MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 25/16 14/2287 HØRINGSSVAR FOR KRITERIER FOR LOKALISERING OG TOMT FOR SYKEHUS PÅ HELGELAND

Transkript

1 Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kantina, Rådhuset Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 25/16 14/2287 HØRINGSSVAR FOR KRITERIER FOR LOKALISERING OG TOMT FOR SYKEHUS PÅ HELGELAND 26/16 16/607 NY SAMARBEIDSAVTALE OM BARNEVERNSTJENESTER, YTRE HELGELAND 27/16 16/1074 SØKNAD OM GODKJENNING AV LOKALER ETTER FORSKRIFT OM HYGIENEKRAV FOR FRISØR-, HUDPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET 28/16 15/120 KARTLEGGING AV UNGDOMSMILJØET I ALSTAHAUG KOMMUNE PRESENTASJON AV RESULTATER OG HANDLINGSPLAN 29/16 16/831 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN - RULLERING 30/16 16/721 HELGELAND KRAFT AS - OMDANNING TIL KONSERN 31/16 15/373 DETALJREGULERING FOR FARLED OG FERJELEIE - MINDTANGEN SLUTTBEHANDLING 32/16 16/1072 SALG AV KOMMUNALE BOLIGER PÅ AUSTBØ OG MINDLAND 33/16 16/800 REGULERING AV HUSLEIE - KOMMUNALE BOLIGER

2 34/16 16/507 KOSTNADSRAMME FOR TILRETTELAGT OMSORGSBOLIG I VIKINGVEIEN 35/16 15/1592 KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER 36/16 16/1139 SPRÅKPRAKSISPLASS FOR FLYKTNINGER 37/16 16/988 FØRSTEKLASSE URA SKOLE 38/16 16/1082 PROSJEKT KUNNSKAP "PÅ KAIKANTEN" 39/16 16/1080 SAKSBEHANDLING FOR FLERSPRÅKLIGE BARN 40/16 16/1047 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP PETTER DASS EIENDOM KF /16 16/1039 ÅRSMELDING OG REGNSKAP ALSTAHAUG STATLIG MOTTAK FOR ASYLSØKERE /16 16/799 REGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR ALSTAHAUG HAVNEVESEN KF /16 16/182 ÅRSMELDING/REGNSKAP FOR /16 16/1065 REGNSKAPSRAPPORTERING PR TERTIAL ALSTAHAUG ASYLMOTTAKET KF 45/16 16/ TERTIALRAPPORT PR /16 16/980 REGNSKAPSRAPPORTERING PR TERTIAL ALSTAHAUG KOMMUNE 47/16 16/1071 SYKEFRAVÆRSRAPPORT SAMLET FOR 1. TERTIAL 2016

3 48/16 16/1037 BUDSJETT ØKONOMIPLAN RAMMER, PROSESSER MV 49/16 15/2224 VALG AV MEDDOMMERE TIL ALSTAHAUG TINGRETT FOR PERIODEN TIL /16 15/2223 VALG AV LAGRETTEMEDLEMMER/MEDDOMMERE TIL LAGMANNSRETTEN PERIODEN /16 16/99 VALG AV SKJØNNSMEDLEMMER FOR PERIODEN /16 15/2225 VALG AV JORDSKIFTEMEDDOMMERE TIL JORDSKIFTERETTEN FOR PERIODEN TIL /16 16/66 VALG AV FORLIKSRÅD FOR PERIODEN Orientering: Kriterier for sykehusvalg v/per Martin Knutsen, Helgelandssykehuset Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. ipad og mail. I tillegg er de lagt ut på Sandnessjøen, Bård Anders Langø ordfører

4 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 17/15 Formannskapet /15 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Kirsten Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/2287 Arkivnr.: H10 SAK: HØRINGSSVAR FOR KRITERIER FOR LOKALISERING OG TOMT FOR SYKEHUS PÅ HELGELAND I II Saksdokumenter (vedlagt): Høringsbrev av Overordnede føringer og retningslinjer til lokalisering og tomt Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Alstahaug kommune viser til høringsbrev av 19.5, med høringsfrist 30.6 ang kriterier for lokalisering og tomt for sykehus på Helgeland. Alstahaug kommune ønsker å la seg høre i saken. Alstahaug kommune er i dag vertskommune for Sandnessjøen sykehus. Sykehuset er en viktig samfunnsaktør, som har sikret kystbefolkningen trygghet for at gode helsetjenester er tilgjengelig. Behovet for akuttmedisinske tjenester er særlig viktig for befolkningen, at sykehuset er nært nok når det virkelig haster. Med sin sentrale plassering midt på Helgeland, og med den forbedrede kommunikasjonen Helgeland har utviklet de siste årene, vil en plassering av et sykehus i Alstahaug være en god løsning med tanke på tilgjengelighet for befolkningen på Helgeland. Sykehuset er også en stor kompetansearbeidsplass, og en base for et robust medisinsk fagmiljø som fremmer rekrutering av fagfolk til distriktet. Alstahaug kommune vil gjøre alt for å legge til rette, og aktivt arbeide, for at også et framtidig sykehus vil kunne lokaliseres til Sandnessjøen. Alstahaug kommune ser fram til å delta mer aktivt 4

5 Sak 25/16 videre i utvelgelsesprosessen av tomt, og kan allerede nå forsikre om at kommunen har aktuelle tomter tilgjengelig for dette formålet. Alstahaug kommune har forsøkt å vurdere det utsendte kriteriesettet. Imidlertid oppleves grunnlaget for vurdering noe tynt og vanskelig tilgjengelig. Det vises til lover og stortingsmeldinger uten å si noe nærmere om hva man har tenkt i forhold til dette. Slik kriteriesettet nå fremstår, er det for lite konkret, og vil kunne underbygge de fleste argumenter som kommer fram i debatten. Alstahaug kommune har liten tro på at en bruk av den utsendte listen vil gi et entydig svar på hvor et framtidig Helgelandssykehus bør plasseres, og er også bekymret dersom det legges opp til en prosess der man til slutt skal telle opp kryss i de ulike rutene og komme fram til hvor framtidens Helgelandssykehus skal lokaliseres. Den endelige avgjørelsen må være en helhetsvurdering, og prosessen med kriteriesett kan i beste fall brukes som en beslutningsstøtte. Det utsendte kriteriesettet er en altfor svak og like konkret liste for at den skal kunne brukes som «fasit» på et så viktig samfunnsspørsmål som framtidig sykehusstruktur faktisk er. I høringsnotatet er de fire byene på Helgeland foreslått som mulige framtidige lokalisasjoner for framtidens Helgelandssykehus. Alstahaug kommune mener at et framtidig sykehus bør lokaliseres i aksen Sandnessjøen-Mosjøen for å sikre best mulig tilgjengelighet for helsetjenester for flest mulig på Helgeland. Å legge et sykehus helt nord eller helt sør i sykehusområdet vil begrense tilgjengeligheten store deler av befolkningen. Alstahaug kommune mener en usentral plassering av framtidens sykehus på Helgeland bryter med formålsparagrafens punkt 3, 5 og 6 i spesialisthelsetjenesteloven: 1.1 Lovens formål er særlig å: 3. Bidra til et likeverdig tjenestetilbud 5. Bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og 6. Bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene. Høringsbrevet fremhever spesialisthelsetjenesteloven som en av de viktigste premissleverandørene for de sykehusfaglige vurderingene i denne prosessen. Alstahaug kommune mener derfor at formålsparagrafen må veie tyngre enn eksempelvis hensynet til Fylkesplanen til Nordland, og at sykehusets tilgjengelighet for pasientene blir det aller viktigste argumentet for hvor et fremtidig sykehus skal plasseres. Tilgjengelighet for befolkningen mener Alstahaug kommune vektlegges alt for lite i det utsendte kriteriesettet. Alstahaug kommune er enig i at det er viktig at den foretrukne lokaliteten til fremtidens Helgelandssykehus har stabile forhold for helikopterlandinger. Luftambulansen kan allikevel kun bli et supplement til bil- og båtambulansen. Det er godt dokumentert at helikopterregulariteten på deler av Helgeland, og særlig på innlandet, vinterstid er under 50 % i. Det å regne luftambulansetilgjengelighet som et avbøtende tiltak for at enkelte deler av befolkningen får lang vei til sykehus vil etter Alstahaug kommunes mening være uforsvarlig. Når det haster må man regne med at det er bil- og båtambulansen som gjelder, og transporttid må alltid regnes i forhold til disse. Dette underbygger argumentet med at tilgjengelighet til sykehuset for hele befolkningen må vektes tungt. Side 5 av 103

6 Sak 25/16 Alstahaug kommune stiller spørsmålstegn ved at det kun er tatt hensyn til sykehusfaglige spørsmål i kriteriesettet. Samhandling og helhetlige tjenester er viktig, ikke minst er dette påpekt i St.meld 47 «Samhandlingsreformen». Som retningsreform har denne stortingsmeldingen staket ut kursen for det meste av dagens helsepolitikk. Det vil derfor være naturlig å legge vekt på helhetlige medisinfaglige spørsmål når framtidens Helgelandssykehus skal planlegges, og ikke isolere fagspørsmål til det rent sykehusfaglige. Et lokalsykehus opererer ikke alene, men er en del av en medisinfaglig kjede i samarbeid med kommunehelsetjenesten og sykehus i tredjelinjen. Dette må derfor ses i sammenheng. Argumenter som følger av denne forståelsen er etter Alstahaug kommunes mening enten manglende eller for svakt vektet i det utsendte kriteriesettet. Dette gjelder eksempelvis punktene «konsekvenser for beredskap som følge av avstand mellom sykehus» og, «Tilgjengelighet og nærhet til akuttfunksjoner for pasienter. Hvor langt er det til sykehuset?» som Alstahaug kommune begge må flyttes fra kategori «må også hensyntas» til «Må = absolutte» som følge av blant annet forpliktene i formålsparagrafen i spesialisthelsetjenesteloven. Det er noen punkt Alstahaug kommune mener vektlegges for tungt i det utsendte kriteriesettet. Hensynet til eksisterende kollektivtilbud bør ikke være førende for hvor framtidens Helgelandssykehus skal plasseres. Alstahaug kommune er enig i at kommunikasjon og logistikk er viktig for en betydelig samfunnsaktør som et nytt sykehus. Imidlertid er kollektivtilbudet i stadig endring, og et nytt sykehus vil bli et naturlig knutepunkt for kollektivtransporten i området uavhengig av dagens eksisterende rutetilbud. Alstahaug kommune mener vektingen av punktet «tilgjengelighet for ansatte, pasienter og pårørende (kollektivtilbud knutepunkter)» må endres fra «Bør = innsigelse» til «må også hensyntas». Alstahaug kommune er også spørrende til hva punktet «opprettholde full og sikker drift i anleggs-, bygge,- og flyttefasen» representerer, og hvorfor dette har fått den høyeste vektingen med «Må=absolutt»? Alstahaug kommune ønsker lykke til i det videre arbeidet med å utarbeide spesialisthelsetjenestestrukturen på Helgeland fram mot 2020, og håper på en fortsatt ryddig og god prosess til det beste for hele befolkningen å Helgeland. 1 B Haug A Åvall S-A Monsen Luftambulansens pålitelighet en undersøkelse i tre kommuner på Helgeland Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: Side 6 av 103

7 Sak 25/16 IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar forelagte høringssvar til høringsbrev «Kriterier for lokalisering og tomt for sykehus på Helgeland samt anbefaling om hvilke kommuner som utredes videre» Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Kirsten Toft Kommuneoverlege Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Jan Aarsund forbørge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre vedtar forelagte høringssvar til høringsbrev «Kriterier for lokalisering og tomt for sykehus på Helgeland samt anbefaling om hvilke kommuner som utredes videre» Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 7 av 103

8 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 48/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Kirsten Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/607 Arkivnr.: F47 SAK: NY SAMARBEIDSAVTALE OM BARNEVERNSTJENESTER, YTRE HELGELAND 2016/2327 I II Saksdokumenter (vedlagt): Opprinnelig samarbeidsavtale Forslag til ny samarbeidsavtale Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn: Alstahaug kommune sa opp eksisterende samarbeidsavtale om barnevern med Leirfjord kommune etter følgende vedtak i kommunestyret : Sak 15/2320: Samarbeidsavtale om felles barnevernstjeneste mellom Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna sies opp med virkning fra Alstahaug kommunestyre ber om at tjenesten evalueres med det formål om å reforhandle eksisterende avtale innen Alstahaug kommune har tatt initiativ til å utarbeide en ny samarbeidsavtale om interkommunalt barnevernsavtale med Leirfjord kommune som vertskommune. Her har Alstahaug kommune presisert sine krav til en eventuell ny avtale. Samarbeidsavtalen regulerer i all hovedsak det administrative samarbeidet, og er i liten grad knyttet opp mot det praktiske arbeidet i selve barnevernstjenesten. Kvaliteten, kapasiteten og kompetansen i det praktiske arbeidet er derfor ikke vurdert eller evaluert i denne prosessen. Det anses som nødvendig å stramme inn de administrative samarbeidsrutinene før man eventuelt går videre med mer 8

9 Sak 26/16 faglige spørsmål til praksisfeltet. Det må imidlertid anmerkes at tiden etter Alstahaug kommunes oppsigelse av tidligere samarbeidsavtale med Leirfjord kommune nok har blitt opplevd som en vanskelig og utrygg situasjon for flere av de ansatte i barnevernstjenesten, og at det anbefales at de nye rutinene som ligger i forslag til ny samarbeidsavtale innarbeides før eventuelle nye utredninger innen tjenesten iverksettes. Alstahaug kommune har sett behov for å skjerpe samarbeidsrutinene på flere områder, herunder økonomi- og regnskapsrapportering, informasjonsflyt og formelle møtearenaer. Dette er derfor viktige punkter i forslag til ny samarbeidsavtale. I forhandlingsløpet om ny avtale mellom Alstahaug og Leirfjord kommuner ble også de øvrige deltakerkommunene involvert mot slutten av prosessen. Dette medfører at alle samarbeidskommunene nå vil ha mulighet til å legge fram et forslag til revidert samarbeidsavtale om barnevernstjenester, og deltakerkommunene vil således ha likelydende vilkår for samarbeidet. Hovedelementene i avtalen kan oppsummeres i følgende punkt: Strammere form på avtaleteksten Klargjøring av partenes oppgaver og plikter Skjerpede rutiner i forhold til løpende rapportering angående kostnadsdrivende tiltak Opprettelse av et nytt samarbeidsfora mellom partene Forhold knyttet til tvist og tvisteløsning Økonomi: Forslaget til ny samarbeidsavtalen med Leirfjord vil ha liten betydning på kostnadene knyttet til barnevernstjenesten. Avtalen regulerer imidlertid muligheten til bedre innsikt og oppfølging av økonomiutviklingen i tjenesten. Dette fordrer imidlertid at Alstahaug kommune følger opp sine forpliktelser i henhold til avtalen. Det legges opp til en ny fordelingsnøkkel av faste utgifter i forslaget til ny samarbeidsavtale. Der man tidligere har fordelt alle kostnader etter folketall i gruppen 0-17 år, fordeles nå 20 % av kostnadene uavhengig av kommunestørrelse. Resterende utgifter fordeles etter folketall i befolkningsgruppen 0-17 år. Prinsippet for en slik ny fordelingsnøkkel er at det uavhengig av kommunestørrelse vil være faste kostnader som påløper en kommune for å drifte en lovpålagt tjeneste, som den faste andelen i kostnadsfordelingen representerer. En fast andel på 20 % anses av kommunene som rimelig i så måte. Til sammenlikning er den faste andelen i økonomisamarbeidet i HALD 25 %. En omlegging i økonomifordelingen som foreslått i avtalen er en fordel for Alstahaug, som generelt kommer dårlig ut i fordelingsnøkler kun basert på folketall. Alstahaug kommune vil få redusert sine utgifter med ca kr ved den foreslåtte omleggingen, mens det vil bli små endringer for de øvrige kommunene. Den nye fordelingsnøkkelen slår dårligst ut for Træna. Effektene av dette er forsøkt utjevnet med at Træna kun belastes med 50 % av de faste utgiftene. Træna får på tross av dette økt utgift til faste kostnader med den nye fordelingsmodellen i størrelsesorden ca kr. Konklusjon Alstahaug kommune har fått gjennomslag for størsteparten av sine krav til en eventuell ny samarbeidsavtale om interkommunalt samarbeid om barnevernstjenesten med Leirfjord Side 9 av 103

10 Sak 26/16 kommune som vertskommune. Forslaget til ny samarbeidsavtale gir samarbeidskommunene et verktøy til å følge opp samarbeidet på en bedre måte en tidligere. Administrasjonen anbefaler derfor kommunestyret å fortsette samarbeidet med Leirfjord kommune på barnevernsområdet, og vedta den foreslåtte samarbeidsavtalen som den foreligger. IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret i Alstahaug vedtar foreslåtte samarbeidsavtale om interkommunalt barnevern som forelagt Sandnessjøen, den VI Administrasjonssjefens innstilling: Kirsten Toft Kommuneoverlege Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Jan Aarsund for Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Repr. Peter Talseth la fram flg. tilleggsforslag: «Kommunestyret forutsetter at barnevernstjenesten har egen enhetsleder med eget budsjett- og personalansvar. Kommunestyret ønsker at det foretas en forvaltningsrevisjon av barnevernstjenesten». Det ble foretatt punktvis votering: Tilleggsforslaget fra repr. Talseth pkt 1. ble vedtatt mot 1 stemme. Tilleggsforslaget fra repr. Talseth pkt 2 ble enstemmig vedtatt. Administrasjonssjefens innstilling med allerede vedtatte tillegg ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Kommunestyret i Alstahaug vedtar foreslåtte samarbeidsavtale om interkommunalt barnevern som forelagt. 2. Kommunestyret forutsetter at barnevernstjenesten har egen enhetsleder med eget budsjettog personalansvar. 3. Kommunestyret ønsker at det foretas en forvaltningsrevisjon av barnevernstjenesten. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 10 av 103

11 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 49/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Ingunn Stemland Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1074 Arkivnr.: J40 SAK: SØKNAD OM GODKJENNING AV LOKALER ETTER FORSKRIFT OM HYGIENEKRAV FOR FRISØR-, HUDPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET I II III Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om godkjenning av lokale Saksdokumenter (ikke vedlagt): Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Viser til vedlagte søknad. Forskriften stiller som vilkår at lokaler som skal nyttes til tatoverings- og hulltakingsvirksomhet skal være godkjent av kommunestyret. Det er bare virksomhetens lokaler som skal godkjennes. Virksomheten som sådan er ikke gjenstand for godkjenning, slik at det ikke er noen form for kvalitetssikring av det faglige innholdet ved det arbeidet som utføres. Ved vurderingen av om en virksomhet skal få godkjenning, skal kommunen legge vekt på om byggemåte og materialbruk er slik at renhold kan skje på skikkelig vis. Lokalene må være innrettet slik at rengjøring og desinfeksjon av utstyr kan foretas uten at andre aktiviteter virker forstyrrende og at slike prosedyrer kan utføres på en hygienisk tilfredsstillende måte. For eksempel bør lokalet være utformet slik at kundene ikke behøver å gå gjennom behandlingsrommet for å komme til venterommet. Videre må det finnes tilstrekkelig med oppbevaringsmuligheter for bruksferdig utstyr. Lokalene bør i alminnelighet ha varmtvannsopplegg og toalett med håndvask, såpedispenser og engangshåndklær for ansatte 11

12 Sak 27/16 med adgang for kunder. Som hovedregel bør ikke toalett deles med andre næringsdrivende i samme bygning. Kommunehelsetjenesten ved samfunnsmedisinsk avdeling har vært på befaring i lokalene, og anser forskriftenes intensjon som ivaretatt. Bygget er også regulert til forretningsvirksomhet. Kommunehelsetjenesten anbefaler derfor at søknaden om lokaler godkjennes. For framtidige søknader vil det være praktisk for alle parter dersom godkjenningsmyndigheten om hygienekrav til denne typen næringsformål er delegert til administrasjonen, og dette anbefales derfor. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre godkjenner vedlagte søknad i henhold til Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie,- tatoverings- og hulltakingsvirksomhet. Alstahaug kommunestyre delegerer fremtidig godkjenning etter Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie,- tatoverings- og hulltakingsvirksomhet til administrasjonssjefen. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Ingunn Stemland Folkehelsekoordinator Enhetsleder tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Kirsten Toft Kommunalsjef Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Jan Aarsund for Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre godkjenner vedlagte søknad i henhold til Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet. Alstahaug kommunestyre delegerer fremtidig godkjenning etter Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie,- tatoverings- og hulltakingsvirksomhet til administrasjonssjefen. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 12 av 103

13 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 34/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Ingunn Stemland Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/120 Arkivnr.: F62 SAK: KARTLEGGING AV UNGDOMSMILJØET I ALSTAHAUG KOMMUNE PRESENTASJON AV RESULTATER OG HANDLINGSPLAN I Saksdokumenter (vedlagt): Rapport: Ung i Alstahaug II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Alstahaug kommune har i perioden desember 2014 til mars 2016 gjennomført en kartlegging av ungdomsmiljøet i kommunen ved bruk av metoden Hurtig kartlegging og handling (HKH). HKH er den norske versjonen av metoden Rapid Assesment & Response (RAR) som er utviklet av Verdens Helseorganisasjon. Utekontakten i Bergen har oversatt og tilpasset modellen til norske forhold. Målet med en HKH-kartlegging er ikke at det skal være en perfekt vitenskapelig analyse, men å innhente god nok kunnskap til å kunne komme med konkrete forslag til handling. Kartleggingsteamet i Alstahaug kommune har bestått av SLTkoordinator, folkehelsekoordinator, koordinator barn og unge med sammensatte vansker, ledende helsesøster, helsesøster, sosiallærer fra Sandnessjøen ungdomsskole og assisterende rektor Sandnessjøen ungdomsskole. Styringsgruppen for kartleggingen har bestått av ordfører, kommunalsjef oppvekst, kommunalsjef helse og kommunalsjef næring. Kartleggingsprosessen er veiledet av Kompetansesenter rus Nord-Norge. Kartleggingens målsetting har vært å styrke og samle kunnskapen om ungdomsmiljøet i Alstahaug kommune. Dette skal bidra til et mer målrettet ungdomsarbeid i kommunen. Problemstillingen for kartleggingen har vært: Hva kan gjøres for at alle ungdommer i Alstahaug kommune opplever en større grad av inkludering i ungdomsmiljøet? 13

14 Sak 28/16 I kartleggingen har man hatt fokus på følgende nøkkeltema: Inkludering Mobbing Skolefravær Sosiale møteplasser og tilgjengelighet til disse Hovedfunn fra kartleggingen er: Ungdomsmiljøet i kommunen beskrives i hovedsak som positivt med et bredt tilbud av organiserte aktiviteter å delta på. Samtidig blir det også beskrevet at miljøet kan være lite inkluderende for noen. Det å være annerledes av en eller annen grunn kan gjøre det vanskelig å få innpass i miljøet. Økonomi kan være en begrensende faktor for deltakelse og inkludering i aktiviteter som koster penger. Mobbing skjer i hovedsak i det skjulte i form av utfrysning, utestenging og kroppsspråk som blikk, holdninger og grimaser. Holdningsskapende arbeid i foreldregruppen ble trukket fram som svært viktig for å bekjempe og forebygge mobbing. Det er mangel på møteplasser hvor man kan treffe hverandre i en uformell setting og bli kjent med andre Dårlig kollektivtilbud for ungdommer som bor utenfor sentrum ble nevnt som en begrensende faktor når det gjelder det å delta på fritidsaktiviteter og opplevelsen av tilgjengelighet til møteplasser Vedlagte kartleggingsrapport avsluttes med en handlingsplan. Handlingsplanen er utarbeidet i samarbeid med styringsgruppen, private og offentlige instanser, og er ment å være et bidrag til Alstahaug kommune for å sette inn målrettede og forebyggende tiltak ovenfor ungdom i kommunen. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre tar rapporten Ung i Alstahaug og tilhørende handlingsplan til etterretning. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Ingunn Stemland Folkehelsekoordinator Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Kirsten Toft Kommunalsjef Side 14 av 103

15 Sak 28/16 VI Administrasjonssjefens innstilling: Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Folkehelsekoordinator Ingunn Stemland orienterte. Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre tar rapporten Ung i Alstahaug og tilhørende handlingsplan til etterretning. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 15 av 103

16 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 35/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Ingelise Egelund/Kristin Vangen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/831 Arkivnr.: 140 F03 SAK: RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN - RULLERING I II Saksdokumenter (vedlagt): Forslag til ny ruspolitisk handlingsplan Gjeldende ruspolitisk handlingsplan Alkoholloven Alkoholforskriften Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Ruspolitisk handlingsplan ble behandlet og vedtatt i april 2014, med iverksettelse av alkoholpolitiske retningslinjer fra 1. oktober Rullering av planen følger kommunestyreperioden. Alkohollovens formålsparagraf, 1-1,har følgende ordlyd: Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Forskrift for omsetning av alkohol 2-1 sier videre at: salg og skjenking av alkoholholdig drikk skal foregå på en slik måte at skadevirkningene blir avgrenset og alkoholpolitiske og sosiale hensyn blir ivaretatt. Planen: Den forelagte ruspolitiske handlingsplanen tilstreber å gi et godt bilde av russituasjonen slik vi kjenner det lokalt og nasjonalt. Informasjon fra undersøkelser gjort i ungdomsmiljøet, samt 16

17 Sak 29/16 kartlegging av rusmiljøet lokalt er brukt for å belyse situasjonen. Det er sett på dokumenterte sammenhenger mellom rus, risikoadferd og helseskade. Det er registrert 49 rusmisbrukere i Alstahaug kommune. Antall brukere i forhold til antall innbyggere over 18 år i Alstahaug Kommune er 0,82 %, noe som er litt høyere enn gjennomsnittet for norske kommuner som er 0,69 %. Dette skyldes antakeligvis at fastlegene i Alstahaug kommune har vært med å kartlegge. Rusprofilen i BrukerPlan-undersøkelsen viser at de mest brukte rusmidlene i kommunen er alkohol, cannabis, sentralstimulerende midler (amfetamin, metamfetamin, syntetiske prep) og benzodiazepiner (reseptbelagte medikamenter, eksempelvis stesolid). Det er lite opiater (heroin, morfin og kokain) i omløp. Disse tall stemmer overens med politiets faktiske rusbeslag. I Kartleggingsverktøyet BrukerPlan vurderes brukers funksjonsnivå innen bolig, arbeid/ aktivitet, økonomi, fysisk og psykisk helse, rusmiddelbruk, sosial fungering og nettverk. Fungering klassifiseres i 3 nivåer henholdsvis grønt, gult og rødt. Grønt indikerer at personen ruser seg men likevel klarer å opprettholde et ganske bra funksjonsnivå. Gult indikerer et lavt funksjonsnivå, der bruker ruser seg ganske mye og av et sånt omfang at flere av følgende områder blir vanskelig Rødt angir at bruker sitt funksjonsnivå er svært lavt og at personen ruser seg ukritisk og i praksis er ute av stand til å ta vare på seg selv (jf GAF score 30-40). På landsbasis er det 6-7 % av brukerne som skårer rødt på funksjonsvurderingen. I Alstahaug kommune er det 15 brukere som scorer rødt på rus og/eller psykisk helse, som tilsvarer 30 % av kartlagte gruppe. Denne gruppen ruser seg mye og har et dårlig funksjonsnivå på alle områder. Gjennomgående har pasientene diagnoser innen både rus og psykiatri (ROP-lidelser) og et svært dårlig funksjonsnivå, noe som stiller store krav til hjelpeapparatet og samhandling mellom de ulike tjenesteyterne. I Alstahaug er det i dag lite boliger tilgjengelig og prisene er høye. Kartleggingen viser at det er 7 brukere som pr. definisjon er bostedsløse, dette tallet har vært relativt stabilt siste årene. Alstahaug kommune har ingen som bor på gata, men noen brukere som bor hos hverandre. Dette tallet vil være interessant å følge i kartleggingene framover, men det jobbes aktivt med å øke andelen kommunale boliger (jf boligpolitisk plan). Aktivitet i dagliglivet er nøkkelen i all rusbehandling. Dokumentasjon viser at jo flere man får i meningsfull aktivitet, jo mindre omfattende blir rusaktiviteten. Derfor kartlegges daglig aktivitet nøye i BrukerPlan undersøkelsen. Også her kategoriseres brukerne i grøn,gul og rødt nivå avhengig av tilbud om aktivitet. I vår undersøkelse ble 31 (63%) brukere registrert med rødt innen aktivitetsområdet og 5 (10%) brukere registrert med gult. Det betyr at 2/3 av de kartlagte rusmisbrukere ikke har noen form for meningsfull aktivitet. Dette er et stort problem både i forhold til livskvalitet for den enkelte og for funksjonsnivået deres generelt og det ble av den grunn søkt om midler fra fylkesmannen i Kommunen fikk innvilget 1,2 mill til lønnsmidler og ansatte 2 miljøterapeuter og 2 brukerrepresentanter i et eget rusteam der fokus blant annet var/er å tilrettelegge for meningsfull aktivitet (jf. Evaluering av tiltaksmidler sendt fylkesmannen i februar 2016). Prosjektet videreføres i 2016/2017. Helgeland politidistrikt har gjennom mange år vært blant de politidistriktene som har hatt flest registrerte voldssaker pr 1000 innbygger. Helgeland politidistrikt hadde i ,4 saker pr 1000 innbygger. Landsgjennomsnittet var på 5,3 saker pr 1000 innbygger. Antallet voldssaker Side 17 av 103

18 Sak 29/16 i Helgeland politidistrikt har vært relativt stabilt men dog litt nedadgående de siste 2 årene, men med årlige og lokale variasjoner. Familievold er det saksfeltet som de siste 10 årene har økt mest. Dette kan ha flere årsaker. Det offentlige har hatt stor fokus på dette saksfeltet og ting kan tyde på at det har blitt lettere for de som er involvert å melde fra om overgrep. Det ser ut som om det er mer renhårig og forbundet med mindre skam å melde ifra om slik type vold. Krisesentrene og politiet ser allikevel at det fortsatt er store mørketall på dette saksfeltet. Politiet har tatt ut lokal voldsstatistikk og det har skjedd en nedgang i antall voldssaker, (legemsfornærmelser, legemsbeskadigelse, trusler) i Alstahaug fra I 2013/2014 var det registrert 48 saker i Alstahaug mens tallet for 2015 er 39 saker. Av de 48 saker i 2013/14 skjedde 16 voldssaker i sentrum i all hovedsak på natt enten lørdag eller søndag. Tallet for 2015 viser en nedgang i antall voldshendelser i sentrum fra 16 til 8 saker. Statistikk for Helgeland politidistrikt viser, som for resten av landet at de fleste voldshendelser skjer i forbindelse med helg og natt til lørdag og søndag. 87 % av de som har begått vold er menn mens 13 % av sakene er kvinner som voldsutøver. Den typiske voldsutøver er menn i alderen år. Det er også menn som i de fleste saker er fornærmet (58%) mens kvinner er fornærmet i 42 % av sakene Det er rus involvert i de aller fleste av voldssakene og i samtlige av de 8 voldssaker i sentrum var det rus involvert. Det er en stor økning i narkotikasaker de siste par årene. Det har også blitt beslaglagt større mengder med tyngre pulverstoffer, i all hovedsak metamfetamin. Det er fortsatt få eller ingen beslag av heroin. Hasj er svært utbredt og vanlig. I 2013 var det pr april opprettet over 50 narkotikasaker i politiets Ytre driftsenhet, mens tallet i tilsvarende periode i 2016 var på 47 saker. For hele 2015 er antallet narkotikasaker i Alstahaug på 80 saker mens tallet for 2016 hittil er på 32 saker. Det relativt «lite» antallet saker for 2015 i Alstahaug skyldes ifølge politiet at andre politioppgaver ble prioritert. Fra 2016 har man imidlertid endret driften slik at to politibetjenter har fått «narkotikakriminalitet» som prioritert saksfelt. Det bør nevnes at det har vært en kraftig økning av «designer drugs» de siste årene og at det har skjedd en endring i alvorlighetsgraden av volden som utøves til det verre. I samtlige av de voldssaker som skjedde i sentrum har gjerningsmann vært ruspåvirket. Av dokumenterte tiltak mot vold i det offentlige rom, anbefaler politiet fremdeles reduserte skjenketider fra kl , da det i flere kommuner i Norge har vist at reduserte skjenketider som tiltak er effektivt i forhold til å forebygge vold i det offentlige rom. I tillegg ser politiet at antallet voldssaker er redusert med 50 % fra 2014 til 2015 i sentrum. Det skal dog nevnes at tallmaterialet er relativt liten, men med tanke på hva vold koster samfunnet er det likevel verdt å legge merke til nedgangen. Andre tiltak som har vist å ha positiv effekt er; bedre skjenkekontroll, større synlighet av politi i sentrumsområdene og tilstedeværelse av voksne/tillitspersoner i sentrumsområdene. Det er siden forrige ruspolitiske plan opprettet et møtefora mellom utelivsbransjen, politi og SLT. Formålet med det har vært å få til et system som sikrer at dersom en person utvises fra en uteplass genereres denne informasjon til samtlige uteplasser i Sandnessjøen slik at utvisning gjelder for alle uteplasser. Dette system fungerer nå utmerket. Endret turnus hos politi har betydd større polititilstedeværelse på natt i helgene, noe som i sin tur betyr at politiet er mer synlig på uteplasser/i sentrum på natt i helgene. Politiet sin oppfattelse av voldshendelser i sentrum er i samsvar med statistikk, nemlig at det har blitt mindre vold de siste 2 årene. Side 18 av 103

19 Sak 29/16 Siden 2014 er det satt opp en drosjekøordner i sentrum og både politi og drosjen mener at dette tiltak har hatt en positiv effekt i forhold til roligere natteforhold i sentrum på helg. Dette var et forebyggende tiltak og synes å ha effekt. Den økende vold- og rusproblematikken vil kreve et fortsatt samarbeid mellom politi, næring og kommune. Samarbeid mellom SLT-koordinator og politi fungerer godt og det gjennomføres mange bekymringssamtaler med ungdom i risikosonen årlig i tillegg til mer generell rusforebygging opp mot ungdom/foreldre. Kommentarer til alkoholpolitiske retningslinjer: Pkt Salgstider for alkoholholdigdrikk tom 4,7 % Gjeldende tidspunkter er ikke endret. Punktet er justert i hht. AL 3-7, som er endret fra forrige vedtak. Pkt Vinmonopolet Åpningstiden for AS Vinmonopolets utsalg fastsettes av departementet, jf AL 3-4. Pkt 12 Skjenketider Gjeldende tidspunkter er ikke endret. Punktet er justert i hht. AL 4-4, som er endret fra forrige vedtak. Pkt 14 Ambulerende bevilling Nytt avsnitt: Søknad om ambulerende bevilling sendes Lensmannen i Alstahaug og Leirfjord til uttalelse før administrativ behandling. Pkt 15 Skjenkebevilling for enkelt anledning Nytt avsnitt: Søknad om skjenkebevilling for enkelt anledning sendes Lensmannen i Alstahaug og Leirfjord til uttalelse før administrativ behandling. Pkt 16 Bevillingsperioden AL 1-6 tredje ledd, er endret, og gir kommunen adgang til å videreføre bevillinger gitt etter AL 1-6 første og andre ledd, i inntil fire nye år uten krav om søknad om ny bevilling. Videreføring forutsetter at kommunen har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken etter kommunevalget. Pkt 20 Gebyr for salg og skjenking Satsene er endret i hht. AF kap 6. I tillegg er satsene for skjenkebevilling ved enkelt anledning endret slik: Konsert og mindre arrangement Større konsert og festival enkeltdag Kulturarrangement over flere dager pr. festival/ messe 340,- 600,- 1700,- Pkt 21 Kontrollvirksomhet Det inngås avtale med Nordfjeldske Kontroll AS. Pkt 21.1 Avdekking av brudd på alkoholloven Her var det tidligere vist eksempler på brudd på AL. Side 19 av 103

20 Sak 29/16 Dette punktet er i det nye forslaget tatt ut, ettersom oversikt over overtredelser som skal tildeles prikker er tatt inn under pkt. 22. Pkt 22 Reaksjon ved brudd på AL eller annen relevant lovgivning Er endret i hht AL kap 9 og AF 10-2 til 10-6 Dersom det ved kontroll i hht kap 9 i AL eller rapport fra andre myndigheter avdekkes brudd på AL og andre relevante bestemmelser, vil reaksjoner ved brudd følge AF 10-2 til 10-6; prikktildeling og inndragning. Ut fra forskriftene vil bevillingshaver kunne tildeles en prikk, to prikker, fire prikker og åtte prikker. Dersom bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal kommunestyret inndra bevilling for et tidsrom på en uke. Dersom det i løpet av toårsperioden blir tildelt mer enn 12 prikker skal kommunestyret øke lengden på inndragelsen tilsvarende. Overtredelser som medfører tildeling av prikker, er opplistet i pkt 22. Høring Planen har vært på høring hos Alstahaug Næringsforening, Sandnessjøen Taxisentral, samt innehavere av salgs- og skjenkebevillinger i Alstahaug kommune, med svarfrist innen Vi har pr ikke mottatt innsigelser. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar rullering av Ruspolitisk handlingsplan, herunder videreføring av eksisterende skjenkebevillinger og skjenketider. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Ingelise Egelund/Kristin Vangen SLT-Koordinator/Formannskapssekretær Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Jan Aarsund for Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Ordfører la fram flg. endringsforslag til pkt 19.0 Tildeling av bevilling: «Kommunestyret videredelegerer formannskapets myndighet til å godkjenne endringer av styrer og stedfortreder til administrasjonssjefen». Votering: Endringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Administrasjonssjefens innstilling med vedtatt endring, ble enstemmig vedtatt. Side 20 av 103

21 Sak 29/16 FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre vedtar rullering av Ruspolitisk handlingsplan, herunder videreføring av eksisterende skjenkebevillinger og skjenketider, med flg. endring til pkt 19.0 Tildeling av bevilling: Kommunestyret videredelegerer formannskapets myndighet til å godkjenne endringer av styrer og stedfortreder til administrasjonssjefen. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 21 av 103

22 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 37/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/721 Arkivnr.: 282 SAK: HELGELAND KRAFT AS - OMDANNING TIL KONSERN I II III Saksdokumenter (vedlagt): Oversendelse fra Helgeland kraft av 6. april 2016 Notat fra advokatkontoret Lund og co. Saksdokumenter (ikke vedlagt): Pressemelding Helgeland kraft 17. mars Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Innledning. Endringer i energiloven medfører at Helgelandskraft as (HK) må omdannes til konsern innen 1. januar HK redegjør nærmere for årsaken og prosessen videre med eierne i vedlagte notat av 18. mars 2016 og i notat fra HK av 10. mars 2016 redegjøres det detaljert for hvordan omdanningen er tenk gjennomført. Disse notatene ligger til grunn for oversendelse av saken til kommunene i brev av 6. april 2016, som også inneholder forslag til vedtak i de enkelte kommuner. Saken er forholdsvis omfattende og reiser mange problemstillinger tilknyttet utøvelse av eierskap og på den bakgrunn ble det i samarbeid med kommunene Rana, Vefsn og Brønnøysund av rådmennene bestilt en ekstern vurdering fra advokatfirmaet Lund & co DA den 29. april Utdredningen er gjort av Adv Ulf Larsen og følger vedlagt. Tidligere behandlinger tilknyttet saken. Alstahaug kommunestyre har ikke behandlet sin rolle som eier i Helgelandskraft på lang tid, ut over å foreta nødvendige valg til posisjoner i selskapet. Det har derimot vært fremmet ønske både i kommunestyret og formannskap at man ønsker å få seg forelagt et forslag til eierstrategier for blant annet Helgelandskraft. 22

23 Sak 30/16 Tidligere har også Indre Helgeland kommunerevisjon i 2008 gjennomførte en selskapskontroll av Helgelandskraft AS, og der ble det gitt følgende anbefaling til eierkommunene: «Kommunen bør vurdere å utarbeide en skriftlig eierstrategi i form av en eierskapsmelding. Dette er ikke noe lovkrav, men vil være et nyttig dokument for både administrasjonen og politikere for å synliggjøre kommunens eierinteresser i selskaper.» Flere av eierkommunene har fulgt opp og forankret strategier i egne eierskapsmeldinger vedtatt i kommunestyrene som rulleres med faste intervall. Fra flere kommunestyrer etterspørres også egne eierskapsmeldinger for selskap hvor kommunen er en betydelig eier. Kommunestyret i Vefsn fattet i sak 15/2013 Eierskapsmelding Vefsn kommune, følgende vedtak: 1. Kommunestyret vedtar prinsippene for godt kommunalt eierskap slik de fremgår av meldingens kapittel Det skal i ved neste rullering av eierskapsmeldingen være utarbeidet formåls- og eierstrategier tilknyttet de enkelte selskaper. 3. Kommunestyret ber om at det i økonomireglementet innarbeides rutiner for at innkallinger til generalforsamlinger/ årsmøter fremmes som saker til formannskapet. 4. Redegjørelsen for kommunens eierskap tas til etterretning. Kommunestyret i Rana fattet i sak 42/14 - Eierskapsstrategi Rana Utviklingsselskap AS, følgende vedtak: «Eierskapsmelding II forutsettes lagt fram for kommunestyret årlig, neste gang 1.kvartal Her vil kommunens eierskapsstrategier i Helgeland Kraft AS og Mo i Rana Havn KF ha hovedfokus». Det ble avholdt et administrativt møte mellom kommunene Brønnøy, Alstahaug, Vefsn og Rana 17. februar 2015 hvor det ble truffet følgende konklusjoner: Kommunene er positive til initiativet som er tatt blant eierkommunene i Helgeland Kraft AS og mener det er viktig at det utvikles felles eierstrategier overfor selskapet. Vefsn og Rana kommune følger opp saken på vegne av eierkommunene i møte med administrativ ledelse i Helgeland Kraft AS ved første anledning og holder øvrige eierkommuner løpende orientert. Møtedeltakerne ønsker kopi av svarbrevet som rådmannen i Rana sender til kontrollutvalget i Rana i anledning K.sak 42/2008. Det ble deretter avholdt et møte med ledelsen i Helgeland Kraft AS 13. april 2015 hvor styreleder Tom Eilertsen og adm. dir. Ove Brattbakk møtte på vegne av selskapet. Fra Vefsn kommune møtte rådmann Magne Pettersen og økonomisjef Asle Gammelli, og fra Rana kommune møtte rådmann Robert Pettersen og ass. rådmann Ole Petter Rundhaug. Konklusjoner fra dette møtet kan oppsummeres slik: Selskapet ser positivt på at eierne ønsker å engasjere seg sterkere i den strategiske utviklingen av selskapet. Side 23 av 103

24 Sak 30/16 Arbeidet med eierstrategier bør samkjøres med den forestående prosess rundt konsernorganisering av Helgeland Kraft AS. Det betyr vedtak i kommunestyrene i løpet av 1.kvartal Generalforsamlingen i Helgeland Kraft AS 30.april 2015 orienteres om eierkommunenes initiativ. Eierkommunene orienteres om status i prosessen og inviteres i neste omgang via forslag til felles saksframlegg til å ta stilling til hvordan arbeidet med felles eierstrategier skal organiseres. En eierskapsgruppe bestående av de største eierkommunene Brønnøy, Alstahaug, Vefsn og Rana bør koordinere prosessen. Det avholdes nytt møte i løpet av høsten der utkast til strategier drøftes og hvor eierskapsgruppen deltar. På eiermøte i Helgelandskraft ble også felles eierstrategi behandlet og det var enighet om følgende tilknyttet utarbeidelse av en felles eierstrategi: Felles eierskapsmelding: «Jann-Arne Løvdahl påtok seg ansvaret for å lede det videre møtet hvor temaet omhandlet prosessen med tanke på å utvikle en felles eierskapsmelding knyttet til Helgeland Kraft AS. Innledningsvis ble det fra Helgeland Krafts side sterk og klart presisert at denne prosessen ikke har sammenheng med, må koples til, eller har betydning for den igangsatte pålagte prosessen knyttet til konsernetablering. Bakgrunnen for temaet var et initiativ tatt av rådmennene i Rana, Vefsn, Alstahaug og Brønnøy. Rådmann Robert Pettersen/Rana orienterte om saken og bakgrunnen for denne. På bakgrunn av drøftingene oppfattes det at det konkrete initiativ fra de involverte rådmennene ikke var tilstrekkelig politisk forankret i de ulike eierkommuner. Etter drøftinger ble møtet enig om at det nedsettes et politisk utvalg/arbeidsgruppe bestående av ordfører i Rana, Hemnes, Leirfjord og Brønnøy. Utvalget oppgave blir å utarbeide forslag til nærmere konkretisert mandat som grunnlag for framtidig felles eierskaps melding. Det forutsettes at utvalgets arbeid framlegges de ulike politiske organer i kommunene for behandling. Med bakgrunn i drøftingene oppfattes at ordfører i Leirfjord Magnar Johnsen tar initiativ for å igangsette arbeidet i utvalget.» Ved brev av 6. april 2016 til eierkommunene har Helgeland Kraft AS nå anmodet om tilslutning til en konsernetablering med virkning fra Det er utarbeidet et saksgrunnlag som oppsummerer bakgrunn, hvordan konsernet etableres, eiernes berøring, videre saksbehandling og eiernes involvering. Saksgrunnlaget følger som vedlegg. Administrasjonssjefen har i samarbeid med Vefsn, Brønnøy og Rana i felleskap anmodet advokat Ulf Larsen i Lund og co om en uavhengig vurdering av saksgrunnlaget fra Helgeland Kraft AS. Vedlagt følger denne vurderingen datert 18. mai Vurderingen var ved oversendelsen unntatt offentlighet etter offl. 15 som et internt saksdokument, men administrasjonssjefen vurderer at det ikke er behov for å unnta saken offentlighet. Side 24 av 103

25 Sak 30/16 Vurdering og konklusjon. Helgeland Kraft AS begrunner behovet for konsernomdannelse med nylig vedtatte endringer i energiloven som innebærer at det innføres krav om selskapsmessig og funksjonelt skille for nettselskap. Fristen for å gjennomføre de nye kravene er 1. januar Dette innebærer at kommunene har god tid til å vurdere overgang til en konsernmodell, og at det således ikke er behov for å følge den framdriftsplanen som selskapet har lagt opp til i sitt saksgrunnlag. Det framgår av notatet fra Lund og co at kommunenes eierstyring vil bli mer indirekte og avledet som følge av konsernetableringen. Kommunene vil etter konsernetablering miste mulighetene for direkte eierinnflytelse på strategisk viktige selskapsbeslutninger, og eierskapet vil bære preg av å bli et finansielt eierskap. Administrasjonen vurderer at prosessen omkring en felles eierskapstrategi for selskapet som beskrevet ovenfor må sluttføres. Forut for omdanningen til et konsern bør det utarbeides en felles eierskapsmelding som klargjør og konkretiserer hva eierkommunene ønsker med sitt eierskap. Saksgrunnlaget for omdanning til konsern reiser flere konkrete problemstillinger som eierkommunene bør utrede og ta stilling til før en slik modell kan vedtas. Dette gjelder blant annet avkastningskrav, stemmerettsbegrensninger, omsetningsbegrensninger samt vedtektenes bestemmelser om bedriftsforsamling, styresammensetningen i datterselskapene m.m. Min konklusjon blir da at man setter ned en arbeidsgruppe på administrativt nivå med deltakere fra de fire største eierne, kommunene Rana, Vefsn, Alstahaug og Brønnøy, som skal utarbeide et forslag til felles eierstrategi for Helgeland kraft AS. Det er imidlertid viktig at dette arbeidet forankres politisk i alle eierkommunene og jeg foreslår av den grunn at arbeidsgruppens forslag sendes ut til høring i alle kommunene. Arbeidsgruppens endelige forslag bearbeides etter høringsinnspillene og oversendes til endelig behandling i kommunene. IV Administrasjonssjefens innstilling: Før Alstahaug kommunestyre gir sin tilslutning til at Helgeland Kraft AS omdannes til konsern, bes administrasjonssjefen å utrede hvilke konsekvenser den foreslåtte konsernmodellen vil ha for kommunens eierstyring og kontroll med selskapet, herunder spørsmål om: - Avkastningskrav - Omsetningsbegrensninger - Bestemmelser om bedriftsforsamling - Instruksen for valgkomiteen - Vedtektene - Styresammensetningen og vedtektene i datterselskapene Administrasjonssjefen får i oppdrag å utarbeide forslag til en felles eierstrategi i fellesskap med kommunene Rana, Vefsn og Brønnøy. Forslaget skal sendes ut på høring til alle eierkommunene, før endelig forslag oversendes til behandling i eierkommunene. Arbeidet bør være sluttført med vedtak i alle eierkommunene innen utgangen av mai Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 25 av 103

26 Sak 30/16 Formannskapet den : Ordfører ba formannskapet vurdere hans habilitet da han er medlem av bedriftsforsamlingen i Helgeland Kraft AS. Ordfører fratrådte, 6 repr. til stede. Repr. Knut Nilsen ble enstemmig valgt som setteordfører. Formannskapet vedtok at ordfører var inhabil i hht. FVL 6 1. ledd bokstav e). Repr Peter Talseth la fram flg. endringsforslag til dato i siste setning: «innen ». Votering: Endringsforslaget ble vedtatt mot 1 stemme. Administrasjonssjefens innstilling med vedtatt endring ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Før Alstahaug kommunestyre gir sin tilslutning til at Helgeland Kraft AS omdannes til konsern, bes administrasjonssjefen å utrede hvilke konsekvenser den foreslåtte konsernmodellen vil ha for kommunens eierstyring og kontroll med selskapet, herunder spørsmål om: - Avkastningskrav - Omsetningsbegrensninger - Bestemmelser om bedriftsforsamling - Instruksen for valgkomiteen - Vedtektene - Styresammensetningen og vedtektene i datterselskapene Administrasjonssjefen får i oppdrag å utarbeide forslag til en felles eierstrategi i fellesskap med kommunene Rana, Vefsn og Brønnøy. Forslaget skal sendes ut på høring til alle eierkommunene, før endelig forslag oversendes til behandling i eierkommunene. Arbeidet bør være sluttført med vedtak i alle eierkommunene innen Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 26 av 103

27 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 21/16 Fast utvalg for plansaker /16 Kommunestyret Saksbehandler: Ellen- Karin Kolle Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: x Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/373 Arkivnr.: RNR SAK: DETALJREGULERING FOR FARLED OG FERJELEIE - MINDTANGEN SLUTTBEHANDLING I Saksdokumenter (vedlagt): Forslag til detaljregulering for farled og ferjeleie - Mindtangen, datert , med tilhørende reguleringsbestemmelser, planbeskrivelse og andre dokumenter II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Øvrige dokumenter i sak 157/73 III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn Saken gjelder sluttbehandling av detaljregulering for farled og ferjeleie Mindtangen. Planforslaget er utarbeidet av Statens Vegvesen i samarbeid med Alstahaug kommune. Oppstartsmøte ble avholdt den , og avtale knyttet til ansvarsfold i planarbeidet er underskrevet. Berørte område er uregulert i dag. Målet med planarbeidet Målet med planarbeidet er å tilrettelegge for nødvendig utbedring av farleden. Fleksibilitet knyttet til størrelse på ferjemateriell og en mer sikker trafikkavvikling i sambandet Tjøtta- Forvik står i fokus. Det tilrettelegges også for mulig etablering av ny ferjekai med tilhørende anlegg. I følge planbeskrivelsen vil tiltaket det tilrettelegges for medføre et massuttak tilsvarende ca m3. Kort beskrivelse av planforslaget Planforslaget inneholder to plankart; ett på grunnen/ vannoverflate og ett på bunnen (sjø). Reguleringsbestemmelsene gjelder for begge plankartene. Det er følgende reguleringsformål: Samferdsel og teknisk infrastruktur (veg og kai), Landbruks,-natur og friluftsområder 27

28 Sak 31/16 (LFNR), Bruk og vern av vassdrag (farled og friluftsområder i sjø og vassdrag) samt bestemmelsesområder (anlegg og riggområde og utforming). For nærmere informasjon om planforslaget vises det til vedlagte dokumenter som gir en grundig beskrivelse av tiltaket. Rapport fra grunnundersøkelser samt miljøteknisk datarapport følger også som vedlegg. Offentlig ettersyn av planforslaget Statens Vegvesen har vært ansvarlig for høringsprosessen, og planforslaget var ute til offentlig ettersyn i tidsrommet til Utekontordag i høringsperioden ble avholdt den Merknadene til planforslaget er referet og kommentert av Statens vegvesen i vedlagte gjennomgang etter offentlig ettersyn, datert Det vises til denne gjennomgangen samt vedlagte høringsuttalelser for nærmere informasjon om dette. Vurdering Tiltaket, som det legges til rette for i planforslaget, vil bidra til muligheter for bedre kapasitet på et mye trafikkert og viktig ferjesamband Tjøtta-Forvik. Planprosessen har vært grundig og god, og berørte grunneiere er godt orientert om saken. Merknaden fra Mindland Småbåthavn knyttet til skjermingsbehov og bruken av masser er vurdert fra Statens Vegvesen. For øvrig er det stort sett bare positive merknader til planforslaget. I følge planbeskrivelsen er utbedring av farleden prioritert i Nordland kommunes økonomiplan for Dette gjelder imidlertid ikke ferjeleiet, så denne delen av tiltaket vil ta noe lenger tid å få realisert. Planprosessen er noe forsinket, og det er avgjørende å få reguleringsplanen ferdigbehandlet, slik at man kommer videre i utbedringsprosjektet. Konklusjon Det anbefales å vedta detaljregulering for farled og ferjeleie Mindtangen, datert , med tilhørende reguleringsbestemmelser. Tilføyelse, i henhold til vurderingen fra Statens Vegvesen, anbefales innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. IV Saksbehandlers innstilling: I henhold til Plan og bygningslovens vedtar kommunestyret forslag til detaljregulering for farled og ferjeleie Mindtangen, datert , med tilhørende reguleringsbestemmelser. Følgende tilføyelse gjøres i reguleringsbestemmelsene: 2.1 Dersom det under arbeid i planområdet påtreffes kulturminner under vann vernet iht. kulturminnelovens 14 og 4, skal arbeidet straks stanses og NTNU-vitenskapsmusèet varsles omgående. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Ellen Karin Kolle Arealplanlegger Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Side 28 av 103

29 Sak 31/16 VI Administrasjonssjefens innstilling: Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Fast utvalg for plansaker den : Enhetsleder Bjørn Frammarsvik og Statens Vegvesen v/john Mardal orienterte. Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. PLANUTVALGETS INNSTILLING: I henhold til Plan og bygningslovens vedtar kommunestyret forslag til detaljregulering for farled og ferjeleie Mindtangen, datert , med tilhørende reguleringsbestemmelser. Følgende tilføyelse gjøres i reguleringsbestemmelsene: 2.1 Dersom det under arbeid i planområdet påtreffes kulturminner under vann vernet iht. kulturminnelovens 14 og 4, skal arbeidet straks stanses og NTNU-vitenskapsmusèet varsles omgående. Bevitnes Kristin Vangen Sekr. Side 29 av 103

30 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 51/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Arve Berg Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1072 Arkivnr.: 614 SAK: SALG AV KOMMUNALE BOLIGER PÅ AUSTBØ OG MINDLAND I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Sak 39/08 III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Kommunen disponerer etter hvert en del boliger som opprinnelig var anskaffet som tjenesteboliger eller boliger anskaffet til særlige formål. Dette gjelder lærerbolig på Mindland «Midtheim I»Gnr 81 Bnr 19 Lysthusskogveien 11, Tjøtta Gnr 84 Bnr 98 Videre boliger på Austbø, Roligheten Gnr 20 Bnr 8 «Lærerboligen» Gnr 21 Bnr og «Barnehagen» Gnr 21 Bnr 32 som har vært tilknyttet skole eller barnehage, og som tidligere er vedtatt lagt ut for salg.(sak08/949) I opprinnelig vedtak er det forutsatt at boligene skal selges høystbydende. Boligene, foruten Lysthusskogveiener i dag i bruk som kommunale boliger hvor kommunen oppfyller sin medvirkningsplikt for å gi alle i kommunen et egnet sted å bo. Ved å legge boligene ut for salg til høystbydende vil kommunen kunne komme til fortsatt å ha en medvirkningsplikt overfor de som i dag bebor husene. Et salg til de som i dag bebor husene vil bidra til at de fikk sin egen bolig i samsvar med føringene i bolipolitisk plan og videre oppfylle råd fra husbanken og sentrale myndigheter 30

31 Sak 32/16 hvor man i størst mulig grad legger til rette for at alle som kan bør ha sin egen bolig. Samtidig vil kommunen redusere antal bygg vi i dag ikke har noen reell fungsjon for. Ved bruk av husbankens virkemidler som bostøtte og startlån vi de aktuelle beboerne kunne erverve boligene. Dette forutsetter imidlertid at kommunen i utgangspunktet tilbyr boligene/leilighetene til takst for beboerne og dernest legger de ut i markedet til høystbydende dersom beboerne ikke skulle være interessert i og kjøp. IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret vedtar å legge følgende eiendommer ut for salg: Lærerbolig på Mindland «Midtheim I» Gnr 81 Bnr 19 Lysthusskogveien 11, Tjøtta Gnr 84 Bnr 98 Videre boliger på Austbø Roligheten Gnr 20 Bnr 8 «Lærerboligen» Gnr 21 Bnr 32 og «Barnehagen» Gnr 21 Bnr 32 Boligene tilbys til de som i dag bebor boligene, skulle dette avvises, legges boligene ut for salg til høystbydende. I de tilfeller det kreves fradeling av tomt som naturlig tilhører boligen fra annen eiendom besørger kommunen fradeling. Salg kan gjennomføres direkte eller ved å benytte megler/advokat. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Arve Berg Enhetsleder Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Side 31 av 103

32 Sak 32/16 FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Kommunestyret vedtar å legge følgende eiendommer ut for salg: Lærerbolig på Mindland «Midtheim I» Gnr 81 Bnr 19 Lysthusskogveien 11, Tjøtta Gnr 84 Bnr 98 Videre boliger på Austbø Roligheten Gnr 20 Bnr 8 «Lærerboligen» Gnr 21 Bnr 32 og «Barnehagen» Gnr 21 Bnr 32 Boligene tilbys til de som i dag bebor boligene, skulle dette avvises, legges boligene ut for salg til høystbydende. I de tilfeller det kreves fradeling av tomt som naturlig tilhører boligen fra annen eiendom besørger kommunen fradeling. Salg kan gjennomføres direkte eller ved å benytte megler/advokat. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 32 av 103

33 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 52/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Mona Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/800 Arkivnr.: 231 SAK: REGULERING AV HUSLEIE - KOMMUNALE BOLIGER I II Saksdokumenter (vedlagt): Regulering av husleie orienteringsskriv Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Husleien i de kommunale boligene kan indeksreguleres hvert år etter Husleielovens 4-2. I Alstahaug kommune er dette ikke fulgt opp konsekvent, noe som har resultert i at lange leieforhold har gitt forholdsvis lav husleie. Gjennomstrømningen i boligene er lav. Ved utflytting har så leiligheten blitt pusset opp og noe høyere husleie er fastsatt, men dog ikke til markedspris. Med andre ord har det å leie en kommunal bolig i Alstahaug kommune gjennom år vært et rimeligere alternativ enn i det private markedet. Flere har tatt kontakt med kommunen hvor de ønsker å leie en kommunal bolig med bakgrunn i at de mener at dette er en rimeligere bolig enn på det private markedet. Erfaring de to siste år gir oss grunnlag til å si at dette er en generell holdning blant boligsøkerne i Alstahaug kommune. Husleien i de kommunale boligene har med andre ord ikke fulgt prisutviklinga ellers i markedet. Resultater av dette er at bygg/eiendom ikke har hatt midler til renovering i tillegg til at den enkelte leietaker er blitt subsidiert. Hadde husleia i mange tilfeller vært høyere, ville leietakeren blant annet hatt krav på større statlig bostøtte. Samtidig vil et verdibevarende vedlikehold bedre kunne gjennomføres ved avsetning av deler av husleien. Bygg/eiendom ville da kunne bygd opp kapital til vedlikehold. 33

34 Sak 33/16 Husbanken anbefaler at det innføres «gjengs leie» i kommunene. Kort sagt skal gjengs leie representere leieprisnivået på samme type bolig i området. Man kan også si at «gjengs leie» er en forsinket markedsleie i det private markedet. For mer informasjon om fastsetting av husleie, se vedlegget «Regulering av husleie orienterinsskriv» og Husleieloven, ref. (Kommunal- og, 2014). NOU 2011:15 (Kommunal- og, Regjeringen.no), «Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden» orienterer blant annet om det å subsidiere beboere gjennom behovsprøvde ordninger, som bostøtte, fremfor husleiesubsidiering. På den måten fremkommer kostnadene der dem hører hjemme, ved å fastsette husleien innenfor husleielovens regler. En kommunal utleiebolig skal være en midlertidig løsning for de aller fleste, fra «leie til eie». Når det gjelder omsorgsboliger har det vært og er mer vanlig med lange leieforhold, men også denne gruppen vil kunne være aktuell fra «leie til eie». For mer informasjon angående dette forholdet, henvises til Boligpolitisk Handlingsplan (temaplan som grunnlag for rullering av kommuneplanens arealdel) som ble tatt til orientering av planutvalget , ref. sak 14/16, arkivsak 14/1062, (Alstahaug kommune, 2016). Anvendelse av kommunale boliger skal vurderes i lys av andre mer egnede boligløsninger for den det gjelder. Det jobbes med å utvikle en praksis som vurderer den vanskeligsstiltes mulighet til å etablere seg i privat eid eller leid bolig. Slik botilbudet er nå i våre kommunale boliger er at den enkelte beboer blir subsidiert, som i flere tilfeller har gitt innlåsingseffekt. I de fleste tilfellene, ser ikke (vurderer ikke) leietaker muligheten for å kunne forbedre sin bosituasjon ved etablering på det private markedet. Kartlegging av kommunale boliger Vedlagte regneark er unntatt offentlighet da den viser hvem som bor i hvilken adresse, når de flyttet inn og hvilken type kontrakt. De fleste har nå kontrakt, men noen gjenstår. Leilighetene i regnearket er systematisert etter nåsituasjonens bruk; fordelt på omsorgsboliger, utleieboliger og boliger som ikke reguleres (tidligere vedtak). De kolonnebokstaver som mangler, er skjulte. De er brukt til interne beregninger. Nedenfor er hver kolonne forklart: Kolonne Merknad A Navn på beboer nåsituasjon pr B Hvert bygg for seg kostnader fordelt på leilighetene i bygget C, D Husnr. og leilighetsnummer eller husbokstav E, F, G Antall kvm. (BTA), antall rom og byggeår H, I, J Innflytterdato. Der vi ikke har kontrakt, som f.eks de fleste i Åsgata er dato usikker, men her er liten utskifting. To typer kontrakter, tidsbestemt og tidsubestemt. I omsorgsboliger er det mest vanlig med tidsubestemt kontrakt. K Dagens husleie. Husleien er ikke regulert i år. Dette er i tråd med overgang til gjengs leie, se vedlagte informasjonsskriv om regulering av husleie. L Boenhetene er kartlagt utfra 3 faktorer. 1 = god, 2 = mindre bra og 3 = dårligst. Se ovenfor om standard og tilstandsgrad. T Statistisk sentralbyrå (SSB). Gjengs leie pr. måned Gjennomsnitt i Sandnessjøen og landets gjennomsnitt. Dette er gjennomsnittlig leie dersom man beregner leie ut fra ant rom og m2. Se nedenfor under beregning av gjengs leie. Side 34 av 103

35 Sak 33/16 V W X Z, AB, AC, AD AE AF AG AI Gjengs leie pr. måned Gjennomsnitt i Sandnessjøen, landets gjennomsnitt og bruk av faktor (tilstand boenhet). Dette viser strømforbruk i 2015 fordelt på antall boenheter i bygget. I Åsheim Terasse, 4 av 5 leiligheter i Mølnhushaugen, Alstenheimen og i Horvnesveien (Anvågen) har den enkelte boenhet ikke egen strømmåler. Strøm er her inkludert i husleia. Ny gjengs leie fra kolonne V + faktiske strømutgifter pr. måned. FDVU. Generelt er dette en forkortelse som omfatter alle kostnader i løpet av en boenhets levetid. FDV er en vanlig forkortelse for forvaltning, drift og vedlikehold. Forvaltning (administrering av utleie inkl. husleie, utarbeiding av forsikringsavtaler, økonomisk planlegging og styring, personaladministrasjon m.m), Drift (alle løpende oppgaver og rutiner som er nødvendige for at tekniske installasjoner skal fungere, kommunale avgifter, renhold, renovasjon, m.m.), Vedlikehold (Nødvendig tiltak for å sikre at boenheten som helhet fungerer etter hensikten. Det er vanlig å skille mellom løpende og periodisk vedlikehold. Utskifting av boenhetsdeler/tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av boenheten er også definer som vedlikehold.) Utvikling (Relativt ny bokstav. Kostander til utvikling av boenheten for å opprettholde dets verdi i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. F.eks. universell utforming). I regnearket har vi beregnet av FDVU kun kommunale avgifter, SHMIL, forsikring og kabel-tv. Se AE, AF og AG. Beløpene er med og uten merverdiavgift, alt etter om kommunen får momskompensasjon. Kostnadene er pr. år pr. boenhet. Dette er også inkludert strøm til de boenheter som har husleie inkl. strøm. Kostnadene er pr. måned pr. boenhet Prosent av dagens husleie, oppgitte FDVU-kostnader i regnearket. Som regnearket viser, varierer prosenten fra ca. 10 % opp til ca. 60 %. Den høye prosenten er i de fleste tilfeller der strøm er inkl. i husleien, se f.eks. Mølnhushaugen og Alstenheimen. Husbanken benytter 34 % av leieinntektene i sine tilskuddsberegninger. Benyttes i dag til Beregning av gjengs leie Det er gjort en kartlegging for å bestemme grunnlag for gjengs leie i Sandnessjøen. Alle private leiligheter i Sandnessjøen som er lagt ut til leie på finn.no og Facebook-sider i perioden jan-feb 2016 er kartlagt, samt kommunes leiepriser ved fremleie av flyktingeboliger. Videre er dette sammenlignet med statistikk fra SSB for gjennomsnittlig leie pr m 2 etter antall rom. Tallene fra SSB er basert på tettsteder med innbyggere. Leieprisene i Sandnessjøen ligger høyere enn gjennomsnittsprisene i andre tettsteder, men dog lavere når vi sammeligner med nærliggende kommune. TABELL 1: GJENNOMSNITTLIG MÅNEDSLEIE ETTER ANTALL ROM. TALL FOR SANDNESSJØEN (KILDE: FINN.NO OG FACEBOOK) OG FOR TETTSTEDER MED INNBYGGERE (KILDE: SSB). Månedsleie etter på antall rom Ant. rom SSB 2015 Sandnessjøen 2 rom rom Side 35 av 103

36 Sak 33/16 Dersom også antall m 2 tas med i sammenligningen, ser vi at forskjellen mellom Sandnessjøen og andre tettsteder er mindre. Dette kan tyde på at de boligene som leies ut i Sandnessjøen, er større enn gjennomsnittet. I Tabell 2 er leieprisene for to «typiske» leilighetsstørrelser vist, basert på antall m 2. TABELL 2: GJENNOMSNITTLIG MÅNEDSLEIE ETTER ANTALL M 2. TALL FOR SANDNESSJØEN (KILDE: FINN.NO OG FACEBOOK) OG FOR TETTSTEDER MED INNBYGGERE (KILDE: SSB). Månedsleie etter antall m 2 Ant. rom m 2 SSB 2015 Sandnessjøen 2 rom rom Leieprisene i Sandnessjøen ser ut til å ligge en god del høyere enn gjennomsnittet for tettsteder av samme størrelse. Men det er usikkerhet knyttet til tallene da det er et begrenset tallmateriale vi har å arbeide med. Kartlagte leiepriser i Sandnessjøen og SSB gir ulike grunnlag for vurdering av gjengs leie. For beregning av gjengs leie er statistikken fra SSB og Sandnessjøen lagt til grunn. Dette gir et lavere prisnivå på leilighetene enn om kun tallmaterialet fra Sandnessjøen hadde vært hensyntatt. De kommunale leilighetene er ulike både med hensyn på antall rom og antall m 2. For noen leiligheter vil bare det å se på antall rom bli veldig gunstig/ugunstig for leiepris, mens for andre vil antall m 2 slå veldig gunstig/ugunstig ut på leieprisen. Beregning av gjengs leie baseres derfor på begge modellene og benytter gjennomsnittet av beregningsmetodene. For de to leilighetstypene blir gjengs leie og kr pr mnd, basert på tallmateriale fra SSB og Sandnessjøen. Månedsleie etter antall m 2 Månedsleie etter på antall rom Gjennomsnitt etter antall rom og m 2 Ant. rom m2 SSB 2015 Sandnessjøen SSB 2015 Sandnessjøen Kun SSB og Sandnessjøen Sandnessjøen 2 rom rom Standarden i de ulike boenhetene varierer veldig. For at dette skal kunne gjenspeiles i leieprisen blir hver boenhet vurdert og gitt en tilstandsgrad 0-3, der 0 er nybygd og 3 er dårligste kategori. Dette gir en faktor som regulerer leieprisen i forhold til standarden på boligen. Overgang til gjengs leie (med korrigering for boligstandard) vil samlet gi en årlig inntektsøkning på millioner kroner pr år, etter hvert som leieprisen økes. Overgang til gjengs leie Husleieloven og vedlagte orienteringsskriv beskriver overgang til gjengs leie. Blant annet gjelder loven hitsettes: Side 36 av 103

37 Sak 33/16 «Kapittel 4. Leieprisvern 4-1. Det alminnelige leieprisvern Det kan ikke avtales en leie som er urimelig i forhold til det som vanligvis oppnås på avtaletidspunktet ved ny utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår Indeksregulering Hver av partene kan kreve leien endret uten oppsigelse av leieforholdet med følgende begrensninger: endringen må ikke tilsvare mer enn endringen i konsumprisindeksen i tiden etter siste a) leiefastsetting, b) endringen kan tidligst settes i verk ett år etter at siste leiefastsetting ble satt i verk, og den annen part må gis skriftlig varsel med minst én måneds frist før endringen kan settes i c) verk Tilpassing til gjengs leie Har leieforholdet vart i minst to år og seks måneder uten annen endring av leien enn den som kan kreves etter 4-2, kan begge parter uten oppsigelse sette fram krav om at leien blir satt til gjengs leie på iverksettingstidspunktet ved utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår. Ved leiefastsetting etter første punktum skal det gjøres fradrag for den del av leieverdien som skyldes leierens forbedringer og innsats. Tilpassing av leien etter første ledd kan tidligst settes i verk seks måneder etter at det er framsatt skriftlig krav om det, og tidligst ett år etter at tidligere endring av leien ble satt i verk. Blir partene ikke enige om hva som er gjengs leie, kan hver av dem kreve at den blir fastsatt etter bestemmelsene i 12-2.» Dette betyr at leieforhold som har vart kortere enn 3 år, ikke går over til gjengs leie før leieforholdet har vart minst i 3 år. Blir derimot boenheten ledig, skal ny leietaker betale gjengs leie. Hver boenhet, om den er ledig eller ikke, vil bli indeksregulert årlig og vurdert hvert 3. år til gjengs leie. Hver leietaker vil få tilsendt varsel om overgang til gjengs leie innen og gjengs leie kan da iverksettes pr IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar at Alstahaug kommune, bygg/eiendom ikke skal subsidiere husleiene, men gi behovsprøvd støtte til den enkelte via de virkemidler som er tilgjengelig. En overgang til gjengs leie pr baseres på følgende kriterier: 1. Foreslått gjengs leie (basisleie ny husleie i henhold til vedlagte regneark) i Alstahaug kommunes boliger indeksreguleres årlig etter konsumprisindeksen. Beregnes som gjennomsnittspris basert på tall fra SSB og kartlegging i Sandnessjøen. Side 37 av 103

38 Sak 33/16 2. Husleien reguleres hvert tredje år til gjengs leie i henhold til modell for leievurdering som beskrevet i saksfremlegget. 3. Nye boliger vurderes etter selvkost. (I de tilfeller beregningen resulterer i en husleie som klart avviker fra normal markedsleie, må en vurdere husleieberegning etter gjengs leie.) Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Mona Pedersen Saksbehandler Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Arve berg Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre vedtar at Alstahaug kommune, bygg/eiendom ikke skal subsidiere husleiene, men gi behovsprøvd støtte til den enkelte via de virkemidler som er tilgjengelig. En overgang til gjengs leie pr baseres på følgende kriterier: 1. Foreslått gjengs leie (basisleie ny husleie i henhold til vedlagte regneark) i Alstahaug kommunes boliger indeksreguleres årlig etter konsumprisindeksen. Beregnes som gjennomsnittspris basert på tall fra SSB og kartlegging i Sandnessjøen. 2. Husleien reguleres hvert tredje år til gjengs leie i henhold til modell for leievurdering som beskrevet i saksfremlegget. 3. Nye boliger vurderes etter selvkost. (I de tilfeller beregningen resulterer i en husleie som klart avviker fra normal markedsleie, må en vurdere husleieberegning etter gjengs leie.) Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 38 av 103

39 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 53/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Linda Bamberg Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/507 Arkivnr.: 613 SAK: KOSTNADSRAMME FOR TILRETTELAGT OMSORGSBOLIG I VIKINGVEIEN I Saksdokumenter (vedlagt): II III Saksdokumenter (ikke vedlagt): Budsjett og økonomiplan Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn: Prosjekt Andvågen, tilrettelagt omsorgsbolig ble vedtatt som selvfinansierende prosjekt i budsjett og økonomiplan Eksisterende omsorgsbolig i Andvågen har store setningsskader som etter hvert gjør at boligene er i svært dårlig stand. Boligene skal rives og erstattes med nye tilrettelagte omsorgsboliger for beboerne. I samråd med TFF er antall boenheter i den nye boligen økt fra 4 til 6, og det etableres fellesog ansattareal. Boligene bygges på ett plan, og utforming av boliger og fellesarealer er avklart i samarbeid med ansatte og brukere av boligene. Nye boliger bygges på Vikingveien/Harald Hårfagres gate på Sandnes. Økonomi: Antall boenheter og areal er økt i forhold til opprinnelig vedtatt prosjekt, dette gir også en økning i kostnadsrammen for prosjektet. Prosjektet har vært ute på anbud og innkomne anbud ligger over vedtatte kostnadsramme. Husbanken har gitt tilsagn om investeringstilskudd på 39

40 Sak 34/16 inntil ,- til 6 nye omsorgsboliger. Videre gis det momskompensasjon. Maksimal husleie for hver boenhet settes til 7 500,- (oppvarming er ikke inkludert). Vurdering: I forbindelse med økt antall leiligheter og økt kostnadskalkyle er korrigert til en kostnadsramme på inntil kr ,-. Dette medfører at lånerammen må økes fra kr til kr Innkomne tilbud tilsier at det må gjøre kostnadsreduserende tiltak på prosjektet, samt at det må ut på nytt anbud. IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret vedtar at prosjektet gis en ny kostnadsramme på kr , for inntil 6 boenheter. Lånerammen økes til inntil kr Prosjektet skal fortsatt være selvfinansierende med en maksimal husleie på kr 7 500,- pr boenhet. Det tas opp et lån stort kr ,-. Administrasjonssjef får fullmakt til å avgjøre øvrige lånevilkår. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Linda Bamberg Prosjektleder Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Arve Berg Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Enhetsleder Arve Berg orienterte. Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Kommunestyret vedtar at prosjektet gis en ny kostnadsramme på kr , for inntil 6 boenheter. Lånerammen økes til inntil kr Prosjektet skal fortsatt være selvfinansierende med en maksimal husleie på kr 7 500,- pr boenhet. Det tas opp et lån stort kr ,-. Administrasjonssjef får fullmakt til å avgjøre øvrige lånevilkår. Bevitnes: Kristin Vangen - Sekr. Side 40 av 103

41 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 73/15 Formannskapet /15 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Linda Bamberg Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/1592 Arkivnr.: L82 SAK: KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER I II III Saksdokumenter (vedlagt): Foreløpige tegninger Saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksfremlegg ang Foged Falchs vei-forprosjekt (15/1592) Tilsagnsbrev fra Husbanken Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn: Kommunestyret vedtok igangsetting av forprosjekt for utbygging av Foged Falchs vei, med låneopptak på kr Det har vært dialog med Husbanken og Fylkesmannen angående hvilke type boliger som skal etableres i området og for hvilke grupper. Det har også vært diskutert antall boenheter. Gjeldende reguleringsplan tillater maksimalt 40 boenheter innenfor området. Fylkesmannen og Husbanken er i utgangspunktet skeptisk til en slik økning i antall kommunale utleieboliger innenfor området, vi ser derfor på en løsning for å få til en mer variert bebyggelse. Videre er det avvik mellom kart og bestemmelser i gjeldende reguleringsplan, samt rekkefølgebestemmelser i samme plan, noe som medfører at gjennomføring av en videreutvikling og utbygging av området blir vil ta lenger tid en antatt. Blant annet må eksisterende boliger rives og vei etableres før man kan begynne å bygge nye boliger. Alstahaug kommune har deltatt i «fokuskommune-prosjektet» i regi av husbanken. Der ble det dokumentert at Alstahaug kommune har underdekning på boliger for vanskeligstilte på 41

42 Sak 35/16 boligmarkedet. Det vil derfor være nødvendig å få til en rask utbygging av nye kommunale utleieboliger. Vurdering: For at Alstahaug kommune skal kunne komme videre med forprosjektet for Foged Falchs vei og begynner å rive eksisterende boliger, må etablering av kommunale boliger starte på andre byggeklare boligtomter. Alstahaug kommune disponerer flere byggeklare boligtomter, blant annet på Haugerud og Dokkmoveien. Her kan utbygging av kommunale utleieboliger startes umiddelbart. Dette vi også gi en bedre spredning av de kommunale utleieboligene, i tråd med anbefalinger fra Husbanken og Fylkesmannen. Husbanken har vedtatt å gi Alstahaug kommune et tilskudd på ,- til å finansier deler av kostnadene ved oppføring av 6 kommunale boliger i Haugerudveien, samt et tilskudd på ,- til å finansier deler av kostnadene ved oppføring av 6 kommunale boliger i Dokkmoveien. Disse etableres som tomannsboliger med 1 og 2 soverom. Utbyggingsprosjektet skal være selvfinansierende, dvs med tilskudd fra Husbanken og husleie fra leietakere. IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret vedtar at utbygging av kommunale utleiebolger i Dokkmoveien og Haugerudveien igangsettes. Utbyggingsprosjektene skal være selvfinansierende, dvs med tilskudd fra Husbanken og husleie fra leietakere. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Linda Bamberg Prosjektleder Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Arve Berg Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Side 42 av 103

43 Sak 35/16 FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Kommunestyret vedtar at utbygging av kommunale utleieboliger i Dokkmoveien og Haugerudveien igangsettes. Utbyggingsprosjektene skal være selvfinansierende, dvs med tilskudd fra Husbanken og husleie fra leietakere. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 43 av 103

44 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 36/16 Kommunestyret Saksbehandler: Hans Jan Aarsund/Kjersti Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1139 Arkivnr.: F30 SAK: SPRÅKPRAKSISPLASS FOR FLYKTNINGER I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Situasjon: Kommunestyret har vedtatt at Alstahaug kommune skal bosette 35 flytninger i I tillegg kommer eventuelle familiegjenforeninger og kvoteflyktninger. Av disse er 14 bosatt så langt i år. Alle som bosettes skal delta i kommunens introduksjonsprogram med de rettigheter og plikter dette medfører. Så langt i år er det 71 personer som deltar i programmet. Alle som deltar i introduksjonsprogrammet skal ha ett tilbud som imøteser en vanlig arbeidsuke på 37,5 timer. En del av disse timene er de på skolen og mottar opplæring i norsk og resten av tiden skal de være ute i praksis for å praktisere og forbedre norskferdighetene, utvide sitt sosiale nettverk å få en innføring i hvordan norsk arbeidsliv fungerer med gjeldende lover og forskrifter. Mange av flytningene har mye formell kompetanse fra sitt hjemland og det er ett poeng at de settes i så stor grad som mulig i stand til å få videreført denne kompetansen i Norge. Programveilederne i NAV og voksenopplæringen bruker derfor mye ressurser på kartlegging av kompetanse og ønsker for fremtiden. Målet er at hver enkelt deltager etter endt introduksjonsprogram(2 år) skal være i stand til å forsørge seg selv og sin familie gjennom jobb eller ved å kvalifisere seg gjennom ett utdanningsløp. Utfordring: For å kunne tilegne seg ett nytt språk må man praktisere det nye språket i en sosial sammenheng. For bosatte flyktninger gjøres dette gjennom organiserte praksisplasser. Det er 44

45 Sak 36/16 særs viktig at praksisplassene er ulike da alle de 71 som er i programmet har ulik bakgrunn og skolefaglige ferdigheter. Det er alltid en utfordring å finne praksisplasser og lærere og veiledere bruker mye tid til å ringe rundt og oppsøke arbeidsplasser som kan se seg villige til å ta i mot flyktningene. I mange tilfeller får de ofte ett begrunnet nei (har ikke kapasitet, tilstrekkelig bemanning osv). Det gjør at vi ikke klarer å oppfylle kravet om 37,5 timers uke for deltagerne og kommunen bryter betingelsene for mottak av integreringstilskudd. Pr. i dag er situasjonen prekær fordi vi bare har praksisplasser til omtrent 20 % av deltagerne. Forslag til organisering: Fordi Alstahaug kommune har sagt seg villig til å bosette og integrere alle de som deltar i introduksjonsprogrammet, er det nødvendig at kommunen involverer seg i enda større grad i dette arbeidet. Dette kan gjøres ved at kommunen vedtar følgende: Kommunestyret gjør ett vedtak om å stille med 35 praksisplasser til enhver tid. Praksisplassene fordeles i de ulike enhetene i kommune. Enheter som tar i mot deltagere i praksis oppretter en fadder som har en tettere oppfølging av den enkelte. En prosentvis del av integreringstilskuddet øremerkes utforming av praksisplasser og enheter kan søke om ett lite lønnstilskudd eller lignende som kompensasjon for den arbeidstiden som måtte gå bort som følge av fadderordningen. Voksenopplæringen tar seg av den arbeidsrettede norskopplæringen og følger praksisplassene og deltageren tett. Veiledere på NAV er i tett dialog med alle parter og skriver individuell plan som har kvalifisering til arbeid for den enkelte som mål. Resultat: Den enkelte vil i større grad kunne kvalifiseres til arbeid og dermed være i stand til å forsørge seg selv. Skjer dette innen avslutningen av programmet vil det innebære store økonomiske fordeler både for kommunen, men ikke minst for den enkelte. I tillegg vet vi at kommunen innen få år vil ha behov for ett økt antall «hender» innen spesielt omsorgsyrker og mange av de som er bosatt vil kunne kvalifiseres seg til lokalt tilpassede yrker. Når man også vet at mange kommuner sliter med en høy fraflyttingsandel så vil ett godt integreringsarbeid medføre at mange ønsker å bosette seg i Alstahaug Kommune. Da er muligheter til jobb en nøkkelfaktor. IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret vedtar: Alstahaug kommune skal stille med 35 språkpraksisplasser til enhver tid. Praksisplassene fordeles i de ulike enhetene i kommune. Enheter som tar i mot deltagere i praksis oppretter en fadder som har en tettere oppfølging av den enkelte. Voksenopplæringen har ansvaret for den arbeidsrettede norskopplæringen og følger praksisplassene og deltageren tett. Veiledere på NAV skal være i tett dialog med alle parter og skriver individuell plan som har kvalifisering til arbeid for den enkelte som mål. Sandnessjøen, den Hans Jan Aarsund/Kjersti Toft Ass. administrasjonssjef/enhetsleder Side 45 av 103

46 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 46/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Connie H. Pettersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei. Hjemmel: Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig Etter Særlov: Ja Nei Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/988 Arkivnr.: A00 SAK: FØRSTEKLASSE URA SKOLE I Saksdokumenter (vedlagt): II III Saksdokumenter (ikke vedlagt): Sak 16/9857 Klagesak om skoleplass og vedtak i saken fra Fylkesmannen i Nordland Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn. Kommunen har pr i dag hatt 5 søknader om plass i 1.klassen ved Ura skole. Kommunen har gitt alle avslag. 4 av disse er klagd videre til Fylkesmannen, og 3 av dem er ferdig behandlet. Fylkesmannen har i to klagesaker fastholdt kommunens negative vedtak, og i en sak gitt medhold. Fylkesmannen mener at vedtaket i siste sak ikke har innvirkning på de to tidligere vedtakene. Etter dette har Ura 29 elever og Bjarnetjønna 32 elever. Neste års 1.klassinger har sine førskoledager allerede i neste uke ved Bjarnetjønna skole. 28 eller 29 elever ved Ura skole. Ut fra en vurdering om forsvarlig organisering er 28 elever i akkurat denne elevgruppen et absolutt makstall. Sammensetning av elever -og de behov disse representerer - er av betydning for hva som er forsvarlig. Videre er det her flere klagesaker som ennå ikke er behandlet av Fylkesmannen. Etter samtale med Fylkesmannen er det klart at det er en felles forståelse om at Ura skole er full, i betydningen maksimum antall klasser. Når Fylkesmannen likevel gjør et positivt vedtak i siste behandlede sak, er det fordi de vektlegger andre forhold foran kapasiteten ved Ura skole. Fylkesmannen legger til kommunen å finne løsningen på dette. Flytting av andre elever i 1.klasse som bor nord for Ura skole (dvs mellom skolene) er nevnt som en slik mulig løsning. 46

47 Sak 37/16 Fra Fylkesmannens vedtak: «Vi har gitt medhold i klagen og fattet nytt vedtak i saken. Fylkesmannens vurdering (må) veie tyngre enn kapasiteten på Ura skole. Alstahaug kommune kan enten finne plass til XX (eleven) innen for de rammene skolen allerede har, eller vurdere andre løsninger for å få plass.» Etter samtale med Fylkesmannen ser kommunen to mulige løsninger; 1. Ta ut elev(er) av klassen som bor nord for skolen 2. Utvide modulbygget med 1 klasserom for å gi økt kapasitet. 1. Ta ut elev(er) av klassen som bor nord for skolen I neste års første klasse er det 7 barn som bor i gater nord for skolen. Henrik Wergelands gt, 2 barn Mikkjel Fønhus gt, 1 barn Nils Kjærsgt, 1 barn Hermann Wildenveys gt, 3 barn Foruten Mikkjel Fønhus gate har alle mindre enn 3 km vei til skolen. Grensen for ordinær skoleskyss er 4 km. For 1.klassinger er grensen 2 km. Vurdering: Det kunne være aktuelt å ta ut elevene i hele Hermann Wildenveys gate. Det gjelder 3 elever. Det vil også lage en buffer for nye tilflyttende sør for skolen. Selv om Fylkesmannen har bekreftet at dette kan være en løsning, vil utfallet av en eventuell klage her være ukjent. Videre er det fortsatt klager i systemet som ikke er ferdig behandlet. Det er derfor ikke en sikkerhet i at utfordringen løses med dette. Samtidig vil det være belastende for familier som i utgangspunktet tilhører Ura skolekrets og som har fått innkalling til denne skolen, å bli tatt ut rett før skolestart. Dette tiltaket vil imidlertid ikke ha noen kostnad. 2. Utvide modulbygget med 1 klasserom for å gi økt kapasitet. Med hensyn til tid og praktiske muligheter, må en utvidelse være i form av utvidelse av dagens modulbygg. Permanent bygg inkl. garderobe og toalett ihht tek 10 kr ca i forberedende grunnarbeid. ( 3 enheter a 25m2 + 1 enhet a 25m2 for garderobe+ toalett) Midlertidig rigg, samme innhold kan bli % billigere. Bygget blir da klassifisert som midlertidig og har ikke samme standard, først og fremst med hensyn til energibruk. (Kilde: Malthus.) Dagens modulbygg er av midlertidig standard. Vurdering: En slik løsning er ressurskrevende, men mulig ved å utvide modulbygget. 2 klasser ved Ura skole vil sannsynlig vis «tappe» kullet ved Bjarnetjønna skole slik at de står igjen med 1 klasse. Hvis dette er en mulighet vil lærerkostnaden bli uendret. Kostnaden ved utvidelse av bygget vil være mellom 0,6-1,2 mill, avhenig av ønsket standard. Side 47 av 103

48 Sak 37/16 Vurdering Situasjonen er ikke avklart med denne ene klagesaken som nå er i fokus. Her er pr dato fortsatt klagesaker i systemet, og løsning 1 vil sannsynlig bidra til nye klagesaker. Som løsning i det tidsperspektivet som er frem til skolestart, med den store usikkerheten i konsekvenser, vurderes ikke dette som farbar vei på dette tidspunktet. Utvidelse av kapasiteten ved skolen for to paralleller kan løses med midlertidig modulbygg (samme som skolen allerede bruker i dag). For å redusere kostnaden i dette er det vesentlig at antall paralleller ved Ura og Bjarnetjønna ikke økes totalt. Ut fra omsøkte ønsker om plass ved Ura skole ser det ut som 2 paralleller kan flyttes fra Bjarnetjønna til Ura skole. Det vil samtidig bli en full klasse igjen ved Bjarnetjønna skole. IV Saksbehandlers innstilling: Kapasiteten ved Ura skole økes med et klasserom med midlertidig/permanent standard. Kostnadsrammen settes til 1,2 mill. Dette finansieres av prosjektnr 16464, Rehabilitering av Sandnessjøen ungdomsskole. Administrasjonen ved Bygg og eiendom planlegger for gjennomføring, samt rapporterer prosjektet med nøyaktig kostnadsbeskrivelser i egen sak. Sandnessjøen, den VI Administrasjonssjefens innstilling: Connie H. Pettersen Kommunalsjef oppv. og kultur Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Kapasiteten ved Ura skole økes med et klasserom med midlertidig/permanent standard. Kostnadsrammen settes til 1,2 mill. Dette finansieres av prosjektnr 16464, Rehabilitering av Sandnessjøen ungdomsskole. Administrasjonen ved Bygg og eiendom planlegger for gjennomføring, samt rapporterer prosjektet med nøyaktig kostnadsbeskrivelser i egen sak. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 48 av 103

49 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 57/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Connie H. Pettersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1082 Arkivnr.: A70 SAK: PROSJEKT KUNNSKAP "PÅ KAIKANTEN" I II Saksdokumenter (vedlagt): Prosjektplan «Kunnskap på kaikanten» Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn Studiesenter Ytre Helgeland er blitt oppfordret fra Alstahaug kommune om å lage et forslg til forprosjekt for etablering av et «hus for voksnes læring», hvor kommunale og regionale kompetanseaktører er samlet under ett tak. Prosjektet har fått arbeidstittelen «Kunnskap på kaikanten», som henspiller på en målsetting om å ha en sentral beliggenhet i byen for kommunens innbyggere så vel som for de omkringliggende kommunene. I NIBR sin rapport 2016:2 «Byene i Nordland som innovasjonssentra» fremholdes behovet for å skape en arena for samarbeid om utvikling og kompetansebygging for skole, høyere utdanning og næringsliv i forhold til Sandnessjøen som regionsenter. Hvorvidt byer skal bli innovasjonssenter i regionen avhenger nettopp av samhandling mellom nærings- og kunnskapsmiljøer, rekruttering, byutvikling, kulturliv og regionalt samarbeid. Sandnessjøen har flere av disse komponentene på plass, men man har ikke klart å profitere på og/eller se sammenheng mellom disse for å utvikle av et bærekraftig og innovativt regionsenter. Bakgrunn og begrunnelse for foreslått prosjekt er utdypet i vedlagt prosjektbeskrivelse. Forprosjektet Forprosjektet har til hensikt å identifisere, utrede og dokumentere interesse, behov og ønsker for realisering av prosjektideen. Det er gjennomført en forstudie som tilsier at interessen for et 49

50 Sak 38/16 slikt «hus» er til stede. Vi vet også at det er behov for regionale fasiliteter og lokaler til de statlige institusjonene lokalisert i Sandnessjøen. Forprosjektet skal også danne grunnlag for hvorvidt man ser muligheter for å gå videre med et hovedprosjekt. Beslutningen om dette foretas politisk. Det anbefales at forprosjektet gjennomføres i perioden til Man anslår at det vil være behov for en prosjektleder i ca. 30 % stilling i denne perioden. Handlingsmål og tiltak i forprosjektet Følgende handlingsmål skal nås i forprosjektet: Skape et felles fremtidsbilde og en visjon om at kompetanse skal bli en vesentlig del i utviklingen av Sandnessjøen som attraktivt by- og regionsenter Konkretisere, kartlegge og dokumentere behov hos: kompetanseaktørene med hensyn til areal, utstyr, beliggenhet, digital infrastruktur, brukertilgjengelighet Alstahaug kommune (politisk og administrativt) i forhold til bymiljøutvikling og byen som innovasjonssenter slik at Kunnskap på kaikanten blir en del av en større og helhetlig strategi omkringliggende kommuner i forhold til å utvikle Sandnessjøen til et mer attraktivt regionsenter med særlig fokus på kunnskap, kompetanse og arenaer for samhandling det lokale næringslivet for å få bekrefte behovet for lokale kompetanseaktører og for å sikre lokal forankring potensielle deltakere og andre interessenter Utrede og vurdere flere lokaliseringsalternativ sentralt i Sandnessjøen. Utarbeide markedsføringsmateriell til bruk overfør interessenter og potensielle finansieringskilder Identifisere mulige finansieringskilder for et hovedprosjekt Lage prosjektplan for hovedprosjektet Vedlagt prosjektplan utdyper tiltak og intensjonene i prosjektet. Rammer og ansvar Ansvarsforholdene i prosjektet ivaretas slik: Oppdragsgiver: Alstahaug kommune Prosjektansvarlig (PA): Studiesenter RKK Ytre Helgeland A-eier til prosjektet er Alstahaug kommune. A-eier defineres slik: Hovedinteresse i prosjektet med betydelige ressurser og som stiller store krav til gjennomføring og resultat. B-eier er eksterne finansieringskilder som f.eks. Nordland fylkeskommune. B-eier har interesse i prosjektet og deltar med ressurser og forventer resultat. Fremdriftsplan Milepæl Frist Når beslutning om oppstart og finansiering av forprosjektet er tatt Når forprosjektet er bemannet og prosjektleder er tilsatt Side 50 av 103

51 Sak 38/16 Når detaljert prosjektplan/milepælsplan er utarbeidet og godkjent av styringsgruppe Når sluttrapport og forslag til videreføring inkl. prosjektplan for forprosjekt/hovedprosjekt er overrakt styringsgruppa Økonomi Følgende finansiering er foreslått i vedlagt prosjektplan. Kostnader Finansiering HA 1: Adm. og oppfølging Alstahaug kommune* Prosjektleder lønn Andre kommuner Adm. utg./kontorhold Offentlig støtte Reiseutgifter PL Privat næringsliv Møteutgifter Prosjektorganisasjon (medgått arb.tid og reiser til møter) HA 2: Felles fremtidsbilde Seminar (honorar og reise foreleser, bespisning) HA 5: Synliggjøre verdien Trykking av prospekt SUM * Inklusive medgått arbeidstid til møter for kommunalt ansatte og kontorhold Vurdering Det er behov for å samordne kompetanseaktører for større effekt med mer samarbeid om kompetanseutvikling i regionen. Det er videre ønskelig å bedre legge til rette for at desentraliserte studietilbud på høyskole/universitetsnivå kan legges til Ytre Helgeland og Sandnessjøen. Alstahaug kommune er foreslått som oppdragsgiver og A-eier av prosjektet. Som A-eier av prosjektet er det i Alstahaug kommunes interesse at forprosjektet ser mulige løsninger i å utnytte eksisterende ressurser på en ny og bedre måte. Det er en forutsetning at forprosjektet ser etter løsninger som ikke øker Alstahaug kommunes økonomiske risiko. Prosjektet kan sees i en større sammenheng og den omstillingsfasen kommunen nå er inne i. I dette perspektivet kan Kunnskap på kaikanten» sees i sammenhng med kommunes plan om frigjøring av bygningsmasse. Forprosjektet er foreslått finansiert med fra Alstahaug kommune. Med bakgrunn i kommunens meget stramme økonomi vil imidlertid ikke administrasjonen anbefaler et særskilt kommunalt tilskudd til prosjektet, men anbefale at prosjektet løses gjennom ekstern finansiering. Alstahaug kommune vil også bidra med bruk av kommunalt ansatte i prosjektet innen vedtatt ramme. Side 51 av 103

52 Sak 38/16 Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommune godkjenner plan for forprosjekt Kunnskap på kaikanten. Forprosjektet finansieres innen allerede vedtatte ramme og eksterne midler. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 52 av 103

53 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 58/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Connie H. Pettersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1080 Arkivnr.: B02 SAK: SAKSBEHANDLING FOR FLERSPRÅKLIGE BARN I II Saksdokumenter (vedlagt): Plan for språklig mangfold i barnehagen Plan for andrespråkopplæring i grunnskolen Flerspråklige barn -standarder og rutiner Saksdokumenter (ikke vedlagt): Opplæringsloven Forskrift om rammeplan for barnehagen Vedlegg til Plan for språklig mangfold i barnehagen, Plan for andrespråkopplæring i grunnskolen og Flerspråklige barn -standarder og rutiner III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Elever i grunnskolen og videregående skole har rett til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring, hvis eleven ikke har tilstrekkelige norskferdigheter til å følge ordinær undervisning. Særskilt norskopplæring innebærer forsterket opplæring i norsk. Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet, mens tospråklig fagopplæring betyr at man har opplæring i fag på to språk. Skolen må kartlegge og vurdere om eleven har tilstrekkelige norskferdigheter eller ikke, og dermed hva slags undervisningstilbud eleven har rett til. Rektor fatter et enkeltvedtak, der det fremgår om eleven har rett til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Hvis du som elev eller forelder er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til Fylkesmannen i ditt fylke. 53

54 Sak 39/16 For nyankomne minoritetsspråklige elever med rett til særskilt språkopplæring, kan skoleeier velge om den ønsker å tilby et særskilt opplæringstilbud organisert i egne grupper, klasser eller skoler. Formålet med slike innføringstilbud er å lære eleven tilstrekkelig norsk til å kunne få utbytte av ordinær opplæring. Deltakelse i et slikt innføringstilbud er frivillig Lov og forskrift. Retten til særskilt språkopplæring i skolen er hjemlet i Opplæringsloven 1-3 og 2-8. Tilrettelagt språkopplæring i barnehagen er hjemlet i «Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver», kap 1, 2.5 og 3.1. Innhold og hensikt med planene Planen skal være et redskap for å medvirke til å utvikle og etablere gode barnehagetilbud slik at flerspråklige familier med barn skal oppleve å bli tatt godt imot, at barna kan knytte vennskap og gode relasjoner til andre barn og voksne, samt å leke og lære i et trygt fellesskap. Planen har som formål å gi: Retningslinjer for opplæring og arbeid med flerspråklige barn i skole og barnehage. I planene er det skissert tiltak som barnehagene og skolene skal innarbeide i egne aktivitetsplaner. Her er skisserte rutiner og minstestandarder og tips til videreutvikling av kvaliteten i arbeidet. Tips om nyttige nettsteder, informasjon og ideer.. Teoretisk begrunnelse for krav til tiltak. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar Plan for språklig mangfold i barnehagen, Plan for andrespråkopplæring i grunnskolen og Flerspråklige barn -standarder og rutiner. Sandnessjøen, den VI Administrasjonssjefens innstilling: Connie H. Pettersen Kommunalsjef oppv. og kultur Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre vedtar Plan for språklig mangfold i barnehagen, Plan for andrespråkopplæring i grunnskolen og Flerspråklige barn -standarder og rutiner. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 54 av 103

55 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 40/16 Kommunestyret Saksbehandler: Heidi Mathisen/Gunnar Arstad Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1047 Arkivnr.: 210 SAK: ÅRSBERETNING OG REGNSKAP PETTER DASS EIENDOM KF 2015 I Saksdokumenter (vedlagt): Regnskap KF Petter Dass Eiendom 2015 Årsberetning KF Petter Dass Eiendom 2015 Revisjonsberetning Kontrollutvalgsbehandling II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det vises til sakens dokumenter. IV Styrets innstilling: Regnskapet for KF Petter Dass Eiendom for 2015 godkjennes. Foreliggende årsberetning tas til etteretning. 55

56 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 41/16 Kommunestyret Saksbehandler: Inga Marie Lund/Kenneth Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1039 Arkivnr.: 210 SAK: ÅRSMELDING OG REGNSKAP ALSTAHAUG STATLIG MOTTAK FOR ASYLSØKERE 2015 I II Saksdokumenter (vedlagt): Årsberetning Alstahaug Mottak KF 2015 Regnskap Alstahaug Mottak KF 2015 Revisjonsberetning Alstahaug Mottak KF 2015 Kontrollutvalgets behandling i møte Styrevedtak fra møte , sak 10/16 Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det vises til dokumenter i saken. IV Styrets innstilling: 1. Regnskapet for driftsåret 2015 for Alstahaug Mottak KF godkjennes. Mindreforbruket på kr disponeres slik: - Kr utbetales i utbytte til driftsoperatør - Kr benyttes til styrking av vedlikehold bygg (art 12300) - Kr avsettes på mottakets fond 2. Årsberetning for driftsåret 2015 for Alstahaug Mottak KF tas til orientering. 56

57 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 42/16 Kommunestyret Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/799 Arkivnr.: 210 SAK: REGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR ALSTAHAUG HAVNEVESEN KF 2015 I II Saksdokumenter (vedlagt): -Saksprotokoll H-Sak 7/16 -Regnskap Årsberetning Revisjonsberetning Møteprotokoll datert fra Kontrollutvalget i Alstahaug kommune Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Nedenfor følger kopi av protokoll fra møte i Havnestyret (H-sak 7/16); ALSTAHAUG HAVNEVESEN KF Utvalg: Havnestyre Møtedato: Sak: H-sak 7/16 Saksprotokoll H-sak 7/ ALSTAHAUG HAVNEVESEN KF ÅRSBERETNING OG REGNSKAP I Saksdokumenter: (vedlagt) - Regnskap 2015 (Regnskap 2015.pdf) 57

58 Sak 42/16 - Årsberetning 2015 (Årsberetning 2015.pdf) - Revisjonsberetning 2015 (Revisjonsberetning 2015.pdf) II Saksdokumenter (ikke vedlagt) III Saksutredning: Regnskapet for 2015 er satt opp i henhold til forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak jfr. kommunelovens bestemmelser om kommunale foretak. Foretakets årsberetning skal utarbeides i tråd med lov av 25. sept nr. 107 (kommuneloven) 48 nr. 5. Havnestyret skal innstille til kommunestyret i regnskapssaker. Regnskapet og årsmeldingen er forelagt kommunerevisjon innen fristen 15. februar/31. mars. Regnskapet og årsmeldingen ble oversendt kontrollutvalget Driftsregnskapet: Driftsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,62 Disponering av regnskapsmessig mindreforbruk. Beløpet i sin helhet kr ,62 foreslås avsatt til disposisjonsfond. Investerinsregnskapet: Investeringsregnskapet er gjort opp med balanse i regnskapet. IV Saksbehandlers forslag til vedtak: 1 Alstahaug havnevesen KFs regnskap for 2015 godkjennes slik det fremlegges. Driftsregnskapets regnskapsmessige mindreforbruk, stort kr ,62 avsettes i sin helhet til disposisjonsfond. 2 Årsberetning for driftsåret 2015 tas til etterretning. 3 Revisjonsberetningen for 2015 tas til etterretning. Sandnessjøen 18. mars 2016 Kjetil Mathisen Kontorleder V Havnedirektørens forslag til vedtak: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen 31. mars 2016 Trond Nygård Havnedirektør Enstemmig vedtatt Side 58 av 103

59 Sak 42/16 IV Havnestyrets innstilling: 1 Alstahaug Havnevesen KFs regnskap for 2015 godkjennes slik det fremlegges. Driftsregnskapets regnskapsmessige mindreforbruk, stort kr ,62 avsettes i sin helhet til disposisjonsfond. 2 Årsberetning for driftsåret 2015 tas til etterretning. 3 Revisjonsberetningen for 2015 tas til etterretning. Side 59 av 103

60 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 59/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/182 Arkivnr.: 210 SAK: ÅRSMELDING/REGNSKAP FOR 2015 I Saksdokumenter (vedlagt): Alstahaug kommunes regnskap for 2015 Alstahaug kommunes årsmelding for 2015 Revisjonsberetning Kontrollutvalgets behandling av regnskapssaken Alstahaug kommunes årsmelding (utvidet utgave) II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn I.h.t økonomireglementets kap. 5 skal fagsjef for regnskap leverer ferdig avlagt årsregnskap til revisjonen innen 15. februar i året etter regnskapsåret, jfr. regnskapsforskriften 10. Fra samme tidspunkt er regnskapet offentlig. Regnskapet underskrives av rådmannen og fagsjef regnskap. Årsregnskapet skal behandles av kommunestyret før 1.juli. Fomannskapet skal innstille til kommunestyret i regnskapssaken. Regnskapet og årsberetningen er forelagt revisjonen og kontrollutvalget. Det henvises her til vedlagte revisjonsberetning og protokoll fra kontrollutvalgets behandling. Årsberetningen skal utarbeides i henhold til kommunelovens 48 nr.5. Årsberetningen skal behandles sammen med årsregnskapet og innen 1. juli året etter. 60

61 Sak 43/16 Nytt av året er at det er utarbeidet to utgaver av årsmeldingen, en kortversjon som tilfredsstiller regnskapsforskriftens krav til innhold og som følger regnskapssaken gjennom hele behandlingsløpet, og en utvidet versjon som blir lagt fram for formannskap og kommunestyre. Driftsregnskapet Driftsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk stort kr etter bruk av disposisjonsfond på kr Administrasjonssjefen skisserer i det følgende kommunens økononomiske utfordringer med utdrag fra årsmeldingen. Netto driftsresultat. Netto driftsresultat i % av brutto driftsutgifter Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til eksterne finanstransaksjoner, dvs. renter og avdrag, utbytte og eieruttak, korrigert for avskrivinger slik at disse ikke gir resultateffekt. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal økonomi betrakter netto driftsresultat som hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Utvalget mener kommunene bør minst ha et positivt netto driftsresultat på 1,75 % av totale driftsinntekter. Et negativt netto driftsresultat medfører at kommunen tærer på kapital for å dekke driftsutgiftene. Alstahaug kommune har et negativt netto driftsresultat i både 2014 og 2015, og begge årene var resultatet svakere enn sammenligningsgruppene. Både kommunegruppen og landet forbedret netto driftsresultat kraftig fra 2014 til 2015 og begge gruppene ligger nå godt over anbefalt nivå, mens Alstahaug kommune forverret sitt resultat er det beste året for Kommune-Norge siden 2006 med et samlet resultat på godt over anbefalt nivå. Det er svært bekymringsfullt at Alstahaug kommune i et slikt godt regnskapsår Side 61 av 103

62 Sak 43/16 for et samlet kommune Norge, har et negativt netto driftsresultat og forverrer resultatet i forhold til fjoråret. Netto lånegjeld i % av driftsinntektene Lånedekningsgraden viser langsiktig gjeld i prosent av driftsinntekter og angir hvilken belastning den langsiktige gjeldsforpliktelsen er for kommunen. Figuren viser at Alstahaug kommune har en kraftig økning i netto lånegjeld og ligger i 2015 på ca. 110 % av brutto driftsinntekter, mens kommunegruppen ligger på ca. 83 % og landsgjennomsnittet er på 73 %. Fra nylig utarbeidet KOSTRA-analyse av KS-konsulent, siteres: «Alstahaug har en veldig høy gjeldsgrad sammenlignet med øvrige norske kommuner, og det er bare syv kommuner som har høyere lånegjeld en Alstahaug.» «Hvorvidt dette er en smart strategi avhenger av tilstanden på realkapitalen (bygg, veier etc) i kommunen, og fremtidige investeringsbehov. Når gjeldsgraden blir så høy så fratar man kommende kommunestyrer muligheten til å foreta investeringer som de mener er viktig, samt at økonomien blir svært eksponert for eventuelle rentesvingninger.» Side 62 av 103

63 Sak 43/16 Arbeidskapital ex premieavvik i % av brutto driftsinntekter Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld korrigert for premieavvik, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evnen til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Alstahaug kommune økte sin arbeidskapital svakt i 2015, men ligger fremdeles på ca. halvparten av nivået for kommunegruppen og landet. Oppsummering drift. Kommunens økonomiske situasjon ble forverret i 2015, spesielt målt på indikatorene netto driftsresultat og lånegjeld. Regnskapskontrollen er imidlertid god. Budsjettet for 2016 er saldert med bruk av disposisjonsfond på nærmere 10 millioner kroner. I økonomiplanen er alle frie fond benyttet til å saldere driftsbudsjettene. Dette betyr at det er et økende misforhold mellom kommunens inntekter og utgifter. Videre er det en erkjennelse at kommunen har behov for flere sykehjemsplasser, sett i lys av prognosene for den demografiske utviklingen framover. I sist vedtatte økonomiplan er denne investeringen forskjøvet ut i tid. Kommunens har de senere år økt sin gjeld kraftig, spesielt den ikke-selvfinansierende delen av låneporteføljen. Dette hovedsakelig som følge av realiseringen av Kulturbadet. Dette medfører økt sårbarhet for renteøkninger og at større andel av kommunens driftsutgifter blir bundet opp til renter og avdrag. Kommunens evne til å ta opp nye lån er også blitt betraktelig redusert. Det fallende rentenivået de seneste årene har hjulpet på situasjonen. Kommunens likviditet er under press, bl.a. som følge av det ikke avsettes tilstrekkelig med midler til å dekke premieavvik. I økonomiplanperioden vil dette forsterkes ved at alle frie fond benyttes. Arbeidskapitalen er redusert de siste årene. Det har vist seg t vanskelig å få politisk flertall for nødvendige nedskjæringer på driften. Side 63 av 103