MØTEINNKALLING. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 47/16 14/2287 HØRINGSSVAR FOR KRITERIER FOR LOKALISERING OG TOMT FOR SYKEHUS PÅ HELGELAND

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Botnkrona Møtedato: Tid: 09:00 NB! MERK TIDSPUNKT!! Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 47/16 14/2287 HØRINGSSVAR FOR KRITERIER FOR LOKALISERING OG TOMT FOR SYKEHUS PÅ HELGELAND 48/16 16/607 NY SAMARBEIDSAVTALE OM BARNEVERNSTJENESTER, YTRE HELGELAND 49/16 16/1074 SØKNAD OM GODKJENNING AV LOKALER ETTER FORSKRIFT OM HYGIENEKRAV FOR FRISØR-, HUDPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET 50/16 16/851 HØRING - SØKNAD OM KONSESJON FOR Å ANLEGGE, DRIVE OG INNEHA NY LUFTHAVN I MO I RANA 51/16 16/1072 SALG AV KOMMUNALE BOLIGER PÅ AUSTBØ OG MINDLAND 52/16 16/800 REGULERING AV HUSLEIE - KOMMUNALE BOLIGER 53/16 16/507 KOSTNADSRAMME FOR TILRETTELAGT OMSORGSBOLIG I VIKINGVEIEN 54/16 15/1592 KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER 55/16 16/1075 RESSURSER TIL UTVIKLINGSPROSJEKTER 56/16 16/1033 SAMARBEID MED SIIS - SAMAORDNA INNKJØP I SALTEN

2 57/16 16/1082 PROSJEKT KUNNSKAP "PÅ KAIKANTEN" 58/16 16/1080 SAKSBEHANDLING FOR FLERSPRÅKLIGE BARN 59/16 16/182 ÅRSMELDING/REGNSKAP FOR /16 16/980 REGNSKAPSRAPPORTERING PR TERTIAL ALSTAHAUG KOMMUNE 61/16 16/1037 BUDSJETT ØKONOMIPLAN RAMMER, PROSESSER MV 62/16 15/2348 KOMMUNEN SOM EIENDOMSBESITTER - ØNSKE OM OMDISPONERING AV LANDBRUKSAREAL PÅ SKÅLVÆR 63/16 12/2197 SYV SØSTRE NATUR- OG KULTURPARK 64/16 16/944 RÅDYRTILDELING /16 16/943 ELGTILDELING /16 16/369 SALGSBEVILLING FOR ALKOHOL EXTRA LYNGÅSEN 67/16 16/935 SKJENKEBEVILLING MS LOVUND EXPRESS 68/16 16/823 TV-AKSJON ANMODNING OM Å OPPRETTE KOMMUNEKOMITÉ Styringsgruppemøte skole Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. ipad og mail. I tillegg er de lagt ut på Sandnessjøen, Bård Anders Langø - ordfører

3 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 17/15 Formannskapet /15 Kommunestyret /16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Kirsten Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/2287 Arkivnr.: H10 SAK: HØRINGSSVAR FOR KRITERIER FOR LOKALISERING OG TOMT FOR SYKEHUS PÅ HELGELAND I II Saksdokumenter (vedlagt): Høringsbrev av Overordnede føringer og retningslinjer til lokalisering og tomt Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Alstahaug kommune viser til høringsbrev av 19.5, med høringsfrist 30.6 ang kriterier for lokalisering og tomt for sykehus på Helgeland. Alstahaug kommune ønsker å la seg høre i saken. Alstahaug kommune er i dag vertskommune for Sandnessjøen sykehus. Sykehuset er en viktig samfunnsaktør, som har sikret kystbefolkningen trygghet for at gode helsetjenester er tilgjengelig. Behovet for akuttmedisinske tjenester er særlig viktig for befolkningen, at sykehuset er nært nok når det virkelig haster. Med sin sentrale plassering midt på Helgeland, og med den forbedrede kommunikasjonen Helgeland har utviklet de siste årene, vil en plassering av et sykehus i Alstahaug være en god løsning med tanke på tilgjengelighet for befolkningen på Helgeland. Sykehuset er også en stor kompetansearbeidsplass, og en base for et robust medisinsk fagmiljø som fremmer rekrutering av fagfolk til distriktet. Alstahaug kommune vil gjøre alt for å legge til rette, og aktivt arbeide, for at også et framtidig sykehus vil kunne lokaliseres til Sandnessjøen. Alstahaug kommune ser fram til å delta mer aktivt 3

4 Sak 47/16 videre i utvelgelsesprosessen av tomt, og kan allerede nå forsikre om at kommunen har aktuelle tomter tilgjengelig for dette formålet. Alstahaug kommune har forsøkt å vurdere det utsendte kriteriesettet. Imidlertid oppleves grunnlaget for vurdering noe tynt og vanskelig tilgjengelig. Det vises til lover og stortingsmeldinger uten å si noe nærmere om hva man har tenkt i forhold til dette. Slik kriteriesettet nå fremstår, er det for lite konkret, og vil kunne underbygge de fleste argumenter som kommer fram i debatten. Alstahaug kommune har liten tro på at en bruk av den utsendte listen vil gi et entydig svar på hvor et framtidig Helgelandssykehus bør plasseres, og er også bekymret dersom det legges opp til en prosess der man til slutt skal telle opp kryss i de ulike rutene og komme fram til hvor framtidens Helgelandssykehus skal lokaliseres. Den endelige avgjørelsen må være en helhetsvurdering, og prosessen med kriteriesett kan i beste fall brukes som en beslutningsstøtte. Det utsendte kriteriesettet er en altfor svak og like konkret liste for at den skal kunne brukes som «fasit» på et så viktig samfunnsspørsmål som framtidig sykehusstruktur faktisk er. I høringsnotatet er de fire byene på Helgeland foreslått som mulige framtidige lokalisasjoner for framtidens Helgelandssykehus. Alstahaug kommune mener at et framtidig sykehus bør lokaliseres i aksen Sandnessjøen-Mosjøen for å sikre best mulig tilgjengelighet for helsetjenester for flest mulig på Helgeland. Å legge et sykehus helt nord eller helt sør i sykehusområdet vil begrense tilgjengeligheten store deler av befolkningen. Alstahaug kommune mener en usentral plassering av framtidens sykehus på Helgeland bryter med formålsparagrafens punkt 3, 5 og 6 i spesialisthelsetjenesteloven: 1.1 Lovens formål er særlig å: 3. Bidra til et likeverdig tjenestetilbud 5. Bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og 6. Bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene. Høringsbrevet fremhever spesialisthelsetjenesteloven som en av de viktigste premissleverandørene for de sykehusfaglige vurderingene i denne prosessen. Alstahaug kommune mener derfor at formålsparagrafen må veie tyngre enn eksempelvis hensynet til Fylkesplanen til Nordland, og at sykehusets tilgjengelighet for pasientene blir det aller viktigste argumentet for hvor et fremtidig sykehus skal plasseres. Tilgjengelighet for befolkningen mener Alstahaug kommune vektlegges alt for lite i det utsendte kriteriesettet. Alstahaug kommune er enig i at det er viktig at den foretrukne lokaliteten til fremtidens Helgelandssykehus har stabile forhold for helikopterlandinger. Luftambulansen kan allikevel kun bli et supplement til bil- og båtambulansen. Det er godt dokumentert at helikopterregulariteten på deler av Helgeland, og særlig på innlandet, vinterstid er under 50 % i. Det å regne luftambulansetilgjengelighet som et avbøtende tiltak for at enkelte deler av befolkningen får lang vei til sykehus vil etter Alstahaug kommunes mening være uforsvarlig. Når det haster må man regne med at det er bil- og båtambulansen som gjelder, og transporttid må alltid regnes i forhold til disse. Dette underbygger argumentet med at tilgjengelighet til sykehuset for hele befolkningen må vektes tungt. Side 4 av 84

5 Sak 47/16 Alstahaug kommune stiller spørsmålstegn ved at det kun er tatt hensyn til sykehusfaglige spørsmål i kriteriesettet. Samhandling og helhetlige tjenester er viktig, ikke minst er dette påpekt i St.meld 47 «Samhandlingsreformen». Som retningsreform har denne stortingsmeldingen staket ut kursen for det meste av dagens helsepolitikk. Det vil derfor være naturlig å legge vekt på helhetlige medisinfaglige spørsmål når framtidens Helgelandssykehus skal planlegges, og ikke isolere fagspørsmål til det rent sykehusfaglige. Et lokalsykehus opererer ikke alene, men er en del av en medisinfaglig kjede i samarbeid med kommunehelsetjenesten og sykehus i tredjelinjen. Dette må derfor ses i sammenheng. Argumenter som følger av denne forståelsen er etter Alstahaug kommunes mening enten manglende eller for svakt vektet i det utsendte kriteriesettet. Dette gjelder eksempelvis punktene «konsekvenser for beredskap som følge av avstand mellom sykehus» og, «Tilgjengelighet og nærhet til akuttfunksjoner for pasienter. Hvor langt er det til sykehuset?» som Alstahaug kommune begge må flyttes fra kategori «må også hensyntas» til «Må = absolutte» som følge av blant annet forpliktene i formålsparagrafen i spesialisthelsetjenesteloven. Det er noen punkt Alstahaug kommune mener vektlegges for tungt i det utsendte kriteriesettet. Hensynet til eksisterende kollektivtilbud bør ikke være førende for hvor framtidens Helgelandssykehus skal plasseres. Alstahaug kommune er enig i at kommunikasjon og logistikk er viktig for en betydelig samfunnsaktør som et nytt sykehus. Imidlertid er kollektivtilbudet i stadig endring, og et nytt sykehus vil bli et naturlig knutepunkt for kollektivtransporten i området uavhengig av dagens eksisterende rutetilbud. Alstahaug kommune mener vektingen av punktet «tilgjengelighet for ansatte, pasienter og pårørende (kollektivtilbud knutepunkter)» må endres fra «Bør = innsigelse» til «må også hensyntas». Alstahaug kommune er også spørrende til hva punktet «opprettholde full og sikker drift i anleggs-, bygge,- og flyttefasen» representerer, og hvorfor dette har fått den høyeste vektingen med «Må=absolutt»? Alstahaug kommune ønsker lykke til i det videre arbeidet med å utarbeide spesialisthelsetjenestestrukturen på Helgeland fram mot 2020, og håper på en fortsatt ryddig og god prosess til det beste for hele befolkningen å Helgeland. 1 B Haug A Åvall S-A Monsen Luftambulansens pålitelighet en undersøkelse i tre kommuner på Helgeland Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar forelagte høringssvar til høringsbrev «Kriterier for lokalisering og tomt for sykehus på Helgeland samt anbefaling om hvilke kommuner som utredes videre» Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Kirsten Toft Kommuneoverlege Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Jan Aarsund forbørge Toft Administrasjonssjef Side 5 av 84

6 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 48/16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Kirsten Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/607 Arkivnr.: F47 SAK: NY SAMARBEIDSAVTALE OM BARNEVERNSTJENESTER, YTRE HELGELAND 2016/2327 I II Saksdokumenter (vedlagt): Opprinnelig samarbeidsavtale Forslag til ny samarbeidsavtale Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn: Alstahaug kommune sa opp eksisterende samarbeidsavtale om barnevern med Leirfjord kommune etter følgende vedtak i kommunestyret : Sak 15/2320: Samarbeidsavtale om felles barnevernstjeneste mellom Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna sies opp med virkning fra Alstahaug kommunestyre ber om at tjenesten evalueres med det formål om å reforhandle eksisterende avtale innen Alstahaug kommune har tatt initiativ til å utarbeide en ny samarbeidsavtale om interkommunalt barnevernsavtale med Leirfjord kommune som vertskommune. Her har Alstahaug kommune presisert sine krav til en eventuell ny avtale. Samarbeidsavtalen regulerer i all hovedsak det administrative samarbeidet, og er i liten grad knyttet opp mot det praktiske arbeidet i selve barnevernstjenesten. Kvaliteten, kapasiteten og kompetansen i det praktiske arbeidet er derfor ikke vurdert eller evaluert i denne prosessen. Det anses som nødvendig å stramme inn de administrative samarbeidsrutinene før man eventuelt går videre med mer 6

7 Sak 48/16 faglige spørsmål til praksisfeltet. Det må imidlertid anmerkes at tiden etter Alstahaug kommunes oppsigelse av tidligere samarbeidsavtale med Leirfjord kommune nok har blitt opplevd som en vanskelig og utrygg situasjon for flere av de ansatte i barnevernstjenesten, og at det anbefales at de nye rutinene som ligger i forslag til ny samarbeidsavtale innarbeides før eventuelle nye utredninger innen tjenesten iverksettes. Alstahaug kommune har sett behov for å skjerpe samarbeidsrutinene på flere områder, herunder økonomi- og regnskapsrapportering, informasjonsflyt og formelle møtearenaer. Dette er derfor viktige punkter i forslag til ny samarbeidsavtale. I forhandlingsløpet om ny avtale mellom Alstahaug og Leirfjord kommuner ble også de øvrige deltakerkommunene involvert mot slutten av prosessen. Dette medfører at alle samarbeidskommunene nå vil ha mulighet til å legge fram et forslag til revidert samarbeidsavtale om barnevernstjenester, og deltakerkommunene vil således ha likelydende vilkår for samarbeidet. Hovedelementene i avtalen kan oppsummeres i følgende punkt: Strammere form på avtaleteksten Klargjøring av partenes oppgaver og plikter Skjerpede rutiner i forhold til løpende rapportering angående kostnadsdrivende tiltak Opprettelse av et nytt samarbeidsfora mellom partene Forhold knyttet til tvist og tvisteløsning Økonomi: Forslaget til ny samarbeidsavtalen med Leirfjord vil ha liten betydning på kostnadene knyttet til barnevernstjenesten. Avtalen regulerer imidlertid muligheten til bedre innsikt og oppfølging av økonomiutviklingen i tjenesten. Dette fordrer imidlertid at Alstahaug kommune følger opp sine forpliktelser i henhold til avtalen. Det legges opp til en ny fordelingsnøkkel av faste utgifter i forslaget til ny samarbeidsavtale. Der man tidligere har fordelt alle kostnader etter folketall i gruppen 0-17 år, fordeles nå 20 % av kostnadene uavhengig av kommunestørrelse. Resterende utgifter fordeles etter folketall i befolkningsgruppen 0-17 år. Prinsippet for en slik ny fordelingsnøkkel er at det uavhengig av kommunestørrelse vil være faste kostnader som påløper en kommune for å drifte en lovpålagt tjeneste, som den faste andelen i kostnadsfordelingen representerer. En fast andel på 20 % anses av kommunene som rimelig i så måte. Til sammenlikning er den faste andelen i økonomisamarbeidet i HALD 25 %. En omlegging i økonomifordelingen som foreslått i avtalen er en fordel for Alstahaug, som generelt kommer dårlig ut i fordelingsnøkler kun basert på folketall. Alstahaug kommune vil få redusert sine utgifter med ca kr ved den foreslåtte omleggingen, mens det vil bli små endringer for de øvrige kommunene. Den nye fordelingsnøkkelen slår dårligst ut for Træna. Effektene av dette er forsøkt utjevnet med at Træna kun belastes med 50 % av de faste utgiftene. Træna får på tross av dette økt utgift til faste kostnader med den nye fordelingsmodellen i størrelsesorden ca kr. Konklusjon Alstahaug kommune har fått gjennomslag for størsteparten av sine krav til en eventuell ny samarbeidsavtale om interkommunalt samarbeid om barnevernstjenesten med Leirfjord Side 7 av 84

8 Sak 48/16 kommune som vertskommune. Forslaget til ny samarbeidsavtale gir samarbeidskommunene et verktøy til å følge opp samarbeidet på en bedre måte en tidligere. Administrasjonen anbefaler derfor kommunestyret å fortsette samarbeidet med Leirfjord kommune på barnevernsområdet, og vedta den foreslåtte samarbeidsavtalen som den foreligger. IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret i Alstahaug vedtar foreslåtte samarbeidsavtale om interkommunalt barnevern som forelagt Sandnessjøen, den VI Administrasjonssjefens innstilling: Kirsten Toft Kommuneoverlege Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Jan Aarsund for Børge Toft Administrasjonssjef Side 8 av 84

9 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 49/16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Ingunn Stemland Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1074 Arkivnr.: J40 SAK: SØKNAD OM GODKJENNING AV LOKALER ETTER FORSKRIFT OM HYGIENEKRAV FOR FRISØR-, HUDPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET I II III Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om godkjenning av lokale Saksdokumenter (ikke vedlagt): Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Viser til vedlagte søknad. Forskriften stiller som vilkår at lokaler som skal nyttes til tatoverings- og hulltakingsvirksomhet skal være godkjent av kommunestyret. Det er bare virksomhetens lokaler som skal godkjennes. Virksomheten som sådan er ikke gjenstand for godkjenning, slik at det ikke er noen form for kvalitetssikring av det faglige innholdet ved det arbeidet som utføres. Ved vurderingen av om en virksomhet skal få godkjenning, skal kommunen legge vekt på om byggemåte og materialbruk er slik at renhold kan skje på skikkelig vis. Lokalene må være innrettet slik at rengjøring og desinfeksjon av utstyr kan foretas uten at andre aktiviteter virker forstyrrende og at slike prosedyrer kan utføres på en hygienisk tilfredsstillende måte. For eksempel bør lokalet være utformet slik at kundene ikke behøver å gå gjennom behandlingsrommet for å komme til venterommet. Videre må det finnes tilstrekkelig med oppbevaringsmuligheter for bruksferdig utstyr. Lokalene bør i alminnelighet ha varmtvannsopplegg og toalett med håndvask, såpedispenser og engangshåndklær for ansatte 9

10 Sak 49/16 med adgang for kunder. Som hovedregel bør ikke toalett deles med andre næringsdrivende i samme bygning. Kommunehelsetjenesten ved samfunnsmedisinsk avdeling har vært på befaring i lokalene, og anser forskriftenes intensjon som ivaretatt. Bygget er også regulert til forretningsvirksomhet. Kommunehelsetjenesten anbefaler derfor at søknaden om lokaler godkjennes. For framtidige søknader vil det være praktisk for alle parter dersom godkjenningsmyndigheten om hygienekrav til denne typen næringsformål er delegert til administrasjonen, og dette anbefales derfor. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre godkjenner vedlagte søknad i henhold til Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie,- tatoverings- og hulltakingsvirksomhet. Alstahaug kommunestyre delegerer fremtidig godkjenning etter Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie,- tatoverings- og hulltakingsvirksomhet til administrasjonssjefen. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Ingunn Stemland Folkehelsekoordinator Enhetsleder tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Kirsten Toft Kommunalsjef Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Jan Aarsund for Børge Toft Administrasjonssjef Side 10 av 84

11 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 50/16 Formannskapet Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug formannskap Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/851 Arkivnr.: N40 SAK: HØRING - SØKNAD OM KONSESJON FOR Å ANLEGGE, DRIVE OG INNEHA NY LUFTHAVN I MO I RANA I II Saksdokumenter (vedlagt): Brev datert fra Luftfartstilsynet Høringssvar, ringvirkningsanalysen Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det vises til brev fra Luftfartstilsynet hvor det inviteres til høringsinnspill i forbindelse med arbeidet med søknad om konsesjon for å anlegge, drive og inneha ny lufthavn i Mo i Rana. Luftfartstilsynet viser i brevet til Konsesjonsforskriften (BSL E 1-1) som grunnlag for det arbeidet som nå pågår. Dette regelverket sier bl a at «Formålet med forskriften er: b) Å sikre en samfunnstjenlig luftfart og en hensiktsmessig disponering av arealer, og at vurderingen av konsesjonssøknader skjer ut fra hensynet til miljø, helse, flysikkerhet, næringsinteresser, reguleringsplan, kulturlandskap, samt hensynet til regional bosetting og utvikling.» Vi gir vår høringsuttalelse i tråd med forskriftens krav til konsesjonssøknader, og er forundret over at Luftfartstilsynet ønsker å begrense høringsinnspill til «i hovedsak miljøhensyn og andre konkrete forhold knyttet til drift av Mo i Rana Lufthavn, Steinbekkhaugen» Dette høringssvaret er således mer omfattende enn vi er invitert til å inngi, men vi ser det som riktig med en fyllestgjørende uttalelse, slik at Luftfartstilsynet har det komplette bilde som kreves i forskriften. 11

12 Sak 50/16 I denne sammenheng viser vi til felles høringsuttalelse som 12 kommuner har stilt seg bak relatert til Urbanet sin ringvirkningsanalyse på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, jfr vedlegg 1. I nevnte høringssvar blir det gjort rede for dagens flyplassnetts avgjørende betydning for befolkning og næringsliv i Midt- og Sør-Helgeland, og hvordan dette settes i spill ved en eventuell utbygging av stor flyplass i Mo i Rana. Deretter kommenteres innholdet i ringvirkningsanalysen, og en går spesielt inn på det vi mener er de viktigste funnene: En eventuell endring i lufthavnstrukturen vil være samfunnsøkonomisk ulønnsom, og bygging av en ny lufthavn på Hauan vil innebære en uakseptabel regional omfordeling der Midt og Sør- Helgeland betaler en høy pris for en moderat vekst i Rana. Avslutningsvis peker vi på det vi mener er enkelte svakheter i rapporten, som særlig omhandler konsekvenser for befolkningens helsetilbud. I tillegg til denne uttalelse viser vi til de sikkerhetskrav som stilles med henvisning til BSL E 3-3, og som vi mener en ny flyplass som foreslått vil være i strid med. Når det gjelder forholdet til kommunal arealplan, naturmangfoldloven, regelverk om universell utforming mm vil disse ikke komme i berøring ift Alstahaug kommune og vi har dermed ingen kommentarer ift disse spørsmål. Vi mener alle overnevte forhold er svært relevante i forhold til konsesjonsforskriften krav. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug formannskap vedtar som sin uttalelse det som er skrevet under romertall III og at dette oversendes Luftfartstilsynet. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Stig-Gøran Olsen Næringssjef Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 12 av 84

13 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 51/16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Arve Berg Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1072 Arkivnr.: 614 SAK: SALG AV KOMMUNALE BOLIGER PÅ AUSTBØ OG MINDLAND I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Sak 39/08 III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Kommunen disponerer etter hvert en del boliger som opprinnelig var anskaffet som tjenesteboliger eller boliger anskaffet til særlige formål. Dette gjelder lærerbolig på Mindland «Midtheim I» Gnr 81 Bnr 19 Lysthusskogveien 11, Tjøtta Gnr 84 Bnr 98 Videre boliger på Austbø, Roligheten Gnr 20 Bnr 8 «Lærerboligen» Gnr 21 Bnr og «Barnehagen» Gnr 21 Bnr 32 som har vært tilknyttet skole eller barnehage, og som tidligere er vedtatt lagt ut for salg.(sak08/949) I opprinnelig vedtak er det forutsatt at boligene skal selges høystbydende. Boligene, foruten Lysthusskogveiener i dag i bruk som kommunale boliger hvor kommunen oppfyller sin medvirkningsplikt for å gi alle i kommunen et egnet sted å bo. Ved å legge boligene ut for salg til høystbydende vil kommunen kunne komme til fortsatt å ha en medvirkningsplikt overfor de som i dag bebor husene. Et salg til de som i dag bebor husene vil bidra til at de fikk sin egen bolig i samsvar med føringene i bolipolitisk plan og videre oppfylle råd fra husbanken og sentrale myndigheter 13

14 Sak 51/16 hvor man i størst mulig grad legger til rette for at alle som kan bør ha sin egen bolig. Samtidig vil kommunen redusere antal bygg vi i dag ikke har noen reell fungsjon for. Ved bruk av husbankens virkemidler som bostøtte og startlån vi de aktuelle beboerne kunne erverve boligene. Dette forutsetter imidlertid at kommunen i utgangspunktet tilbyr boligene/leilighetene til takst for beboerne og dernest legger de ut i markedet til høystbydende dersom beboerne ikke skulle være interessert i og kjøp. IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret vedtar å legge følgende eiendommer ut for salg: Lærerbolig på Mindland «Midtheim I» Gnr 81 Bnr 19 Lysthusskogveien 11, Tjøtta Gnr 84 Bnr 98 Videre boliger på Austbø Roligheten Gnr 20 Bnr 8 «Lærerboligen» Gnr 21 Bnr 32 og «Barnehagen» Gnr 21 Bnr 32 Boligene tilbys til de som i dag bebor boligene, skulle dette avvises, legges boligene ut for salg til høystbydende. I de tilfeller det kreves fradeling av tomt som naturlig tilhører boligen fra annen eiendom besørger kommunen fradeling. Salg kan gjennomføres direkte eller ved å benytte megler/advokat. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Arve Berg Enhetsleder Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 14 av 84

15 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 52/16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Mona Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/800 Arkivnr.: 231 SAK: REGULERING AV HUSLEIE - KOMMUNALE BOLIGER I II Saksdokumenter (vedlagt): Regulering av husleie orienteringsskriv Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Husleien i de kommunale boligene kan indeksreguleres hvert år etter Husleielovens 4-2. I Alstahaug kommune er dette ikke fulgt opp konsekvent, noe som har resultert i at lange leieforhold har gitt forholdsvis lav husleie. Gjennomstrømningen i boligene er lav. Ved utflytting har så leiligheten blitt pusset opp og noe høyere husleie er fastsatt, men dog ikke til markedspris. Med andre ord har det å leie en kommunal bolig i Alstahaug kommune gjennom år vært et rimeligere alternativ enn i det private markedet. Flere har tatt kontakt med kommunen hvor de ønsker å leie en kommunal bolig med bakgrunn i at de mener at dette er en rimeligere bolig enn på det private markedet. Erfaring de to siste år gir oss grunnlag til å si at dette er en generell holdning blant boligsøkerne i Alstahaug kommune. Husleien i de kommunale boligene har med andre ord ikke fulgt prisutviklinga ellers i markedet. Resultater av dette er at bygg/eiendom ikke har hatt midler til renovering i tillegg til at den enkelte leietaker er blitt subsidiert. Hadde husleia i mange tilfeller vært høyere, ville leietakeren blant annet hatt krav på større statlig bostøtte. Samtidig vil et verdibevarende vedlikehold bedre kunne gjennomføres ved avsetning av deler av husleien. Bygg/eiendom ville da kunne bygd opp kapital til vedlikehold. 15

16 Sak 52/16 Husbanken anbefaler at det innføres «gjengs leie» i kommunene. Kort sagt skal gjengs leie representere leieprisnivået på samme type bolig i området. Man kan også si at «gjengs leie» er en forsinket markedsleie i det private markedet. For mer informasjon om fastsetting av husleie, se vedlegget «Regulering av husleie orienterinsskriv» og Husleieloven, ref. (Kommunal- og, 2014). NOU 2011:15 (Kommunal- og, Regjeringen.no), «Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden» orienterer blant annet om det å subsidiere beboere gjennom behovsprøvde ordninger, som bostøtte, fremfor husleiesubsidiering. På den måten fremkommer kostnadene der dem hører hjemme, ved å fastsette husleien innenfor husleielovens regler. En kommunal utleiebolig skal være en midlertidig løsning for de aller fleste, fra «leie til eie». Når det gjelder omsorgsboliger har det vært og er mer vanlig med lange leieforhold, men også denne gruppen vil kunne være aktuell fra «leie til eie». For mer informasjon angående dette forholdet, henvises til Boligpolitisk Handlingsplan (temaplan som grunnlag for rullering av kommuneplanens arealdel) som ble tatt til orientering av planutvalget , ref. sak 14/16, arkivsak 14/1062, (Alstahaug kommune, 2016). Anvendelse av kommunale boliger skal vurderes i lys av andre mer egnede boligløsninger for den det gjelder. Det jobbes med å utvikle en praksis som vurderer den vanskeligsstiltes mulighet til å etablere seg i privat eid eller leid bolig. Slik botilbudet er nå i våre kommunale boliger er at den enkelte beboer blir subsidiert, som i flere tilfeller har gitt innlåsingseffekt. I de fleste tilfellene, ser ikke (vurderer ikke) leietaker muligheten for å kunne forbedre sin bosituasjon ved etablering på det private markedet. Kartlegging av kommunale boliger Vedlagte regneark er unntatt offentlighet da den viser hvem som bor i hvilken adresse, når de flyttet inn og hvilken type kontrakt. De fleste har nå kontrakt, men noen gjenstår. Leilighetene i regnearket er systematisert etter nåsituasjonens bruk; fordelt på omsorgsboliger, utleieboliger og boliger som ikke reguleres (tidligere vedtak). De kolonnebokstaver som mangler, er skjulte. De er brukt til interne beregninger. Nedenfor er hver kolonne forklart: Kolonne Merknad A Navn på beboer nåsituasjon pr B Hvert bygg for seg kostnader fordelt på leilighetene i bygget C, D Husnr. og leilighetsnummer eller husbokstav E, F, G Antall kvm. (BTA), antall rom og byggeår H, I, J Innflytterdato. Der vi ikke har kontrakt, som f.eks de fleste i Åsgata er dato usikker, men her er liten utskifting. To typer kontrakter, tidsbestemt og tidsubestemt. I omsorgsboliger er det mest vanlig med tidsubestemt kontrakt. K Dagens husleie. Husleien er ikke regulert i år. Dette er i tråd med overgang til gjengs leie, se vedlagte informasjonsskriv om regulering av husleie. L Boenhetene er kartlagt utfra 3 faktorer. 1 = god, 2 = mindre bra og 3 = dårligst. Se ovenfor om standard og tilstandsgrad. T Statistisk sentralbyrå (SSB). Gjengs leie pr. måned Gjennomsnitt i Sandnessjøen og landets gjennomsnitt. Dette er gjennomsnittlig leie dersom man beregner leie ut fra ant rom og m2. Se nedenfor under beregning av gjengs leie. Side 16 av 84

17 Sak 52/16 V W X Z, AB, AC, AD AE AF AG AI Gjengs leie pr. måned Gjennomsnitt i Sandnessjøen, landets gjennomsnitt og bruk av faktor (tilstand boenhet). Dette viser strømforbruk i 2015 fordelt på antall boenheter i bygget. I Åsheim Terasse, 4 av 5 leiligheter i Mølnhushaugen, Alstenheimen og i Horvnesveien (Anvågen) har den enkelte boenhet ikke egen strømmåler. Strøm er her inkludert i husleia. Ny gjengs leie fra kolonne V + faktiske strømutgifter pr. måned. FDVU. Generelt er dette en forkortelse som omfatter alle kostnader i løpet av en boenhets levetid. FDV er en vanlig forkortelse for forvaltning, drift og vedlikehold. Forvaltning (administrering av utleie inkl. husleie, utarbeiding av forsikringsavtaler, økonomisk planlegging og styring, personaladministrasjon m.m), Drift (alle løpende oppgaver og rutiner som er nødvendige for at tekniske installasjoner skal fungere, kommunale avgifter, renhold, renovasjon, m.m.), Vedlikehold (Nødvendig tiltak for å sikre at boenheten som helhet fungerer etter hensikten. Det er vanlig å skille mellom løpende og periodisk vedlikehold. Utskifting av boenhetsdeler/tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av boenheten er også definer som vedlikehold.) Utvikling (Relativt ny bokstav. Kostander til utvikling av boenheten for å opprettholde dets verdi i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. F.eks. universell utforming). I regnearket har vi beregnet av FDVU kun kommunale avgifter, SHMIL, forsikring og kabel-tv. Se AE, AF og AG. Beløpene er med og uten merverdiavgift, alt etter om kommunen får momskompensasjon. Kostnadene er pr. år pr. boenhet. Dette er også inkludert strøm til de boenheter som har husleie inkl. strøm. Kostnadene er pr. måned pr. boenhet Prosent av dagens husleie, oppgitte FDVU-kostnader i regnearket. Som regnearket viser, varierer prosenten fra ca. 10 % opp til ca. 60 %. Den høye prosenten er i de fleste tilfeller der strøm er inkl. i husleien, se f.eks. Mølnhushaugen og Alstenheimen. Husbanken benytter 34 % av leieinntektene i sine tilskuddsberegninger. Benyttes i dag til Beregning av gjengs leie Det er gjort en kartlegging for å bestemme grunnlag for gjengs leie i Sandnessjøen. Alle private leiligheter i Sandnessjøen som er lagt ut til leie på finn.no og Facebook-sider i perioden jan-feb 2016 er kartlagt, samt kommunes leiepriser ved fremleie av flyktingeboliger. Videre er dette sammenlignet med statistikk fra SSB for gjennomsnittlig leie pr m 2 etter antall rom. Tallene fra SSB er basert på tettsteder med innbyggere. Leieprisene i Sandnessjøen ligger høyere enn gjennomsnittsprisene i andre tettsteder, men dog lavere når vi sammeligner med nærliggende kommune. TABELL 1: GJENNOMSNITTLIG MÅNEDSLEIE ETTER ANTALL ROM. TALL FOR SANDNESSJØEN (KILDE: FINN.NO OG FACEBOOK) OG FOR TETTSTEDER MED INNBYGGERE (KILDE: SSB). Månedsleie etter på antall rom Ant. rom SSB 2015 Sandnessjøen 2 rom rom Side 17 av 84

18 Sak 52/16 Dersom også antall m 2 tas med i sammenligningen, ser vi at forskjellen mellom Sandnessjøen og andre tettsteder er mindre. Dette kan tyde på at de boligene som leies ut i Sandnessjøen, er større enn gjennomsnittet. I Tabell 2 er leieprisene for to «typiske» leilighetsstørrelser vist, basert på antall m 2. TABELL 2: GJENNOMSNITTLIG MÅNEDSLEIE ETTER ANTALL M 2. TALL FOR SANDNESSJØEN (KILDE: FINN.NO OG FACEBOOK) OG FOR TETTSTEDER MED INNBYGGERE (KILDE: SSB). Månedsleie etter antall m 2 Ant. rom m 2 SSB 2015 Sandnessjøen 2 rom rom Leieprisene i Sandnessjøen ser ut til å ligge en god del høyere enn gjennomsnittet for tettsteder av samme størrelse. Men det er usikkerhet knyttet til tallene da det er et begrenset tallmateriale vi har å arbeide med. Kartlagte leiepriser i Sandnessjøen og SSB gir ulike grunnlag for vurdering av gjengs leie. For beregning av gjengs leie er statistikken fra SSB og Sandnessjøen lagt til grunn. Dette gir et lavere prisnivå på leilighetene enn om kun tallmaterialet fra Sandnessjøen hadde vært hensyntatt. De kommunale leilighetene er ulike både med hensyn på antall rom og antall m 2. For noen leiligheter vil bare det å se på antall rom bli veldig gunstig/ugunstig for leiepris, mens for andre vil antall m 2 slå veldig gunstig/ugunstig ut på leieprisen. Beregning av gjengs leie baseres derfor på begge modellene og benytter gjennomsnittet av beregningsmetodene. For de to leilighetstypene blir gjengs leie og kr pr mnd, basert på tallmateriale fra SSB og Sandnessjøen. Månedsleie etter antall m 2 Månedsleie etter på antall rom Gjennomsnitt etter antall rom og m 2 Ant. rom m2 SSB 2015 Sandnessjøen SSB 2015 Sandnessjøen Kun SSB og Sandnessjøen Sandnessjøen 2 rom rom Standarden i de ulike boenhetene varierer veldig. For at dette skal kunne gjenspeiles i leieprisen blir hver boenhet vurdert og gitt en tilstandsgrad 0-3, der 0 er nybygd og 3 er dårligste kategori. Dette gir en faktor som regulerer leieprisen i forhold til standarden på boligen. Overgang til gjengs leie (med korrigering for boligstandard) vil samlet gi en årlig inntektsøkning på millioner kroner pr år, etter hvert som leieprisen økes. Overgang til gjengs leie Husleieloven og vedlagte orienteringsskriv beskriver overgang til gjengs leie. Blant annet gjelder loven hitsettes: Side 18 av 84

19 Sak 52/16 «Kapittel 4. Leieprisvern 4-1. Det alminnelige leieprisvern Det kan ikke avtales en leie som er urimelig i forhold til det som vanligvis oppnås på avtaletidspunktet ved ny utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår Indeksregulering Hver av partene kan kreve leien endret uten oppsigelse av leieforholdet med følgende begrensninger: endringen må ikke tilsvare mer enn endringen i konsumprisindeksen i tiden etter siste a) leiefastsetting, b) endringen kan tidligst settes i verk ett år etter at siste leiefastsetting ble satt i verk, og den annen part må gis skriftlig varsel med minst én måneds frist før endringen kan settes i c) verk Tilpassing til gjengs leie Har leieforholdet vart i minst to år og seks måneder uten annen endring av leien enn den som kan kreves etter 4-2, kan begge parter uten oppsigelse sette fram krav om at leien blir satt til gjengs leie på iverksettingstidspunktet ved utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår. Ved leiefastsetting etter første punktum skal det gjøres fradrag for den del av leieverdien som skyldes leierens forbedringer og innsats. Tilpassing av leien etter første ledd kan tidligst settes i verk seks måneder etter at det er framsatt skriftlig krav om det, og tidligst ett år etter at tidligere endring av leien ble satt i verk. Blir partene ikke enige om hva som er gjengs leie, kan hver av dem kreve at den blir fastsatt etter bestemmelsene i 12-2.» Dette betyr at leieforhold som har vart kortere enn 3 år, ikke går over til gjengs leie før leieforholdet har vart minst i 3 år. Blir derimot boenheten ledig, skal ny leietaker betale gjengs leie. Hver boenhet, om den er ledig eller ikke, vil bli indeksregulert årlig og vurdert hvert 3. år til gjengs leie. Hver leietaker vil få tilsendt varsel om overgang til gjengs leie innen og gjengs leie kan da iverksettes pr Side 19 av 84

20 Sak 52/16 IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar at Alstahaug kommune, bygg/eiendom ikke skal subsidiere husleiene, men gi behovsprøvd støtte til den enkelte via de virkemidler som er tilgjengelig. En overgang til gjengs leie pr baseres på følgende kriterier: 1. Foreslått gjengs leie (basisleie ny husleie i henhold til vedlagte regneark) i Alstahaug kommunes boliger indeksreguleres årlig etter konsumprisindeksen. Beregnes som gjennomsnittspris basert på tall fra SSB og kartlegging i Sandnessjøen. 2. Husleien reguleres hvert tredje år til gjengs leie i henhold til modell for leievurdering som beskrevet i saksfremlegget. 3. Nye boliger vurderes etter selvkost. (I de tilfeller beregningen resulterer i en husleie som klart avviker fra normal markedsleie, må en vurdere husleieberegning etter gjengs leie.) Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Mona Pedersen Saksbehandler Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Arve berg Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 20 av 84

21 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 53/16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Linda Bamberg Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/507 Arkivnr.: 613 SAK: KOSTNADSRAMME FOR TILRETTELAGT OMSORGSBOLIG I VIKINGVEIEN I Saksdokumenter (vedlagt): II III Saksdokumenter (ikke vedlagt): Budsjett og økonomiplan Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn: Prosjekt Andvågen, tilrettelagt omsorgsbolig ble vedtatt som selvfinansierende prosjekt i budsjett og økonomiplan Eksisterende omsorgsbolig i Andvågen har store setningsskader som etter hvert gjør at boligene er i svært dårlig stand. Boligene skal rives og erstattes med nye tilrettelagte omsorgsboliger for beboerne. I samråd med TFF er antall boenheter i den nye boligen økt fra 4 til 6, og det etableres fellesog ansattareal. Boligene bygges på ett plan, og utforming av boliger og fellesarealer er avklart i samarbeid med ansatte og brukere av boligene. Nye boliger bygges på Vikingveien/Harald Hårfagres gate på Sandnes. Økonomi: Antall boenheter og areal er økt i forhold til opprinnelig vedtatt prosjekt, dette gir også en økning i kostnadsrammen for prosjektet. Prosjektet har vært ute på anbud og innkomne anbud ligger over vedtatte kostnadsramme. Husbanken har gitt tilsagn om investeringstilskudd på inntil ,- til 6 nye omsorgsboliger. Videre gis det momskompensasjon. Maksimal husleie for hver boenhet settes til 7 500,- (oppvarming er ikke inkludert). 21

22 Sak 53/16 Vurdering: I forbindelse med økt antall leiligheter og økt kostnadskalkyle er korrigert til en kostnadsramme på inntil kr ,-. Dette medfører at lånerammen må økes fra kr til kr Innkomne tilbud tilsier at det må gjøre kostnadsreduserende tiltak på prosjektet, samt at det må ut på nytt anbud. IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret vedtar at prosjektet gis en ny kostnadsramme på kr , for inntil 6 boenheter. Lånerammen økes til inntil kr Prosjektet skal fortsatt være selvfinansierende med en maksimal husleie på kr 7 500,- pr boenhet. Det tas opp et lån stort kr ,-. Administrasjonssjef får fullmakt til å avgjøre øvrige lånevilkår. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Linda Bamberg Prosjektleder Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Arve Berg Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 22 av 84

23 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 73/15 Formannskapet /15 Kommunestyret /16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Linda Bamberg Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/1592 Arkivnr.: L82 SAK: KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER I II III Saksdokumenter (vedlagt): Foreløpige tegninger Saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksfremlegg ang Foged Falchs vei-forprosjekt (15/1592) Tilsagnsbrev fra Husbanken Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn: Kommunestyret vedtok igangsetting av forprosjekt for utbygging av Foged Falchs vei, med låneopptak på kr Det har vært dialog med Husbanken og Fylkesmannen angående hvilke type boliger som skal etableres i området og for hvilke grupper. Det har også vært diskutert antall boenheter. Gjeldende reguleringsplan tillater maksimalt 40 boenheter innenfor området. Fylkesmannen og Husbanken er i utgangspunktet skeptisk til en slik økning i antall kommunale utleieboliger innenfor området, vi ser derfor på en løsning for å få til en mer variert bebyggelse. Videre er det avvik mellom kart og bestemmelser i gjeldende reguleringsplan, samt rekkefølgebestemmelser i samme plan, noe som medfører at gjennomføring av en videreutvikling og utbygging av området blir vil ta lenger tid en antatt. Blant annet må eksisterende boliger rives og vei etableres før man kan begynne å bygge nye boliger. Alstahaug kommune har deltatt i «fokuskommune-prosjektet» i regi av husbanken. Der ble det dokumentert at Alstahaug kommune har underdekning på boliger for vanskeligstilte på 23

24 Sak 54/16 boligmarkedet. Det vil derfor være nødvendig å få til en rask utbygging av nye kommunale utleieboliger. Vurdering: For at Alstahaug kommune skal kunne komme videre med forprosjektet for Foged Falchs vei og begynner å rive eksisterende boliger, må etablering av kommunale boliger starte på andre byggeklare boligtomter. Alstahaug kommune disponerer flere byggeklare boligtomter, blant annet på Haugerud og Dokkmoveien. Her kan utbygging av kommunale utleieboliger startes umiddelbart. Dette vi også gi en bedre spredning av de kommunale utleieboligene, i tråd med anbefalinger fra Husbanken og Fylkesmannen. Husbanken har vedtatt å gi Alstahaug kommune et tilskudd på ,- til å finansier deler av kostnadene ved oppføring av 6 kommunale boliger i Haugerudveien, samt et tilskudd på ,- til å finansier deler av kostnadene ved oppføring av 6 kommunale boliger i Dokkmoveien. Disse etableres som tomannsboliger med 1 og 2 soverom. Utbyggingsprosjektet skal være selvfinansierende, dvs med tilskudd fra Husbanken og husleie fra leietakere. IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret vedtar at utbygging av kommunale utleiebolger i Dokkmoveien og Haugerudveien igangsettes. Utbyggingsprosjektene skal være selvfinansierende, dvs med tilskudd fra Husbanken og husleie fra leietakere. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Linda Bamberg Prosjektleder Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Arve Berg Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 24 av 84

25 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 55/16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1075 Arkivnr.: 020 SAK: RESSURSER TIL UTVIKLINGSPROSJEKTER I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det vises til protokoll fra formannskapsmøtet den 24. mai 2016, der «Formannskapet ber administrasjonen fremme sak i forbindelse med utvidelse på næringssiden» I forbindelse med flere store utviklingsprosjekter i Alstahaug og på Helgeland er det etter formannskapets mening viktig at Alstahaug kommune er tilstede som en positiv utviklingsaktør, og som tilrettelegger for ny aktivitet i Alstahaug. Formannskapet ønsker derfor at administrasjonssjefen ser på muligheten for å styrke ressursene i forhold til å kunne være tettere på ulike eksterne prosesser. Administrasjonssjefen foreslår for å imøtekomme formannskapets ønske, følgende løsning: Det etableres en arbeidsgruppe bestående av Ordfører og to representanter fra formannskapet, samt administrasjonssjef og to kommunalsjefer. Arbeidsgruppa vil vurdere om det bør engasjeres ekstern kompetanse, eller andre ressurser i eventuelle prosjekter. Arbeidsgruppa ved ordfører rapporterer fortløpende til formannskapet. 25

26 Sak 55/16 IV Administrasjonssjefens innstilling: Formannskapet vedtar at det opprettes en arbeidsgruppe som skal jobbe med ulike utviklingsprosjekter som er å anse som strategisk viktig for Alstahaug kommune. Arbeidsgruppa vurderer om det bør engasjeres ekstern kompetanse eller andre ressurser i konkrete prosjekter. Eventuelle budsjettmessige konsekvenser bes innarbeidet i kommende budsjett, evt ved en budsjettregulering. Gruppa rapporterer til formannskapet. Fra formannskapet velges følgende representanter: 1. Ordfører Administrasjonssjefen oppnevner de administrative medlemmene. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 26 av 84

27 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 56/16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Inga Marie Lund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1033 Arkivnr.: 601 SAK: SAMARBEID MED SIIS - SAMAORDNA INNKJØP I SALTEN I II Saksdokumenter (vedlagt): Innkjøpsreglement Alsthaug kommune Samarbeidsavtale Alstahaug kommune SIIS Bilag A til samarbeidsavtale Bilag B til samarbeidsavtale Bilag C til samarbeidsavtale Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) INNLEDNING/BAKGRUNN: Alle kommuner er underlagt lov og forskrift om offentlige anskaffelser. For gjennomgang av hovedtrekkene i regelverket, henvises det til Alstahaug kommune sitt innkjøpsreglement som er vedlagt saken. Alstahaug kommune var med i Nordland fylkeskommune (NFK) sin innkjøpsordning frem til 2014/15. Da valgte fylkeskommunen å si opp samarbeidet. Pr. i dag er det bare et fåtall avtaler som fortsatt gjelder, og de fleste vil være faset ut i løpet av Etter fylkeskommunens oppsigelse har rådmannen måtte vurdere ulike alternativer for hvordan kommunen skal kunne klare å håndtere innkjøpsfunksjonen på en god og forsvarlig måte. Avtalene Alstahaug kommune har hatt via NFK har vært særdeles fordelaktige, enten på grunn av fremforhandlede lave priser og/eller store rabatter. Det er viktig å påpeke at samme forbruk av varer som tidligere har vært avtalebasert, vil bli dyrere. Dette får igjen betydning for kommunens totaløkonomi og regnskapets bunnlinje. Alstahaug er en forholdsvis liten kommune. Det er ikke avsatt egne dedikerte ressurser til innkjøp. Ansvaret og kompetansen for innkjøp deles derfor av mange. Offentlig 27

28 Sak 56/16 innkjøpsarbeid er relativt krevende. Man skal ha kompetanse på regelverket om offentlige anskaffelser, det skal avsettes ressurser til planlegging og gjennomføring av anbudsprosesser og kontraktsoppfølging. I tillegg må en ha kunnskap om kontraktsrett og annen juridisk kompetanse. Gjøres det feil i forhold til dette, løper det en reell risiko for kommunen i forhold til erstatningsansvar. Fra administrativt hold ble det tidlig konkludert med at det vil være en fordel å knytte seg opp mot et større miljø, helst sammenslutninger av andre kommuner, som samarbeider om kommunale innkjøp. Dette for å trygge nødvendig kvalitet på området, få utnyttet de mulighetene som ligger i å være god på innkjøp (best mulig pris/avtaler), representere et samlet stort kjøpsvolum, samt bli en del av et felles fagmiljø. Det siste året har det vært etablert et uformelt innkjøpssamarbeid mellom kommunene Rana, Vefsn, Brønnøy og Alstahaug for til sammen fire konkrete anskaffelser. Kommunene Vefsn, Rana og Brønnøy har egne dedikerte stillingsressurser i form av egne innkjøpsledere og innkjøpsrådgivere. Dette er som tidligere nevnt ikke tilfelle for Alstahaug. Det foreligger ingen videre planer for samarbeidet. I Nordland ble SIIS Samordna innkjøp i Salten etablert i Pr. i dag er dette den eneste ordningen av noe størrelse, der flere kommuner i Nordland er organisert i et felles innkjøpssamarbeid. Det var derfor naturlig for Alstahaug, sammen med de andre HALDkommunene, å henvende seg til SIIS. OM SALTEN SAMORDNA INNKJØP SIIS SIIS omfatter alle kommunene i Salten. Dette utgjør ni kommuner. Tre kommuner i Lofoten og Vesterålen er også tilknyttet samarbeidet (LOVI). Hemnes kommune er den siste kommunen som er innlemmet i samarbeidet, vedtak fattet i Hemnes kommunestyre I SIIS-samarbeidet er organisert som et interkommunalt innkjøpssamarbeid, der Bodø er vertskommunen. En forutsetning for å knytte seg til SIIS er at medlemskommunene benytter et dataverktøy, «Ajour innkjøp», utviklet av firmaet «Prosjektservice AS». Verktøyet gjør det mulig å digitalisere hele innkjøpsprosessen. Systemleverandøren Prosjektservice AS er en av sju leverandører i Norge som har en godkjent innkjøpsløsning for offentlig sektor. Det er DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) som står for godkjenning av løsningene. Alstahaug kommune har behov for å tilhøre et større innkjøpssamarbeid. Det vil sikre en mer kostnadseffektiv innkjøpsordning gjennom stordriftsfordeler, styrke kompetanse internt og eksternt og det vil ivareta regelverket om offentlige anskaffelser. Samtidig lover SIIS at lokale næringslivsinteresser vil bli ivaretatt på en god måte. Videre vil samarbeidet gi trygghet for at innkjøp foretas i henhold til etiske retningslinjer og legger til rette for en bedre internkontroll på området. I tiden fremover vil det bli stilt enda større krav til offentlig sektor om økt digitalisering av arbeidsprosessene innenfor innkjøp. Gjennom medlemskap i SIIS vil dette bli ivaretatt. LOKALT NÆRINGSLIV En grunnleggende forutsetning for at Alstahaug kommune skal gå inn i et samarbeid med SIIS er at lokalt næringsliv sikres minst like gode konkurransevilkår som tidligere. SIIS har både små, mellomstore og store medlemskommuner, og har siden 2008 høstet erfaringer fra hvordan innkjøpsordningen har fungert overfor lokalt næringsliv i de ulike medlemskommunene. Det er ingen tegn eller tilbakemeldinger som tyder på at lokalt næringsliv er kommet svekket ut etter at kommunene er blitt medlem av SIIS. Ved å delta i et Side 28 av 84

29 Sak 56/16 større innkjøpssamarbeid vil kommunen få større innflytelse i hvilke leverandøravtaler som inngås. Dette vil gjøre det lettere og også kunne etablere rammeavtaler med konkurransedyktige lokale bedrifter. Ut fra kommunens rolle som samfunnsutvikler, er det viktig at kommunen kan støtte opp om det lokale næringslivet så mye som mulig gjennom rammeavtaler, innenfor gjeldende regelverk. OM AVTALEN Avtalen om innkjøpssamarbeid inngås med Bodø kommune som vertskommune. Rådmennene i deltakerkommunene er styringsgruppe for SIIS. Det er i tillegg en innkjøpsansvarlig i hver kommune. Når Alstahaug knytter seg til samarbeidet vil avtalen administreres av Bodø kommune, etter kommuneloven 28-1 om administrativt vertskommunesamarbeid. Det forutsettes at Alstahaug kommunestyre delegerer fullmakt til rådmannen, slik at han kan delegere fullmakten videre til Bodø kommune, ved rådmannen i Bodø. Rådmannen i Bodø vil ha ansvaret for at vertskommunemodellen oppfylles som forutsatt. Bodø kommune vil ha arbeidsgiveransvaret for de som er ansatt i det regionale innkjøpssamarbeidet (innkjøpssjefen i Bodø og hans stab). KOSTNADER Kostnadene ved å slutte seg til innkjøpssamarbeidet fordeles på den enkelte kommune, etter en fastsatt % -vis fordelingsnøkkel, basert på folketall pr. 1.januar hvert år. Kostnadene for Alstahaug kommune fremgår av eget vedlegg til avtalen, bilag C og vil årlig utgjøre ca Dette tilsvarer en pris pr. innbygger på 18 kr. I tillegg kommer kostnader ved drift av varekataloger, samt årlig lisens til systemleverandøren Prosjektservice AS. Drift av rammeavtalene vil utgjøre ca pr. år, alt etter hvor mange avtaler som er i drift. Årlige lisensutgifter vil være ca Alt i alt innebærer dette en årlig utgift på kr Utgiftene dekkes innenfor vedtatt budsjett og økonomiplan. SIIS hevder at ved å gå over til elektronisk handel, med elektroniske varekataloger, kan man forvente en gjennomsnittlig besparelse ved innkjøp på 10 %. I tillegg viser avtalens bilag C et forslag til finansieringsmodell som indikerer at 2 % av faktisk uttak/omsetning på gjeldende rammeavtaler tilbakeføres fra leverandører, og at et evt. overskudd (i forhold til innbetalt faste lisens- og varekatalogkostnader) tilbakeføres den enkelte kommune etterskuddsvis. Effektene av dette vil sannsynligvis først gjøre seg gjeldende fra 2.driftsår. INNHOLD I AVTALEN SIIS vil bistå Alstahaug kommune med administrasjon og arbeid som kreves for å etablere inntil 25 felles basis rammeavtaler. Dette inkluderer følgende: - Planlegging, innhenting av opplysninger i forbindelse med anskaffelse - Utarbeidelse av konkurranse - Gjennomføring av konkurranse - Evaluering av tilbud - Tildeling av kontrakt - Kommunikasjon med tilbydere/vinnere/tapere Side 29 av 84

30 Sak 56/16 - Eventuell etterbehandling av prosessen, utvidet redegjørelse, klage - Administrasjon for å tilrettelegge for elektronisk handel Inklusivt får Alstahaug kommune tilgang til elektronisk system for bestilling i varekataloger og et såkalt «konkurransegjennomføringsverktøy» (KGV) for gjennomføring av konkurranser for inntil kr eks. mva. Utover nevnte «grunnpakke» innebærer avtalen at kommunen får: - En time gratis innkjøpsfaglig rådgivningstjeneste for enkeltprosjekter - Kr pr. time for oppdrag som gjennomføring av konkurranse, kvalitetssikring av konkurransegrunnlag, hjelp til konkurranseplanlegging, rådgivningstjenester utover en time - Inntil 4 kostnadsfrie internkursdager pr. år pr. Reise og opphold dekkes av kommunen. - Inntil 2 kostnadsfrie næringslivsorienteringer/kursdager pr. år, pr. region. Reise og opphold dekkes av kommune eller (nærings)forening. Det vil være fritt for kommunen å reservere seg mot deltakelse i en eller flere rammeavtaler, som innkjøpssamarbeidet skal inngå. Avtalen har en varighet på 10 år. Kommunen kan si opp avtalen med 1 års skriftlig varsel. Oppsigelse skal skje med virkning fra 1. januar. Selv om avtalen om innkjøpssamarbeid sies opp, vil kommunen fortsatt være rettslig forpliktet overfor tredjeparter til å opprettholde allerede inngåtte rammeavtaler i en periode som går utover oppsigelsestiden for samarbeidsavtalen. Foruten nevnte vedlegg om kostnadsfordeling, bilag C, utgjør dokumentene «Reglement for Alstahaug kommune innkjøpssamarbeid» - bilag A, og «Instruks mandat og roller for samordnet innkjøp i Alstahaug kommune» - bilag B, som en del av avtalen. VURDERING Innkjøp representerer store verdier for Alstahaug kommune. I 2015 ble det kjøpt varer og tjenester for kr (tall hentet fra driftsregnskapet). Det stilles relativt høye krav til å kunne håndtere innkjøp på en god og forsvarlig måte. Ved å knytte seg til et større innkjøpssamarbeid vil Alstahaug få tilgang på nettverk, kompetanse og verktøy som vil lette innkjøpsarbeidet, samt sikre en tryggere forvaltning av fellesskapets verdier på god måte. I dette ligger det selvfølgelig også et potensiale for å ta ned kostnader. Selv om kommunen knytter seg til SIIS, vil det kreve en del av kommunen for å bygge nødvendig kompetanse, etablere gode rutiner og en god intern organisering for håndtering av innkjøp. I tillegg til at kommunen skal ha en innkjøpsansvarlig, vil alle enhetene bli tillagt oppgaver og ansvar i forhold til innkjøp. Innkjøpsansvarlig skal sikre at Alstahaug sine innkjøpsbehov og interesser sikres på en best mulig måte, og blir et viktig kommunikasjonsledd mellom Alstahaug og Bodø/SIIS. Dersom kommunen velger å knytte seg til SIIS, er det avgjørende å sikre seg at lokalt næringsliv ikke kommer svekket ut. Erfaringene i andre kommuner, innenfor SIISsamarbeidet, viser gode erfaringer med dette. Innkjøpssamarbeidet har ikke svekket det lokale næringslivet sine muligheter for å levere lokalt og regionalt til kommunene. Innkjøp blir mer og mer digitalisert. Sentrale myndigheter forutsetter at kommunen forholder og tilpasser seg Side 30 av 84

31 Sak 56/16 dette. Denne utviklingen må også tilbyderne næringslivet forholde seg til. Kommunen vil via samarbeidet med SIIS ha bedre forutsetninger for å legge til rette for kurs og opplæring for lokale bedrifter der det er mulig og ønskelig. Et samarbeid med SIIS har vært oppe til behandling i styringsgruppa for økonomienheten i HALD (styringsgruppa består av rådmenn/adm.sjefer i HALD-kommunene). Styringsgruppa er omforent om en positiv innstilling til samarbeid med SIIS, og lignende saksframlegg vil bli presentert for politisk behandling også i Dønna, Herøy og Leirfjord. KONKLUSJON Rådmannen konkluderer med at Alstahaug kommune bør inngå et formalisert administrativt samarbeid på innkjøp med SIIS, der Bodø kommune er ansvarlig vertskommune. IV Saksbehandlers innstilling: 1. Alstahaug kommune vedtar avtale om administrativt vertskommunesamarbeid med Samordna innkjøp i Salten (SIIS) med Bodø kommune som vertskommune. Jf. kommuneloven 28-1 e. 2. Samarbeidet etableres i tråd med: Samarbeidsavtale m/følgende vedlegg - a: Reglement for Alstahaug kommunes innkjøpssamarbeid med SIIS - b: Instruks mandat og roller for Alstahaug kommune i SIIS - c: Avtale om administrativt vertskommunesamarbeid mellom Alstahaug kommune kostnadsfordeling og organisering i samarbeid med Bodø/SIIS og LOVI. 3. Kommunestyret delegerer i medhold av Kommunelovens 28b pkt. 3 til rådmannen å videredelegere myndighet til administrasjonssjefen i Bodø 4. Kostnadene med etablering og tilknytning til innkjøpssamarbeidet dekkes innenfor budsjett 2017, samt økonomiplan Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Inga Marie Lund Rådgiver Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Frank Pedersen Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 31 av 84

32 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 57/16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Connie H. Pettersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1082 Arkivnr.: A70 SAK: PROSJEKT KUNNSKAP "PÅ KAIKANTEN" I II Saksdokumenter (vedlagt): Prosjektplan «Kunnskap på kaikanten» Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn Studiesenter Ytre Helgeland er blitt oppfordret fra Alstahaug kommune om å lage et forslg til forprosjekt for etablering av et «hus for voksnes læring», hvor kommunale og regionale kompetanseaktører er samlet under ett tak. Prosjektet har fått arbeidstittelen «Kunnskap på kaikanten», som henspiller på en målsetting om å ha en sentral beliggenhet i byen for kommunens innbyggere så vel som for de omkringliggende kommunene. I NIBR sin rapport 2016:2 «Byene i Nordland som innovasjonssentra» fremholdes behovet for å skape en arena for samarbeid om utvikling og kompetansebygging for skole, høyere utdanning og næringsliv i forhold til Sandnessjøen som regionsenter. Hvorvidt byer skal bli innovasjonssenter i regionen avhenger nettopp av samhandling mellom nærings- og kunnskapsmiljøer, rekruttering, byutvikling, kulturliv og regionalt samarbeid. Sandnessjøen har flere av disse komponentene på plass, men man har ikke klart å profitere på og/eller se sammenheng mellom disse for å utvikle av et bærekraftig og innovativt regionsenter. Bakgrunn og begrunnelse for foreslått prosjekt er utdypet i vedlagt prosjektbeskrivelse. Forprosjektet Forprosjektet har til hensikt å identifisere, utrede og dokumentere interesse, behov og ønsker for realisering av prosjektideen. Det er gjennomført en forstudie som tilsier at interessen for et 32

33 Sak 57/16 slikt «hus» er til stede. Vi vet også at det er behov for regionale fasiliteter og lokaler til de statlige institusjonene lokalisert i Sandnessjøen. Forprosjektet skal også danne grunnlag for hvorvidt man ser muligheter for å gå videre med et hovedprosjekt. Beslutningen om dette foretas politisk. Det anbefales at forprosjektet gjennomføres i perioden til Man anslår at det vil være behov for en prosjektleder i ca. 30 % stilling i denne perioden. Handlingsmål og tiltak i forprosjektet Følgende handlingsmål skal nås i forprosjektet: Skape et felles fremtidsbilde og en visjon om at kompetanse skal bli en vesentlig del i utviklingen av Sandnessjøen som attraktivt by- og regionsenter Konkretisere, kartlegge og dokumentere behov hos: kompetanseaktørene med hensyn til areal, utstyr, beliggenhet, digital infrastruktur, brukertilgjengelighet Alstahaug kommune (politisk og administrativt) i forhold til bymiljøutvikling og byen som innovasjonssenter slik at Kunnskap på kaikanten blir en del av en større og helhetlig strategi omkringliggende kommuner i forhold til å utvikle Sandnessjøen til et mer attraktivt regionsenter med særlig fokus på kunnskap, kompetanse og arenaer for samhandling det lokale næringslivet for å få bekrefte behovet for lokale kompetanseaktører og for å sikre lokal forankring potensielle deltakere og andre interessenter Utrede og vurdere flere lokaliseringsalternativ sentralt i Sandnessjøen. Utarbeide markedsføringsmateriell til bruk overfør interessenter og potensielle finansieringskilder Identifisere mulige finansieringskilder for et hovedprosjekt Lage prosjektplan for hovedprosjektet Vedlagt prosjektplan utdyper tiltak og intensjonene i prosjektet. Rammer og ansvar Ansvarsforholdene i prosjektet ivaretas slik: Oppdragsgiver: Alstahaug kommune Prosjektansvarlig (PA): Studiesenter RKK Ytre Helgeland A-eier til prosjektet er Alstahaug kommune. A-eier defineres slik: Hovedinteresse i prosjektet med betydelige ressurser og som stiller store krav til gjennomføring og resultat. B-eier er eksterne finansieringskilder som f.eks. Nordland fylkeskommune. B-eier har interesse i prosjektet og deltar med ressurser og forventer resultat. Side 33 av 84

34 Sak 57/16 Fremdriftsplan Milepæl Frist Når beslutning om oppstart og finansiering av forprosjektet er tatt Når forprosjektet er bemannet og prosjektleder er tilsatt Når detaljert prosjektplan/milepælsplan er utarbeidet og godkjent av styringsgruppe Når sluttrapport og forslag til videreføring inkl. prosjektplan for forprosjekt/hovedprosjekt er overrakt styringsgruppa Økonomi Følgende finansiering er foreslått i vedlagt prosjektplan. Kostnader Finansiering HA 1: Adm. og oppfølging Alstahaug kommune* Prosjektleder lønn Andre kommuner Adm. utg./kontorhold Offentlig støtte Reiseutgifter PL Privat næringsliv Møteutgifter Prosjektorganisasjon (medgått arb.tid og reiser til møter) HA 2: Felles fremtidsbilde Seminar (honorar og reise foreleser, bespisning) HA 5: Synliggjøre verdien Trykking av prospekt SUM * Inklusive medgått arbeidstid til møter for kommunalt ansatte og kontorhold Vurdering Det er behov for å samordne kompetanseaktører for større effekt med mer samarbeid om kompetanseutvikling i regionen. Det er videre ønskelig å bedre legge til rette for at desentraliserte studietilbud på høyskole/universitetsnivå kan legges til Ytre Helgeland og Sandnessjøen. Alstahaug kommune er foreslått som oppdragsgiver og A-eier av prosjektet. Som A-eier av prosjektet er det i Alstahaug kommunes interesse at forprosjektet ser mulige løsninger i å utnytte eksisterende ressurser på en ny og bedre måte. Det er en forutsetning at forprosjektet ser etter løsninger som ikke øker Alstahaug kommunes økonomiske risiko. Prosjektet kan sees i en større sammenheng og den omstillingsfasen kommunen nå er inne i. I dette perspektivet kan Kunnskap på kaikanten» sees i sammenhng med kommunes plan om frigjøring av bygningsmasse. Forprosjektet er foreslått finansiert med fra Alstahaug kommune. Med bakgrunn i kommunens meget stramme økonomi vil imidlertid ikke administrasjonen anbefaler et særskilt kommunalt tilskudd til prosjektet, men anbefale at prosjektet løses gjennom ekstern Side 34 av 84

35 Sak 57/16 finansiering. Alstahaug kommune vil også bidra med bruk av kommunalt ansatte i prosjektet innen vedtatt ramme. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommune godkjenner plan for forprosjekt Kunnskap på kaikanten. Forprosjektet finansieres innen allerede vedtatte ramme og eksterne midler. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Connie H. Pettersen Kommunalsjef oppv. og kultur Saksbehandlers innstilliing tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 35 av 84

36 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 58/16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Connie H. Pettersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1080 Arkivnr.: B02 SAK: SAKSBEHANDLING FOR FLERSPRÅKLIGE BARN I II Saksdokumenter (vedlagt): Plan for språklig mangfold i barnehagen Plan for andrespråkopplæring i grunnskolen Flerspråklige barn -standarder og rutiner Saksdokumenter (ikke vedlagt): Opplæringsloven Forskrift om rammeplan for barnehagen Vedlegg til Plan for språklig mangfold i barnehagen, Plan for andrespråkopplæring i grunnskolen og Flerspråklige barn -standarder og rutiner III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Elever i grunnskolen og videregående skole har rett til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring, hvis eleven ikke har tilstrekkelige norskferdigheter til å følge ordinær undervisning. Særskilt norskopplæring innebærer forsterket opplæring i norsk. Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet, mens tospråklig fagopplæring betyr at man har opplæring i fag på to språk. Skolen må kartlegge og vurdere om eleven har tilstrekkelige norskferdigheter eller ikke, og dermed hva slags undervisningstilbud eleven har rett til. Rektor fatter et enkeltvedtak, der det fremgår om eleven har rett til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Hvis du som elev eller forelder er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til Fylkesmannen i ditt fylke. 36

37 Sak 58/16 For nyankomne minoritetsspråklige elever med rett til særskilt språkopplæring, kan skoleeier velge om den ønsker å tilby et særskilt opplæringstilbud organisert i egne grupper, klasser eller skoler. Formålet med slike innføringstilbud er å lære eleven tilstrekkelig norsk til å kunne få utbytte av ordinær opplæring. Deltakelse i et slikt innføringstilbud er frivillig Lov og forskrift. Retten til særskilt språkopplæring i skolen er hjemlet i Opplæringsloven 1-3 og 2-8. Tilrettelagt språkopplæring i barnehagen er hjemlet i «Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver», kap 1, 2.5 og 3.1. Innhold og hensikt med planene Planen skal være et redskap for å medvirke til å utvikle og etablere gode barnehagetilbud slik at flerspråklige familier med barn skal oppleve å bli tatt godt imot, at barna kan knytte vennskap og gode relasjoner til andre barn og voksne, samt å leke og lære i et trygt fellesskap. Planen har som formål å gi: Retningslinjer for opplæring og arbeid med flerspråklige barn i skole og barnehage. I planene er det skissert tiltak som barnehagene og skolene skal innarbeide i egne aktivitetsplaner. Her er skisserte rutiner og minstestandarder og tips til videreutvikling av kvaliteten i arbeidet. Tips om nyttige nettsteder, informasjon og ideer.. Teoretisk begrunnelse for krav til tiltak. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar Plan for språklig mangfold i barnehagen, Plan for andrespråkopplæring i grunnskolen og Flerspråklige barn -standarder og rutiner. Sandnessjøen, den VI Administrasjonssjefens innstilling: Connie H. Pettersen Kommunalsjef oppv. og kultur Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 37 av 84

38 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 59/16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/182 Arkivnr.: 210 SAK: ÅRSMELDING/REGNSKAP FOR 2015 I Saksdokumenter (vedlagt): Alstahaug kommunes regnskap for 2015 Alstahaug kommunes årsmelding for 2015 Revisjonsberetning Kontrollutvalgets behandling av regnskapssaken Alstahaug kommunes årsmelding (utvidet utgave) II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn I.h.t økonomireglementets kap. 5 skal fagsjef for regnskap leverer ferdig avlagt årsregnskap til revisjonen innen 15. februar i året etter regnskapsåret, jfr. regnskapsforskriften 10. Fra samme tidspunkt er regnskapet offentlig. Regnskapet underskrives av rådmannen og fagsjef regnskap. Årsregnskapet skal behandles av kommunestyret før 1.juli. Fomannskapet skal innstille til kommunestyret i regnskapssaken. Regnskapet og årsberetningen er forelagt revisjonen og kontrollutvalget. Det henvises her til vedlagte revisjonsberetning og protokoll fra kontrollutvalgets behandling. Årsberetningen skal utarbeides i henhold til kommunelovens 48 nr.5. Årsberetningen skal behandles sammen med årsregnskapet og innen 1. juli året etter. 38

39 Sak 59/16 Nytt av året er at det er utarbeidet to utgaver av årsmeldingen, en kortversjon som tilfredsstiller regnskapsforskriftens krav til innhold og som følger regnskapssaken gjennom hele behandlingsløpet, og en utvidet versjon som blir lagt fram for formannskap og kommunestyre. Driftsregnskapet Driftsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk stort kr etter bruk av disposisjonsfond på kr Administrasjonssjefen skisserer i det følgende kommunens økononomiske utfordringer med utdrag fra årsmeldingen. Netto driftsresultat. Netto driftsresultat i % av brutto driftsutgifter Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til eksterne finanstransaksjoner, dvs. renter og avdrag, utbytte og eieruttak, korrigert for avskrivinger slik at disse ikke gir resultateffekt. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal økonomi betrakter netto driftsresultat som hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Utvalget mener kommunene bør minst ha et positivt netto driftsresultat på 1,75 % av totale driftsinntekter. Et negativt netto driftsresultat medfører at kommunen tærer på kapital for å dekke driftsutgiftene. Alstahaug kommune har et negativt netto driftsresultat i både 2014 og 2015, og begge årene var resultatet svakere enn sammenligningsgruppene. Både kommunegruppen og landet forbedret netto driftsresultat kraftig fra 2014 til 2015 og begge gruppene ligger nå godt over anbefalt nivå, mens Alstahaug kommune forverret sitt resultat er det beste året for Kommune-Norge siden 2006 med et samlet resultat på godt over anbefalt nivå. Det er svært bekymringsfullt at Alstahaug kommune i et slikt godt regnskapsår Side 39 av 84

40 Sak 59/16 for et samlet kommune Norge, har et negativt netto driftsresultat og forverrer resultatet i forhold til fjoråret. Netto lånegjeld i % av driftsinntektene Lånedekningsgraden viser langsiktig gjeld i prosent av driftsinntekter og angir hvilken belastning den langsiktige gjeldsforpliktelsen er for kommunen. Figuren viser at Alstahaug kommune har en kraftig økning i netto lånegjeld og ligger i 2015 på ca. 110 % av brutto driftsinntekter, mens kommunegruppen ligger på ca. 83 % og landsgjennomsnittet er på 73 %. Fra nylig utarbeidet KOSTRA-analyse av KS-konsulent, siteres: «Alstahaug har en veldig høy gjeldsgrad sammenlignet med øvrige norske kommuner, og det er bare syv kommuner som har høyere lånegjeld en Alstahaug.» «Hvorvidt dette er en smart strategi avhenger av tilstanden på realkapitalen (bygg, veier etc) i kommunen, og fremtidige investeringsbehov. Når gjeldsgraden blir så høy så fratar man kommende kommunestyrer muligheten til å foreta investeringer som de mener er viktig, samt at økonomien blir svært eksponert for eventuelle rentesvingninger.» Side 40 av 84

41 Sak 59/16 Arbeidskapital ex premieavvik i % av brutto driftsinntekter Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld korrigert for premieavvik, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evnen til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Alstahaug kommune økte sin arbeidskapital svakt i 2015, men ligger fremdeles på ca. halvparten av nivået for kommunegruppen og landet. Oppsummering drift. Kommunens økonomiske situasjon ble forverret i 2015, spesielt målt på indikatorene netto driftsresultat og lånegjeld. Regnskapskontrollen er imidlertid god. Budsjettet for 2016 er saldert med bruk av disposisjonsfond på nærmere 10 millioner kroner. I økonomiplanen er alle frie fond benyttet til å saldere driftsbudsjettene. Dette betyr at det er et økende misforhold mellom kommunens inntekter og utgifter. Videre er det en erkjennelse at kommunen har behov for flere sykehjemsplasser, sett i lys av prognosene for den demografiske utviklingen framover. I sist vedtatte økonomiplan er denne investeringen forskjøvet ut i tid. Kommunens har de senere år økt sin gjeld kraftig, spesielt den ikke-selvfinansierende delen av låneporteføljen. Dette hovedsakelig som følge av realiseringen av Kulturbadet. Dette medfører økt sårbarhet for renteøkninger og at større andel av kommunens driftsutgifter blir bundet opp til renter og avdrag. Kommunens evne til å ta opp nye lån er også blitt betraktelig redusert. Det fallende rentenivået de seneste årene har hjulpet på situasjonen. Kommunens likviditet er under press, bl.a. som følge av det ikke avsettes tilstrekkelig med midler til å dekke premieavvik. I økonomiplanperioden vil dette forsterkes ved at alle frie fond benyttes. Arbeidskapitalen er redusert de siste årene. Det har vist seg t vanskelig å få politisk flertall for nødvendige nedskjæringer på driften. Imidlertid er det i forbindelse med behandlingen av budsjett 2016 og økonomiplan vedtatt betydelige endringer innenfor driften av skole og barnehage som blant annet har som formål å redusere driftsnivået. Det er videre vedtatt igangsatt et omstillingsprosjekt som etter hvert må antas å bidra til å redusere driftsnivået. Side 41 av 84

42 Sak 59/16 Investeringsregnskapet. Investeringsregnskapet pr har en underdekning stor kr Dette skyldes i det vesentligste etterslep på inntekter knyttet til Prosjekt Bad-kultur. Merverdiavgift Kulturbadet. Regelverket for behandling av merverdiavgift ved oppføring og drift av kommunale kulturbygg er komplisert. Kommunesektoren må forholde seg til to sett regelverk for merverdiavgift, både den ordinære merverdiavgiftsloven og en egen ordning med kompensasjon for merverdiavgift. I utgangspunktet er kommuners, kommunale foretaks og interkommunale selskapers virksomhet kompensasjonsberettiget. Dette gjelder likevel ikke dersom kommunen eller foretaket/ selskapet driver økonomisk aktivitet som kan være i konkurranse med andre. Når et kulturhus driver med både kompensasjonsberettiget og ikke-kompensasjonsberettiget virksomhet kan det dermed kreves kompensasjon for en forholdsmessig andel av merverdiavgiften på utgifter som anskaffes til bruk i både den kompensasjonsberettigede og ikke-kompensasjonsberettigede virksomheten. Videre kan det gjøres ordinært fradrag for inngående merverdiavgift på utgifter som anskaffes til bruk i avgiftspliktig virksomhet, eksempelvis serveringsvirksomhet i tilknytting til konserter og arrangementer. I utgangspunktet gjelder de samme regler for merverdiavgiftsbehandling ved oppføring av bygg som ved øvrige anskaffelser. Dette innebærer at det kan kreves forholdsmessig kompensasjon av og fradrag for merverdiavgift på investeringsutgiftene ut fra fremtidig planlagt aktivitet i bygget. Alstahaug kommune har ved oppføring og drift av Kulturbadet lagt til grunn prinsippene i Finansdepartementets uttalelse av samt prinsippene angitt av Skattedirektoratet i fellesskriv av Det er gjort en kartlegging av forventet tidsbruk i bygget, basert på 24 timer i døgnet/ 365 dager i året og merverdiavgiftskompensasjonen er avkortet forholdsmessig for den tiden Kulturbadet benyttes til ikke-kompensasjonsberettiget virksomhet. Kommunen har i denne prosessen leid inn ekstern avgiftsekspertise og har hatt tett dialog med kommunerevisjonen. Kommunen er imidlertid kjent med at innenfor dette området i merverdiavgiftsregelverket stadig kommer nye presiseringer av hvordan regelverket skal fortolkes. Senest 29. januar 2016 avsa Oslo tingrett dom hvor temaet var om en kommune hadde rett på kompensasjon for investerings- og driftskostnader tilknyttet en svømmehall. Tingretten kom til at kommunens kompensasjonsrett var begrenset etter kompensasjonslovens paragraf 4 annet ledd nr.4. Dette p.g.a. at retten mente at svømmehallen dels var økonomisk virksomhet som kan være i konkurranse med aktører uten kompensasjon. Dommen er rettskraftig. Beregnet prosjektkostnad for Kulturbadet er på kr , hvor mva.komp. er forutsatt å finansiere kr I tillegg kommer merverdiavgiftskompensasjon for drift. Det henvises for øvrig til følgende presisering i revisjonsberetningen: Side 42 av 84

43 Sak 59/16 «Det vises til note 15 samt redegjørelse i årsberetningen, der det er opplyst at kommunen har fått kompensert inngående merverdiavgift knyttet til oppføring og drift av sitt nye kulturbygg i 2015 og tidligere år. Kommunen har vurdert anskaffelsene og bruken opp mot de begrensinger som finnes i lov om merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner mv og har konkludert med at inngående merverdiavgift i all hovedsak vil være kompensasjonsberettiget. Omfanget av justeringsforpliktelse og tilbakebetalingsplikt kan ennå ikke fastslås, og det er følgelig ikke gjort noen avsetting i årsregnskapet for en eventuell forpliktelse. Dette forholdet har ingen betydning for vår konklusjon om regnskapet.» Vurdering. Driftsregnskapet. Administrasjonssjefen anbefaler at regnskapsmessig mindreforbruk for 2015 avsettes til uspesifisert disposisjonsfond. Investeringsregnskapet. Det var her forutsatt at sluttregnskapet for Kulturbadet skulle behandles parallelt med regnskapssaken. Grunnet prosesser knyttet til kontakter med leverandører har dette tatt lengre tid enn forutsatt. En forutsetter imidlertid at sluttregnskapet behandles 2. halvår På denne bakgrunn anbefaler administrasjonssjefen at udekket beløp på inntil kr i investeringsregnskapet for 2015 finansieres ved låneopptak. Merinntekter eller mindreutgifter knyttet til Kulturbadet kommer til fradrag. Faktisk låneopptak skjer først etter at endelig sluttregnskap for Kulturbadet foreligger. Merverdiavgift Kulturbadet. Administrasjonssjefen anbefaler at kommunen tar stilling til problematikken knyttet til behandling av mva.avg.komp. vedr. Kulturbadet ved behandlingen av sluttregnskapet for prosjektet. IV Saksbehandlers innstilling: 1. Alstahaug kommunes regnskap for 2015 med et regnskapsmessig mindreforbruk stort kr godkjennes. 2. Det regnskapsmessige mindreforbruket avsettes i sin helhet til uspesifisert disposisjonsfond. 3. Det regnskapsmessige merforbruket i investeringsregnskapet for 2015 stort kr finansieres ved låneopptak på inntil kr Avdragstiden settes til 40 år og administrasjonssjefen får fullmakt til å avtale øvrige lånevilkår. Merinntekter eller mindreutgifter knyttet til Kulturbadet kommer til fradrag og faktisk låneopptak skjer etter sluttbehandling av prosjektregnskapet for Kulturbadet i kommunestyret 2. halvår Årsmeldingen for 2015 godkjennes. Sandnessjøen, den Frank Pedersen Økonomisjef Side 43 av 84

44 Sak 59/16 VI Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstiling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 44 av 84

45 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 60/16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Heidi Mathisen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/980 Arkivnr.: 153 SAK: REGNSKAPSRAPPORTERING PR TERTIAL ALSTAHAUG KOMMUNE I Saksdokumenter (vedlagt): Regnskapsrapporter fra sentrale styringsorgan, økonomiavdelingen, oppvekst og kultur, helse og velferd, barnevern og samfunnsutvikling. II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Regnskapsrapport fra enhetslederne. Alstahaug kommunes økonomireglement. III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) I henhold til våre rutiner og økonomireglement legges det opp til fire regnskapsrapporteringer i løpet av året: Pr. 28. februar, 30. april, 31. august og 31.oktober. Formannskapet behandler følgende rapporter: Regnskapsrapport pr og Kommunestyret behandler følgende rapporter: Tertialrapport med budsjettendringer pr og Administrasjonssjefen skal uavhengig av disse rutinene rapportere om vesentlige endringer i anslag fra forrige rapportering. Saksutredning Rapportering skjer på gruppeansvarsnivå gjennom at ansvarlig enhetsleder rapporterer til administrasjonssjef via kommunalsjef 45

46 Sak 60/16 Sentrale styringsorganer Gruppeansvar 100 Sekretatiat/info/arkiv, ingen oppfølgingstiltak nødvendig på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 110 Rådmannens kontor, Et lite avvik på lønn, men ingen tiltak nødvendig. Gruppeansvar 112 IKT, ingen nødvendige oppfølgingstiltak. Gruppeansvar 120 Personal, Det er budsjettert med kr i for lite lønn frikjøp tillitsvalgt. Avviket forsøkes dekket innenfor egen rammeområde. Gruppeansvar 400 Bygg og eiendom, ingen tiltak nødvendig. Gruppeansvar 130 økonomi, ingen tiltak nødvendig. Oppvekst og kultur Ansvar 20 Undervisningsadministrasjon Ansvar 2002 har et negativt avvik på vel 1 % i forhold til budsjett. Ansvar 2002 er på utgiftsiden i balanse med budsjett. Det er imidlertid bare 7 % av inntekten som er regnskapsført pr april. Det meste inntektsføres pr halvår, i juni og desember. Ansvar 21 Kultur Har et positivt avvik på ca 2 % i forhold til budsjett. Besøket, og følgelig også inntekter i bad, kiosk og kino, har som varslet gjennom siste rapportering falt i månedene mars og april. Det er budsjettert for lite lønnsmidler til bruk av sommervikarer i bad, kiosk og kino. Kultur utenfor Kulturbadet ligger innenfor alle rammer. Ansvar 22 Bofellesskapet Tilskudd og refusjon utbetales kvartalsvis. Overskudd i forhold til budsjett er siste utbetaling fra 2015 som var høyere enn budsjettert. Ansvar 23 PP-tjenesten PPT har et avvik i forhold til budsjett på grunn av at refusjon, 1.halvår fra samarbeidskommunene ikke er regnskapsførte pr april. Tjenesten har et negativt avvik på utgifter på 2 % per april PPT er forventet å gå i balanse pr Ansvar 24 Barnehage Barnehage har et negativt avvik i forhold til budsjett på 2,5 %. I regnskap pr april er tilskudd til ikke kommunale barnehager utbetalt/regnskapsført pr juni. De kommunale barnehagene har pr april et mindreforbruk i forhold til budsjett på nesten 5 %. Overskudd i forhold til budsjett skyldes i hovedsak økt foreldrebetaling. Nye beregninger av tilskudd for ikkekommunale barnehager tyder på at vedtatt bevilgning er for høy i forhold til stipulert behov. Totalt indikerer dette et overskudd i forhold til budsjett ved års slutt på ca 2,5 mill. Ansvar 25 Skolefritidsordning Side 46 av 84

47 Sak 60/16 SFO har et positivt avvik i forhold til budsjett på nesten 8 %. Det positive avviket skyldes økt foreldrebetaling. Ansvar 26/27 Grunnskole Grunnskole er i balanse med budsjett. Lønn knyttet til minoritetsspråklige elever er underbudsjettert. Dette foreslås løst innen lønnsartene for skole. Ansvar 28 Voksenopplæring Voksenopplæringa er i balanse med budsjett i forhold til utgifter. Refusjon føres halvårsvis på etterskudd og gir derfor et større avvik i forhold til budsjett frem til juni. Ansvar 29 Kulturskole Totalt viser regnskap et negativt avvik i forhold til budsjett på 27 %. Salgsinntekter og brukerbetaling for våren er ikke regnskapsført pr april. Kulturskolen forventes å være i balanse med budsjett ved årsslutt. Helse og velferd Gruppeansvar 300 Helsesektor, Det er tilkommet nye krevende brukere innen psykiatriområdet som gjør at man i perioder må øke bemanningen i boliger knyttet til psykiatritjenesten. Dette kan føre til noe budsjettsprekk, men avviket blir forsøkt dekket inn under eget rammeområde. Gruppeansvar 310 NAV, Det er forbrukt ca. 25 % av sosialbudsjettet ved utgangen av april. Dersom forbruket av dette er stabilt gjennom året vil budsjettet holde. Det er noe usikkerhet knyttet til bosetting som har betydning for økonomien og avventer tiltak, men man kan ikke forvente noe overskudd på bosetting som vi har sett tidligere år. Gruppeansvar 316 Barnevern, Det er en del usikkerhet i forbindelse med kostnader for plassering i institusjon og fosterhjem, samt pågående rettsak. Viser til vedlagte regnskapsrapport fra Leirfjord kommune. Gruppeansvar 330 Pleie- og omsorg, ingen tiltak nødvendig på nåværende tidspunkt Gruppeansvar 340 Tjenesten for funksjonshemmede, Ingen nødvendige tiltak. Enheten styrer mot balanse ved årets slutt. Samfunnsutvikling Gruppeansvar 401 Næring, For seint innkommet faktura som gjelder år 2015 kr ,- fra Helgeland reiseliv. Det er ikke dekning for denne i budsjett 2016 for rammeområde næring. Avviket forsøkes dekket inn under område samfunnsutvikling. Gruppeansvar 410 Brann og beredskap, Pålagt opplæring i PLIVO (Pågående livstruende vold) medfører frikjøp av 50 mannskaper i 1,25 dager hver og utgjør en ekstra utgift til kurs på kr ,- Det er ikke budsjettert med disse kostnadene i Side 47 av 84

48 Sak 60/16 Gruppeansvar 420 Kommunalteknisk, Alle ansvarsområder i henhold til budsjett og ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 460 Plansektor, ingen nødvendige tiltak. Gruppeansvar 470 Landbruk og miljø, ingen nødvendige tiltak. Finansområdet Rammetilskudd/ skatt Det er budsjettert med kr i frie inntekter (skatt/ inntektsutjevning/ rammetilskudd). Siste prognose fra KS av etter fremlegging av revidert nasjonalbudsjett tyder på at vi her har en budsjettsvikt på 1,3 millioner kroner. Eiendomsskatt Det er fakturert kr på første termin. Budsjettet er på Det antas ar innfasing av ny eiendomsmasse bidrar til at budsjettmålsettingen nås. Renter Det er budsjettert med kr i renteutgifter. Kommunen har fast rente på ca 40 % av sin låneportefølje. Sammensettingen av flytende-fast rente vurderes kontinuerlig innenfor rammene av økonomireglementet. Budsjettet holder. Aksjer/ utbytte Budsjettert utbytte fra Helgelandskraft A/S er på 4 millioner kr. Styret har behandlet spørsmålet om utbytte for 2015 og for Alstahaug kommunes del innebærer dette et utbytte på kr , dvs. kr lavere enn budsjettert. Det er videre budsjettert med et utbytte stort kr fra Alstahaug Asylsøkermottak KF. Kommunestyret fastsetter utbytte ved behandlingen av regnskapet for mottaket i juni. Kommunen har fått melding fra SHMIL IKS at det vil bli betalt utbytte til eierne for For Alstahaug innebærer dette en inntekt på kr som ikke er budsjettert. Avdrag på lån Budsjettert avdrag på lån er kr Budsjettet holder. Bruk av disposisjonsfond Budsjettet er saldert med bruk av disposisjonsfond på kr Lånegjeld Ved utgangen av 2015 hadde kommunen en samlet lånegjeld på 827 millioner kroner Pr er den samlede lånegjeld på kr. 876 millioner kroner. Av kommunens lånegjeld er 366 millioner kroner bundet opp til fast rente med bindingsperiode fra 1-7 år, med et rentenivå som hovedsakelig ligger på mellom 1,68 og 2,92 % Rentenivået for flytende lån ligger pr. i dag på 1,65 % Side 48 av 84

49 Sak 60/16 Oppsummering På dette tidspunktet ser det ut til at alle rammeområder styrer mot balanse ved årets slutt. Det er en del usikkerhet knyttet til utgifter vedrørende barnevern og det er på nåværende tidspunkt vanskelig å anslå avvik ved årsslutt. Saken følges nøye opp. Budsjettendringer Administrasjonssjefen foreslår følgende budsjettreguleringer: Budsjettendringer drift Nr. Rammeområde Art - tekst Budsjett Utg opp innt. ned innt. opp utg.ned Nytt budjett Brann og beredskap Kurs og opplæring Landbruk og miljø Andre konsulenttjenester Finans Utbytte Helgeland kraft Finans Utbytte SHMIL Finans Rammetilskudd Ikke kommunale b.h Driftstils. private barneh Næringsarbeid Driftstjenester finans Skjønnsmidler Helse lønn Kommunalteknisk Vedlikehold V/teknisk anlegg Kommunalteknisk Materiell teknisk anlegg Kommunalteknisk Årsavgift vann Kommunalteknisk Vedlikehold kummer og anlegg Kommunalteknisk Materiell teknisk anlegg Kommunalteknisk årsavgift avløp Info/Arkiv Lønn Finans Bruk av disp. fond Søvik oppveks(austbø skole) Driftsavtale vedlikehold Søvik oppvekst.(austbø skole) Lønn lærere Bjarnetjønna skole Lønn lærere Sandnes barneskole Lønn lærere Sandnessjøen u.skole Lønn lærere Søvik oppvekst.(søvik skole) Lønn lærere Tjøtta oppvekst.(tjøtta skole) Lønn lærere Ura skole Lønn lærere S.sjøen ungdomsskole Annen ref fra Staten Bjarnetjønna skole Lønn minioritetsspråklige Søvik oppvekst.(søvik skole) Lønn minioritetsspråklige Side 49 av 84

50 Sak 60/ Skoler generelt Lønn minioritetsspråklige S.sjøen ungdomsskole Lønn minioritetsspråklige Tjøtta oppvekt(tjøtta skole) Lønn minioritetsspråklige SUM Pålagt opplæring i PLIVO (Pågående livstruende vold) medfører frikjøp av 50 mannskaper i 1,25 dager hver og utgjør en ekstra utgift til kurs på kr ,- Rammeområde 410 Brann og beredskap tilføres kr ,- 2. Jfr. vedtak i formannskapet ble det vedtatt en bevilgning i 2015 på kr ,- til landskapspark på Tjøtta. I 2015 ble ikke anmodning om utbetaling gjennomført. Prosjektet er nå gjennomført og NIBIO oversender faktura for hele engasjementet med det første. Rammeområde 460 Landbruk og miljø tilføres kr ,- 3. Styret har behandlet spørsmålet om utbytte for 2015 og for Alstahaug kommunes del innebærer dette et utbytte på kr , dvs. kr lavere enn budsjettert. Inntekter for utbytte Helgelandskraft reguleres ned med kr ,- 4. Kommunen har fått melding fra SHMIL IKS at det vil bli betalt utbytte til eierne for Kr ,- Budsjettreguleres inn som økte utbytteinntekter. 5. Siste prognose fra KS av etter fremlegging av revidert nasjonalbudsjett tyder på at vi her har en budsjettsvikt på 1,3 millioner kroner. Rammetilskuddet reguleres ned med kr ,- 6. Det er budsjettert med for mye i driftstilskudd private barnehager. Budsjettet tas ned med kr ,- 7. Viser til formannskapssak 27/16 Artic Race og Norway godkjenning av avtale. Kr innarbeides i budsjettet. Rammeområde 401 Næring tilføres kr ,- 8. Det er blitt tildelt kr ,- i skjønnsmidler fra fylkesmannen til prosjekt «fysisk aktivitet i skolen» Rammetilskuddet økes med tilvarende. 9. Jfr. pkt. 11. Rammeområde 300 Helse tilføres kr for gjennomføring av prosjekt «fysisk aktivitet i skolen) 10. Intern regulering innenfor rammeområde 420 Redusere utgifter for vann med kr ,- redusere inntektene for vann med kr Redusere utgiftene for avløp med kr ,- redusere inntektene for avløp med kr , 11. Mentortilskudd fra Nav er kommet inn i 2015 og ikke benyttet før i Det er behov for budsjettregulering i 2016 og rammeområde 100 økes med kr ,- 12. Bruk av fond reduseres med kr ,- til avbalansering av budsjett Endringene på lønnsartene og ivaretar endret ressursbehov for nytt skoleår ved skolene. Økning i antall minoritetsspråklige elever presser på lønnsbudsjettet. Side 50 av 84

51 Sak 60/16 Budsjettendringer investering Prosjektnr. Prosjektnavn Art Tekst Utg. opp Innt. opp Ny ramme 2016 innt.ned utg.ned Tilrettel. for funksjonsh Ombygging overf. Til SUS ubrukte lånemidler Avlastningsbolig PU Bygg/anleggskost ubrukte lånemidler Andvågen Bygg/anleggskost Omsorgsboliger Vikingv ubrukte lånemidler Ombygging Tjøtta Bygg/anleggskost eldresenter ubrukte lånemidler Rehabilitering Bygg/anleggskost Tjøtta skole Salg av bygg KS vedtak tomt sykehj Kjøp av tomt Overf ubrukte lånemidler Planl.ny stuktur eldreom Konsulenttjenes ubrukte lånemidler Forprosjekt Prosjektering/byggeledelse Foged Falchsgate ubrukte lånemidler Låneopptak til boliger Prosjektering/byggeledelse overf. Til for funksjonshemmede ubrukte lånemidler Nye ledninger sentrum Bygg og anleggskostnader ubrukte lånemidler Vann- og avløp Bygg og anleggskostnader Peer Gyntsgt - del ubrukte lånemidler Vann- og avløp Bygg og anleggskostnader Peer Gyntsgt - del Rentekomp. til Tilskudd kirkelige fellesråd Ubrukte lånemidler Div IKT EDB programvare Over til ubrukte lånemidler Innløsning av friområde Kjøp av grunn Åsgata ubrukte lånemidler Budsjettregulering investering består i hovedsak av overføring av ubrukte bevilgninger for 2015 som tidligere ikke er overført til budsjett Prosjekt og ble avsluttet med merforbruk i Det er overført for mye i ubrukte lånemidler fra 2015 til Budsjettet justeres ned. Budsjettregulering investering gjennomføres uten opptak av nye lån. Side 51 av 84

52 Sak 60/16 IV Saksbehandlers innstilling: Foreliggende regnskapsrapport pr tertial tas til etterretning. De budsjettreguleringene som fremgår av saksframlegget vedtas. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Heidi Mathisen regnskapssjef Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Frank Pedersen Økonomisjef Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 52 av 84

53 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 61/16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1037 Arkivnr.: 151 SAK: BUDSJETT ØKONOMIPLAN RAMMER, PROSESSER MV I Saksdokumenter (vedlagt): Notat vedr. noen vesentlige elementer i Kommuneproposisjonen. II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Økonomireglement for Alstahaug kommune III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn Alstahaug kommunes økonomireglement fastsetter premissene for arbeidet med årsbudsjett og økonomiplan. FORMÅL Formålet med utarbeidelse av årsbudsjett og økonomiplan er å realisere målsetninger fastsatt i kommuneplanens langsiktige del, planlegge nye tiltak og føre kontroll med kommunens ressurstilgang og ressursbruk. Budsjettarbeidet vil også avdekke kommunens ressurser og tilgang på ressurser og gi informasjon om virkningene av fortsatt drift på dagens nivå. ANVENDELSESOMRÅDE I henhold til kommuneloven 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen inneholder all virksomhet som omfattes av kommunen som juridisk person. Økonomiplanen skal legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige virksomhet. Sektorplaner skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler 53

54 Sak 61/16 innarbeides i økonomiplanen, jfr kommuneloven 44, nr 5. Økonomiplan og årsbudsjett danner grunnlaget for kommunens økonomistyring. ANSVAR Ansvaret for å utarbeide en helhetlig økonomiplan/årsbudsjett ligger hos rådmannen. Formannskapet har ansvaret for å utarbeide en innstilling til kommunestyret i økononomiplanog årsbudsjettsakene. Utarbeidelse Kommuneplanens langsiktige del benyttes som grunnlag for utarbeidelse av økonomiplan og årsbudsjett. I tillegg benyttes følgende: Sektorplaner Konsekvensjustert budsjett Årsregnskap Årsmelding Evaluering av drift og vedtatte mål Nasjonal rapportering Budsjettrammer/ Konsekvensjustert budsjett For å få en bedre oversikt over den økonomiske handlefriheten i økonomiplanperioden utarbeider rådmannen en konsekvensjustert budsjettoversikt. Med utgangspunkt i inneværende års budsjett vises konsekvensene av å opprettholde dagens driftsaktiviteter gjennom hele perioden. I tillegg er sektorplaner og de investeringer som kommunestyret har vedtatt ved forrige rullering av økonomiplanen, lagt inn. På grunnlag av ovenstående bestemmer rådmannen sektorenes foreløpige rammer. Økonomiplanen og årsbudsjett Rådmannen sender primo juli ut budsjettrundskriv for utarbeidelse av økonomiplanen og årsbudsjettet med vedtak i desember, jfr. økonomisystemets årssyklus. Økonomiplanen skal Gjelde for fire år Angi hvilken retning kommunen tenker å gå i fremtiden Danne grunnlaget for årsbudsjettene Følge opp og videreføre satsingsområder som er trukket opp i kommuneplanens langsiktige del og sentrale vedtak som er gjort. Årsbudsjettet skal utgjøre år 1 i økonomiplanen og gjelde for ett år bygge på prioriteringer i økonomiplanen være bevilgningsdokument, dvs. at vedtatt budsjett angir hvilke netto rammer kommunestyret har bevilget til kommunens virksomhet det kommende året. Rammene er bindende for rammeområdene. Kommunestyret skal vedta driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet på rammeområder iht obligatorisk oppstilling, jfr budsjettforskriften vedlegg 1a, 2 og 4. Side 54 av 84

55 Sak 61/16 I henhold til kommuneloven 44 skal økonomiplanen omfatte hele kommunens virksomhet, være realistisk og settes opp på en oversiktlig måte. Kommunestyret bestemmer selv hvordan økonomiplanen skal fremstilles. Økonomiplanen skal vedtas på netto rammeområde på lik linje med budsjettet. Kommunen opererer med følgende rammeområder: Sekretariat/ info/ arkiv Rådmannen Ikt Personal Økonomi Bygg og eiendom Adm. undervisning og barnehage Sandnes barnehage Stamnes Barnehage Ura barnehage Barnehager generelt Ikke kommunale barnehager Skoler generelt Austbø skole Bjarnetjønna skole Sandnes barneskole Sandnessjøen Ungdomsskole Søvik oppvektssenter Tjøtta oppvektssenter Ura skole Voksenopplæring Kulturskolen PP-tjenesten Kultur Bosetting av mindreårige flyktninger Helses NAV Barne- og ungdomsvern Pleie-og omsorgs Tjenesten for funksjonshemmede Brann- og beredskap Kommunalteknisk Plan Landbruks- og miljø Næringsarbeid Innenfor hvert rammeområde sorterer flere ansvar fastsatt i den interne kontoplanen. Rådmannen kan foreslå å slå sammen eller opprette nye rammeområder. Omstilling: Det henvises til vedtak om omstillingsprosess i Alstahaug kommune. Arbeidet forutsettes delvis harmonisert med arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett og følgende aktiviteter forutsettes gjennomført: Side 55 av 84

56 Sak 61/16 1. Analysere interkommunale tjenester / behov for interkommunalt samarbeid. Vurdere økonomisk innsats mot effektiv tjeneste. (totalkostnad, stk pris) Hva koster alternativt egen tjenesteproduksjon for Alstahaug kommune? Hva vil Alstahaug kommune tjene på å samarbeide med andre om? 2. Analyse av alle tjenesteområder. Ta utgangspunkt i rapporten «KOSTRAanalyse» fra KS. Hva kan være tiltak for innsparing i forhold til effektivitet, nivå og struktur. Estimert innsparing innen de tr ulike perspektivene konkretiseres på ulike tiltak. 3. Digitalisering av arbeidsprosesser analyseres som eget tverrfaglig område. 4. Tidsplan:Pkt. 1 og de deler av arbeidet vedr. pkt. 2 som en greier å bli ferdige med, presenteres for kommunestyret i budsjettkonferanse og legges inn som tiltak/ kommenters i forbindelse med budsjettprosessen som en del av administrasjonssjefens forslag til økonomiplan/ årsbudsjett. De øvrige tiltakene samt pkt. 3 digitalisering - legges fram til behandling første halvår Forslag til tidsplan for arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett: Nr. Aktivitet Ansvarlig Frist 1 Fastsetting av framdriftsplan for prosessen samt foreløpige økonomiske rammer. 2 Utarbeidelse av konsekvensjustert årsbudsjett samt økonomiplan. 3 Ferdigstillelse av konsekvensjustert budsjett + økonomiplan 4 Budsjettkonferanse med kommunestyret. - gjennomgang av konsekvensjustert budsjett økonomiplan. -politiske signal til utredningsbehov. -presentasjon av omstillingstiltak. -budsjettsimulering for kommunestyret, adm. sjef og kommunalsjefer. 5 Presentasjon/ framlegg av tiltak for formannskapet/ adm.sjefs forslag til budsjett og økonomiplan. Kommunestyret Kommunalsjefer/ enhetsledere Adm.sjef Kommunestyret Adm.sjef September-oktober 6 Formannskapets arbeidsmøter Formannskapet November Endelig forslag til årsbudsjett og økonomiplan Formannskapet Utlegging til alminnelig ettersyn 2 uker Formannskapet Desember Kommunestyrets vedtak vedr. årsbudsjett og økonomiplan Kommunestyret 14. desember 2016 Befolkningsframskrivning Alstahaug kommune år år Side 56 av 84

57 Sak 61/ år år år SUM Økononomiplan Økonomiske forutsetninger og rammer. KS prognosemodell med utgangspunkt i revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen, gitt at folkemengde og aldersammensetning har relativt sett samme andel i forhold til landet som i Faste priser 2016 nivå. Skatt på eiendom i forhold til sist vedtatte økonomiplan. Bruk/ avsetting disposisjonsfond som i sist vedtatte økonomiplan. Forutsatt samme avsetting i 2020 som vedtatt i Kapitalkostnader (renter og avdrag) i henhold til sist vedtatte økonomiplan. Investeringbudsjett i Øp-perioden som forutsatt i sist vedtatte økonomiplan. Regnskap Budsjett ØP 2017 ØP 2018 ØP 2019 ØP Skatt inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter m.m Avdrag på lån Netto finansutg Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne asbsetninger Netto avsetninger Fordeling drift Side 57 av 84

58 Sak 61/16 IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret vedtar at den tidsplan og de økonomiske rammene som fremgår av saksframlegget, legges til grunn ved utarbeidelsen av budsjett 2017 samt økonomiplan for perioden Administrasjonssjefen får fullmakt til å fordele de foreløpige økonomiske rammene på enhetene. Sandnessjøen, den VI Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Frank Pedersen Økonomisjef Børge Toft Administrasjonssjef Side 58 av 84

59 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 62/16 Formannskapet Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/2348 Arkivnr.: V08 SAK: KOMMUNEN SOM EIENDOMSBESITTER - ØNSKE OM OMDISPONERING AV LANDBRUKSAREAL PÅ SKÅLVÆR I II III Saksdokumenter (vedlagt): -Beskrivelse av sitkagransbesand Skålvær v/ skogbrukssjef Ragna Gunn Bye datert Forvaltningsplan for Skålvær Friluftsområde. Vedtatt av Utviklingsstyret, sak 27/95. -Forvaltningsplan for Skålvær Friluftsområde. Oversendt Nordland Fylkeskommune , sak 12/765. -Leieavtale beite mellom Alstahaug kommune og Finn Grønnevik av juni Godkjent av fylkesmannens miljøvernavdeling juli Sitkagran. Historien om et viktig fremtidstre i kystskogbruket. Ø. Kibsgaard. -Bioforsk Rapport nr Biologisk mangfold/skjøtsel Blomsøy, Hestøya og Skålvær. -Helt Grønn as. Planlegging av ferdsel og informasjon for Blomsøy Hestøy og Skålvær. Saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksutredning: Alstahaug kommune eier gnr. 91 bnr. 1 på Skålvær. Skålvær består av to tidligere bebodde øyer med tilhørende småøyer og holmer. I senere år er det fremmet ønske om at Alstahaug kommune fjerner kommunens sitkagranbestand på Skålvær. Kommunens Landbruks- og miljøvernenhet har driftsansvaret for kommunens skog og fremmer saken for politisk behandling da saken vurderes som prinsipiell. EIENDOMSHISTORIKK OG AREALOPPLYSNINGER Alstahaug kommune ervervet hovedbruket på Skålvær gnr. 91 bnr. 1, i 1971 for kr med støtte av staten med kr og ved bruk av statens forkjøpsrett. Med utvikling i 59

60 Sak 62/16 kroneverdi (konsumprisindeks hos SSB) tilsvarer ervervpris i 1971, kr i Tilsvarende støttebeløp fra staten kr i 2015 kroner. Ved ervervet ble det avgitt en tinglyst erklæring fra kommunens side om at området ikke kan brukes til annet en friluftsformål uten samtykke fra statlige miljømyndigheter. Det er mange bruksnummer på Skålvær foruten kommunens eiendom og flere av de private eiendommene har bruksrettigheter på hovedbruket (gnr. 91 bnr. 1) fra gammelt av. Det gjelder beiterett, vedrett, veirett osv. Om de eldre rettighetene opplyser Direktoratet for Naturforvaltning i brev til Alstahaug kommune av : «En særrett eller servitutt må i utgangspunktet respektere servitutter som er stiftet tidligere. Servitutter som blir stiftet senere har lavere rang». I følge gårdskart hos Skog og Landskap i 2016 er totalt areal på kommunens eiendom dekar. Arealet er ikke nærmere klassifisert. Tidligere soknet Skålvær til Vega kommune. I forbindelse med eiendomsoverdragelse av gnr 91 bnr 1 fra Hans Jenssen til Helge og Svein Jensen, foreligger det en arealoppgave over eiendommen i sakspapirer til Vega formannskap fra 1966 som viser: «30 dekar tidligere fulldyrka jord. (denne jorda er nå i svært dårlig hevd). ca. 120 da kan ved god gjødsling nyttes til beite, eller evnt. delvis beplantes med skog. ca. 30 da er bevokst med lauvskog kratt. De resterende 100 dekar er uproduktiv jord. I tillegg til bruket hører det en del holmer, som for det meste er uproduktive, men en del kan nok nyttes til beite for sau. I følge offentlige plantelister (statistikk for skogkultur- og naturforyngelse) ble det plantet sitkaplanter på 20 dekar på gnr. 91 bnr. 1 i 1977 med statsbidrag. Det er dette snart 40 -årige sitkagranbestandet som det er fremmet ønske om at kommunen fjerner. FORVALTNINGSPLAN FOR SKÅLVÆR FRILUFTSOMRÅDE Tidligere var det politisk utvalg i Alstahaug kommune med benevnelsene «Utviklingsstyre» og «Driftsstyret» vedtok Utviklingsstyret en «Forvaltningsplan for Skålvær Friluftsområde», hvor det i punkt «1.1. Virkning av planen», foreligger følgende føring: «Planen skal legges til grunn for bruken av kommunal grunn på Skålvær. Planen skal samordne etatenes ansvar og oppgaver på Skålvær. Ansvaret fordeles slik: Sikring, bevaring og framtidig utnytting av bygningsmassen: KULTURETATEN Restaurering, drift og vedlikehold av kai: HAVNEKONTORET Vedlikehold av kapellet: MENIGHETSRÅDET Tilrettelegging av friluftsliv: MILJØVERNLEDER Tilsyn med skjøtsel av kulturlandskap: MILJØVERNLEDER Administrering av beiteavtale og kulturlandskapstilskudd: LANDBRUKS OG BYGDEETATEN» Den nedsatte Driftsstyret et styre for Skålvær Friluftsområde med følgende representanter og oppgaver: Side 60 av 84

61 Sak 62/16 «1. Alstahaug driftsstyre nedsetter et styre for Skålvær Friluftsområde med følgende representanter: Leder: Leder for Skålvær Velforening Sekretær: Kultursjefen i Alstahaug Medlem: Leder for fellesrådet i Alstahaug Styret rapporterer direkte til driftsstyret i Alstahaug kommune. 2. Styrets oppgaver skal være å: -Samordne alle private og offentlige interesser og aktiviteter for Skålvær friluftsområde. -Ivareta den vedtatte forvaltningsplan for Skålvær friluftsområde så langt det er mulig. Planen er vedtatt i driftsstyret , sak 27/95. -Foreslå nødvendige endringer i vedtatt forvaltningsplan. Vesentlige endringer forelegges driftsstyret for godkjenning. -Iverksette aktuelle utviklings- og driftstiltak for og i området i samsvar med forvaltningsplan, framdriftsplan og økonomiske rammer. -Sørge for vedlikehold av området. -Etablere samarbeid med Skålvær Velforening og/eller andre mht gjennomføring av tiltak. -Disponere bevilgede midler, tilskudd og driftsinntekter til friluftsområdet. 3. Styrets medlemmer gis fullmakt av sine organisasjoner til å fatte avgjørelser innen rammene av forvaltningsplan, handlingsplaner og økonomi. 4. Alstahaug kommune bevilger årlig et beløp til drift av området. Midlene avsettes på egen budsjettpost som benevnes: Driftstilskudd Skålvær Friluftsområde. For 1998 foreslås bevilget kr » Direktoratet for Naturforvaltning har i brev av til fylkeskommuner og fylkesmenn, bedt om at det stimuleres til bruk av en utarbeidet mal for forvaltningsplaner av statlig sikra friluftsområder. Alstahaug kommune sendte inn siste versjon forvaltningsplan den Saksbehandler kan ikke se av journalposter på saken (sak 12/1765) at planen var til politisk behandling. VURDERING Avskoging av barskog på kommunens eiendom på Skålvær og eventuell omdisponering til annet formål vurderes som prinsipiell. Alstahaug kommune er eiendomsbesitter og ikke habil til å fatte vedtak etter særlover som skog- og jordlov. I forvaltningsplan for Skålvær er ønsket tiltak ført opp med førsteprioritet, dvs. «Fjerne Sitkagran og kratt», med en kostnad kr I følge driftsstyrets vedtak i 1997 skal styret for Skålvær Friluftsområde ved vesentlige endringer i forvaltningsplan forelegge saken for driftsstyret. Driftsstyret er nedlagt. Formannskapets generelle ansvars- og arbeidsområde er blant annet alle saker som vedrører økonomi. Formannskapet er kommunens landbruksnemnd. I reglement for formannskapet nevnes i 2 arbeidsområde: «Formannskapet skal behandle saker som er av prinsipiell Side 61 av 84

62 Sak 62/16 betydning når det ikke er bestemt at behandlingskompetanse ligger hos annet kommunalt organ. Formannskapet har vedtaksmyndighet i slike saker med mindre noe annet er bestemt i lov eller dette reglement.» Formannskapet bør ta stilling til følgende i spørsmålet om avskoging av barskog på kommunens eiendom på Skålvær: Er saken prinsipiell slik at den skal behandles av formannskapet, eller er dette en sak som styret for Skålvær Friluftsområde avgjør? Hvis formannskapet avgjør saken, skal Alstahaug kommune omdisponere barskogarealet på kommunens eiendom på Skålvær til annet formål? Hvor store økonomiske ressurser må påregnes ved en slik omdisponering på kort og lang sikt og hvor stor andel av kostnadene vil kommunen å bidra med? PRINSIPIELL Langsiktig arealforvaltning Etter landbruks- og miljøvernsenhets vurdering er saken prinsipiell i den forstand at skogbruk er ei langsiktig næring og da sitkagranfeltet ble plantet med statstilskudd i 1977 var det med sikte på en arealdisponering i et års perspektiv. Tidligere fylkesskogsjef i Nordland Ørnulf Kibsgaard har formulert det slik: «Vekstundersøkelser og økonomiske kalkyler angir at sitkagran i Nordland bør dyrkes med en omløpstid på år. Middelhøyden på hogstmoden skog er da gjerne m.» Det vises til vedlagte særtrykk fra 2010, «Sitkagran. Historien om et viktig fremtidstre i kystskogbruket». Hvis skogen hugges nå med en levetid på 39 år, vil ikke skogen være biologisk- og økonomisk hogstmoden. Klima - Tenke globalt og handle lokalt I Klima- og miljødepartementets budsjettforslag for 2015, «Prop. 1 S ( )», ble det bevilget 15 millioner kroner til planting av skog på nye areal som klimatiltak. Prosjektet (pilotfasen) pågår i perioden Hensikten med tiltaket er å øke karbonopptaket i skog gjennom planting av skog på nye arealer. Ø. Kibsgaard fremholder i vedlagte særtrykk fra 2010: «Sitkagran er for våre forhold med store kystarealer det klart mest virkningsfulle treslag for å binde karbon fra atmosfæren. På små arealer kan man kostnadseffektivt få bundet store mengder atmosfærisk karbon. På den måten bidra til å dempe økningen av CO2 og de negative klimaeffektene som vi frykter følger i kjølvannet...». I 2014 omtalte Skog og Landskap (i dag en del av NIBIO Norsk Institutt for Bioøkonomi) karbonbindingen slik (Guide om sitkagran): «Siden treet vokser raskt i kyststrøk binder det også mer karbon en vanlig gran. Sitkagranene som er plantet ut i Norge binder i dag tonn Co2 årlig.» Selv om kommunens sitkagranfelt på Skålvær er et mindre areal, vil det fra kommunens side i en klimasammenheng, være et uheldig signal å fjerne skogen. OMDISPONERING Side 62 av 84

63 Sak 62/16 Skoglov I 2006 kom ny skoglov. Etter loven kan skogeieren nå selv velge når skogen skal avvirkes uavhengig av alder og størrelse på trea. Ny lov setter tydeligere krav til skogeieren om foryngelsesplikt. Om skogsmark blir tatt i bruk til annet landbruksformål som ikke innebærer oppdyrking, for eksempel beite, krever ikke det godkjenning. Imidlertid krever det at tiltaket er iverksatt innen 3 år etter at hogsten er skjedd. Kommunen må i slike tilfeller vurdere om dette er reelt, eller bare en omgåing av foryngelsesplikten. Foreligger det ei omgåing gir skogloven 6 kommunen fullmakt til å gi pålegg om å sette i verk tiltak for å sikre at arealene blir fornyet. Fylkesmannens landbruks- og reindriftsavdeling har gitt følgende uttalelse til Alstahaug kommune 15 i januar i år om foryngelsesplikt og eventuell hogst på Skålvær: «Det er ikke søknadsplikt for omdisponering av skogareal til jordbruksformål. Området skogen står på har ingen formell vernestatus, og hogsten vil etter skoglovens 6, og bærekraftsforskriften 6-8 utløse foryngelsesplikt. Jordloven 1 (formål) og 8 (driveplikt) stiller krav om at arealet må ha en tilfredsstillende produksjon. Beite/fulldyrka jord som ikke holder krav om jordbruksproduksjon innen 3 år, og hindrer etableringen av ny skog i samme periode må dispenseres etter 16 i bærekraftsforskriften. Jeg forstår det slik at arealet skal bli beitemark, og kommunen som grunneier må da kunne vise til en avtale om beiting, eller beite selv.» Utvalgte kulturlandskap Skålvær inngår i ett av de 22 nasjonalt utvalgte kulturlandskap i jordbruket i Norge og som en del av området Blomsøy-Hestøy og Skålvær kulturlandskap. Blomsøy, Hestøysund og Skålvær fikk status som «Utvalgt kulturlandskap i jordbruket» i Arbeidet med å plukke ut de utvalgte kulturlandskapene ble gjort av fagetatene Statens landbruksforvaltning, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet. Utvalgte kulturlandskap er en arbeidsmåte for å ivareta verdifulle kulturlandskap og ikke en vernestatus. Norge var sent ute med å betrakte «kulturlandskap» som et eget tema. Først etter Europarådets informasjonskampanje i årene , ble det initiert anvendt kulturlandskapsmateriale av noe omfang nasjonalt. Kulturlandskap som begrep oppsto trolig i Tyskland for godt over 100 år siden. Som begrep er kulturlandskaps-benevnelsen krevende på grunn av såkalt flergruppeanvendelse. «Kultur-landskap» er en sammenføyning av to verdilada begrep. I en begrepsutredning om kulturlandskapet (Norges Forskningsråd / Universitetet i Trondheim), nevnes det: «Jordbrukets kulturlandskap er et begrep som plutselig dukker opp i tittelen til en forskningsutredning for så å bli definert i senere dokumenter. Definisjonene, som kommer fra landbrukshold, gjør det klart at jordbrukets kulturlandskap omfatter både jordbrukets produksjonsflater, tilknyttede restarealer etter naturen, kulturminner og arealer som tidligere har vært i jordbruksdrift men som er i ferd med å gro igjen.» (K.Daustad og M. Jones 1994). Side 63 av 84

64 Sak 62/16 Skålvær er et godt eksempel på hvor sammensatt det kan være å benevne et område som «kulturlandskap». Mens noen ser på sitkaskog som en verdifull ressurs, ser andre på det som et fremmedelement. Enkelte knytter kulturlandskaps-definisjonen til landskapet slik det «alltid har vært» og skaper tidsbilder som er nostalgisk prega. Naturen er dynamisk og stadig i forandring. På 1800 tallet og første del av 1900 tallet var det stort sett et trebart kystlandskap fra Nord-Spania til Lofoten. Dette landskapet har ikke alltid vært trebart. Det var steinalderbonden som begynte å rydde (brenne) vekk kystskogen til fordel for lyngheier som verdifullt beiteland. Kart over det Utvalgte kulturlandskapet Blomsøy/Hestøysund/Skålvær. Landskapet består av mange øyer av ulik størrelse, smale sund og store gruntvannsområder som har gitt et rikt fugleliv og gode fiskeplasser. I dag er Blomsøya, Hestøysund og Åkerøya sørøst for Blomsøya fortsatt bebodd. Betydelige inn- og utmarksareale blir påvirket av ordinær landbruksvirksomhet. I tillegg brukes flere av de andre øyene, der det tidligere var fast bosetting, som beite. Vi er nå inne i en periode hvor store arealer nasjonalt gror igjen på grunn av manglende beitebruk. Etter saksbehandlers vurdering er det her utfordringene først og fremst ligger, hvis en skal opprettholde ett åpent kystlandskap og ikke på arealer med etablert kulturskog. Det er utarbeidet to temaplaner for området som følger som vedlegg til saken. Bioforsk Rapport nr Biologisk mangfold/skjøtsel Blomsøy, Hestøya og Skålvær. Helt Grønn as. Planlegging av ferdsel og informasjon for Blomsøy Hestøy og Skålvær Side 64 av 84