E39 VÅGSBOTN. Parsell Vågsbotn Nordre Brurås STØYRAPPORT. For Statens vegvesen Hordaland Dato E39 Vågsbotn Støy

Transkript

1 1 E39 VÅGSBOTN Parsell Vågsbotn Nordre Brurås STØYRAPPORT For Statens vegvesen Hordaland Dato E39 Vågsbotn Støy

2 2 INNHOLD: 0. SAMMENDRAG 1. INNLEDNING 2. GRUNNLAG FOR BEREGNINGENE 3. GENERELT OM STØY 4. UTENDØRS STØYFORHOLD 5. OVERSIKT OVER STØYBEREGNINGER 6. KOMMENTARER TIL BEREGNINGSRESULTAT VEDLEGG: I Oversiktstegning inkl. nytt vegsystem M 1 : 2000, med skjerm langs veg sør for tunnel, tegning X11. II Oversiktstegning inkl. nytt vegsystem M 1 : 2000, med skjerm langs veg nord for tunnel, tegning X12. KONTAKTPERSONER: Støyberegninger. Thore Eilertsen Tlf. nr.: E-postadresse: thore.eilertsen@vegvesen.no Prosjektledelse: Kelly Iversen Tlf. nr.: E-postadresse: kelly.iversen@vegvesen.no

3 3 0. Sammendrag Denne rapporten oppsummerer støyberegningene som er utført i forbindelse med planlegging av omlegging av E39 Vågsbotn Nordre Brurås. Det er utført støyberegninger for alle boliger som er berørt av utbyggingen for dagens situasjon, utbygd uten støytiltak og utbygd med skjerm langs veg. Hovedprinsippet for støyskjerming er skjermer med en høyde på 2,5 m. Det konkluderes med at skjerming langs veg ikke vil gi tilstrekkelig støyreduksjon. Lokale støyskjermer er derfor nødvendig for å oppnå tilfredsstillende utendørs nivå. 1. Innledning Foreliggende støyrapport er utarbeidet av Statens vegvesen Rogaland. Rapporten foretar en vurdering av støyverdier etter utbygging av E39 mellom Vågsbotn og Nordre Brurås. Det er ikke regulert inn areal til støyskjermingstiltak i reg.plan nr. P5.997 som omfatter E 39 Vågsbotn Nordre Brurås. Beregningene er utført ved hjelp av TSTØY som er lagt inn i NovaPOINT og bygger på Nordisk beregningsmetode NBSTOY. 2. Grunnlag for beregningene 2.1. Trafikktall/fartsnivå Trafikken på ny E 39 er beregnet til kjøretøy pr. døgn, som er prognose for 10 år etter åpning av veien. Fartsgrensen langs hele strekningen er i beregningene satt til 60 km/t. 3. Generelt om støy 3.1. Mål for støy Desibel (db) Støy kan defineres som uønsket lyd. Støyens styrke eller støynivå angis i desibel (db) og er et uttrykk for energi. Desibelskalaen er logaritmisk. Det vil si at når lydenergien blir 10-doblet, øker lydnivået med 10 db. Blir lydenergien 100-doblet, øker lydnivået med 20 db osv. En fordobling av lydenergien tilsvarer en økning av lydnivået på 3 db.

4 4 Desibel (A) Lydens tonehøyde karakteriseres ved frekvens, dvs. antall svingninger pr. sekund (HZ). Vårt øre har ulik følsomhet for ulike frekvenser. Følsomheten er større i mellomtone og diskantområdet enn i bassområdet. For å få et mål for hvordan øret oppfatter lyden, benytter vi måleenheten desibel A (dba). A-veide lydnivåer har altså den egenskap at de uavhengig av lydens frekvens-sammensetning tilnærmet svarer til ørets oppfatning av lydnivået. Ekvivalentnivå Vegtrafikkstøy har et stadig skiftende lydnivå. I de fleste situasjoner er det imidlertid mest praktisk å beskrive støyen i en viss periode med ett tall. Foreløpig er det funnet mest hensiktsmessig å benytte måleenheten ekvivalentnivå for å uttrykke dette. Ekvivalentnivået angir en form for lydnivåets middelverdi i en bestemt tidsperiode, normalt ett døgn. Maksimalnivå Ved stor natt-trafikk kan støyens maksimalnivå ha betydning for vurdering av risiko for søvnforstyrrelse. Maksimalnivået beskriver det høyest forekommende støynivået ved en kjøretøypassering, normalt dba over ekvivalentnivået Retningslinjer for vegtrafikkstøy Miljøverndepartementet har gitt ut et rundskriv (T-8/79) datert 29. august 1979: «Retningslinjer for vegtrafikkstøy - planlegging og behandling etter bygningsloven». Dette behandler forhold som er av betydning for arbeidet med å redusere støyulempene for vegtrafikk. De råd og anvisninger som gis i retningslinjene til grunn ved: Planlegging av nye veier og utvidelse av eksisterende veier i nærheten av støyømfintlige områder som boligområder, friområder, skoler o.l. Planlegging av boliger, skoler og annen støyømfintlig bebyggelse inntil eksisterende veier. For å kunne vurder om en plan medfører utilfredsstillende støyforhold, er det utarbeidet veiledende støygrenser. Se tabell under. Støygrensen er angitt i dba og er gitt som ekvivalent støynivå i gjennomsnitt for døgnet. I tillegg er det anført maksimalnivåer om natten. Disse bør benyttes som et supplement ved vurderinger i tilfeller der det er spesielt stor natttrafikk. Støygrensene er gitt med parvise verdier. Utgangspunktet er at støynivået som følge av en plan ikke skal overskride den laveste støygrensen.

5 5 INNENDØRSFORHOLD a) BEREGNET UTENFOR FASADE Boliger Helseinstitusjoner Skoler, barnehager b) BEREGNET INNENDØRS Boliger Helseinstitusjoner Skoler, barnehager Arbeidslokaler med begrenset bakgrunnsstøy UTENDØRSFORHOLD Bolignære oppholdsområder (Inklusive verandaer) Helseinstitusjoner Skoler, barnehager Områder for fritidsbebyggelse DØGNEKVIVALENT STØYNIVÅ db(a) MAKSIMALT STØYNIVÅ, NATT kl

6 Menneskers reaksjon på endringer i støynivå Selv om en økning i lydnivået med 10 dba tilsvarer en 10-dobling av lydenergien, vil dette bare medføre en fordobling av det subjektivt oppfattende lydnivået. Videre kan vi regne med at de fleste mennesker vil ha subjektive reaksjoner på endringer i lydnivået. (Kfr. Norges byggforskningsinstitutt, september 1980): 2-3 dba økning er såvidt merkbart 4-5 dba økning er godt merkbart Større enn 6 dba økning er vesentlig merkbart. 4. Utendørs støyforhold 4.1. Kartlegging av utendørs støyforhold Kartlegging av vegtrafikkstøy kan foretas ved målinger eller beregninger. Måling av ekvivalent utendørs støynivå kan utføres med stor sikkerhet, men måleverdien gir bare et riktig bilde av støyen i selve måleperioden. Trafikken endrer seg stadig over døgnet, uka og året. Støyutstrålingen fra det enkelte kjøretøy varierer dessuten med vegbanens beskaffenhet, værforhold, piggdekk etc. For å få et sikkert bilde av ekvivalentnivået for et gjennomsnitts årsdøgn, må det derfor foretas mange målinger. Ved beregning av trafikkstøy bruker vi håndbok 064 «Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy» utgitt av Vegdirektoratet/ Miljøverndepartementet. Dette er en felles nordisk beregningsmetode som bygger på store mengder erfaringsdata, dvs. feltmålinger utført i de ulike land. Utførte sammenligninger der trafikkdata ved måling har kunnet kontrolleres, viser at beregningsmetoden gir god overensstemmelse med målte verdier, normalt +/- 3 dba. Det er også utviklet en AutoCAD-applikasjon for beregning og analyse av vegtrafikkstøy, NovaPOINT Støy. Denne tar utgangspunkt i Nordisk Beregningsmetode for Vegtrafikkstøy. Støyberegningene foregår automatisk ut fra gitte data om veger, trafikk, beregningspunkt, harde/myke områder, skjermer, bygninger og terrengoverflate. Terrengdata hentes fra en digital terrengmodell (TMOD).

7 Faktorer som har innvirkning på støynivået Trafikkmengde Støynivået øker med økende trafikk. Under ellers like forhold vil en dobling av trafikkmengden medføre at ekvivalent støynivå øker med ca. 3 dba, mens en 8-dobling gir en økning på 9 dba. Det skal dermed være betydelige variasjoner i trafikkmengden før støynivået endres merkbart. Støynivået øker med andelen tunge kjøretøy. Ved beregning av ekvivalent støynivå regnes en tung bil å gi like stort støybidrag som 10 lette. (Gjelder ved 50 km/t). Hastighet Støynivået øker med økende hastighet. Ved hastigheter inntil 50 km/t vil motorstøyen dominere det ekvivalent støynivået. Økes hastigheten utover 50 km/t vil dekkstøy og vindsus fra karosseri dominere. Piggdekk øker også støynivået. Ved akselerasjon og nedbremsing øker også støynivået. En hastighetsreduksjon fra 60 til 50 km/t gir en støyreduksjon på 2 dba. En hastighetsøkning fra 60 til 90 km/t gir en økning i støyen på 5 dba. Avstand Støynivået avtar med økende avstand. Under normale meteorologiske forhold vil en fordobling av avstanden til lydkilden gi en reduksjon av de ekvivalente støynivåer med 3 dba. Det maksimale støynivået reduseres med 6 dba. Marktype Støynivået er avhengig av marktypen mellom mottakerpunkt og vegen. Ved lydutbredelse over myk mark vil støynivået reduseres med 1-3 dba pr avstandsfordobling. Dette forutsetter at vegen ligger maksimum 1,0-1,5 m over tilliggende terreng og at avstanden mellom mottaker og støykilde er større enn m. Vegens stigning En økning av vegens stigning fra 0 til 4 % vil med en tungtrafikkandel på 10 % gi en økning av det ekvivalent støynivået med 2 dba.

8 8 Refleksjoner Reflekterende flater som f.eks. en mur eller en fjellvegg på en side av vegen kan øke støynivået på andre siden av vegen med opptil 2-3 dba. Foran husfasader øker støynivået med 2-3 dba pga. refleksjon. I beregningene i rapporten er det lagt inn 3 dba som standardverdi foran fasaden. Vind I programmet ligger det inne en «fast» vind på 1,5 m/s fra veg til mottaker. Denne verdien kan ikke endres i programmet Støyskjermingsanlegg Skjerming ved hjelp av støyskjermer, murer og voller vil i stor grad kunne redusere støynivået utendørs og innendørs, særlig i 1. etasje. ved plassering og utførelse av skjermingsanlegg spiller flere forhold inn: grunnforhold tilgjengelig areal kabler og ledninger i grunnen vegens plassering i terrenget tilgjengelige masser arealbruk langs vegen Skjermer, murer og voller med høyde 2-3 m over terreng vil normalt gi reduksjoner på 5-10 dba på ekvivalentnivået og 8-13 dba på maksimalnivået i uteområder. Et skjermingstiltak må minst være så høyt at det bryter siktelinjen mellom mottaker og støykilden. Skjermingsanlegget bør være så langt at støy som går rundt blir ubetydelig i forhold til den som går over. Åpninger i skjermen på grunn av avkjørsler er svært uheldig. Disse bør helst legges om for å oppnå best mulig skjerming. Støyskjerming av busker og trær har generelt liten effekt. Det regnes ca. 1 dba støyreduksjon på 2 m breie vegetasjonsfelt. Beplantningen kan imidlertid ha positiv psykologisk virkning. Den visuelle hindringen mellom kilde og mottaker kan medføre ar støysjenansen føles mindre. Størst betydning har imidlertid beplantning som estetisk virkemiddel i kombinasjon med andre skjermingstiltak, for eksempel skjermer og voller. I tillegg vil vegetasjonen samle opp en del støv fra trafikken.

9 9 Støyberegninger. Beregningene er utført ved hjelp av dataprogrammet T-STØY. Det som ligger til grunn for beregningene er: terrengmodell av digitale kart. planer for prosjektet hastighet 60 km/t for både tunge og lette kjøretøy på E39 10% tunge kjøretøy ÅDT etter utbygging E 39: kjøretøy ÅDT for lokale veger: 100 kjøretøy ÅDT før utbygging E 39: kjøretøy. Høyde på skjermer og voller er høyde over terreng. T-STØY benytter digitale kart som er lagt inn i Auto-Cad. T-STØY beregner med stor nøyaktighet dersom inndata er nøyaktig.

10 10 5. Støyberegninger Krav til ekvivalent støynivå på uteplass er 55 dba og innendørs 30 dba. Beregningene for 1. og 2. etasje er gjort i en høyde tilnærmet lik høyde til overkant vindu i den enkelte etasje. Beregning for uteplass er gjort i en høyde på 1,7m over terreng, såkalt ørehøyde. Det vises til oversiktskartet som viser de enkelt bygninger påført gnr/bnr. beregningspunkt og støyskjermer. Gnr/Bnr Dagens situasjon Utbygd uten støytiltak Utbygd med skjerm langs veg 1.etg. 2. etg. Uteplass 1.etg. 2. etg. Uteplass 1.etg. 2. etg. Uteplass 202/2 (1) NV 58 dba NV 57 dba NV 63 dba NV 63 dba NV 55 dba NV 55 dba SV 50 dba SV 53 dba SV 44 dba SV 60 dba SV 63 dba SV 55 dba SV 48 dba SV 53 dba SV 46 dba 202/2 (2) V 52 dba V 53 dba Ø 37 dba V 58 dba V 58 dba Ø 44 dba V 51 dba V 51 dba 35 dba 202/57 N 60 dba V 61 dba N 60 dba V 59 dba V 60 dba Ø 57 dba N 63 dba V 64 dba N 63 dba V 62 dba 202/62 SV 57 dba SV 56 dba NØ 54 dba SV 60 dba SV 58 dba NV 56 dba NV 56 dba SV 55 dba NV 59 dba NV 59 dba 202/6 V 57 dba V 54 dba S 54 dba V 57 dba V 53 dba S 50 dba S 52 dba S 55 dba S 55 dba 202/5 S 59 dba V 53 dba S 61 dba Ø 58 dba Ø 58 dba Ø 60 dba Ø 61 dba 202/66 V 60 dba V 59 dba V 50 dba V 50 dba V 63 dba Ø 60 dba NØ 56 dba SV 58 dba SV 51 dba V 56 dba N 49 dba V 54 dba SV 58 dba NV 57 dba N 51 dba V 52 dba SV 56 dba NV 57 dba V 51 dba Ø 37 dba NØ 55 dba SV 56 dba 202/79 N 59 dba Ø 59 dba N 59 dba Ø 62 dba V 53 dba N 48 dba Ø 58 dba N 51 dba Ø 61 dba V 54 dba N 46 dba Ø 56 dba N 49 dba Ø 59 dba V 49 dba 202/15 Ø 44 dba S 44 dba 202/5-2 S 56 dba Ø 54 dba Ø 55 dba V 38 dba S 53 dba V 53 dba Ø 51 dba S 56 dba S 55 dba Ø 53 dba Ø 54 dba V 54 dba S 53 dba V 52 dba Ø 43 dba S 45 dba V 38 dba

11 11 Gnr/Bnr Dagens situasjon Utbygd uten støytiltak Utbygd med skjerm langs veg 1.etg. 2. etg. Uteplass 1.etg. 2. etg. Uteplass 1.etg. 2. etg. Uteplass 202/123 Ø 43 dba S 43 dba Ø 52 dba S 52 dba 202/124 SV 44 dba SØ 42 dba SV 47 dba SØ 47 dba SV 52 dba SØ 52 dba SV 53 dba SØ 53 dba 200/24 NV 50 dba NV 48 dba NV 52 dba NV 50 dba SV 46 dba SV 47 dba SV 47 dba SV 48 dba SV 49 dba SV 49 dba 199/82 S 62 dba S 62 dba S 64 dba S 65 dba S 62 dba S 60 dba Ø 65 dba Ø 67 dba Ø 63 dba 199/81 S 58 dba S 58 dba S 59 dba S 60 dba S 60 dba S 61 dba S 59 dba S 60 dba S 59 dba Ø 60 dba Ø 59 dba Ø 62 dba Ø 61 dba Ø 62 dba Ø 61 dba 199/9 SØ 50 dba SØ 51 dba SØ 52 dba SØ 53 dba SØ 52 dba SØ 53 dba 199/39 Ikke bolig 199/78 SV 59 dba NV 65 dba SV 64 dba NV 64 dba SV 60 dba NV 63 dba V 65 dba V 65 dba V 62 dba Ikke bolig SV 61 dba NV 67 dba SV 65 dba NV 66 dba SV 62 dba NV 66 dba V 67 dba V 67 dba V 64 dba Ikke bolig SV 59 dba NV 64 dba SV 65 dba NV 63 dba SV 60 dba NV 64 dba V 57 dba V 56 dba V 61 dba For eiendommene Gnr. 203, Bnr. 17, 136 og 93 ble det regnet støy for situasjonen før og etter utbygging, begge med samme ÅDT som i dag. Resultat: FØR FØR FØR ETTER ETTER ETTER Bnr. 17: 1.etg. 66 dba 2.etg. 65 dba Utepl. 60 dba 1.etg. 65 dba 2. etg. 65 dba Uteplass 59 dba Bnr. 136: 1.etg. 60 dba 2.etg. 60 dba 1.etg. 59 dba 2.etg. 59 dba Bnr. 93: 1.etg. 60 dba 2.etg. 60 dba 1.etg. 58 dba 2. etg. 58 dba

12 12 Dvs. at alle ligger på ca. samme støynivå før og etter ombygging av kryss med samme ÅDT. Kun 1 2 dba lavere etter utbygging. De skjermene langs veg som er beregnet og vist på vedlegg er kun teoretiske, beregning og prosjektering av skjermer og tiltak på bygninger vil skje i byggeplanen. 6. Kommentar til beregningsresultatene Omlegging av E 39 gir en økning av ekvivalent støynivå ved fasader til lik eller over 55 dba for i alt 13 boliger. Av disse er det 12 boliger som har over 55 dba ved fasaden før utbygging. På uteplass vil 8 boliger få økt ekvivalent støynivå på lik eller over 55 dba. Uteplass er valgt nær huset ut fra kartgrunnlaget. Med skjerm langs veg, slik som vist på kartutsnitt, og med høyde på 2,5 m for alle skjermene vil ennå 5 boliger ha ekvivalent støynivå likt eller over 55 dba på uteplass. Det er bolig 202/57 som får effekt av skjerm langs veg. For de boliger som, etter utbygging, får støynivå på 60 dba eller mer ved fasaden, må det innhentes hustegninger, fasade og plan, beskrivelse av yttervegg og vinduer for beregning av eventuelle fasadetiltak Det anbefales at en satser på lokale skjermer for uteplasser og event. fasadetiltak på de boliger der dette viser seg nødvendig. Før dette arbeidet settes i gang, bør det tas kontakt med grunneierne for å kartlegge dagens utplasser og eventelle framtidige uteplasser der disse mangler i dag.

13

14