Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: 32/17 Møtedato: 16. oktober 2017 Notatdato: 28. september 2017 Saksbehandler: Ann Hilde Nes Sakstittel: Godkjennelse av regnskap pr Tidligere vedtak i saken: Det er ikke tidligere vedtak i saken. Formål/sammendrag: Formålet med styresaken er å fastsette regnskapet for Det matematisk naturvitenskapelige fakultet (MN) pr Fakultetets samlede inntekter hittil i år er millioner kroner, hvorav finansiering fra kunnskapsdepartementet (KD) og andre inntekter fra dep. utgjør 707 millioner kroner, og ekstern finansiering 468 millioner kroner. Årsprognosen for KD inntekter er millioner kroner som er litt over både budsjett og fjorårets inntekt. I kommende 5 års periode ventes en relativt flat utvikling. Ekstern finansiering er 468 millioner kroner og 60 millioner kroner høyere enn fjoråret. Justert for periodeforskjeller er dette tilnærmet på budsjett. Prognosen for året er 710 millioner kroner og langtidsprognosen har et årlig snitt på 750 millioner kroner. De viktigste bidragene til dette er svært høye NFR inntekter gjennom deltakelse i fem SFF og tre nye nasjonale infrastrukturprosjekt. Videre har den eksterne finansieringen pr. NFR prosjekt økt med 35 % fra 2015 til Antall nye EU prosjekter og tildeling pr. prosjekt har sunket, men den økonomiske effekten vil komme senere. Pr har MN et overskudd på 52 millioner kroner og ligger 100 millioner kroner over budsjett. Dette skyldes i hovedsak periodeforskjeller mellom budsjett og regnskap. Med så vidt stor inntektsøkning er det usikkert hvor raskt en klarer å sette i gang tilhørende aktivitet. Dette vil bli avgjørende for resultatet ved årsslutt. Akkumulert resultatet er 402 millioner kroner, og midlene fordeler seg likt mellom bevilgnings og eksternt finansiert virksomhet. Fakultetets handlingsrom er solid. Figuren viser utviklingen i akkumulert resultat pr for perioden , og deretter årsprognoser for Vedtaksforslag: Fakultetsstyret godkjenner regnskapet for MN pr Vedlegg: 1. Resultatregnskap pr med sammenligningstall for og årsprognoser for Grafisk fremstilling av instituttenes økonomi pr for årene

2 2 1. Om regnskapets innretning, anvendte regnskapsprinsipper og begrepsdefinisjon. Det matematisk naturvitenskapelige fakultets (MN) regnskap utgjør en andel av UiOs regnskap, og er avlagt etter UiOs interne retningslinjer. Fakultetsnivåets regnskap omfatter kun resultatregnskap med tillegg av balanseelementet overført saldo fra forrige periode. Av UiOs anvendte regnskapsprinsipper har følgende relativt stor betydning for MNs regnskap (nærmere beskrivelse av prinsippene og konsekvensene av anvendelsen kommer til slutt i dokumentet): a) Eksternt finansierte prosjekter regnskapsføres etter fullkostprinsippet. i b) UiO anvender ulike prinsipper for bokføring av inntekter og kostnader. Man benytter kontantprinsippet for bokføring av de fleste typer inntekter, og transaksjonsprinsippet (periodisering) ved bokføring av kostnader. Sammenstillingsprinsippet som er et grunnleggende regnskapsprinsipp benyttes derved ikke. ii c) Anleggsmidler bokføres etter regnskapsprinsippet i UiOs finansregnskap. På fakultetsnivå viser regnskapet imidlertid løpende kostnadsføring av aktiva. Avskrivninger synliggjøres, men regnskapsføres uten resultateffekt. Dette gjøres ved både inntekts og kostnadsføring av avskrivningen. d) Utelatelse av balanseoppstilling på fakultetsnivå. iii Den økonomiske rapporteringen ved UiO er inndelt etter finansieringskilde i totaløkonomi, bevilgningsfinansiert økonomi og eksternt finansiert økonomi. Med totaløkonomi menes det økonomiske bildet av hele virksomheten. Bevilgningsfinansiert økonomi omfatter i hovedsak KD bevilgningen og tilhørende kostnader, og benevnes også ofte som basisøkonomien. Når det gjelder bevilgningsøkonomien fører MN en egen oversikt over midler som er øremerket fra UiO/KD/andre til bestemte formål, såkalt bundne midler. Resultatet fra bevilgningsøkonomien fratrukket bundne midler viser det man har til fri disponering, såkalt disponible midler eller handlingsrom. Eksternt finansiert økonomi omfatter den virksomheten som finansieres gjennom NFR, EU og andre typer ekstern finansiering. Denne delen av virksomheten betegnes også ofte prosjektøkonomien. 2. Økonomisk status og utvikling Tallgrunnlag Resultat totaløkonomi Regnskap 2T 2015 Regnskap 2T 2016 Regnskap 2T 2017 Overført saldo fra fjoråret KD inntekt Ekstern finansiering Inntekter totalt Inntekter totalt inkludert overført saldo Personalkostnader Investeringer Andre driftskostnader Kostnader totalt Årsresultat Akkumulert resultat Figur 2. Resultatregnskap pr for Tall i millioner kroner og positive resultattall er overskudd Totaløkonomi og bevilgningsfinansiert virksomhet Inntekter Hittil i år er MNs samlede inntekter millioner kroner, hvorav KD finansiering utgjør 707 millioner kroner, og ekstern finansiering 468 millioner kroner. UiO har gjennomført reduksjon av enhetenes rammetildelinger (KD inntekt) både i 2016 og Bakgrunnen for dette er en årlig opptrapping av 1 % kutt fra KD knyttet til avbyråkratisering og effektivisering, og universitetsledelsens ønske om økt handlingsrom til satsinger, eiendomsinvesteringer og forvaltning. For MNs del har dette medført en varig reduksjon i rammetildelingen pr på 55 millioner kroner. I tillegg endres

3 3 varigheten på toppforskningsincentivene, noe som hovedsakelig vil innebære bortfall av 14 millioner kroner over en fire års periode. KD inntektene er på nivå med budsjett men med noe økning i endelig disponering fra UiO, samt mindre tilleggstildelinger som er kommet gjennom året. Totalt for 2017 ventes det ca. 70 millioner kroner høyere KD inntekt enn for De økte inntektene kommer av økning både i studieplasser og studiepoeng, rekrutteringsstillinger og incentiv på EU inntekter, samt at Institutt for teknologisystemer nå er inne i MNs rammetildeling. Den høye aktiviteten og økte incentiv inntekter har bidratt til at MN, til tross for reduksjonen i tildeling på 55 millioner kroner i forhold til det finansieringsmodellen ville gitt, netto har en liten økning i inntekter i Nettobidrag fra eksternt finansiert virksomhet er på 100 millioner kroner pr , og det bidrar til å dekke manglende finansiering i basisvirksomheten. Dette er i samsvar med budsjett, og på årsbasis venter vi totalt 180 millioner kroner. Dette er 10 millioner kroner over budsjett og skyldes forventning om økt ekstern finansiering av ansatte ved MN. Tildeling av SFU i 2016 og nye SFF, samt deltakelse i nye SFF, vil også bidra til å holde høy ekstern finansiert aktivitet som igjen vil bidra til basisøkonomien. Resultat Totalresultat: 76 mkr 402 mkr Bevilgning: 204 mkr Eksternt fin. prosj: 198 mkr NFR: 105 mkr Bundne midler: 51 mkr Disponible midler: 153 mkr Øvrige prosj. og oppdr: 74 mkr EU: 19 mkr Figur 3. Akkumulert resultat pr fordelt etter virksomhetsområde. Positive tall viser overskudd. Akkumulert resultat er positivt med 402 millioner kroner pr Av dette kommer 204 millioner kroner fra basisvirksomheten og 198 millioner kroner fra eksternt finansiert virksomhet. Hittil i år har MN et overskudd totalt på 52 millioner kroner mot et budsjettert resultat som var 100 millioner kroner lavere. Budsjettavviket skyldes hovedsakelig periodeforskjeller mellom budsjetterte og virkelige inntekter i eksternt finansiert virksomhet, men også noe avvik på kostnadssiden som er nærmere beskrevet i pkt I basisvirksomheten har fakultetet hatt en betydelig høyere aktivitet enn i tilsvarende periode i fjoråret med 43 millioner kroner (9 %) i økte lønnskostnader, og 27 millioner kroner (25 %) i økte investeringer og driftskostnader. Lav økning i inntekter og økt aktivitet har medført at resultatet hittil i år er tilnærmet null og på budsjett. Av akkumulert resultat i basisvirksomheten på 204 millioner kroner er 51 millioner kroner øremerket av UiOs styre til bla. verdensledende miljø SOLARIS ved Senter for materialvitenskap og nanoteknologi (19 millioner kroner), utdanningskvalitet (9 millioner kroner) og utstyr (3 millioner kroner). Fakultetet har 153 millioner kroner i disponible midler pr og det er til tross for betydelige kutt i KD tildeling, høyere enn ved årsslutt 2016.

4 Eksternt finansiert virksomhet (EFV) Eksterne inntekter er 468 millioner kroner pr. 2. tertial 2017 og utgjør hittil i % av MNs inntekter. Estimatet for inntektene er 710 millioner kroner for hele 2017, og den er nedjustert med 40 millioner kroner fra forrige rapportering grunnet innbetaling fra NFR som vil komme senere enn ventet. Prognosen for femårsperioden er på 750 millioner kroner årlig. Akkumulert resultat for EFV har kun økt med 10 millioner kroner i løpet av 2. tertial og er nå 198 millioner kroner. I tertialet har kostnadene økt med 60 millioner kroner mer enn inntektene, og det er en god utvikling mht. å sette større andel av akkumulert overskudd i aktivitet. I langtidsprognosen er det estimert positivt resultat ved utgangen av perioden på 92 millioner kroner. Status og utvikling vedr. antall og størrelse på eksternt finansierte prosjekter. Ved utgangen av 2. tertial 2017 har MN 714 aktive eksternt finansierte prosjekter, og hittil i år har vi fått 160 nye prosjekter. Totalrammen på de nye prosjektene er 785 millioner kroner, der 583 millioner kroner kommer fra eksterne finansieringskilder. Når en ser på netto endring i antall prosjekter hittil i år er det verdt å merke seg at vi har en netto nedgang på 9 EU prosjekt, og med 70 aktive EU prosjekt har vi det laveste antall siden årsslutt Samtidig ser vi at gjennomsnittlig ekstern finansiering pr. prosjekt (fratrukket ERC prosjekter som er spesielt store og i en særstilling) går nedover fra 4 millioner kroner i 2015 til 3,2 millioner kroner (20 %) hittil i På noen fagområder innen EU finansiering erfarer prosjektsøkere at det er mindre midler i , men det er usikkert hvor representativt dette er for hele porteføljen, og reduksjonen i EU tildeling har ikke fått innvirkning på inntektene enda. Gjennomsnittlig ekstern finansiering av ordinære NFR prosjekter har derimot hatt en betydelig økning fra 5,9 til 8 millioner kroner (35 %) pr prosjekt fra 2015 til I disse tallene er de store prosjektene for nasjonal infrastruktur trukket ut. Hittil i 2017 har vi hatt en netto økning på 12 (4 %) NFR prosjekter. NFR inntekter Hittil i år er det regnskapsført i overkant av 300 millioner i inntekter fra NFR. Dette er ca. 20 millioner kroner over budsjett, og er i tråd med prognose ved forrige rapportering. Nivået på NFR inntekter i årsprognosen for 2017 er tilnærmet uendret med unntak av nedjustering med 40 millioner kroner pga. at vi venter innbetaling av deler av midlene først i Det er estimert en gjennomsnittlig årlig inntekt fra NFR på i underkant av 500 millioner kroner i 5 års perioden, totalt 2,5 mrd. MN oppjusterte forventningene til inntektene ved rapportering pr. 1. tertial for å reflektere deltagelse i fem SFF (koordinator i Hylleraas og Rosseland, og partner i CanCell, PoreLab, RITMO). Det er ventet at sentrene vil ha en samlet inntekt i overkant av 150 millioner kroner i den neste fem årsperioden. MN har mottatt tre nye nasjonale infrastrukturprosjekt fra NFR: Elixir 2 ved Institutt for informatikk, og NorLHC og SiOS ved Fysisk institutt. Disse er lagt inn i fakultetets prognoser med konservativ profil. Erfaring viser at NFR kutter betydelig i forhold til søknadene slik at det er usikkerhet ved finansieringens størrelse på de to siste utstyrsenhetene, og siden dette er tildelinger på over 100 millioner kroner vil dette kunne få store utslag framover. Investeringene gjennomføres neppe dersom en ikke får tilstrekkelig finansiering, så risikoen vil ligge i at en ikke får gjennomført den aktiviteten en har lagt planer for. EU inntekter EU inntekter er 48 millioner kroner pr. 2. tertial 2017, og er ca. 20 millioner kroner over budsjett men dette skyldes hovedsakelig periodeforskjeller. Prognosen for 2018 tallene er nedjustert grunnet noe lavere tilslag enn ventet for året. Det er imidlertid anslått at MN kan få ERC midler som kan veie opp for reduksjon i ordinære prosjekter. Dette er reflektert ved en årlig inntektsøkning i overkant av 5 millioner kroner i perioden Den femårige langtidsprognosen er dermed i overkant av 370 millioner kroner.

5 5 Inntekter øvrige finansieringskilder Inntektene fra øvrige eksterne finansieringskilder er hittil i år 84 millioner kroner og 27 millioner kroner over budsjett. I denne posten ligger en stor andel av midler fra NFR som kommer via tredjepart som er vanskelig å forutse. Videre ligger det her bla. midler fra Kreftforeningen, European Space Agency (ESA) og Senter for internasjonalisering og utdanning (SiU) som ikke var budsjetterte. Dette avviket reflekteres ved en økt prognose, og langtidsprognosen viser en gjennomsnittlig årlig inntekt på 135 millioner kroner for denne kategorien. Inntekter oppdragsforskning Hittil i år er inntektene fra oppdragsforskning 41 millioner kroner. Det ventes i underkant av 60 millioner kroner på årsbasis. Over 90 % av alle inntekter fra oppdragsforsking kommer fra Institutt for informatikk (IFI) og HISP (Health Information system Program) prosjektene. Det er ikke foretatt noen nevneverdige justeringer vedr. HISP i langtidsprognosen i forbindelse med 2. tertial. Status for andre vesentlige regnskapsposter. Personalkostnadene er 748 millioner kroner og 46 millioner kroner under budsjett. Dette skyldes primært at man ligger etter planen med ansettelser i prosjekter og senter og årsprognosen er redusert tilsvarende. Kostnadene er imidlertid 8 % over samme periode i fjoråret, hvilket er positivt mht. økt aktivitet. Investeringer er 60 millioner og er 9 millioner kroner over budsjett. Her er det bla. en økning på 4 millioner kroner i investeringer med finansiering fra instituttenes rammer. Videre er det foretatt investeringer i forkant av plan. Samlet sett er prognosen for året økt til 117 millioner kroner og 15 millioner kroner over budsjett. Når det gjelder midler til avansert vitenskapelig utstyrs fra UiO, gjenstår kun to anskaffelsesprosesser hvor en venter leveranser i løpet av 3. tertial eller tidlig i Andre driftskostnader er 189 millioner kroner og 34 millioner kroner over budsjett. På årsbasis ventes kostnadene å være på budsjett. 3. Økonomisk status og utvikling på instituttnivå. Enhetenes totaløkonomi er i balanse eller har til dels betydelige overskudd. I basisøkonomien er det kun Institutt for geofag som har underskudd pr. 2. tertial 2017, men dette skyldes en investering som er gjort i forkant av allerede tildelt finansering, og vil derved balansere i løpet av året. I slutten av fem års perioden har Fysisk institutt og Institutt for geofag underskudd i basisvirksomheten. Instituttene har en aktiv oppfølging av økonomien og vil justere framtidig aktivitetsnivå slik at resultatet kommer i balanse. Farmasøytisk institutt har begrenset handlingsrom og relativt liten ekstern finansiert virksomhet, men har noen reserver i prognosen. De andre instituttene har et godt handlingsrom på basis. Handlingsrommet er forventet redusert i prognoseperioden grunnet lav eller ingen inntektsvekst og økte personalkostnader. Det er dermed et stadig økende behov for bidrag fra ekstern finansiert virksomhet for å gi en sunn basisøkonomi. 4. Utfordringer og usikkerhet knyttet til fakultetets økonomiske utvikling. UiO styrets strategiske satsinger, samt effektiviseringskutt fra KD, har medført reduksjon i tildelingen til fakultetene, og for MN innebar dette et kutt på 11 millioner kroner i 2016, et ytterligere kutt på 44 millioner kroner i 2017 tildelingen, samt reduksjon på 20 millioner kroner i MN er nå oppe i 75 millioner kroner i samlet kutt de tre siste år i forhold til hva finansieringsmodellen skulle gitt. UiO har innført ny finansieringsmodell fra 2018 og denne er budsjettnøytral i innføringsåret. MN vil gjennomarbeide sin finansieringsmodell slik den får god sammenheng med fakultetets nye strategi, samt vurderes mot endringer i KD og UiOs modeller.

6 6 UiO innfører ny internhusleieordning med virkning fra 2018, men dette skjer budsjettnøytralt i innføringsåret. Det er imidlertid usikkerhet mht. framtidig effekt, men ved arealeffektivisering vil fakultetet få bedre mulighet til reduksjon i kostnader enn etter dagens ordning, og det antas at vi her på sikt har en oppside. Ekstern finansiering fra EU har de to siste tertial hatt en netto nedgang i antall prosjekt, og samtidig ser vi en nedgang i gjennomsnittlig størrelse på ekstern finansiering til nystartede prosjekter i perioden Dette har ikke gjort vesentlig utslag i inntekten hittil, men hvis trenden fortsetter vil det etter hvert kunne få negative konsekvenser både for inntekter direkte fra EU og for insentiver i KD tildelingen. Vi har imidlertid økning både i antall og størrelse på prosjekt fra NFR, og bedre resultater enn ventet når det gjelder nye SFF og nasjonal infrastruktur fra NFR. Samlet sett øker derved ekstern finansiering. MN har revidert og nyutviklet studieprogramporteføljen med oppstart fra høsten 2017 for bachelorprogrammene og høsten 2018 for masternivået. I tillegg til endringer i selve programinnholdet vil det skje utvikling og endring av læringsformer, herunder bla. digital eksamen. Dette vil kreve økte og delvis endrede ressurser samtidig som en venter at bedre utdanningskvalitet på sikt skal gi økt tilfang av gode studenter og økning i studiepoeng og grader. Fakultetets største utfordring er fortsatt det betydelige behovet for vedlikehold og oppgradering av eiendomsmassen. UiO satser nå på utvikling av lokaler for nye forskningssentre (SFF/SFU). Det er også satt i gang renovering av Abels Hus hvor MN er største leietaker, og på lengre sikt vil Livsvitenskapsbygget ha stor positiv betydning for MN. i Fullkostprinsippet betyr at prosjekter skal regnskapsføres med alle relevante inntekter og kostnader. Kravet medfører at direkte og indirekte kostnader samt UiOs egenandel skal synliggjøres, uavhengig av finansieringskilde. Å benytte et fullkostprinsipp ved regnskapsføring av prosjekter med ekstern finansiering gir i utgangspunktet en god synliggjøring av kostnader og inntekter i et prosjekt. Man har imidlertid ved UiO blandet inn flere elementer i retningslinjer for regnskapsføringen som medfører at nytten blir begrenset. Blant annet viser regnskapene for prosjekter og basisvirksomhet ikke alltid reelt resultat ved regnskapsavslutning. Dette skjer i de tilfeller der det er avvik mellom budsjettet og regnskap. Et institutt kan oppleve at det har flere millioner kroner i fordringer eller gjeld til sine prosjekter uten at dette fremkommer av regnskapet. De vesentligste konsekvensene av dette er mangelfull oversikt over forholdet mellom bevilgningsfinansiert virksomhet (basis) og prosjektøkonomien både på fakultets institutt og prosjektnivå. Videre vil regnskapene ikke ha sammenheng med ferdigstillelsesgraden i prosjektene. Dette gir risiko for feilaktige beslutninger fra prosjekt og instituttledelse. ii Ulike prinsipper for bokføring av inntekter og kostnader medfører at man ikke sammenstiller inntekter og kostnader for samme periode, og den økonomiske målingen av utvikling og resultat blir ikke mulig ut fra regnskapet. Dette får konsekvenser for alle organisasjonsnivå. iii MNs virksomhet har et betydelig omfang med årlige inntekter på ca. 1,7 milliarder kroner, og komplekse økonomiske strukturer med bl.a. forskningssentre delt mellom flere institutt. Utelatelse av balansedelen av regnskapet medfører at man mangler en sentral del av regnskapet i forhold til vurdering og styring av økonomien, og det medfører store problemer med oppfølging av blant annet mellomværende mellom enheter og periodiseringer og sammenstilling av kostnader og inntekter. Etter eget initiativ fører MN oversikt over utsatt aktivitet (bundne midler) som er en tilnærmet periodisering av inntekter.

7 Vedlegg 1 Enhet: MN Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Årsbudsj. Prognose Årsprognoser Totalt 2T T T Overført saldo fra i fjor Inntekter Bevilgning fra KD Tilskudd fra NFR Tilskudd fra EU Tilskudd fra andre Andre inntekter Sum inntekter Kostnader Sum personalkostnader Internhusleie Investeringer Andre driftskostnader Sum driftskostnader Sum kostnader Årets resultat før prosjektbidrag Sum nettobidrag prosjekter Årets resultat Akkumulert resultat Enhet: MN Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Årsbudsj. Prognose Årsprognoser Basis 2T T T Overført saldo fra i fjor Inntekter Bevilgning fra KD Tilskudd fra NFR Tilskudd fra andre Andre inntekter Sum inntekter Kostnader Sum personalkostnader Internhusleie Investeringer Andre driftskostnader Sum driftskostnader Sum kostnader Årets resultat før prosjektbidrag Sum nettobidrag prosjekter Årets resultat Akkumulert resultat Enhet: MN Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Årsbudsj. Prognose Årsprognoser EFV 2T T T Overført saldo fra i fjor Inntekter Bevilgning fra KD Tilskudd fra NFR Tilskudd fra EU Tilskudd fra andre Andre inntekter Sum inntekter Kostnader Sum personalkostnader Investeringer Andre driftskostnader Sum driftskostnader Sum kostnader Årets resultat før prosjektbidrag Sum nettobidrag prosjekter Årets resultat Akkumulert resultat

8 Vedlegg 2

9 Vedlegg 2