BASIC JOBBSØKING. Få den første jobben! Slik overbeviser du arbeidsgiver. Research, søknad, CV og intervju

Transkript

1 BASIC JOBBSØKING Jobbsøking fra A til Å for nyutdannede akademikere, utgitt av Karrieresenteret ved UiO Få den første jobben! Slik overbeviser du arbeidsgiver Research, søknad, CV og intervju

2 Du har en jobb å gjøre! Å bli ferdig med en lang utdanning er en stor opptur. Og for deg med en akademisk bakgrunn er mulighetene mange. Det er og vil fortsatt være - stor etterspørsel etter dyktige folk med høy utdanning. Men mulighetene kommer ikke av seg selv, mye er opp til deg og den innsatsen du legger inn i jobbsøkingen. Nå har du en jobb å gjøre å få deg en jobb! Vårt ønske med dette heftet er å gi deg som er utdannet ved Universitetet i Oslo noen kvalifiserte råd med på veien når du nå skal ut i arbeidslivet. Karrieresenteret har lang erfaring med de utfordringene akademikere fra UiO møter i jobbsøkingsprosessen, og vi vet mye om hvordan arbeidsgivere tenker. Vår målsetting er at du skal bli en bevisst jobbsøker som er dyktig til å profilere din kompetanse overfor arbeidsgivere - slik at du får en god start på karrieren din. Dette heftet gir deg kunnskap om jobbsøkingsprosessen fra A til Å, med artikler om alt fra god research og hvordan skrive søknad, til det å takle intervjuet. Vi håper det kan være til inspirasjon og gi deg pågangsmot til å gyve løs. Vårt beste råd er å begynne i god tid gjerne et halvt år før du er ferdig. Les heftet, og bruk Karrieresenterets tilbud for å komme i gang. Lykke til med jobbjakten! Gisle Hellsten, leder, Karrieresenteret ved UiO Karrieresenterets tilbud Karrieresenteret har mye å bidra med til deg som er nyutdannet og jobbsøker: Jobbsøkerkurs, kurs om CV og søknad og om jobbintervjuet, karriereveiledning, drop in, Arbeidslivsdagen, bedriftspresentasjoner, besøk hos arbeidsgivere, lokaler på Blindern hvor du bl.a. kan lese stillingsutlysninger, stille jobbrelaterte spørsmål, melde deg på kurs og veiledning m.m. INNHOLD: Jobbannonser Research Telefonsamtalen CV Betegnelser i CV Søknad Vedlegg og referanser Åpen søknad Nettverksbygging Jobbintervjuet Testing Case-oppgaver BASIC JOBBSØKING er utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo, postboks 94 Blindern, 0314 Oslo Besøksadresse: Problemveien 11, Frederikkebygn. Tlf opplag: juni opplag: juni 2008 (7000 eks) Redaksjon/bidragsytere: Gisle Hellsten (red.) Tonje Foosnæs Gravås Ingjerd Espolin Gaarder Marija-Christin Jurin Kristin Midttun Frode Nyhamn Anders Egge Lundell Vidar Grøtta Ken Hugo Jørgensen Karianne Nyheim Stray s. 3 s. 5 s. 9 s. 10 s. 12 s. 14 s. 17 s. 18 s. 20 s. 22 s. 25 s. 26 Foto: Forside: Arash Nejad; s.10,17,22: Ola Sæther; s.2,13: Marius Hauge s.2,6,19: Stein Bjørge; s.5: Tonje F. Gravås; s.14-15:ståle Skogstad; s.3,5,7,9,18,20-21,26-27: Scanpix Grafisk formgivning: Ingjerd Espolin Gaarder Annonser: Marija-Christin Jurin Trykk: 07 Karrieresenteret er et samarbeidstiltak mellom Universitetet i Oslo og Studentsamskipnaden i Oslo. Mer informasjon og kalender:

3 JOBBANNONSER Finn frem blant jobbannonsene Hvor finner du utlysningene, og hva kan du få svar på gjennom annonsen? Jobbannonser er den viktigste kilden til informasjon om ledige stillinger for nyutdannede. Annonsene finner man både i trykte medier og på nett. Når det gjelder trykte medier, er uten tvil Aftenposten den viktigste avisen. Søndagsutgaven har et eget jobbilag, men også på tirsdager og torsdager kan man finne en god del. Vær klar over at ikke alle virksomheter ønsker å annonsere så bredt som mulig det kan være at de bare velger Dagens Næringsliv eller en lokalavis, fordi de mest interessante kandidatene for dem leser disse. De fleste bransjer og yrkesgrupper har egne fagtidsskrifter, og mange av disse benyttes til annonsering av ledige jobber. Utdanning, Fontene, Samfunnsøkonomen og Journalisten har for eksempel ofte stillingsannonser som ikke rykkes inn andre steder, og det samme gjelder for en del andre fagtidsskrifter. Her har du en god mulighet til å søke stillinger som er faglig relevante, og som ikke er bekjentgjort for hele Norge. Mange aktører på nettet I de senere årene har nettet og de mange stillingsdatabasene blitt en stadig viktigere annonseringskanal. Ofte brukes utlysninger på nettet i kombinasjon med annonse i avisene. Men vær oppmerksom på at flere arbeidsgivere kun annonserer på nett. Det betyr at det kan finnes jobber i en stillingsdatabase som ikke er utlyst noen andre steder. Det har dukket opp mange ulike stillingsdatabaser med noe varierende kvalitet. Per i dag er nav.no landets største base, og den vil gi deg god oversikt over ledige jobber. NAV tar daglig ut stillingsannonser fra de fleste av landets aviser og tidsskrifter, og de sier selv at de dekker 92 prosent av alle utlyste stillinger i Norge. STARTEN: Jobbsøkingsprosessen begynner gjerne med å lete etter relevante utlysninger i avis og på nett. Kunsten er å gjøre smarte søk og å lære seg å analysere annonsene kritisk. I tillegg til nav.no, er finn.no en god og innholdsrik database. Dette er nettversjonen av Aftenpostens trykte jobb-bilag, men vær klar over at mange arbeidsgivere kun benytter finn.no, uten å annonsere i den trykte avisen. Søk smart Enten du er nyutdannet eller har noe fartstid i arbeidslivet, er det ikke sikkert du vet hva din kommende arbeidsgiver heter, eller hva stillingstittelen på din neste jobb er. Da blir det viktig å bruke databasene smart. Ikke lås deg til de definerte kategoriene, som for eksempel samfunnsøkonom, administrasjon eller konsulent, når du søker. Bruk i tillegg fritekstfeltet og tenk over hvilke ord som kan beskrive den jobben du er ute etter. Her kan du skrive det meste, enten det refererer til din kompetanse eller andre stikkord som kan beskrive noe du vil legge vekt på i en jobb. Noen eksempler: analyse, kommunikasjon, samfunn, ungdom, prosjekt, internasjonal. 3

4 Slike søk vil gi deg treff på alle annonser som inneholder søkeordene dine, uavhengig av bransje eller nivå, på tvers av de definerte kategoriene. Da vil en del av jobbene være uaktuelle, men du vil også trolig finne relevante jobber og arbeidsområder du kanskje ikke var klar over fantes. For å spare deg selv for jobb, bør du lagre disse ulike søkene og be om å få dem tilsendt på mail. Husk hjemmesidene Selv mindre virksomheter har som regel en hjemmeside på nettet. I noen tilfeller kan du finne jobber der som ikke er utlyst andre steder, verken i avisene eller i stillingsdatabaser. Kjenner du ikke virksomheten på forhånd, er gulesider.no et godt hjelpemiddel. Hvis du for eksempel er interessert i å jobbe med undersøkelser eller med meningsmålinger, kan du bruke dette som søkeord, og Gule Sider lister opp relevante virksomheter for deg. Herfra kan du klikke deg videre inn på hjemmesidene deres. Større virksomheter, som StatoilHydro og McKinsey, har gjerne en aktiv rekrutteringsstrategi, og er alltid på jakt etter gode kandidater. Disse inviterer ofte til å legge inn en generell søknad elektronisk, og tar kontakt med deg dersom de finner din kompetanse interessant. Andre nettsteder Det finnes en del nettsteder som ikke representerer en bestemt virksomhet, men som dekker en bransje eller et arbeidsområde. I tillegg til informasjon, nyheter og lignende, er det ofte en egen seksjon for ledige stillinger. Nettstedet global.no er et eksempel. Her finner du stillinger innenfor bistand og humanitært arbeid. Dersom du er interessert i internasjonalt arbeid, vil du også ha interesse av å sjekke ut Utenriksdepartementets sider, regjeringen.no/ud. For andre offentlige stillinger er offentlige-stillinger. no nyttig. Er du interessert i jobber i utlandet, er eures.no et bra sted å starte. Og leter du etter noe å gjøre ved siden av studiene, kan deltidsjobb.no kanskje hjelpe deg på vei. For en oversikt over en del stillingsdatabaser, gå inn på karrieresenteret.uio.no. Hvordan lese annonsen? 1. Informasjon om virksomheten Får du noe overordnet informasjon om virksomheten og avdelingen? Legg merke til hvordan virksomheten presenterer seg, hva de velger å fremheve. Hva slags sted er dette? Henviser de til andre kilder for mer informasjon - les det! 2. Arbeidsoppgavene Går det klart frem hva arbeidsoppgavene er? Hva innebærer oppgavene helt konkret, på hvilket nivå ligger de, hvilke oppgaver er viktigst, hva vil du ha spesielt ansvar for og hva skal du samarbeide med andre om? Hvilken rolle får du? En god forståelse av arbeidsoppgavene er avgjørende for å skrive en god søknad. 3. Nødvendig eller ønskelig kompetanse Hva slags kompetanse er man ute etter? Dette forstår du både gjennom å lese kvalifikasjonskravene, men også ved å lese mellom linjene hva som kreves for å lykkes i denne jobben. Husk at det er forskjell på må-krav og bør-krav. Flere typer utdanning og erfaring kan være relevant og gjøre deg kvalifisert. 4. Rammene rundt stillingen Hva vil rammene rundt jobben bli? Får du informasjon om arbeidsformer, organisering, samarbeidsformer, lederstruktur, arbeidsbyrde, tidspress, hvem kollegene er, arbeidsmiljø, personalgoder, lønn osv? 5. Manglende informasjon Får du all den informasjon du trenger? Lurer du fortsatt på noe angående jobben? Ring kontaktpersonen som står oppført og spør! En telefon til arbeidsgiver er nesten alltid smart (les mer på side 9). 4

5 RESEARCH Vet du nok om jobben? I de fleste tilfeller gir ikke stillingsannonsen deg nok informasjon om jobben du skal søke. Det lønner seg å bruke tid på research! Det er to gode grunner til å gjøre grundige undersøkelser om en jobb før du søker. For det første må du finne ut om du har lyst på jobben og om den matcher din kompetanse. Hvis ikke, er det ingen vits i å bruke energi på å søke. For det andre må du overbevise arbeidsgiver om at du kjenner bransjen, virksomheten og arbeidsoppgavene for å ha en sjanse i konkurransen. Annonseteksten ikke nok Mange tror det er nok å lese annonseteksten og å kjenne bedriften av omtale før de skriver en jobbsøknad. Men det er få nyutdannede som har så god kjennskap til virksomheters indre liv at de kan hvile på det. Og dessverre inneholder de aller fleste jobbannonser alt for lite informasjon. Der står det ofte ikke mer enn virksomhetens navn, stillingens tittel, samt korte stikkord om arbeidsoppgaver og ønskede kvalifikasjoner. For å kunne skrive en søknad som skiller seg ut fra mengden, trenger du langt mer informasjon. Bransjekunnskap Hvis du skal forstå hva en arbeidsgiver er opptatt av, må du for det første skaffe deg bransjekunnskap. Skal du for eksempel søke jobb i Statoil- Hydro, må du gjøre deg kjent med hvordan olje- og gass-sektoren fungerer. Hvilke aktører finnes? Hvem er kundene? Hvem er underleverandører? I tillegg er det viktig å skaffe seg informasjon om den økonomiske situasjonen i bransjen for øyeblikket, og hvilke prosjekter som er aktuelle akkurat nå. Virksomheten Ved siden av å kjenne bransjen, må du sette deg grundig inn i forholdene i den aktuelle virksomheten. La oss si at du skal søke en stilling i Norges forskningsråd. I annonsen står det at de har et budsjett på 4,5 milliarder, at de skal fremme grunnleggende og anvendt forskning og at de fordeler forskningsmidler. Dette er vel og bra som stikkord, men du trenger langt mer informasjon og en dypere forståelse av virksomheten, for å bli tatt på alvor som søker. Hvordan ble f.eks. de 4,5 milliardene fordelt i fjor? Hva defineres som grunnleggende og hva som anvendt forskning, og hvordan er vektingen mellom dem? Dette er spørsmål omkring Forskningsrådets særegenhet. I tillegg kommer det mer elementære du må vite om alle virksomheter: Hvordan er de organisert? Hvordan er de finansiert? Hvilke samarbeidspartnere, kunder eller brukere har de, og så videre. Din rolle i avdelingen Når du har gjort grundig research på bransjen og virksomheten, har du skaffet deg en referanseramme for å forstå det du virkelig trenger å vite, nemlig: Hva slags stilling er dette? Tittelen i stillingsannonsen, og det du har funnet ut om hvor den er plassert på organisasjonskartet, kan fortelle deg noe. Men vet du hvem du skal rapportere til, hvor mange du skal samarbeide med, og hvilken type bakgrunn de har? Vet du om du skal konsentrere deg om ett område, eller om du forventes å håndtere mange forskjellige felter? Og så videre. Alle disse spørsmålene går på den rollen stillingen er tenkt å fylle i organisasjonen. Det er viktig at du får en god forståelse av denne. Både fordi du må finne ut om det er en rolle du vil trives i, og fordi du må kunne si noe i søknaden og på intervjuet om hvorfor nettopp du vil fylle den godt. 5

6 Arbeidsoppgavene Til slutt må du finne ut mer om det aller viktigste: arbeidsoppgavene. I annonsen vil du som oftest finne en liste med en stikkordsmessig beskrivelse av arbeidsoppgavene, for eksempel kan en konsulentstilling innebære: saksbehandling, prosjektarbeid og mottak av henvendelser. Her trenger du mer kjøtt på beinet. Hvis du bare baserer deg på stikkordene i annonsen, kan du i verste fall misforstå hva slags stilling det er snakk om. Kanskje består den av åtti prosent mottak av henvendelser, litt enkel registrering av innkommende saker og bare sporadisk deltakelse i prosjekter det vil i praksis si en resepsjoniststilling. Eller motsatt, det kan være hovedvekt på saksbehandling og prosjektarbeid i praksis en langt mer utfordrende jobb. Du må også vite mer presist hva slags prosjektarbeid det er snakk om, for å kunne skrive godt og strategisk om det i søknaden. Hva det dreier seg om, vil ha betydning for hvordan du presenterer din kompetanse og ikke minst din motivasjon. Jo mer spesifikk du kan bli, jo bedre. Hvis du ikke vet annet enn at det dreier seg om prosjektarbeid, vil søknaden din bli så generell og vag at du kan fremstå som en lite attraktiv søker. man arbeider langsiktig overfor brukergrupper med spesielle behov? Er det en hierarkisk organisasjon med sterk linjestyring, eller en gruppe ansatte med stor individuell frihet, og mindre vekt på koordinering? Er tonen i korridorene hektisk, humoristisk, formell, tøff, omsorgsfull, fleipete, eller hva? Et par dager Det er altså nesten ingen ende på hva du trenger å vite før du søker en jobb. Når skal man si at nok er nok? Et godt råd er å balansere tidsbruken i forhold til hvor viktig det er for deg å få akkurat denne stillingen. Hvis du virkelig er tent på jobben, kan en tommelfinger-regel være å bruke et par dager på research. Andre jobber fortjener kanskje noe mindre oppmerksomhet. Det er også naturlig at man bruker mer tid på slike undersøkelser når man er fersk som jobbsøker. Arbeidet er ikke bortkastet, selv om du ikke skulle få napp på stillingen. Etter hvert akkumulerer du verdifull kunnskap om arbeidslivet og om dine bransjer. Kulturen i virksomheten Det er også smart å forsøke å finne ut noe om hva slags kultur som preger arbeidsplassen. De fleste virksomheter vil selvfølgelig mene at de har et godt arbeidsmiljø, eller bruke andre positive betegnelser om seg selv. Men det som gjelder for deg, er å finne ut hva som særpreger akkurat denne virksomheten. Er det et forretningsorientert miljø, hvor man jobber i raskt tempo for å betjene krevende kunder? Er det et omsorgspreget miljø hvor Quiz Hva vet du om arbeidslivet? 1. Hva står forkortelsen FFI for? 2. Hvor mange feriedager har du rett til i henhold til ferieloven? 3. Hva er en opsjonsavtale? 4. Hva er Nord Pool? 5. Hvilket land eksporterte Norge mest til i 2007? 6. Hvor stor del av statsbudsjettet forvaltes av NAV? 7. Hvem er redaktør i Dagens Næringsliv? 8. Hva er DOFFIN? 9. Hva gjør Utlendingsnemnda? 10. Hva står forkortelsen HRM for? 11. Hva er Stortingsmelding 1? 12. Hva produserer Funcom? 13. Hva er den øverste administrative stillingen i et departement? 6

7 RESEARCH Slik gjør du research Bransjekunnskap Virksomheten Stillingen Følg med i relevante bransjeblader, fagtidsskrifter, aviser og aktuell litteratur. Snakk med venner, medstudenter, veileder eller andre som kjenner eller har kontakter i den aktuelle bransjen. Medlemskap i en fagforening kan gi viktig informasjon i form av medlemsblad, konferanser, kurs og lignende. Å delta på arrangementer som samler andre som jobber innen en bransje, kan blant annet være med på å utvide ditt faglige nettverk. Mest effektivt av alt: Gjør smarte søk på nettet. Det finnes en rekke bransjesider som kan gi mye informasjon. På nho.no finnes oversikter over endel bransjer og virksomheter. En annen god side for bransjesøk er proff.no. Gå gjennom virksomhetens internettsider. Skaff deg oversikt over organisasjonen, arbeids- og satsningsområder. Gjør i tillegg søk på nettet for å finne omtale av virksomheten i media. Sesam.no har for eksempel et eget felt for nyhetssøk som du kan benytte. Les virksomhetens egne dokumenter. Hvis de ikke ligger på nettsidene, kan du ringe sentralbordet og be om å få tilsendt publikasjoner som årsrapport, handlingsplan/tiltaksplan, strategisk plan/langtidsplan og internavis dette finnes som oftest i større virksomheter. Bruk nettverket ditt for å skaffe utfyllende informasjon. Hvis du kjenner noen som jobber i virksomheten eller en beslektet virksomhet, kan en telefon være gull verdt (se s ). Ring den aktuelle avdelingen i virksomheten og finn ut mer om hva stillingen innebærer av arbeidsoppgaver, hvilken kompetanse den krever og hvilke roller den innebærer. Det er som oftest oppgitt en kontaktperson som tar imot slike henvendelser. Du må gå gjennom alle skriftlige kilder før du ringer og dessuten forberede samtalen godt, med andre spørsmål enn de som allerede er forklart i annonsen (se side 9). Kjenner du noen som jobber i lignende type stilling, ta kontakt for å finne ut mer om hvordan det er å ha en slik jobb. Bruk den ekstra informasjonen du har fått gjennom research-arbeidet når du skriver søknaden. SVAR på QUIZ-spørsmål: 1. Forsvarets forskningsinstitutt 2. Fire uker og en dag i løpet av et år 3. Avtale om gunstige betingelser for aksjekjøp, ofte i bedriften man er ansatt i 4. Den nordiske kraftbørsen 5. Storbritannia 6. En tredel 7. Amund Djuve 8. Databasen for offentlige innkjøp 9. Behandler klager på Utlendingsdirektoratets vedtak 10. Human Resource Management 11. Nasjonalbudsjettet 12. Dataspill 13. Departementsråden 7

8

9 TELEFONSAMTALEN Ring arbeidsgiver! For å skrive en relevant og målrettet søknad, må du forstå hva jobben går ut på. Du har derfor alt å vinne på å ringe kontaktpersonen som er oppgitt i annonsen. Her er noen tips til samtalen! Forbered samtalen godt. Sett deg inn i annen tilgjengelig informasjon og tenk gjennom hva du ønsker å sitte igjen med etter at du har lagt på. Du bør ikke ringe hvis du ikke har klart for deg hva du vil vite! Prøv også å finne ut litt om hvem kontaktpersonen du skal snakke med er. Let for eksempel i organisasjonskartet eller google vedkommende. Husk å begynne samtalen med å spørre om den du ringer har tid til en prat. Du kan spørre om det meste - oppriktig interesse og nysgjerrighet for en jobb er alltid positivt. Det er ikke forventet at du vet alt om en jobb du aldri har hatt, så få spørsmål er dumme. Spørsmålene dine skal gi deg svar på hva arbeidsoppgavene helt konkret innebærer, gi deg forståelse av rammene rundt stillingen, og sørge for at du får et bilde av rollen/rollene du skal ha i jobben. Spør også om hva slags ansvar du skal ha, hvem du skal samarbeide med og hvordan avdelingen eller arbeidet er organisert. Et godt tips er å få kontaktpersonen til å beskrive ulike sider ved jobben f.eks. en vanlig arbeidsdag eller hva en konkret arbeidsoppgave faktisk innebærer. Du kan også ha nytte av å vite litt mer om hva som skjer og er i fokus i den aktuelle virksomheten og bransjen for tiden. Hvorfor det er en ledig stilling, er også et greit spørsmål. Spør også om hva slags person de er ute etter og hva de vil legge mest vekt på når de vurderer søkerne. Vær forberedt på spørsmål om deg og din kompetanse, og pass på å få sagt noe om motivasjonen din for å søke akkurat denne jobben. Lytt aktivt, og hør også godt etter hva personen indirekte forteller om jobben og stedet. Lurer du på noe praktisk, spør om dette til slutt. Ikke misbruk kontaktpersonens tid med å spørre om åpenbare ting, som du for eksempel kunne funnet ut på nettsidene deres. Ring før du skal skrive søknaden. Etter at søknadsfristen har gått ut, er arbeidsgiveren travelt opptatt med å behandle søknadene, så da bør du ikke forstyrre, med mindre du har helt nødvendige tilleggsopplysninger å komme med. Til slutt: Målet med en slik samtale er ikke alene å profilere deg overfor en arbeidsgiver. Det er eventuelt en heldig effekt av en god samtale. Målet med samtalen er at du skal skjønne hva denne jobben faktisk innebærer av utfordringer, slik at du tydelig kan kommunisere din motivasjon og kompetanse i søknad og på intervju. 9

10 din CV Hvordan kan du lage en fulltreffer av en CV? Stikkordet er: Tenk nytt innenfor den tradisjonelle malen! Jeg ser alltid på CV n først. Hvis utdannelsen og erfaringen ikke er relevant for oss, er det liten grunn til å bruke mye tid på å lese søknaden. Morten Goller i advokatfirmaet Wikborg og Rein er neppe alene om å starte silingsprosessen allerede med CV n. Det tar kort tid å få et inntrykk av søkeren gjennom en CV, og er den smart satt opp, kan det være CV n som hekter arbeidsgiver på kroken. Det er derfor ikke nok å gjøre seg ekstra flid med søknaden. Å lage en gjennomarbeidet og målrettet CV for hver ny stilling er også helt nødvendig! Hva skal med? CV, eller Curriculum Vitae, betyr levnetsbeskrivelse. Den skal fortelle historien om hva du har gjort. Den er et tilleggsdokument til søknaden, og skal gi arbeidsgiver en oversiktlig, stikkordsmessig og omvendt kronologisk gjennomgang av viktige opplysninger for ditt kandidatur. Det er vanlig å ha med personalia, utdanning, arbeidserfaring, annen erfaring som organisasjonsvirksomhet, verv, utenlandsopphold, reiser og frivillig arbeid, i tillegg til språk- og IT-kunnskaper og aktuelle referanser. Ut fra denne tilsynelatende fastlagte malen - hvordan kan man likevel utforme en skreddersydd CV for hver stilling? Din individuelle kortstokk En måte å jobbe på, er å betrakte hvert enkelt punkt du har på CV n, som et kort i din individuelle kortstokk. For hver jobb du søker, bør du i tankene spre kortene utover bordet og forsøke å se på dem med arbeidsgivers øyne. Still deg selv spørsmålene: Hva slags informasjon har vedkommende behov for? Hva av det jeg har gjort, er mest relevant for nettopp denne jobben? Hva vil de synes er attraktivt ved meg? Dette kan gi deg et godt bilde av hvilke erfaringer du bør vie mest oppmerksomhet i CV n. Unngå stammespråk Som nyutdannet er utdanningen ofte det sterkeste kortet du har, og derfor naturlig å sette først. Få frem hva du har spesialisert deg i, før opp kurs/emner som er relevante for jobben du søker, og ta alltid med tittel og/eller tema for masteroppgaven. Mange fag, titler og grader er lite kjent for arbeidsgivere, og krever at du forklarer og oversetter til et språk som utenforstående skjønner. Tresifrede studiekoder og intern fagterminologi er meningsløs informasjon for andre enn dine egne stammemedlemmer. Alle vet heller ikke hva man kan bruke SPSS til, eller hva en vit.ass. gjør. Relevant erfaring hva er det? Etter utdanning er det vanlig å liste opp jobberfaring. Her kan du med fordel gjøre et grep som løfter frem det beste du har: Kanskje har du andre erfaringer som er like relevante som jobbene du har hatt, selv om du ikke har fått betalt for dem. Presenter i så fall relevante deltidsjobber og erfaringer fra frivillige verv, organisasjonsvirksomhet og lignende, samlet. Bruk kategoriene relevant erfaring og annen erfaring, og sorter de ulike jobbene og erfaringene etter relevans. Tenk som en journalist når du organiserer punktene det viktigste bør komme først! For at en slik organisering skal gi mening for leseren, bør du med stikkord utdype hvorfor de ulike erfaringene er relevante. Før opp aktuelle arbeidsoppgaver du har utført og ansvar du har hatt. Har du vært med på å opp- 10

11 CURRICULUM VITAE nå konkrete resultater, for eksempel økt brukertilfredshet, igangsetting av et prosjekt eller nye regnskapsrutiner i en forening, er dette også verdifullt. Denne løsningen åpner for å sjonglere med flere typer erfaringer, alt ettersom de kan ha betydning for stillingen du søker. Når det kommer til stykket, er det hva slags arbeidsoppgaver du har løst som er mest interessant for arbeidsgiver ikke hvor du skaffet deg denne erfaringen. Når du søker en saksbehandlerstilling, bør for eksempel et frivillig verv i en studentorganisasjon komme høyere opp på lista enn en deltidsjobb i butikk. Søker du en jobb med mye publikumskontakt, kan derimot sommerjobben som servitør på Aker Brygge være smart å trekke frem. Du blir attraktiv Arbeidet med CV n er omfattende, men anbefales likevel for hver ny jobb du søker. I tillegg til at du ved første øyekast fremstår som en mer attraktiv kandidat, signaliserer du et bevisst forhold til din egen kompetanse og hvordan den kan komme til nytte i jobben. Dette er samtidig et godt utgangspunkt for å skrive søknaden, som sammen med CV n er inngangsbilletten til et jobbintervju. EKSEMPLER: En CV kan for eksempel se slik ut. Finn flere eksempler på Karrieresenterets nettsider! Tips og typiske fallgruver Velg riktig detaljnivå Unngå fersking -stempelet: Datobetegnelser som vår og høst brukes ingen andre steder enn på universitetet. Interne kurskoder, studiepoeng og forkortelser gir liten mening for andre enn de som har samme utdanning. Fremhev relevant erfaring Dersom du har erfaringer du vurderer som relevante, bør du fremheve disse. Bruk overskriftene relevant erfaring og annen erfaring. Det er den samlede relevante erfaringen din i forhold til stillingen som er interessant ikke hvordan du har skaffet deg den. Ikke glem å utdype i stikkordsform hva slags oppgaver og ansvar du har hatt, eventuelt hvilke resultater du har oppnådd. Bruk samlepunkter Ikke alle jobberfaringer er like naturlige å nevne. Lag samlepunkter hvor du lister opp diverse jobber, spesielt hvis du har liten plass. For eksempel : diverse deltids- og sommerjobber som jordbærplukker, avisbud, kioskmedarbeider og barnevakt. CV n skal ikke overstige to sider. Vær gjerne personlig Selv om CV n skal være objektiv, er det ingenting i veien for å formidle noe personlig, som for eksempel fritidsaktiviteter, hobbyer eller andre interesser. Et tips er å skrive kort rundt interessen, heller enn å ramse opp stikkord. Jobb med layout Tenk leservennlighet jo mer ryddig og oversiktlig CV n er, desto lettere er det å formidle det du ønsker. Ikke kopier maler fra nettet ukritisk. Finn din egen stil, og lag en CV som både ser bra ut og får frem det mest interessante ved nettopp din bakgrunn! 11

12 Bruk riktig betegnelse i CV n Når du skal komponere din CV, vil du vie mye plass til å presentere utdannelsen du har valgt. Da er det viktig at du omtaler både avlagte grader og nåværende studier på en korrekt måte. Som student ved UiO følger du enten et studieprogram, setter sammen din egen bachelorgrad, studerer et eller flere enkeltemner eller tar en årsenhet. Hvordan du skal omtale dine studievalg i CV n avhenger av hvilken av disse retningene du har valgt, og hvorvidt du har avlagt endelig eksamen eller oppnådd en grad. Nedenfor ser du hvordan du kan forholde deg til dette enten du fortsatt er student, eller du har avlagt en grad, fullført en årsenhet eller fullført enkeltemner. 4. Tar en årsenhet Studerer du en årsenhet, skal du i CV n oppgi hvilken årsenhet du følger og hvilket fakultet årsenheten ligger under. Eksempelvis: Student på årsenhetsprogram x ved [fakultet]. Du er student og: 1. Følger et studieprogram Er du tatt opp som student ved et studieprogram, skal du referere til programmet du går på og hvilken studieretning/fordypning du følger - eksempelvis: Student ved bachelorprogrammet Språk, studieretning Gammelgresk, eller: Student ved masterprogrammet Språk, studieretning Nordisk, særlig norsk, språkvitenskap. 2. Setter fritt sammen din egen grad Har du valgt å sette sammen din egen grad, skal du oppgi hvilket studieprogram du følger eller hvilke emnegrupper du tar. I motsetning til dem som følger et program, skal du ikke oppgi studieretning. I CV n skriver du derfor: Student på studieprogram x eller emnegruppe y. 3. Tar enkeltemner Tar du enkeltemner ved UiO, skal du referere til hvilke emner du tar innenfor fagretningen du følger ved et fakultet. I CV n skriver du: Studerer emner innen fag x ved [fakultet]. EKSEMPEL: Utdrag fra CV n til en student som går på master i Statsvitenskap. Legg også merke til hvordan han benevner sin fullførte bachelorgrad! 12

13 BETEGNELSER til idéhistorie (40-gruppe). Du får da en bachelorgrad i realfag fordi 80-gruppa styrer gradsbenevnelsen. I CV n skriver du i dette tilfellet: Bachelor i realfag, fordypning (80-gruppe) innen fysikk. Avlagt eksamen innen enkeltemner: Har du avlagt eksamen i enkeltemner ved UiO, skal du referere til hvilke emner du tok, og hvilken fagretning du fulgte ved hvilket fakultet. Eksempelvis: Fullført emner innen fag x ved [fakultet]. Du er ferdig med en grad, har avlagt emneeksamen eller fullført en årsenhet: For å få tildelt et vitnemål fra UiO, må minst 60 av studiepoengene som inngår i graden være avlagt ved UiO. Så snart du oppnår en grad, bør du bestille vitnemål fra UiO. Har du tatt enkeltemner eller en årsenhet, bør du bestille utskrifter av disse. Under ser du eksempler på hvordan du skal omtale grader og avsluttede eksamener i CV n. Bachelorgrad ved et program: Har du fulgt et studieprogram og avlagt 180 studiepoeng, skal du i CV n referere til hvilken bachelorgrad du har oppnådd, hvilket program du tatt, og eventuelt hvilken studieretning du har fulgt. Eksempelvis: Bachelor i kultur- og samfunnsfag. Studieprogrammet Språk, studieretning Gammelgresk. Mastergrad: Dersom du er ferdig med mastergraden, skal du i CV n henvise til hvilket masterprogram du har fulgt. I tillegg skal du vise til studieretning/fordypning. Eksempelvis kan en som har tatt en master ved HF, skrive: Master i språk, studieretning Nordisk, særlig norsk, språkvitenskap. Som ferdig kandidat i fritt sammensatt grad: Har du avlagt 180 studiepoeng og fått godkjent en fritt sammensatt bachelorgrad, er det fakultetet hvor du har avlagt 80-gruppa som bestemmer hvilken av de 5 bachelorgradene du kan bruke. Eksempel: Du følger studieprogrammet i fysikk, tar 80-gruppa innen fysikk og skifter så Årsenheter Årsenheter er definerte studieprogrammer på 60 studiepoeng, som ikke fører fram til en grad. Allikevel er det viktig at du omtaler hvilken årsenhet du har fulgt og ved hvilket fakultet du har studert. I CV n skriver du: Fullført årsenhet x ved [fakultet]. Er du usikker på hva som gjelder for deg og de valgene du har tatt, vil de ulike informasjonstjenestene ved fakultetene hjelpe deg med å finne ut av hvordan du bør og kan omtale dine studier. Lavere grad: Det tilbys 51 bachelorprogram ved UiO, som leder frem til en av følgende bachelorgrader: - Bachelor i kultur- og samfunnsfag - Bachelor i realfag - Bachelor i teologi - Bachelor i tannpleie - Bachelor i tegnspråk og tolking Høyere grad: Det tilbys 76 masterprogram og 5 profesjonsutdanninger ved UiO, som leder fram til en av følgende grader: - Master i [programnavn] (normert studietid 1,5 til 2 år) - Master i [programnavn] (normert studietid 5 år) - Master of Arts - Master of Laws - Master i rettsvitenskap - Candidata/candidatus medicinae (cand. med.) - Candidata/candidatus psychologiae (cand. psychol.) - Candidata/candidatus theologiae (cand. theol.) Referanse: paragraf 2 i Forskrift om studier og eksamener ved UiO 13

14 Selg deg inn med søknaden Søknadens formål er å få deg på intervju. Skriv slik at mottakeren får lyst til å møte deg! Søknaden er en uvant sjanger for de fleste. Men hvis du har gått frem som beskrevet på sidene foran og gjort et godt forarbeid, vil skrivingen gå lettere. Det du nå vet om virksomheten, bransjen og stillingen, er retningsgivende for hva du skal fokusere på i søknaden. Oppgaven er å vise hvordan du kan fylle arbeidsgivers behov, ved å fortelle hva du kan bidra med i stillingen. Fremtidsrettet En typisk nybegynnerfeil er å skrive et rent presentasjonsbrev av seg selv. Men hva du har gjort står i CV n, i søknaden skal du skrive fremtidsrettet om hva kan gjøre i stillingen! Du skal altså ikke bare gjenta opplysningene i CV n i prosaform, men bruke utvalgt informasjon derfra til å argumentere for at du vil gjøre en god jobb. Det sier seg selv at du ikke kan sende samme søknad til flere arbeidsgivere. Én søknad krever at du fremhever din erfaring og dine personlige egenskaper, en annen at du vektlegger formell utdanning og resultater. Menneskene som skal lese søknaden er også forskjellige. Det som appellerer til én arbeidsgiver, vil ikke nødvendigvis oppfattes som like interessant av en annen. Disponere Det er en utfordring å disponere innholdet på en god måte, og fatte seg i korthet uten å bli intetsigende. Når du setter deg ned for å skrive, bør du tenke over hva det er du vil si i hvert enkelt avsnitt. Ta for deg ett tema av gangen. Det er vanlig å begynne med å oppgi hva slags stilling du søker, og hvor du har sett utlysningen. Deretter kan du gå over på et svært viktig tema: Hvorfor du har lyst på jobben. Klarer du å skrive om din motivasjon samtidig som du nevner det mest relevante i din bakgrunn, får du en god ingress som lokker arbeidsgiver til å lese videre. Pass på at utdanningen din kommer klart frem tidlig i teksten. I de neste avsnittene skal du så utdype hvordan du vil bruke din utdanning og erfaring til å løse arbeidsoppgavene som ligger til stillingen. Forsøk å vise forbindelsen mellom dine tidligere erfaringer og disse oppgavene - ikke regn med at de som skal ansette selv ser anvendeligheten. I denne delen er det også viktig at du klarer å vise arbeidsgiver at du har satt deg godt inn i virksomheten og det aktuelle arbeidsområdet. Avslutningsvis kan du trekke frem noen personlige egenskaper du mener dyktiggjør deg for jobben. Et godt tips er å referere til attestene dine, og skrive tidligere arbeidsgivere beskriver meg som Dermed unngår du oppramsing, og det er lett å etterprøve for arbeidsgiver. Enkel kvalitetssikring Det kan være vanskelig å bedømme det man selv har skrevet, særlig like etter at man er ferdig med utkastet. La noen andre lese gjennom søknaden, og be dem kommentere ærlig både innhold og eventuelle skrivefeil. Hvis du ikke har anledning til dét, bør du legge teksten bort et par dager, og så se over den igjen. Til sist: Hører du din stemme når du leser søknaden? Er dette deg? Hvis du ikke kjenner deg igjen i det skrevne, vil heller ikke arbeidsgiver kunne danne seg et riktig bilde av deg. På neste side finner du en sjekkliste du kan se over når du er ferdig med å skrive et utkast til søknad.

15 SØKNADEN 12 feil du bør unngå Søknaden er for lang Arbeidsgiver bruker svært kort tid på å lese jobbsøknaden din første gang. Søknaden må derfor ikke være på over én side. Det er uklart hvorfor du er den rette Ditt søkerbrev skal fortelle arbeidsgiver hvorfor nettopp du passer til jobben. Det må gå klart frem hvordan du mener du vil få bruk for din utdanning og arbeidserfaring i stillingen du søker. Arbeidsgiver har et behov - du har noe å bidra med. Husk at deltidsjobber, verv og frivillig arbeid også kan ha gitt deg ferdigheter du kan få bruk for i en ny jobb. Motivasjonen er uklar Du fremstår som kvalifisert for jobben - men hvorfor vil du ha den? At du synes den høres spennende og interessant ut forteller ikke arbeidsgiver så mye. Still deg selv et par spørsmål: Hva slags arbeidsoppgaver, arbeidsfelt og rolle er det jeg ønsker meg? Hvorfor? Arbeidsgiver vil være på utkikk etter medarbeidere som har en tydelig og troverdig motivasjon for de arbeidsområder som inngår i jobben. Søknaden virker masseprodusert Enhver jobbsøknad må skreddersys. Du kan selvfølgelig bruke samme formulering eller avsnitt i flere søknader, men hvis teksten minner om en masseutsendelse, er det liten sjanse for at den treffer hos arbeidsgiver. Stil og ordvalg gir feil signaler Se an hvem du skriver til. En søknad til et departement krever en annen stil enn om du søker f.eks. i et reklamebyrå. Det kan være lurt å se etter hvordan de uttrykker seg på sine nettsider, i media etc. Tenk også over om du fremstår som for selvsikker - eller for ydmyk. Teksten er tunglest Detaljert informasjon om f.eks. studiepoeng, kurskoder og datoer gjør søknaden tunglest. Enten det dreier seg om søknad eller CV, bør du tenke over om arbeidsgiver har behov for å vite om alle detaljer av denne typen. Teksten er uryddig Unngå å hoppe for mye frem og tilbake. Gjør deg ferdig med ett tema om gangen. Teksten inneholder ukjent terminologi Noen fagtermer får du gjerne bruk for i søknaden. Men husk at arbeidsgiver ikke nødvendigvis er fortrolig med alle ord og uttrykk du kjenner fra fagene dine. Pass på at språket ikke blir for «akademisk». Teksten bærer preg av oppramsing Å besvare stillingsannonsen punkt for punkt gir teksten et preg av oppramsing. Det gjør den kjedelig, og du mister også muligheten for å vise litt av hvem du er gjennom hvordan du uttrykker deg. Du fokuserer for mye på det du ikke har Det er arbeidsgiver som skal avgjøre om du er aktuell for stillingen. Du skal derfor fokusere på hva du har å tilby, ikke hva du mangler. Formuleringer av typen «jeg mangler dessverre» eller «jeg håper at dere likevel vil ta meg i betraktning» kan fremstille deg som mindre aktuell enn du egentlig er. Klisjéer Mange avrunder søknaden med å liste opp hvordan de oppfatter seg selv. Fleksibel, ansvarsbevisst, arbeidssom og omgjengelig går ofte igjen. Hvis du skal fremheve noen personlige egenskaper, bør disse være relevante for stillingen. Gi konkrete eksempler som viser dine egenskaper. Da virker det mer sannsynlig at du faktisk har dem. Du avslutter med en floskel Finn dine alternativer til formuleringer som Kommer gjerne på intervju og håper på positivt svar! 15

16 /Lær noe nytt hver dag/ Accenture. Technology Solutions All rights reserved. /Bygg innovative teknologiske løsninger/ Begynn hos Accenture Technology Solutions for å få en karriere som holder deg motivert og er utviklende. Jobb med Accenture sine globale kunder for å skape og levere innovative løsninger som hjelper dem til å bli virksomheter med høy prestasjonsevne. Skaff deg omfattende teknologiekspertise mens du jobber på utfordrende prosjekter og benytter det siste innen programvare og verktøy. Jobb sammen med talentfulle mennesker fra hele verden for å gjøre noe som aldri er blitt gjort før. Dyktige kandidater søkes til spennende og samfunnsnyttige prosjekter Ønsker du å jobbe med avansert teknologi, bør du velge Accenture Technology Solutions. Vi bygger, utvikler og forvalter teknologiløsninger for kunder i både offentlig og privat sektor. Store og varierte prosjekter gir gode karrieremuligheter innenfor JAVA/JEE, åpen kildekode, SOA, integrasjonsløsninger, Oracla database, testing/ testledelse, sikkerhet og datavarehus. Motiveres du av faglige utfordringer, har høyere utdannelse og kan vise til gode resultater er du personen vi leter etter. Accenture kan tilby faste stillinger, samt sommerjobb og veiledning av bachelor- og masteroppgaver. Vi har et godt sosialt og faglig miljø, og søker nye kolleger til vårt hovedkontor i Oslo. Søk nå på våre websider: accenture.no/ jobb. Har du spørsmål, kontakt gjerne vår rekrutteringsavdeling på Besøk accenture.no/jobb

17 VEDLEGG OG REFERANSER Hvilke vedlegg skal du ta med? Velg dine referanser med omhu Det er blitt mer vanlig at arbeidsgivere bare vil ha tilsendt CV og søknad, og heller vil se resten av papirene på et eventuelt intervju. Men dette varierer. Finn derfor ut hva hver enkelt arbeidsgiver ønsker, og gjør det du blir bedt om! Er du i tvil, spør når du snakker med arbeidsgiveren. En del arbeidsgivere ber etter hvert om å få søknad og papirer tilsendt elektronisk. For slike tilfeller må du ha skannet papirene dine. Hva velger du ut? De arbeidsgiverne som vil ha tilsendt papirer, har ofte ulike ønsker om hva de vil se. Igjen: Spør dersom du er i tvil om hva som er interessant for den enkelte arbeidsgiver. Her er allikevel noen kjøreregler: Vitnemål: Legg ved kopier av vitnemål fra all høyere utdannelse. Ta kun med standardiserte forklaringer dersom du tror at arbeidsgiver ikke kjenner den aktuelle utdannelsen eller karaktersystemet. Hvis du har vitnemål på andre språk enn norsk og engelsk, bør de oversettes. Attester: Gjør et utvalg, det er ikke om å gjøre å legge ved flest mulig papirer. Legg ved attester fra de mest relevante jobbene, samt de du mener gir en god beskrivelse av deg og din innsats i en jobb. Annet: Ta bare med kopier av annen dokumentasjon (kursbevis, sertifikater, anbefalingsbrev o.a.) dersom de er særlig relevante for stillingen du søker. Skal du bekrefte kopiene? Dette varierer, hovedregelen er at du gjør det du blir bedt om i annonsen. Når du søker stillinger i det offentlige, sier nye regler at det ikke er nødvendig å bekrefte kopier av vitnemål og attester. Men ikke alle offentlige virksomheter er oppmerksomme på dette, og ber fortsatt om bekreftede dokumenter. Du kan få stemplet papirene dine på Karrieresenteret dersom du kan vise til en annonse der det står eksplisitt at arbeidsgiveren vil ha bekreftelse. Ta med originalene, og kopier av disse som er tatt på forhånd. Som referanser bør du velge personer som kjenner deg fra profesjonelt eller faglig samarbeid, og som du har hatt et godt, men ikke for personlig forhold til. Det kan være en sjef, en veileder, en kollega, en medarbeider i et tillitsverv e.l. Ikke bruk venner eller familie. Prøv å velge artikulerte personer som forstår hva det vil si å være referanseperson. Det er viktig at du ikke spør personer som vil gi deg lite positiv omtale. Du bør oppgi minimum to, og maks fire referanser. Det gjør ikke noe om personen nå har en annen jobb, men det bør ikke være for mange år siden dere arbeidet sammen. Det gjør heller ikke noe om jobben var ulik den du nå søker. Det viktigste er at vedkommende kjenner deg som person. Husk alltid å spørre før du oppgir noen som referanse. Fortell dessuten referansepersonene hvilke typer jobber du søker på, og hva du vil legge vekt på i dine søknader. Når kontaktes referanser? Det er ikke vanlig at referansepersoner kontaktes før etter et intervju. Er det noe angående referansene du vil kommentere, kan du derfor gjøre det på intervjuet. Noen ber om å få ringe en referanse du ikke har oppgitt, da kan det være lurt å ha en i ermet. Er det spesielle hensyn som tilsier det, kan du vente med å gi informasjon om dine referanser til intervjuet. Da skriver du Referanser oppgis på forespørsel nederst på CV-en. Hva spør de om? Det finnes visse konvensjoner for hvilke spørsmål arbeidsgiver kan eller bør stille til en referanseperson. I hovedtrekk skal man holde seg til konkrete spørsmål som har vært berørt under intervjuet, og forsøke å få bekreftet eller avkreftet sannheten i det søkeren har sagt. Det kan også være aktuelt å be om å få konkretisert generelle påstander søkeren har kommet med. Derimot regnes det som uprofesjonelt og uetisk å fiske etter negative personkarakteristikker eller invitere til sladder om kandidatens personlige forhold. 17

18 Finn jobben selv Hvorfor vente på at drømmejobben skal dukke opp blant stillingsannonsene, når en åpen søknad kan få deg akkurat dit du vil? Tall fra NAV viser at rundt 60 prosent av de ledige stillingene på arbeidsmarkedet aldri blir utlyst offentlig. Du finner dem verken i Aftenposten, hos NAV eller i noen av de andre stillingsdatabasene på nettet. Forklaringen er enkel: Det er tidkrevende og dyrt for virksomheter å annonsere etter arbeidskraft, og hvis de kan få like høyt kvalifiserte personer med høy motivasjon på andre måter, er det ofte å foretrekke. De ansetter derfor gjennom personlig eller faglig nettverk, via interne utlysninger, vikarbyråer og headhunter-firmaer. Det er også mer og mer vanlig å rekruttere folk som selv har tatt kontakt med arbeidsgiver. Hva er åpen søknad? I en åpen søknad tilbyr du din kompetanse til en virksomhet, ut fra hvor du mener de kan ha behov for deg. Fordelene ved å sende åpne søknader er mange, men det er viktig å gjøre en grundig jobb for å lykkes. Åpne søknader er ikke noe man masseproduserer og sender ut til mer eller mindre tilfeldig utvalgte virksomheter. Søknadene må skreddersys, og må bare sendes til de arbeidsgiverne du virkelig er interessert i. En av fordelene ved denne typen jobbsøking, er at du velger på øverste hylle og at det er lite konkurranse fra andre. Du bruker ikke tid og krefter på jobber som egentlig ikke tenner deg, men setter støtet inn der du har mest lyst til å jobbe. Den energien du får ved en slik klar motivasjon, bruker du på følgende oppgaver: Research på bransje og arbeidsgiver, kartlegging av egen kompetanse, formulering av mulige bidrag og kontakt med rette vedkommende i bedriften. Grundig research For å kunne skrive en god åpen søknad, må du ha nok informasjon om arbeidsgiveren. Du må sette deg inn i virksomhetens overordnede mål, hvem som er eiere, samarbeidspartnerne, brukere og kunder, og hva som er situasjonen i bransjen. Så må du finne ut mest mulig om organisasjonen og arbeidsområdene til de ulike avdelingene. Forsøk å se deg selv i strukturen: Hvor passer du inn? Hva kan du bidra med, og hvor er det behov for dette? Motivasjon I forkant må du ha gjort en grundig kartlegging av deg selv og din kompetanse. Det gjelder både de ferdigheter og kunnskaper du har tilegnet deg gjennom utdannelsen, de erfaringer du har med deg fra jobber og frivillig arbeid, dine personlige egenskaper og din motivasjon. Hvis du skal ha sjanse til å bli ansatt, må du fremstå som bevisst, engasjert og godt orientert, med en sterk motivasjon for 18

19 ÅPEN SØKNAD å gjøre en god jobb akkurat i denne virksomheten. Du må overbevise arbeidsgiver om at de har et behov - som nettopp du kan fylle. Enhver arbeidsgiver vet at motiverte medarbeidere jobber bedre, produserer mer og tilfører energi og nye ideer til virksomheten. Reelle muligheter Det kan tenkes at din søknad havner på skrivebordet til arbeidsgiver akkurat når noen snart skal ut i permisjon, eller når de er i ferd med å starte opp et nytt prosjekt. Dette kan være en gyllen sjanse til å komme inn i en virksomhet. Og selv om tjenestemannsloven sier at alle stillinger i det offentlige må lyses ut, gir et unntak for midlertidige stillinger muligheter også for en leder i det offentlige som ønsker å ansette en bestemt person. Du kan dessuten oppleve at arbeidsgiver ber om å få oppbevare søknaden din, og så kontakter deg senere, når de har en ledig stilling. Eller de tipser en samarbeidende virksomhet om deg. Det er også en mulighet for at arbeidsgiver kan bli overbevist om at det å opprette en stilling ekstra, eller designe en jobb spesielt for deg, vil være en verdifull investering. Får du et slikt napp, vil du oppleve en av de store fordelene ved å sende åpne søknader: Du kan få være med på å forme jobben din selv! Slik går du frem Innhent informasjon Start med å finne frem til noen virksomheter du kunne tenke deg å jobbe i. Innhent informasjon på nettet, ring sentralbordet eller informasjonsavdelingen og be om å få tilsendt årsrapporter, handlingsplaner, strategiske planer, organisasjonskart, internavis etc. Bruk nettverket ditt: Kjenner du noen som jobber der, eller som jobber i samme bransje? (se neste side) Finn din plass Forsøk deretter å se deg selv i organisasjonen: Hva er det du kan bidra med som virksomheten trenger? I hvilken avdeling og stilling kan du passe inn? Forbered noen spørsmål knyttet til hva slags kompetanse de har bruk for, prosjekter de eventuelt har på trappene, hva slags arbeidsoppgaver som ligger til de ulike stillingene, etc. Ring rette person Ring til en person som har en slik stilling du kunne tenke deg, eller lederen for den avdelingen du vil jobbe i. Personalsjefen har ofte verken full oversikt eller tid til å svare. Si at du vurderer å sende en åpen søknad, og spør om du kan få stille noen spørsmål. Pass også på å nevne noe om din kompetanse. Spør hvem i virksomheten du skal sende søknaden til, og om du kan referere til denne samtalen. Skriv søknad Hvis research-prosessen har vært vellykket, kan du nå gå i gang med å skrive. En åpen søknad kan være noe lengre enn en vanlig søknad, og må inneholde mer om motivasjonen for henvendelsen og for å ønske seg inn i virksomheten. Vis hvordan du kan bidra, og argumenter med det som er relevant av din utdannelse, erfaring og ferdigheter. Fokuser på det relevante CV n som følger søknaden, bør tilpasses den jobben du ser for deg at du kan gjøre for virksomheten. Bruk overskrifter som tydeliggjør hva kompetansen din består i, og gi det som er mest relevant, størst oppmerksomhet og omfang (se side 10-11). Velg riktige vedlegg Hvis du vil sende vedlegg, så nøy deg med vitnemål fra universitetet og eventuelt én eller to relevante attester. Du bør oppgi to til fire referanser. BRUK NETTVERKET: Kanskje får du et tips om et vikariat som blir ledig eller et nytt prosjekt som skal i gang. Da er tiden inne for å sende en åpen søknad! Følg opp søknaden Noen uker etter at du har sendt søknaden, bør du følge opp med en telefon til den du har sendt brevet til. Spør om de har mottatt søknaden og hvordan de vurderer dine muligheter. Er det ingen åpning nå, så spør om de har noen gode råd om hva du kan gjøre for å styrke ditt kandidatur. Bruk søknadsskjemaet Mange virksomheter har eget skjema for åpne søknader på sine nettsider. Bruk i så fall dette. At de har et slikt system, betyr ikke nødvendigvis at det er lettere å få jobb hos dem med åpen søknad, og det er viktig å gjøre en like grundig jobb ved denne søkemåten. 19

20 Bruk nettverket i jobbjakten! Synes du det er vanskelig å finne en jobb som passer for deg? Gjennom å bruke nettverket ditt mer aktivt kan du komme på sporet av din drømmejobb. Bruk av nettverk er en utbredt strategi både blant arbeidsgivere og arbeidssøkere. Nesten halvparten av arbeidsgiverne sier at nettverk er deres viktigste rekrutteringskanal. Nettverk er noe vi alle i større eller mindre grad benytter oss av. Nettverket ditt er venner, familie, bekjente og bekjente av disse igjen. Det kan også være studievenner, noen du kjenner fra frivillig arbeid eller andre sammenhenger. Nettverk er ikke alltid et resultat av lange bekjentskaper. Kontakter kan etableres når du minst venter det, og i settinger som i utgangspunktet ikke har noe med jobb å gjøre. Det kan for eksempel være samtaler på flyet, tangokurset eller etter styremøtet i borettslaget. Kanskje noen av disse samtalene setter deg på sporet av noe interessant. Hva slags nytte? Gjennom nettverk kan du få informasjon som du ellers ikke ville hatt tilgang til, tips om muligheter eller navn på relevante personer. Denne informasjonen kan gjøre at du skriver en bedre søknad og at du kan gi gode svar under et eventuelt intervju. Det er også mulig å spørre om råd i jobbsøkingsprosessen. Snakk med andre som har mer erfaring enn deg. Fortell hva du ønsker å gjøre, og spør hvordan de ville ha gått frem i din situasjon. Merk deg at det ikke nødvendigvis er de du kjenner best som til syvende og sist viser seg å være til størst nytte i jobbjakten. Det å ha guts til å gå utenfor trygghetssonen og ta kontakt med et perifert bekjentskap, kan vise seg å være svært effektivt. Hvordan går du frem? For å komme i gang trenger du å gjøre folk i nettverket ditt oppmerksomme på at du er på utkikk etter jobb. Dette kan gjøres via e-post, telefonhenvendelser eller i direkte samtaler med bekjente. Det er viktig å være så målrettet som mulig når du tar kontakt. Fortell om hva du er på utkikk etter, og hva du kan bidra med i jobbsammenheng. Jo mer konkret du er på dette området, jo lettere vil det være for andre å hjelpe deg videre i retning av en jobb. Hvis du synes det er vanskelig å finne ut av dette, kan en samtale med karriereveileder sette deg på sporet av dine stikkord. Det er ofte lettere å ta kontakt med en virksomhet dersom du kan vise til en person som de allerede har kjennskap til og stoler på. Husk derfor å avklare om du kan referere til kontakten din når du henvender deg til virksomheten. Det kan godt hende at du vil bli positivt overrasket over hvordan henvendelsen din blir mottatt. Det er for tiden knapphet på arbeidskraft i mange bransjer. Kanskje blir nettopp du løsningen på et bemanningsproblem i virksomheten du kontakter. En treningssak Noen mennesker ser ut til å være fødte nettverksbyggere, men dette kan også læres. Bruk arenaer som finnes rundt deg og øv! Reflekter over hvordan du ønsker å fremstå og spill på de styrkene du allerede har. Noen trives med å være karismatiske og pågående, mens andre velger å presentere seg mer nøkternt. Finn din stil! 20