Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: 32/18 Møtedato: 15. oktober 2018 Notatdato: 28. september 2018 Saksbehandler: Frode Bremnes Sakstittel: Godkjennelse av regnskap pr Tidligere vedtak i saken: Det er ikke tidligere vedtak i saken. Formål/sammendrag: Formålet med styresaken er å fastsette regnskapet for Det matematisk naturvitenskapelige fakultet (MN) pr Fakultetets samlede inntekter er 1,25 milliarder kroner, hvorav KD finansiering og andre offentlige midler utgjør 777 millioner kroner, og ekstern finansiering utgjør 474 millioner kroner. MNs resultat pr er et overskudd på 82 millioner kroner, hvor 29 millioner kroner kommer fra basisaktiviteten og 53 millioner kroner fra eksternt finansiert virksomhet. Dette bringer akkumulert resultat (saldo) opp i 474 millioner kroner, fordelt med 278 millioner kroner på basisaktiviteten og 196 millioner kroner på eksternt finansiert virksomhet. Resultatet for den samlede virksomheten er 48 millioner kroner over budsjett, og dette fordeler seg mellom KDfinansiert del av virksomheten med 20 millioner kroner og ekstern finansiert virksomhet med 28 millioner kroner. Budsjettavviket skyldes reell inntektsøkning på 24 millioner kroner i basisvirksomheten, og forsinket aktivitet på personalsiden i ekstern finansiert virksomhet med 23 millioner kroner. Figuren under viser utviklingen i akkumulert resultat pr. 2. tertial i perioden Vedtaksforslag: Fakultetsstyret godkjenner regnskapet for MN pr Vedlegg: 1. Resultatregnskap pr med sammenligningstall for , og helårsprognoser for Grafisk fremstilling av instituttenes total og basisøkonomi pr for årene og helårsprognoser for

2 2 1. Om regnskapets innretning, anvendte regnskapsprinsipper og begrepsdefinisjon. Det matematisk naturvitenskapelige fakultets (MN) regnskap utgjør en andel av UiOs regnskap, og er avlagt etter UiOs interne retningslinjer. Fakultetsnivåets regnskap omfatter kun resultatregnskap med tillegg av balanseelementet overført saldo fra forrige periode. Av UiOs anvendte regnskapsprinsipper har følgende relativt stor betydning for MNs regnskap (nærmere beskrivelse av prinsippene og konsekvensene av anvendelsen kommer til slutt i dokumentet): a) Eksternt finansierte prosjekter regnskapsføres etter fullkostprinsippet. i b) UiO anvender ulike prinsipper for bokføring av inntekter og kostnader. Man benytter kontantprinsippet for bokføring av de fleste typer inntekter, og transaksjonsprinsippet (periodisering) ved bokføring av kostnader. Sammenstillingsprinsippet som er et grunnleggende regnskapsprinsipp benyttes derved ikke. ii c) Anleggsmidler bokføres etter regnskapsprinsippet i UiOs finansregnskap. På fakultetsnivå viser regnskapet imidlertid løpende kostnadsføring av aktiva. Avskrivninger synliggjøres, men regnskapsføres uten resultateffekt. Dette gjøres ved både inntekts og kostnadsføring av avskrivningen. d) Utelatelse av balanseoppstilling på fakultetsnivå. iii Den økonomiske rapporteringen ved UiO er inndelt etter finansieringskilde i totaløkonomi, bevilgningsfinansiert økonomi (basis) og eksternt finansiert økonomi (EFV). Med totaløkonomi menes det økonomiske bildet av hele virksomheten. Bevilgningsfinansiert økonomi omfatter i hovedsak KD bevilgningen og tilhørende kostnader. Når det gjelder bevilgningsøkonomien fører MN en egen oversikt over midler som er øremerket fra UiO/KD/andre til bestemte formål, såkalt bundne midler. Resultatet fra bevilgningsøkonomien fratrukket bundne midler viser det man har til fri disponering, såkalt disponible midler eller handlingsrom. Eksternt finansiert økonomi omfatter den virksomheten som finansieres gjennom Forskningsrådet, EU og andre typer ekstern finansiering. Denne delen av virksomheten betegnes også som prosjektøkonomien. 2. Økonomisk status og utvikling Tallgrunnlag Resultat totaløkonomi Regnskap 2T 16 Regnskap 2T 17 Regnskap 2T 18 KD inntekt Ekstern finansiering totalt Personalkostnader Investeringer Andre driftskostnader Kostnader totalt Årsresultat Overført fra fjoråret Akkumulert resultat Figuren over viser resultatregnskap pr 2. tertial for Tall er i millioner kroner og positive resultattall er overskudd Totaløkonomi og bevilgningsfinansiert virksomhet MNs samlede inntekter pr. 2. tertial 2018 er 1,25 milliarder kroner, hvorav KD finansiering utgjør 777 millioner kroner og ekstern finansiering 474 millioner kroner. KD inntektene er 34 millioner kroner høyere enn budsjettert, og på årsbasis forventes det at KD inntektene skal komme opp i 1,2 mrd, dvs. ca. 35 millioner kroner høyere enn fjoråret. Deretter ventes det en flat utvikling som følge av redusert aktivitetsvekst og en ytterligere økning av varige kutt i tildeling fra UiO.

3 3 Bidrag fra eksternt finansierte prosjekter til basis De eksternt finansierte prosjektene har bidratt med 107 millioner kroner til basisvirksomheten pr. 2. tertial. Dette er 9 millioner kroner over budsjett. På årsbasis ventes bidraget å bli ca. 185 millioner kroner og det er en vekst på 20 millioner kroner i forhold til fjoråret. I den kommende femårsperioden venter vi et årlig gjennomsnitt på samme nivå, hvilket betyr ca. 35 millioner kroner mer i bidrag til basis pr. år enn i perioden Det er en del kostnader relatert til prosjektene som dekkes av bevilgningsøkonomien. Totalresultat: 76 mkr 474 mkr Bevilgning: 278 mkr Eksternt fin. prosj: 196 mkr NFR: 110 mkr Øremerket: 58 mkr Disponible midler: 220 mkr Øvrige: 50 mkr EU: 36 mkr Figuren over viser akkumulert resultat pr fordelt etter virksomhetsområde. Positive tall er overskudd. Totalresultat Figuren over viser at akkumulert resultat (saldo) er positivt med 474 millioner kroner pr Av dette kommer 278 millioner kroner fra bevilgningsøkonomien og 196 millioner kroner fra eksternt finansiert virksomhet. I 2. tertial har MN et overskudd i totaløkonomien på 82 millioner kroner, mot et budsjettert overskudd på 35 millioner kroner. Dette skyldes primært at KD inntektene er høyere enn forventet og at aktivitetsnivået i eksternt finansiert virksomhet er lavere enn ventet. Prognoseendringer fra rapportering Den vesentlige endringen i prognoser i forhold til forrige rapporteringer er effekten av nye forutsetninger for personalkostnader. Dette har medført at personalkostnadene totalt i perioden er økt med i underkant av 110 millioner kroner, ca. 85 % av dette er fra basisvirksomheten. Konsekvensen er at handlingsrommet på basis ventes vesentlig redusert i kommende periode. Resultat bevilgningsøkonomi I bevilgningsøkonomien har fakultetet hittil i år et overskudd på 29 millioner kroner, og akkumulert saldo er økt fra 272 millioner kroner til 278 millioner kroner i løpet av 2. tertial. Det er ikke vesentlige overskridelser i forhold til budsjett på kostnadssiden. Av akkumulert saldo på 278 millioner kroner er 58 millioner kroner øremerket av UiOs styre. Den største posten er 26 millioner kroner til verdensledende miljø SOLARIS. De øvrige midlene er hovedsakelig til utdanningskvalitet, konvergensmiljøer, innovasjonsmidler og utstyr. Nærmere 80% av disse midlene er tildelt for mer enn 2 år siden. Denne andelen har økt i de senere år og indikerer for lav fokus på disse midlene. Fakultetet har 220 millioner kroner i disponible midler pr , og dette er en betydelig saldo. Det gir fakultetet kraft til å gjennomføre planlagt drift og det vesentligste av strategier både innen undervisning og

4 4 forskning. Dette handlingsrommet har økt med 100 millioner kroner de siste 2 årene. Det skyldes i hovedsak KDs satsninger innenfor IKT området gjennom tildeling av studieplasser og rekrutteringsstillinger, at det tar tid å ansette vitenskapelig ansatte og å organisere for å ivareta økning. På den andre siden viser prognosene at handlingsrommet er under press som følge av manglende realvekst for inntektene Eksternt finansiert virksomhet (EFV) Hittil i år er inntekter fra ekstern finansiering på 474 millioner kroner, hvilket utgjør 38 % av fakultetets totale inntekter. Dette er på linje med samme periode i På årsbasis er inntektsprognosen ca. 770 millioner kroner, og det er kun mindre endringer fra forrige tertial. fra Forskningsrådet Inntektene er 305 millioner kroner pr. 2. tertial 2018 og de ligger 11 millioner kroner under budsjett. Avviket skyldes en forskyvning av inntekter etter endring av kontraktsvilkår. EU inntekter Inntektene er 60 millioner kroner og 25 millioner kroner høyere enn budsjettert. Dette skyldes periodiseringsforskjeller og nye prosjekt som ikke var med i budsjett. Forholdene er hensyntatt i prognosene. EU inntektene er redusert med gjennomsnittlig 5 millioner kroner per år i prognoseperioden i forhold til prognoser 1. tertial. øvrige eksterne finansieringskilder Inntektene fra øvrige finansieringskilder er på 64 millioner kroner og i tråd med budsjett. Prognosen er ikke vesentlig endret fra forrige tertial. oppdragsforskning Det meste av inntekter fra oppdragsforskning kommer fra Institutt for informatikk og deres Health Information system program prosjekter (HISP). Regnskapet viser inntekter på 33 millioner kroner, og dette er 16 millioner kroner under budsjett. Både ved 1. og 2. tertial har inntektene vært vesentlig under budsjett, men inntektene er fremdeles ventet i løpet av HISP er i stor grad finansiert av internasjonale donorer som både er politisk sårbare og har en valutarisiko. Resultat Perioderesultatet i den eksternt finansierte virksomheten er et overskudd på 53 millioner kroner og akkumulert saldo er på 196 millioner kroner. Resultatet er 28 millioner kroner bedre enn budsjett og dette skyldes i hovedsak lavere aktivitet enn ventet gjennom at personalkostnader er 23 millioner kroner under budsjett Status for andre vesentlige regnskapsposter Investeringer er 7 millioner kroner over budsjett, og dette skyldes en anskaffelse som er gjennomført tidligere enn planlagt. Alle anskaffelsesprosesser med tildelinger fra UiO før 2018 er enten ferdig gjennomført eller avsluttes i løpet av året. Internhusleie er 7 millioner kroner over budsjett, dette skyldes ny modell for internhusleie. Internhusleien for 2018 er økt med 9 millioner kroner som følge av endret modell, og det er kompensert på inntektssiden. Andre driftskostnader er på budsjett. 3. Økonomisk status og utvikling på instituttnivå. Totaløkonomi Alle institutt har i de siste årene bedret økonomien. Enhetenes totaløkonomi har nå overskudd, og for noen enheter er det betydelige overskudd. De fleste instituttene har god sammenheng mellom drift og økonomi.

5 5 Basisøkonomi Instituttene har, med ett unntak, vesentlige overskudd i basisøkonomien i forhold til størrelse. Farmasøytisk institutt har i en periode hatt en utfordrende økonomisk situasjon. Instituttet er i balanse økonomisk per 2. tertial men, prognosene viser en gradvis forverring. Det kreves tiltak for å styrke økonomien. Institutt for informatikk skiller seg ut med en svært positiv utvikling de senere årene samt i prognosene for kommende år. Dette er som følge av KDs betydelig satsning på IKT området gjennom nye studieplasser og rekrutteringsstillinger, samt økt ekstern finansiering og økt studiepoengsproduksjon. Instituttet er i gang med tiltak for å øke kapasiteten. Flere av instituttene som Matematisk institutt, Kjemisk institutt og Institutt for teoretisk astrofysikk, har et betydelig handlingsrom i forhold til størrelsen. For Matematisk institutt og Institutt for teoretisk astrofysikk har god uttelling på EU inntekter bidratt til handlingsrommet. Kjemisk institutt har over lengre tid hatt en høy saldo, og Institutt for biovitenskap har også gjennom de siste årene opparbeidet seg et godt handlingsrom. Institutt for teknologisystemer har også et godt handlingsrom i forhold til størrelsen. Fysisk institutt styrer økonomien aktivt mot balanse og institutt for Geofag har et mindre akkumulert overskudd. Prognosene viser gjennomgående at økte personalkostnader sammen med flat utvikling på inntektssiden reduserer handlingsrommet vesentlig for instituttene i de kommende årene. 4. Utfordringer og usikkerhet knyttet til fakultetets økonomiske utvikling. UiO styrets strategiske satsinger, samt en årlig økning av varig effektiviseringskutt, har medført reduksjon i tildelingen til fakultetene, og for MN innebærer dette et kutt på 65 millioner kroner for 2019 i forhold til finansieringsmodellen. UiO faser i tillegg ut toppforskningsmidler. Dette innebærer en årlig økning i kutt på 4 millioner kroner og skaper usikkerhet med tanke på finansiering av forskerstøtten. Fakultetet vil få en vesentlig forpliktelse i forbindelse med tilrettelegging for lokaler til nye senter. Kostnadsfordelingen mellom EA og fakultetet er ikke klar og forpliktelsen er foreløpig ikke med i økonomien (ref sak 18/34 på dagens møte). Livsvitenskapsbygget ventes å få stor betydning for MN, og hvordan planene for Nedre Blindern faller ut vil få stor innvirkning både på UiOs og MNs økonomi. UiO har innført ny internhusleieordning med virkning fra Dette gir fakultetet bedre mulighet for arealeffektivisering. Det er viktig å følge opp med virkemidler og sette av ressurser slik at man klarer å ta ut potensialet for innsparinger. MN har revidert og nyutviklet studieprogramporteføljen, og utvikling og endring av læringsformer, herunder bla. digital eksamen er også i gang. Dette har allerede krevd økte og delvis endrede ressurser både administrativt og faglig. Samtidig venter en at bedre utdanningskvalitet på sikt skal gi økt tilfang av gode studenter, økning i studiepoengsproduksjon og grader. Det vil imidlertid ta tid å få målbar effekt av satsingen. i Fullkostprinsippet betyr at prosjekter skal regnskapsføres med alle relevante inntekter og kostnader. Kravet medfører at direkte og indirekte kostnader samt UiOs egenandel skal synliggjøres, uavhengig av finansieringskilde. Et viktig moment er at regnskapene ikke har sammenheng med ferdigstillelsesgraden i prosjektene. Dette gir risiko for feilaktige beslutninger fra prosjekt og instituttledelse. ii Ulike prinsipper for bokføring av inntekter og kostnader medfører at man ikke sammenstiller inntekter og kostnader for samme periode, og den økonomiske målingen av utvikling og resultat blir ikke mulig ut fra regnskapet. Dette får konsekvenser for alle organisasjonsnivå. iii MNs virksomhet har et betydelig omfang med årlige inntekter på ca. 1,8 milliarder kroner, og komplekse økonomiske strukturer med bl.a. forskningssentre delt mellom flere institutt. Utelatelse av balansedelen av regnskapet medfører at man mangler en sentral del av regnskapet i forhold til vurdering og styring av økonomien, og det medfører store problemer med oppfølging av blant annet mellomværende mellom enheter, periodiseringer og sammenstilling av kostnader og inntekter. Etter eget initiativ fører MN oversikt over utsatt aktivitet (øremerkede midler) som er en tilnærmet periodisering av inntekter.

6 Vedlegg 1 Enhet: MN Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Prognoser Totalt 2T T T Bevilgning fra KD Tilskudd fra NFR Tilskudd fra EU Tilskudd fra andre Andre inntekter Sum inntekter Kostnader Sum personalkostnader Internhusleie Investeringer Andre driftskostnader Sum kostnader Årets resultat før prosjektbidrag Sum nettobidrag prosjekter Årets resultat Overført saldo fra i fjor Akkumulert resultat Enhet: MN Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Prognoser Basis 2T T T Bevilgning fra KD Tilskudd fra NFR Tilskudd fra andre Andre inntekter Sum inntekter Kostnader Sum personalkostnader Internhusleie Investeringer Andre driftskostnader Sum kostnader Årets resultat før prosjektbidrag Sum nettobidrag prosjekter Årets resultat Overført saldo fra i fjor Akkumulert resultat Enhet: MN Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Prognoser EFV 2T T T Tilskudd fra NFR Tilskudd fra EU Tilskudd fra andre Andre inntekter Sum inntekter Kostnader Sum personalkostnader Internhusleie Investeringer Andre driftskostnader Sum kostnader Årets resultat før prosjektbidrag Sum nettobidrag prosjekter Årets resultat Overført saldo fra i fjor Akkumulert resultat

7 Vedlegg 2

8 Vedlegg 2