Før kommunestyrets møte, kl , holdes temamøte for kommunestyret angående kommunereformen, jfr. formannskapets sak 63/14.

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Levanger rådhus Dato: NB! MERK TIDSPUNKT! Tid: 14:00 16:00 Temamøte angående kommunereformen, jfr. f.sak 63/ Kommunestyrets møte Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no eller tlf Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold PS 35/14 Referatsaker PS 36/14 Invitasjon til å opprette byantikvarstilling - Søknad til Riksantikvaren PS 37/14 Finansreglement Levanger kommune PS 38/14 Helhetlig ROS-analyse for Levanger kommune PS 39/14 Regionalt pilegrimssenter Stiklestad PS 40/14 Områderegulering Staup /1/1 PS 41/14 Endring av planprogram og utsiling av trasealternativer - Kommunedelplan for E6 og Nordlandsbanen, Stjørdal - Åsen. PS 42/14 Detaljregulering coop extra Moan /314/394, 340, 319, 347, 82, 368 PS 43/14 Detaljregulering Falstadberget 9 og /158/ PS 44/14 Detaljregulering Lins veg 2 - Gjemble /3/379 og 380 FO 17/14 Interpellasjon fra Hanne Ihler Toldnes (SV) - Badestrender i Levanger kommune Før kommunestyrets møte, kl , holdes temamøte for kommunestyret angående kommunereformen, jfr. formannskapets sak 63/14. Enkel servering etter temamøtet. Levanger, den 11. september 2014 Hans Heieraas varaordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 Innhold PS 35/14 Referatsaker... 2 Invitasjon til å opprette byantikvarstilling - Søknad til Riksantikvaren... 3 Finansreglement Levanger kommune... 9 Helhetlig ROS-analyse for Levanger kommune Regionalt pilegrimssenter Stiklestad eierskap og bidrag til drift Områderegulering Staup /1/ Endring av planprogram og utsiling av trasealternativer - Kommunedelplan for E6 og Nordlandsbanen, Stjørdal - Åsen Detaljregulering coop extra Moan /314/394, 340, 319, 347, 82, Detaljregulering Falstadberget 9 og /158/ Detaljregulering Lins veg 2 - Gjemble /3/379 og FO 17/14 Interpellasjon fra Hanne Ihler Toldnes (SV) - Badestrender i Levanger kommune 82 PS 35/14 Referatsaker RS 1/14 Krav om lovlighetskontroll av vedtak i Levanger kommunestyre Årsbudsjettet kommunens vedtak stadfestes Side 2 av 82

3 Levanger kommune Sakspapir Invitasjon til å opprette byantikvarstilling - Søknad til Riksantikvaren Saksbehandler: E-post: Tlf.: Alf Birger Haugnes alf.birger.haugnes@levanger.kommune.no Arkivref: 2014/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /14 Levanger kommunestyre /14 Notat fra rådmannen vil bli ettersendt. Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Astrid Juberg Vordal (AP) fremmet på vegne av KRF, SP og AP følgende alternative forslag til rådmannens forslag til vedtak: Som følge av kommunens økonomi og det store engasjementet i saken både blant innbyggerne og kommunestyrets medlemmer ønsker formannskapet at denne saken drøftes og behandles i sin helhet av kommunestyret både i henhold til søknaden og en eventuell opprettelse av stilling som byantikvar i Levanger. Avstemning: Vordals forslag til vedtak, vedtatt med 7 mot 2 stemmer som ble avgitt for rådmannens forslag til vedtak. VEDTAK: Som følge av kommunens økonomi og det store engasjementet i saken både blant innbyggerne og kommunestyrets medlemmer ønsker formannskapet at denne saken drøftes og behandles i sin helhet av kommunestyret både i henhold til søknaden og en eventuell opprettelse av stilling som byantikvar i Levanger. Rådmannens forslag til vedtak: Levanger kommune søker om tilskudd på kr pr. år i to år for opprettelse av byantikvarstilling fra Hjemmel/bakgrunn for saken: Levanger kommune er 1 av 65 bykommuner som Riksantikvaren har invitert til å søke om tilskudd på kr pr. år i to år til stilling som byantikvar. Ti kommuner vil få tilskuddet under forutsetning om videre bevilgning i statsbudsjettet. Vedlegg: 1 Invitasjon til å opprette byantikvarstilling 2 Søknad om tilskudd til opprettelse av byantikvarstilling i Levanger kommune Side 3 av 82

4 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Dokumenter i tilknytning til prosjekter i Trehusbyen Levanger, se kommunens hjemmeside Saksopplysninger: BAKGRUNN Riksantikvaren har i brev av invitert Levanger kommune til å opprette full stilling som byantikvar. Se vedlegg 1. Levanger kommune er 1 av 64 bykommuner som har fått denne invitasjonen. Riksantikvaren vil gi et årlig tilskudd på kr pr. år i to år til ti kommuner under forutsetning om videre bevilgninger i statsbudsjettet. I tillegg til økonomisk støtte vil Riksantikvaren følge opp med faglig støtte og drifte et nettverk for byantikvarene og følgeevaluering av ordningen. Målet er å få byantikvarstillingen som en del av kommunens permanente virksomhet. Fristen for å søke om opprettelsen av stillingen ble av Riksantikvaren (RA) ble satt til 1. juni. I brevet fra RA ble det åpnet for ettersending av nødvendige politiske vedtaket om opprettelsen av stillingen. Rådmannen har innen fristen oversendt RA søknaden med forbehold om politisk behandling. Søknaden følger vedlagt vedlegg 2. Med bakgrunn i en undersøkelse og påfølgende rapport fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) av de seks byer som har byantikvarstilling i dag, er de de ulike modellene for organisering som praktiseres i den kommunale kulturminneforvaltningen, gjennomgått. Undersøkelsen viser bl.a. at byantikvaren har en viktig rolle i kommunene både innad og utad med tydelig mandat som kommunal faginstans for å ivareta kommunenes kulturminneinteresser. En slik stilling har mulighet til å komme tidlig inn i planprosesser og byggesaker og således være med på å sette premisser for beslutninger som berører viktige kulturminneverdier. FORHOLD SOM VIL BLI VEKTLAGT Det viktigste kriteriet for å få støtte er at kommunen selv ønsker seg en byantikvar og at det er behov for å styrke kulturminneforvaltningen i kommunen. Byantikvaren ville kunne ivareta viktige kulturminneverdier i byutviklingen. RA vil vektlegge bl.a. de byer som har regulert til bevaring/hensynssoner eller hvor fredningsprosesser pågår og hvilke mål og strategier kommunen vil ha for kulturminnearbeid og byantikvarstillingen. I brevet ber RA om at det redegjøres for Organisatorisk plassering i kommunen. I vår søknad er mulig løsning plassering under rådmannen eller lengere fram i tid, i et større kompetansemiljø for ivaretakelse av kulturmiljøfredningen av trehusbyen og andre kulturminneverdier ellers i kommunen (framtidig bygningsvernsenter). Det var også ønskelig med en nærmere beskrivelse av aktuelle oppgaver for byantikvaren. I søknaden er her nevnt: Ivareta og forvalte kulturmiljøfredningen av Levanger som nasjonal trehusby Sikre nødvendig og synlig kulturminnekompetanse i kommunal forvaltning Lede arbeidet for «Rådgivningstjenesten for trehusbyen Levanger» og Side 4 av 82

5 Drive informasjonsarbeid om kulturminneverdiene overfor utbyggere, politikere, allmenheten og ikke minst eiere i hele kommunen og da særlig koblet opp mot byggesak Planlegge og gjennomføre kurs og seminarer i samarbeid med «Rådgivningstjenesten trehusbyen Levanger», Kulturminnefondet, Nord-Trøndelag fylkeskommune, videregående skoler, høgskolen etc. I søknaden er budsjett og finansiering vist med en ramme på kr Ved oppbygging av et større kompetansemiljø vil det bli både lønns- og driftsutgifter måtte økes. Dette forutsetter imidlertid ekstern støtte fra RA, fylkeskommunen og andre interessenter mht. en slik satsning. Vurdering: KOMMUNENS ARBEID MED FREDNING AV TREHUSBYEN Siden RA fattet vedtak om midlertidig områdefredning av trehusbyen 10. des. 2008, har det i samarbeid med RA, fylkeskommunen og andre aktører som Norsk kulturminnefond (kurs, seminarer) og NIKU (vurdering av bygningene, arkeologiske undersøkelser), blitt nedlagt et betydelig arbeid fram til i dag hvor forslag fra RA til kulturmiljøfredning foreligger. Grunnlaget for arbeidet ble nedfelt i partnerskapsavtalen mellom RA, fylkeskommunen og kommunen som ble vedtatt i kommunestyret Her ble arbeidet delt opp i 5 delprosjekter: 1. Mulighetsstudiet Livet i trehusbyen nye muligheter på historisk grunn 2. Kulturvernfaglig vurdering av det middelalderske kulturlaget 3. Ny veileder for byggeskikk inkl. veileder fargesetting 4. Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekter 5. Konferanser/kurs i forhold til de ulike tema og brukergrupper Arbeidet innenfor det enkelte delprosjekt er dokumenter i en rekke rapporter, se kommunens hjemmeside fredning/ som gir et meget godt inntrykk av det arbeid som er nedlagt. Det er arbeidet aktivt både mht. til dokumentasjon av trehusbyen og meget interessenten funn i bakken som er ny historie om utvikling av Levanger. Som det framgår av delprosjektene, er det arbeidet mye med kobling mellom trehusbyen og næringsutvikling utvikling av kulturbaserte næringer i Levanger. Dette gjelder både nettverksbygging mellom håndverkere knyttet til kulturminnevern og reiselivssatsing med trehusbyen som et viktig element. Kommunen har arbeidet for å få støtte til opprettelse av et regionalt bygningsvernsenter. Kommunen har til nå ikke lyktes med å få finansiert et slikt prosjekt. Det er under utarbeidelse en rapport som omhandler de fem delprosjektene i partnerskapsavtalen. Denne vil foreligge til høsten og bli presentert for de aktuelle politiske organer. TREHUSBYEN LEVANGER RÅDGIVNINGSTJENESTEN Med støtte fra RA og fylkeskommunen har Levanger kommune opprettet en egen rådgivningstjeneste. Rådgivningstjenesten gir råd til huseiere, håndverkere og andre som skal Side 5 av 82

6 sette i stand eller restaurere eldre bygninger i hele Levanger kommune. Bakgrunn for prosjektet er å prøve ut hvilken kompetanse som er nødvendig for å kunne drive en aktiv rådgivning. I dag er det i tillegg til prosjektleder engasjert håndverksfaglig person og arkitekt i deltidsstillinger. Rådgivningstjenesten har vært rådgivere både innenfor trehusbyen, andre deler av kommunen (Åsen, Ytterøy mm) og ovenfor byggesakskontoret i samkommunen i enkeltsaker. Det samme gjelder rådgivning i forbindelse med SMIL-midlene som behandles av landbrukskontoret i samkommunen. I sept./okt. vil det bli framlagt en rapport for de erfaringer med rådgivningstjenesten antall henvendelser, type henvendelser, erfaring mht. å komme tidlig inn i plan- og byggefaser, søknader om forskjellige typer tilskudd, søknadsprosesser i forhold til plan- og bygningsloven og kulturminneloven, arkitekt- og håndverksfaglig rådgivning, involvering av håndverkere gjennom bl.a. seminarer/kurs etc., formidling til skoler, lag, foreninger mm, jobbe med internasjonale prosjekter etc. Kommunen har også inngått en partnerskapsavtale med Swidnica Peace Church i Polen. Dette er et prosjekt som har fått midler fra bl.a. de norske bevilgningene til EU gjennom ordningen EEA Grants. For Levanger kommune innebærer dette bl.a. utveksling av håndverkere. Dette arbeidet vil bli dekt opp av bilaterale midler. Kommunen har svært gode erfaringer hittil med rådgivningstjenesten og ønsker derfor å videreføre denne tjenesten. Dette er avhengig av støtte fra RA og fylkeskommunen. Fylkeskommunen har i dag avsatt slike ressurser (håndverksressurs) i forbindelse med fredningen av Sør-Gjæslingan. FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN LEVANGER KULTURMILJØ Forslag til kulturmiljøfredning er nå utlagt til offentlig ettersyn med frist for uttalelse 1. sept. Etter at planen har vært ute på høring, vil innkomne uttalelser bli vurdert og eventuelle endringer bli foreslått av RA. Bearbeidet rapport vil da bli oversendt bl.a. Levanger kommune til politisk behandling. Endelig forskrift og forvaltningsplan vil bli vedtatt av Kongen i statsråd. Hovedformålet med kulturmiljøfredningen er å sikre og bevare et sammenhengende trehusmiljø fra århundreskiftet som er av nasjonal interesse når det gjelder byplanhistorie, kulturhistorie og arkitektur. Levanger kulturmiljø utgjør et viktig vitenskapelig kildemateriale for kunnskap og forskning innenfor perioden mellom bygningsloven av 1845 og murtvangsloven av Miljøet skal bevares som historisk referanse, og bidra til å formidle forståelsen av denne tidsperioden for nåværende og fremtidige generasjoner. Fredningen omfatter 243 bygninger innenfor et avgrenset område. I tillegg er 31 enkeltbygg fredet i kommunen. Etter fredningen vil Levanger kommune ha 62 % av de fredende bygninger i Nord-Trøndelag fylke (totalt 445 i fylket). Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø er en meget omfattende rapport med faktagrunnlag hvor det blir redegjort for både den historiske utviklingen av byen i tidsperioder, eksempler på bygningstyper, bygningsdetaljer, historiske grøntstrukturer/parker, kulturlag, etc og forslag til forskrift og forvaltningsplan for Levanger kulturmiljø. Se Fredningsforslaget og forvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheten er iht. forskriftens 11 etter delegasjon lagt til Nord- Trøndelag fylkeskommune. Med de erfaringer kommunen har under arbeidet med Side 6 av 82

7 prosjektet og sist rådgivningstjenesten, er det viktig at det bygges opp et kompetansemiljø i Levanger som kan ta saksforberedelse i forhold til behandlingen iht. forskriften og forvaltningsplanen. Det er svært viktig at folk har noen å henvende seg til på stedet. Dette gjelder både i forhold til søknader/behandling (Plan- og bygningsloven, Kulturminneloven) støtteordninger, håndverkere og bygningsvern spesielt. Det er svært viktig at kompetansen blir rådspurt på et tidlig tidspunkt i byggeprosessen. Dette gjelder også saker utenfor fredningsområdet i kommunen. Rådmannen vil derfor arbeid for at det blir bygd opp et kompetansemiljø i Levanger som kan ha en slik rolle. Fylkeskommunen skal ha avsatt en 50 % stilling for behandling av saker i tilknytning til saksbehandling vedr. Sør-Gjæslingan i tillegg til håndverkskompetansen hvor fylkeskommunen finansierer 60 % av en stilling. Det vil også være naturlig at et større kompetansemiljø som her beskrevet, vil tillegges ansvaret for tildeling av kommunens midler fra restaureringsfondet og innstille kandidater til kommunens byggeskikkpris. TREHUSBYEN SOM «VAREMERKE» De fleste kommuner (og bedrifter/organisasjoner) ønsker å ha et godt «varemerke» som kan brukes aktivt i markedsføringen av kommunen. Etter rådmannens vurdering er Levanger kommune her en unik sjanse til å bruke Trehusbyen som et slikt «varemerke». Med den oppmerksomhet kulturmiljøfredningen har gitt, har kommunen gjennom dette arbeidet fått nasjonal oppmerksomhet. Riksantikvaren har her spilt en vesentlig rolle i «markedsføringen» av den unike trehusbebyggelsen. Dette blir også bekreftet gjennom at stiftelsen Norsk Kulturarv har gitt Trehusbyen Levanger ved Levanger kommune tillatelse til å bruke det nasjonale kvalitetsmerket Olavsrosa. Den formelle overrekkelse skjedde på Torvet den 31. juli Tillatelse til å bruke kvalitetsmerket blir gitt etter ei grundig og streng vurdering. Vedtak om tildeling ble gjort av styret 12. juni Styret ga følgende begrunnelse: Trehusbyen Levanger tildeles kvalitetsmerket Olavsrosa som en " pionerby" som en av få helhetligebebyggelser i Norge fra den korte byggeperioden mellom bygningsloven av 1896 og murtvangloven av Byplan og arkitektur gjenspeiler denne perioden og representerer både kulturhistoriske og miljømessige verdier som det er nødvendig å forvalte slik at kvalitetene ikke går tapt. FRAMTIDIG ORGANISERING OPPBYGGING AV KOMPETANSE I vår søknad om opprettelsen av stillingen som byantikvar, er organisering og forankring av stillingen løselige beskrevet. Dette har sin bakgrunn i det arbeid som er beskrevet over mht. ønske om etablering av et større kompetansemiljø for både å ivare fagområdet i kommunen og delvis regionalt. Viktig i denne sammenheng vil bl.a. hvordan fylkeskommunen ønsker å organisere behandlingen av tiltak i forhold til forskriften og forvaltningsplanen, samt behandling de tilskudd RA har antydet vil bli øremerket Levanger. Opprettelsen av byantikvarstillingen må sees i sammenheng med det arbeid som er gjort og den rollene kommunen ønsker å ta i det vider arbeid kulturminnearbeidet. Dette vil berøre både organiseringen og de arbeidsoppgaver som skal tillegges det framtidige miljøet. Rådmannen håper at kommunen i tillegg til byantikvarstillingen vil få ressurser til å fortsette rådgivningstjenesten. En avklaring rundt dette vil tidligst skje til høsten. Når vedtak om forskrift og forvaltningsplan ved Kongen i statsråd foreligger, håper Side 7 av 82

8 rådmannen at forberedende arbeider i tilknytning til saksbehandling også kan skje i Levanger og i et kompetansemiljø med både byantikvar og rådgivningstjenesten. Ved oppbygging av et slikt kompetansesenter må organiseringen vurderes nærmere. KONKLUSJON Rådmannen vil på det sterkeste anbefale at kommunen søker Riksantikvaren om tilskudd til en stilling som byantikvar. Rådmannen viser her til det arbeid som er nedlagt i kommunen de siste årene. Viktig at dette arbeidet videreføres. Kommunen bør etter rådmannens vurdering gripe den sjansen som dette arbeidet har gitt oss blant annet mht. å bygge «Trehusbyen» som et «varemerke» for kommunen. Eierne i Levanger by har allerede fått tildelt 7,1 mill. kr. i tilskudd i 28 saker. Riksantikvaren har gitt sterke signaler på at Levanger kulturmiljø vil bli tildelt store summer også i årene framover. Det finnes også gode støtteordninger til områdene utenfor sentrum SMIL, Norsk kulturminnefond, Unistiftelsen for å nevne noen. Etter at arbeidet med fredningsprosjektet startet opp, er erfaringene i kommunen at det er mer fokus på mulige støtteordninger. Søknader på bl.a. SMIL-midler har økt vesentlig. Arbeidet med fredningen av trehusbyen har derfor gitt store midler/overføringer til kommunen Etter rådmannens vurdering vil opprettelsen av en byantikvarstilling være en god start på oppbyggingen av forhåpentligvis et større kompetansemiljø innen kulturminnevern et bygningsvernsenter for regionen/fylket. Side 8 av 82

9 Levanger kommune Sakspapir Finansreglement Levanger kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rigmor Strand Bakkan Arkivref: 2014/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /14 Levanger kommunestyre /14 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Nytt finansreglement vedtas. Vedlagte rutiner for finansforvaltning iverksettes fra vedtaksdato. Rådmannens forslag til innstilling: Nytt finansreglement vedtas. Vedlagte rutiner for finansforvaltning iverksettes fra vedtaksdato. Hjemmel/bakgrunn for saken: Forskrift om kommuners finansforvaltning 2. Kommuneloven 52. Vedlegg: 1 Finansreglement 2 Finansrutiner 3 KomRevs uttalelse finansreglement 4 KomRevs uttalelse finansrutiner Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Nytt finansreglement utarbeidet. Reglementet skal vedtas minst en gang i hver valgperiode. Sist vedtatt i Ingen prinsipielle endringer, og kun små endringer i finansrutinene. Side 9 av 82

10 Vurdering: Hovedmålsettingen for kommunens finansforvaltning er at den skal sikre en stabil finansiering av kommunens virksomhet. Det primære mål skal være å sikre at kommunen til enhver tid er likvid, betalingsdyktig og lite eksponert for risiko. Kommunen skal ha en lav risikoprofil med fokus på å redusere i hvilken grad svingninger i finansmarkedene vil påvirke kommunens finansielle stilling. Kommunen vil derfor ikke plassere penger i langsiktige finansielle instrumenter, som for eksempel verdipapirer som aksjer, grunnfondsbevis, obligasjoner og sertifikater, jfr Finansreglementet, kapittel 6. Side 10 av 82

11 Levanger kommune Sakspapir Helhetlig ROS-analyse for Levanger kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Finn Christiansen Arkivref: 2014/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /14 Levanger kommunestyre /14 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Kommunestyret godkjenner helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse med tilhørende risikogradering og handlingsplan. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret godkjenner helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse med tilhørende risikogradering og handlingsplan. Hjemmel/bakgrunn for saken: Forskrift om kommunal beredskapsplikt av , jfr. lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) av Vedlegg: 1. Helhetlig ROS-analyse for Levanger kommune PDF Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det vises til forskrift om kommunal beredskapsplikt av , jf. lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) av Lovverket krever at kommunen lager en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) som beskriver hvilke hendelser lokalsamfunnet kan bli involvert i og hvilke tiltak og hvilken beredskap kommunen iverksetter. Side 11 av 82

12 Den følgende analysen er på et overordnet og strategisk nivå. Detaljene ligger i delplaner og tiltakskort som enten er laget eller er under utarbeidelse. Loven gir kommunen et ansvar utover kommuneorganisasjonen. I noen tilfeller også utenfor kommunens geografiske område. Kommunens ansvar følger delvis av lover og forskrifter og delvis av de fire grunnleggende prinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i Norge: Ansvarsprinsippet innebærer at den virksomheten som har det daglige ansvaret for et område, sektor eller tjeneste, også har ansvar for forebyggende tiltak, beredskapsforberedelser og deltakelse i krisehåndtering. Likhetsprinsippet tilsier at det skal være størst mulig likhet mellom organiseringen i normalsituasjon og i krise. Nærhetsprinsippet innebærer at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. I Stortingsmelding nr 29 ( ) ble det lansert et fjerde bærende prinsipp, det såkalte samvirkeprinsippet, som bl.a. slår fast at myndigheter har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med andre m.h.t. forebygging, beredskap og krisehåndtering. Samvirkeprinsippet sier også noe om plikten til å delta i redningsaksjoner, samt kostnadsdekning. På nasjonalt plan har Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) sagt at naturutløste hendelser i form av ekstremvær flom og ras trolig vil utgjøre den største utfordringen i samfunnssikkerhetsarbeidet i tiden fremover. Et økt fokus på klimatilpasning i planprosesser, særlig i kommunene, vil være viktig for å redusere konsekvensene av slike hendelser. Det vil alltid være billigere å forebygge enn å reparere. I analysen har vi vurdert hvilke hendelser som kan inntreffe i lokalsamfunnet og laget en matrise som viser hvilken sannsynlighet det er for at hendelsen inntreffer og satt det opp mot konsekvensene dersom den inntreffer. ROS-analysen skal gjelde for 4 år, men tiltaksdelen/handlingsdelen må revideres og justeres årlig. Det er et politisk ansvar å vedta hvilket beredskapsnivå Levanger kommune skal ha. Det er naturlig å behandle og vedta beredskapsnivået i forbindelse med budsjettbehandlingen, da dette blir det praktiske verktøyet for å behandle og vedta beredskapsnivået i kommunen. Det er viktig og avgjørende for tilliten at Levangers innbyggere føler seg trygge på at kommunen er i stand til å takle hendelser/kriser som kan inntreffe. En krise defineres som en hendelse som gjør at vi må sette inn tiltak utover det man kan forvente at den daglige driften løser. En annen faktor er at den øverste kriseledelsen settes. Dersom daglig drift ivaretar ulike type situasjoner som kan oppstå snakker vi ikke om en krise. Det er viktig å ha den distinksjonen med seg i den videre diskusjonen. For å kunne gi befolkningen en trygghet må vi vise ved handling at vårt arbeid/ våre planer fungerer i praksis. Loven sier at vi som kommune må øve minimum en gang i året. Det er viktig å øve kriseledelsen slik at når hendelsen virkelig er der, er vi bedre rustet til å håndtere krisen. Side 12 av 82

13 Som oftest er det politiet eller annen nødetat som leder krisen, mens kommunen har ansvaret for det andre. Vi har eget planverk for den kommunale kriseledelse herunder kriseinformasjonsplan og varslingslister. Tiltakskort er også et viktig hjelpemiddel. Et tiltakskort gir en detaljert beskrivelse av hvem som har ansvaret for hva, telefonliste og en smørbrødsliste på hva som skal iverksettes. Befolkningsvarsling og planer for evakuering er også påkrevet i henhold til gjeldende regelverk. Vi har et godt samarbeid med ulike aktører som eksempelvis sivilforsvaret, Norske kvinners sanitetsforening, hoteller, Røde Kors og andre frivillige organisasjoner. Frivillige er en viktig ressurs som vi i stor grad ønsker å benytte og er avhengig av. Visjonen er et trygt og godt levangersamfunn, der alle tar ansvar. Den helhetlige ROS-analysen er gjort med hensyn til enkelthendelser og ikke at flere hendelser kan inntreffe samtidig. Det gjør at man kan få andre utslag i vektlegging av hendelser, dvs. om hendelsen plasseres på grønt, gult eller rødt område i matrisen. Målet er å sette inn så mange tiltak at de fleste hendelsene innenfor gult og rødt område reduseres til å ligge nærmest grønt område. Arbeid og tenking med samfunnssikkerhet og beredskap skal implementeres i den daglige driften slik at vi står godt rustet til å møte krisen og så fort som mulig komme tilbake til normalen. Hver kommune er i h.t. gjeldende lovverk ansvarlig for å gjennomføre egne helhetlige ROS-analyser. Levanger er samtidig i den situasjon at kommunen har sektorovergripende samarbeid med Verdal gjennom en egen juridisk enhet, Innherred Samkommune. Deler av ROS-analysene i Levanger og Verdal vil derfor være overlappende og er utført i samarbeid. Dette er den første utgaven av «Helhetlig ROS-analyse for Levanger kommune», og det er påkrevet at planen jevnlig må revideres og justeres i henhold til eventuelle endrede utviklingstrekk og risikovurderinger. Lovkravet (Sivilbeskyttelsesloven og Forskrift om kommunal beredskapsplikt) fordrer helhetlig ROS-analyse, samt påpeker kommunens ansvar for å forebygge og håndtere kriser. De fire bærende prinsipper for kriseberedskap er ansvar, likhet, nærhet, samvirke. En ROS analyse bygger også på matriseforståelser og fargekoder. Arbeidet med en overordnet ROS-analyse startet opp med en presentasjon i enhetsledermøtet på Staup den 7. juni Den administrative ledergruppa supplert med beredskapskoordinator fra Verdal kommune, kommuneoverlege og enhetsleder brann og redning arbeidet seg gjennom stoffet den og tilsvarende ble gjort i enhetsledermøte den Funn med påfølgende bearbeidelse og rangering ble utført av den administrative ledergruppa den Ytterøy er definert til å være i en særstilling p.g.a. den geografiske beliggenheten hva angår dette lokalsamfunn. Nøkkelfunksjoner på Ytterøy ble derfor utfordret til å kommentere tabellene fra den , samt å komme med tilbakemelding i form av funn og rangeringer sett fra Ytterøys ståsted. Merknader og rangeringer fra Ytterøy ble deretter oversendt til rådmannen og vurdert i den administrative ledergruppa i juni Disse kommentarene er beskrevet i de respektive tabeller i en egen rubrikk i helhetlig ROS-analyse under punkt 3.3, analyse av uønskede hendelser. Side 13 av 82

14 Selve ROS-arbeidet begynner med å fastsette akseptkriterier, dvs. definere hva som er akseptabel risiko og hva som ikke er det. For å forenkle risikovurderingene ble det valgt å ikke spesifisere ROS-analysen etter de tre mest vanlige kategoriene for konsekvens (tap av liv og helse, miljøverdier og materielle verdier). Som oftest vil beskrivelsen av den enkelte hendelse være tilstrekkelig avklarende knyttet til hvilken konsekvens hendelsen vil få. Dersom uønsket hendelse vil kunne medføre fare for tap av liv og helse, vil konsekvensen alltid være «alvorlig» eller «katastrofal». Følgende tredeling av uønskede hendelser er vurdert til å være fornuftig for Levanger kommunes ROS-analyse: 1) Svikt i kritisk infrastruktur/kritiske samfunnstjenester 2) Naturhendelser/jfr. klimaendringer 3) Andre ulykker og kriser Valgte kriterier for sannsynlighet og konsekvens er behandlet i eget avsnitt (2.5 Metodikk for risikovurdering) og går ellers fram av selve ROS-analysen (kapittel 3). Etter utvelgelse og gruppering av uønskede hendelser ble disse sortert i tabeller. Den endelige ROS-analysen med oppfølgingsplan skal til syvende og sist forankres politisk gjennom vedtak i kommunestyret, da oppfølgingsplanen både har budsjettmessig betydning og legger rammer for i hvilken grad kommunen faktisk kan ivareta sitt samfunnssikkerhetsansvar. ROS har vært på dagsorden i forbindelse med tidligere møter i Beredskapsrådet og denne analyse vil bli tatt opp i nevnte organ så snart som planen er ferdig behandlet. Vurdering: Under henvisning til helhetlig ROS-analyse for Levanger kommune, samt rådmannens saksframlegg, tilrås at kommunestyret slutter seg til analysen med de funn som der er kartlagt og som vil danne grunnlag for budsjettmessige prioriteringer når det gjelder tiltak som må iverksettes så raskt som mulig. Rådmannen vil komme tilbake til disse prioriteringene i forbindelse med årsbudsjett for 2015og økonomiplan Side 14 av 82

15 Levanger kommune Sakspapir Regionalt pilegrimssenter Stiklestad eierskap og bidrag til drift Saksbehandler: E-post: Tlf.: Grete Ludvigsen Arkivref: 2014/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /14 Levanger kommunestyre /14 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Hans Heieraas (SP) fremmet følgende forslag til vedtak: Levanger kommune går inn som medeier i Regionalt Pilegrimssenter Stiklestad AS med kr og gir et årlig driftstilskudd fra 2015 på kr i 3 år. Avstemning: Heieraas forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Levanger kommune går inn som medeier i Regionalt Pilegrimssenter Stiklestad AS med kr og gir et årlig driftstilskudd fra 2015 på kr i 3 år. Rådmannens forslag til innstilling: Levanger kommune går inn som medeier i Regionalt Pilegrimssenter Stiklestad AS med kr og gir et årlig driftstilskudd fra 2015 på kr Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Regionalt pilegrimssenter, Stiklestad, har vært et utviklingsprosjekt med oppstart Prosjektet har avslutning 30. april I prosjektperioden har senteret vært bemannet med 50% stilling % stilling % stilling Side 15 av 82

16 Senteret har i prosjektperioden hatt et totalbudsjett på 3,8 mill og var finansiert av: NTFK Verdal Kommune Innovasjon Norge SØT-prosjektet Sør-Innherad kirkelige fellesråd Stiklestad Nasjonale Kultursenter Øvrige kommuner, inkl. Levanger Levanger kommune har bidratt med kr fordelt over 3 år til dette prosjektet. Beløpet er belastet næring. Det planlegges nå permanent regionalt pilegrimssenter på Stiklestad. Det søkes i den forbindelse om eierskap samt bidrag i drift for senteret fra Pilegrimssenteret er planlagt organisert som et aksjeselskap der kommunene og flere andre aktører inviteres til å bli eiere og bidragsytere med følgende fordeling på eiere og bidragsytere: Eierfordeling: Verdal kommune kr (21,7%) Stiklestad nasjonale kultursenter kr (16,3%) Privat næringsliv kr (13%) Levanger kommune kr (10,9%) Grong Kommune kr (5,4%) Snåsa kommune kr (5,4%) Steinkjer kommune kr (5,4%) Stjørdal kommune kr (5,4%) Frosta kommune kr (5,4%) Malvik kommune kr (5,4%) Nidaros bispedømmeråd kr (5,4%) Tilskuddsgivere som er invitert til å delta. Første år: Tilskudd fra Nasjonalt pilegrimssenter Tilskudd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune Tilskudd fra Verdal kommune Tilskudd fra Levanger kommune Tilskudd fra Grong, Snåsa, Steinkjer, Stjørdal, Frosta og Malvik kommuner (kr pr. år) Tilskudd fra Stiklestad nasjonale kultursenter Tilskudd fra SÖT-prosjektet Side 16 av 82

17 Tilskudd fra Nidaros bispedømmeråd Tilskudd fra det private næringsliv Egne inntekter Totalt Videre søkes det Levanger om driftstilskudd for 2016 på kr , kr for 2017 og kr for Prosjektleder Kjartan Bergslid har hatt møter med alle de inviterte kommuner om finansiering. Nord-Trøndelag fylkeskommune har svart på invitasjonen med at de ikke vil verken eie eller være med i drift av det regionale Pilegrimssenter. Derimot har NTFK invitert til at senteret jobber med prosjekter innen kultur og naturbasert reiseliv som vil bli støttet av RUP-midler fra NTFK. Nasjonalt pilegrimssenter, som blir den største tilskuddsyter til driften forutsetter at kommunene langs leden deltar i dette spleiselaget. Det vises for øvrig til vedlagte virksomhetsplan for pilegrimssenteret. Vurdering: Satsing på og besøk av pilgrimmer som turister er økende i Norge som i andre land. St. Olavsledens pilegrimsrute som går gjennom Levanger opplever økende besøk. Tilrettelegging med hjelp til utvikling av næringsaktører med tilbud til pilegrimer har vært betydelig også i Levanger. Dette bl.a. gjennom SÖT-prosjektet (SÖT=Sundsvall- Östersund-Trondheim) og gjennom det regionale pilegrimssenteret. Etableringen av en alternativ ytre led gjennom Levanger by er ferdig sommeren 2014 og vil gi ytterligere økt besøk av pilgrimmer som turister i Levanger kommune. Et regionalt pilegrimssenter i vår region vil ha betydning også for Levanger. Kommunene har det formelle ansvaret for vedlikehold, rydding og merking av pilegrimsledene i Norge. Kommunen har behov for: Ressurser som har et hovedfokus på vedlikehold av pilegrimsleden Ressurser som kan rekruttere frivillige lag og organisasjoner til å utføre vedlikeholdsarbeidet på en rimelig måte Ressurser som kan bidra til å markedsføre pilegrimsledene Initiativ som kan skape nye arbeidsplasser og ny næringsvirksomhet. Et regionalt pilegrimssenter på Stiklestad skisserer å ta dette arbeidet. Næringsaktører langs ledene har behov for en felles kanal for å nå ut med sine tilbud. Dette tilbudet vil nå ivaretas ved at senteret samarbeider med næringsaktører, og når ut med sin portal Den vil, sammen med øvrige sosiale medier, vedlikeholdes og utvikles av det regionale pilegrimssenteret. I tillegg vil synlighet på Side 17 av 82

18 relevante reiselivsmesser og friluftsmesser muliggjøres gjennom denne finansiering. Hovedarbeid for pilegrimssenteret vil bli: Skape innhold i pilegrimsvandringer Mottak av pilgrimmer Markedsføring Vedlikehold av ledene Bygge bedriftsnettverk Levanger kommune vil ha nytte av at det etableres og drives et regionalt pilegrimssenter på Stiklestad. Senteret vil være en viktig brikke i det regionale og nasjonale pilegrimsarbeidet framover. Nord-Trøndelag har en unik plass i pilegrimsarbeidet gjennom dødsstedet til Hellig Olav som et viktig pilegrimsmål. Stiklestad vil være det sjette regionale pilegrimssenteret som etableres. Gjennom at det tilbys et godt innhold i vandringene, et godt mottak for pilegrimene, god markedsføring, vedlikehold av pilegrimsledene og bedriftsnettverk for næringsaktørene langs leden, har det nye senteret gode muligheter til å bli en drivkraft i en reiselivssatsing der trøndersk åndelighet, natur, kultur, historie og gjestfrihet gir moderne mennesker livgivende opplevelser. Ettersom pilegrimsledene fra Stiklestad til Trondheim går gjennom så store deler av Levanger kommune finner rådmannen det naturlig at kommunen er villig til å gå inn som medeier av senteret og at en tegner seg for en aksjekapital på som forespurt. Aksjekjøpet kan finansieres av ubundet investeringsfond. Når det gjelder framtidige driftstilskudd er det vanskelig å tilrå at en skal forplikte seg i den størrelsesorden en er bedt om ( i 2015, i 2016, i 2017 og i 2018). Ut fra anslått behov for vedlikehold og markedsføring av ledene gjennom vår kommune tilrås at en signaliserer vilje til å være med på hvert år. Ettersom det dreier seg om kjøp av aksjer og forpliktelser for senere år må saken gå til kommunestyret for endelig behandling. Side 18 av 82

19 Levanger kommune Sakspapir Områderegulering Staup /1/1 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kirstine Karlsaune kirstine.karlsaune@innherred-samkommune.no Arkivref: 2012/ /L Saksordfører: Astrid Juberg Vordal, AP Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /14 Levanger kommunestyre /14 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Det gjøres følgende endringer i plandokumentene: 3.1 endres iht. forslag fra Sametinget i uttalelse datert Følgende områder tas ut av reguleringsplanen: o Bestemmelsesområde #2 samt trafikkområdet i nord o Bestemmelsesområde #6 o Bestemmelsesområde #5 samt den delen av friområde 1 som er foreslått på dyrka jord. o Kolonihagen Del av bestemmelsesområde #4, bak stall/øvingsområde, endres til kolonihage, jf. alternativ 1 i skisse fra Staups Venner vedlagt deres notat datert , men med avgrensning vest for traktorveg/sti sørfra mot stall/øvingshall, og mer naturlig avgrensning i øst. Bestemmelser for formålet kolonihage beholdes som foreslått ved offentlig ettersyn, men med følgende endring: o Mulighet for parkering «på eget eller fellesområde» endres til «innenfor planområdet» i 4.1 andre ledd. o Punkt 3: Maks størrelse på hovedbygning endres til 10 kvm. o Punkt 5 om 25 kvm platting tas ut. Områderegulering for Staup, datert , med overnevnte endringer, vedtas iht. plan- og bygningslovens I samarbeid med Statens vegvesen ser Levanger kommune på samling av adkomstene, iht. til Statens vegvesens tilrådning i høringsuttalelse av Side 19 av 82

20 Side 20 av 82 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Støysituasjonen for eksisterende bebyggelse i Staupslia vurderes nærmere i forbindelse med at en ser på samling av adkomsten til planområdet. Det samme gjelder evt. behov for fartsreduserende tiltak. Rådmannens forslag til innstilling: Det gjøres følgende endringer i plandokumentene: 3.1 endres iht. forslag fra Sametinget i uttalelse datert Følgende områder tas ut av reguleringsplanen: o Bestemmelsesområde #2 samt trafikkområdet i nord o Bestemmelsesområde #6 o Bestemmelsesområde #5 samt den delen av friområde 1 som er foreslått på dyrka jord. o Kolonihagen Del av bestemmelsesområde #4, bak stall/øvingsområde, endres til kolonihage, jf. alternativ 1 i skisse fra Staups Venner vedlagt deres notat datert , men med avgrensning vest for traktorveg/sti sørfra mot stall/øvingshall, og mer naturlig avgrensning i øst. Bestemmelser for formålet kolonihage beholdes som foreslått ved offentlig ettersyn, men med følgende endring: o Mulighet for parkering «på eget eller fellesområde» endres til «innenfor planområdet» i 4.1 andre ledd. o Punkt 3: Maks størrelse på hovedbygning endres til 10 kvm. o Punkt 5 om 25 kvm platting tas ut. Områderegulering for Staup, datert , med overnevnte endringer, vedtas iht. plan- og bygningslovens I samarbeid med Statens vegvesen ser Levanger kommune på samling av adkomstene, iht. til Statens vegvesens tilrådning i høringsuttalelse av Støysituasjonen for eksisterende bebyggelse i Staupslia vurderes nærmere i forbindelse med at en ser på samling av adkomsten til planområdet. Det samme gjelder evt. behov for fartsreduserende tiltak. Vedlegg: 1 Planbeskrivelse rev Reguleringsplan-Staup-rev001_ Reguleringsbestemmelser rev Vedlegg 3A - Staup Områdeplan - Illustrasjonsplan 5 Utsnitt illustrasjonsplan 6 Staups Venner Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsuttalelser (18 stk.) oppsummert og kommentert i sakspapir Sakspapir Plan- og utviklingskomiteen , sak 53/14 (første gangs beh.) Forhåndsuttalelser (9 stk.) Planprogram, vedtatt , kommunestyresak 55/12. Kommunestyrets vedtak ang. «Utviklingsplan for Staup» m/stedsanalyse. Trafikkanalyse, varmeplan, støyutredning, notat VA-plan, VA-plan, renovasjon og arkeologisk rapport.

21 Saksopplysninger: Planområdet er på ca. 205,5 daa og ligger på Levangernesset, sørøst for Fv. 119 Staupslia, mellom Gjembleskorsen og avkjørsel til Staup. Det legges til rette for kolonihage, offentlig eller privat tjenesteyting med bl.a. omsorgssenter og storkjøkken inkl. to ekspansjonsområder for dette, ekspansjonsområde for pleie- og omsorgsvirksomhet, område med eksisterende bebyggelse som skal videreføres, barnehage, to nye adkomster fra Staupslia, parkeringsplasser og friområder inkl. område for beplantning (utvidelse av arboret). Kommunen har imidlertid gjennom dialog med regionale myndigheter i høringsperioden signalisert vilje til å ta ut noen områder av hensyn til jordvern, for å unngå innsigelse til planen. Det er høringsforslaget som følger vedlagt, slik at evt. endringer forutsettes gjort i vedtak. Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn iht. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger sitt vedtak i møte den 11. juni 2014, sak 53/14. Offentlig ettersyn ble kunngjort den og berørte parter ble tilskrevet med brev av Høringsfristen var 2. august Flere har etter forespørsel fått utsatt høringsfrist. Eldres råd til 13. august, Hans Jørgen Støp til etter møte med fylkesmannen, fylkesmannen til 22. august, fylkeskommunen til 27. august (etter møte i fylkesråd) og Statens vegvesen til 27. august. I planbeskrivelse revidert (til høringen) er psykiatri rettet til bofellesskap/omsorgsboliger. I reguleringsbestemmelser rev avviker parkeringskravene noe fra minstekravene i kommuneplanens arealdel, dvs. ikke helt som angitt i Plan- og utviklingskomiteens vedtak ved første gangs behandling. I møte med Staups venner v/sorte og fylkesmannen, 20. august 2014, kom det fram at det primært ønskede arealet til kolonihage fra Staups venner sin side er et område som i planforslaget er foreslått til offentlig bebyggelse, bak stallen, dvs. sørvest i bestemmelsesområde #4 (se vedlagte brev datert ). På bakgrunn av denne informasjonen, samt innspill fra nestleder i Levanger arboret, om heller å lokalisere kolonihagen i eplehagen (i foreslått friområde), ble fylkesmannen, fylkeskommunen og Sorte gitt anledning til innspill på alternative lokaliseringer. Det er mottatt følgende uttalelser: 01 NVE, Sametinget, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Statens vegvesen, Levanger SV, Staups Venner v/sorte og Ingul, Folladal, Gulaker/Ramfjord, Vestrum (naboer), Skogn SP, Odd Joar Røthe (gjenboer), Kåre Pynten (gjenboer), Bjørn Storli (gjenboer), Nesset Landbrukslag, Eldres råd, Side 21 av 82

22 15 Eplehagen borettslag (naboer), Hans Jørgen Støp og Jon Magne Wesche, Levanger Arboret v/nestleder Ramdal, Trafikksikkerhetsutvalget, I det følgende er høringsuttalelsene oppsummert og kommentert: Levanger kommune Kommunestyret Sakliste 01 NVE, NVE var i uttalelse til planoppstart opptatt av geoteknikken i området og at sikkerheten mot skred ble ivaretatt i det videre planarbeidet. I det vedlagte planmaterialet vises det til at det er funnet kvikkleire langs Eidsbotnvegen. Det er derfor positivt at det i forslaget til bestemmelsenes 3.4 er tatt inn krav om at det skal gjennomføres grunnundersøkelser for områdene før det gis rammetillatelse for utbygging av området. NVE er usikker på hvorvidt det legges opp til å gjennomføres detaljregulering for (deler av) planområdet eller om en ønsker å tiltaksrealisere direkte ut fra områdereguleringen. Dersom det ønskes detaljregulering for deler av området, anbefaler NVE at geoteknikken utredes i forbindelse med detaljreguleringen og ikke utsetter dette til byggesaken slik at en unngår overraskelser og økte kostnader sent i prosjektfasen. NVE minner om at de den utarbeidet ny «Kvikkleireveileder» (Veileder : «Sikkerhet mot kvikkleireskred - Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper»). NVE anbefaler å ta en titt på kap. 5.2 s. 27: «Krav til utredning og sikkerhet for ulike tiltakskategorier». Som det framgår av tabellene på s. 27 og 28 er det kommet til to nye tiltakskategorier for mindre tiltak. For tiltakskategori K2-K4 er det fortsatt krav om stabilitetsanalyse og kvalitetssikring/(uavhengigkontroll) dersom det tidligere har blitt observert kvikkleire/sprøbruddmateriale eller at det i forbindelse med tiltaket blir påtruffet slike ustabile løsmasser. Kravene til utredning i kap. 5 er innarbeidet i revidert kap. 7 i TEK og er derfor hjemlet i forskrift. Kommentar: Rådmannen tilrår at området med krav om detaljregulering (bestemmelsesområde #2) tas ut av planen av hensyn til jordvern. I alle øvrige områder åpnes det for tiltaksrealisering basert på områderegulering. Krav om grunnundersøkelse og øvrige forhold nevnt av NVE forutsettes fulgt opp av tiltakshaver. 02 Sametinget, Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det omsøkte området, og har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader. De minner imidlertid om det generelle aktsomhetsansvaret. Dette bør fremgå av reguleringsbestemmelsene og de foreslår følgende tekst når det gjelder dette: «Kulturminner og aktsomhetsansvaret. Skulle det under bygge- og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Nord-Trøndelag fylkeskommune omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken.» Sametinget minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda Side 22 av 82

23 i følge lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 4 annet ledd. De gir eksempler så samiske kulturminner, og minner om det ikke er tillatt å skade eller skjemme et freda kulturminne, eller sikringssonen på 5 m rundt kulturminner, jf. kml. 3 og 6. Kommentar: Bestemmelse 3.1 Kulturminner bør endres iht. innspill fra Sametinget, da de ikke er nevnt i bestemmelsen. Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes fulgt opp av tiltakshaver. 03 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Det vises til utsatt frist for uttalelse til 22. august 2014, møte og befaring i anledning saken mellom kommunen og fylkesmannens landbruksavdeling den 13. august 2014, og mellom Staups venner, kommunen og landbruksavdelingen den 20. august Landbruksavdelingen: Landbruksavdelingen vurderer det som helt riktig at Staupseiendommen, med sitt arboret og med sin beliggenhet, fortsatt skal kunne være en perle og et viktig ledd i grønnstrukturen i Levanger kommune. Eiendommen er av meget stor verdi, både for kommunen og regionen, og slik er det viktig både ut fra rent fysiske og kulturelle forhold, samt ut fra et folkehelseperspektiv, at det aller meste av eiendommen fortsatt disponeres slik at den utgjør et verdifullt element i grønnstrukturen i kommunen. Når nå deler av området foreslås omdisponert til andre formål er det, ikke minst for landbruksmyndigheten, vesentlig at dette er til formål som er av stor allmenn og samfunnsnyttig verdi. I tråd med stedsanalysen foreslås det at øvre del av området, hvor det i dag står flere veksthus og driftsbygninger, omdisponeres fra LNF til offentlig bebyggelse, da til dagsenter, omsorgssenter, seniorboliger, storkjøkken og legesenter. Det planlegges også utvidelse av dagens bofellesskap psykiatri innenfor planområdet, og det skal fortsatt være barnehagedrift innenfor området. Landbruksavdelingen slutter seg til at de bebygde områdene på Staup utvikles innenfor disse formålene. Dyrkajorda innenfor planområdet foreslås omdisponert til offentlig bebyggelse (deler av bestemmelsesområde 1), ytterligere ekspansjonsareal for offentlig bebyggelse (bestemmelsesområde 2, 28,9 daa, og 6, 15,2 daa), utvidelsesareal for arboretet (bestemmelsesområde 5, 22,5 daa) og kolonihage (5,9 daa). Dyrkajorda innenfor planområdet er i henhold til gjeldende plan, kommunedelplan for Levanger sentrum vedtatt 27. september 2000, avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde. I henhold til Skog og landskaps markslagskart er jorda fulldyrka jord av svært god jordkvalitet. Det skal store samfunnsinteresser til for at jordvernet skal kunne vike. Grep som innbefatter dyrka jord hører hjemme i kommuneplanens arealdel, eventuelt i kommunedelplan. Dette er blant annet nedfelt i Regional plan for arealbruk i Nord- Trøndelag, vedtatt 25. april 2013, og Meld. St. 9 ( ) om Landbruks- og matpolitikken. Landbruksavdelingen har likevel vært innstilt på å vurdere saken åpent gjennom områdereguleringsplanprosessen, inkl. konsekvensutredningen, gitt at alternativvurderinger og utnyttingsgrad var sentrale deler av vurderingsgrunnlaget. Dette fordi plangrepet er en del av et større omsorgsgrep i Levanger kommune, og at det dermed må vurderes å være store samfunnsmessige interesser knyttet til saken. Side 23 av 82

24 Deler av bestemmelsesområde 1 er i henhold til Skog og landskap også dyrka jord, delvis beplantet med bærbusker. Landbruksavdelingen vurderer de grensene som bestemmelsesområde 1 utgjør til å følge relativt naturlige grenser i terrenget, med bl.a. adkomstveger, naturlige koller i terrenget med videre. Ut fra at det her planlegges utbygging av stor samfunnsmessig betydning, er landbruksavdelingen innstilt på at jordvernet må vike innenfor bestemmelsesområde 1. Slik saken videre framstår vurderer landbruksavdelingen konsekvensutredningen til å ha klargjort at det innenfor de bebygde områdene på Staup ligger potensiale for en høyere og mer arealeffektiv utnytting enn det som ligger i skisseløsninger så langt. Selv uten de foreslåtte ekspansjonsarealene for offentlig bebyggelse åpner planforslaget og arealene innenfor bestemmelsesområde 1, 3 og 4 for store utbyggingsmuligheter i offentlig regi. Landbruksavdelingen viser på denne bakgrunn til den dialog som har vært mellom Nord- Trøndelag fylkeskommune og Levanger kommune i sommer om at ekspansjonsarealene for offentlige formål, bestemmelsesområdene 2 og 6, samt trafikkområde i nord, skal tas ut av områdereguleringen. Landbruksavdelingen vil gi honnør for denne dialogen, og slutter oss ut fra regionale og nasjonale jordvernhensyn klart til dette. Under forutsetning av at disse bestemmelsesområdene (2 og 6) tas ut av planen, eventuelt reguleres til landbruksformål ved sluttbehandlingen av planen, har landbruksavdelingen ingen innsigelse til områdene som for øvrig reguleres til offentlig bebyggelse innenfor planområdet. Bestemmelsesområde 5 foreslås som utvidelsesareal til friområde 1 og arboretet. Hele bestemmelsesområde 5 og deler av friområde 1 er i dag fulldyrka jord av svært god jordkvalitet. Landbruksavdelingen er, ikke minst etter også å ha vært på befaring i området, tydelig på at vi forstår verdien av Staupsområdet, som friområde, grønnstruktur, identitetsbygger, for folkehelse med videre. Samtidig må det understrekes at Staup allerede er et svært stort parkområde, som også har sine utfordringer med hensyn til drift og vedlikehold. Landbruksavdelingen kan ikke se at planprosessen, herunder møtene og befaringen 13. august 2014, har godtgjort at det er av stor samfunnsmessig verdi at jordvernet her skal vike for ytterligere utvidelse av parkområdet/arboretet på Staup. Dyrka jord og et aktivt landbruk, med sitt jordbrukslandskap, inn mot eksisterende arboret utgjør også, etter landbruksavdelingens vurdering, et verdifullt element i opplevelsen av området. Landbruksavdelingen fremmer på denne bakgrunn, og ut fra regionale og nasjonale jordverninteresser, innsigelse til bestemmelsesområde 5 og den delen av friområde 1 som er foreslått på dyrka jord. Under forutsetning av at disse områdene tas ut av planen, eventuelt reguleres til landbruksformål, har landbruksavdelingen ingen merknader til friområdene foreslått for øvrig i planforslaget. Et område på 5,9 daa, i dag fulldyrka jord av svært god jordkvalitet, er i planforslaget foreslått til kolonihage. Det foreslåtte arealet ligger som en del av, og samtidig midt mellom to større og godt arronderte jorder. Landbruksavdelingen er kritisk til denne beliggenheten i form av at en del av et godt arrondert jordbruksareal foreslås til et formål som innebærer vanskeligere drift av tilliggende arealer, samtidig som at tiltaket innebærer mindre husværer til fritidsformål på hver parsell. I møte med Staups venner v/sorte og kommunen, 20. august 2014, kom det fram at det Side 24 av 82

25 primært ønskede arealet til dette formålet fra Staups venner sin side er et område som i planforslaget er foreslått til offentlig bebyggelse, bak stallen. Landbruksavdelingen slutter seg klart til Staups venner sine vurderinger knyttet til denne lokaliteten. Dette er en lokalitet som i hageskoletiden var et flott drevet område, men som i dag ligger brakk. Kommunens deltakere i møtet så også muligheten for at kolonihagen kunne vært flyttet til dette arealet. Dialogen i møtet viste at det finnes alternativ lokalisering av kolonihagen uten at fulldyrka jord i aktiv drift må omreguleres. Landbruksavdelingen fremmer på denne bakgrunn innsigelse til kolonihagen foreslått i planforslaget. Under forutsetning av at kolonihagen flyttes til det aktuelle arealet som ble diskutert i møtet 20. august 2014, bak stallen/område foreslått til offentlig formål, evt. annet areal som ikke bebygger dyrka jord, har landbruksavdelingen ingen merknader til at det arbeides videre med en kolonihage på Staup. Landbruksavdelingen vil gi honnør til Staups venners kolonihageinitiativ, og vurderer en kolonihage på venneforeningens prioriterte område til å kunne gi Staup et spennende og nytt løft basert på et verdigrunnlag som harmoniserer godt med verdiene for øvrig i området. Samlet sett vurderer landbruksavdelingen, ikke minst gjennom den dialog og befaring som har vært med kommunen, at det ligger store utviklingsmuligheter innenfor de bebygde områdene på Staup, samtidig som Staup med sitt arboret og som viktige element i grønnstrukturen ivaretas på en god måte. Miljøvernavdelingen: Miljøvernavdelingen viser til sin forhåndsuttalelse hvor de bl.a. peker på områdets særpreg og betydning som nærtur- og rekreasjonsområde, samt behovet for kartlegging av de unike botaniske kvaliteter i området. De mener planen ivaretar områdets verdier for friluftsliv og rekreasjon på en god måte, men kan ikke se at det er foretatt noen systematisk kartlegging og vurdering av de botaniske kvalitetene i området i forbindelse med planarbeidet. For å ivareta disse kvalitetene, opprettholder de sin tilråding om kartlegging før eventuelle omdisponeringer av aktuelle areal til andre formål. Dette gjelder også for plantearter som eventuelt er lokalisert rundt bygninger som skal saneres. Avbøtende tiltak bør vurderes i slike tilfeller jf. bestemmelser i NML. Miljøvernavdelingen har ingen merknader til at området for kolonihage flyttes til foreslått område bak stallen, men tilrår at det også her foretas en botanisk kartlegging og vurdering før omdisponeringen. Støyforholdene vurderes som tilstrekkelig ivaretatt gjennom 3.5 i reviderte reguleringsbestemmelser. Reindriftsavdelingen har ingen merknader til planforslaget. Kommentar: I planbeskrivelse revidert er psykiatri rettet til bofellesskap/omsorgsboliger. Rådmannen tilrår at innsigelsene imøtekommes, se vurdering til slutt i saken angående både jordvern og kolonihage. Forholdet til naturmangfoldloven var vurdert ved første gangs behandling. Basert på kjent kunnskapsgrunnlag foreligger det ikke indikasjon på at det i planområdet må Side 25 av 82

26 gjennomføres en botanisk kartlegging slik Miljøvernavdelingen anbefaler. 04 Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunen støtter hovedgrepet i planarbeidet med unntak av omdisponering av dyrkaarealene nord og vest i planområdet samt trafikkformål i nord. Planløsningen for sentrale deler av Staupområdet bidrar til å opprettholde områdets park- og landskapskvaliteter samtidig som det gir mulighet til å utvikle et spennende konsept for offentlige omsorgsfunksjoner. Fylkeskommunen viser til fylkesrådssak 131/14 hvor det ble fattet følgende vedtak: Fylkesrådet mener at områdereguleringen for Staup på en god måte ivaretar landskaps og opplevelseskvaliteter i den sentrale delen av Staupeiendommen. Etter samtale med Levanger kommune er det enighet om at «Bestemmelsesområde2» og «Bestemmelsesområde6» samt trafikkområde i nord tas ut av områdereguleringen. Under forutsetning av en slik planendring har fylkeskommunen ingen innsigelser til planen. Fylkesrådet anbefaler at en eventuell omdisponering av dyrkajord til utbygging drøftes i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Utover dette har fylkeskommunen følgende merknader: Det er positivt at mye av parkeringen til de ulike virksomheter lokaliseres øst i planområdet. Vurdering av ny avkjørselsløsning i øst vil bli gjort av Statens vegvesen. Når det gjelder parkeringskrav anbefaler fylkeskommunen at det for «bestemmelsesområde 1» settes krav om parkeringskjeller for en viss andel av parkeringsplassene. Dette vil både bidra til arealeffektivisering og til å opprettholde områdets natur- og parkkvaliteter. I reguleringsbestemmelsen 4.1 Kolonihage fastsettes det i pkt. 10 at det ikke skal tillates kjøreadkomst til området. Samtidig settes det innledningsvis krav om at det kan dokumenteres en viss prosentandel parkeringsplasser per parsell på eget eller fellesområde. Fylkeskommunen forutsetter at det, som nevnt i planbeskrivelsen, ikke legges opp til kjøring til området og at parkering skjer utenfor området. I løpet av høringsprosessen har Levanger kommune oversendt alternative lokaliseringer for kolonihagen og ber om synspunkter til alternativene. Fylkeskommunen har ingen merknader til de alternative lokaliseringene. I reguleringsbestemmelsen 7.1. og 7.4. omtales det konkrete gesimshøyder. Fylkeskommunen anbefaler at høydegrunnlaget vises på plankartet. Kulturminner fra etter 1537, Nyere tid: Staup har tidligere vært gartnerskole og rommer mange bygninger. Det er i alt 19 bygninger på eiendommen, blant annet rektorboligen som er oppført i Bygningen er dermed registrert i SEFRAK, som er et register over alle bygninger i Norge som er oppført før De fleste av eksisterende bygninger skal stå, mens en driftsbygning og flere veksthus er foreslått revet. Hele området skal reguleres til offentlig formål. Ny bebyggelse er tenkt tilpasset områdets historie og verdier. Det er ikke spesifisert nærmere hva dette innebærer. Planforslaget antas ikke å komme i konflikt med nyere tids kulturminner av nasjonal eller regional verdi. Levanger kommune må selv vurdere eventuelle konsekvenser planforslaget får for kulturminner av lokal verdi. Side 26 av 82

27 Fylkeskommunen har ingen ytterligere kommentarer til planforslaget. Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Automatisk freda kulturminner: Fylkeskommunen viser til sitt brev datert Registreringen ble gjort for å påvise og eventuelt kartfeste arkeologiske kulturminner som ikke er synlige i terrenget, f.eks. boplasser fra jernalder m.m. Ved registreringen ble det ikke oppdaget noen nye arkeologiske kulturminner, og fylkeskommunen har derfor ikke ytterligere merknader til saken. De gjør oppmerksom på at dersom man under arbeidet med tiltaket oppdager kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet stoppes og fylkeskommunen varsles, jfr. kulturminnelovens 8.2. Uttalelsen gjelder automatisk fredede kulturminner på land. Kommentar: Rådmannen tilrår at flere områder tas ut av planen av hensyn til jordvern, se samlet vurdering til slutt i saken. Dette gjelder også nevnte trafikkområde i nord. Rådmannen ser ikke behov for å kreve parkeringskjeller for en viss andel av parkeringsplassene i bestemmelsesområde #1, men dette bør absolutt vurderes. (I bestemmelsene er utnyttingsgrad oppgitt inkl. evt. parkeringskjeller). Vi ser at nevnte bestemmelser for kolonihagen kan tolkes som motstridende, og delvis i strid med intensjonen ifølge planbeskrivelsen. Mulighet for parkering «på eget eller fellesområde» bør endres til «innenfor planområdet» i 4.1 andre ledd. Kolonihage: Se vurdering til slutt i saken. Høydegrunnlag eller høydereferanse NN1954 er angitt på plankartets tegnforklaring. Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes fulgt opp av tiltakshaver. 05 Statens vegvesen, Fylkesveg 119 Staupslia Det er i hovedsak fylkesveg 119 som berører vegvesenets ansvarsområde i denne planen. Denne vegen har i dag en trafikkmengde på om lag 6000 kjøretøy/døgn, og er kjennetegnet av sin kombinerte funksjon som lokalveg for Staupslia/Bamberg og samleveg/atkomst for øvrige deler av Levangernesset (inkl. Kjønstadmarka) og boligområdene på vestsida av Eidsbotn. Denne kombinerte funksjonen gir seg bl.a. utslag i en vesentlig kryssingsproblematikk med hensyn til myke trafikanter, og det er derfor anlagt en rekke opphøyde gangfelt oppover lia. Byggegrense Fylkesvegene er gjennom fylkesvegplanen inndelt i holdningsklasser når det gjelder byggegrenser. Fv. 119 er kategorisert til klasse B, som tilsier byggegrense på 30 meter. Eksisterende bebyggelse langs fylkesvegen er gjennom årene oppført med varierende avstand til vegen. Det er allerede opparbeidet gang-/sykkelveg langs fylkesvegen på den sida planområdet dekker. Følgelig aksepteres byggegrense regulert til 20 m. Kryss/avkjørsler og trafikksikkerhet Det er foreslått en ny atkomst til omsorgssenteret om lag 150 meter vest for dagens atkomst. Det er ut fra antall brukere klart at det her er snakk om kryss etter vegnormalenes definisjon, og ikke kun en avkjørsel. Dette krever derfor en detaljering i Side 27 av 82

28 kartet langt ut over en enkelt pil. Holdningsklasse B nevnt over innebærer også en «streng holdning» til nye avkjørsler. I Staupslia er dette aktualisert gjennom mye sideaktivitet og mange kryssinger av myke trafikanter. Videre er det mange som sykler på gang-/sykkelvegen nedover fylkesvegens høyre side (jfr. bildet under), og topografien i området tilsier en viss hastighet på de syklende. Vi vil derfor bestride planbeskrivelsens formulering (side 44) om at betjening av trafikk via et nytt kryss her vil være «uproblematisk» i framtidig situasjon. Statens vegvesens erfaring som vegforvalter er det motsatte mht. trafikkavviklingen i Staupslia, og alle nye «hull» på vegen utgjør en økt risiko for ulykker. Antall kryss/avkjørsler bør derfor holdes på et minimum. Vi forutsetter derfor at en helhetlig plan for kryss og avkjørsler på strekningen blir utarbeidet på strekningen - tilsvarende trafikkarealet som opprinnelig var planlagt lenger nord mot Gjemble. En nærmere detaljregulering vil etter vårt skjønn måtte ta utgangspunkt i ett felles kryss som omfatter atkomst til Breidablikktunet m.v., barnehage og det nye omsorgssenteret. Skulle det vise seg at det ut fra areal- eller funksjonshensyn likevel er nødvendig med flere atkomster til disse institusjonene, vil dialogen omkring detaljeringsprosessen i så fall ha gitt mulighet for å redusere de trafikksikkerhetsmessige konsekvensene i størst mulig grad. Statens vegvesen fraråder sterkt ny atkomst (vist med avkjørselspil i plankartet) fra fylkesveg 119 ved det planlagte omsorgssenteret. Vi anmoder om at vist atkomst tas ut eller at hele arealet mellom planlagt og eksisterende atkomst fra fv. 119 undergis en detaljregulering etter nærmere dialog med Statens vegvesen. Støy Vi noterer at ny paragraf er forutsatt tillagt reguleringsbestemmelsene, og at grenseverdiene for støy angitt i «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T-l442/20l2) med tilhørende veiledning skal overholdes. Dette bifalles. En endring i planens løsning mht. kryss og avkjørsler, jfr. punktet over, vil kunne ha en viss påvirkning av framtidig støysituasjon, men ikke av avgjørende betydning for planens gjennomføring. Vi imøteser kommunens videre oppfølging, og vil være behjelpelige med å søke en helthetlig løsning til det beste for planens intensjoner så vel som trafikksikkerheten i området. Konklusjon: Forutsetter at bestemmelsesområde 2 og 6, samt trafikkområdet i nord, tas ut av planen som signalisert etter dialog med øvrige myndigheter. Ny adkomst fra fv.119 ved planlagt omsorgssenter er trafikksikkerhetsmessig krevende, og vi mener at denne må detaljeres nærmere og vurderes i sammenheng med den eksisterende lenger øst. Vi fraråder strekt å etablere ny adkomst i tillegg til eksisterende. For å få en helhetlig løsning anmoder vi om å planlegge for en felles atkomst i området. Side 28 av 82

29 Vi forventer å bli tatt med på nærmere dialog omkring en helhetlig atkomstløsning for omsorgssenteret og de eksisterende funksjoner lenger øst, som samtidig ivaretar trafikksikkerheten langs fylkesveg 119. Kommentar: Se samlet vurdering av adkomst til slutt i saken. 06 Levanger SV v/gunnar M. Løvås, Planen bør endres på viktige punkter. SV støtter landbrukssjefens uttalelse om at nedbygging av noe av den beste matjorda i Norge ikke er i samsvar med nasjonal jordvernpolitikk. Landbruk Omregulering av dyrka mark må reduseres betraktelig, jfr. Landbrukssjefens uttalelse når det gjelder bestemmelsesområdet 1, 2, 5, og 6. SV er ikke enig i at «80 daa er ikke mye», at «Omfanget er vurdert til middels negativt», og at «Konsekvensen blir en samlet vurdering av verdien av området opp mot den effekten visuell forringelse og støy tiltaket vil kunne medføre for opplevelsen». Levanger SV ser på verdien av framtidig matproduksjon som hovedsaken, ikke visuell forringelse og støy. Kolonihage Levanger SV merker seg fylkesmannens uttalelse om at små husvær på hver parsell ikke er i samsvar med jordvern. Husvær på inntil 25 kvm + bod på 5 kvm kan gi området karakter av sentrumsnært hytteområde. Når det dessuten foreslås et tillegg til planutkastet om «Parkeringskrav for kolonihagene tilføyes også», vil det til sammen ta for stor del av det dyrka arealet. Parsellhager med fellesrom og evt. en mindre bod/husvære vil være et alternativ som tilfredsstiller behovet for hagebruksproduksjon av kortreist mat og nærhet til egen matproduksjon. Til parkering benyttes felles parkeringsplass for området. Trafikk Området ligger ved sterkt trafikkert veg i Staupslia. Det må påregnes økt trafikk på denne vegen ved boligbygging på Nesset og flytting av ungdomsskolen til Røstad. Levanger SV går derfor imot at det etableres avkjøringsmuligheter ved Bambergvegen, Grindvegen og etablering av trafikkskapende formål nord i planområdet. Felles avkjørsel med Breidablikktunet der sikkerhet for gang og sykkelveg etableres. Det innhentes uttalelse fra trafikksikkerhetsutvalget. Områderegulering ift. økonomiplan og kommunedelplan helse og omsorg Det er i forslag til områderegulering satt av arealer til tiltak som ikke er med i vedtatte planer, for eksempel kollektiv for psykiatri. Dette bør tas ut av planen, det samme gjelder for området avsatt til ny barneskole. Det for tiden ikke er planer om å bygge barneskole på Staup. Levanger SV ønsker at endelig behandling av områdereguleringsplanen blir utsatt til ny kommunedelplan helse og omsorg er vedtatt. Det har kommet flere faglige betenkeligheter, bl. a. fra Wenke Frogn Sellæg, om bygging av en sentral institusjon for demente. Dette må vurderes nærmere før endelig behandling av planen. Side 29 av 82

30 Kommentar: Landbruk: Rådmannen tilrår at flere områder tas ut av planen, av hensyn til jordvern, se samlet vurdering til slutt i saken. Kolonihage: Det foreligger innsigelse ift. jordvern, se samlet vurdering til slutt i saken. Trafikk: Rådmannen tilrår at bestemmelsesområde # 2 tas ut av planen av hensyn til jordvern, og da bør avkjørselen i nord også tas ut. Flere har synspunkter ang. foreslått ny atkomst, se samlet vurdering til slutt i saken. Forholdet til økonomiplan og kommunedelplan helse og omsorg: I planbeskrivelse revidert er psykiatri rettet til bofellesskap/omsorgsboliger. Dette gjelder bestemmelsesområde #3, hvor det er planlagt tre bygg (i eplehagen). Planforslaget omfatter ikke undervisningsformål (skole), men tomt som tidlig i planprosessen var tiltenkt evt. skole (bestemmelsesområde #2) bør tas ut av hensyn til jordvern. Rådmannen ser ikke grunn til å utsette behandling av områdereguleringen i påvente av at ny kommunedelplan for helse og omsorg er vedtatt. 07 Staups Venner v/sorte og Ingul, Staupshaugen, Staup og Levanger arboret er viktige områder for Levangers bynære friluftsliv. Staups Venner ser det som positivt at det sentrale parkområde (Friområde 2), Sankthans haugen (Friområde 1) og området mot Levanger arboret (bestemmelsesområde 5) har grønn farge i kartunderlaget. Staups Venner har i møte med ordfører Svarva informert om et antall miniprosjekt som ideer for utviklingen av de grønne delene av Staup. Kolonihage Det er positivt at planen angir 5,9 da til utvikling av kolonihage på Staup. En kolonihage på Staup forsterker opplevelsen av hagebrukskulturen på Staup. Staups Venner har diskutert en mulig alternativ lokalisering av kolonihagen i sør/vestre delen av bestemmelsesområde 4. De har likevel forståelse for Rambølls argumenter for lokaliseringen og er positive til det foreliggende forslaget inntil friområde 1. Kolonihagen på Staup skal utvikles i samsvar med Norsk kolonihageforbunds regler. Det gjelder form, innhold og organisering av kolonihagen. Etableringen av kolonihage på Staup grunner seg på er et leieforhold mellom Levanger kommune og den enkelte kolonihagebrukeren. I den senere tid har benevnelsen kolonihage blitt brukt om prosjekt der kolonisten eier enheten (Skatval og Frosta). Dette er ikke i samsvar med de regler som gjelder for Norsk kolonihageforbund, se Norsk kolonihageforbund.no eller Wikipedia/historie. Med en etablering av kolonihage, får Levanger kommune tilgang til 20 timer pr. kolonist pr. år for skjøtsel av parkmiljøet som ligger utenfor kolonihageområdet, pluss leieinntekter for det aktuelle kolonihageområde. Kolonisten står for kostnader for strøm og vann. Kolonihagen er vinterstengt. Område mot Staupslia I figur 19 side 30 (i planbeskrivelsen) presenteres en bebyggelsesplan som er et forslag til utbygging av omsorgsboliger, dagsenter, legekontor og storkjøkken på Staup. Side 30 av 82

31 Utsikten fra vegen Staupslia er en viktig visuell kontakt med Staup. Staups Venner mener at arkitekturen mot Staupslia viser til en tung og bastant ordning av bygningsvolumene som har lite med den senere arkitekturen på Staup. Staups Venner anmoder om at det for det videre arbeidet vises løsninger som gir en større visuell åpenhet mot område for omsorgsboliger. Staups Venner er skeptiske å legge et storkjøkken på Staup. Fotballbanen er pr. i dag veldig populær for trening av lek og spill med fotball. Staups venner mener det er uheldig for bruken av fotballbanen om størrelsen av den reduseres og at de foreslåtte omsorgsboligene fungerer som en ramme kring banen. Ber om at det i det videre arbeidet finnes løsninger som i større grad frilegger fotballbanen. Sansehagene bør for en mer direkte og intim bruk lokaliseres på område angitt som Felles i figur 20 i planbeskrivelsen. Staups venner har som formål å arbeide for en positiv utvikling av Staup, og ivareta områdets historie, identitet og egenart, samt sikre allmennhetens interesser på Staup som rekreasjons- og aktivitetsområde. Staups Venner vil arbeide for en verdig estetisk hagekulturell utvikling av Staup, med fokus på rekreasjon, helse, kultur og kunnskapsformidling. Kommentar: Kolonihage: Se vurdering til slutt i saken. Illustrert bebyggelse er ikke juridisk bindende. Fotballbanen inngår i et område som kan bebygges, så det blir opp til grunneier/kommunen hva de gjør med den. Fellesareal i fig. 20 er trolig innomhus. 08 Folladal, Gulaker/Ramfjord, Vestrum (naboer i Staupslia 49, 47 og 45), Naboene har innvendinger til bestemmelsesområde # 2, da alle tre har boliger som grenser mot området. De mener boligeiendommene blir sterkt forringet hvis det blir anlagt veg på vestsiden og området blir bebygd. De kan heller ikke se at en løsning med tre avkjørselspunkt vil forbedre de trafikale utfordringene i Staupslia. De mener det bør være fullt mulig å få til en god utnyttelse av området, uten å disponere fulldyrka og lettbrukt jordbruksareal av svært god kvalitet (#2) til utbyggingsformål. De foreslår, i prioritert rekkefølge: Bestemmelsesområde # 2 tas helt ut av planprosessen arealet sikres til jordbruksformål. Følger konsekvensutredningen fullt ut, det vil si: En gjennomgang av prosjektet kan gjøre det mer kompakt. En vurdering av nødvendigheten av offentlige formål på bestemmelsesområde # 2, kan frigjøre hele eller deler av arealet slik at det fortsatt brukes til jordbruk. (pkt ) Kommentar: Rådmannen tilrår at bestemmelsesområde #2 og trafikkområdet i nord tas ut av planen av hensyn til jordvern. Adkomstløsning er nærmere vurdert til slutt i saken. Det anses ikke behov for en nærmere gjennomgang av prosjekt før planvedtak. 09 Skogn Senterparti v/leder Ole R. Jørstad, Mener det er uakseptabelt å omregulere dyrka/dyrkbar jord til offentlig eller annet Side 31 av 82

32 formål. Herunder det areal som foreslås til kolonihage. Dette er et godt produktivt areal og attraktiv for bønder i nærområdet å dyrke ulike vekster på. I den grad man kan bruke jordvernet som argument, er nettopp dette et slikt areal. Forslår at kommunen tar nevnte areal ut av planen eller tilrettelegger for A) Langsiktig leieavtale til en/flere bønder eller B) Tilrettelegger nevnte areal for salg til en eller flere bønder. Dette gjelder også arealet i 1719/1/1 ved «Skolkleiva» (på høyre side langs Alstadhaugveien fra Nesheim Skole mot Gjemble). Kommentar: Rådmannen tilrår at flere områder inkl. kolonihage på dyrka mark tas ut av planen av hensyn til jordvern, se vurdering til slutt i saken. 10 Unni Moksnes Røthe og Odd Joar Røthe (beboere i Staupslia 26), Støy fra vegen i Staupslia er dokumentert i planen og dette innbefatter også eiendommene Staupslia 24, 26 og 28 som ligger på den andre siden av utbyggingsområdet. Dette er verdier fra 55 db og oppover til over 65 db. En foreslått støyskjerm mellom Staupslia og utbyggingsområdet antas å ha den effekt å reflektere støyen over på den andre siden av vegen og vi som beboere på denne siden vil få en enda høyere støy. På bakgrunn av dette krever vi at slik støyskjerming også monteres langs vegen på vår side slik at støy kan reduseres til et minimum. De siste årene har i tillegg støy og støvplager økt betraktelig pga. økt trafikk ved utbyggingen av Vårtun og Kjønstadmarka. Det bør vurderes fartsreduserende tiltak (fartsdumper) noe som vil være viktig for både eksisterende bebyggelse og denne utbyggingen. Kommentar: Når det gjelder støy har Rambøll beregnet prognosesituasjon 20 år frem i tid hvor det blir inkludert generell trafikkøkning, men også trafikkøkning i forhold til tiltakene ved Staup. Staup generer 700 biler på vegene og det er gjennomført en punktberegning som viser at støynivået for Staup områderegulering alene kun vil gi økt støybelastning på 0,5 db for nærmeste bebyggelse ved veg i forhold til hvis det bare var trafikkøkning. Den økte støybelastningen for boligene skyldes i større grad generell trafikkøkning enn det nye tiltaket. Trafikken langs planområdet er da beregnet å øke fra 5100 kjt./døgn i 2011 til 6500 kjt./døgn i 2034 med tiltak (mot 5800 kjt./døgn i 2034 uten tiltak). Planen synes dermed ikke å utløse behov for støyavbøtende tiltak på eksisterende bebyggelse. Støyskjerm er ifølge planbeskrivelsen ansett som unødvendig for planlagte tiltak, fordi skjermingen har begrenset tiltakseffekt, bl.a. på grunn av at planlagt adkomst vil gi åpning i skjermen. Dette kan endre seg hvis en ser på samling av adkomstene, slik Statens vegvesen anbefaler. Planen viser ikke juridisk bindende plassering av bygninger, slik at hvis skjerming likevel blir påkrevd eller aktuelt skal støyretningslinjene følges ( 3.5 i bestemmelsene). Rådmannen tilrår at støysituasjonen for eksisterende bebyggelse vurderes nærmere i forbindelse med at en ser på samling av adkomsten til planområdet. Fartsreduserende tiltak kan vurderes uavhengig av plansaken, men i Staupslia må dette tas opp med vegforvalter Statens vegvesen. Side 32 av 82

33 11 Ruth og Kåre Pynten (beboere i Staupslia 28), Samme innspill/innhold som Røthe ang. støyskjerm og fartsdumper. Kommentar: Se kommunens kommentar til Røthe. 12 Lise Weie og Bjørn Storli (beboere i Staupslia 24), Samme innspill/innhold som Røthe ang. støyskjerm og fartsdumper. Weie/Storli nevner også at uteområdene til disse tre boligeiendommene ligger på både gul og rød sone vedr. støymåling, samt at ny avkjørsel til Staup rett nedenfor Staupslia 24, vil medføre enda mer trafikk og støy for disse eiendommene. Videre at skissert ny innkjøring til utbyggingsområdet rett nedenfor innkjøringen til eiendommene Staupslia 24, 26 og 28 må bli et veldig farlig og dårlig veikryss. Her må disse to avkjøringene sees på under ett. Siden det er planlagt med et storkjøkken/ industribygg med leveranser av råvarer for produksjon, vil det bli en stor økning av tyngre kjøretøy som leverer varer både natt og dag. Kommentar: Se kommunens kommentar til Røte ang. støy og fartsreduserende tiltak. Ny adkomst fra Staupslia, se vurdering til slutt i saken, da flere har hatt synspunkter på dette. 13 Nesset Landbrukslag v/styret, Vi stiller oss svært negative til kommunens planlagte omregulering av 80 daa, for det meste fulldyrka, god landbruksjord. Vi viser til Kommunedelplan vedtatt i Levanger kommunestyre Fokusområde Landbruk og mat (vedlagt høringsuttalelsen). Levanger og Verdal kommune har vedtatt et delmål hvor de definerer seg som en forgangsregion på landbruk med blant annet fokus på matproduksjon, og omsetningen skal dobles fra 2008 til Dette delmålet skal i følge nevnte Kommunedelplan oppnås ved blant annet å legge til rette for økt matproduksjon og utvikle produsentmiljø. Vil også spesielt nevne kulepunkt 8 under vegvalg: Øke antall dekar landbruksareal ved å dyrke opp nytt areal som kompensasjon for omregulert areal. Som næringsutøvere stiller vi spørsmål om hvor nytt disponibelt areal er tilgjengelig. (Kommunen er allerede på etterskudd i forhold til kompensasjon for omregulert areal, ref. bygging av Levanger ungdomsskole ved Røstad, barnehage Gjemble og Bunnpris/leiligheter v/ Lille Gjemble.) Det er en nasjonal målsetning om 1 % økt matproduksjon hvert år i 20 år. Nord- Trøndelag har en målsetning om 1,5 % økt matproduksjon. Dersom denne målsetningen skal oppnås, må Innherred samkommune ta tak i både utfordringene og mulighetene innenfor landbruket ved og blant annet ivareta produksjonsgrunnlaget. Innenfor grøntproduksjon er det et svært stort potensiale for vekst. God dyrkajord er allerede en begrensende faktor i dag. Gårdbrukere på Nesset driver en intensiv matproduksjon som krever god tilgjengelighet og egnet jord. I kommunens forslag til områderegulering for Staup som omhandler Landbruk, uttales det: 80 daa er ikke mye. Vår påstand er at 80 daa god fulldyrka jord er mye i forhold til hva man kan hente ut av Side 33 av 82

34 det hvert år i all framtid. 80 daa gir anslagsvis kg potet pr sesong, evt kg korn (nok til ca brød) pr sesong, evt kg gulrot pr sesong (gjennomsnittstall for produksjon). Dette er verdiskapning, og i tråd med nasjonale og regionale mål om økt matproduksjon. God matjord er bondens viktigste grunnkapital. Det hevdes videre i forslaget under Landbruk at omdisponering av arealet til kolonihage og friområdet ikke er like kritisk for dyrkamarka på lengre sikt, da arealet enkelt kan tas tilbake til jordbruksformål. En slik benyttelse av dyrkamark krever omfattende tiltak. Den dyrkbare jorda vil bli fjernet der husene skal plasseres. Grunnen må stabiliseres. Det vil ikke være mulig å benytte området til matproduksjon ved et senere tidspunkt, på lik linje som i dag. Nesset Landbrukslag mener det er en god ide å bygge omsorgsboliger/ kommunale boliger hvor det det i dag allerede er bebygd areal på Staup, men dagens landbruksjord på Staup er allerede opptatt. Der dyrkes det mat! Vil avslutningsvis vise til jordvernet og jordlovens 9, der kommunens forslag vil komme i direkte konflikt med gjeldende lov. Vi mener at Levanger kommune nå står overfor et verdivalg, hvor de må ta stilling til om det fortsatt skal dyrkes mat på tilgjengelig god matjord, eller om de ønsker å bygge ned landbruksjorda. Kommentar: Rådmannen tilrår at flere områder tas ut av planen av hensyn til jordvern, se vurdering til slutt i saken. 14 Eldres råd, I likhet med mange andre ser Eldres råd store problem knyttet til bruken av dyrka mark i så stor grad som det skisseres. Rådet er etter hvert kjent med forslag om betydelig nedjustering av dette arealet, der man foreløpig beholder dyrkamarka i langt større grad. Denne løsningen mener rådet kan støttes, og at man etter dette kan komme videre i saken som ellers inneholder mange fine løsninger. Kommentar: Uttalelsen tas til orientering. Se også vurdering ift. jordvern til slutt i saken. 15 Eplehagen Borettslag (naboer) v/styreleder Erik Ellekjær, Eplehagen Borettslag er nær nabo til Staupområdet med bygninger, parker og friarealer. Angående kolonihage Kolonihager ble opprettet i Norge i begynnelsen på l900-tallet. Den første i Oslo i Ideen bak hadde en tydelig sosial profil. Familier i storbyene som bodde trangt i små leiligheter, skulle få tildelt små parseller, «grønne lunger», i utkanten av byene der de kunne få luft og lys og dyrke frukt og grønnsaker. På parsellene ble det bygd små hytter Dette tiltaket var populært, og det ble etablert flere kolonihager, særlig i Oslo. I dag er situasjonen en helt annen, ikke minst i småbyen Levanger. Pensjonistene selger sine villaer og flytter i moderne leiligheter, først og fremst for å slippe vedlikehold og hagestell. Unge familier bor i egne hus med hage. Svært mange har hytte ved sjøen eller på fjellet. Side 34 av 82

35 Side 35 av 82 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Vi er derfor tvilende til behovet for 20 kolonihytter på Staupområdet. Følgende argumenter taler imot kolonihage: I reguleringsplanen presiseres det at området skal være tilgjengelig for allmennheten. En kolonihage vil representere en privatisering av en del av området. En kolonihage med 20 uisolerte hytter og redskapsboder vil influere negativt på eksisterende kulturlandskap og skape assosiasjoner til en moderne campingplass. Kolonihagen er tenkt plassert i området for den beste matjorda og er i strid med prioritert jordvern. Foreslåtte økninger i boligmasse/aktiviteter på området med ny sykeheim, omsorgsboliger og kolonihage etc. vil øke de allerede eksisterende trafikale problemene i Staupslia. Utbyggingen av Kjønstadmarka og på Gjemble vil også forsterke dette. Konklusjon: Borettslaget ber kommunen avslå ønsket om en kolonihage på Staup og heller satse på tiltak som tjener allmennheten. Angående tre nye boliger for psykiatriske pasienter: Borettslaget Eplehagen er i utgangspunktet positive til psykiatriske omsorgsboliger på Staup. Rambøll presiserer at «det er viktig at ny bebyggelse holdes lav, både for bakenforliggende bebyggelse, men også for at den ikke skal bli for dominerende i landskapet». Det er anført at man skal bygge 3 frittstående bygninger lik den eksisterende rundt en felles adkomstplass. Man vil benytte skråningen i det sørøstre hjørnet av området der man vil lage et platå og bygge en mur som skal dekkes med en fylling i forkant. Dette kan bli et skjemmende inngrep og bør unngås. Tre nye bygg kan også bli ganske dominerende, og derfor bør de senkes inn i bakken for å unngå dette. Våre beboere er selvsagt opptatt av å beholde lys, sol og utsikt. Konklusjon: Vi ber om at dette ønsket blir ivaretatt. Kommentar: Kolonihage: Se vurdering til slutt i saken. Når det gjelder borettslagets kommentarer til bebyggelse i bestemmelsesområde # 3, så gjør vi oppmerksom på at i planbeskrivelse revidert er nevnte boliger for psykiatri rettet til bofellesskap/omsorgsboliger. Detaljregulering/plankart viser ikke omriss av planlagt bebyggelse, men bebyggelse må ligge innenfor viste byggegrenser i plankartet og innenfor maks gesimshøyde kote +43,5 m gitt i bestemmelsenes 7.4. Dette er ca. 1 meter lavere enn eksisterende kommunalt bygg sør for borettslaget. Endelig løsning angående bygg, terrenginngrep og murer tas på byggesaksnivå. Borettslaget Eplehagen Levanger (gnr. 1/373) øst for planområdet er ikke direkte nabo, og har muligens ikke krav på nabovarsel ifb. byggesøknad, med mindre søknaden på andre måter berører deres interesser. I planen er det også et generelt krav om grunnundersøkelser før det gis rammetillatelse, og resultatet av denne kan få betydning for valg av løsning. 16 Hans Jørgen Støp og Jon Magne Wesche, Levanger by har i de senere år opplevd et betydelig utbyggingspress hvor grensen mellom bysentrum og omland stadig har blitt utfordret både gjennom reguleringsplaner og enkelt dispensasjoner. De langsiktige grep for sentrumsutvikling som ble nedfelt i kommunedelplan for Levanger sentrum fra 2000 var nettopp å etablere klare grenser og skape et fundament

36 for en langsiktig utviklingsretning for byen. Hensynet til de høgkvalitets jordbruksarealene og landskapet som omkranser Levanger sentrum sto sentralt i denne avgrensningen. De sammenhengende jordbruksarealene og det særpregede og karakteristiske kulturlandskapet på Levangernesset, inkl. grønnstruktur, vurderes til å være av klar regional og nasjonal verdi. I forbindelse med omdisponeringen av Kjønstadmarka som et langsiktig grep for videre «sentrumsnær» boligbygging, var det samtidig et resonnement om at vegen fra sentrum opp Staupslia og utover til Kjønstadmarka skulle være en langsiktig grense mellom bolig og landbruk i området. Det er viktig at landbruksområdene både som en del av et viktig næringsareal for landbruket i Levanger og som kulturlandskapsverdi ivaretas gjennom god og ansvarlig planlegging og ikke nedbygges bit for bit, gjennom en omregulering til «offentlige formål». De vurderinger som tidligere har blitt gjort av Staupområdet har på en god måte vist hvordan området må skille klart mellom jordbruksområder og opparbeidede hageområder, med tilhørende anleggsbygninger. Dette i overenstemmelse med nasjonale føringer og dermed lokale forpliktelser. I forslag til omregulering av området er det 2 forhold som strider klart med disse føringene: Etablering av en kolonihage på dyrka mark Ønsket om å omregulere dyrka mark til mulige fremtidige offentlige formål. Det jordbrukslandet som i dag forvaltes av lokale bønder må vernes fra enhver form for «nedbygging». Dette inkluderer også ideen om en alternativ «privat» parsellhage som etter dagens plassering ødelegger for den sammenhengende kontakten mellom de ulike åkerlapper. Dette er ikke bare en ødeleggende inngripen i et allerede etablert kulturlandskap, men skaper også problemer for en effektiv utnyttelse av landbruksjorda for den profesjonelle yrkesutøver bonden. Et viktig poeng er at den presenterte «hage/selvdyrkerideen» må plasseres i områder hvor dette hører hjemme og som allerede er utnyttet til slik virksomhet. Da i tilknytning til området som i dag kalles «Helvete». All jord, som strekker seg fra Arboretets skogsgrense og frem til Staupslia i en sammenhengende åkerlapp representerer en grunnleggende verdi både kulturlandskapsmessig og som en viktig ressurs for landbruket på Levangernesset. Denne jorda må vernes fra kortsiktige innfall og ideer som strider med langsiktige føringer og vurderinger i et område som er av «regional og nasjonal verdi». Dermed må all landbruksjord unnlates fra omreguleringsplanen som åpner opp for mulige offentlige utbyggingsformål. Kommentar: Rådmannen tilrår at flere områder tas ut av planen av hensyn til jordvern, se vurdering til slutt i saken. Se også vurdering av alternativ lokalisering av kolonihage. 19 Levanger Arboret v/nestleder Ramdal, Adkomst til Arboretet: I forbindelse med drift av arboretet må det være adkomst for bil gjennom det området som nå blir regulert. Parkeringsplass for Arboretet: Arboretet mangler parkeringsplass i forbindelse med drifta, befaringer, arrangementer, omvisning etc. Parkeringsplassen må ligge helt inn til arboretet, eller eventuelt inne på Side 36 av 82

37 området for arboretet. Parkeringsplass bør derfor vurderes i sammenheng med reguleringsplanen. Plassering av kolonihage. Under saksbehandlinga som nå skjer er kolonihagen foreslått flyttet til nordøstre sida av dyrkamarka og arboretfeltet for busker. Dette mener undertegnede er svært uheldig. Dette området er et viktig friluftsområde med flott utsikt, og hvor utfarten til arboretet går midt i gjennom. Det går en veldig mye brukt sti på sørsida av stallen midt gjennom dette området. Hytter her vil også være skjemmende i landskapet. For øvrig er det er merket pilegrimslei langs vegen i området. Foreslår at kolonihagen plasseres i området eplehagen som er avsatt som friområde i forslaget, med et areal på 23,6 da. Eplehagen er lite brukt som friområde. Aktiviteten er stort sett at det plukkes epler om høsten. Her bør det vurderes om det er plass for kolonihagen som har et foreslått areal på 5,9 da. Øvrig areal vil fortsatt være et stort friområde. Uttalelsen er ikke behandlet av styret for Stiftelsen Levanger Arboret. Kommentar: Adkomst og parkering: I reguleringsplan for Staupsmarka (inkl. naturvernområde/arboret), vedtatt , er det regulert en parkeringsplass inntil Eidsbotnvegen, og med kjøreveg som ender i snuplass oppimot dagens rosefelt. Denne parkeringsplassen var også med i reguleringsplanen som ble vedtatt i Trafikkarealene er ikke opparbeidet, men det går en sti der. Evt. annen adkomst til arboretet samt parkering er det ikke tatt stilling til i planen, men flere områder (både dyrka mark og eksisterende bygninger) kan ha behov for kjøretøyadkomst som ikke er sikret i planen, men som bør hensyntas ved utforming av situasjonsplaner. Kolonihage: Se vurdering til slutt i saken. 18 Trafikksikkerhetsutvalget, Trafikksikkerhetsutvalget er svært kritisk til de foreslåtte avkjørslene fra Staupslia som krysser eksisterende gangveg. Kommentar: Se vurdering av adkomst til slutt i saken. Endringer av planen etter høring / offentlig ettersyn Det er ikke gjort endringer i planen som vedlegges saken, men det tilrås endringer. Vurdering: Det er mottatt 18 uttalelser, hvorav to uttalelser fra regionale myndigheter med innsigelser eller betingede innsigelser pga. jordvern. Statens vegvesen frarår sterkt ny adkomst i Staupslia. Flere har innvendinger ift. jordvern. Øvrige innvendinger til planen går bl.a. på støy, fartsreduserende tiltak i Staupslia, adkomst og parkering for arboretet, alternativ lokalisering av kolonihage, botanisk kartlegging. Noen forhold er kommentert under aktuelle uttalelser, men jordvern, adkomst fra Staupslia og alternativ lokalisering av kolonihage er vurdert her. Side 37 av 82

38 Innsigelser / betingede innsigelser ift. jordvern Innsigelser oppsummert: Under forutsetning av at bestemmelsesområde 2 og 6 samt trafikkområde i nord tas ut av områdereguleringen har fylkeskommunen ingen innsigelser til planen. Under forutsetning av bestemmelsesområdene 2 og 6 tas ut av planen, eventuelt reguleres til landbruksformål ved sluttbehandlingen av planen, har fylkesmannens landbruksavdeling ingen innsigelse til områdene som for øvrig reguleres til offentlig bebyggelse innenfor planområdet. Landbruksavdelingen har innsigelse til bestemmelsesområde 5 og den delen av friområde 1 som er foreslått på dyrka jord. Under forutsetning av at disse områdene tas ut av planen, eventuelt reguleres til landbruksformål, har landbruksavdelingen ingen merknader til friområdene foreslått for øvrig i planforslaget. Landbruksavdelingen har innsigelse til kolonihagen foreslått i planforslaget. Under forutsetning av at kolonihagen flyttes til det aktuelle arealet som ble diskutert i møtet 20. august 2014, bak stallen/område foreslått til offentlig formål, evt. annet areal som ikke bebygger dyrka jord, har landbruksavdelingen ingen merknader til at det arbeides videre med en kolonihage på Staup. Rådmannen tilrår at innsigelsene imøtekommes, og at en dermed unngår behov for mekling iht. plan- og bygningslovens 5-6 angående arealer som ikke er viktige for kommunen å få frigitt på nåværende tidspunkt. Rådmannen foreslår samtidig at formålet kolonihage flyttes, se vurdering i eget avsnitt. Adkomst fra fylkesveg 119 Staupslia Ovenfor har Rådmannen tilrådd at bestemmelsesområde #2 tas ut av planen. Dermed bør også trafikkområdet i nord tas ut av planen. Statens vegvesen frarår sterkt ny adkomst i Staupslia (vist med avkjørselspil på plankartet). Flere deler deres bekymring (Trafikksikkerhetsutvalget, Levanger SV, gjenboere, barnerepresentant ved første gangs behandling). Kommunen har forståelse for dette. Rådmannen tilrår at kommunen i samarbeid med Statens vegvesen ser på samling av adkomstene, iht. til vegvesenets tilrådning. Rådmannen ønsker imidlertid at vist avkjørsel på plankartet beholdes. Kolonihage alternativ lokalisering I møte med Staups venner v/sorte og fylkesmannen, 20. august 2014, kom det fram at det primært ønskede arealet til kolonihage fra Staups venner sin side er et område som i planforslaget er foreslått til offentlig bebyggelse, bak stallen, dvs. sørvest i bestemmelsesområde #4, se vedlegg. Staups Venner skriver følgende om området: «Alternativ 1 er lokalisert til et område som i dag ligger brakk. Det har tidligere vært en fyllingsplass for diverse hage- og parkavfall. Det ligger nære til for strøm og vannforsyning. Med en opprydding er området vel egnet for hagekulturell virksomhet med en flott landskapsmessig forankring.» Side 38 av 82

39 Foretrukket alternativ 1 fra Staups Venner, lagt over oppdatert kartgrunnlag. På bakgrunn av fylkesmannens innvending til kolonihage på dyrka mark, overnevnte forslag om kolonihage sørvest i bestemmelsesområde # 4 samt senere forslag fra nestleder i arboretet om lokalisering av kolonihage i eplehagen (i foreslått friområde), ble fylkesmannen, fylkeskommunen og Sorte gitt anledning til innspill på alternative lokaliseringer. Sorte har pr. telefon uttrykt to forhold som taler imot lokalisering i eplehagen. Dette er lite gunstige solforhold på ettermiddag/kveld samt at eplehagen er viktig for Staupområdets identitet. Fylkesmannen og fylkeskommunen synes ikke å ha innvendinger til det prioriterte forslaget fra Staups Venner eller forslaget fra nestleder i arboretet, men fylkesmannens landbruksavdeling mener venneforeningens prioriterte område vil kunne gi Staup et spennende og nytt løft basert på et verdigrunnlag som harmoniserer godt med verdiene for øvrig i området. Nestleder i arboretet har imidlertid innvendinger til venneforeningens alternativ. Støp/Wesche har også foreslått en alternativ lokalisering av kolonihage i tilknytning til området som i dag kalles «Helvete», men dette har ikke vært på høring. De mener «hage/selvdyrkerideen» må plasseres i områder hvor dette hører hjemme og som allerede er utnyttet til slik virksomhet. Både Borettslaget Eplehagen og Levanger SV har innvendinger til kolonihage, som ikke bare går på jordvern, men også på privatisering av området og omfanget av bebyggelse. Side 39 av 82

40 Området ovenfor «stallen», hvor Staups Venner ønsker kolonihage. Grunnforhold Ifølge NGUs kvartærgeologiske kart ligger området i utkanten av en sone med hav- og fjordavsetning, sammenhengende dekke, ofte med stor mektighet. Terrenget er tilnærmet flatt på toppen, men svært bratt i sørøst. Kolonihagehyttene er ikke for overnatting, men beregnet for personopphold. I generell bestemmelse 3.4 er det krav om grunnundersøkelser før utbygging. Figur 31 på side 57 i planbeskrivelsen (kart fra Skog og landskap) viser at jordkvaliteten i området er dyrkbar jord. Hensynet til naturmangfoldloven Hele planområdet ble vurdert i forhold til naturmangfoldloven ved første gangs behandling, og gjennom kjent kunnskap er det ikke registrert arter som tilsier at det her må gjøres en botanisk kartlegging, slik fylkesmannens miljøvernavdeling tilrår. Staups Venners alternativ 1 er på ca. 3,5 daa, tilnærmet flatt i nordvest og heller mot nordøst og sør. Området omkranses av arboretet med buskfelt og skog, dyrka mark, hauger i nordvest (bl.a. Sankthanshaugen) samt bebygd område i øst. Det er kjøreveg omkring området i nordvest og sti gjennom området. Kartet viser også en traktorveg i nedre del av området. Nærområdet med arboret og sti er et mye brukt turområde. Med lavere vegetasjon i området vil hytter på inntil 25 m2 pluss bod (5 m2) og platting (25 m2) her kunne bli godt synlig i landskapet. I hellende terreng kan 30 m2 BYA synes mye, og det er uklart om platting skal være på bakken eller kan tillates på pæler. Evt. bestemmelse om platting på bakken er unødvendig, og kommunen foreslår at denne tas ut. Staups Venner nevner i notat av at anbefalt størrelse på selvbygde hytter er fra m2. Parsellhager (uten hytter, evt. med felles bodanlegg) antas mindre aktuelt. Kommunen foreslår at hyttestørrelsen begrenses til 10 kvm (5 kvm bod beholdes). Rådmannen ser ikke noe poeng i å legge til rette for en kolonihage der interessentene for et slikt tiltak ikke ønsker at det blir anlagt, men evt. hytter på flata og skråningen overfor stall/øvingshall kan bli svært synlig i landskapet. Argumenter for å tillate dette kan være at nærområdet nedenfor haugen allerede er bebygd og at området i dag hovedsakelig benyttes til ferdsel, som kanskje kan kombineres med felles gangveg til hver parsell, evt. ledes utenom området. Sannsynligvis bør traktorveg i nedre del av området opprettholdes. Side 40 av 82

41 Selv om det ikke er forutsatt kjøring til kolonihagen, men parkering annet sted i planområdet, må en likevel påregne noe trafikk ifb. drift av hagene. Lokalisering bak stall/øvingshall er kanskje bedre egnet enn nedre del av eplehagen, selv om intensjonen med planen tilsier at dette ikke bør brukes som argument. (Nedre del av eplehagen ligger inntil gangforbindelse mellom Eidsbotnvegen og Staupområdet). Rådmannen er noe betenkt ift. landskapshensyn, sti og traktorveg, men tilrår at del av bestemmelsesområde #4, bak stall/øvingsområde, endres til kolonihage, jf. alternativ 1 i skisse fra Staups Venner vedlagt deres notat datert , men med avgrensning vest for traktorveg/sti sørfra mot stall/øvingshall, og mer naturlig avgrensning i øst. Konklusjon Rådmannen tilrår at det innstilles på at planforslag med anbefalte endringer vedtas. Anbefalte endringer er oppsummert i Rådmannens innstilling. Side 41 av 82

42 Levanger kommune Sakspapir Endring av planprogram og utsiling av trasealternativer - Kommunedelplan for E6 og Nordlandsbanen, Stjørdal - Åsen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Per Anders Røstad per.anders.rostad@innherred-samkommune.no Arkivref: 2013/ / Saksordfører: Alf Magnar Reberg, SP Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /14 Levanger kommunestyre /14 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Saksordfører: Alf Magnar Reberg, SP Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Endringene av planprogram for «Kommunedelplan for E6 og Nordlandsbanen, Stjørdal Åsen», som berører Levanger kommune, beskrevet i brev fra Staten vegvesen, datert , vedtas. Rådmannens forslag til innstilling: Endringene av planprogram for «Kommunedelplan for E6 og Nordlandsbanen, Stjørdal Åsen», som berører Levanger kommune, beskrevet i brev fra Staten vegvesen, datert , vedtas. Vedlegg: 1. Kart fra vedtatt planprogram, datert Endring av planprogram til kommunal behandling - Kommunedelplan E6 & bane Stjørdal Åsen. Brev datert fra Statens vegvesen. 3. Silingsprosess med valg av alternativer før KU, datert Kart anbefalte linjer til KU, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Planprogram fastsatt av Levanger kommune, november Saksopplysninger: Side 42 av 82

43 Kommunestyret behandlet , under sak 54/13, planprogrammet for langsiktig omlegging av E6 og jernbane mellom Stjørdal og Åsen. Det ble fattet følgende vedtak: Vedlagte forslag til planprogram for Kommunedelplan for E6 og Nordlandsbanen, Stjørdal - Åsen fastsettes i medhold av plan- og bygningslovens 4-1 og Vedlegg 1 viser planområdet med skissering av de ulike vei- og jernbanelinjene som er omfattet av planprogrammet. Levanger kommune er planmyndighet bare til kommunegrensa mot Stjørdal. De ulike alternativene er imidlertid delt opp i delstrekninger slik at de kan kombineres. Dette gjør at delstrekninger på Levanger-siden kan kombineres med ulike alternativene på Stjørdal-siden. Nederst i Fættenfjorden er det imidlertid delstrekninger som går over kommunegrensen til begge kommunene. Jernbaneverket har ikke foretatt noen siling av jernbanetraseene. Det betyr at endringene i planprogrammet nå begrenser seg til bare å gjelde omleggingen av E6 på strekningen. I dette arbeidet har tiltakshaver Statens vegvesen, gjennom en bred administrativ medvirkning, foretatt ideutvikling og vurderinger av mulige trasealternativer for ny E6 med utgangspunkt i gjeldende planprogram. Levanger kommune har også deltatt her med representanter. Arbeidet har munnet ut i en anbefaling om utsiling av uaktuelle traséer både på grunnlag av planprogrammets traséskisser og tilfanget av nye traséer fra den nevnte ideutviklingen. Felles for alle lanserte trasealternativer er imidlertid at de har vært gjenstand for samme skjematiske vurdering under prosessen også kalt «KU- Light». (KU er forkortelse av konsekvensutredning) I planprogrammets avsnitt 2.2; «Fase 2: Kommunedelplan med konsekvensutredning», står det følgende: «Siling av alternativer KU-Light. Anbefaling forelegges kommunene til politisk behandling.» De konsekvensvurderingene som hittil er gjennomført har ikke avdekket konsekvenser av en slik art at det tilsier en massiv utsiling av alternativer. De fleste alternativene vist i planprogrammet er derfor fortsatt aktuelle, men noen alternativer er imidlertid allerede vurdert som uaktuelle. Arbeidet så langt har også kommet fram til to nye alternativer, samt andre endringer av planprogrammet. Tiltakshavers anbefaling til endringer er deretter oversendt kommunene til behandling, jfr. også pkt. 2.2 i planprogrammet. Følgende alternativ innenfor Levangers kommunegrense anbefales tatt ut av videre prosess: Strekningen Vuddudalen Vassmarka: Veglinje 3 tas ut. Begrunnelse: Store inngrep i dyrkamark, og danner en ny barriere i det sammenhengende kulturlandskapet og landbruksarealet. Side 43 av 82

44 Følgende alternativ som ligger delvis innenfor Levangers kommunegrense anbefales tatt ut av videre prosess: Strekningen Krokvika Fætta forbi Langstein. Veglinje 2 tas ut Begrunnelse: Hvis det blir behov for en så lang tunell dvs.ca 4,5km, er det flere fordeler ved å velge veglinje5 i planprogrammet ev. ny linje med lengre tunell fra Kvithammer, beskrevet som nytt alternativ 9 i vedlagte rapport. E6 strekningen vil da totalt sett bli noe kortere, og utfordringer med å bygge ny veg gjennom kulturlandskapet på Skatval og videre forbi Tillertoppen til Langstein vil bli borte. Andre mindre endringer av alternativer i Levanger kommune: Åsen midtre alternativ - tunnel helt til Vassmarka: Lengre tunell for veglinje1-2 fra planprogrammet til Vassmarka anses som aktuelt, og den nordlige enden av veglinje 4 fra planprogrammet er trukket noe lenger østover. Begrunnelse: Mindre konflikt med RAMSAR området i Hammervatnet. Vurdering: Prosjektarbeidet som er beskrevet viser at det er mange ulike interesser og hensyn som ligger til grunn for vurdering av konsekvenser, og utsiling av alternativer. Utsilingsprosessen har foreløpig ikke ført til store endringer i forhold til det som ble skissert i planprogrammet. Dermed er det fortsatt mange ulike alternativer med i Side 44 av 82

45 prosessen videre. Det er beklagelig at ikke Jernbaneverket følger prosessen videre parallelt med Vegvesenets arbeid, da deres valg av alternativer også kan ha konsekvenser for valg av vegtraseer. De konkrete endringene av veitraseene i Levanger er enkelt å være enige i. Den største endringen er at traseen forbi Åsen (veglinje 3) tas ut av den videre planleggingen. Dette var et alternativ som gikk rett gjennom et aktivt jordbruksområde, og som ville hatt store konsekvenser for jordbruket i området om det hadde blitt valgt. Ellers i Åsen går begge tunellalternativene nå helt ut til Vassmarka, noe som virker fornuftig. For området nederst i Vuddudalen Fættenfjorden har de foreslåtte endringene små konsekvenser for området. Ett lengre tunellalternativ er tatt ut av den videre planleggingen. Her er det nå to alternativer som berører Levanger kommune. Det er en forskjell på hvor raskt disse alternativene går inn i tunell, men valg av løsninger her vil nok være svært avhengig av utfordringene på Stjørdalsia forbi Langstein. Rådmannen foreslår at endringene av planprogrammet, som berører Levanger kommune, beskrevet i brev fra Staten vegvesen, datert (vedlegg 2), vedtas. Side 45 av 82

46 Levanger kommune Sakspapir Detaljregulering coop extra Moan /314/394, 340, 319, 347, 82, 368 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kirstine Karlsaune kirstine.karlsaune@innherred-samkommune.no Side 46 av 82 Arkivref: 2014/396 - /L Saksordfører: Lars Petter Holan, AP Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /14 Levanger kommunestyre /14 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Saksordfører: Lars Petter Holan, AP Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Forslag til detaljregulering for coop extra Moan, datert , sist rev , vedtas iht. plan- og bygningslovens Rådmannens forslag til innstilling: Forslag til detaljregulering for coop extra Moan, datert , sist rev , vedtas iht. plan- og bygningslovens Vedlegg: 1 Planbeskrivelse Plankart rev Reguleringsbestemmelser rev B00-01 illustrasjonsplan Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsuttalelser (6 stk. oppsummert og kommentert i sakspapir). Forhåndsuttalelser (3 stk. oppsummert og kommentert i planbeskrivelse). Gjeldende reguleringsplaner (L , L , L , L ). Kummeneje, og : «Industriområde Eidsbotn orientering om grunnforhold og fundamenteringsforhold, rapport nr. 1 og 2» Saksopplysninger: Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn iht. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger sitt vedtak i møte den 14. mai 2014, sak 37/14.

47 Offentlig ettersyn ble kunngjort den og berørte parter ble tilskrevet med brev av Høringsfristen var 2. august Det er mottatt følgende uttalelser: 01 Helse Nord-Trøndelag / Sykehuset Levanger, NVE, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Eldres råd, Rådet for likestilling av funksjonshemmede, I det følgende er høringsuttalelsene oppsummert og kommentert: 01 Helse Nord-Trøndelag / Sykehuset Levanger, Foretaket er helt avhengig av dagens helikopterlandingsplass på Moan inntil ny landingsplass er operativ. Det planlegges ny helikopterlandingsplass på Sykehuset Levanger, men dette er en utbygging som pr. dags dato ikke er vedtatt. Inntil ny landingsplass er operativ må dagens skilting med parkeringsforbud og forbud mot motorkjøretøy beholdes på Moan. Videre er det viktig at foreslått tekst i reguleringsbestemmelsenes pkt. 4 blir stående uendret. Kommentar: Helseforetakets ønske om forbud mot motorkjøretøy på helikopterlandingsplassen er entydig, men rekkefølgebestemmelsen som de samtidig ønsker å beholde, åpner for varetransport i planområdet, såfremt dette ikke er til hinder for helikoptertrafikken. Eventuell midlertidig løsning forutsettes avklart mellom berørte parter. 02 NVE, NVE bemerket i uttalelse til planoppstart at sannsynligheten for å påtreffe kvikkleire i dette området er begrenset da nærområdet har vært gjenstand for en rekke større utbygginger de siste10-15 årene samt at Kummeneje i forbindelse med bl.a. utbyggingen av Magneten og planene for Black-Design-tomta gjennomførte to grunnundersøkelser på slutten av 1990-tallet uten å finne kvikkleire eller jordarter med sprøbruddmateriale. I forbindelse med reguleringsplanen for Levanger Sør ble Multiconsult AS engasjert til å gi en helhetsvurdering av de tidligere geotekniske undersøkelsene. Multiconsult konkluderte da med at de tidligere undersøkelsene (1995/97) samlet sett var tilstrekkelig som grunnlag for geoteknisk prosjektering av bygg i og inntil Black Design-tomta men utelukket ikke at det ville kunne bli behov for supplerende undersøkelser på den nordre, evt. den søndre delen av tomta. Tiltakshaver anser selv området som trygt i forhold til mulig skredfare. Selve tiltaket innebærer etter det NVE kan se etablering av lagerfunksjoner, beplantning og trafikale forbedringstiltak. De nevnte tiltakene synes ikke å innebære behov for større grave- og anleggsarbeider som vil kunne påvirke stabiliteten i området i nevneverdig grad. Tiltakshaver viser til at det ikke er planer om å etablere bygningsmasse på arealet men reguleringsplanen ser ut til å legge opp til muligheter for dette og det bør vurderes om det skal stilles krav i planen til geotekniske vurderinger ved større bygge- og anleggstiltak. Side 47 av 82

48 Kommentar: Større bygge- og anleggstiltak er et uklart begrep. Evt. videre utbygging her vil fortrinnsvis skje i nordre del av planområdet. Om det skulle bli aktuelt å gjennomføre større tiltak som kan påvirke grunnforholdene på en slik måte at dette kan medføre potensiell fare for utglidninger/skred, skal kravene i plan- og bygningslovens 28-1 og sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift TEK 10s kap. 7 oppfylles. 03 Nord-Trøndelag fylkeskommune, Vegetasjonsskjerm mot landbruksareal bør ikke reduseres Fylkeskommunen er kritiske til at det gjennomgående vegetasjonsbeltet blir redusert, og anbefaler at dagens bredde blir opprettholdt for å sikre at vegetasjonen får en reell skjermende virkning. Grøntakse / siktakse / føringsveg for kommunaltekniske anlegg bør ikke bebygges Fylkeskommunen er kritiske til at de grønne beltene blir fjernet og erstattet av forretningsformål, både med tanke på estetikk, klima, miljø og trivsel. Kulturminnefaglig uttalelse: Fylkeskommunen har undersøkt om tiltaket er i konflikt med kulturminnelovens (kml) 3, som gjelder automatisk freda kulturminner. Gjennom søk i arkiv, kulturminnedatabasen Askeladden og vurdering av terrenget finner de at det ikke foreligger slik konflikt, jf. også kml 8.1. De har derfor ingen innvendinger til planen, men minner om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8.2: «Dersom noen oppdager hittil ukjente kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene, ber vi om at arbeidet stanses og fylkeskommunen varsles. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet.» Kommentar: At regulerte friområder/parkbelter og klima-/vegetasjonsbelter blir sett på som utvidelsesområder for eksisterende næringsvirksomhet er i utgangspunktet beklagelig. Her har tiltakshaver i ettertid sett behov for bredere kjøreareal for varelevering bak (øst for) bygget samt utvidelsesbehov nordover. Kommunen har forståelse for innvendinger til dette, men kommunen har ved å sende saken på høring prioritert tilrettelegging for økt næringsvirksomhet høyere enn reduksjon/tap av grøntareal. Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes hensyntatt av tiltakshaver. 04 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen har ut fra regionale og nasjonale jordvernhensyn ingen merknader til de endringer som foreslås i planforslaget. Miljøvernavdelingen: Planen hensyntar barn og unges interesser, og det skal legges til rette for universell utforming. Tiltaket ligger i gul støysone, men da bygningene hverken er av støyfølsom karakter eller vil forårsake mer støy, er dette vurdert å være greit. Det som i dag er regulert inn som en gjennomgående grøntakse, mellom jordbruksområdene i øst og Eidsbotn, planlegges nedbygd. Miljøvernavdelingen vil påpeke at slike korridorer, som sikrer bevegelsesmuligheter gjennom et ellers nedbygd Side 48 av 82

49 område, har stor verdi. Nedbygging er et ikke-reversibelt tiltak som vil gi et mer fragmentert landskap, og hindre framkommelighet. Sørover fra denne aksen er området nedbygd helt fram til E6, som også utgjør et betydelig ferdselshinder, og dette er derfor den mest aktuelle ferdselsåren. Aksen bør bevares, og aller helst beplantes. Utover dette er bestemmelsene om grønnstruktur gode. Vegetasjonsskjermen i øst krympes fra 10 til 8 meter i planen, men ettersom skjermen pr. i dag er 8 meter brei, vil dette ikke gi negative konsekvenser for naturmangfoldet. Det er viktig at det benyttes trær med stedlig tilknytning, dette bør også gjøres ved beplantning mellom fortau og parkeringsplasser. Miljøvernavdelingen gir faglig råd om at den gjennomgående grøntaksen bevares og beplantes. De fraråder at det vedtas en reguleringsplan som tillater slik nedbygging. Kommunalavdelingen samfunnssikkerhet og beredskap: Det er gjennomført en enkel ROS-analyse og ikke funnet forhold som krever at det iverksettes tiltak. De har ingen merknader ut over dette. Reindriftsavdelingen har ingen merknader til saken. Kommentar: Beliggenheten av dagens grøntakse øst-vest, inntil utelager og varelevering i sør, en svært bratt skråning opp til dyrka mark i øst og med påstående trafo, er for folk lite attraktivt for ferdsel. Det skulle hatt en parkmessig behandling, beplantet med hekker og trær for å gi le og skygge, men et slikt grøntdrag er altså ikke forenlig med utbyggers ønske om utvidelse av eksisterende virksomhet. Kommunen har forståelse for innvendingene, men kommunen har ved å sende saken på høring prioritert tilrettelegging for økt næringsvirksomhet høyere enn tap av grøntareal. Øvrige råd vedrørende beplantning tas til orientering. 05 Eldres råd, Rådet er positiv til saken, sett ut fra trafikale forhold. Kommentar: Uttalelsen tas til orientering. 06 Rådet for likestilling av funksjonshemmede, Administrativ uttalelse Rådet minner om at Moafjæra er et område med stor aktivitet, der den myke trafikant lett blir sårbar, da det har blitt både boliger, handelsbedrifter og mange næringsbedrifter der. Dette er igjen grobunn for mye trafikk, gjerne med noe stress i visse situasjoner. Da gjelder det å bygge en infrastruktur som er godt synlig med klare linjer, slik at det er enkelt å ta seg frem for alle. Ser i dag at biltrafikken har en tendens til å ha høy fart. Myke trafikanter og de med ekstra sansetap, som trenger mer tid til områ seg, får lide for det. Rådet ønsker at det tas maksimalt ut av «Universal utforming». Alle søyler små og store bør ha en «nisselue/pannebånd» (tenkt i positiv forstand). Bruk flere farger ikke bare granitt. Bruk både reflekterende farger og lykter. Ledelinjer i fortauer, gatekrysninger og inngangspartier. Pr. i dag er det lite av slike ting på Moafjæra og Coop Extra sin eiendom. Moafjæra og Coop Extra skal vi leve med i mange år fremover, med folk i alle aldre og funksjonshemming. Side 49 av 82

50 Kommentar: Uttalelsen tas til orientering og er oversendt tiltakshaver. Endringer etter høring / offentlig ettersyn Det er ikke gjort endringer av planen etter høring / offentlig ettersyn. Vurdering: Det er mottatt seks høringsuttalelser, hvorav ingen innsigelser. NVE ber kommunen vurdere bestemmelse med krav om geoteknisk vurdering ved større bygge- og anleggstiltak, men kommunen viser til at sikkerhetskravene i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift uansett må oppfylles. Nord-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har innvendinger til planforslaget angående grøntområder. Rådmannen har forståelse for innvendingene, men dette endrer ikke Rådmannens syn på saken. Rådmannen tilrår at det innstilles på at planforslaget vedtas. FØRSTE GANGS BEHANDLING Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /14 Rådmannens forslag til vedtak: Det gjøres følgende endringer av planen: andre ledd siste setning endres til: «Fortauet skal være ferdig opparbeidet før tiltak i tilliggende område tas i bruk». Trafo som skal stå reguleres som energianlegg med hensynssone fareområde. Forslag til detaljregulering for coop extra Moan, datert , med overnevnte endring, sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. VEDTAK: Det gjøres følgende endringer av planen: andre ledd siste setning endres til: «Fortauet skal være ferdig opparbeidet før tiltak i tilliggende område tas i bruk». Trafo som skal stå reguleres som energianlegg med hensynssone fareområde. Forslag til detaljregulering for Coop Extra Moan, datert , med overnevnte endring, sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens Vedlegg: Side 50 av 82

51 1 Planbeskrivelse Plankart A2 3 Bestemmelser (mottatt ) coop extra Moan 4 B00-01 illustrasjonsplan Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forhåndsuttalelser (3 stk. oppsummert og kommentert i planbeskrivelse). Gjeldende reguleringsplaner (L , L , L , L ). Kummeneje, og : «Industriområde Eidsbotn orientering om grunnforhold og fundamenteringsforhold, rapport nr. 1 og 2» Saksopplysninger: Bakgrunn Coop Inn-Trøndelag (CIT) har behov for å utvide utvendige salgsarealer samt økt behov for lager. Videre er det et vesentlig poeng å få skilt kundetrafikk fra tyngre transport av f.eks. byggevarer, spesielt lossing av disse. Videre er det viktig å få til en større opprydding og forskjønning av arealene. Arealene skal disponeres av coop Extra Bygg og virksomhet knyttet til dem. Planforslaget er utarbeidet av Letnes Arkitektkontor AS og Sweco AS på vegne av Coop Inn-Trøndelag (CIT). Planområdet Planområdet er på 32,7 daa og ligger nordøst for vegen Moafjæra på Moan i Levanger. Planlagt formål er utbyggingsareal for plasskrevende salg, men eksisterende detaljhandel inngår også i planen. Grunneiere/hjemmelshavere innenfor planområdet framgår av tabell i planbeskrivelsen. Planstatus Området er i kommunedelplan for Levanger sentrum, vedtatt , avsatt til et område med reguleringsplan som fortsatt skal gjelde. Planforslaget vil helt eller delvis erstatte fire planer opplistet i planbeskrivelsen. Forholdet til forskrift om konsekvensutredninger Kommunen har ikke sett behov for å kreve planprogram og konsekvensutredning. Planforslaget Foreslåtte endringer I nord foreslås tidligere regulert heliport, næringsområde og parkbelte endret til felt F5 for utelager med evt. 5 m høyt takoverbygg og til parkering (kjøreareal). Eksisterende bygg i felt F5 forutsettes fjernet. Tidligere regulert utelagerområde forslås endret til felt F4 for ca. 10 m høy bebyggelse, utelager (evt. overbygd) samt parkering (kjøreareal). Vegetasjonsbeltet i øst foreslås redusert med 2 m i bredden. Maks gesims-/takhøyde er gitt som kotehøyde og antall etasjer er tatt ut. Maks høyde for takoverbygg over utelager er 5 meter over terreng/golv. Grad av utnytting foreslås som 100 %-BYA (prosent bebygd areal) av bebyggbare felt, mot tidligere 40 % BYA av tomteareal. Side 51 av 82

52 Bebyggelse Planforslaget innebærer at bebyggelsen kan forlenges nordover og at utelagerområdet kan forskyves eller utvides nordover. Omregulering av parkdrag Coop Extra Bygg disponerer i dag arealet opp til gjennomgående grøntakse nord for sine arealer. Det grønne arealet (ca. 900 m2) er etablert som en siktakse og føringsveg for kommunaltekniske anlegg. Arealet har ikke fått noen bearbeidet overflate. Coop Inn- Trøndelag ønsker å overta hele eiendommen 314/82 som grøntaksen er en del av. Noe av arealet ønskes brukt til lagerarealer for coop Extra Bygg, lengst øst ønskes etablert et trafikkareal for intern varetransport. Denne vegen legges nordover langs vegetasjonsbeltet med utkjøring til Moafjæra ved Norges Automobil Forbund. Det er ikke planer om å etablere bygningsmasse på arealet. Del av arealet ( m2) mot vegen Moafjæra vil bli bearbeidet og beplantet. Biladkomst og gang-/sykkelveg Adkomst blir som før fra Moafjæra, men fordelt på flere eksisterende avkjørsler. Planen gir mulighet til å skille varetransport og privatbiler samt å tilpasse inn-/utkjøring for trelastsalg. Dette vil bedre logistikken og redusere faremomenter. Tiltaket medfører ikke økt tungtransport i området, men det vil la seg gjøre å få et klart skille mellom tung transport og mindre biler/privatbiler. Det er opplyst at eksisterende gangvegsystem langs Moafjæra ikke vil bli endret. Parkering Det foreslås ingen vesentlig endringer av parkering, men det foreslås parkeringsformål omkring forretningsformål F4/F5. Deler av parkeringsformålet vil fungere som internt kjøreareal. Helikopterlandingsplass Området nord for bygget Bil-Extra har holdt til i er i gjeldende reguleringsplan regulert til landingsplass for helikopter/luftambulanse. Dette arealet foreslås omregulert til forretningsformål (overbygd utelager). Arealet skal kunne driftes som landingsplass for luftambulanse så lenge det er behov for det. Se rekkefølgebestemmelse 4. Det er foreslått at varetransport over området tillates, såfremt dette ikke er til hinder for helikoptertrafikken, men at parkering og hensetting av biler på området ikke tillates. Om helikoptertrafikken har kommunen tidligere fått opplyst fra AMK Helse Nord- Trøndelag at antall flybevegelser i Levanger var 98 i år 2009, 88 i år 2010 og 102 i år (NB! En landing er en flybevegelse og en avgang er en flybevegelse). Side 52 av 82

53 Dagens helikopterlandingsplass + planforslag med røde linjer. Evt. merking av landingsplassen går ikke fram av bildet, men av Luftambulansetjenestens oversikt over landingsforhold for helikopter ved landets sykehus, datert , framgår det at landingsplassen er på 30 x 40 m, og at fare for sandblåsing av biler kan være et miljøproblem. I februar 2014 ble det varslet oppstart av detaljregulering for kombinasjonsbygg med helikopterlandingsplass ved sykehuset. Vegetasjonsskjerm mot landbruksareal i øst Tidligere regulert klimavernsone med bredde på 10 m, foreslås nå regulert som vegetasjonsskjerm med bredde 8 m. Dette for å få nyttet maksimalt av det flate arealet mellom bygning og skråningsfot. Universell utforming Det er gitt bestemmelser om universell utforming ift. gangarealer ( 3.2.2) og HCparkering ved hovedinngang ( 3.2.1). Risiko- og sårbarhetsanalyse Det vises til utfylt sjekkliste i planbeskrivelsen. Følgende relevante forhold er nærmere vurdert: Løsmassekart: Kvartærgeologisk kart over området er gjengitt i planbeskrivelsen. Fluviale avsetninger (elveavsetninger) er dominert av sand og grus, men unntaksvis kan det forekomme finere eller grovere materiale (silt og stein). Side 53 av 82

54 Geoteknisk undersøkelse: Arealet er oppfylt område. Det kan være andre løsmasser under oppfyllingsarealene. En geoteknisk rapport utført av Kummeneie i 1995, som det er vist til ifb. andre reguleringsplaner i området, har flest sonderinger i strandsonen mot Eidsbotn. Denne reguleringsplanen omfatter arealer lenger inn i området. Sitat fra sammendraget Kummeneie: «Grunnen er oppbygd av nokså løse avsetninger av leire, silt og til dels finsand, til stor dybde. Området kan oppfylles som planlagt, men av hensyn til sikkerheten i utleggingsfasen må fyllingen avsluttes med en lavere fyllingsfront mot Eidsbotn. Stabiliteten vil bedres med tiden. Det oppfylte området vil ikke få optimale fundamenteringsforhold. Med fyllmasser av tilfredsstillende kvalitet kan det imidlertid gi brukbare forhold for lettere bebyggelse og virksomheter.» Erfaringer fra da coop extra ble bygd i : Det ble ikke registrert utfordringer. Fundamentene ble i noen grad dimensjonert med tanke på dårlig grunn. Det er ikke registrert setninger av noen art ved bruk. Kommende utbygginger: Coop Inn-Trøndelag har ikke nært forestående planer om utbygginger. Hvis det skal bygges, bør grunnforholdene sjekkes nærmere før arbeider igangsettes. Dette er ikke fulgt opp med egen bestemmelse, men Byggteknisk forskrift må følges. Stormflo og havnivåstigning Kotehøyde for eventuell ny 1. etg: Eksisterende bygningsmasses 1. etasje ligger omtrent på kote +3,0. NVE foreslår at man plasserer ny 1. etg på kote +3,6 (NVE har sannsynligvis ment kote +3,4, da det er dette som er vedtatt for Levanger sør). Hvis aktuelt, kan dette la seg gjøre. Dette er hensyntatt i bestemmelsenes andre ledd. Miljø Tiltaket vil ikke påvirke miljøet. Støy Støyvarselkart fra Statens vegvesen viser at arealet ligger i gul støysone. I forbindelse med detaljregulering for Levanger sør (mellom Moafjæra og Eidsbotn) er støy fra både fylkesvegen og Moafjæra vurdert. Beregningene viste at hele «Levanger sør» lå innenfor gul sone etter T Både fv. 125 og Moafjæra ga bidrag til støysituasjonen. Det samme er sannsynligvis tilfellet for coop-planen. Området skal imidlertid disponeres til forretning, og dette er i støyretningslinjen ikke nevnt som støyfølsom bebyggelse. Det er følgelig ikke ansett som relevant å vurdere. Anbefalte støygrenser gitt i Retningslinje for behandling av støy i arealplaner (T1442) gjøres likevel bindende for planområdet ( 2.3). Kulturminner Det er ikke lokalisert fornminner i området. Dersom en undervegs skulle gjøre funn av automatisk fredede kulturminner gjelder aktsomhets- og meldeplikten etter kml. Biologisk mangfold Ifølge Naturbase og Artskart er det ingen forhold som her må hensyntas. Området ligger noe unna Eidsbotn fuglefredningsområde, som har status som Ramsarområde i lag med Side 54 av 82

55 andre viktige fjæreområder i Trondheimsfjorden. Det har således internasjonal verneverdi. Følgende trussel/konflikt er nevnt i kommunens faktaark: «Eidsbotn er sårbar for forstyrrelser ved båtaktiviteter, fiske o.lign. Fyllinger og utbygginger vil også redusere verneverdiene.» Vurdering ift. verneområdet og bløtbunnområdet i strandsonen anses ikke relevant i denne saken. Norsk ornitologisk forening har i senere år registrert flere fuglearter på Moan, men aktuelt planforslag endrer i liten grad på grønne områder. Vann-, avløp-, energiløsninger Vann- og avløpsanlegg knyttes til kommunalt ledningsnett. Området like sør for NAF-bygget kan ikke bebygges uten omlegging av ledninger. Strømforsyning: Det er ikke kjent om det er tilstrekkelig kapasitet i strømnettet til framtidig bruk. Området ligger innenfor Statkraft Varme AS konsesjonsområde for fjernvarme, og det er gitt bestemmelser ift. dette ( 2.6) slik praksisen har vært i senere reguleringsplaner. Utbyggingsavtale Som avtalt ved oppstartsmøtet er det ikke varslet oppstart av forhandlinger, men ifølge planbeskrivelsen er det ikke endelig avklart om det er behov for utbyggingsavtale. Det er bl.a. gitt rekkefølgebestemmelse om opparbeidelse av offentlig fortau langs Moafjøra. Planprosess Medvirkning Oppstartsmøte med kommunen ble gjennomført den 16. januar Kunngjøring av planoppstart ble annonsert i Levanger-Avisa 25. januar 2014 og på kommunens hjemmeside. Berørte grunneiere og naboer ble tilskrevet 29. januar 2014, med svarfrist 21. januar Det er mottatt 3 forhåndsuttalelser, som er oppsummert og kommentert i planbeskrivelsen. Intern høring I kommunen er planforslaget forelagt kommunalteknikk, landbruk og naturforvaltning, barnerepresentant, folkehelsekoordinator, kommuneoverlege, bygg og eiendom og næringssjef. Barne- og ungdomsrepresentanten har ingen merknader. Enhet for kommunalteknikk v/fagansvarlig veg har ingen merknader. Vurdering: Det er i hovedsak nordre del av plankartet som endres, fra dagens forretningsformål og videre nordover. Dette er markert på vedlagte illustrasjon. Se også sammenligning nedenfor. Side 55 av 82

56 Gjeldende planer. Gjeldende planer + planforslag. Felt F1 utvides noe nordover, omtrent i samsvar med eksisterende tiltak. I nytt felt F4 tillates forretningsbygg med samme høyde som i felt F1 og F2 samt utesalgområder for byggevarer o.l. som kan ha takoverbygg. I nytt felt F5 (i nord) tillates kun utesalgsområder, som kan ha takoverbygg. Bestemmelsene anses som en oppdatering og delvis videreføring av gjeldende bestemmelser for området. Hensynet til kjøpesenterstoppen er videreført med maks 3000 m2 detaljhandel. %-BYA er nå gitt for hvert felt/utbyggingsområde. Høyder for bebyggelsen er for felt F1-F3 søkt videreført fra gjeldende regulering, men omgjort til kotehøyder. Største tillatte gesims/takhøyde kote +13,0 m (F1, F2, F4) og med golvnivå på +3,4 m tilsvarer omtrent dagens tillatte totalhøyde på 10 m for dagens felt F1 og F2. Maks høyde fra ferdig planert terreng til gulv 1. etg. (0,3 m) er ikke videreført, men universelt utformede bygg skal bl.a. ha trinnfritt inngangsparti. Rådmannen er positiv til utvidelse av forretningsvirksomheten, men nye bygninger og takoverbygg kan i større grad hindre sikt fra fylkesvegen mot Eidsbotn, se vurdering under grønnstruktur. Gangforbindelser Flyfoto fra 2010 og Google Earth-bilde fra Side 56 av 82

57 Bildene over viser at det ikke er etablert fortau på østsida av Moafjæra, nordover for coop, slik gjeldende reguleringsplan legger til rette for. Foreslått planendring viderefører fortausmuligheten, men rekkefølgebestemmelsen om at fortauet skal være opparbeidet før ferdigmelding av bygning kan synes uklar, da det i tilliggende felt F5 kun er tillatt med takoverbygg. Bestemmelsen bør gjøres tydeligere før høring. Grønnstruktur På Moanområdet er det i dag flere store parkeringsarealer på bakken, og oppdeling med grøntrabatter og parkbelter har fordeler både estetisk sett og av hensyn til klima, miljø og trivsel. Grønt i tomtedeler er prinsipper som er forsøkt opprettholdt i både Vassmarka industriområde i Åsen og på Ørin i Verdal kommune. Forus næringspark i Stavanger, Sandnes og Sola kommune er et kjent eksempel på tilrettelegging av grøntdrag i næringsområder: Moan er et mye mindre område, urbant og med både handel, kontor og boliger. Vegetasjonsskjerm I øst har forretningseiendommen en vegetert skråning mot dyrket mark, se under. Flyfoto fra Kartgrunnlag med turkise linjer, plandata med hvite linjer. Vegetasjonsbeltet i skråningen var opprinnelig tenkt for masseplanting av trevegetasjon, som skulle være avsluttet samtidig med utbygging av tilliggende byggeområde. Det skulle være 13 m bredt. I 2007 ble det omregulert til en 10 m bred klimavernsone. Nå foreslås det ytterligere redusert til 8 m. Den effektive bredden for beplantning vil være noe smalere enn regulert bredde, da store grener/trekroner kan være til hinder for varetransport og åkerdrift. At noe av det flate arealet mellom bygning og skråningsfot tas til utbedring av forholdene for varelevering har trolig ikke særlig negativ konsekvens. Side 57 av 82

58 Google earth-bilder fra 2010, som viser vegetasjonsbeltet sett fra to sider. Fjerning av parkbelte og evt. sikt utover Eidsbotn Et tidligere regulert spesialområde parkbelte S4 på 2,6 daa ble redusert til 1,5 daa i en planendring i Bredden ble da kraftig redusert, og parkbeltet avgrenser dagens utelagerområde. Området er synlig på Google-Earth-bildet under overskriften gangarealer. Det er også bebygd med en trafo, og det ligger flere ledninger i grunnen. Intensjonen med parkbeltene var slik: Følgende bestemmelse gjaldt også for flere byggeområder på Moan med krav om bebyggelsesplan, inkludert området for coop-extra Moan: Parkbeltet som nå foreslås begrenset til et areal omkring eksisterende trafo er på motsatt side av Moafjæra planlagt videreført/forlenget mot Eidsbotn. Ved en planendring i 2008, ble et annet regulert parkbelte på Moan flyttet nordover, mot kommunens utelagerområde. Ideelt sett burde en krevd det samme her, hvis det samtidig var mulig å sikre sammenheng med åpne felt ut mot Eidsbotn. Nordover er dette ikke mulig innenfor aktuell plangrense. I et så urbant område som Moan har blitt, og hvor det også vil komme boliger, burde utelagerområder skjermes noe. Planområdet grenser i nord til forretningsformål. Trær i vegetasjonsbelte/skråning begrenser innsyn til Moanområdet fra fylkesvegen, og intensjonen om siktsektorer fra fv. 125 og ut over Eidsbotn blir vanskelig å tilfredsstille på samme tid, med mindre en faktisk planter lavere vegetasjon i skråningen. Da fylkesvegen ligger noen meter høyere enn Moanområdet, på ca. kote +11, kan det være mulig å se vannflata i Eidsbotn over 5 m høyt takoverbygg i felt F5. Takflaten kan bli svært synlig. Til sammenligning har Bilextra-bygget største takhøyde ca. kote +9 m, se foto under. Teoretisk sett kan foreslått mulighet for overbygd utelager inntil ca. kote +8 m sperre omtrent like mye for sikten mot Eidsbotn som evt. trebeplantning i parkbelte og vegetasjonsskjerm. Sammenheng i næringsarealene er sannsynligvis også å foretrekke. Rådmannen er her innstilt på å gi slipp på tidligere regulert parkbelte med bredde 14 m. Side 58 av 82

59 Gjeldende reguleringsplaner + kartgrunnlag (blå streker) + planforslag (hvite streker). Sett fra fylkesvegen, mot dagens «parkbelte». Taket til Bilextra-bygget midt i bildet. Grøntrabatt langs Moafjæra Plankartet viser ikke forlengelse av privat grøntrabatt langs Moafjæra, og etter det vi har forstått er det ikke intensjoner om beplantning utover det som er foreslått regulert som grønnstruktur. Vist parkeringsformål mellom Moafjæra og felt F5 (framtidig utelagerområde) er ca. 10 m bredt og det er vist 2 avkjørsler her. Ved opparbeidelse av tomta bør det anlegges et fysisk skille som leder trafikken til viste avkjørsler. Trafikk Varetransporten vil forskyves nordover, og altså vekk fra coops kunder, men dermed nærmere andre områder med eksisterende næringsvirksomhet og rett imot planlagt utbygging innenfor detaljregulering for Levanger sør. Boligbebyggelsen på Moan er imidlertid planlagt mot Eidsbotn, og vil dermed bli lite berørt. Helikopterlandingsplassen blir berørt, og i høringsperioden blir det mulighet for innspill. Universell utforming Når det gjelder universell utforming anses Byggteknisk forskrift TEK10 dekkende, selv om en kunne gitt utfyllende bestemmelser for utearealene jf. gjeldende plan. I er det gitt slike bestemmelser for regulerte gangarealer. Trafo Hvis trafoen skal stå bør den reguleres som energianlegg med hensynssone fareområde. Side 59 av 82

60 Forholdet til naturmangfoldloven Kommunen har vurdert tiltaket iht. prinsippene for offentlig beslutningstaking nedfelt i Naturmangfoldloven (NML) 8-12 og kommet frem til at det her ikke ligger noe til hinder for gjennomføring av tiltaket som planlagt. Dette med bakgrunn i at det ikke er kjennskap til/påvist prioriterte, truede eller nær truede arter iht. Norsk rødliste for arter 2010, eller utvalgte, truede eller nær truede naturtyper iht. Norsk rødliste for naturtyper 2011 som vil bli skadelidende som følge av tiltaket. Kommunen vurderer at det eksisterende kunnskapsgrunnlaget basert på Naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart samt kommunens egen kjennskap til området er tilstrekkelig ift. sakens karakter og evt. risiko for skade på naturmangfold, jf. 8. I og med dette legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven Konklusjon Rådmannen tilrår at planforslaget, med anbefalte endringer, legges fram for offentlig ettersyn. Side 60 av 82

61 Levanger kommune Sakspapir Detaljregulering Falstadberget 9 og /158/ Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kirstine Karlsaune kirstine.karlsaune@innherred-samkommune.no Arkivref: 2013/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /14 Levanger kommunestyre /14 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Detaljregulering for Falstadberget 9 og 11, datert , med bestemmelser sist rev , vedtas iht. plan- og bygningslovens Rådmannens forslag til innstilling: Detaljregulering for Falstadberget 9 og 11, datert , med bestemmelser sist rev , vedtas iht. plan- og bygningslovens Vedlegg: 1 Planbeskrivelse sist rev Plankart Reguleringsbestemmelser sist rev Sjekkliste_ROS_Falstadberget 9-11 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Geoteknisk vurdering (framlegges i møte) Høringsuttalelser (5 stk., oppsummert og kommentert i sakspapir) Forhåndsuttalelser (4 stk., oppsummert og kommentert i planbeskrivelse) Reguleringsplan for Ekne III, vedtatt Saksopplysninger: Planområdet er på ca. 1,8 daa og ligger i boligfeltet Falstadberget, ca. 1 km nord for Ekne «sentrum» og ca. 16 km fra Levanger sentrum. Planforslaget legger til rette for at to eneboligtomter i stedet kan bebygges med rekkehus/leilighetsbygg med 6-8 boenheter. Side 61 av 82

62 Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn iht. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger sitt vedtak i møte den 18. juni 2014, sak 55/14. Offentlig ettersyn ble kunngjort den og berørte parter ble tilskrevet med brev av Høringsfristen var 9. august Eldres råd fikk utsatt frist til Det er mottatt følgende uttalelser: 01 NVE, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sametinget, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Eldres råd, I det følgende er høringsuttalelsene oppsummert og evt. kommentert: 01 NVE, I NVEs uttalelse av f.å. minnet de om at forholdet til geoteknikk må avklares i forbindelse med planarbeidet. I planbeskrivelsens 3.6 s. 10 vurderes tomta å inneha stabil byggegrunn men at det for sikkerhetsskyld vil bli utført en geoteknisk vurdering av fagkyndig før planen legges fram til 2. gangs behandling. Dette er positivt og vil bidra til å oppfylle kravene om sikker byggegrunn mot naturfare. For å kunne forankre intensjonen om geoteknisk vurdering juridisk, må dette tas inn i reguleringsbestemmelsene. NVE finner ikke igjen kravet om geoteknisk vurdering i bestemmelsene og forutsetter at dette rettes opp. Kommentar: Bestemmelsene er supplert for å imøtekomme NVEs innspill, se Nord-Trøndelag fylkeskommune, Ingen planfaglige merknader. Kulturminnefaglig uttalelse Det ble gjennomført en arkeologisk undersøkelse av planområdet , i form av visuell overflateregistrering med prøvestikking. Ved denne registreringen ble det ikke påvist nye arkeologiske kulturminner. Fylkeskommunen har derfor ingen innvendinger til planarbeidet. De gjør likevel oppmerksom på at om det under arbeidet skulle oppdages hittil ikke kjente kulturminner, skal arbeidet stanses og fylkeskommunen kontaktes jf. kulturminneloven 8.2. Kommentar: Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes fulgt opp av tiltakshaver. 03 Sametinget, Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det omsøkte området. Sametinget har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planforslaget på det nåværende tidspunktet. De minner imidlertid om det generelle aktsomhetsansvaret. Dette bør fremgå av reguleringsbestemmelsene og de foreslår følgende tekst når det gjelder dette: «Kulturminner og aktsomhetsansvaret. Skulle det under bygge- og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må Side 62 av 82

63 arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Nord-Trøndelag fylkeskommune omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken.» De minner forøvrig om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda og gir eksempler på hva dette kan være. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme et freda kulturminne, eller sikringssonen på 5 m rundt kulturminner, jf. kml. 3 og 6. Kommentar: Høringsforslaget inneholdt bestemmelse ( 2.3) om kulturminner, som kommunen anser som dekkende, men bestemmelsen er likevel endret iht. uttalelse fra Sametinget. Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes fulgt opp av tiltakshaver. 04 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Ingen merknader. 05 Eldres råd, Rådet ser ikke behov for nærmere uttalelse angående denne saken. Endringer av planen etter høring / offentlig ettersyn I samråd med tiltakshaver er det etter høring og offentlig ettersyn gjort følgende endringer i plandokumentene: Planbeskrivelse Vedleggsliste er oppdatert. Bestemmelser Bestemmelsene er supplert med krav tilsvarende geoteknisk vurdering ( 2.4). 3.2 Kulturminner er endret iht. uttalelse fra Sametinget. Vurdering sluttbehandling: Det er mottatt fem høringsuttalelser, hvorav to med innvendinger. Sametinget foreslår en annen bestemmelse ift. kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt enn den som forelå ved høring. NVE etterlyser krav om geoteknisk vurdering i bestemmelsene, og viser til at slik vurdering var lovt til andre gangs behandling. Bestemmelsene er supplert iht. overnevnte innspill, men geoteknisk vurdering forutsettes også framlagt i Plan- og utviklingskomiteens møte ved sluttbehandling av planen. Rådmannen tilrår at det innstilles på at planforslaget vedtas. FØRSTE GANGS BEHANDLING Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /14 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til detaljregulering for Falstadberget 9 og 11, datert og , sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens Side 63 av 82

64 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Ingen. Saksordfører: Svein Erik Veie, AP Avstemning: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. VEDTAK: Forslag til detaljregulering for Falstadberget 9 og 11, datert og , sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens Vedlegg: 1 Planbeskrivelse_bestemmelser_ Plankart Sjekkliste_ROS_Falstadberget 9-11 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forhåndsuttalelser (4 stk.) Reguleringsplan for Ekne III, vedtatt Saksopplysninger: Bakgrunn Formålet med planen er å endre to eneboligtomter til en tomt med høyere grad av utnytting, da det har vært etterspørsel etter alternativ boform til enebolig i dette området. Dette er også iht. Plan- og utviklingskomiteens vedtak den , sak 27/13: 1) Det framlegges sak for PUK vedrørende vurdering av omregulering av tomt 158/35 og 158/36 (15 og 16) i Falstadberget boligområde til konsentrert bebyggelse (leilighetsbygg). Dette gjøres på følgende måte: a) Kommunalteknikk som forvalter for grunneier tar omreguleringen b) Deretter legges tomtene ut for salg i markedet (markedspris/takst) etter gjeldende lov/regelverk 2) Det ses på muligheten for å omregulere kommunalt areal, som i dag er regulert til LNF (ca. 8 daa) til bolig og konsentrert bebyggelse Planforslaget åpner for rekkehus/leilighetsbygg i 2 etasjer med inntil 8 boenheter og parkering i kjeller. Planforslaget er utarbeidet av Norconsult AS på vegne av Levanger kommune som grunneier. Planområdet Planområdet er på ca. 1,8 daa og ligger i boligfeltet Falstadberget, ca. 1 km nord for Ekne «sentrum» og ca. 16 km fra Levanger sentrum. Planområdet ligger langs adkomstvegen Falstadberget, med utsikt til fjorden og kort veg ned til sjøen og småbåthavna. Det ligger barnehage i boligfeltet og barneskole og idrettsanlegg i «sentrum» ca. 1 km unna. På vestsiden av tomtene ligger en sti/snarveg. Side 64 av 82

65 Tilsvarende andre «resttomter» og ubebygde grønne områder i boligfeltet har også tomtene Falstadberget 7, 9 og 11 i perioder vært noe benyttet til lek. Søndre del av planområdet oppleves tilnærmet flatt med en slak stigning opp mot vest. I nordvest stiger terrenget nokså bratt opp mot tomt 13. Vegen på østsiden av planområdet ligger på kote +20,0-21,0. Det nordvestre hjørnet av planområdet ligger på kote +26,0. Planstatus Planområdet omfattes at reguleringsplan for Ekne III, vedtatt , hvor tomt 15 og 16 i felt B8 er regulert til boligformål for frittliggende eneboliger. I reguleringsbestemmelsene tillates det boliger oppført i 1 ½ etasje med sokkel der det ligger til rette for det. Bygningene skal ha saltak, valmtak eller pulttak. Det stilles krav om 1 garasjeplass og en biloppstillingsplass per boenhet. Tillatt bebygd areal er 35 %. Tomt 17 og 18 (adresse Falstadberget 13 og 15) i felt B8 er bebygd. I gjeldende reguleringsplan er det åpnet for konsentrert bebyggelse (rekkehus) i to felt; B7 og B11. Begge disse feltene er bebygd med eneboliger. Per mai 2014 er det 2 ledige eneboligtomter i området. Det er ingen ledige tomter for konsentrert bebyggelse. Forhold til KU-forskriften Planforslaget utløser ikke krav om konsekvensutredning. Planforslaget Generelt Området foreslås regulert til boligbebyggelse og annen veggrunn - grøntareal. Sammen med søknad om tiltak (byggetillatelse) skal det leveres situasjonsplan. Bebyggelsen Felt B1 foreslås utbygd med rekkehus/leilighetsbygg med minimum 6 og maksimum 8 boenheter. Maks %-BYA = 40 %, inkl. bakkeparkering. Bebyggelsen tillates oppført i 2 etasjer med parkeringskjeller. Maks mønehøyde eller høyde på øvre gesims pulttak er 8,0 meter, målt fra topp golv i 1. etg., som skal legges på kote +22,5 m ± 0,5 m. Maks mønehøyde for garasje/carport er 3,5 m målt fra gjennomsnittlig terreng ved bygning. (22-koten går ca. midt over den sørligste tomta). Bygningene skal ha saltak med takvinkel mellom 15 og 22 grader eller pulttak med takvinkel under 5,0 grader. Naboene i Falstadberget 5 har i planprosessen ytret bekymring for mulig tap av utsikt. Falstadberget 7 er ikke solgt ennå. For å ta hensyn til Falstadberget 5 og sørge for at Falstadberget 7 blir attraktiv for salg foreslås ny bebyggelse på Falstadberget 9 og 11 plassert i nordre del. Dette er sikret med byggegrense. Falstadberget 13 ligger vesentlig høyere i terrenget enn Falstadberget 9 og 11 og vil ikke miste utsikt eller sjeneres vesentlig av den foreslåtte planendringen. Biladkomst og gang-/sykkelveg Det er foreslått en avkjørsel fra adkomstvegen Falstadberget, omtrent rett imot eksisterende avkjørsel. Ifølge planbeskrivelsen er ny avkjørsel plassert slik at det vil være god sikt i begge retninger. Krav til frisiktsone i avkjørsel er 3 x 20 m. Side 65 av 82

66 Det er gang- og sykkelavstand (under 1 km) til en rekke servicefunksjoner så som barnehage, barneskole, butikk og idrettsanlegg. Parkering Det skal avsettes 1 parkeringsplass per boenhet i parkeringskjeller eller garasje/carport. I tillegg skal det opparbeides 0,5 plass per enhet på bakkenivå beregnet på besøkende/ ekstrabiler. Ved 7 eller 8 boenheter stilles det krav om at bygning oppføres med parkeringskjeller, ved 6 aksepteres garasje/ carport som alternativ til kjeller. Det kreves oppstillingsplass i bod eller carport/garasje for 2 sykler per boenhet. Lek og uteopphold Innenfor B1 skal det opparbeides minimum 25 m2 oppholds/- lekeareal per boenhet. Arealet skal opparbeides samlet og utgjøre minimum 150 m2. Arealet skal være til felles bruk for alle boenhetene, være godt egnet til formålet og minimum inneholde benk, sandkasse og huske. Avsatt areal skal være ferdigstilt før første leilighet kan tas i bruk. Eksisterende friområde F3 (vest for planområdet) i gjeldende plan gir i tillegg gode muligheter for lek. Det er kort avstand til barnehage, skole- og idrettsanlegg. Planendringen innebærer ikke vesentlige endringer ift. barn og unge. Området er i gjeldende plan regulert til boligformål, så selv om området i perioder har vært benyttet til lek så har dette vært en midlertidig situasjon. Universell utforming Minimum 50 % av boenhetene skal bygges som tilgjengelig enhet. Risiko- og sårbarhetsanalyse Sjekklister for vurdering av sikkerhet og sårbarhet (dsb.no) er gjennomgått og det er i forbindelse med reguleringsplanen ikke vurdert å være behov for spesielle undersøkelser eller beredskapstiltak bortsett fra at det altså skal foretas en geoteknisk vurdering. Området er ikke utsatt for naturkatastrofer som flom, ras e.l. Mulige konsekvenser av ekstremnedbør vil forebygges ved gjennomtenkte løsninger for håndtering av overflatevann på eiendommen. Med utgangspunkt i kjent informasjon om grunnforhold, grunnforhold på tilgrensende arealer, samt synlig fjell i dagen på deler av tomta vurderes tomta til å ha stabil grunn. Tomta vil med stor sannsynlighet kunne benyttes til formålet den foreslås utnyttet til, men for sikkerhets skyld vil bli utført en geoteknisk vurdering av fagkyndig før planen legges frem til 2. gangs behandling. Planendringen innebærer en mindre økning av trafikkbelastningen på eksisterende boligveg. Risikoen knyttet til økningen er ikke vurdert til å være så stor at det anses som nødvendig å gjennomføre tiltak. Vegbredden på adkomstvegen Falstadberget er ca. 3,5 m, asfaltert og oppfyller minimumskrav i Håndbok 017 for adkomstveg A1 (færre enn 50 hus). Ny avkjørsel inn til leilighetsbygget er plassert slik at det vil være god sikt i begge retninger. Mellom boligfeltet og Ekne sentrum er det tilrettelagt med adskilt gangog sykkelveg. Side 66 av 82

67 Det er ikke utført støyberegninger, da det pga. lite trafikk ikke anses å bli noe problem. Kulturminner Det foreligger ingen kjente automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Men det er en kjent lokalitet med bergkunst ca. 110 m sør for planområdet. I befaring utført i mai 2014 ble det ble ikke funnet kulturminner innenfor planområdet. Biologisk mangfold Planområdet var inntil nylig bevokst med lauvskog. Området er nå ryddet for all skog og kratt. Det er iht. fagsystemene Naturbasen eller Artsdatabanken ikke registrert viktige eller truede naturverdier innenfor planområdet. Vann-, avløp-, energiløsninger, renovasjon Området tenkes tilknyttet eksisterende vann- og avløpssystem. Eksisterende nettstasjoner i området forventes å ha tilstrekkelig kapasitet. Avfallsbeholdere skal plasseres med god tilgjengelighet fra offentlig veg. Utbyggingsavtale Det er ikke påpekt behov for utbyggingsavtale. Planprosess Medvirkning Oppstartsmøte er avholdt 20. juni Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble kunngjort på kommunens hjemmeside og annonsert i Trønder-Avisa og Levanger Avisa Regionale myndigheter og naboer ble tilskrevet direkte. Det kom inn forhåndsuttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, NVE og en nabo. Disse er oppsummert og kommentert i planbeskrivelsen. Barnerepresentanten har fått anledning til å uttale seg. Vurdering: Arealbruk - forholdet til kommuneplanens arealdel og gjeldende reguleringsplan Boligformål er i samsvar med gjeldende reguleringsplan, men utnyttingsgrad, hustype og antall boenheter avviker. Området anses imidlertid egnet for konsentrert boligutbygging, og høyere utnytting anses positivt forutsatt at det oppnås tilfredsstillende uteoppholdsareal og parkering. Det er også tatt hensyn til naboer og nabotomter. I planbeskrivelsen er det vist et eksempel/prinsippskisse på et leilighetsbygg med 8 boenheter. Situasjonsplan ved byggesøknad må vise at planens krav oppfylles. I «Regional plan for arealbruk Nord-Trøndelag», vedtatt , er det bl.a. angitt i regionalpolitiske retningslinjer for kommune- og bygdesenter at: «Det bør legges til rette for ulike boformer i sentrum.» Foreslått utnyttingsgrad på opptil 40 %-BYA er noe høyere enn i kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, som begge angir 35 %-BYA for boligbebyggelse. Med inntil 8 boenheter kan det bli ca. 4,7 boenheter pr. daa, som er forholdsvis mye. Foreslått gesims-/mønehøyde på omtrent 8 m er ca. 1,5 m høyere enn gesimshøyden i Side 67 av 82

68 kommuneplanens arealdel (som ikke har egen gesimshøyde for bygg med flatt tak eller pulttak), men samtidig ca. 1,5 m lavere enn arealdelens maks mønehøyde. Gjeldende reguleringsplan er noe uklar, så dette synes ikke urimelig. Foreslått slakt saltak eller nesten flatt pulttak ser ut til å avvike fra det som er bygd på nabotomtene. I gjeldende reguleringsplan er det forutsatt at takvinkel fastsettes av bygningsrådet, som også kan kreve at bygninger i samme gruppe eller langs samme vegstrekning skal ha lik takvinkel. Hvis det skal tillates to vanlige boligetasjer vil lav takkonstruksjon gi et lavere bygg, og dermed være positivt. Eksisterende tomter er fradelt slik at de også omfatter en stripe med ca. 3-5 meter bredde av regulert friområde i vest. En slik fradeling hensyntar likevel en gangforbindelse i friområdet. I planforslaget er fradelte tomter lagt til grunn for planområdet. Dette betyr at det også er tatt hensyn til at eksisterende adkomstveg ikke ligger helt i samsvar med reguleringsplanen. Byggegrense fra senter adkomstveg er i samsvar med gjeldende reguleringsplan. Det samme gjelder byggegrense mot friområder. Uteoppholdsareal Ifølge kommuneplanens arealdel skal det i boligområdene avsettes minimum 50 m2 felles eller offentlig uteareal pr. boligenhet. For boligområder med 5 eller flere enheter skal det innenfor en avstand på 100 m fra boligbebyggelsen sikres småbarnslekeplass på min. 150 m2. Boligområder med 25 eller flere enheter skal sikres områdelekeplass på min. 1,5 daa innenfor en avstand på 250 m fra bebyggelsen. For boligområder med 100 boligenheter gjelder også krav om ballfelt på 1,5 daa, 400 m fra boligbebyggelsen. Foreslått krav om 25 m2 felles uteopphold/lek pr. boenhet, min 150 m2 samlet, anses å være iht. overnevnte føring, da noe uteoppholdsareal kan dekkes i offentlig friområde. Ifølge gjeldende reguleringsplan skal felles lekeplass 2 (rett sør for planområdet / på motsatt side av adkomstvegen) være felles for 8 tomter, hvorav to av disse er tomt 15 og 16, som nå kan få inntil 8 boenheter, og dermed foreslås med krav om lekeplass på egen tomt. (Regulert lekeplass 2 benyttes i dag til parkering og regulert felles parkeringsplass for felt B7 inntil dette arealet er ikke opparbeidet). Parkering Foreslått minimum parkeringsdekning på 1,5 pr. boenhet er innenfor rammene i kommuneplanens arealdel for rekkehus/boliger med 3 eller flere enheter. Det er ikke gitt maks bebygd areal (BYA) for garasje/carportanlegg, men dette må ligge innenfor maks grad av utnytting. Krav om minst 1 p-plass pr. boenhet «under tak» går lenger enn overordna føring, men er en kvalitet. Bodkravet i TEK for sykler osv. er på 5 m2 (halvparten for ettroms leiligheter), så foreslått krav vedrørende dette anses ikke som et skjerpet krav. For frittstående garasjer inntil BYA 50 m2 er det vanlig å gi bestemmelser om plassering ift. kjøreveg (portvegg min. 5 m fra vegkant eller sidevegg 2 m fra vegkant). Her kan det bli maks 6 plasser i garasje/carport med kun en avkjørsel og da er det ikke samme behov for en slik bestemmelse. For større garasje-/carportanlegg vil byggegrensen gjelde også mot veg og nabogrense, med mindre det gis tillatelse/dispensasjon iht. pbl Side 68 av 82

69 Geoteknikk Ifølge NGU`s kvartærgeologisk kart ligger planområdet innenfor et område med hav- og fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen. Haugen ovenfor planområdet er registrert innenfor område med marin strandavsetning, sammenhengende dekke. Området ligger under marin grense. Det burde følgelig foreligget mer informasjon om grunnforhold/geoteknikk ved første gangs behandling av planen, men geoteknisk vurdering er forutsatt å foreligge før sluttbehandling. Helst burde den vært ettersendt i høringsperioden. Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven På vestsiden av Falstadbukta, nedenfor Hernes, er det registrert svartelista arter; rødhyll med høy risiko (HI) og blåhegg, ugrasmjølke og hagerips med svært høy risiko (SE). Kommunen har ikke sjekket om disse artene finnes i planområdet. Ved evt. masseutskifting bør en være forsiktig med å spre slike arter. Kommunen har vurdert tiltaket iht. prinsippene for offentlig beslutningstaking nedfelt i Naturmangfoldloven (NML) 8-12 og kommet frem til at det her ikke ligger noe til hinder for gjennomføring av tiltaket som planlagt. Dette med bakgrunn i at det ikke er kjennskap til/påvist prioriterte, truede eller nær truede arter iht. Norsk rødliste for arter 2010, eller utvalgte, truede eller nær truede naturtyper iht. Norsk rødliste for naturtyper 2011 som vil bli skadelidende som følge av tiltaket. Kommunen vurderer at det eksisterende kunnskapsgrunnlaget basert på Naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart samt kommunens egen kjennskap til området er tilstrekkelig ift. sakens karakter og evt. risiko for skade på naturmangfold, jf. 8. I og med dette legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven Konklusjon første gangs behandling Rådmannen tilrår at planforslaget sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn, men forutsetter at geoteknisk vurdering foreligger før sluttbehandling. Side 69 av 82

70 Levanger kommune Sakspapir Detaljregulering Lins veg 2 - Gjemble /3/379 og 380 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kirstine Karlsaune kirstine.karlsaune@innherred-samkommune.no Arkivref: 2013/ /L12 Saksordfører: Ingvill Berg Fordal, AP Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /14 Levanger kommunestyre /14 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Saksordfører: Ingvill Berg Fordal, AP Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Detaljregulering for Lins veg 2, sist rev , vedtas iht. plan- og bygningslovens Rådmannens forslag til innstilling: Detaljregulering for Lins veg 2, sist rev , vedtas iht. plan- og bygningslovens Vedlegg: 1 Planbeskrivelse rev. etter høring 2 Plankart rev Reguleringsbestemmelser rev Solstudie 5 Matrise ROS Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsuttalelser (7 stk., oppsummert og kommentert i sakspapir) Reguleringsplan for Gjemble øvre del, stadfestet (L ) Mindre reguleringsendring Torsheim, vedtatt (L ) Saksopplysninger: Planområdet er på ca. 7,2 daa og ligger ca. 1,5 km nordvest for Levanger sentrum, i Side 70 av 82

71 boligfeltet Gjemble, på Levangernesset. Området grenser mot Sivs veg i nord og boligbebyggelse i øst, sør og vest. Det legges til rette for boligbebyggelse (kjedede eneboliger og leilighetsbygg), med tilhørende fellesanlegg. Det planlegges 9 nye boenheter. Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn iht. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger sitt vedtak i møte den 11. juni 2014, sak 46/14. Offentlig ettersyn ble kunngjort den og berørte parter ble tilskrevet med brev av Høringsfristen var 2. august Eldres råd fikk utsatt frist til Det er mottatt følgende uttalelser: 01 Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, NVE, NTE Nett AS, Knut Holmen og Hennie Skaufel (naboer), Eldres råd, Innherred Renovasjon, I det følgende er høringsuttalelsene oppsummert og evt. kommentert: 01 Nord-Trøndelag fylkeskommune, Ingen planfaglige merknader. Minner om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8.2. Kommentar: Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes fulgt opp av tiltakshaver. 02 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Ingen merknader. 03 NVE, NVE viser til at (nær)området er bebygd, at morenemasser (ifølge NGUs løsmassekart) vanligvis er god byggegrunn og at sikkerheten ift. rasfare dermed anses tilfredsstillende. NVE har dermed ingen innvendinger. 04 NTE Nett AS, NTE gjør oppmerksom på lavspent jordkabelanlegg innenfor planområdet som må ivaretas under planarbeidet, og viser til ledningskart. Strømforsyningsanlegget inngår i distribusjonsnettet for elektrisk energi, og er nødvendige komponenter i den lokale strømforsyningen og dekker ikke tiltakets behov. NTE ønsker at tiltakets behov for strømforsyningsanlegg skal komme med i planen. Det er sannsynlig at eksisterende strømforsyningsanlegg ikke vil være tilstrekkelig til å forsyne den nye bebyggelsen. Derfor må det settes av plass til å etablere en ny nettstasjon i området. En nettstasjon må plasseres minimum en meter fra veikant og utenfor veiens frisiktsoner. Størrelsen på nettstasjonen vil være opptil 2,5 x 4 meter. Det er ønskelig at areal til Side 71 av 82

72 nettstasjon innreguleres med passende arealformål. Alternativt kan det tas inn i planbestemmelsene at nettstasjon skal kunne etableres og innenfor hvilke reguleringsformål den skal plasseres. I siste tilfelle må det også tas inn i bestemmelsene de sikkerhetssoner som gjelder for nettstasjoner. For frittstående nettstasjon gis det opplysninger om minste avstand til andre bygningsmessige tiltak. Nettstasjoner kan alternativt også etableres i egne rom i bygg. Det stilles i slike tilfeller særskilte krav til utforming av rommet, samt adkomst og ventilasjon m.v. Kommentar: Felt for nettstasjon er tatt inn, i dialog med NTE og kommunen inkl. vegansvarlig. Kommunen ser ikke behov for høring av dette, da øvrige direkte berørte vil være utbygger. Området er også markert som hensynssone fareområde. Uteoppholdsarealet blir dermed noe mindre, men det oppfyller fortsatt kommunens vedtekter. Minimumsavstand til veikant forventes fulgt opp av tiltakshaver for nettstasjonen. 05 Knut Holmen og Hennie Skaufel (naboer), Som nærmeste nabo øst før felt B1 har de følgende innvendinger: «1. Bygging av boligblokk i 2 etg nær inntil vår tomt i Sivs veg 2 a, vil bety betydeleg verdiforringelse av vår eigedom. Det vil fråta oss sol til vår veranda og hageområde vinter, vår og haust. Det vil fråta oss dagens utsikt til eit parkmessig område og gi oss utsikt til ein boligblokkvegg. Vårt i dag usjenerte uteområde vil bli totalt ødelagt. Det vil forringe i sterk grad vårt bumiljø og redusere evt. omsetningsverdi av eigendomen i sterk grad. Vi kan ikkje anna enn på det sterkaste protestere mot denne delen av dei framlagte planane. 2. Atkomsten til det planlagte boligområdet vil legge beslag på dagens gang- og sykkelveg ned til busshaldeplass, sportsarena og skule. Planlagte flytting av trase for denne vegen, vil utradere bjørkealleen langs eit lengre område av Sivs veg. I tillegg vil det bli ein betydeleg forringa gangveg med ein krapp sving på 120 grader. I det heile tatt vil planlagt atkomst synest å vera ytterst vanskeleg og upraktisk og medfører urimeleg store negative konsekvensar for det lokale bumiljøet, estetikken i landskapet og trafikksituasjonen. Etter vårt skjønn ligg det regulerte område i form av sin topografi dårleg til rette for ei så omfattande boligbygging. I tillegg legg planane dårleg opp til å ta omsyn til nettopp dette.» Kommentar: Vi er usikre på hva naboene sikter til med boligblokk, men planlagt/illustrert bebyggelse i felt B1, like vest for Holmen/Skaufels tomt, er kjeda enebolig. Barnehagebygningen planlegges ombygd, men denne ligger lavere i terrenget og lengre unna. Vedlagte soldiagram for mars, juni og desember viser forholdene kl. 12, 15 og 18. På ettermiddag/kveld kan planlagt bebyggelse i felt B1 kaste noe skygge på aktuell naboeiendom, inkludert deres terrasse. Ny bebyggelse i felt B1 skal imidlertid plasseres med minst 4 m avstand til nabogrense og bebyggelsen kan ha maks gesims- og mønehøyde på hhv. 6,5 og 9,5 m (maks 6,5 m ved flatt tak), noe som ikke synes urimelig. Med ny nabobebyggelse i 2 etasjer vil situasjonen naturlig nok bli endret, men dette arealet har siden 1977 vært regulert til byggeområde for allmennyttig formål. Side 72 av 82

73 Vi har forståelse for at omlegging av infrastruktur m.m. møter reaksjoner, men håper planlagt løsning også kan fungere godt. Trafikksikkerhet skal være hensyntatt. Areal mellom Sivs veg (kjøreveg) og planlagt omlagt gang- og sykkelveg kan sannsynligvis også benyttes til beplantning, men planen tar ikke stilling til dette. Av hensyn til universell utforming og pollenallergikere er bjørk lite egnet i boligfelt. Det vil sannsynligvis bli behov for terrengbehandling i et så kupert terreng, men planen tar ikke stilling til hvordan dette skal løses. Illustrasjonene i planbeskrivelsen er imidlertid noe til hjelp. Det er antydet at bebyggelsen øst for Holmen/Skaufel kan trappes for å ta av høydeforskjeller i området. Litt av toppen av haugen tenkes tatt av noe. 06 Eldres råd, Rådet ser ikke behov for nærmere uttalelse angående denne saken. 07 Innherred Renovasjon, Planlagte ca. 10 boenheter gir ikke grunnlag for eget nedgravd avfalls anlegg. Innherred renovasjon har bedt utbygger kontakte Solenget borettslag for å få til et samarbeid med dem. Solenget borettslag har nedgravd avfallsanlegg i Tryms veg som har kapasitet til å dekke de 10 nye boligene i Lins veg. Blir det ikke samarbeid mellom utbygger i Lins veg og Solenget borettslag er alternativet bunntømte konteinere. Utbygger i Lins veg må sette av areal for dette. Kommentar: Planforslaget viser to områder for renovasjon, R1 og R2. Endringer av planen etter høring / offentlig ettersyn I samråd med tiltakshaver er det etter høring og offentlig ettersyn gjort følgende endringer i plandokumentene: Planbeskrivelse Oppdatert i samsvar med revidert plankart og bestemmelser. Plankart Felt for energianlegg/trafo o_e1 med hensynssone fareområde høyspent er lagt inn. Bestemmelser Oppdatert iht. endringer i plankartet, bl.a. 3.3 og 4 hensynssoner. Vurdering: Det er mottatt syv høringsuttalelser, hvorav to med innvendinger. NTEs ønske om plass for evt. ny nettstasjon i planområdet er imøtekommet. Naboene øst for felt B1 protesterer mot planen, pga. tap av sol samt at de mister dagens utsikt til et parkmessig område. De har også innvendinger ift. at de mener planen vil medføre urimelig store negative konsekvenser for lokalt bomiljø, estetikken i landskapet og trafikksituasjonen. Rådmannen har forståelse for at planlagte endringer i nærmiljøet kan oppleves negativt, spesielt for dem som har hatt nabogrense til et område som hittil har vært preget av vegetasjon. Nabobebyggelse (kjeda enebolig) minst 4 m fra nabogrensa synes imidlertid ikke urimelig når boligfeltet nå «utvides». Side 73 av 82

74 Rådmannen tilrår at det innstilles på at planforslaget vedtas. FØRSTE GANGS BEHANDLING Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /14 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til detaljregulering for Lins veg 2, datert , sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. VEDTAK: Forslag til detaljregulering for Lins veg 2, datert , sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens Vedlegg: 1 Planbeskrivelse 2 Plankart Reguleringsbestemmelser rev Matrise ROS 5 Solstudie Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Reguleringsplan for Gjemble øvre del, stadfestet (L ) Mindre reguleringsendring Torsheim, vedtatt (L ) Saksopplysninger: Bakgrunn Formålet med planen er å legge til rette for boligbebyggelse (kjedede eneboliger og leilighetsbygg i 2 etasjer) med bl.a. felles uteoppholdsareal for beboerne. Det legges til rette for 9 nye boenheter (evt. utleieenheter ikke medregnet). Planens leilighetsbygg omfatter eksisterende bebyggelse i sørøst og ombygging av eksisterende barnehage til 4 leiligheter. Planforslaget er utarbeidet av Norgeshus pva. Kjølen & Nydal Bygg AS. Planområdet Planområdet er på ca. 7,2 daa og ligger ca. 1,5 km nordvest for Levanger sentrum, i boligfeltet Gjemble, på Levangernesset. Planområdet grenser mot Sivs veg i nord og boligbebyggelse i øst, sør og vest. En haug i nordøst langs Sivs veg heller bratt sørover mot eksisterende bolighus og Side 74 av 82

75 vestover mot eksisterende barnehagebygg og parkeringsplass. Haugen består av skog og utmark. I bakkant av den eksisterende barnehagen ligger et grøntområde som skråner oppover mot haugen. Høydekotene i terrenget går fra ca ,5 m.o.h. Området er altså i dag bebygd med barnehage og et bygg med 5 boenheter. Eiendommer som omfattes av planforslaget er listet i planbeskrivelsen. Planstatus Planforslagets felt B3 er i en mindre reguleringsendring for Torsheim, vedtatt , regulert til boligformål, og her er det i dag et bygg med 5 boenheter. Øvrige deler av planområdet omfattes av reguleringsplan for Gjemble øvre del, stadfestet I denne planen er berørte arealer regulert til allmennyttig formål bedehus/ daginstitusjon (i dag barnehage), felles parkeringsplass, felles grøntareal og gang- og sykkelveg. Gjeldende planstatus er vist i planbeskrivelsen. Forhold til KU-forskriften Kommunen har vurdert at planforslaget ikke utløser krav om konsekvensutredning. Planforslaget Generelt Området foreslås regulert til boligbebyggelse - konsentrert småhusbebyggelse (kjedede eneboliger og leilighetsbygg), lekeplass, renovasjonsanlegg, kjøreveg, gang-/sykkelveg, annen veggrunn, grønnstruktur samt frisiktsoner. Situasjonsplan: Evt. tomtedeling er ikke vist innenfor hvert felt, men det er krav om samlet situasjonsplan som bl.a. viser innbyrdes tomtegrenser ( 2.5). Bebyggelsen Det foreslås tre felt for konsentrert småhusbebyggelse (felt B1-B3), hvorav felt B3 omfatter eksisterende bebyggelse hvor det i dag er fem boenheter. Det planlegges 9 nye boenheter fordelt på de to andre feltene. Felt B1 I felt B1 foreslås kjedede eneboliger med maks gesims- og mønehøyde på hhv. 6,5 m og 9,5 m, og ved flatt tak maks gesimshøyde 6,5 m. Dette omtales som bebyggelse i to etasjer. Tillatt bebygd areal: %-BYA = maks 30 %. Terrenget faller mot vest, og det er antydet at boliger med plate på mark kan trappes for å ta av høydeforskjeller i området. Litt av toppen av haugen tenkes tatt av noe. Felt B2 I felt B2 foreslås kjedede eneboliger eller leilighetsbygg med maks gesimshøyde 7,5 m og maksimal mønehøyde 10,5 m. Ved flatt tak kan maksimal gesimshøyde være 7,5 m. Tillatt bebygd areal: %-BYA = maks 35%. Eneboliger i 2 etasjer i nord og leiligheter i 2 etasjer i sør. Det er den eksisterende barnehagen som planlegges renovert og ombygd til leiligheter. Felt B3 I felt B3 planlegges det ingen endring i eksisterende bebyggelse, men Side 75 av 82

76 rammebetingelsene for tomten endres noe med ny plan. Det legges til rette for leilighetsbygg med maks gesimshøyde 7,5 m og maks mønehøyde 10,5 m, målt fra planert terreng ved bygningens høyeste fasade. Ved flatt tak kan maksimal gesimshøyde være 7,5 m. Tillatt bebygd areal: %-BYA = maks 35 %. Reguleringsendringen fra 1999 ga mulighet for 6 m gesimshøyde og 9 m mønehøyde, målt over gjennomsnittlig terreng. Grad av utnytting er den samme. Boligformålet begrenses noe i nord og vest, og tidligere mulighet for frittliggende garasjerekke på inntil 90 m2 grunnflate inntil nabogrense videreføres ikke. Det samme gjelder krav om HC-plass og uteoppholdsareal innenfor tomta. Felles for alle bygg Takhøyde beregnes fra planert terreng ved bygningens høyeste fasade. Pulttak, flatt tak eller saltak tillates. Takvinkel skal være mellom Ny bebyggelse skal plasseres innenfor byggegrensen som anvist på plankart, med unntak av garasjer/carporter, boder og uthus, se egen bestemmelse. Det vises til illustrasjoner i planbeskrivelsen. Biladkomst og gang-/sykkelveg Adkomst til området foreslås fra offentlig kjøreveg o_kv1 (Sivs veg) i nord og fra offentlig kjøreveg o_kv2 (Lins veg) i vest. Begge er kommunale veger, men stikkvegen bort til felt B3 (sør for felt B2) er i dag registrert som privat veg. Denne foreslås nå som offentlig veg. For boliger i felt B1 er det planlagt en privat felles adkomstveg f_kv1, hvor personbiler kan benytte private oppkjørsler til å snu hvis nødvendig. Offentlig gang- og sykkelveg gjennom området foreslås omlagt (flyttet inntil Siv veg). Det er vist frisiktsoner på 3 x 20 meter. Fartsgrensen i området er 30 km/t. Parkering I bestemmelsene ( 2.6) er det for enebolig/tomannsbolig krav om minimum 2 p-plasser pr. enhet. Ved evt. utleieenhet skal det oppføres 1 ekstra p-plass/enhet på egen tomt. For leilighetsbygg med flere enn 3 enheter skal det opprettes 1,5 parkeringsplass pr. enhet. Boliger i felt B2 planlegges med parkering med avkjørsler direkte til Lins veg. Det går fram at så mange parkeringsplasser som mulig vil bli opparbeidet på sørøstsiden av barnehagebygget for å redusere utkjøring på forbindelsen mellom Lins veg og gang- og sykkelvegen i sør. Lek og uteopphold Det er foreslått en felles lekeplass (f_l1) på ca. 0,8 daa i midten av planområdet, på nedsiden av haugen i felt B1. Lekeplassen er tenkt som felles for beboere av B1-B3 ( 2.1.5). Lekeplassen skal være ferdig opparbeidet og utstyrt før boliger tas i bruk. I bestemmelsene er det samtidig foreslått at minste uteoppholdsareal (MUA) skal være minst 50m 2 pr. bolig ( 2.4.2). Side 76 av 82

77 Universell utforming og tilgjengelig boenhet Minimum 10 % av boligene i B2 skal utformes etter prinsippene om tilgjengelighet ( 2.2.4). Prinsippene om universell utforming skal ivaretas ved utforming av utearealer og lekeapparater på felles lekeplass ( 3.3 og 2.1.5). Risiko- og sårbarhetsanalyse I ROS-analyse (eget vedlegg) er det ikke påvist utfordringer som krever spesiell oppmerksomhet ved utbygging, men flere forhold er vurdert. I planbeskrivelsen er to forhold kommentert: Geoteknikk/områdestabilitet Grunnen i planområdet består av tynn og tykk morene. Det er ikke registrert kvikkleireforekomster i planområdet. Forslagsstiller anslår derfor at nærmere geotekniske undersøkelser for området ikke bør være nødvendig. Selve planområdet er ikke klassifisert iht. erosjonsrisiko, men NGU har registrert middels til liten erosjonsfare i nærliggende områder. Det er derfor ingen grunn til å tro at planområdet utviser stor erosjonsrisiko. Støy Kommunen har ikke utarbeidet støyvarselkart for kommunale veger, og det er ikke gjennomført noen støyutredning. I nord ligger Sivs veg som betjener boligfeltet. Denne vegen har fartsgrense 30 km/t. Gjemblevegen ligger sørvest for planområdet med fartsgrense 50 km/t. Levanger kommune anslo i oppstartsmøtet at denne har ÅDT på ca kjt./døgn. Nærmeste veg med registrerte trafikkdata er FV 119 som krysser med Gjemblevegen 500 m sørøst for planområdet. Den har ÅDT på 1700 (2013). Planområdet er delvis skjermet av vegetasjon, samt at det er hevet en del over nivået til Gjemblevegen. Uteoppholdsarealene blir skjermet bak eksisterende og ny bebyggelse. For øvrig gjelder lydkrav innendørs gitt i Byggteknisk forskrift og Miljøverndepartementets veileder T Dette ivaretas i fasade. Det er ingen grunn til å anta at støyforholdene her skal være problematiske. Støy er hensyntatt i bestemmelsenes 2.8. Kulturminner Ifølge Askeladden er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. I planbeskrivelsen er forhåndsuttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sametinget kommentert med at aktsomhetskrav vil bli ivaretatt ved utbygging. Se også bestemmelsenes Biologisk mangfold I ROS-analysen, under plante- og dyreliv, går det fram at ingen kjente sårbare arter er registrert. I planbeskrivelsen går det i en kommentar til fylkesmannens miljøvernavdeling fram at: «Kart fra NGU, Artsdatabanken og Skog og Landskap viser ingenting som skulle tilsi at området bør vernes i særlig grad. Forslagsstiller anser disse kartene som god nok dokumentasjon.» Vann-, avløp-, energiløsninger Planlagt bebyggelse tenkes tilknyttet eksisterende offentlig vann- og avløpsledninger. Tekniske planer for VVA skal godkjennes av kommunen ( 2.1.3). Teknisk infrastruktur og renovasjon skal være etablert før boliger tas i bruk. Side 77 av 82

78 Når det gjelder oppvarming legges det opp til tradisjonell strømforsyning i området, da kostnader for et fellesanlegg basert på vannbåren oppvarming blir svært høye for et boligfelt av en slik karakter og størrelse. Se nærmere orientering i planbeskrivelsen. Renovasjon m.m. R1 og R2 kan benyttes til håndtering av avfall, evt. andre fellestjenester etter behov. Utbyggingsavtale Planen forutsetter justering av offentlig/kommunal gangforbindelse, men i oppstartsmøtet ble det vurdert at dette kan styres gjennom rekkefølgebestemmelser (se 2.1.2). Det er derfor ikke signalisert behov for utbyggingsavtale. Planprosess Medvirkning Oppstartsmøte med kommunen er avholdt 23. september Oppstart av reguleringsarbeider er kunngjort i Levangeravisa , samt at naboer, gjenboere og andre berørte parter/etater er blitt varslet i eget brev datert Merknadsfrist var satt til Forhåndsuttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sametinget og Innherred renovasjon er oppsummert og kommentert i planbeskrivelsen. I kommunen er planforslaget forelagt barnerepresentanten, kommunalteknikk, folkehelsekoordinator og SLT-koordinator. Barnerepresentanten, (uttalelse til tidligere planforslag) Av hensyn til trafikksikkerhet er det viktig at gang- og sykkelveg blir ivaretatt. Kommentar: Gang- og sykkelvegen gjennom området flyttes nordover inntil Sivs veg. Lins veg i vest vil få blandet trafikk med kjørende, gående og syklende (bl.a. skolebarn). I revidert planforslag er antall avkjørsler til felt B2 redusert fra 7 til 6, og de sydligste er flyttet slik at rygging ut i areal som brukes mye av gående og syklende vanskeliggjøres pga. nivåforskjell mellom kjøreareal og gangareal. Vurdering: Arealbruk Kommunedelplanen viser område med reguleringsplan som fortsatt skal gjelde. I gjeldende reguleringsplan er området regulert til boliger, allmennyttig formål med påskriften bedehus/daginstitusjon samt felles parkeringsplass, felles grøntareal og gangog sykkelveg. Det går ikke fram hvilke eiendommer fellesarealene er felles for, men de eies i dag av Barnehageutvikling i Alstadhaug og benyttes til parkering for barnehagen som i dag ligger innenfor det allmennyttige formålet. Planområdet omkranses av boligbebyggelse og omdisponering til boligformål anses naturlig, da behov for barnehage bl.a. kan dekkes innenfor regulert barnehage på Gjemble søndre. Nedenfor er planforslaget (hvite linjer) lagt over gjeldende reguleringsplaner. Her går det bl.a. fram at boligformål for bygget i sørøst reduseres mer i tråd med eksisterende tomt. Side 78 av 82

79 Gjeldende reguleringsplaner i bunn, planforslag (hvite linjer), kartgrunnlag (turkis). Grad av utnytting Foreslått prosent bebygd areal inntil 35 %-BYA er i samsvar med kommunedelplanens føringer for tomter hvor utnyttingsgrad ikke er fastsatt i reguleringsplan. Det er også i samsvar med tidligere fastsatt utnyttingsgrad for bygget med 5 boenheter i sørøst. Totalt 14 boenheter fordelt på ca. 5 daa areal for bolig og lekeplass gir 2,8 boliger pr. daa, noe som er oppimot retningslinjene i «Regional plan for arealbruk i Nord- Trøndelag», vedtatt Byggehøyder og takform Gjeldende reguleringsplaner tillater her allmennyttig bebyggelse og boliger i 2 etasjer. Eksisterende bygg i planområdet (barnehagen og leilighetsbygget) har ifølge eldre byggetegninger en avstand fra golvnivå i første etasje til mønet på ca. 8 meter. Eksisterende bebyggelse i nærområdet omfatter i stor grad eneboliger og rekkehus med 1,5-2 etasjer med saltak. Reguleringsplanen fra 1977 har for nærområdene tillatt inntil 3,5 m gesimshøyde for 1-etasjes hus og 5,5 m gesimshøyde for 2-etasjes hus. Lavest byggehøyde er foreslått for felt B1, som også ligger høyest i terrenget. For felt B2 og B3 foreslås det noe større byggehøyde enn for eksisterende bygg i planområdet. For bebygd felt B3 innebærer planforslaget samtidig 1,5 meter ekstra i gesims- og mønehøyde ift. planen fra 1999, men målereglene endres også. Da kommunedelplanen ikke angir byggehøyder er det vist til at kommuneplanens arealdel åpner for gesims- og mønehøyde på hhv. 6,5 m og 9,5 m for boligbebyggelse. For felt B2 og B3 forsvares gesims- og mønehøyde på hhv. 7,5 og 10,5 m, da bakken i bakkant vil forhindre silhuettvirkning og at foreslåtte høyder ikke vil hindre utsikt fra ovenforliggende bebyggelse. Planlagt bebyggelse er illustrert i planbeskrivelsen. Det er ikke gitt bestemmelser for evt. frittstående garasjer (høyde, BYA), men det anses heller ikke nødvendig da garasjer i kjedehusbebyggelsen, med evt. terrasse over, henger sammen med bolighuset, se illustrert bebyggelse i planbeskrivelsen. Side 79 av 82