Agenda. Dagens forebyggingsmodell - Sykdomsmodellen. Selvmord hos unge tilsynelatende velfungerende menn

Transkript

1 Selvmord hos unge tilsynelatende velfungerende menn Agenda Forekomst og utviklingen av selvmord Kort om dagens forebyggingsmodell og kunnskapssituasjonen Mette Lyberg Rasmussen, PhD Psykolog/ post doc Folkehelseinstituttet, Psykisk helse og selvmord PhD studie (213): Selvmord hos unge tilsynelatende velfungerende menn (Rasmussen, Dyregrov, Dieserud, & Haavind) Implikasjoner for forebygging VERDENSDAGEN for selvmordsforebygging - Stiklestad Nasjonale Kultursenter, 9.september 216 Antall SELVMORD Norge, (per 1 innbyggere) Nasjonal strategi 3 Total Menn 25 Kvinne Datakilde: DÅR Statistiske risikofaktorer for selvmord Psykisk lidelse Depresjon, schizofreni, personlighetsforstyrrelse,.. Tidligere selvmordsforsøk Familiehistorie med selvmord/smf Ubehandlet psykisk lidelse Rusmisbruk Nylige belastende stressfulle hendelser (Cavanagh, Carson, Sharpe, & Lawrie, 23; Mann et al., 25) Dagens forebyggingsmodell - Sykdomsmodellen I. Bedre behandlingen for pasienter I psykisk helsevern II. Etablere oppfølginssystemer for selvmordsforsøkere III. Utdanningsprogram for helsepersonell og opplysningskampanjer ovenfor den generelle befolkning rettet mot.. aimed at improving recognition of suicide risk and help seeking through improved understanding of the causes and risk factors for suicidal behaviour, particularly mental illness Mann, Apter, Bertolote, Beautrais, Currier, Haas et al, 25 WHO, 216 1

2 SELVMORDSRATER Norge, (antall per 1 innbyggere) Selvmordsrater 35 SELVMORDSRATER Norge, (antall per 1 ) Selvmordsrater Menn 2-3 år Totalt Datakilde: DÅR Datakilde: DÅR Selvmord i aldersgrupper Norge, Totalt= 548 SM (41 M / 147 K) Antall Selvmord 2-3 år Menn Kvinner 12 1 Mann 2-29 Kvinne Kilde: DÅR Datakilde: DÅR Få unge menn søker hjelp Nasjonal strategi Luoma et al. 22 (selvmord under 35 år, flest kvinner) Kun 15% i kontakt med psykisk helsevern siste måned Kun 23% i kontakt med fastlegen siste måned Kampanjer rettet mot å øke unge menns/ unge menneskers hjelpsøkings-atferd I kriser har vist liten eller ingen effekt på selvmordstallene (Klimes-Dougan, Klingbeil, & Meller, 213; Pitman et al., 212) Kirkens SOS: når ikke gutta 2

3 Kunnskapsgrunnlaget avhatt Risikofaktorstudier «9% -vis har en psykisk lidelse» «9% - antagelsen» Psykologisk autopsi - PA Innhenting av relevante opplysninger om avdød. Opprinnelig en metode for å klassifisere dødsmåte i kategoriene: Naturlig / Ulykke /Selvmord / Drap. Senere brukt for å kartlegge årsaksforhold ved selvmord. Intensjonen var å bruke kvalitative analysemetoder basert på dybdeintervjuer med mange informanter, men er stort sett brukt for å stille psykiatriske diagnoser post morten ved bruk av semi-strukturerte intervjuer med 1 2 informanter som sto avdøde nær, i tillegg til journalopplysninger o.l. 1Kunnskapsgrunnlaget vis av Risikofaktorstudier «9% antagelsen» er sterkt kritisert «9% - antagelsen» 1 vis av Risikofaktorstudier Hjelmeland et al., 212: «Is it really possible to assign De Leoa 24: psychiatric diagnosis to someone «over-psychiatrisation who is death by interviewing someone else?» No! «PA of results obtained studies with a particular focus on the diagnostic through the selective process cannot constitute a valid evidence base for a relationship mental disorders and use of strong psychiatric instruments Isacsson and Rich, 23, p.between 457..» :«this finding has been suicide.» replicated over and over again and we believe that many, like us, have conluded that this connection has been replicated enough to be proven.» Berman, 26, p. 3: «Sometimes research findings, particularly if replicated quickly achieve the status of fact. One of these, established through PA studies, is that on average 9 percent or more of those who died by suicide had a retrospectively diagnosable mental disorder». Selvmord og selvmordsforsøk to populasjoner? (De Leo, 24) Selvmord og selvmordsforsøk Selvmordsforsøk i aldersgrupper Bærum, 211 Selvmord 211 = 598 (434/164) Menn 7+ Kvinner Selvmord Selvmordsforsøk Kvinner 7+ Menn 3

4 Nye studier: 3-4% ingen identifiserbar alv. psykisk lidelse Aftenposten A-magasinet, 4.april 214 Judd, Jackson, Komiti, Bell, & Fraser, SM (6449M/1795 K) (Australia) 43,1% uten psykisk lidelse, 8 % menn Hamdi, Price, Qassem, Amin, & Jones, SM utenfor psykisk helsevern (358M/ 121 K) 44% uten psykisk lidelse Owens, Booth, Briscoe, Lawrence, & Lloyd, SM, 32% ingen psykisk lidelse (siste år) (UK)..Han hadde stått tidlig opp.. denne mandagen var spesielt viktig. Sivilingeniøren skulle ha en presentasjon på jobb. I time etter time dagene før hadde han sittet ved stuebordet og filt på foilene...alltid presis, nøye, alltid kontroll. Og alltid like blid. Det var derfor han var så godt likt. Det smittende humøret, den positive energien.. Det var et paradoks. For til sommeren skulle de gifte seg.. Og kvelden før hadde han sagt: «Jeg gleder meg sånn til å gifte meg og få barn med deg.. Det har gått to år siden selvmordet.. Ingen av dem hadde senset at det kunne skje. Var han deprimert?..i ettertid har hun kontaktet arbeidsplassen hans. Hun lurte på hvordan denne presentasjonen han hadde holdt, egentlig var. Svaret: Den beste vi hadde hatt om temaet hos oss. 2 år det kom som lyn fra klar himmel. Kvelden før hadde vi en fin kveld hjemme hvor vi pratet godt sammen han var en blid utadvendt person som det gikk bra for her i livet jobbet hadde akkurat kjøpt seg bil og livet gikk på skinner. 2 selvmord Individer som ikke tidligere har vært i kontakt med psykisk helsevern, eller gjort selvmordsforsøk Kvinner og menn år Informanter og seleksjonsprosedyre med 5-9 nære etterlatte i hvert selvmord Datainnsamling mellom 6-18 mnd etter selvmordet Rekruttering via «snøballmetoden» Rekruttering Info om studiet: «Hvorfor selvmord?» Prosjektleder: Gudrun Dieserud Prosjektgruppen: Kari Dyregrov Heidi Hjelmeland Antoon Leenaars Mette L.Rasmussen Venn Venn Bestevenn Kommuneoverlege Fastlege MOR/FAR EKTEFELLE (ex)kjæreste Kollega Søsken Onkel Mor/far Psykologisk teori (Shneidman, 1993) Dybdeintervjuer: 5-9 nære etterlatte i hvert selvmord Narrativ del: Hva er dine tanker om de forhold som førte til av X tok livet sitt? Problemfokusert del: livshistorie, familierelasjoner, alkohol/rus, personlighet, håndtering av stress, styrker og svakheter, medisinsk historie ++ Totalt: 12 dybdeintervju (35 sider tekst) /2 selvmord Venn Avskjedsbrev: 12 4

5 Hvert selvmord: dybdeintervjuer med 5-9 etterlatte etter selvmord Hvert selvmord: dybdeintervjuer med 5-9 etterlatte etter selvmord + avskjedsbrev Utvalg Selvmord - 1 unge menn (18-3 år) Number and position of informants around each suicide Cases Total Mother Father/ Sisters/ (ex)girl- Male informant s Father figure brother(s) friend(s) friend(s) 1 4 Yes Yes Yes Yes (1) 2 6 Yes Yes Yes Yes (3) 3 6 Yes Yes Yes Yes (3) 4 8 Yes Yes Yes Yes (5) 5 6 Yes Yes Yes Yes (2) 6 6 Yes Yes Yes Yes Yes (2) 7 5 Yes Yes Yes Yes (1) 8 5 Yes Yes Yes Yes (2) 9 8 Yes Yes Yes Yes Yes (3) 1 7 Yes Yes* Yes Yes Yes (2) *In one case were the father was unavailable, two male relatives substituted him **Number Rasmussen of male (213). friends PhD: in Suicide parenthesis among Young Men: Self-esteem regulation in transition to adult lfie Fenomenologisk fortolkende analyse (Haavind, 27; Kvale, 1996; Smith, Flowers, Larkin, 29) 1. lese og re-lese: være i materialet 2. notere / kommentere / utfordre materialet 3. utvikle temaer (som oppstår fra materialet) 4. søke etter sammenhenger mellom fremvokste temaer 5. søke etter mønster/likheter på tvers av casene Trippel hermeneutikk (tolkningsprosess i to trinn): Forskeren informantenes avdøde og fortolker fortolkning av selvmordet 1 Case / SELVMORD Fenomenologisk fortolkende analyse (Haavind, 27, Kvale, 1996, Smith et al., 29) 5-63 A4-sider 2-3 timer Avskjedsbrev Analyse MOR FAR SØSKEN KJÆREST BESTEVENN VENN Narrativ analyse Forskere/ kollegaer Fenomenologisk analyse av SELVMORDET A dynamic model of self-esteem regulation in the suicidal process. In: Rasmussen, Dyregrov, Haavind, Leenaars, & Dieserud (215) Omega- Journal of Death and Dying 5

6 Dynamikken i selvmordshandlingen: Exploring vulnerability of suicide in the developemental history of young men. Rasmussen, Haavind, Dieserud, & Dyregrov (214) Death Studies, 38(9), en annen enn ved en eventuell depresjon! i tråd med suicidologisk teori (Shneidman, 1993) knyttet til en tidlig utviklet prestasjonsbasert selvfølelse knyttet til en særlig sårbarhet for å oppleve seg som mislykket og avvist selv i møte med (små) nederlag i voksenlivet Sårbarheten knyttes til vansker med å regulere emosjoner som skam og sinne i møte med nederlag i voksenlivet Mennesker kan ta livet sitt uavhengig av tegn på alvorlig psykisk lidelse Nasjonal strategi colourbox 6

7 Selvmord er komplekst! Sykdomsmodellen Selvmord unge menn Ikke tegn på alv. psykisk lidelse Ingen tidligere selvmordsforsøk Prestasjonsorienterte Han var ikke typen.. colourbox Han var heller ikke typen colourbox Hvordan forebygge selvmord hos unge mennesker som: -Ikke fremstår som deprimerte -Presenterer seg som om alt fungerer greit -Ikke ber om hjelp Foreldre, venner, lærere, helsesøster, trenere, sosialt nettverk, kollegaer, fastlege mm VI ALLE er viktige aktører i det selvmordsforebyggende arbeid Forebygging av selvmord er langt mer enn psykiatriens ansvar! Forebyggende arbeid må informere om: kompleksiteten ved suicidalitet at noen psykiske lidelser er forbundet med økt risiko for selvmord, men at selvmord også kan skje helt uavhengig av tegn på alvorlig psykisk lidelse Tegn på selvmordsfare (Rasmussen, Dieserud, Dyregrov, & Haavind, 214, Nordic Psychology, 66(3), ) Knyttet til «noe» - i relasjonen - som ikke passer inn Tilbakevendende repetering av ugjenkallelig feilhandling selvbebreidelse, anger Desperasjon Prat om død/selvmord sted å være, økt opptatthet av eller som etterlengtet mål Trusler om selvmord/død colorbox 7

8 Vi må respondere.. der og da! Vi må respondere.. der og da! Ta tak i uttalelser en stusser på Ta all magefølelsen, uro - «noe» - på alvor Utforsk direkte der og da still spørsmål Jeg lurer på hva det betyr når du sier? Jeg må bare spørre deg, hva er det som får deg til å? Prat lenge nok til at den indre smerten demper seg, og det kommer alternative handlingsvalg inn Ha respekt for den subjektive opplevelsen av smerten Unngå overfladisk beroligelse om at ting skal gå bra Tål sterke følelser uten å bli dratt med inn i hjelpeløsheten Lytt til vedkommendes egne forslag til mestring NB! Bedring kan være tegn på problemunngåelse NB! Kun oppfordre til å søke hjelp er ikke nok Motiver! Bakenforliggende forhold (N=241) Bakenforliggende %: K M Total Dysfunksjonell familie: Takk! Psykiske problemer: Rusproblemer: Mette Lyberg 1.6 Rasmussen Skole/arbeid: Folkehelseinstituttet mera@fhi.no Uspesifisert: Seksuell orientering: