Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: 30/16 Møtedato: 17. oktober 2016 Notatdato: 30. september 2016 Saksbehandler: Ann Hilde Nes Sakstittel: Godkjennelse av regnskap pr Tidligere vedtak i saken: Det er ikke tidligere vedtak i saken. Formål/sammendrag: Formålet med styresaken er å fastsette regnskapet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) pr Fakultetets totale inntekter hittil i år er 1090 millioner kroner, hvorav finansiering fra kunnskapsdepartementet (KD) og andre inntekter fra dep. utgjør 682 millioner kroner, og ekstern finansiering 408 millioner kroner. Dette er på linje med fjorårets inntekter i samme periode. Resultatet pr er et overskudd på 51 millioner kroner, og akkumulert er overskuddet 342 millioner kroner. Sammenlignet med samme periode i fjoråret har vi hatt en betydelig økning i aktivitet med 35 millioner kroner økning i lønnskostnader og 40 millioner kroner økning i investeringer og driftskostnader. Hoveddelen av dette gjelder eksternt finansiert virksomhet. MN har lykkes med å øke aktiviteten, men vi har likevel et betydelig overskudd. I bevilgningsøkonomien (basis) har vi et akkumulert overskudd på 179 millioner kroner. Av dette er 53 millioner kroner øremerket, og fakultetet som helhet har frie midler på 126 millioner kroner. Hoveddelen av midlene ligger på instituttnivå. Eksternt finansiert virksomhet har et akkumulert overskudd på 163 millioner kroner, og har bidratt med 85 millioner kroner til bevilgningsøkonomien - en økning på 18 % fra fjoråret. Resultat for den samlede virksomheten er 85 millioner kroner over budsjett, hvilket skyldes økning både i KDtildeling og i eksterne inntekter, samt lavere lønnskostnader enn planlagt. Figuren viser utviklingen i akkumulert resultat pr 2. tertial i perioden , og deretter årsprognoser for I prognosene er det forutsatt flat utvikling på KD inntekt fra Vedtaksforslag: Fakultetsstyret godkjenner regnskapet for MN pr Vedlegg: 1. Resultatregnskap pr , totaløkonomi og fordeling på virksomhetsområder, med sammenligningstall for 2014 og 2015, samt helårsprognoser for Grafisk fremstilling av økonomi for institutt pr for årene

2 2 1. Om regnskapets innretning, anvendte regnskapsprinsipper og begrepsdefinisjon. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultets (MN) regnskap utgjør en andel av UiOs regnskap, og er avlagt etter UiOs interne retningslinjer. Fakultetsnivåets regnskap omfatter kun resultatregnskap med tillegg av balanseelementet overført saldo fra forrige periode. Av UiOs anvendte regnskapsprinsipper har følgende relativt stor betydning for MNs regnskap (nærmere beskrivelse av prinsippene og konsekvensene av anvendelsen kommer til slutt i dokumentet): a) Eksternt finansierte prosjekter regnskapsføres etter fullkostprinsippet. i b) UiO anvender ulike prinsipper for bokføring av inntekter og kostnader. Man benytter kontantprinsippet for bokføring av de fleste typer inntekter, og transaksjonsprinsippet (periodisering) ved bokføring av kostnader. Sammenstillingsprinsippet som er et grunnleggende regnskapsprinsipp benyttes derved ikke. ii c) Anleggsmidler bokføres etter regnskapsprinsippet i UiOs finansregnskap. På fakultetsnivå viser regnskapet imidlertid løpende kostnadsføring av aktiva. Avskrivninger synliggjøres, men regnskapsføres uten resultateffekt. Dette gjøres ved både inntekts- og kostnadsføring av avskrivningen. d) Utelatelse av balanseoppstilling på fakultetsnivå. iii Den økonomiske rapporteringen ved UiO er inndelt etter finansieringskilde i totaløkonomi, bevilgningsfinansiert økonomi og eksternt finansiert økonomi. Med totaløkonomi menes det økonomiske bildet av hele virksomheten. Bevilgningsfinansiert økonomi omfatter i hovedsak KD-bevilgningen og tilhørende kostnader, og benevnes også ofte som basisøkonomien. Når det gjelder bevilgningsøkonomien fører MN en egen oversikt over midler som er øremerket fra UiO/KD/andre til bestemte formål, såkalt bundne midler. Resultatet fra bevilgningsøkonomien fratrukket bundne midler viser det man har til fri disponering, såkalt disponible midler eller handlingsrom. Eksternt finansiert økonomi omfatter den virksomheten som finansieres gjennom NFR, EU og andre typer ekstern finansiering. Denne delen av virksomheten betegnes også ofte prosjektøkonomien. 2. Økonomisk status og utvikling for MN totalt Tallgrunnlag Resultat totaløkonomi 2T T T-2016 Overført saldo fra fjoråret KD inntekt Ekstern finansiering Inntekter totalt Inntekter totalt inkludert overført saldo Personalkostnader Investeringer Andre driftskostnader Kostnader totalt Årsresultat Akkumulert resultat Figur 2. Resultatregnskap totaløkonomi pr. 2. tertial for årene Tall i millioner kroner. Positive tall viser overskudd Totaløkonomi og bevilgningsfinansiert virksomhet Hittil i år er MNs samlede inntekter 1090 millioner kroner, hvorav KD-finansiering utgjør 682 millioner kroner, og ekstern finansiering 408 millioner kroner. Inntektene er nominelt på nivå med fjoråret, noe som innebærer en realnedgang på ca. 4 % (SSB). Virksomheten har et overskudd pr. 2. tertial 2016 på 51 millioner kroner og et akkumulert overskudd på 342 millioner kroner. Vi har hatt en betydelig høyere aktivitet enn i tilsvarende periode i fjoråret med 35 millioner kroner i økte lønnskostnader og 40 millioner kroner i økte i investeringer og driftskostnader. Hoveddelen av dette gjelder eksternt finansiert virksomhet.

3 3 Totalresultat: -76 mkr 342 mkr Bevilgning: 179 mkr Eksternt fin. prosj: 163 mkr NFR: 95 mkr Bundne midler: 53 mkr Disponible midler: 126 mkr Øvrige prosj. og oppdr: 48 mkr EU: 20 mkr Figur 3. Akkumulert resultat pr fordelt etter virksomhetsområde. Positive tall viser overskudd. I bevilgningsøkonomien har fakultetet hittil i år et overskudd på 43 millioner kroner og et akkumulert overskudd på 179 millioner kroner. Det har vært liten endring i bundne midler siste år og økningen i akkumulert resultat gir derved stort utslag på disponible midler som har økt med 66 millioner kroner til 126 millioner kroner siden tilsvarende tidspunkt i fjor. Hoveddelen av midlene ligger på instituttnivå. Alle institutt har overskudd i bevilgningsøkonomien pr. 2. tertial. Resultatet er 55 millioner kroner høyere enn budsjettert, og hovedårsaken til dette er at vi har mottatt 29 millioner kroner i økte KD inntekter i form av nye rekrutteringsstillinger, nye studieplasser og satsning på verdensledende miljø. I tillegg er personalkostnader 17 millioner kroner under budsjett og dette skyldes i stor grad at man på studiesiden har klart å gjennomføre aktiviteten med færre ansatte enn planlagt, og en forsiktighet i forhold til varsel om fremtidig kutt i KD tildeling. På bakgrunn av utviklingstrend og generell forsiktighet i prognosene, ventes akkumulert overskudd å kunne nærme seg 200 millioner kroner for bevilgningsøkonomien ved årsslutt. Fakultetet har derved en betydelig kortsiktig buffer mot reduksjon i inntekter. UiOs styre har vedtatt et kutt i tildeling til MN for 2017 på 55 millioner kroner og dette er i all hovedsak varig. Videre ventes det ytterligere reduksjon i incentiver vedrørende toppforskning fra I 5-års prognosene er det lagt til grunn en flat utvikling i KD inntekter, men inntektskuttene er i liten grad reflektert. Det er ut fra dette knyttet stor usikkerhet til om prognosene utover i perioden gir et riktig bilde. I forbindelse med budsjettarbeidet vil kostnadssiden bli gjennomarbeidet på bakgrunn av vedtatte inntektskutt Eksternt finansiert virksomhet Ved utgangen av 2. tertial 2016 har MN 657 aktive eksternt finansierte prosjekter. Hittil i 2016 har vi fått 117 nye prosjekter som fordeler seg med 61 fra NFR, 8 fra EU og 48 i kategorien øvrige prosjekter. Totalrammen på de nye prosjektene er 900 millioner kroner, der 662 millioner kommer fra eksterne finansieringskilder. I løpet av 2. tertial er det opprettet 49 nye prosjekter. Det er 25 NFR-prosjekter, 2 EU-prosjekter og 22 øvrige prosjekter. Totalrammen på disse er på 375 millioner kroner, der 291 millioner kommer fra eksterne finansieringskilder. Eksternt finansiert virksomhet har et akkumulert overskudd på 163 millioner kroner, og har bidratt med 85 millioner kroner til bevilgningsøkonomien, noe som er en økning på 18 % fra fjoråret. Samlet nettobidrag til basisvirksomheten ventes å gå fra 120 millioner kroner i 2015 til et nivå rundt 170 millioner kroner årlig i perioden Dette er en betydelig økt tilførsel av midler og det reduserer risiko for de forventede kuttene i fakultetets basisinntekter fremover.

4 4 Figur 4. Eksterne inntekter etter kategori NFR prosjekter Den totale NFR porteføljen vil ved utgangen av 2016 ha en estimert inntekt på 417 millioner kroner. Dette er en økning på 50 millioner kroner i henhold til inneværende års budsjett og 35 millioner kroner gjelder forventede infrastruktur prosjekter. Samtlige investeringsprosjekter har en motpost på investeringer og vil dermed ikke ha resultateffekt. Det resterende avviket er stort sett midler som var ventet i 2015 men som ble mottatt i Prognosen fremover viser en gjennomsnittlig inntekt på ca. 450 millioner kroner. Denne posten må sees i sammenheng med planlagte infrastrukturinvesteringer estimert årlig til 26 millioner kroner. Justert for investeringer vil NFR inntekter ligge på ca. 420 millioner kroner. Inntektsestimatet inkluderer en ny SFF med årlig inntekt på 15 millioner kroner fra Vi kan se tendenser til at bevilgningene pr NFR-prosjekt har økt gradvis over de siste årene og økningen er høyere enn det man skulle forvente som følge av ordinær inflasjonsjustering. Det kan skyldes at finansieringen av prosjektene er bedre nå enn den har vært tidligere. Dette vil være med på å øke NFR-inntektene våre i årene framover, selv om antall NFR-prosjekter ligger ganske stabilt på Bidraget fra NFR prosjekter til basisøkonomien forventes å øke fra 80 millioner kroner i 2016 til 100 millioner kroner i perioden EU prosjekter Den samlede EU porteføljen har en forventet inntekt på ca. 80 millioner kroner årlig i perioden mot Som ventet er det økning i personalkostnader året etter en inntektsøkning. Nettobidrag fra EU prosjekter estimeres noe lavere utover i perioden fra 2016 til Øvrige eksternt finansierte prosjekter Den øvrige eksternt finansierte porteføljen har en forventet inntekt på 180 millioner kroner årlig og et nettobidrag på 50 millioner kroner årlig for perioden. En betydelig del av denne porteføljen er Health Information Systems Programme (HISP) Andre vesentlige budsjettposter. Som ved tidligere regnskapsrapportering skyldes en vesentlig del av avvikene mellom regnskap og budsjett UiOs regnskapsprinsipper hvor blant annet eksterne inntekter tilnærmet ikke periodiseres, samt tidsavvik mellom budsjettert og virkelig innbetaling.

5 5 Investeringer er 16 millioner kroner over budsjett, hvilket i hovedsak skyldes investeringer i nasjonal infrastruktur på 20 millioner kroner der aktiviteten ikke var kjent ved budsjettavleggelsen. 3. Utfordringer og usikkerhet knyttet til fakultetets økonomiske utvikling og styringsgrunnlag. De grunnleggende usikkerhetsfaktorene er hvilke konsekvenser endringer i KDs og UiOs finansieringsmodeller vil gi for fakultetsnivået. Videre vil nivået på universitetsledelsens satsinger, herunder eiendomsforvaltning og -investeringer, medføre usikkerhet på inntektssiden. Det er vedtatt inntektskutt på til sammen 55 millioner kroner for MN i 2017, noe som antas å være tilnærmet varig. Fra 2018 er det varslet ytterligere økning i kutt. Videre er modellen for husleiebelastning under endring og det er usikkert hva dette vil medføre på kostnadssiden. Modellen har nødvendigvis en tett sammenheng med UiOs finansieringsmodell, og det er uklart hvordan dette løses. Fakultetets basisvirksomhet er i økende grad avhengig av ekstern finansiering. I kommende 5-års periode estimeres den eksterne finansieringen av basisvirksomheten til ca. 170 millioner kroner årlig. Til tross for dette betydelige bidraget vil basisvirksomheten å gå med underskudd i perioden. Dette, sammen med vedtatt inntektskutt (se over), vil kunne bringe fakultetet i et betydelig underskudd hvis det ikke gjøres endringer på kostnadssiden. Det er en utfordring å holde et høyt aktivitetsnivå når inntektene er under press. Det vil bli lagt stor vekt på arbeidet med budsjett og prognoser fremover for å redusere usikkerhet og gi ledere på alle nivå gode beslutningsgrunnlag. i Fullkostprinsippet betyr at prosjekter skal regnskapsføres med alle relevante inntekter og kostnader. Kravet medfører at direkte og indirekte kostnader samt UiOs egenandel skal synliggjøres, uavhengig av finansieringskilde. Å benytte et fullkostprinsipp ved regnskapsføring av prosjekter med ekstern finansiering gir i utgangspunktet en god synliggjøring av kostnader og inntekter i et prosjekt. Man har imidlertid ved UiO blandet inn flere elementer i retningslinjer for regnskapsføringen som medfører at nytten blir begrenset. Blant annet viser regnskapene for prosjekter og basisvirksomhet ikke alltid reelt resultat ved regnskapsavslutning. Dette skjer i de tilfeller der det er avvik mellom budsjettet og regnskap. Et institutt kan oppleve at det har flere millioner kroner i fordringer eller gjeld til sine prosjekter uten at dette fremkommer av regnskapet. De vesentligste konsekvensene av dette er mangelfull oversikt over forholdet mellom bevilgningsfinansiert virksomhet (basis) og prosjektøkonomien både på fakultets- institutt og prosjektnivå. Videre vil regnskapene ikke ha sammenheng med ferdigstillelsesgraden i prosjektene. Dette gir risiko for feilaktige beslutninger fra prosjekt- og instituttledelse. ii Ulike prinsipper for bokføring av inntekter og kostnader medfører at man ikke sammenstiller inntekter og kostnader for samme periode, og den økonomiske målingen av utvikling og resultat blir ikke mulig ut fra regnskapet. Dette får konsekvenser for alle organisasjonsnivå. iii MNs virksomhet har et betydelig omfang med årlige inntekter på ca. 1,7 milliarder kroner, og komplekse økonomiske strukturer med bl.a. forskningssentre delt mellom flere institutt. Utelatelse av balansedelen av regnskapet medfører at man mangler en sentral del av regnskapet i forhold til vurdering og styring av økonomien, og det medfører store problemer med oppfølging av blant annet mellomværende mellom enheter og periodiseringer og sammenstilling av kostnader og inntekter. Etter eget initiativ fører MN oversikt over utsatt aktivitet (bundne midler) som er en tilnærmet periodisering av inntekter.

6 Vedlegg 1. Enhet: MN Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Årsbudsj. Årsprog. Årsprognoser Totalt 2T T T Overført saldo fra i fjor Inntekter Bevilgning fra KD Tilskudd fra NFR Tilskudd fra EU Tilskudd fra andre Andre inntekter Sum inntekter Kostnader Personalkostnader Internhusleie Investeringer Andre driftskostnader Sum kostnader Årets resultat før prosjektbidrag Sum nettobidrag prosjekter Årets resultat Akkumulert resultat Enhet: MN Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Årsbudsj. Årsprog. Årsprognoser Basisvirksomhet 2T T T Overført saldo fra i fjor Inntekter Bevilgning fra KD Tilskudd fra NFR Tilskudd fra EU Tilskudd fra andre Andre inntekter Sum inntekter Kostnader Personalkostnader Investeringer Internhusleie Andre driftskostnader Sum kostnader Årets resultat før prosjektbidrag Sum nettobidrag prosjekter Årets resultat Akkumulert resultat Eksternt bundne midler Disponibelt resultat Enhet: MN Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Årsbudsj. Årsprog. Årsprognoser Ekstern finansiert virksomhet 2T T T Overført saldo fra i fjor Inntekter Bevilgning fra KD Tilskudd fra NFR Tilskudd fra EU Tilskudd fra andre Andre inntekter Sum inntekter Kostnader Personalkostnader Investeringer Internhusleie Andre driftskostnader Sum kostnader Årets resultat før prosjektbidrag Sum nettobidrag prosjekter Årets resultat Akkumulert resultat

7 Vedlegg 2.

8 Vedlegg 2.