Støyrapport R A P P O R T. Reguleringsplan fv. 47 Bygneskrysset. Ressursavdelingen. Region vest

Transkript

1 Støyrapport Reguleringsplan fv. 47 Bygneskrysset R A P P O R T Ressursavdelingen Region vest Planseksjonen Dato:

2

3 Sammendrag I forbindelse med reguleringsplanarbeidet for bygging av nytt Bygneskryss på fv. 47 i Karmøy kommune, er det utført beregninger for å beskrive støykonsekvensene av veganlegget. Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 for behandling av støy i arealplanlegging er lagt til grunn for arbeidet. Det er beregnet støy fra nytt veganlegg både uten støyskjermer langs vegen og med langsgående skjermer. For valgt langsgående skjermingsløsning vil 13 hus ligge over grenseverdien for støy på én eller flere fasader. I tillegg får sannsynligvis minst 6 av disse husene for høyt støynivå på uteplass.

4 Innhold Sammendrag... 1 Innhold Innledning og forutsetninger Om oppdraget Støy og lydnivåer... 3 Lyd... 3 Lydtrykk og Lydtrykksnivå... 3 Støy Aktuelle retningslinjer og bestemmelser angående støy i reguleringsplaner... 4 Reguleringsplan med bestemmelser... 4 T-1442 Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging5 1.4 Støyberegninger i Novapoint støy... 5 Forutsetninger for beregningene... 5 Beregning med Novapoint støy Vanlige tiltak mot støy fra vegtrafikk... 6 Støyskjerm langs veg... 7 Lokal støyskjerm...7 Fasadetiltak... 7 Balansert ventilasjon Beregningsresultater Støysonekart i henhold til T Støysonekart planlagt situasjon uten støyskjermer langs vegen... 8 Støysonekart planlagt situasjon med støyskjermer langs vegen Støysonekart for uteområder Oppsummering

5 1 Innledning og forutsetninger 1.1 Om oppdraget Bygneskrysset ligger nord for Kopervik i Karmøy kommune der fv. 47 og fv. 511 møtes. Krysset skal bygges om til en rundkjøring, og vegene som møtes vil også bli oppgradert i en viss utstrekning fra krysset. Denne rapporten skal angi trafikkstøybelastningen for utsatte bygninger og eiendommer som ligger innenfor, eller grenser til planen. Støynivået fra nytt veganlegg med støyskjermer langs vegen skal vurderes i forhold til en situasjon uten slike skjermer. Det skal beregnes støysonekart i 4 meters høyde i henhold til T støyretningslinjen for de to situasjonene. Det skal også beregnes støysonekart i 1,5 meters høyde for begge situasjoner for å anslå støynivå på uteplasser. Beregningene skal presenteres i lett sammenlignbare tegninger. 1.2 Støy og lydnivåer Lyd Det vi til daglig kaller lyd er små variasjoner i det atmosfæriske trykket i luften som omslutter oss. Vi snakker altså om at objekter som blir satt i bevegelse lager svingninger i luftrykket som forplanter seg videre gjennom luften. Mange vil umiddelbart tenke på en gitarstreng som svinger. Alt etter hvor fort luften svinger vil lyden oppfattes som bass (lave frekvenser med tregt varierende lufttrykk), diskant (høye frekvenser fra raskt varierende lydtrykk) og mellomtone som er frekvensene i mellomsjiktet. Frekvens, eller svingehastighet, måles i Hertz [Hz]. Hz er bare det fine navnet på benevningen 1/s, som rett fram betyr per sekund. En renstrøken A har for eksempel frekvensen 440 Hz som er lik 440 1/s. Det vil altså si en periodisk endring i det relative lydtrykket som gjentar seg 440 ganger i sekundet. For å stemme A-strengen på gitaren må den altså strammes slik at den får 440 periodiske svingninger i sekundet når den slås an. Støy fra vegtrafikk er sammensatt lyd med bidrag fra mange frekvensområder. Typisk vil motordur ved normale turtall gi lavfrekvent støy, mens bidraget fra dekkstøy er ganske høyfrekvent. Lydtrykk og Lydtrykksnivå Lyd er som sagt trykkforandringer og måles for det meste som dette. Den laveste trykkendringen mennesker kan oppfatte som lyd, 20 μpa (0, Pa) er mye lavere enn smerteterskelen som ligger på 20 Pa. Forholdet mellom disse ytterpunktene i trykkverdier er en til en million. Det ville vært uhensiktsmessig å presentere forskjellige lydtrykk innenfor et så stort intervall, man ville rett og slett drukne i tall. Av den grunn presenteres lydtrykk i alle praktiske sammenhenger som lydtrykksnivå. Desibel [db] er enheten for lydrykksnivå og er definert som en logaritmisk enhet. Det at den er logaritmisk har gjort det mulig å tilordne høreterskelen lydtrykksnivået 0 db mens smerteterskelen har lydtrykksnivået 120 db. Dette gir et mye mer håndterbart intervall av verdier. Normal tale har for eksempel et lydtrykksnivå i underkant av 60 db. I figur 1 er det vist eksempler på A-veide lydtrykksnivåer fra gjenkjennelige kilder og aktiviteter. At lydtrykksnivåene er A-veide betyr at det i utregningen av dem er lagt større vekt på frekvenser som det menneskelige øret er tilpasset å høre. Når støynivå skal angis brukes nesten alltid A-veide lydtrykksverdier. 3

6 Støy Støy er definert som uønsket lyd. Dette er ikke en veldig presis definisjon. Det er store individuelle variasjoner i hva som oppfattes som støy og hvilket lydnivå som er kritisk. Det er imidlertid bevist at støyplager gir helsemessige konsekvenser. Støy kan gå ut over nattesøvnen, medføre psykisk stress og gi helseplager som muskelspenninger og muskelsmerter. Støy kan også være en medvirkende årsak til høyt blodtrykk og utvikling av hjertesykdom. Det kan nevnes at gjeldende retningslinje for støy ikke har som mål å favne alle som føler seg plaget av støy. Ved grensen som er angitt i retningslinjen for utendørs støy kan inntil 10 % av befolkningen føle seg sterkt plaget. Figur 1: Illustrasjon av utvalgte A-veide lydnivåer. (Hentet fra veilederen til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging.) 1.3 Aktuelle retningslinjer og bestemmelser angående støy i reguleringsplaner Reguleringsplan med bestemmelser Bindende juridiske bestemmelser om støy fins i bestemmelsene til den enkelte reguleringsplan. Reguleringsbestemmelsene dikterer i praksis hvilke grenseverdier som skal gjelde for støy fra det ferdige anlegget og størrelsen på støyskjermet område som skal tilstrebes for eiendommene innenfor reguleringsplanområdet. Vanlig praksis er at T-1442, støyretningslinjen legges til grunn for de av reguleringsbestemmelsene som omhandler støybelastning og nødvendigheten av å utføre skjermingstiltak for de enkelte eiendommene. Det er T-1442 med grenseverdiene angitt der som er lagt til grunn for vurderingene som er gjort i denne rapporten. 4

7 T-1442 Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging I alle nye planer for vegbygging, med unntak for rene sikkerhets- og miljøtiltak, skal Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 legge føringer for hvilke støyvnivåer som kan tillates fra det ferdige veganlegget. I henhold til støyretningslinjen skal utendørs vegstøynivå ikke overstige verdiene i tabell 1 for boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Tabell 1: Støygrenser utendørs og utenfor rom til støyfølsom bruk. Alle verdier oppgitt i db, fritt felt. Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom Støynivå utenfor soverom, med støyfølsom bruk L den natt kl Veg 55 L den 70 L 5AF For innendørs støy stiller støyretningslinjen samme krav som teknisk forskrift/ns8175 klasse C. Disse er gjengitt i tabell 2. Tabell 2: Grenseverdier for innendørs støynivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D I oppholds- og soverom L pa,eq.24h (db) fra utendørs lydkilder I soverom fra utendørs L pa,max (db) lydkilder Natt, kl Alle lydtrykksnivåverdiene som er oppgitt er A-veide verdier. Det brukes en del forskjellige målestørrelser for lydtrykksnivå i retningslinjen. En nærmere forklaring av dem er på sin plass: L pa,eq.24h er lydtrykksnivå midlet over et døgn. L pa,max er lydtrykksnivåets maksimalnivå. L den er lydtrykksnivået midlet over et døgn, men det blir lagt til 5 db straff på kveld (kl ) og 10dB straff på natt (23-07) når lydtrykksnivåene for døgnperiodene summeres for midling. L 5AF er støynivået som overskrides av de 5 % mest støyende hendelsene i løpet av en natt. Støynivået fra hendelsene blir beregnet som om de skulle være målt med en tidskonstant på 125 ms. For mer utdypende informasjon henvises det til støyretningslinjen, T-1442 og veilederen til denne, TA Støyberegninger i Novapoint støy Forutsetninger for beregningene Når støy skal beregnes for nye veganlegg skal det gjøres på grunnlag av trafikkmengden minst 10 og helst 20 år etter at veganlegget åpnes. For Bygneskrysset er det utført en kapasitetsvurdering hvor trafikktall for 2030 er beregnet. Dermed er det naturlig å legge trafikkmengden i dette året til grunn for støyberegningene. Informasjon om trafikken er oppsummert i tabell 3. Som fartsnivå er fartsgrensene på de respektive vegene lagt til grunn med unntak for rundkjøringen. Fartsnivå i rundkjøringer er angitt i Statens vegvesens 1 T-1442 og TA-2115 er tilgjengelige i elektronisk format på miljøverndepartementets internettsider: 5

8 Håndbok For denne rundkjøringen så vil fartsnivået dermed ligge på 40 km/t. Denne farten legges til grunn i støyberegningene. Tabell 3: Årsdøgntrafikk på vegene i prosjektet i 2031 Veg Fv. 47 nord for krysset Fv. 47 sør for krysset Fv. 511 Avkjørsel industriområde ÅDT i Rundkjøring Fartsnivå 60 km/t 60 km/t 50 km/t 50 km/t 40 km/t Tungtrafikkandel 6 % 6 % 4 % 15 % 6 % Tungtrafikkandelen for avkjørselen til industriområdet er hentet fra kapasitetsvurderingen. Andel tunge kjøretøy på de andre vegene inn til rundkjøringen er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVDB), der tallene er oppdatert for Det er lagt til grunn en standard døgnfordeling av trafikken med 75 % på dag, 15 % på kveld og 10 % på natt. Trolig er dette et overestimat i forhold til andel trafikk på kveld og natt, men dette vil bidra til en sikkerhetsmargin i beregningene. Beregning med Novapoint støy Novapoint er en modulbasert programvare basert på AutoCAD, som brukes til teknisk tegning innenfor blant annet områdene arealplanlegging og samferdselsplanlegging. Novapoint støy er støymodulen som brukes til å beregne støynivå fra vegtrafikk. Støyen blir beregnet med utgangspunkt i terrengmodellen til reguleringsplanen med alle bygningene lest inn som 3Dmodeller. Beregningene blir gjort ved hjelp av Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. 3 I henhold til T-1442 er beregningshøyde på 4 meter kriteriet for støysonekartene som alltid skal produseres i forbindelse med en ny plan. Disse støysonekartene er produsert for planlagt situasjon uten skjerm langs veg og planlagt situasjon med skjerm langs veg. Det er også beregnet støysonekart for utestøy i planområdet for planlagt situasjon. Beregningshøyde er valgt til 1,5 meter over terreng. Det er ikke gjort befaringer for å avdekke hvor uteplasser faktisk er plassert på eiendommene. Et slikt detaljnivå i arbeidet hører mer naturlig til byggeplanfasen. 1,5 meters beregningshøyde er valgt for å kunne få et overslag over hvor mange eiendommer det kan bli nødvendig å lage lokale skjermingstiltak for uteplass på. Alle støysonekart er laget med utgangpunkt i støyverdier beregnet i et rutenett med 5 meter avstand mellom beregningspunktene. 1.5 Vanlige tiltak mot støy fra vegtrafikk Der trafikkstøyen fra ferdig veganlegg viser seg å være høyere enn gjeldende grenseverdier, vil det være nødvendig å gjøre avbøtende tiltak. Det finnes flere mulige tiltak i form av skjermer og tiltak på hus som kan bidra til å bringe støynivået innenfor grenseverdiene. 2 Håndbok Geometrisk utforming av veg- og gatekryss. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Tilgjengelig elektronisk: 3 Håndbok Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy - Komplett og forenklet metode. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Tilgjengelig elektronisk: 6

9 Støyskjerm langs veg For å få best mulig effekt av en støyskjerm bør den plasseres så nært støykilden, altså vegen, som mulig. Støyskjerm langs veg kan gi veldig god effekt dersom terrenget bak den ikke er stigende. Ulempen er at når skjermen står nært veien, så skjermer den nødvendigvis bare for støy fra den biten av vei den står foran. Dersom et område er eksponert for støy fra en veistrekning, så må man bygge en skjerm langs en stor del av strekningen for oppnå en god støydempende effekt. Dette er effektivt og nødvendig når det er store områder og eventuelt flere hus som skal skjermes. På den andre siden kan skjerming langs veg medføre uforholdsmessig store inngrep om tanken er å skjerme enkelthus. Hver meter skjerm skjermer støy fra få meter veg, men et stort område bak skjermen. Lokal støyskjerm Lokal skjerm er aktuelt å bygge om en bolig har for høyt støynivå på uteplass i forhold til aktuell grenseverdi. Årsaken kan være at det ikke er bygd skjerm langs veg eller at en slik skjerm ikke klarer å bringe støynivået ned til kravet i støyretningslinjen. Hver enkelt bolig har krav på en opparbeidet uteplass med tilfredsstillende støynivå etter støyretningslinjen, og det er en slik uteplass man vil prøve å sørge for at alle får på sin eiendom. Hver meter lokal skjerm skjermer støy fra mange meter veg, men et lite område. Fasadetiltak Ved for høye støynivåer utenfor rom til støyfølsom bruk skal det utredes om støynivået inne i en bolig ligger over gjeldende krav. Om dette er tilfelle er det nødvendig å utføre støydempende tiltak på fasaden til bygningen. Mulige tiltak er skifting av vinduer og oppgradering av støydempingen av fasadevegger og eventuelt tak. Utbedring av vegger kan gjøres enten fra innsiden eller utsiden. Det er viktig at en bolig har tilstrekkelig ventilasjon. Støyberegninger skal derfor utføres med åpne ventiler. Håndbok gir meget god veiledning til hvordan eventuelle fasadetiltak skal planlegges og gjennomføres. Balansert ventilasjon I tillegg til godkjente innendørs støynivåer skal det være tilstrekkelig ventilasjon i en bolig. Om det ved hjelp av fasadetiltak ikke er mulig å oppnå godkjente støynivåer innendørs med tilstrekkelig ventilasjon, vil det være aktuelt å installere balansert ventilasjon. I boliger som får støynivå utenfor soveromsvindu på L den > 60 db fra ny eller utbedret veg, er det normal praksis for Statens vegvesen Region vest å tilby balansert ventilasjon. 4 Statens vegvesens Håndbok 248: Fasadeisolering mot støy (2005) 7

10 2 Beregningsresultater 2.1 Støysonekart i henhold til T-1442 Støysonekart i henhold til støyretningslinjen T-1442 er beregnet i fire meters høyde. Støysonekart planlagt situasjon uten støyskjermer langs vegen Dette støysonekartet er vist i vedlegg X001 og gir et bilde av hvordan støybelastningen fra vegen vil være i 2030 dersom dette prosjektet gjennomføres og ingen støyskjermer bygges langs vegen. I kartet har 17 boliger én eller flere fasader i gul sone. Fem av disse boligene har også én fasade innenfor eller veldig nært inntil rød støysone. Støysonekart planlagt situasjon med støyskjermer langs vegen Kart X003 viser støysituasjonen slik den blir i planområdet når prosjektet er ferdigstilt, men uten eventuelle lokale skjermer. Tre støyskjermer skal bygges langs vegen. Én på nordsiden av rundkjøringen på østsiden av fv. 47 og to øst for rundkjøringen henholdsvis på nord- og sørsiden av rv Beregningene tar utgangspunkt i at skjermene er to meter høye. Av kartet går det fram at skjermingen har best effekt for boligområdet nordøst for rundkjøringen. Tre boliger i dette området som uten skjerming grenset mot rød støysone og som ellers hadde gul sone på sine eiendommer, vil nå ligge delvis i rød og grønn sone. Direkte øst for disse ligger tre hus som lå i gul sone uten støyskjerm langs vegen. Disse vil med planlagte støyskjermer få så godt som hele eiendommene sine innenfor grønn sone. Tre hus lenger borte fra vegen får også så godt som hele sine eiendommer i grønn sone. Totalt vil 13 boliger få én eller flere fasader i gul støysone fra veganlegget med støyskjermer i To av disse har svært liten del av fasaden i gul sone. To boliger vil få rød støysone tett inntil sin fasade. De 13 boligene må i byggeplanfasen av prosjektet vurderes videre med tanke på krav til lokal støyskjerming. Andre langsgående støyskjermer har vært vurdert. Effekten av en ekstra skjerm i nord på østsiden av fv. 47 og en lav skjerm i sør, også øst for fv. 47, ble beregnet. Den beregnede effekten av skjermene var dårlig. Dette skyldes at boligene de var ment å skjerme for ligger forholdsvis høyt over vegen. Krav til sikt fra vegen og hensyn til atkomst har begrenset muligheten til å plassere andre skjermer. 2.2 Støysonekart for uteområder Vedlegg X002 og X004 viser gul og rød støysone i 1,5 meters høyde henholdsvis med og uten støyskjerming langs vegen. T-1442 krever ikke at slike støysonekart utarbeides. Kartene kan være til stor hjelp for å anslå hvilke eiendommer som har uteplasser med høyt støynivå og som dermed trolig må skjermes lokalt. Av vedlegg X002, støysonekart uten skjerming, går det fram at 12 boliger har hoveddelen av sine eiendommer i gul sone. Om skjerming langs veg ikke skulle bygges ville dette betydd at disse boligene med stor sannsynlighet måtte fått lokal støyskjerming av uteplass. Vedlegg X004, støysonekart med støyskjermer langs veg, viser at det i denne situasjonen er 6-7 boliger som har eiendommene sine primært i gul sone. Skjermingen langs vegen har altså ganske god effekt også for uteplasser. Igjen gjelder dette i hovedsak for boligområdet nordøst for rundkjøringen. 8

11 3 Oppsummering Beregninger i 4 meters høyde i henhold til støyretningslinjen T-1442 viser at 13 boliger ligger an til å få for høyt støynivå på én eller flere fasader fra planlagt veganlegg i To av disse boligene ligger helt inntil rød sone med én fasade. Supplerende beregninger i 1,5 meters høyde viser at minst 6 boliger vil få for høyt støynivå på sitt uteområde. Det er ikke vurdert hvor de faktiske utplassene som blir brukt av hver enkelt bolig ligger, så det er mulig at flere boliger har for høyt støynivå på sin uteplass. De 13 boligene som har for høyt støynivå i henhold til T-1442 må detaljvurderes i forbindelse med byggeplanen til prosjektet. Innestøy og støy på uteplass må beregnes. Dette vil avklare omfanget av nødvendige lokale avbøtende støytiltak som må planlegges og utføres for disse boligene. 9

12

13

14

15

16

17 Region vest Askedalen Leikanger haavar.olsen@vegvesen.no ISSN nummer