Liberale temaer.... i den statlige kommunikasjonspolitikk

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Liberale temaer.... i den statlige kommunikasjonspolitikk"

Hildur Aasen
7 år siden
Visninger:

1 Liberale temaer... i den statlige kommunikasjonspolitikk

2 ...mellom politisk teori og kommunikasjonsvitenskap si noe om kommunikasjonspolitikk som politikkområde dra en historie om statlig kommunikasjonspolitikk siden ca si noe om kommunikasjonspolitikkens normative grunnlag og spesielle problemstillinger spesielt kommentere medienes rolle

3 gratulerer! en 2-årig prosess avsluttet en politikk med viktige konsekvenser for samfunnet resultatet viser både kontinuitet og nytenkning den stadig omskiftelige, teknologiske utviklingen er nå tenkt inn ansvar, kompetanse: DIFI

4 Kommunikasjonspolitikkens...normative grunnlag og dilemma

5 kom.pol som politikkområde ikke high politics, lavt prioritert uklart, vanskelig å målstyre, begrenset mht virkemidler selvpålagt, en underordnet politikk som regulerer statens organisasjon og atferd tett på fornyingspolitikken og ønsker om forbedring av forvaltning og stat/borger relasjoner

6 samtidig ideelt og ambiøst angår demokrati og rettsikkerhet i politisk praksis: den opplyste, deltakende borger angår rettsikkerhet og forutsigbarhet i møte med forvaltningen: den borger angår den enkeltes sikkerhet og evne til å ta seg av seg selv: den trygge borger angår relasjonen stat/borger og den enkeltes anstendighet og selvfølelse: Den respekterte, påaktede borger

7 Uklare suksesskriterier delvis støttet av lovverk, som gir borgere rettigheter og muligheter til å reise krav om bedre informasjon, etterprøve virksomheter og vedtak om offentlighet forøvrig er nedfelling i lokale planer og strategier det viktigste suksesskriterium men evaluering, kompetanseheving også vitkige virkemidler

8 Underordnet og selvpålagt Etterleves i det daglige arbeid, i alle statens kompetanse-områder og forvaltningsorganer overordnete prinsipper, utgangspunkt og rammeverk skal nedfelles i lokale planer og strategier men avhengig av rutiner, bemanning, organisasjon og av kompetanse og organisasjonskultur Den tenkes likevel å være bindende

9 handler om å forenkle, effektivisere og begrense Det har alltid handlet om å nå fram, og optimalisere virkninger av statlig virksomhet Det har alltid også handlet om å finne mest kostnadseffektive løsninger på vedlikehold av stat/borger relasjonen forenkle og effektivisere; informasjon som virkemiddel er rimelig styring/sosial kontroll Det handler samtidig om å holde styr på informasjonsvirksomheten, holde igjen, begrense

10 Statlig kommunikasjonspolitikk historisk overblikk og faser

11 Den utprøvende fasen man gjenoppdager informasjonskampanjens nytte i forbindelse med skattereformen i : den første utredning finner sted fører til opprettelse av statens informasjonstjeneste i 1965 annonsering, kunngjøringer, kobling til pressestøtte

12 Den idealistiske fase Informasjonspolitikk som demokratisk reforminstrument NOU 1972 Offentlig informasjon Offentlighetsloven Forvaltningsloven NOU 1986: Informasjonskriser

13 Den kommunikasjonsfaglige fase NOU 1992 Ikke bare ord... Public relations teori gir kommunikasjonsfaglig grunnlag Informasjon blir kommunikasjon evaluering, brukerfokus, kontroll profesjonalisering, kompetanseheving Statens informasjonstjeneste nedlegges, Statskonsult overtar

14 Den teknologiorienterte fase? den digitale medieteknologien skaper behov for ny gjennomtenkning av kommunikasjonspolitikken datasikkerhet, brannmurer og grensesnitt databasebasert informasjonsrutiner kan standardisere tilgjengelighet/åpenhet 3.3. Elektronisk kommunikasjon skal være den primære kanalen for dialogen mellom innbyggerne og offentlige virksomheter personvernsproblematikk, redaktørroller

15 Den dialogiske fasen? fra kommunikasjon til dialog digitale mediers mulighet for direkte kommunikasjon mellom stat og borger idealiseres som deltakerdemokrati? innbyggernes behov og rettigheter i fokus samtidig mer formalisering og konkretisering av ansvar og grenser via lovverk, forskrifter og retningslinjer

16 Det normative grunnlag...for statens kommunikasjonspolitikk

17 den liberale statens to legitimeringsgrunnlag: det naturrettslige knyttet til en tanke om gjensidig nytte spesielt knyttet til forutsigbarhet, stabilitet det kontraktsrettslige knyttet til forholdet mellom stat/borger arbeidsdeling, staten er begrenset, borgeren har friheter og rettigheter som staten må respektere staten abdiserer, trekker seg tilbake, avstår fra maktbruk

18 Sejersted/Slagstad Staten er både begrenset og bundet begrenset gjennom å avstå fra makt, følge regler for tilbaketrekning og abdiksjon bundet av lover og sine egne regler for maktanvendelse, som kan overprøves matkfordelingsprinsippet er et premiss: lovene gis av andre enn staten selv kontroll og overprøving må foretas av andre

19 Den bundne stat i kommunikasjonspolitikken kommunikasjon kan åpenbart skape forutsigbarhet altså klar nytteverdi knyttet til aktiv og god statlig kommunikasjonspolitikk men vanskelig å sette klare mål for hvor mye info, når og til hvem? og overprøving: Hvem skal måle, hvordan, osv. hva er behov? paternalisme kan forsvares? hvem er en målgruppe for hvem, for hva osv.

20 Den begrensete stat i kommunikasjonspolitikken Erkjenner mediene en beskyttet rolle ytringsfrihet og rettigheter til informasjon forvaltningsloven, offentlighetsloven, m.m. men likevel bare unntaksvis vedtaksfestet begrensning for anvendelser av skjønn/kompetanse man er overgitt til forebyggende tiltak: prinsipper, kompetanseheving, rådgiving evaluering viktig i ettertid

21 Noen grunnleggende problemstillinger...i den nye kommunikasjonspolitikken

22 dialog og brukermedvirkning via digitale medier reduserer dette medienes rolle i offentligheten? skapes egentlig større forutsigbarhet i statens maktutøvelse (utforming av politikk) ved dialog og deltakelse via digitale medier? (binding) blir statens grenser vs det private mer eller mindre klare (begrenset)? berøres etablerte maktfordelingsprinsipper?

23 mediene?... i den nye, statlige kommunikasjonspolitikken

24 nevnes i blant, men uklart hvilke medier... angis å ha ansvar... (med-ansvar?) mediekontakt generelt beskrevet (3.6) åpenhetskultur, respekt, likebehandling ---legge til rette for og selv delta i en åpen og oppyst offentlig samtale ytringsfrihet for statsansatte: egne retningslinjer understreking av kommunikasjonspersonalets innplassering i embedsverket (3.11)

25 et foreløpig inntrykk... de tradisjonelle mediene skaper støy man ønsker å minne om medienes medansvar... vektlegging av lokale strategier, planer, rutiner; profesjonalisering, standardisering elektronisk kommunikasjon skaper større kontroll og samsvar mellom prinsipper og praksis i statlig kommunikasjonsvirksomhet dialog som mulig forbigåelse og demping av tradisjonelle mediers tilvante makt og rolle

Like dokumenter

Statens kommunikasjonspolitikk. Jeg er. Om Difi. og sosiale medier i forvaltningen

Om Difi Statens kommunikasjonspolitikk og sosiale medier i forvaltningen Direktoratet for forvaltning og IKT, Sissel Kr. Hoel Etablert 1. januar 2008 Digitale tjenester Gode innkjøp Styring, ledelse og