2 2 NOV. Til Politikere i Hordaland Fylkeskommune

Transkript

1 2 2 NOV. Til Politikere i Hordaland Fylkeskommune Bybanetraséen mellom Rådal og Flesland ble vedtatt av Bergen Bystyre den 17 oktober etter en tildels konfliktfyllt kommltebehandlig. Se for nærmere detaljer: filer/bksak/2011/kmby/ pdf. Nedenfor finner dere noen av de spørsmålene som ble reist fra saksbehandlingen; spesifikt for kryssing av Stelnsvikdalen mellom holdeplassene Råstøl og Sandsli sett fra beboernes synspunkter. Det ville være fint om politikerne i Hordaland Fylkeskommune vurderte og gjorde seg kjent med vedlagte kommentarer. Vennligst bemerk dette gjelder kun en liten del av traseen hvor vi mener at det er fullt mulig å gjøre dette på en annen måte som ikke medfører rivning av hus. Dette gjelder Steinsvikveien 204 som ble bygget i 1923 og som etter normale kriterier snart vil bli verneverdig. Planlagt Bybane gjennom Steinsviken har flere kritiske punkter både med overdekning og linjeføring. Etter hvert som det er utsendt nye detaljerte oppdateringer av tegninene er det kommet flere nye ting til syne. I følge oppdaterte tegninger er nå stigningen for tunnellen gjennom Steinsvikskrenten øket til 6% som er godt over prosjektets egne anbefalte verdier. Som eksempel kan nevnes at en av Norges bratteste jernbanelinjer, Flåmsfcianen, har fra ca 4% stigning og opp til maks 5.5% stigning, (uten sammenligning forøvrig.) Selv med disse endringene er overdekningen i Steinsvikskrenten marginalt liten. Det kan derfor forventes en 'planlagt' risikosituasjon mhp skader på bygninger og tekniske installasjoner (vann, kloakk, borehull for vannbåret vamne). Prosjektets løsning er at de reduserer sine egne kriterier til det absolutte minimale (anslagsvis 2-3m overdekning) håper på at det går bra, og satser på å betale seg ut av dette i ettertid dersom det går galt. I generellt tegningsmateriell er det beskrevet 15 m sikkerhets-sone rundt tunnellene. For å unngå et dypt løsmasseområde i Petedalsmarken er den tidligere planlagte horisontale delen av linjeføringen over Steinsvikbroen omprosjektert. Traseen går nå direkte over fra 6% nedoverbakke til 1.8% oppover mot Feåsen. Dette vil ha negativ innvirkning på komforten ved høye hastigheter. Det kan derfor antas at hastighetsbegrensninger vil bli nødvendig ved passering av Steinsvikbroen. Dette vil påvirke prosjektets tidligere 14 sek. tidstap-beregninger for beboernes forslag. Et planlagt overtqørings-spor ved den tidligere horisontale broen vil nå komme i en bakke (1.8%). Samme areal er planlagt som rømningsområde i tilfelle nødsituasjoner. Vil en ikke føle seg mere konfortabel med horisontal linjeføring på et slikt viktig beredskaps-område? Traseen over Thunesflaten går parallelt med veien. Her har Hordaland Fylkeskommune anbefalt å flytte banen bort fra veien for å unngå ustabile grunnforhold. (Dok 186) Prosjektet svarer at dette ikke kan gjøres pga det vil ta for mye arealer fra andre prosjekter. Dette viser at plassen på Thunesflaten allerede er oppbrukt for det som er planlagt. (Vei, bybane, sykkelsti, fortau, skole, flerbrukshall, boligblokker) I tidlig prosjektdokumentasjon er det gjentagne ganger presisert at det skal taes forskjellige miljømessige hensyn, beboer-medvirkning og bevaring av eksisterende boliger. Inntil januar 2011 var dette meget tydelig. Senere tilgjengelig prosjektdokumentasjon er kjemisk renset for slike utsagn. Hvorfor?

2 Merknadsnotat Dok 262 og flere andre vedrørende Bybanetrase gjennom Steinsviken ble forkortet i vesentlig grad når de ble sendt videre til politikerne. Merknadsnotatet er støttet av 114 beboere i Steinsvikåsen og Steinsvikskrenten og dekker mesteparten av relevante hus-stander. Dokumentet er delt opp i 12 forskjellige bilag med hver sitt emne. Ved innsending forutsatte vi at dette ble videreformidlet til politikerne når de skulle ta en beslutning. Slik tilgjengelige Byrådsdokumenter fremkommer oppfattes dette ikke å være tilfelle. I Fagetatens dokumenter som er behandlet av Byrådet 16 mai 2011 er ovenevnte merknadsnotat referet med 5 (fem! ) linjer pluss generelle kommentarer. Vesentlige beslutnings-momenter er derfor ikke videreformidlet til politikerne. For eksempel er en prosjektrapport fra Norconsult (N-020-NO) kun referert med momenter som som går imot merknadsnotatet. Norconsult nevner også flere positive sider i sin drøfting av det innsendte alternative forslag. Dette er ikke tatt hensyn til i konklusjonen, og det er denne som blir hyppig referert. Prosjektet legger stor vekt på at alternativ trase er beregnet til 14 sekunder lenger. Sett i lys av at det senere er planlagt ekstra stopp ved Nesttun Senter i tillegg til eksisterende stopp, linjen ved Sandsli er betydelig forienget samt endret vertikal profil til 6% i Steinsviken og ingen overgang til neste profilendring, synes dette inkonsekvent. Hvor lang ekstra tid tar disse tre endringene? Merknadsnotatet påpeker åpenbare og betydelige feil og mangler i prosjektets kostnadoverslag. Dette må antas å være av interesse ved endelig beslutning, men er ikke formidlet til politikerne. Til tross for dette blir det i Byrådsdokumentene påstått at det altemative forslaget blir dyrere enn prosjektets anbefaling? Flere andre vesentlige momenter i merknadsnotatet er overhodet ikke behandlet eller kommentert. Demokratiske problemer. Berørte beboere av Bybaneutbyggingen ble invitert til å komme med merknader, og flere av dem har lagt ned et betydelig arbeide. Det som sendes videre til politikeme som referat er filtrert for alle "fariige" forslag som derved ikke kom med i beslutningsprosessen. Kan dette være korrekt saksbehandling? Kort tid før Bystyret behandlet reguleringsplanen for Bybanen ble vi oppmerksom på at vedkommende Byråd hadde fullmakt fra Bystyret til kun å presentere ett alternativ for Bybane trasé. Dette har medført at prosjektet også presenterte kun ett forslag. I praksis har dette medført at prosjektet ikke behøver ta hensyn til andre forslag enn deres egne. Et anbefalt forslag uten riving av hus var ved første gangs høring inkludert blandt de 5 fremlagte alternativer. Dette ble aldri vist eller kommentert i den videre saksbehandling. Hva var hensikten med å vise et forslag som ikke var tenkt brukt? Raskeste og korteste alternativ trasé E forbi Indre Steinsvik var blandt de 5 ovenevnte, men var ikke inkludert i varslingsområdet. Hvorfor legge frem et forslag som ikke lar seg bruke pga manglende varsling? Kryssing av golfbanen blir beskrevet som et problem i Byrådsdokumentene, mens prosjektet tidligere har forsikret at forholdet til golfbanen ikke var noen hindring (Nordås 23 feb.2011) Hva er korrekt infomiasjon til politikerne? Dok 84, 85 og 119, Hordaland fylkeskommune, kultur- og ressursutvalet, kommenterer arealkonflikten med golfbanen. Her anbefaler Fylkeskommunen å i større grad klargjøre den videre planprosessen for å finne omforente løsninger. Det er oppgitt fra prosjektet å ikke være gjennomført. Hvorfor ikke? I mericnadsdokumentene er det ikke funnet innspill fra driftselskapet for Bybanen, Fjord 1 Partner AS. Dette synes forunderiigt med tanke på alle andre som har bidratt med merknader. Er de ikke invitert? 9 Vi er kjent med at privatpersoner har kontaktet Fjord 1 Partner AS. Det ble da opplyst at driftselskapet ikke er blitt kontaktet fra prosjektet. Videre at de kunne ha bidratt på en måte som kan spare betydelige fremtidige anleggs og drifts- kostnader. Er ikke Bybaneutbygging interesert i å motta nyttige driftserfaringer?

3 Habiitet-problem? Den 21 april 2010 ble politikeme i Ytrebygda Bydelsutvalg orientet om Bybaneplanene for strekningen Rådal- Flesland. For kryssning av Stelnsvikdalen ble det vist en broløsning med kommentaren "Det er denne vi vil gå for" Det kan derfor ikke være tvil om at traseen allerede var valgt før første gangs høring. I Dok 64 er det referert til et møte 2 dager etter, den 23 april 2010, mellom prosjektleder og eier av gnr 39, bnr 8. Fra referatet fremkommer at en trasé-tegning betegnet som «trasé på viadukt» blir vist til eier. Det er kun én tegning som stemmer med denne betegnelsen. Det er den som forutsetter at Steinsvikveien 204 må rives og som samtidig berører utbygningsplaner på gnr 39, bnr 8. (Disse to eiendommene ligger på hver sin ende av den planlagte bro over Steinsvikveien) Denne viadukt-tegningen er grunnlag for en plantegning for utbygging (Dok 64, 16 mai 2010) på gnr 39, bnr 8. Prosjektets referat i Dok 64 gir en omfattende beskrivelse av forskjellige alternativer for husbebyggelse. Er dette relevant for Bybanen som tydeligvis har andre planer? Tilsammen 5 forskjellige alternativer gennom Steinsviken var fremlagt for første gangs høring, derav ett anbefalt som gikk under den høyeste delen av Steinsvikskrenten, under Steinsvikveien og over golfbanen. Trolig vil denne anbefalte trasé Ikke forutsette riving av boliger. Golfbanen ble karakterisert som konfliktområde. For orientering om prosjektet til lokale beboere den 4 mai 2010 var det denne trasé som ble vist. Dette i motsetning til politikerne som fikk vist viadukt-løsningen som forutsetter riving av en bolig samt griper inn i et planlagt boligfelt. Hvorfor ble ikke de samme opplysningene vist på de to orienteringene? Er dette akseptabel saksbehandling? Viadukt-tegningen ble ikke lagt frem offentlig blandt høringsdokumentene i tidsrommet april-mai Men ved hjelp fra observante tilhørere på Bydels-møtet 21 april fikk vi tak i samme tegning. Da vi gikk til prosjektleder den 28 april for mere opplysninger betegnet han dette som en «blyant-tegning» som de laget mange av og som ikke betød noe. Den var imidlertid datert med samme dato som de fremlagte tegninger og ble bearbeidet til nåværende forslag fra prosjektet, inkludert riving av Steinsvikveien 204. Hvorfor prøves dette bortforklart når tegningen få dager tidligere inngår i planlegging for et nytt privat boligfelt? En gruppe beboere i Steinsvikskrenten leverte 16 mai 2010 et felles forslag til alternativ trase. Denne «forsvant» på forunderlig vis fra begge oppgitte adresser i Bergen kommune. Hvordan er dette mulig? Vi er flere i området som i yrkes-sammenheng sender store helt til andre siden av jordkloden. Er det et leveringsproblem kommer det alltid beskjed tilbake. I dette tilfelle kom ingen slik beskjed, og må da antas mottatt! Det tok 7 måneder med purringer og motvillige holdniner før vi fikk en seriøs behandling av forslaget, med da med negativt resultat til tross for gode positive faglige vurderinger fra Norconsult. Så kommer vi til 2.gangs høring med innleveringsfrist mars Dok 278 leverer gnr 39, bnr 8 en merknad med diskusjon av forskjellige alternativer kombinert med viadukt-løsningen. Det bemerkelsesverdige er at prosjektet refererer det meste av innholdet. Videre gis råd om hvordan eierene av gnr 39, bnr 8 skal forholde seg for å få en best mulig løsning med adkomst i forhold til reguleringsplan og at det må skje raskt for å bli med i planene. Merknadene fra 114 beboere Steinsvikskrenten / Steinsvikåsen kom med en omfattende rapport med en rekke kritiske kommentarer og påpekte direkte feil i prosjektmaterieilet. Dette ble referert med 5 linjer uten «fariig» innhold pluss generelle utsagn. Foreligger det habititetsgrunner for ovenevnte hendelser? Bergen 7 nov. 2011, Anne-Sofie og Erik Eknes Sign. For mere detaljert informasjon kontakt oss på: Tlf , , eeknesmroadpark.no Vennligst bemerk at samme Dok-nummer i prosjektarkivet brukes både for originalt dokument og senere varianter.

4 @ Mandag skal bystyret behandle byggetrinn tre av Bybanen som omhandler strekningen Rådal-Flesland. Planforslaget har vært mye omdiskutert, og i dagens avis innrømmer Høyres bystyrerepresentant fra Sandsli, Bjørn Frode Schjeldrup at flere av løsriingene i planforslaget kunne vært bedre. Likevel kommer Høyre til å gå km for å vedta planforslaeet. Det får de S Det er urovekkende at politikerne går for en plan med halvgode løsninger. trolig flertall for i bystyret også, selv om flere politikere og partier har uttrykt en klar skepsis til forslaget slik det foreligger. H Mange beboere har Iqempet for hjemmene og nænniljøene sine. Et forslag om å bygge mnnel gjennom Steinsviken for å skåne flere hjem høstet politisk applaus fra flere, men kostnadsaspektet gjør at dette trolig ikke blir realisert. Annerledes er det med traseen gjennom industriområdet på Kokstad. Området har svært mange arbeidsplasser, og gevinsten i økt antall reisende samt redusert biltrafikk ved å tikette legge traseen for flest mulig brukere bør være åpenbar. Ifølge byråd Lisbeth Iversen vil en måtte ha to-tre holdeplasser på Kokstad for å få en god betening av hele dagens område. I tillegg er det ikke mulig å betjene både Kokstadvegen og Birkelandsskiftet. Det vil bli en urimelig dyr og langsom trasé, mener byråden. Vi konstaterer at man på Nesttun har fått plass til stoppested på dagens Nesttun terminal, og at man i neste byggetrinn skal ha nok en holdeplass utenfor dørene til Nesttun Senter, rundt 200 meter sør for Nesttun terminal. Vi antar derfor at alt er mulig om man bare har viljen. H Kokstad slik det er i dag vil ikke få en fullgod betjening iam Bybanen, selv om kollektivtilbudet blir bedre enn det er i dag. Politikeme har kikket på reguleringsplanene, og slår fest at for fremtiden er de planlagte holdeplassene ideeue når industriområdet utvides. Det må vi ha tillit til. Det er imidlertid urovekkende at politikeme vedtar noe de innrømmer er et halvgodt prosjekt Bybanen, som allerede er kåret til verdens beste, skal vare i uoverskuelig fremtid. Uten at vi besitter all kunnskap i forhold til fremdrifisplaner, mener vi at det må være mulig å velge gode løsninger selv om tiden synes knapp. I Salomos Ordspråk heter det «hastverk fører bare til tap» - omskrevet av Grundtvig blir det «hastverk er lastverk».

5 Kenneth Berg Austre Steinsvikåsen SØREIDGREND Gnr. 39/Bnr. 179 Folkevalgte Politiske partier, Bergen Steinsvik, den Ytrebygda - Saksnummer: Gjelder i bydel: Ytrebygda Planens status: Behandles Bergen Bystyre Annonsert dato: i Komite for Miljø og Byutvilking, Teatersalen. Merknadsfrist: og Byggetrinn 3. Bybanen. Strekning: Rådalen ~ Flesland Anmodning ***** Lese beboernes merknader Viser til møte i Komite for Miljø og Byutvikling som ble avholdt i Teatersalen, torsdag Jeg var tilhører fra kl. 16:00-19:00 denne dagen og forlot salen da Bybanesaken var "ferdigbehandlet" og ny sak skulle behandles. Jeg forlot salen med stor undring over hva man hadde vært vitne til i de siste timene. De folkevalgte hadde ikke lest Bybanedokumentene. Det som jeg hadde trodd var en selvfølge var utelatt. Hvordan kunne man behandle en sak som Bybanefagfolkene har brukt måneder på å dokumentere uten å ha satt seg inn dem. Jeg er selv saksbehandler og må selv lese dokumentene før jeg, i det minste, kan forsøke å ta en riktig avgjørelse. Dette er min første politiske sak som jeg har satt meg godt inn i over 1 Vz år. Å melde seg inn i et politisk parti har vært i mine tanker, men etter å ha vært vitne til den politiske behandlingen i komitemøte nevnt over, blir man usikker. Hvor er demokratiet i denne saken?

6 Om det er slik man behandler en sak og i dette tilfelle en meget stor sak demokratisk, uten å ha lest beboerens merknader og dokumenter forøvrig, er det politiske miljø muligens noe jeg ikke ønsker å være en del av. Bybanen hadde sendt noen doktimenter kvelden i forveien, dokumenter som tar uker om ikke måneder og sette seg godt iim i ved siden av annet fulltids arbeid. Bybanen hevdet at "filen" var for stor og fikk ikke sendt den elektronisk. Bybanen viste frem en stor sammenrullet bunke med dokumenter med strikk nmdt, som bevis for at dette kurme de ikke sende elektronisk. Bybanen hadde heller ikke tatt seg tid til å kopiere dokumentene opp til folkevalgte. Bybanen og komiteen brukte tid på å diskutere hvem som hadde ansvaret for at dokumentene ikke var blitt lest av de folkevalgte. Bybanen satt komiteen i en gisselsituasjon på alle tenkelige måter. Bybanen freirmiet kun en trase for avgjørelse. Enten velger komiteen å gå for deime eller så blir det utsettelse. Om denne trassen ikke blir valgt vil følgende skje ble sagt: - Utsettelse på minst et år for å regulere på nytt og se på alternativer Som igjen vil føre til: Ikke kimne søke om statlige midler - Ikke kurme regne med å ha gode anleggsarbeidere på vent Komiteen opplyste at de folkevalgte hadde et stort ansvar for bruk av 2,6 milliarder kroner, billistenes bompenger og å ta vare på de berørte beboerne. Komiteen opplyste at de ikke var fagfolk og måte derfor stole på Bybanens fagfolk. Saken ble avgjort oversendt til Bergen Bystyre for endelig avgjørelse. Er dette å ta ansvar? eller å skyve ansvaret videre? Er Bergen Bystyre i en mindre gisselsituasjon? Blir saken mer demokratisk behandlet? Selv om de folkevalgte ikke kan være fagfolk som er forståelig over det brede spekter av avgjørelser som må tas, er de folkevalgtes oppgave i det minste å lese dokumentene å sette seg inn i saken som de skal ta avgjørelser i. De folkevalgte er beboernes siste håp om en demokratisk prosess. Påminnelse: Les beboernes merknader! Med vennlig hilsen "Med glede og respekt kommer en langt", dette er gjensidig. ^Kenneth Berg" ^-^

7 FORTlDSMINNEFORENrNGEN The Society for the Preservation of Nonvegian Ancient Monuments BERGEN OG HORDALAND AVDELING Etat for plan og geodata Bergen rådhus Postboks Bergen Bergen, Merknad til sak nr r^uleringsforslag bybane Rådal-Flesland. Steinsvikvegen kultanninneverdi Vi viser til det pågående arbeidet med reguleringsplan for Bybanen Lagunen-Flesland. Huset Steinsvikvegen 204 er her tenkt revet. Byantikvaren har i planprosessen etterlyst en bedre analyse av nyere tids (etter 1900) bygningshistorie. Etat for plan og geodata har konkludert med at Steinsvikvegen 204 ikke har spesiell verneinteresse. Fortidsminneforeningen vil peke på at huset har kulturminneverdi. Det er det eldste huset i området, bygget i Det ble bygget som hytte. Denne siden av historien til Fana og Ytrebygda - hytteutbyggingen i den historiske "mellomfasen" mellom ren jordbruksbygd og moderne forstad - er relativt lite kjent, men forbener å tas bedre vare på enn tilfellet er i dag. En god del hytter fia samme periode er revet de senere årene. Huset har også arkitektoniske kvaliteter: nøkternt, men velproporsjonert. I hovedtrekkene er det godt bevart. Vi vil derfor sterkt anmode om at en finner en bybaneløsning som Iran skåne dette huset Subsidiært vil vi peke på muligheten for å midlertidig flytte huset under anleggsperioden. Plankartet viser at huset ligger over tunnelmunningen, dvs. at det vil ligge i veien under anleggsarbeidet, men det vil ikke ligge direkte i veien for selve banen. Et eksempel på en løsning i en lignende problemstilling er arbeidet med ny E6 på Møllenberg i Trondheim. Her ble sist sommer fem verneverdige husflyttet (med bruk av mobilkran og selvgående tilhenger) for midlertidig lagring under anleggsarbeidet. Etterpå skal husene settes tilbake i samme posisjon oppå tunneltaket For Fortidsminneforeningen, Bergen og Hordaland avdeling Erlend Hofstad (s.) styreleder Kiostergoien 28. ><-50O5 Bergen - Telefo.i (+47! ! 54 Telefiix (+47) i 56 Bajikairo

8 Bergen 21. mars 2011 Bergen Kommime. Etat for Plan og Geodata. Postboks Bergen. Merknad til Planforslag til offentlig ettersyn. Saksnummer Steinsvikveien 204 varslet revet grunnet Bybaneutbygging, muligens også Steinsvikskrenten 53. Det vises til skriv datert angående ovennevnte sak, samt nylig avholdt møte på Sandslimarka skole. På vegne av ca. 100 grunneiere og beboere i området Steinsviksskrenten, Austre & Vestre Solheia og Steinsvikåsen vil vi uttrykke vår uenighet og bekymring når det gjelder det foreslåtte trasévalg gjennom Steinsviken i forbindelse med bybanens forlengelse til Flesland. Traseen vil stmnsynligvis medføre riving av to bolighus, der begge de berørte familiene har sterk tilknytning til området. Det ene huset er blant de eldste i Steinsviken og har vært i familiens eie i flere generasjoner, det andre er en relativt ny enebolig. I tillegg til familiene som mister boligen sin, vil den foreslåtte traseen sterkt forringe livskvaliteten til grovt regnet 200 mennesker i området, både fysisk og visuelt. Ulemper for lokalbeboere ved den foreslåtte trase er beskrevet mer utførlig i (1) Vi er alle innforstått med at når det gjelder store offentlige utbygninger så kan det til tider ikke unngås at enkeltmennesker og eiendommer påvirkes negativt, og at man er nødt til å se på totalbildet i situasjonen. Ivar situasjon finnes der imidlertid en alternativ trase, som vil: Skåne boliger Skåne miljøet, visuelt og fysisk. - Være like eller mer komfortabelt for de reisende. Være billigere, kapitalmessig og driftsmessig. Være bedre sikkerhetsmessig ift veisikkerhet. Side 1 av 4

9 Beskrivelse av beboernes forslag. (2) Forslaget bygger stort sett på det tidligere vedtatte forslaget i forbindelse med konununedelsplanen i Forslaget er i prinsippet vist på (2) Hovedfordeler ved beboernes forslag: Spare rivning av to boliger. Unngår sårbart terreng med lav overdekning. Er rimeligere. Vurdering av beboernesforslag.fs) Beboernes forslag er vurdert av Norconsult (3), og ble gjennomgått på et møte med prosjektet 14. desember Prosjektet uttrykte på møtet, for øvrig i tråd med Norconsults konklusjon, at beboernes forslag er fullt ut gennomførbart og har fordeler sammenliknet med hovedforslaget når det gjelder de fleste av kriteriene som er lagt til grunn for sammenlikingen. Likevel mener Bybaneplanleggeme at deres eget forslag er bedre, grunnet: Kapitalkostnader Komfort. Driftskostnader. Reisetid. Forurensningsaspekter. Trasévalg over golfbanen. I den følgende beskrivelsen nedenfor samt vedlegg ( ) er det hvert punkt ovenfor kommentert. Kapitalkostnader.(4) (5) (6) Blant beboerne er det flere personer som jobber innen bygg og anlegg. Overslagsberegninger tilsier at: en trasé med en 60 m lang jembanebro - med kompliserte pilarløsninger ned til 5-7 m vmder bakkehøyde sprengning i loddrett iqell langt over bakkehøyde og vanskelig tjellsprengning med svært liten overdekning vil måtte bli langt dyrere enn en trasé på fylling og tunnel med langt bedre overdekning. En foreløpig kostoadsoversikt ble lagt frem av prosjektet (5) & (6) Nærmere gjennomgang (4) viser store feil, mengder og uteglemmelser. Side 2 av 4

10 Realiteten er at beboernes forslag blir, (som forventet) betydelig rimeligere. Komfort (7) Beboernes forslag vil ikke gi dårligere komfort, snarere bedre. Driftskostnader. (8) Vedlikeholdsvurderingen er ikke korrekt. Reisetid (9) Norconsults rapport konkluderer med en tilleggs reisetid på 14 sekunder i beboernes disfavør. Dette er faktisk det eneste elementet i beboernes disfavør. I og med at traseen er noe lengre i beboernes alternativ vil reisetiden bli tilsvarende lengre, men sannsynligvis ikke så mye som 14 sekimder. Vår vurdering av dette er gjengitt i (9). Forskjellen i reell resisetidvil sannsynligvis være mindre enn 10 sekunder. Forurensningsaspekter.(lO) Norconsults vurdering (3) tar også opp diverse forurensninsaspekter angående beboernes forslag. Der er også laget et eget notat angående dette. (Asplan Viak as, ) Mange av oss har bebodd området i over 60 år og mener at vi kjenner området bedre enn de fleste andre når det gjelder forurenset grunn. Våre vurderinger angående dette er gitt i (10). Den mest alvorlige potensielle forurensningskilden som vil berøre bybanens trasévalg er ikke tatt med. Trasévalg over golfbanen. (11) Et eventuelt trasévalg over golfbanen har vært hyppig diskutert. Det er ingen hemmelighet at Fana gofklubb har vært svært aktiv når det gjelder innspill og kommentarer når det gjelder trasévalg. Det er heller ingen hemmelighet at Fana Golfklubb prinsipielt ønsker seg bort fra området nord for flyplassvegen. Fana Golfklubb sin formann har offentlig uttalt at man ikke vil stå i vegen for en alternativ trasé dersom valget er mellom dette og at hus må rives. Side 3 av 4

11 Andre kommentarer og anbefalinger til prosjektet (12) Angående : Dårlig kvalitet på fjell. Banetekniske vurderinger. Sikkerhet. Konklusjon. Forslaget til Etat for Plan og Geodata vil påvirke nærmiljøet negativt til svært mange lokalbeboere. I tillegg til rasering av sannsynligvis to hus, vil mange personer i nærmiljøet få en vesentlig dårligere hverdag fysisk og visuelt. Det er et realistisk alternativ : Lokalbeboernes forslag av 14 mai 2010, som i det vesentligste bygger på traseen vedtatt i kommunedelsplanen fra Det er: Blir billigere Har mindre vedlikeholdskostnader. Like komfortabelt (minst) Kan forbedres. Bevarer nærmiljøet og sparer to bolighus. På vegne av ca 110 beboere i Steinsvikskrenten og Steinsvikåsen. (sign) Erik Eknes (sign) Jon Alsaker. Steinsvikveien 204 Steinsvikskrenten 75 Side 4 av 4

12 Etat for Plan og geodata Bergen rådhus Postboks Bergen Saksnummer Vedleggsliste å sider 1. ulemper ved den traseen som er foreslått av bybaneplanleggeme 1 2. Alternativ linje i Steinsviken 2 a. Inklusiv tegning 3. Norconsult: Vurdering av alternativ linje i Steinsviken 5 a. Inklusiv tegning 4. Kapitalkostnader 2 5. Kostnadsoverslag, hovedalternativ Steinsviken 1 6. Kostnadsoverslag, alternativ Steinsviken 1 7. Komfort 1 8. Slitasje og vedlikehold 1 9. Reisetid Forurensingsaspekter Trasévalg og Golfbanen Andre kommentarer og anbefalinger Liste over signerte støtteerklæringer 4 Totalt 24 sider 14. Orginale underskrifter 99 sider

13 Bergen Bergen Kommune. Etat for Plan og Geodata. Postboks Bergen. Merknad til Planforslag til offentlig ettersyn. Saksnummer Vedlegg (1) Ulemper ved den traseen som er foreslått av bvbaneplanleeserne : Den foreslåtte traseen vil forringe livskvaliteten til mange beboere i området Fysisk ved at en rekke husstander i større eller mindre grad vil bli utsatt for støy som overstiger normal biltrafikk, inklusiv stukturstøy på grunn av liten overdekning. Fysisk ved at det må forventes store skader på flere boliger i Steinsvikskrenten som følge av sprengning i dårlig :gellkvalitet. Fysisk ved at man må forvente skader på lokale vann/kloakkanlegg samt varmepumpeanlegg. Fysisk ved at utkjørsel fi-a Steinsvikvegen 208 vil bli farlig, da bropillarene vil redusere sikten vesentlig. Denne boligen har ikke mulighet til annen utkjørsel fra eiendommen sin. Visuelt ved at man planlegger å bygge en 60 m lang jembanebro på tvers av dalen som vil være et betydelig fremmedelement i landskapet. Traseen gir økt ulykkesrisiko på Steinsviksvegen slik broen er foreslått plassert i inngangen på en sving. Dette vil redusere siktforholdene i begge retninger. Lokale beboere har erfart denne svingen som ulykkesbelastet gjennom mange år med sterkt økende trafikk. Side 1 av 1

14 Bergen Bergen Kommune. Etat for Plan og Geodata. Postboks Bergen. Merknad til Planforslag til offentlig ettersyn. Saksnummer Vedlegg (2) Alternativ linje i Steinsviken. Beboernes forslag går i tunnel langs og under Steinsvikveien og krysser deretter over golfbanen på åpen mark. Deretter går den i turmel under Feråsen, kommer inn på trase for prosjektefs hovedalternativ og ut ved stasjonen i Sandsliveien. Se tegning neste side. For å imøtekomme kommentarer om 125 m ekstra banelinje med derav øket reisetid i forhold til prosjektets hovedalternativ, vil vi foreslå en justert, og nesten rett linje fra golfbanen til Sandsliveien. Denne er skissert inn med sort farge på tegningen. Denne linjen går en kortere vei og sparer derved ca 60 m på lengden. Dette vil nesten halvere prosjektets antatte 14 sekunder ekstra reisetid med vår trase. En rettere linjeføring vil også muligjøre øket hastighet. Likeledes blir også tunnelen under Feråsen ca 60 m kortere og repersenterer derved en kostaadsbesparelse. Som en bieffekt kan muligens en idrettsplass som ligger midt i linjen for hovedalternativet over Petedalsmarka spares under byggetiden for Bybanen i dette området.

15 / I r-' ^-m«>-^' I 7 :..; \%'7,:-^^ '^,- "S?*-' '7;; > W'iÆL..J.} _, ', (.. /.-.y"- i. L!) \^ Æ^;, <h.--^y c^vi^?^ ^^r. I// / ^ fe;^^^:^^ i$m^!fss :^.:"..%^'^'-^^^ -5' m?i u I ;.g^./ T<i 1(:!, b Radal-Fle^^land Oversikhit-tigning <. \f cx r*

16 Norconsult < NOTAT Oppdragsnr.: Notalnr.: Side: 1 av 5 N-020-NO Bergen kommune Fra: Dato: Kopi til: Norconsult v/ Trude Rosendahl 3. desember 2010 (rev. dato) NOv/FM, AV v/kh BYBANEN RADAL - FLESLAND TRASÉVURDERINGER, REGULERINGSPLAN, TEKNISK FORPROSJEKT Vurdering av alternativ linje i Steinsviken Innledning I forbindelse med oppstartmeldingen er det kommet inn en merknad fra beboerne i området Steinsvikskrenten. I merknaden er det redegjort for problemer med foreslått trasé gjennom området. Dette går på dårlig fjellkvalitet, mulig konflikt med borehull og private VA-ledninger, samt miljøhensyn. I merknaden foreslås en alternativ banetrasé som går lenger sør i området. Det er bedt om at innspillet blir faglig vurdert på lik linje med andre alternativ. Linjen er tegnet ut i plan og profil (vedlagt), og dette notatet oppsummerer de viktigste tema og sammenligner linjen opp mot hovedlinjen (den som er anbefalt). Beskrivelse av linjen Linjen tar utgangspunkt i fastsatte holdeplasser på Råstølen og i Sandslivegen, og følger i hovedtrekk det som er skissert i merknaden. Linjen går inn i tunnel etter holdeplass Råstølen, likt som i hovedalternativet, men går under Steinsvikvegen og nedover Steinsviken på østsiden av vegen. Linjen kommer ut i dagen i nordenden av golfbanen, rett før kryssing av elven. Linjen krysser tur- og adkomstveg før den går inn i ny tunnel mot Sandsli. Innføring mot Sandslivegen holdeplass er i hovedsak lik for begge linjene. E:\N-020-NO-Merknad linje Steinsviken_ doc

17 NOTAT Norconsult ^ Oppdragsnr.: Notatnr.: N-020-NO Side: 2 av 5 \X " ^ / ^-^l^. f?^^ -<^Lr^^^^^^^ Fjg. Alternativ trasé gjennom Steinsviken Konsekvenser Sporteknikk Alternativ linje får en hastighetsbegrensning på 60 km/t mellom profil grunnet krapp horisontalkurvartur. Hovedlinjen har hastighet på km/t i det samme området. Linjen er cirka 125 meter lengre enn hovedlinjen. Alternativ linje gjennom Steinsviktunnelen har noe mindre fall enn hovedlinjen (5,5 % mot 5,9 %). Reisetiden øker med ca. 14 sekunder mellom Råstølen og Sandslivn., fra 1:45 min til 1:59 min, ved alternativ trasé. Landskap Linjen krysser det viktigste blågrønne draget i området, nemlig nordre del av golfbanen. Kryssing skjer i plan over flatere del av banen, sør for Steinsvikvatnet og over elven. Sannsynligvis vil banen måtte ha sikkerhetsgjerder på strekningen. Hovedlinjen passerer dette grønne strekket på samme punkt som Steinsvikvegen hvor det allerede er et skille mellom det flate vide grøntarealet som går sørover mot Steinsvikvatnet og den trange tettbevokste dalen som går nordover mot Nordåsvatnet. Ut ifra landskapsbildet vil alternativ linje gi middels til liten negativ konsekvens, tilsvarende konsekvens som for broløsning over Øvre Steinsvikåsen. Alternativ løsning kan være svakt å E.\N-020-NO-Merknad linje Steinsviken_ doc

18 Norconsult W NOTAT Oppdragsnr.: Notatnr.: Side: 3 av 5 foretrekke foran hovedlinjen i forhold til landskapsbilde, men endelig rangering vil avhenge av detaljløsninger. N-020-NO Arealbruk og interesser Alternativ trasé er i konflikt med arealet til golfbanen. Linjen beskjærer golfbanen og trolig vil det være vanskelig å erstatte dette arealet slik at kravene til en golfbane tilfredsstilles. Alternativ trasé vil krysse turveien som følger golfbanens vestside helt sørover mot Flyplassveien. Alternativ trasé kommer i konflikt med bekkene i profil 1950 og Alternativ trasé kommer i konflikt med adkomstveg. Hovedlinjen er i konflikt med Steinsvikvegen 204. Det er sett på mulighet for å flytte boligen. Alternativ linje kommer ikke i konflikt med bolighus eller andre bygninger, forutsatt at bergoverdekningen er tilstrekkelig for tunnel på hele strekningen. Dette må undersøkes nærmere. Alternativ trasé muliggjør planlagt utbygging nederst i Austre Steinsvikåsen. I forhold til arealbruk og interesser har begge linjene negative konsekvenser ved seg, men hovedlinjen er å foretrekke grunnet de økonomiske konsekvensene en flytting av golfbane kan medføre. Dessuten har alternativ linje størte konflikter med turvei og atkomstvei. VA/kabler Ved holdeplass Råstølen og innløp Steinsviktunnelen, samt holdeplass Sandslivegen er konfliktpunkter de samme som før, siden traseen er tilnærmet uendret her. Alternativ trasé krysser over avløpstunnel profil 1,700 med god margin. Det skal ikke være konflikt her, siden avløpstunnel ligger veldig dypt på kote +8,0 bunn tunnel. Alternativ trasé krysser spillvannsledning øl50mm i profil 1,950. Spillvaimsledning må legges om. Alternativ trasé krysser over vannledning DN450 mm og spillvannsledning ø280 mm. VA-ledninger kan sannsynligvis bu liggende, men må sikres. Oppsummert er det liten forskjell på omfang med omlegging av va/kabler for den anbefalte linjen og alternativ trasevalg gjeimom Steinsviken. Geoteknikk Med utmtak av påhuggsområdet ved Råstølen og området ved Petedalsmyra, er det ikke utført grunnundersøkelser på strekningen. Antakelser om grunnforhold må derfor i hovedsak baseres på løsmassekart, topografiske kart og observasjoner fra befaring. For alternativ linje antas bergtunnel og dermed ingen geotekniske utfordringer fra ca. profil 1400 til ca. profil Viderefirem til ca. profil 2030 blir det skjæring gjennom en antatt bergkolle. Fra ca. profil 2030 til ca. profil 2150 antas at det kan være stor mektighet av løsmasser, og dersom det er bløt grunn kan det bli behov for spesielle fundamenteringstiltak. Videre frem til Feråsen antas E:\N-020-NO-Me*nad linje Steinsvilten_ doc

19 Norconsult ^ NOTAT Oppdragsnr.: Notatnr.: N-020-NO Side: 4 av 5 bergtunnel, med unntak av en ca. 100 m lang strekning ved Petedalsmyra. Som for hovedalternativet forventes omfattende geotekniske tiltak ifm. kulvert ved Petedalsmyra. Det forventes ikke vesentlige forskjeller på de to alternativene med hensyn til geoteknikk og fundamentering. Ingeniørgeologi: Steinsviktuimelen vil generelt få meget liten bergoverdekning. Dersom det er tilstrekkelig bergoverdekning for tunnel langs hele strekningen fra ca. profil 1400 til ca. 1900, vil den altemative linjen ikke komme i konflikt med noen bolighus eller andre konstruksjoner. Turmelen vil bli ca. 120 m lenger eim hovedlinjen. Feråstunnelen antas å kunne få påhugg i skråningen nedenfor Sandslikroken 78. Påhuggsområdet er ikke undersøkt. Denne tunnelen antas å bli ca. 70 m kortere enn hovedlinjen. Som for hovedlinjen må det utføres grunnundersøkelser i påhuggsområder og langs traseen for å kunne si noe mer sikkert om bergoverdekiung, gjermomførbarhet og tekniske løsninger. Ved tilstrekkelig bergoverdekning for tuimelene er alternativ linje gjermom Steinsviken å foretrekke fremfor hovedlinjen. Alternativ linje antas å ikke komme i konflikt med bolighus, og kulvert og to vanskelige påhugg unngås i Steinsvikskrenten. Støy og vibrasjoner De boligene som ligger i Steinsvikskrenten og som påvikes av støy ved hovedalternativet slipper denne støyen (til sammen 3 boliger som får overskridelse av grenseverdien på Lden >= 58 db). Derimot vil det være noen boliger i Sandslikroken samt Steinsvikvegen 161 som vil bh utsatt for støy istedenfor. Hvorvidt det er flere boliger som samlet blir utsatt for støy med denne varianten kontra hovedalternativet er ikke så godt å si uten å gjeimomføre beregninger, men det forventes at omfanget er omtrent det samme. Med hensyn til strukturstøy så vil en omlegging medføre at Steinsviktunnelen passerer under færre boliger og behovet for strukturlydtiltak (ballastmatter) vil muligens bli noe redusert. Sikkerhet Alternativ linje har krappere kurvatur enn hovedalternativet, men sikkerhetsmessig ivaretas dette ved at hastigheten reduseres. Det legges til grurm at det gjøres noen grep med tanke på å forhindre uønsket ferdsel over sporet i området mellom tunnelene (inngjerding av traseen) og at adkomstvei ved profil legges om over tunnelen suk at det blir planfri kryssing. Den nye linjen medfører at hovedlinjens situasjon med tuimel - bro over Steinsviken - ny tunnel forsvinner. Dette gjør evakueringssituasjonen enklere, dvs man slipper å måtte evakuere ut på broen. Det vil bli bedre/enklere adkomst til tunnelene for brannvesenet i det nye alternativet. En mulighet er å bruke anleggsområdet ved golfbanen som beredskapsplass. E:\N-020-NO-Merknad linje Steinsviken_ doc

20 Norconsult W NOTAT Oppdragsnr.: Notatnr.: N-020-NO Side: 5 av 5 Som følge av enklere/bedre beredskapsforhold er det nye alternativet noe bedre eim hovedlinjen, men under forutsetning om en del tiltak som inngjerding, omlegging av atkomstvei mm. Kostnader For hovedlinjens delparsell 1 (Rådal - Ytrebygdsv.) er meterkostnaden for å bygge bybane beregnet til ca kr. pr. meter. Alternativ linje er ca. 125 m lengre enn hovedalternativet, men har andre lengdemeter med kostnadsdrivende element (bro og tunnel) i seg. Alternativ linje er kostnadsberegnet til ca kr. pr. meter. Den altemative linjen er 27 mill. kr. dyrere enn hovedlinjen. Konklusjon Gjennom arbeidet med å finne en best mulig banetrasé har det vært lagt stor vekt på prosjektets grunnprinsipper om god linjeføring, høy kjørehastighet og god komfort for Bybanen. Det er tegnet og prøvet ut mange varianter og kombinasjoner av linjer. Tidlig i planprosessen ble det vurdert linjer som gikk lenger sør over golfbanen. Disse ble lagt til side da man så at kurvaturen kurme bli vesentlig bedre ved å gå lenger nord. Den altemative linjen er bedre i forhold til ^elloverdekning, men vesentlig dårligere på kurvatur og hastighet. I tillegg er den altemative linjen ca. 125 m lengre, noe som innebærer lengre kjøretid, økte anleggskostnader og økte driftskostnader. Andre fagtema skiller seg lite ut. Hovedalternativet bør fortsatt være første valg, dette for å ivareta Bybanens gmnnprinsipper om god linjeføring, høy hastighet og god komfort, samt søke å redusere anleggs- og driftskostnadene. Ønske om kortest mulig kjøretid er også et viktig element i vurderingen. Bergen, 3. desember 2010 Kontrollert/godkjent Trude Rosendahl Finn Mellum Vedlegg: sportegning alt. Mnje E:\N-020-NO-Merknad linje Steinsviken_ doc

21 Bergen Vedlegg f4u5u6^ Bergen Kommune. Etat for Plan og Geodata. Postboks Bergen. Merknad til Planforslag til offentlig ettersyn. Saksnummer Vedlegg (4). Se vedlegg (5) og (6) for detaljer. Kapitalkostnader Lengdeanslaget for sporoverbygning og kontaktledning er oppgitt til 250 m. (2730 m/2480 m). Forskjellen i lengde er av Norconsult oppgitt til 125 m. Det er uklart om ovenevnte lengdeanslag er for ett eller to spor. Dersom det er for ett spor er dette feil. Steinsvikbroen (oppgitt til 11,3 MNOK) er helt klart underpriset, sammenlignet med tilsvarende broer oppsatt de senere år. I tillegg vil pilarløsningene være spesielt vanskelige og kostbare. Mesta (Kilde Ame Namdal) opplyser at en tilsvarende vegbro i dag vil ligge på ca NOK ,- /m. En bro til forstadbane må dimensjoneres adskilliug tyngre, samt at bremsing på broen (knekklengde søyler) vil være utslagsgivende for dimensjoneringen. Søylene ned i Steinsvikselven vil bli svært lange. Å regne med NOK ,/m er ikke urealistisk. Her ligger det 12 millioner i feilanslag. Det må også bygges evakueringsområde i tilknytning til bro/turmel. Denne er uteglemt i prisingen. Tunnel gjennom Steinsvikskrenten krever svært hensynsfull sprengning grunnet liten overdekning. Mens man kan regne med en borelengde på 5 6 m/dag i "fritt terreng" (Terreng med stor overdekning) vil man kun kimne regne med 2-3 m i sårbart terreng. Dette vil være både dyrt og tidkrevende, og dette er det ikke tatt hensyn til i kostnadsoverslaget. Våre fagfolk anslår at dersom prosjektet regner med NOK ,-/m i "vanlig terreng" vil meterprisen ligge på ,- til ,- i vanskelig terreng. Dette gjelder den siste delen av Steinsvikstimellen (ca 200 m) og bare her ligger det mellom 9 og 20 millioner i feilkalkyle. Konferer for øvring dagens(20.03) "strid" angående samme tema mellom MIKA og Vegvesenet. (Ekstraregning på NOK 37 mill grunnet vanskeligfr ell).

22 Flere steder gjeimom Steinsviksskrenten må det bygges kulverter (ved begge boligene som må rives, samt området der det skal bygges nye boliger). Disse har en stk pris på 2,7 MNOK ifølge prisoversikten, men antallet er oppgitt til 0. Dette kan ikke være korrekt. Sannsjmligvis trengs det flere kulverter på hvert av de nevnte stedene? Støytiltak for boliger er oppgitt til 0 i overslaget. Behov for støytiltak er beskrevet i TF-R-005-NGI og er beskrevet som omfattende. Det vil være betydelig større for prosjektets foreslåtte trasé enn for vår altemative trasé, og kostnadsoverslaget gir nok en gang et feil bilde. Vi vil anta at dette vil beløpe seg til mange millioner. Prosjektets trasé krever større tiltak i forhold til stmkturlyd i form av ballastmatter. Dette er også nevnt i Norconsults rapport, men kostnader for dette er ikke inkludert i overslaget. Gruimerverv er oppgitt til 3 MNOK. Dette er ikke nok til å erstatte to boliger. En mer korrekt sum er 10 MNOK. Grunnet liten overdekning over Steinsvikstimnelen samt dårlig bergkvalitet må det forventes betydelig skade på hus og eiendommer, utover de to som sannsynligvis må rives. Erstatoingsbeløp for dette er ikke inkludert. Timnellportalene er priset til NOK ,-/m i begge tilfeller. Dette er ikke riktig. Tunellportalen ved Steisnviksvegen 204 vil bli meget dyr, da terrenget er vanskelig. Gangbruer (pimkt 3.4) i vurdering av beboernes forslag er ikke nødvendig og heller ikke tegnet inn. Bare her er det en feil til 8 MNOK. Prisforskjellen i det mottatte overslaget av er oppgitt til 17 MNOK (208 MNOK mot 191 MNOK), før usikkerhet, grunnerverv og prosentvise påslag. I punktene over har vi gitt en rekke eksempler på kostnader som vil komme i tillegg på prosjektets trasé. Summen av disse vil beløpe seg til langt over 17 MNOK, og viser at beboernes trasé helt klart vil komme best ut prismessig ved en detaljert budsjettering. Traseen kan sannsynligvis "finpusses " (1) og vil da bli ytterlig rimeligere. Det bør også kommenteres at det i mottatte kostoadsoverslag er oppgitt mer enn 60 MNOK i forventede tillegg, samt en usikkerhet på henholdsvis 41 og 44 MNOK. Dette sier noe om hvilken presisjon dette overslaget har i forhold til å skulle være beslutningstmderlag.

23 Kostnadsoverslag Rådal - Flesland Dp 1; profil ; Hovedalternativ Steinsviken Beskrivelse Enhet mengde pris sum 1. Overbvgninp/elektro 1.1 sporoverbygning m sporveksler stk kontaktledning m likeretter/strømforsyning stk signalanlegg tunnel stk !].6 elektroinstallasjoner m Underbygning 2.1 spor i dagen, skjæring/fylling mindre enn 2 m m spor i dagen, skjæring/fylling større enn 2 m m tunnel m tunnelportaler m Konstruksjoner 3.1 bruer m kulverter/gangbruer stk støttemurer langs traseen m gangbruer m Veger J4.1 tofeltsveger m gang- sykkelvei m signalanlegg kryss vei/bane stk planoverganger stk !5. Andre kostnader 5.1 omlegging teknisk infrastruktur RS holdeplasser stk støytiltak hus stk støytiltak bane m k Sum Uspesifiserte kostnader 15 % av 6. sum RS r Rigg og drift; 24 % av pt. 6. sum-h uspes. 7. RS ENTREPRISEKOSTNAD Prosjektering 8% RS Prosjektledelse og byggeledelse 10% RS Merverdiavgift 6,2 % RS Grunnerverv RS BASISKOSTNAD Forventede tillegg RS FORVENTET KOSTNAU 50/ Usikkerhetsavsetning RS KOSTNADSRAMME kr/m Sum av ftjrventede tillegg og usikkerhetsavsetning settes til 30% av basiskostaad Av dette er igjen 60 % definert som forventede tillegg og 40 % som usikkerhetsavsetning. kostnadsoverslag-dpi-hovedallsteinsviken xls- Kostnader Utskrift: ;56

24 Kostnadsoverslag Rådal - Flesland, alternativ Steinsviken Dp 1; profil (fra Råstølen til Sandslivegen) Beskrivelse Enhet mengde pris sum 1. Overbvgning/elektro 1.1 sporoverbygning m sporveksler stk kontaktledning m likeretter/strømforsyning stk signalanlegg tunnel stk elektroinstallasjoner m Underbygning 2.1 spor i dagen, skjæring/fylling mindre enn 2 m m spor i dagen, skjæring/fylling større enn 2 m m tunnel m tunnelportaler m Konstruksjoner 3.1 bruer m kulverter/gangbruer stk støttemurer langs traseen m gangbruer m Veger 4,1 tofeltsveger m gang- sykkelvei m signalanlegg kryss vei/bane stk planoverganger stk Andre kosmader 5.1 omlegging teknisk infrastruktur RS holdeplasser stk støytiltak hus stk støytiltak bane m Sum Uspesifiserte kostnader 15 % av 6. sum RS Rigg og drift; 24 % av pt. 6. sum+ uspes. 7. RS ENTREPRISEKOSTNAD Prosjektering 8% RS Prosjektledelse og byggeledelse 10% RS Merverdiavgift 6,2 % RS Grunnerverv RS BASISKOSTNAD Forventede tillegg RS FORVENTET KOSTNAD 50/ Usikkerhetsavsetning RS KOSTNADSRAMME kr/m Sum av forventede tillegg og usikkerhetsavsetning settes til 30% av basiskostnad Av dette er igjen 60 % definert som forventede tillegg og 40 % som usikkerhetsavsetning. kostnadsoverelag-dpi -alt Steinsviken_ Xls - Kostnader Utskitft: :59

25 Vedlegg (7) og vedlegg (8) Bergen Bergen Kommune. Etat for Plan og Geodata. Postboks Bergen. Merknad til Planforslag til offentlig ettersyn. Saksnummer Vedlegg (7) Komfort. - Utbyggernes forslag følger uten tvil en rettere linje i horisontalplanet. I vertikalplanet er det derimot langt mer uheldig og vil gi følelse av "Berg og dalbane". Komfortmessig kan man korrigere en negativ svingfølelse i stor grad ved å skråne skinnegangen slik at kraftvirkningen blir vinkelrett på skinnegangen. Det kan man ikke gjøre ved "Berg og dalbane" i vertikalplanet. - Utbyggerne har, så vidt vi forstår, søkt om å få øke maksimal stigning utover 5,9 % (som er vist på tegning). Om dette blir realisert, vil ovennevnte "berg og dalbane" følelse bli ennå mer utpreget og således negativ. Beboernes forslag vil derfor ikke gi dårligere komfort, snarere tvert om. Vedlegg (8) Slitasje os vedlikehold. Norconsults vurdering av beboernes forslag trekker paralleller mellom svingete bane og potensiell slitasje på hjul og vogner. Realiteten er imidlertid at det er oppbremsing som utgjør den desidert største slitasjekosten når det gjelder hjul. (Kilde : Sivilingeniør Sigmims Svmde, overingeniør og 40 års fartstid på NSB'sjembaneverksted i Trondheim). "Berg og dalbane" kurvatur i vertikalplanet sliter dessuten mer på hjullagre, og det er atskillig dyrere å skifte lager enn å dreie opp ujevnt slitte hjul.

26 Banestisnins. Prosjektet har søkt om å øke maks stigning til over 6% grunnet begrenset tunneloverdekning ved Steinsvikskrenten. Stigning utover 6 % kan visstnok være et problem for service og vedlikeholdsvognene, som har gummihjul. Beboernes forslag til trasé har en maks stigning på 5,5%, og dette vil derfor ikke være en problemstilling ved den altemative traseen. Beboernes forslag gir således ikke økt slitasje eller vedlikeholdskostnader.

27 Vedlegg m Bergen Bergen Kommune. Etat for Plan og Geodata. Postboks Bergen. Merknad til Planforslag til offentlig ettersyn. Saksnummer Reisetid. Der vil bli noen sekvinders lengre reisetid på alternativ trasé enn på prosjektets trasé. Norconsults utregning er tydligvis basert på at altemativ trasé er 125 m lengre (utgjør 7,5 sekunder ved 60 km/t i hastighet), samt at det er forutsatt en hastighet på km/t på prosjektets trasé, mot 60 km/t på beboernes altemativ. Vi har flere kommentarer til denne utregningen : 1. Med en stigning større enn 5,9 % som det nå er søkt om, er det tvilsomt om man vil kunne få tillatelse til å holde km/t nedover denne skråningen. Likeledes er det usikkert om man vil kunne holde km/t oppover en såpass bratt stigning, selv med innkopling av ekstra drivaksler. 2. I bunnen av ovennevnte skråning, der man vil oppleve "berg og dalbane" følelsen mest, vil vi anta at hastigheten bør reduseres. 3. Å komme ut i en trang i^ellpassasje med 80 km/t setter vi likeledes et spørsmålstegn ved. 4. Beboernes trasévalg kan finpusses. Dette er antydet i (1). Dersom dette lar seg gjennomføre, vil lengdeforskjellen kun bli ca m, og tidsdiflferansen vu bli tilsvarende mindre. Strekket blir rettere, og hastigheten kan derfor økes, og derved kortere tid. Man sparer også ca 60 m med tunnel, slik at løsningen også blir rimeligere. Vår konklusjon er at forskjellen i reisetid høyst sannsynlig vil ligge nærmere 10 sekunder, noe som kan reduseres ytterligere ved å finpusse trasévalget.

28 Forøvrig bør det nevnes at bybaneplanleggemes trasé er flere minutter lengre mellom Lagunen og Flesland enn det raskeste altemativ som ble lagtfirem våren (Fagnotat av , side 10, tabell 3) Dersom reisetiden hadde vært så viktig som prosjektets planleggere nå har Ixemhevet, burde det ha vært valgt en mer direkte linje til Flesland.

29 Vedlegg (10^ Bergen Bergen Kommime. Etat for Plan og Geodata. Postboks Bergen. Merknad til Planforslag til offentlig ettersyn. Saksnummer Forurensinssaspekter Norconsult og bybaneprosjektet viser til problemer med å passere eventuell forurensning på golfbaneområdet der vår altemative trasé er tegnet inn. Det er kjent at det som nå er golfbanemarken var brukt som bossfylling av tidligere Fana kommune i tidsrommet ca Ved anlggelse av golfbanen for noen år siden ble området imidlertid endevendt. Drensledninger ble lagt fra fyllingsområdet og ut i Steinsviksvannet, noe vi anser som svært uheldig. Ved Plantasjen, Ytrebygda, skal banen passere en langt større tidligere bossfylling enn den ved golfbanen, anslagsvis ca m høy. Dette ser ikke ut til å bekymre utbyggerne. Prosjektets planlagte trasé kommer imidlertid i konflikt med et potensialt svært forurenset areal i Steinsvikskrenten. (Gamle "Elvefossen") Dette området var et frodig og grønt våtmarksområde inntil en kjemisk/metallbedrift ble startet opp på 70-tallet, der hvor dagens Rimi er beliggende. Området ble forvandlet fra et grøntområde til noe brunt/rødt i løpet av et par år. Bedriften, som produserte messingdeler og benj^et mye bly/sink/kadmuim sendte sitt avløp i form av timgmetaller og kjemisk avfall (borevæske av det slaget som er forbudt i dag) til veigrøften og er trolig langt verre enn golfbaneområdet. Bedriften ble lagt ned på 90-tallet. Den potensielle forurensingen er beskrevet i prosjektets kartunderlag ("Farekart") og vist på et møte med oss; men er påfallende nok ikke nevnt i Bybaneprosjektets forurensingsrapport. (Norconsult, november 2010)

30 Vedleggas Bergen Bergen Kommune. Etat for Plan og Geodata. Postboks Bergen. Merknad til Planforslag til offentlig ettersyn. Saksnummer Trasevalg os Golfbanen. Planer vedrørende strekningen Lagimen Flesland ble offentliggjort våren I disse planene er golfljanen definert som et konfliktområde, bådefi-abybaneprosjektet og den fremtidige eier Hordaland Fylke. Det har senere vært gentatte diskusjoner om hvorfor Bybanen ikke kunne gå over dette arealet slik som opprinnelig besluttet i På åpent møte den 23. februar 2011 på Nordås ble det fi^ prosjektledelsen presisert at forholdet til golfbanen ikke var noen hindring, det var andre grunner til at Bybaneprosjektet foretrakk traseen gjennom Steinsvikskrenten. Ut fra dette kan det antas at golfbaneinteresser holdes utenfor når endelig valg av trasé gjøres.

31 Vedlegg 12 Bergen Bergen Kommtme. Etat for Plan og Geodata. Postboks Bergen. Merknad til Planforslag til offentlig ettersyn. Saksnummer Andre kommentarer os anbefalinser. 1) Fjellkvalitet. Beboerne i ormådet har gjennom lang tid påpekt at det er svært dårlig bergkvalitet i det området som prosjektet har foreslått å legge traseen. Flere boliger langs traseen ble påført store skader ved utsprengning av kloakktunell i Tverrsnittet av denne er svært beskjedent i forhold til tunnelen gjennom Steinsviksskrenten, og den ligger langt imna boligene. (Overdekning 25-30m) Norconsult trekker frem det samme som et negativt moment ved prosjektets trasé, og understreker at det bør gjennomføres grunnundersøkelser for å kunne si noe sikkert om bergoverdekning, gjennomførbarhet og tekniske løsninger. I følge prosjektet vil dette ikke bli gjennomført før i detaljprosjekteringsfasen i 2012 (evt tidligst høst 2011). Dette er et svært viktig moment. Høsten 2011 eller 2012 vil være for sent i forhold til valg av trasé, og det oppfordres herved til å gjennomføre slike undersøkelser snarest. 2) Banetekniske aspekter Baneteknisk vil det være et problem at Steinsviksområdet erfaringsmessig er et "kuldehøl" i kombinasjon med vanndamp fra elven. I vinterhalvåret, og med klar himmel, danner det seg ofte tidlig på morgenen et tynt islag på veien (og eventuelle fremtidige skinner). Dette har mange bilister erfart på dette stedet ved å oppleve uventede pirruetter i denne svingen. Prosjektet oppfordres til å gjøre grundige vurderinger vedrørende dette.

32 2.1) Trafikksikkerhetsmessig vurdering anbefales utført for forslaget med broløsning. Dette gjelder både en stor dominerende bro med rekkverk, master og kjøreledninger samt doble pillarer i innersvingen som vil redusere siktforholdene både for kjørende og fotgjengere. 2.2) Sikkerhet og siktforhold for utkjørselen fra Steinsviksvegen 208 må også vurderes.

33 Etat for Plan og geodata Bergen rådhus Postboks Bergen Saksnummer Vedlegg 13 Signerte støtterklæringer fra beboere 1. Steinsvikskrenten 5 2. Steinsvikskrenten 7 3. Steinsvikskrenten 9 4. Steinsvikskrenten 9 5. Steinsvikskrenten Steinsvikskrenten Steinsvikskrenten Steinsvikskrenten Steinsvikskrenten 21A 10. Steinsvikskrenten 21B 11. Steinsvikskrenten Steinsvikskrenten Steinsvikskrenten Steinsvikskrenten Steinsvikskrenten Steinsvikskrenten Steinsvikskrenten 29b 18. Steinsvikskrenten Steinsvikskrenten Steinsvikskrenten Steinsvikskrenten 33 Karina S. Rasmussen Erik Rasmussen Eirik Berntsen "Se underskrift" Susanne IVIagnussen IVIariann Davidsen Bjarne Laastad Tore Christensen Sturia Sletten "Se underskift" Freddy Hansen Per Spillum Steinar M. Sveen Helene N. Smøraas Heidi V. Halstensen Magne Halstensen Alexander Straume Jorunn Borge Magnar Bruarøy Linn Kruger Harald Kruger

34 22. Steinsvikskrenten 35 Heidi Fadnes 23. Steinsvikskrenten 37 Ann Mari Halvorsen 24. Steinsvikskrenten 39 Lars P. Lovik 25. Steinsvikskrenten 39 Hege 1. Strandes 26. Steinsvikskrenten 41 Hege Akerø 27. Steinsvikskrenten 43 Elin Karlsen 28. Steinsvikskrenten 53 Anette Søreide 29. Steinsvikskrenten 53 Geir Ove Søreide 30. Steinsvikskrenten 55 Kåre Bergesen 31. Steinsvikskrenten 57 Odd Martinsen 32. Steinsvikskrenten 59 Knut Marthinsen 33. Steinsvikskrenten 61 Arnfinn Sagehaug 34. Steinsvikskrenten 61 Solveig Sagehaug 35. Steinsvikskrenten 69 Claudio Hernandez 36. Steinsvikskrenten 71 Gry Hilde Waardal Arnesen 37. Steinsvikskrenten 71 Trond Nilsen 38. Steinsvikskrenten 75 Jon Alsaker 39. Steinsvikskrenten 77 Jean Hege Syltøy 40. Steinsvikskrenten 79 Nina Thoresen 41. Steinsvikskrenten 79 Arild Rasmussen 42. Steinsvikskrenten 81 Rune Hansen 43. Steinsvikskrenten 85 Thomas Marthinsen 44. Steinsvikskrenten 87 Sylvin Sandal 45. Steinsvikskrenten 87 Svein Tore Sandal 46. Steinsvikskrenten 91 Elfrid Gjerdevik 47. Steinsvikskrenten 91 Torjus Larsen 48. Steinsvikskrenten 97 Toril Nesbø Tharalsen 49. Austre Steinsvikåsen 1 Kenneth Berg 50. Austre Steinsvikåsen 2 Laila Tollefsen 51. Austre Steinsvikåsen 3 Olaf Brekke 52. Austre Steinsvikåsen 3 Rebecca Sue Brekke 53. Austre Steinsvikåsen 4 Elin Skjerven Talhaug

35 54. Austre Steinsvi kåsen 4 Thomas Talhaug 55. Austre Steinsvikåsen 5 Anna S Hundal 56. Austre Steinsvi kåsen 5 Øyvind Hundal 57. Austre Steinsvi kåsen 6 Cecilie Magnus 58. Austre Steinsvi kåsen 7 Håkon Steinsvik 59. Austre Steinsvikåsen 8 IngerJ. Svendsen 60. Austre Steinsvi kåsen 9 "Se underskrift" 61. Austre Steinsvi kåsen 11 Knut Hammer 62. Austre Steinsvi kåsen 12 Jarl-Vidar Andersen 63. Austre Steinsvikåsen 12 Brita Vestrheim 64. Austre Steinsvi kåsen 13 Marius Svendsen 65. Austre Steinsvi kåsen 17 Ingunn Løkstad Salvesen 66. Austre Steinsvi kåsen 17 Christen Salvesen 67. Austre Steinsvi kåsen 19 Karin M Hansen 68. Austre Steinsvi kåsen 19 Jan Malvin Hansen 69. Austre Steinsvikåsen 23 Liv Helgeland 70. Austre Steinsvi kåsen 23 Olav Helgeland 71. Austre Steinsvi kåsen 26 Leif Steine 72. Vestre Steinsvi kåsen 4 Kjersti V Haugland 73. Vestre Steinsvi kåsen 5 Dag Næss 74. Vestre Solheia 4 Håkan Sundberg 75. Vestre Solheia 4 Gerd Kvale 76. Vestre Solheia 5 Kjartan Humlestøl 77. Vestre Solheia 5 Else-Marie Humlestøl 78. Vestre Solheia 9 Stein Horne 79. Vestre Solheia 13 Marie Ullaland 80. Vestre Solheia 15 Rune Johannessen 81. Vestre Solheia 16c Bjørg Roness Tharaldsen 82. Vestre Solheia 16c Peder R Tharaldsen 83. Vestre Solheia 18 Svein Erik Ingdahl 84. Vestre Solheia 21 Sissel Sæterdal 85. Vestre Solheia 21 Roald Sæterdal

36 86. Vestre Solheia Vestre Solheia 25 Truls Lorentzen Kine Rønnestad 88. Austre Solheia 3 Elin Jøsok 89. Austre Solheia 3 Reidar Jøsok 90. Austre Solheia 5 Inni O Hernandez 91. Austre Solheia 6 Jan Petter Steinsvik 92. Austre Solheia 7 Siv Hjorth Dundas 93. Austre Solheia 7 Bjørn I Dundas 94. Austre Solheia 8 Evy Ann Kjøde 95. Austre Solheia 9 Dag Ståle Torgersen 96. Austre Solheia Austre Solheia Austre Solheia Austre Solheia 12 Jostein Toft Turid H. Toft Kathrine Olsen Grindhaug Rolf H. Arnesen 100. Austre Solheia 13 Bjørn Torkelsen 101. Austre Solheia 14 Nan Karin Berg 102. Austre Solheia 14 Leif Berg 103. Austre Solheia 15 Hans Out 104. Austre Solheia 16 Jarle Bondevik 105. Nordåsdalen 47 Astri Dundas 106. Steinsvikveien 208 for Sverre-Steinar Hoff; Britt Valle (søster) 107. Steinsvikveien 208 Johnny P. Pileberg 108. Steinsvikveien 204 Anne-Sofie Hoff Eknes 109. Steinsvikveien 204 Erik Eknes 110. Midtunhaugen 219 Marit Hoff Eknes 111. Midtunhaugen 219 Svein Haugen 112. Nordåsbrotet 109 Knut Hoff Eknes 113. Nordre Vallavegen lod Randi Hoff Eknes 114. Nordre Vallavegen lod Jørgen Ebbesen Eknes

37 ÉI 1 '^m^ -..*?. -'<