MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf ,

Transkript

1 Trysil kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Dato: Møtested: Trysil rådhus, Kommunestyresalen Tidspunkt: 09:00 Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf , Vararepresentanter møter bare når de blir innkalt som følge av forfall. Program: Formannskapsmøtet begynner umiddelbart etter fondsstyremøte og starter med en orientering om Scandinavian Mountain og SITE II v/næringsjef Gro Svarstad og prosjektleder Anne Dorte Carlson. 1

2 SAKSLISTE: Saksnr Innhold PS 17/1 Referatsaker RS 17/1 Protokoll fra møte i formannskapet PS 17/2 Næringsplan status PS 17/3 Fremtidig skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark - høringsuttalelse fra Trysil kommune PS 17/4 Bioøkonomistrategi for Innlandet - høringsuttalelse fra Trysil kommune PS 17/5 Justering av vedtekter for interkommunalt samarbeid om felles sekretariatet for kontrollutvalgene PS 17/6 Elektronisk avkryssing i manntall på valgdagen og følge for antall stemmekretser Underskrift leder:

3 PS 17/1 Referatsaker RS 17/1 Protokoll fra møte i formannskapet

4 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2924/2017 Arkiv: U01 Vår saksbehandler: Gro Svarstad Næringsplan : Status 1. januar og rullering. Saksnr Utvalg Møtedato 17/2 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: 1 Statusoppdatering 1. januar 2017 Øvrige saksdokumenter: 1. Næringsplan , vedtatt Reiselivsstrategien , oppdatert november Rådmannens innstilling: 1. Den framlagte statusrapporten tas til orientering. 2. Rådmannen foreslår at det opprettes et samarbeidsforum med følgende representasjon: Reiseliv: Gudrun Sanaker Lohne Industri/bygg og anlegg: Kjetil Svingen Jordbruk: Skogbruk: Handel og service: Stine Akre Fra formannskapet oppnevnes følgende: Næringssjefen er sekretær for samarbeidsforumet. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 4

5 Bakgrunn Næringsplanen ble vedtatt av kommunestyret I formannskapets møte i ps-sak 15/37 ble det gitt en statusrapportering. Videre ble det i formannskapets møte gitt en status for hovedmålet i planen, nemlig på befolknings- og arbeidsplassutvikling. I forbindelse med status gjennomgang bredbåndsutbygging vedtok formannskapet følgende i sak 16/72: Framtidig status/planer bør inngå som en del av en helhetlig vurdering av status og prioritering av tiltak i næringsplan. Formannskapet viser til vedtak i kommunestyret under behandlingen av næringsplan, pkt 4, 5 og 6: 1. Det utarbeides en handlingsplan med prioriterte tiltak. 2. Det opprettes et samarbeidsforum mellom formannskapet og de ulike bransjene. Samarbeidet danner grunnlag for de tiltak og prioriteringer kommunen gjør. 3. Tiltaksdelen rulleres årlig basert på dette samarbeidsforumet. Formannskapet etterlyser at vedtatt samarbeidsforum opprettes og får bidra som forutsatt.» Av ulike årsaker er ikke samarbeidsforumet opprettet. Fra administrasjonens side har fokus vært å sette i gang og gjennomføre de tiltak i planen som kommunen er ansvarlig for. Dette har blant annet hatt sammenheng med bemanningssituasjonen som var i næringsavdelingen i 2015 og deler av Som en oppfølging av formannskapets vedtak foreslås det nå følgende prosess for rullering av næringsplanen: Fase 1: Statusoppdatering pr 1. januar 2017 Etablering av et samarbeidsforum med representasjon fra følgende bransjer: reiseliv, jordbruk og skogbruk, industri bygg og anlegg, handel og service samt medlemmer fra formannskapet. Fase 2: Utarbeiding av en handlingsdel med prioriterte tiltak. Statusoppdatering. Trysil kommunes visjon og verdigrunnlag forplikter og gir følgende retning i næringsutviklingsarbeidet: - Gi rask respons på henvendelser og ha rom for fleksible løsninger - Være proaktiv og oppsøkende - Formidle kontakt mot rett instans - Etablere ett tverrsektorielt forum internt i administrasjon. Dette skal bidra til en mer smidig og raskere behandling av henvendelser og søknader - Ha en kompetent førstelinjetjeneste For å ivareta dette er det etablert et «internt næringsforum» i administrasjonen. Forumet består av rådmann, kommunalsjef forvaltning og teknisk drift, teknisk sjef, leder eiendomsforvaltning, jordbrukssjef, landbruks- skogbrukssjef, leder plan bygg og miljø og medarbeiderne i næringsavdelingen. Næringssjefen leder forumet. Det er utarbeidet en oppskrift på hvordan Trysil kommune skal ta i mot personer med etablerings- og prosjektideer, og det er gjennomført felles møter med dette som tema. Så langt har dette bidratt til at henvisningskompetansen internt er bedret. Det har økt bevisstheten i forhold til betydningen av arbeidsplassutvikling. Internt er det synliggjort at landbruk er næring. Videre har det skapt en større bevissthet for kommunens rolle og ansvar. I samarbeid med Destinasjon Trysil arbeides det for å få på plass rutiner for å kommunisere tall som f eks: arbeidsplassutvikling, antall nyetableringer, befolkningsutvikling, avvirkning, antall fritidsboliger, kommersielle gjestedøgn, internasjonalisering og omsetningen i varehandel. Innenfor hvert av innsatsområdene er mål, strategier, tiltak og ansvarlige beskrevet på bakgrunn av innspillene som kom underveis i planprosessen, innkomne innspill underveis i prosessen og i møter med representanter fra de ulike bransjene. Det ble ikke gjort noen prioritering eller seleksjon av tiltak. Tiltakene varierer i nivå og omfang; noen omhandler løpende drift og andre er mer utviklingsorienterte. Men i sum viser tiltakene kommunens aktivitet for å bidra til næringsutvikling. 5

6 Dette kan være aktuelt å rydde opp i struktureringa av tiltakene. Tiltakene bør bli mer enhetlig og i større grad bygge opp under hovedmålsettingen om 30 nye arbeidsplasser pr år. Gjennomgangen av tiltakene viser at de fleste av tiltakene er iverksatt og godt i gang. Kun et fåtall er ikke påbegynt. Reiselivsstrategien er lagt inn i næringsplanen. Det gjennomføres årlige evalueringsmøter, der de ansvarlige rapporterer på tiltak og framdrift, og nye tiltak diskuteres. Fra Trysil kommune stiller ordfører, rådmann og næringssjef. Det skal nå gjøres en gjennomgang av tiltak og nivå og opprydding i forhold til tiltak. Reiselivsstrategien er en delplan og fra kommunens side er det ønskelig å fjerne en del av tiltakene som kommunen har ansvar for og som er av mer almen karakter. Det kan stilles spørsmål om hvorfor disse er tatt inn i reiselivsstrategien. I da strategien ble laget var situasjonen en annen og det var viktig å løfte disse sakene i fellesskap. I statusgjennomgangen er det kun rapportert på hovedtallene. Tallene viser at de kommersielle gjestedøgnene øker, både i barmarksesongen og i vintersesongen. Også andre indikatorer som tall for detaljhandel, omsetning pr innbygger, viser en positiv økning. Det arbeides godt og målrettet i tråd med strategien. For å sikre oppfølging av planen ble det vedtatt å opprette et samarbeidsforum mellom formannskapet og representanter fra de ulike bransjene. Det var tenkt at dette samarbeidet skal danne grunnlag for de tiltak og prioriteringer som kommunen skal gjøre. Videre ble det vedtatt at det skal utarbeides en handlingsdel med prioriterte tiltak. Rådmannen foreslår at samarbeidsforumet opprettes nå og i henhold til intensjonen. Ressurspersoner fra de ulike bransjene er forespurt og følgende har sagt seg interessert i å være med i samarbeidsforumet: Reiseliv: Gudrun Sanaker Lohne Industri/bygg og anlegg: Kjetil Svingen Jordbruk: Skogbruk: Handel og service: Stine Akre Rådmannen vil anbefale at formannskapet utpeker sine representanter. Næringssjefen er sekretær for samarbeidsforumet. Konklusjon Første versjon av næringsplanen har nå virket i vel ett år. Det er etablert et «internt næringsforum» i kommuneadministrasjonen, og det er utarbeidet en veiviser for hvordan personer med etableringsideer og prosjektideer skal tas i mot. Tiltakene i næringsplanen varierer i omfang og nivå, fra løpende drift til mer utviklingsorienterte. Det bør ryddes opp i dette ved en rullering. Gjennomgang av tiltakene viser at de fleste er iverksatt og godt i gang. Kun et fåtall er ikke påbegynt. Rådmannen foreslår at det opprettes et samarbeidsforum med følgende representasjon: Reiseliv: Gudrun Sanaker Lohne Industri/bygg og anlegg: Kjetil Svingen Jordbruk: Skogbruk: Handel og service: Stine Akre Rådmannen vil anbefale at formannskapet utpeker sine representanter. Næringssjefen er sekretær for samarbeidsforumet. 6

7 Mål Realisere reiselivsstrategien. (Hovedpunktene er referert nedenfor) kommersielle gjestedøgn hvorav kommersielle gjestedøgn er i perioden Fra november til april og kommersielle gjestedøgn i perioden fra mai til oktober. Være den mest attraktive hyttebyggerkommunen i Norge, tuftet på kvalitet, lokal Verdiskaping og bærekraftig materialbruk Snu den negative befolkningsutviklingen og øke innbyggetallet til Strategiske hovedområder Tiltak Ansvar Status Tilgjengelighet og Er beskrevet i Er beskrevet i infrastruktur reiselivsstrategien reiselivsstrategien Vinteropplevelser Aktive konferanser Idrettsopplevelser Hyttekommunen Arrangementer og aktiviteter Markedsføring, salg og informasjon Service- og handelstilbud Vertskap og kompetanse Fellesoppgaver Kommersielle gjestedøgn vinter var , dvs en økning på 9 %. I perioden har antall kommersielle gjestedøgn økt med 40 %. Kommersielle gjestedøgn sommer 2016 var Økning i kommersielle gjestedøgn i perioden mai oktober fra 2015 til 2016 var 25 %. Omsetningen i varehandel økte med 5 % fra 2014 til I første halvår 2016 økte den med 12.1 % i Trysil mot 3.3 % i landet for øvrig. Sikre flere helårsstillinger i kombinasjon med reiselivet Etablere samarbeid mellom ulike arbeidsgivere sommer og vinter, eksternt og lokalt, privat og offentlig Arrangere ei jobbmesse for sesongansatte Arbeidsgivere, DT og TK Ikke påbegynt. Info om jobbmuligheter ivaretas i noe grad av sesongarbeiderrådet. Etablere et selskap som selger reiselivskompetanse Kommersialisere reiselivskompetansen som finnes i kommunen 7 Ikke påbegynt

8 Mål Strategier hva Tiltak Ansvar Tid Status Flere helårs arbeidsplasser Øke foredling og salg av lokale produkter Utvikle samarbeidet mellom reiseliv og landbruk Øke volumet av produkter og produktspekteret som leveres lokalt Etablere system for formidling av arbeidskraft Etablere et bedriftsnettverk for produsenter Få på plass fellesordninger for salg, distribusjon og utvikling Landbrukstjenester Øst og arbeidsgivere i reiselivet Trysil Bondelag og Trysil kommune 2015 Ikke igangsatt Bedriftsnettverket er etablert Fellesordninger for salg, distribusjon og utvikling skulle fulgt av etableringen, men pr. nå ligger nettverket nede Øke investeringene i det tradisjonelle jordbruket Bidra finansielt Videreføre landbruksfondet Videreføre ordningen med tilskudd til kjøp av mjølkekvoter Trysil kommune Landbruksfondet har pr. 01. januar 2017 en kapital på ca. 1,4 millioner kroner Ordningen med støtte til kjøp av melkekvoter er videreført, via kraftfondet Etablere møteplasser mellom kommunal forvaltning og næring Opprettholde og videreutvikle bondekafeen som møteplass Planlegge og gjennomføre Videreføre ordningen med kontaktutvalget for jordbruket TINE, Forsøksringen, Landbrukstjenester Øst, Trysil Bondelag og Trysil kommune 2015 Høsten 2016 / våren 2017 er det planlagt og skal gjennomføres 4 bondekafeer Kontaktutvalget videreføres med et vårmøte og et høstmøte pr. år. Høstmøtet for 2016 ble gjennomført i november Opprettholde det landbruksfaglige miljøet Sikre samlokalisering av landbrukskontoret, forsøksringen og landbrukstjenester Bidra med støtte til forsøksringen Trysil kommune Løpende Landbruksavdelingen, NLR Innlandet (tidl. Trysil Engerdal forsøksring) og LTØ er samlokalisert Støtte til NLR Innlandet er videreført for 2017 med kr

9 Øke ressursgrunnlaget på den enkelte eiendom Nytte handlingsrommet i landbrukslovgivninga (jord og konsesjonslov) Sikre lokalt eierskap Aktiv veiledning Behandle enkelt saker ut fra denne målsetting Trysil kommune Løpende Gjennomføres løpende 9

10 Mål Strategier Tiltak Ansvar Tid Status Rasjonalisere eiendomsstrukturen Utnytte handlingsrommet i jordlova og konsesjonslova - Aktiv veiledning - Behandle enkeltsaker Trysil kommune Løpende Pågår løpende Vedlikeholde og utbedre vegnettet Vedlikeholde og utbedre kommunale veger - Fullføre oppdatering av kommunale veger til vogntoglengde 24 m, totalvekt 60 tonn og 10 tonn akseltrykk (Bk10) - Identifisere flaskehalser og sikre tilstrekkelig areal til snuplasser i enden av kommunale veger Trysil kommune Trysil kommune og Glommen Skog Trysilvassdraget 2015 Vegene som tåler det teknisk er oppgradert til 24 m/ 60 tonn. Flaskehalser ( redusert bæreevne) er identifisert. Areal snuplass gjenstår. Arbeide for å bedre fylkes- og riksveger - Bruke politiske kanaler - Dialog med regionale + statlige myndigheter Trysil kommune Løpende Innspill sendt NTP. Handlingsplan for fylkesveger Vedlikeholde og utbedre km private skogsbilveger - Aktiv veiledning - Behandle enkeltsaker - Sikre videreføring av VVF-organiseringa - Nye serielåser og nøkler til alle skogsbilveier Trysil kommune Kontaktutvalget for Skogbruket Kontaktutvalget for Skogbruket Løpende Pågår løpende. Sikres med tilskudd rentemidler til VVFene. God framdrift. Fullføres 1.kvartal Sikre dialog mellom kommunen og næringa Felles møteplass Sekretariat for Kontaktutvalget for Skogbruket Trysil kommune Løpende Pågår løpende. Opprettholde det høye investeringsnivået: -Skogkultur - Skogsveger -skogbruksplaner Dialog med skogeier ved bruk av skogfond Aktiv veiledning 10 Trysil kommune Glommen Skog Trysilvassdraget Løpende Pågår løpende.

11 Synliggjøre det lokale skogbruket Framsnakke næringa - Oppdatere Ressursoversikt for Skog i Trysil - Synliggjøre ressursgrunnlag og klimagevinst Kontaktutvalget for skogbruket Pågår, men dårlig framdrift i Prosjektledelse kjøpes inn i 2017 for å få bedre framdrift. Finansieres med Rentemidler av skogfond. Sikre skogfaglig kompetanse Synliggjøre kompetansen Opprettholde skogfaglig kompetanse i den lokale landbruksforvaltningen Trysil kommune Kompetansen er opprettholdt. Kartlegge den skogfaglige kompetansen som finnes i Trysil Glommen Skog Trysilvassdraget og Trysil kommune Ikke påbegynt. Samle den skogfaglige kompetansen i et felles kontormiljø Glommen Skog Trysilvassdraget Ikke påbegynt. Flere nyetableringer Styrke samarbeidet og kompetansen mot grunneiere og reiseliv Etablere et 3-årig samarbeidsprosjekt mellom grunneiere og reiseliv gjennom et bedriftsnettverk Utvikle elgfestivalen til å bli Norges største mat, vilt og naturbaserte festival 11 Glommen Skog Trysilvassdraget og Destinasjon Trysil Trysilvassdragets Skogeierlag 2015 TVS har utarbeidet en ny strategiplan. Det er etablert en utviklingsavdeling med 3 medarbeidere. Deltar i ulike prosjekt, bla SITE. Videreføres i 2016 Ble gjennomført i 2016 og vil bli gjennomført i Fløterfestivalen har innledet samarbeid

12 Mål Strategier Tiltak Ansvar Tid Status Bedre kommunikasjon med og økt kunnskap om industri- og produksjonsbedriftene Aktiv dialog Ordfører og næringssjef skal gjennomføre en til to besøk pr bedrift pr år, etter en oppsatt halvårsplan Trysil kommune Kvartal 2 i Bedriftsbesøk gjennomføres i henhold til oppsatt plan. Nettverk for industri og produksjonsbedriftene Næringskafe gjennomføres en gang pr kvartal Trysil kommune Kvartal 2 i Interessen for etablering av et næringsforum er kartlagt. Det er valgt et interimstyre og en plan for oppstart er laget. Næringsavdelingen er sekretariat. Økt rekruttering av lokale ungdommer Styrke samarbeidet mellom skole og næring Synliggjøre arbeidsmuligheter i industrien og produksjonsbedriftene Flere lokale lærlingeplasser Nærings-livets dag i skolen Bedriftene Trysil kommune, industribedriftene og Trysil Videregående skole Prosjekt skolenæringsliv-kommune er etablert. Læreplassgarantien ble vedtatt i mai Rekrutteringsforum er etablert. Deltatt på foreldremøter, yrkesmesse, temadager. Infomateriell er utarbeidet. 12

13 Mål Strategier Tiltak Ansvar Økonomi Tid Status Et variert og økt handels-tilbud i kombinasjon med aktiviteter, som styrker Innbygda som tettsted Utvikle gode helhetsløsninger for handels- og senterutviklingen i Trysil Offensiv markedsføring og profilering av Trysil som handelssentrum i kombinasjon med andre aktiviteter Å beskrive og finansiere opp ett 3- årig strategisk sentrumsutviklingspros jekt. som bidrar til: -Utvikling av Trysil som handelssentrum -Utvikling av et attraktivt sentrum med funksjonelle møteplasser og god tilgjengelighet -Bedre integrasjon med Trysilfjellet -En hensiktsmessig organisering av grunneiere, rettighetshavere og næringsaktører -Flere lærlingeplasser gjennom økt samarbeid mellom skole og handelsnæring Sentrumsforeningen, Mosanden Nærings-forening, Områdegruppe Turistsenteret Områdegruppe Høgfjellsenteret Det søkes om regionale utviklingsmidler 2015 Strategi og tiltaksplan for handelsopplevelser mot 2020 er utarbeidet. Prosjekt for handelsopplevelser og sentrumsutvikling er utarbeidet. Søknad om finansiering vha regionale utviklingsmidler ble avslått med begrunnelse i manglende forankring i kommunen. Tiltak sees i forhold til planprosessen områdeplan for sentrum, arbeid i områdegruppene og eventuelt omorganisering av områdegruppene. 13

14 Mål Strategier Tiltak Ansvar Økonomi Tid Status Flere levedyktige nyetableringer Etablere en arena /møteplass for innovasjon og næringsutvikling Etablere et forprosjekt med målsetting om å tilrettelegge bygningen Borgstad, som arena for innovasjon og næringsutvikling Trysil kommune Det avsettes fondsmidler til forprosjektering I løpet av 2015 Forprosjekt gjennomført, sluttrapport avlevert i januar Etablere lokale fadderordninger for nyetablerte virksomheter Trysil kommune Ikke gjort. Utvikle en kultur for entreprenørskap. Flere elev- og ungdomsbedrifter på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, og flere elever som deltar i disse Kompetanseheving Legge til rette for entreprenørskap i opplæringa Økt samarbeid med lokalt næringsliv ved bruk av partnerskapsavtaler Synlige nyetableringer Trysil kommune Kvartal 3 i 2015 Ved bedriftsbesøk, på hjemmeside og facebook. Videreutvikle Campus Trysil kommune Løpende Plan for samarbeid med Trysil TRYVIS er utarbeidet. Gjennomføre etablererskole med Brukes som arena for tilpassa gjennomføring av kurs. oppfølgingskurs og andre etterspurte kurs Stabilt antall studenter som tar høgskolestudier, ca 20 pr semester Heve kompetansen hos lærerne til å drive entreprenørskapsopplæring Ta i bruk varierte og nye arbeidsmetoder Trysil kommune og Trysil Videregående skole Høsten 2015 Aktivt samarbeid med TUS om entreprenørskapsarbeidet. Interessen og kvaliteten på arbeidet er hevet. Pr i dag er det ikke ungdomsbedrift på TRYVIS. 14

15 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 3573/2017 Arkiv: A40 Vår saksbehandler: Gro Svarstad/ Bjørn Olsen Høringsuttalelse: Fremtidig skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark Saksnr Utvalg Møtedato 17/3 Formannskapet Øvrige saksdokumenter: 1. Fremtidig skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark - forslag til strukturtiltakhøringsdokument med vedlegg, Hedmark fylkeskommune, datert Høringsuttalelse fra Trysil kommune om skole og tilbudsstrukturen i Hedmark, ps-sak 16/ Høringsuttalelse fra regionrådet i Sør-Østerdalen, datert Utredning av skole- og tilbudsstrukturen i videregående opplæring i Hedmark, Norconsult oppdrag , dokument Rådmannens innstilling: 1. Trysil kommune stiller seg kritisk til forslaget om å innføre et generelt normtall på 60 % oppfylling. Dette vil kunne skape en uforutsigbarhet og ramme distriktene uforholdsmessig mye. Dersom det ønskes et normtall, anmodes det om at prosentsatsen vurderes i forhold til andre fylker med tilsvarende demografi, eksempelvis Nord-Trøndelag. 2. En samordning av et 13-årig skoleløp kan være interessant for Trysil og Trysil kommune ønsker at det initieres en bred utredning på tvers av de kommunene som kan bli berørt av fremtidige strukturelle endringer innen skole- og tilbudsstrukturen for å se på en slik samordning. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 15

16 Bakgrunn Kommunestyret behandlet i ps-sak 16/64 høringsuttalelsen om framtidig skole- og tilbudsstruktur for videregående opplæring i Hedmark, og vedtok følgende: «Trysil kommune slutter seg til høringsuttalelsen fra regionrådet i Sør-Østerdal vedrørende skolestruktur og tilbudsstruktur for videregående utdanning i Trysil.» Uttalelsen fra regionrådet konkluderte med følgende: «RSØ mener det anbefalte alternativet har en bra balanse mellom et bredt utdanningstilbud i Elverum og samtidig en ivaretagelse av regionens interesser ute i distriktene. Vi tror en opprettholdelse av dagens skole- og tilbudsstruktur vil ivareta både næringslivets og elevenes behov på sikt. Det er initiert mange positive tiltak som er avhengig av skolenes tilstedeværelse og da med et så bredt tilbud som mulig. I tillegg er det spesielt viktig for oss å opprettholde de videregående skolene ute i distriktene på grunn av de store avstandene internt i regionen. Endringer vil kunne skape store ringvirkninger både for den fremtidige bosettingen, næringslivet og ikke minst ovenfor elevenes muligheter til å realisere sitt potensiale. RSØ er imidlertid svært lite tilfreds med forslaget om å flytte Nordstumoen til Jønsberg. Tiltaket er lite beskrevet i rapporten og vi stiller oss undrende til rasjonalet for denne anbefalingen. Det kan synes som om at kompetansen og fagmiljøet på dette unike skolestedet ikke er tillagt særlig vekt. Dette fordi argumentasjonen ensidig fokuserer på flytting av elever, at det kun tas hensyn til fag og faglig innhold i skolehverdagen, og minimalt på det miljøpedagogiske aspektet. Den særegne kompetansen kan vanskelig erstattes på kort sikt. Konklusjonen synes derfor å være forhastet og lite gjennomtenkt. Avdeling Nordstumoen må ses i sammenheng med Midt-Østerdal videregående skole og opprettholdes som i dag. RSØ ber om at også de sosiale kostnadene vektlegges i beslutningsprosessen. RSØ oppfordrer Hedmark fylkeskommune til å ta debatten om fremtidens skole nå og la dette bli en av premissene for veivalgene som skal tas for den fremtidige skole- og tilbudsstrukturen.» Hedmark fylkeskommune mottok 90 høringsuttalelser. Etter at utredningen var gjort av Norconsult har fylkesrådet gjennomført supplerende interne utredninger, i form av vurderinger av eiendomsmasse og investeringsbehov ved ulike strukturalternativ. Det er også sett på mulighetene for øvrige innsparingstiltak innenfor sektoren. Fylkestinget behandlet saken i møte og foreslo følgende: 1. Avvikle Skarnes videregående skole 2. Midt-Østerdal videregående skole: Vurdere forsøk med samordning av det 13-årige skoleløpet ved avdeling Koppang, kommunal finansiering av heldøgnstilbudet på avdeling Nordstumoen 3. Innføring av normtall for minste antall elever før et tilbud settes i gang Videre ba fylkestinget fylkesrådet legge ut endringene på høring, og deretter legge saken fram for fylkestinget. Det forutsettes endelig behandling i fylkestinget i april Vurdering Trysil kommune har stor forståelse for de utfordringer Hedmark fylkeskommune står ovenfor. Det er forventet en negativ befolkningsutvikling i antall åringer i Hedmark på hele 11 % frem til En slik utfordring vil ikke kunne imøtekommes uten å gjennomføre skolemessige strukturelle grep. Hedmark fylke er arealmessig Norges tredje største fylke. Fylket har spredt befolkning og lav befolkningstetthet. Dette gir ekstra store utfordringer spesielt innenfor skole og omsorgstjenester. Endringer innen disse sektorene kan fortone seg som svært dramatiske for små lokalsamfunn som berøres. Et av disse kan i framtida bli Trysil. Trysil kommune er fylkets nest største kommune, men er samtidig en av kommunene med lavest befolkningstetthet, kun 2.1 personer per km2. Dersom Engerdal kommune tas med i en slik betraktning, noe som er naturlig i en skole- og tilbudsstruktur for den videregående opplæring, blir tallene enda lavere. Foreslåtte endringer må derfor vurderes på et særskilt grunnlag og med spesiell varsomhet. En endring av skole- og tilbudsstrukturen må vurderes i forhold til den generelle utviklingen som pågår. For Trysil og Engerdal kan summen av de ulike utviklingstiltakene som nå er i gang, medføre at kommunene opplever en befolkningsmessig vekst for første gang på mange år. Det er derfor særs viktig å opprettholde Trysil videregående skole. 16

17 I utredningen er det imidlertid 2 forslag som vil berøre både Trysil videregående skole og Trysil kommune indirekte. Det er innføringen av normtall og et eventuelt forsøk med samordning av et 13-årig skoleløp. Normtall Et normtall er en vedtatt størrelse for det minimum antall søkere/elever som kreves for at et tilbud skal settes i gang for hvert skoleår. For Hedmark har fylkesrådet anbefalt at dette normtallet settes til 60 % oppfylling, basert på ordinære klassestørrelser på henholdsvis 15 elever i yrkesfag og 30 i studieforberedende. Dette gir et minste elevtall på henholdsvis 9 og 18 elever. Oppfyllingsgraden skal baseres på prøveinntak og aktive ønsker fra søkere med lovfestet ungdomsrett. For øvrig legges det opp til at dersom et tilbud ikke igangsettes på grunn av at normtallet ikke oppfylles, vil skolen få en ny sjanse året etter, før tilbudet tas helt ut. Dette kan bli problematisk for Trysil videregående skole og andre mindre videregående skoler. I likhet med andre videregående skoler settes ofte klassestørrelsene opp på bakgrunn av ressurser og en forventet søknadsmasse, og ofte kombineres flere programområder med deler av undervisningen i fellesskap. Dette betyr at selv om klassene fylles, ut i fra en lokalt oppsatt klassestørrelse, er det ikke gitt at normtallet nås. Andre fylker har også innført normtall. I utredningen henvises det blant annet til Hordaland, hvor det i Bergen by er satt et normtall til 85 %, mens i områder utenfor byområdet er normtallet satt til 50 %. Det må poengteres at det her nyttes primærsøkere og ikke oppfylling. En oppfyllingsgrad, slik det foreslås i Hedmark, er et mildere normtall i så måte. Problemet er at dette ikke fjerner den usikkerheten som innføringen av et normtall kan skape. Bergen har en befolkningstetthet på personer per km2, mens Hordaland utenom Bergen har Nord-Trøndelag, som det kan være riktigere å sammenlikne Hedmark med, har en befolkningstetthet på 7.1, mens den i Hedmark er på 6.6. Summen av Trysil og Engerdal gir en befolkningstetthet på 1.5. Dette alene tilsier at det må foretas særskilte vurderinger før det foretas endringer i skole- og tilbudsstrukturen. Oppsummering. Rådmannen mener derfor at en innføring av et normtall på 60 % oppfyllingsgrad kan ramme distriktene uforholdsmessig hardt. Hvis det skal innføres et normtall, vil en sammenlikning med Nord-Trøndelag være riktigere. Det anmodes derfor om at et eventuelt normtall settes til 5 elever per programområde og at det foretas særskilte vurderinger før et programområde legges ned ute i distriktene. Konsekvensene kan bli uopprettelige for sårbare lokalsamfunn. Samordning av et 13-årig skoleløp Lovverket fastsetter at kommunene har ansvar for grunnskolen, mens fylkeskommunene har ansvaret for den videregående skolen. I lokalsamfunn hvor rammebetingelsene (blant annet etter innføring av normtall) gjør det krevende å opprettholde et videregående skoletilbud, ønsker fylkesrådet å undersøke nærmere mulighetene for fortsatt drift gjennom et samarbeid med kommunene. Fordelen med en samordning vil kunne være å skape mer stabilitet. Et normtall som ligger helt i grenseland for hva mange skoler i distriktene klarer å fylle opp, vil skape uforutsigbarhet både for familier med unger, skolene og deres undervisningspersonale. Det er ikke gitt at dyktige lærerne synes det er så attraktivt og interessant å søke jobb i skoler ute i distriktene, når rammebetingelsene er uforutsigbare. Slike momenter kan være med å forsterke en negativ befolkningsutvikling og bidra til å tappe distriktene for sårt tiltrengt kompetanse. Dersom kommunene i sårbare distrikter overtar hele eller deler av ansvaret for «deres» videregående skole, vil dette kanskje kunne skape mer forutsigbarhet og trygghet. Kommunene vil kunne være garantister for videreføring av et tilbud som ellers står i fare for å forsvinne og det vil være opp til lokalpolitikerne å avgjøre endringer. Dette kan være en fordel ved et samordnet 13-årig skoleløp. Imidlertid vil det uten et erfaringsgrunnlag være vanskelig å forutsi eventuelle ulemper. Det kan f.eks. være skjulte kostnader i forbindelse med administrasjon som kan være vanskelig å se. Den faglige 17

18 forankringen mot fylkeskommunen kan muligens bli svekket, og spennet fra trinn kan rett og slett bli for stort. Trysil ønsker at en samordning av skoleløpet utredes. Dette må ses på som forberedelser og tilpassing til en framtid der Trysil videregående skole kan risikere å miste et eller flere programområder; programområder som kommunen vil være avhengig av for å sikre påfyll av arbeidskraft og kompetanse for å skape vekst. Fremtidens skole Trysil kommune etterlyser også i denne utredningen et fokus på framtidas skole. Det burde være en av premissene for de strukturelle grep som fylkeskommunen nå tvinges til å gjennomføre. Med framtidas skole menes her metode og organisering. Med den teknologiske utviklingen samfunnet nå går gjennom, er det ikke gitt at dagens modell vil vare evig. En annerledes skole kan bli en realitet om ikke mange år. I etterpåklokskapens lys kan det vise seg at de tiltak som fylkeskommunen nå ser seg tvunget til å vurdere, ikke er framtidsrettet nok. I framtiden, med ny teknologi og med nye undervisningsmetoder, kan det være plass til videregående skoler med lavere elevtall enn det som finnes i dag. Beslutninger på et mangelfullt grunnlag kan føre til uopprettelige skader ved at distriktene tappes for sårt tiltrengte personellressurser. Det alene er argument nok til at framtida skole burde være satt på dagsorden også i denne høringsrunden. Konklusjon Trysil kommune stiller seg kritisk til forslaget om å innføre et generelt normtall på 60 % oppfylling. Selv om det her opereres med oppfylling og ikke primærsøkere, vil dette kunne skape en uforutsigbarhet og ramme distriktene uforholdsmessig mye. Dersom det likevel ønskes et normtall, anmodes det om at prosentsatsen nedjusteres i Hedmark og vurderes i forhold til andre fylker med tilsvarende demografi, eksempelvis Nord-Trøndelag. Det ville gitt et normtall på 5 elever pr klasse. En samordning av et 13-årig skoleløp kan være interessant for Trysil, men det bør gjennomføres en egen utredning for å synliggjøre hvilke konsekvenser dette vil ha for kommunen. Trysil kommune ønsker at det initieres en bred utredning på tvers av de kommunene som kan bli berørt av fremtidige strukturelle endringer innen skole- og tilbudsstrukturen. Dette kan eksempelvis gjennomføres i regi av regionrådet i Sør-Østerdal. 18

19 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 3222/2017 Arkiv: 122 Vår saksbehandler: Jan Sævig Bioøkonomistrategi for Innlandet - høringsuttalelse fra Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 17/4 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Bioøkonomistrategi for Innlandet - Innspillsutkast Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Trysil kommune gir sin tilslutning til utkastet til bioøkonomistrategi for Innlandet. Trysil kommune vil imidlertid påpeke: I Hedmark og Oppland er reiseliv en viktig del av næringslivet og et viktig element i mange lokalsamfunn. Med dette som bakgrunn bør det vurderes om det ikke skal stå noe om reiseliv under strategi S 8 Arbeide for bærekraftig og kunnskapsbasert forvaltning av regionens ressurser. Det bør vurderes, for å forplikte næringslivet ennå mer i forhold til handlingsplanen, om ikke næringslivet burde fått observatørstatus i styringsgruppa. Trysil bør med all den kompetanse som finnes i kommunen, og med all den biomasse som finnes i nærområdet, være et velegnet og naturlig sted for en «node» slik det er nevnt i Strategi S1 under kunnskap og kompetanse. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 19

20 Bakgrunn Trysil kommune har fått utkast til Bioøkonomistrategi for Innlandet til høring. Fristen er 10.februar. Rådmannen melder inn til fylkeskommunen at vi får behandlet saken i formannskapet den 24.januar og i kommunestyret den 14.februar og at en høringsuttalelse vil ankomme noen dager etter fristen. I et felles fylkestingsmøte mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner (april 2015) ble administrasjonene gitt i oppdrag å utarbeide et utkast til bioøkonomistrategi for Innlandet. Oppdraget - ordlyden i vedtaket var slik: Gjennom strategien skal det jobbes for at Innlandet kan ta en nasjonal posisjon som bioøkonomiregion. Strategien skal bidra til økt konkurransekraft og verdiskaping i Innlandet, og til det grønne skiftet i den nasjonale økonomien. Utviklingen skal skje på en måte som sikrer fremtidig tilgang på ressursene og utvikling av et bærekraftig næringsliv. Gjennom arbeidet skal man koble satsingen mot relevant og komplementerende fag- og utviklingsmiljøer i andre regioner, i og utenfor Norge. Arbeidet skal bidra til å posisjonere Innlandet for et mulig regionalt forskningsløft og økt deltakelse i internasjonale forskningsprogram som EU Horisont Bioøkonomistrategien er utarbeidet i samarbeid mellom fylkeskommunene og fylkesmennene i Hedmark og Oppland, og er et strategidokument som eies av de fire aktørene. Fylkeskommunene og Fylkesmennene har ansvaret for oppfølging av handlingsdelen av strategien. Det står i dokumentet at strategien krever samordning så vel mellom offentlige aktører som mellom det offentlige, næringsliv og kunnskaps- og kompetanseinstitusjoner. Strategien har en tidshorisont fra I arbeidet med bioøkonomistrategien er EUs definisjon benyttet: «Bioøkonomi - bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat, helse- og fiberprodukter til industrielle produkter og til energi. Fornybar biomasse inkluderer ethvert biologisk materiale som produkt i seg selv eller for anvendelse som råmateriale» I innledningen i strategidokumentet slås det fast at Innlandet har en betydelig andel av Norges landbaserte biologiske ressursgrunnlag, sterke yrkes- og kompetansemiljøer og komplette verdikjeder for forvaltning og utvikling av en rekke biobaserte produkter. Det står også at Innlandet er beredt til å ta en sentral rolle i videreutviklingen av bioøkonomien inn i ei grønn, karbonnøytral framtid. Strategien har fått følgende visjon: Innlandet et ledende kraftsentrum for bærekraftig bioøkonomi i Norge. Og videre tar rådmannen med følgende mål og strategier fra dokumentet: Mål og strategier Visjonen følges opp av fem mål som skal sikre at Innlandet blir en ledende aktør i bioøkonomien, og gi vesentlige bidrag til bærekraftig vekst og utvikling, regionalt og nasjonalt. Hver av de fem målene følges opp med strategier som forutsetter samhandling mellom offentlige aktører, og mellom offentlige og private aktører. Målene med tilhørende strategier (S) er: 1. Kunnskap og kompetanse Innlandet skal ha tilgang på nødvendig kunnskap og kompetanse for å videreutvikle bioøkonomien regionalt. S1 S2 S3 Styrke og utvikle sterke kompetansemiljøer innen bioøkonomi i alle deler av Innlandet Initiere og øke forsknings-, utviklings- og innovasjonsprosjekter/-programmer (tverrfaglig/tverrsektoriell/internasjonalt) Sikre relevant og attraktiv utdanning fra grunnskole til høgskole/universitet 2. Marked og konkurransekraft Innlandet skal ha attraktive etablerer- og utviklingsmiljø for biobasert verdiskaping. 20

21 S4 S5 S6 Tilrettelegge for effektiv etablering av biobasert næringsliv Arbeide for å tiltrekke seg investorer og gründere Arbeide for økte markedsmuligheter for biobaserte produkter 3. Biologiske ressurser og returstrømmer Innlandet skal være ledende i utviklingen av en bærekraftig og kunnskapsbasert produksjon og bruk av bioressurser. S7 S8 S9 Bidra til økt bærekraftig produksjon i jordbruk, skogbruk og av innlandsfisk, av høy kvalitet og mest mulig basert på innenlandske ressurser Arbeide for bærekraftig og kunnskapsbasert forvaltning av regionens bioressurser Videreutvikle regionen innen restressurser og utnyttelse av returstrømmer (sirkulær økonomi) 4. Samarbeid Innlandets bioøkonomisatsing skal gi grunnlag for en felles og målrettet innsats, være inviterende overfor alle relevante aktører og forpliktende for alle involverte. S10 S11 Stimulere til flere klyngeprosjekter og styrket samhandling blant innovasjonsaktørene (trippel helix, FoU-institusjoner, næringsliv og virkemiddelapparat) i Innlandet. Samarbeid, forenkling og koordinering i virkemiddelapparatet for målrettet Virkemiddelbruk 5. Synliggjøring og kommunikasjon Innlandet skal påvirke og være en pådriver i bioøkonomien, og drive informasjonsarbeid ovenfor næringsliv og samfunn. S12 S13 S14 Videreutvikle arenaer for informasjon, dialog og samarbeid, også i et internasjonalt perspektiv Drive koordinert og målrettet informasjons- og påvirkningsarbeid på alle nivåer og arenaer Bevisstgjøre innbyggere og næringsliv om nødvendigheten av et skifte i retning av en sirkulær økonomi basert på biologiske ressurser og kompetanse Vurdering Det viktigste med dette utkastet til bioøkonomistrategi, som nå er ute til høring, er at det er stor politisk fokus på området. Det er videre positivt at strategien favner bredt, der mye er samlet på et sted. Det har tidligere for eksempel blitt utarbeidet liknede strategier (for de to fylkene) for skog- og tre sektoren for perioden , en strategi som senere har blitt revidert. Det er kanskje ikke så mye nytt i tiltaksdelen, men det som er presentert her er bra, strukturen er god og ansvaret er plassert. Rådmannen har likevel noen få innspill til strategien. Reiseliv er ikke nevnt spesifikt noe sted i strategien. For Trysil sin del, men også for mange andre kommuner i Hedmark og Oppland, er reiseliv en stor og viktig aktør i lokalsamfunnet. Etter rådmannens syn bør det vurderes om det ikke skal stå noe om reiseliv under strategi S 8 Arbeide for bærekraftig og kunnskapsbasert forvaltning av regionens ressurser. Næringslivet ligger inne mange steder som viktig samarbeidspartner i handlingsplanen. Det er mulig at næringslivet også hadde følt en større forpliktelse til arbeidet om næringslivet får en representant i styringsgruppa, for eksempel som observatør slik Innovasjon Norge har fått. 21

22 Vi skal her uttale oss om plandokumentet, men rådmannen mener likevel at det kan være på sin plass å antyde at Trysil, med all den kompetanse som finnes her og med all den biomasse som finnes i området, kan være et velegnet sted for en «node», slik det er nevnt i Strategi S1 under kunnskap og kompetanse. Konklusjon Trysil kommune gir sin tilslutning til utkastet til bioøkonomistrategi for Innlandet. Trysil kommune vil imidlertid påpeke: I Hedmark og Oppland er reiseliv en viktig del av næringslivet og et viktig element i mange lokalsamfunn. Med dette som bakgrunn bør det vurderes om det ikke skal stå noe om reiseliv under strategi S 8 Arbeide for bærekraftig og kunnskapsbasert forvaltning av regionens ressurser. Det bør vurderes, for å forplikte næringslivet ennå mer i forhold til handlingsplanen, om ikke næringslivet burde fått observatørstatus i styringsgruppa. Trysil bør med all den kompetanse som finnes i kommunen, og med all den biomasse som finnes i området, være et velegnet og naturlig sted for en «node» slik det er nevnt i Strategi S1 under kunnskap og kompetanse. 22

23 Bioøkonomistrategi for Innlandet En næringsstrategi med samhandlinger og tiltak mot 2020 Oppdatert: Visjon: Innlandet et ledende kraftsentrum for bærekraftig bioøkonomi i Norge 23

24 Oppdraget: Gjennom strategien skal det jobbes for at Innlandet kan ta en nasjonal posisjon som bioøkonomiregion. Strategien skal bidra til økt konkurransekraft og verdiskaping i Innlandet, og til det grønne skiftet i den nasjonale økonomien. Utviklingen skal skje på en måte som sikrer fremtidig tilgang på ressursene og utvikling av et bærekraftig næringsliv. Gjennom arbeidet skal man koble satsingen mot relevant og komplementerende fag- og utviklingsmiljøer i andre regioner, i og utenfor Norge. Arbeidet skal bidra til å posisjonere Innlandet for et mulig regionalt forskningsløft og økt deltakelse i internasjonale forskningsprogram som EU Horisont Vedtak fra felles fylkestingsmøte i Oppland og Hedmark fylkeskommuner (april 2015) 24

25 Forord (Skrives til slutt og av strategieierne) 25

26 Innhold En bioøkonomi for nasjonen, en strategi for Innlandet... 1 Hvorfor bioøkonomi?... 1 Hvorfor en regional bioøkonomistrategi?... 2 En politisk prioritering... 2 Visjon, mål og strategier... 3 Mål og strategier... 3 Organisering av bioøkonomiarbeidet i Innlandet... 5 Revidering... 6 Handlingsplan ( )... 7 Vedlegg A: Regionens fortrinn (sendes ikke på høring) Vedlegg B: Aktiviteter Vedlegg C: Styringsgruppa for bioøkonomistrategi Innlandet

27 En bioøkonomi for nasjonen, en strategi for Innlandet Innlandet har en betydelig andel av Norges landbaserte biologiske ressursgrunnlag, sterke yrkes- og kompetansemiljøer og komplette verdikjeder for forvaltning og utvikling av en rekke biobaserte produkter. Innlandet har aktører innen matproduksjon, jord- og skogbruk, genetikk, bioenergi, restråstoff- og avfallshåndtering, innenlands fiskeoppdrett, ferskvannsforvaltning, næringsmiddelindustri og fornybar energi. Innlandet er beredt til å ta en sentral rolle i videreutviklingen av bioøkonomien inn i ei grønn, karbonnøytral framtid. Strategien gir retning for utviklingen av bioøkonomien i Hedmark og Oppland, med mål om legge til rette for økt verdiskaping, flere arbeidsplasser og økt konkurransekraft i de biologisk baserte verdikjedene. Hvorfor bioøkonomi? «Bioøkonomi - bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat, helse- og fiberprodukter til industrielle produkter og til energi. Fornybar biomasse inkluderer ethvert biologisk materiale som produkt i seg selv eller for anvendelse som råmateriale» (EUs definisjon) «Bærekraftig utvikling» ble lansert av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling allerede i 1987 som en strategi for å løse fattigdoms- og miljøproblemer i sammenheng. Utgangspunktet var og er at vi må ivareta behovene til verdens befolkning i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å få dekket sine behov. Ambisjonene er høye. Verdenssamfunnet ønsker gjennom bærekraftmålene å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Det må jobbes parallelt med miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft ( I desember 2015 ble Paris-avtalen undertegnet som setter tydeligere mål for klimagassutslipp og mål for klima. Paris-avtalen har bl.a. som mål at temperaturen på kloden ikke skal stige over 2 C (helst ikke over 1,5 C) og at kloden skal være klimanøytralt en gang mellom år 2050 og Ønsket og behovet for et «grønt skifte» er med andre ord stort. Befolkningsvekst og globale klima- og miljøutfordringer krever betydelig vilje til endring og omstilling fremover. Behovet for mat, energi og materialer vil øke, men videre vekst og utvikling må skje innenfor naturens tålegrenser. Dette forutsetter en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø og mer effektiv utnyttelse av ressursene enn det vi finner i dag; samfunnet må gjennom et grønt skifte. Bioøkonomien er en del av løsningen både globalt og nasjonalt, basert på effektiv produksjon, utnyttelse og foredling av fornybare biologiske ressurser. 1 27

28 OECD mener bioøkonomien vil bli et bærende element for Europas økonomi innen 40 år. Norge og Innlandet med sin betydelige ressurs- og kompetansebase har store muligheter til å bidra og å være i front i det grønne skiftet. Hvorfor en regional bioøkonomistrategi? Innlandet er allerede en betydelig aktør innen bioøkonomi. Både i et nasjonalt, og til dels internasjonalt, perspektiv har næringene i Innlandet utviklet en sterk stilling. Dette gjelder innen næringsmiddelteknologi og -industri, avlsmiljø og -teknologi, jordbruk, skogbruk, innenlands fiskeoppdrett, tremekanisk industri, bioenergi, gjenvinnings-, resirkulerings- og renovasjonsteknologi og -industri. Innlandet har kultur for å produsere og skape verdier av råvarene. Næringsstrukturen kjennetegnes av alt fra enkeltbedrifter til nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Innlandet har dessuten potensial til mye mer. Regionen har potensial for økt vekst i etablerte og nye bioøkonomiske næringer, og bedre utnytelse av biologiske ressurser og areal som kan utnyttes til bærekraftig produksjon. Med disse potensialene og styrkene har Innlandet det grunnlaget som skal til for å bli et ledende kraftsentrum for bærekraftig bioøkonomi i Norge. Innlandets bioøkonomisstrategi har dette som bakteppe og som utgangspunkt for sin visjon. Mer om regionens fortrinn er beskrevet i vedleggene. En politisk prioritering Innlandet forvalter en betydelig andel av landets biologiske ressurser, og tilhørende næringer preger regionens næringsstruktur. Strategien for utviklingen av en bærekraftig bioøkonomi er med denne planen og tiltakene et bidrag til regionens og nasjonens utvikling. Fylkeskommunenes samfunnsoppdrag er å stimulere og gi retning til regionens samfunnsutvikling. Fylkeskommunene prioriterer bioøkonomi som sentral næringspolitikk for Innlandets bidrag til nasjonens utvikling. Den skal forstås som første skritt i en utvikling som vi vil skal prege og omforme samfunnsutviklingen i lang tid framover. En slik utvikling krever et tett samarbeid og en tett samkjøring og samhandling med Innlandssamfunnet og nasjonen for øvrig. Samarbeid er en nøkkel for å utvikle en integrert bioøkonomi. 2 28

29 Visjon, mål og strategier Videreutvikling av bioøkonomi kreves for å møte de store samfunnsutfordringene vi står overfor; klima, ressurstilgang, energi og mat. Bioøkonomi er et verktøy for bærekraftig samfunnsutvikling for å sikre framtidig velferd. Innlandet har unike muligheter med de største landbaserte bioressursene i Norge Visjon Innlandet et ledende kraftsentrum for bærekraftig bioøkonomi i Norge Mål og strategier Visjonen følges opp av fem mål som skal sikre at Innlandet blir en ledende aktør i bioøkonomien, og gi vesentlige bidrag til bærekraftig vekst og utvikling, regionalt og nasjonalt. Hver av de fem målene følges opp med strategier som forutsetter samhandling mellom offentlige aktører, og mellom offentlige og private aktører. Målene med tilhørende strategier (S) er: 1. Kunnskap og kompetanse Innlandet skal ha tilgang på nødvendig kunnskap og kompetanse for å videreutvikle bioøkonomien regionalt. S1 Styrke og utvikle sterke kompetansemiljøer innen bioøkonomi i alle deler av Innlandet S2 Initiere og øke forsknings-, utviklings- og innovasjonsprosjekter/-programmer (tverrfaglig/tverrsektoriell/internasjonalt) S3 Sikre relevant og attraktiv utdanning fra grunnskole til høgskole/universitet 2. Marked og konkurransekraft Innlandet skal ha attraktive etablerer- og utviklingsmiljø for biobasert verdiskaping. S4 Tilrettelegge for effektiv etablering av biobasert næringsliv S5 Arbeide for å tiltrekke seg investorer og gründere S6 Arbeide for økte markedsmuligheter for biobaserte produkter 3. Biologiske ressurser og returstrømmer Innlandet skal være ledende i utviklingen av en bærekraftig og kunnskapsbasert produksjon og bruk av bioressurser. S7 Bidra til økt bærekraftig produksjon i jordbruk, skogbruk og av innlandsfisk, av høy kvalitet og mest mulig basert på innenlandske ressurser S8 Arbeide for bærekraftig og kunnskapsbasert forvaltning av regionens bioressurser S9 Videreutvikle regionen innen restressurser og utnyttelse av returstrømmer (sirkulær økonomi) 3 29

30 4. Samarbeid Innlandets bioøkonomisatsing skal gi grunnlag for en felles og målrettet innsats, være inviterende overfor alle relevante aktører og forpliktende for alle involverte. S10 Stimulere til flere klyngeprosjekter og styrket samhandling blant innovasjonsaktørene (trippel helix, FoU-institusjoner, næringsliv og virkemiddelapparat) i Innlandet. S11 Samarbeid, forenkling og koordinering i virkemiddelapparatet for målrettet virkemiddelbruk 5. Synliggjøring og kommunikasjon Innlandet skal påvirke og være en pådriver i bioøkonomien, og drive informasjonsarbeid ovenfor næringsliv og samfunn. S12 Videreutvikle arenaer for informasjon, dialog og samarbeid, også i et internasjonalt perspektiv S13 Drive koordinert og målrettet informasjons- og påvirkningsarbeid på alle nivåer og arenaer S14 Bevisstgjøre innbyggere og næringsliv om nødvendigheten av et skifte i retning av en sirkulær økonomi basert på biologiske ressurser og kompetanse Tilhørende handlingsplan følger vedlagt. 4 30

31 Organisering av bioøkonomiarbeidet i Innlandet Bioøkonomistrategien er utarbeidet i samarbeid mellom fylkeskommunene og Fylkesmannen i Hedmark og Oppland, og er et strategidokument som eies av alle fire aktørene. Bioøkonomistrategien krever samordning så vel mellom offentlige aktører som mellom det offentlige, næringsliv og kunnskaps- og kompetanseinstitusjoner (trippel helix). Det er stor dynamikk innen bioøkonomien. Det vil dukke opp nye muligheter som skal vurderes underveis. Nye muligheter, ny kunnskap, nye koblinger og ny politikk kan komme fra kompetansemiljøene, fra næringen, eller som nye politiske signaler. Denne dynamikken må avspeiles i organiseringen. Det overordnede ansvaret for gjennomføring av strategien vil ligge til styringsgruppen som består av de fire strategieierne. Innovasjon Norge vil være observatør. Styringsgruppa skal sikre en god dialog og en samlet virkemiddelbruk mellom virkemiddelaktørene. Styringsgruppen skal gjøre dette gjennom: - Sikre kontinuerlig dialog og samarbeid med næringslivet og kompetansemiljøene i Innlandet. - Løfte frem og sikre offentlig dialog og oppmerksomhet knyttet til utvikling av bioøkonomien - Forankring i kommunene - Oppfølging av handlingsplan og rapportering til fylkestingene - Utforme egen kommunikasjonsplan for gjennomføringen - Gi anbefalinger vedrørende politikkutforming Den daglige oppfølging og interne koordineringen knyttet til en bioøkonomistrategi vil bli et ansvar for fylkeskommunene, organisert som en egen administrativ arbeidsgruppe bestående av de fire strategieierne i Oppland og Hedmark. Det skal være knyttet en egen, dedikert prosjektleder til arbeidet, med tett tilknytning til de fire strategieierne. Det etableres et Råd for bioøkonomisk vekst i Innlandets næringsliv (BioRåd). Dette rådet skal bestå av ledende aktører fra forsknings- og kompetansemiljø og næringsliv. Rådet skal ledes av aktørene selv. Et slikt råd skal både være en lyttepost, tilføre kompetanse og bidra til å målrette strategiutviklingen. Rådet skal spille inn til styringsgruppen og prosjektleder vil bistå rådet administrativt. Rådet vil ha følgende fokusområder: - Gi anbefalinger og råd vedrørende tiltak og gjennomføring - Bidra til koordinert påvirkningsarbeid fra det offentlige, næringslivet og virkemiddelsaktører overfor nasjonale og internasjonale aktører - Være en aktiv lyttepost for utviklingen innen bioøkonomien nasjonalt og internasjonalt - Være en arena for å bidra til videreutviklingen av strategien - Ha faste møtepunkter med Styringsgruppen 5 31

32 Revidering Fylkesmennene og fylkeskommunene er eiere av strategien og ansvarlig for oppfølging av handlingsplanen. Strategien har en tidshorisont fra 2017 til Konkrete tiltak og handlinger som gjennomføres innenfor målsetningen i strategien er utformet i en handlingsplan. De prioriteringer som gjøres i handlingsplanen gjelder for inneværende planperiode, og vil bli avløst av nye tiltaksprioriteringer for neste planperiode. Revidering av handlingsplanen vil gjennomføres i samarbeid med kommuner, næringsliv, kompetanseinstitusjoner og andre interessegrupper, og vil være det operative dokumentet for oppfølging og gjennomføring. 6 32

33 Vedlegg A Handlingsplan ( ) Handlingsplanen er utformet etter innspill som har framkommet i strategiprosessen. 1. Kunnskap og kompetanse Mål: Innlandet skal ha tilgang på nødvendig kunnskap og kompetanse for å videreutvikle bioøkonomien regionalt. Strategi S1: Styrke og utvikle sterke kompetansemiljøer innen bioøkonomi i alle deler av Innlandet Tiltaksområde Tiltak Ansvar og Samarbeidspartnere Sikre tilstrekkelige statlige tilskudd til et kunnskaps- og kompetanseløft for bioøkonomien i Innlandet Styrke kompetansemiljøet for utvikling og bruk av bioteknologi i videreforedling av biomasse og reproduksjon Styrke kunnskaps- /kompetansemiljøet knyttet til matkultur, produksjon og distribusjon av mat Styrke industrielle miljøer innen bioøkonomi Påvirkningsarbeid, konkrete utspill for sentrale myndigheter (departementer, Stortinget) Bidra til utvikling av et bioøkonomisenter i Innlandet finansielt og politisk/ administrativt Senteret skal etablere noder i regionene. Styrke nettverk og videreutvikle koblinger mellom aktørene Videreutvikle klyngesamarbeidet innen tremekanisk industri Bidra til å etablere NTNU i Gjøvik som et ledende kompetansemiljø innen utviklingen av tremekanisk industri Støtte opp under videreutviklingen av Arena i4plastics med fokus på bioplast og -kompositter FK FM Kunnskapsinstitusjonene Næringslivets interesseorganisasjoner FK, IN, RFF Hedmark kunnskapspark (HKP) Heidner-miljøet Høgskole-/universitetsmiljøene (H/U-miljøene) Tretorget SRM Næringslivet FK, IN, FM Matprodusentenes markeds- og distribusjonsselskaper Innovasjonsarenaer for matprodusenter Matmerk, NOFIMA FK, IN FM Næringsaktørene FK, RFF, IN NTNU i Gjøvik NCE Raufoss Treteknisk industri i Innlandet Nettverket knyttet til skog- og trestrategien Tretorget FK, IN, KUF Oppland NTNU/SRM/i4plastics Næringslivets interesseorganisasjoner Andre private aktører 7 33

34 Strategi S2: Initiere forsknings-, utviklings- og innovasjonsprosjekter/-programmer (tverrfaglig/tverrsektoriell/internasjonalt) Tiltaksområde Tiltak Ansvar og Samarbeidspartnere Prioritere bioøkonomi i FK og FM oppdragsbrev til Innovasjon Norge og i bruk av utviklingsmidlermidler Søke og gjennomføre forskningsog innovasjonsprogrammer/- prosjekter (FoUI) Bidra til utvikling av biodrivstoffproduksjon Kopling av næringsmiljøer (nasjonalt/internasjonalt) for å ta ut synergier Etablere søkbare ordninger for regionale FoUI-initiativ Utvikle og delta i InterRegprosjekter, nasjonale forskningsprosjekter, og bidra til deltakelse i nye EUprogram Bidra økonomisk til å etablere Bio4Fuel, forskningssenter på biodrivstoff underledelse av NIBIO. Legge til rette for konkrete samarbeid mellom fagmiljøer/-områder Tiltrekke oss alliansepartnere med kompetanse vi ikke har i regionen Kartlegge mulighetene for bioprospektering FK/RFF, FM Forskningsrådet HU-miljøene Kunnskapsparkene Regionalt næringsliv FK EU BioInn (EU-nettverk Innlandet) Kommunenes sentralforbund Høgskole- og universitetsmiljøene Næringsliv FK Et bredt sammensatt konsortie av Fylkeskommuner, næringsaktører og kunnskapsmiljøer nasjonalt og internasjonalt FK FoU-miljøer Næringsliv NFR Strategi S3: Sikre relevant og attraktiv utdanning og utviklingsmiljøer fra grunnskole til høgskole/universitet Tiltaksområde Tiltak Ansvar og Samarbeidspartnere Sikre relevant og attraktiv høyere utdanning og akademiske miljø innen bioøkonomi Bidra til å etablere Høgskolen i Innlandet som et ledende miljø innen bioteknologi og utvikling og bruk av ressurser i utmark Bidra til etablering og utvikling av Evenstad Innovation Center som kompetansesenter innen kommersialisering og innovasjon. FK Høgskolen i Innlandet Næringslivet FK Høgskolen i Innlandet SIVA Forskingsrådet 8 34

35 Sikre relevant og attraktiv utdanning på videregående nivå innen bioøkonomi Bidra til å etablere NTNU Gjøvik som et ledende kompetansemiljø innen utviklingen av tremekanisk industri Utvikle et læringsopplegg innenfor bærekraftig utvikling i videregående skole Utvikle og sikre etter- og videreutdanning for landbruksnæringa, f.eks. Voksenagronom Etterspørre / stimulere til lærlingplasser FK NTNU i Gjøvik Treindustrien i Innlandet FK Landbruksnæring Næringsmiddelindustri Næringslivet FK, FM Landbruksnæringen FK Næringslivet Landbrukets interesseorganisasjoner 2. Marked og konkurransekraft Mål: Innlandet skal ha attraktive etablerer- og utviklingsmiljø for biobasert verdiskaping. Strategi S4: Tilrettelegge for effektiv etablering av biobasert næringsliv Tiltaksområde Tiltak Ansvar og Samarbeidspartnere Effektive planprosesser Oppgradering og tilpassing av infrastruktur, sikre effektive varestrømmer Aktiv rådgiving ovenfor kommuner og styrke kompetansegrunnlaget for effektiv arealplanlegging Tidlig dialog med kommunene i planprosesser Utbedre flaskehalser på fylkeskommunale veier for industrielle behov Påvirkningsarbeid ovenfor sentrale vei- og banemyndigheter Etablere en satsing for økte investeringer i skogsbilveg, i samarbeid med næringa og basert på foreliggende kartlegginger. FK, FM Kommuner Kommunenes interesseorganisasjoner Høgskolemiljøene FK, FM FK, FM Statens vegvesen Industriens og næringslivets interesseorganisasjoner Kommuner FK Industriens og næringslivets interesseorganisasjoner Departementer og etater FM FK Næringa Kommuner 9 35

36 Strategi S5: Arbeide for å tiltrekke seg investorer og gründere Tiltaksområde Tiltak Ansvar og Samarbeidspartnere Markedsføre Innlandet overfor aktuelle miljøer nasjonalt og internasjonalt Etablering verktøy for målrettet å trekke bedrifter, kapital og kompetanse til Innlandet og tilrettelegge for instrumenter for risikokapital. Strategi S6: Arbeide for økte markedsmuligheter for biobaserte produkter Bioenergi FK Innovasjon Norge Kommuner Næringsliv Finansmiljø Tiltaksområde Tiltak Ansvar og Samarbeidspartnere FK Ta i bruk biodrivstoff i Biodrivstoffsprodusenter regionens kollektivtransport Forskningsmiljøer Bruk av tre i bygg Utvikle bruk av regionens matressurser Målrettet bruk av offentlig anskaffelser/innkjøp for å støtte opp under innovasjon og utvikling Stimulere til bruk av biodrivstoff i anleggs- og transportsektoren. Bruke naturbruksskolene som piloter i forhold til biodrivstoffbruk i landbruket Økt bruk av vannbåren varme i offentlige byggeprosjekter. Kreve og vektlegge livsløpsanalyse ved innkjøp i offentlige bygg Videreutvikle "Kompetanseprogrammet for økt bruk av tre i Innlandet" Bevisst på bruk av lokalmat i offentlige arrangementer og fylkeskommunenes matservering. Gjennomføre kompetansetiltak rettet mot offentlige aktører og innkjøpere FK Biodrivstoffsprodusenter FK Biodrivstoffprodusenter FK, FM Kommuner Energigården, Miljøcampus Evenstad, FK, FM Byggenæringen Byggenæringens organisasjoner Kommuner Konsulentvirksomheter Arkitekter FK, FM Kommuner Konsulentvirksomheter Arkitekter FK, FM, IN Lokalmatprodusentenes interesseorganisasjoner Videregående skoler Høgskolemiljøene Klyngeutviklere Kunnskapsparkene Næringsmiddelindustri Aktører innen naturbasert reiseliv FM, FK Kommuner 10 36

37 3. Biologiske ressurser og returstrømmer Mål: Innlandet skal være ledende i utviklingen av en bærekraftig og kunnskapsbasert produksjon og bruk av bioressurser. Strategi S7 Bidra til økt bærekraftig produksjon i jordbruk, skogbruk og av innlandsfisk, av høy kvalitet og mest mulig basert på innenlandske ressurser Tiltaksområde Tiltak Ansvar og Samarbeidspartnere Økt bærekraftig produksjon i jordbruket Økt produksjon av skog og kvalitetsvirke Innlandsfisk Rullere Regionalt Bygdeutviklingsprogram, herunder Regionalt nærings-, miljø- og skog/klimaprogram Vurdere piloter og støtte tiltak for redusert avhengighet av importerte fôrråvarer Rullere Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland Understøtte en videreutvikling av Skogfrøverket Bidra til etablering av et foredlingssenter for skogplanter på Biri Styrke langsiktige investeringer knyttet til oppbygging og skjøtsel av skog Tilrettelegge for økt satsing på fiskeoppdrett i Innlandet Tilrettelegging og mobilisering for økt uttak av villfisk FM FK IN Næringa Kommuner FM FK Næringa Kommuner FM, FK Næringa FM, FK Skogfrøverket Næringa FM Næringa Skogfrøverket FM Kommuner FK, FM Kommunene IN Næringsaktørene FK, FM Næringsaktørene Strategi S8: Arbeide for bærekraftig og kunnskapsbasert forvaltning av regionens bioressurser Tiltaksområde Tiltak Ansvar og Samarbeidspartnere Sikre og utvikle ressursgrunnlaget Utvikle og vektlegge jordvernstrategi i all samfunnsutvikling Videreutvikle og rullere skogog trestrategi Arbeide for en nasjonal landbrukspolitikk som legger til rette for aktiv utnyttelse av utmarksressursene. FM, FK Kommuner FM, FK Nettverket knyttet til skog- og trestrategien H/U-miljøene (Evenstad) FK, FM H/U-miljøene Landbrukets organisasjoner 11 37

38 Strategi S9: Videreutvikle regionen utnyttelse av side-/returstrømmer (sirkulær økonomi) Tiltaksområde Tiltak Ansvar og Samarbeidspartnere Videreutvikle systemer for returstrømmer fra husholdning og næringsliv mv. Fremme utvikling av den sirkulære økonomien Stimulere til forskning og innovasjon i bruk av returstrømmer Etablere et program for økt utnyttelsesgrad av biologiske sidestrømmer/restprodukter FK Renovasjonsselskaper Kommuner Konsulentselskaper Forskningsinstitutter Næringsliv FK, FM, RFF, IN Forskningsrådet H/U-miljøene Landbrukets organisasjoner Kommuner Næringsliv Renovasjonsselskap 4. Samarbeid Mål: Innlandets bioøkonomisatsing skal gi grunnlag for en felles og målrettet innsats, være inviterende overfor alle relevante aktører og forpliktende for alle involverte. Strategi S10: Stimulere til flere klyngeprosjekter og styrket samhandling blant innovasjonsaktørene (trippel helix, FoU-institusjoner, næringsliv og virkemiddelapparat) i Innlandet. Tiltaksområde Tiltak Ansvar og Samarbeidspartnere Økt mobilisering til forskning Utvikling av klyngeprosjekter Etablering av Regional satsing for FoU med fokus på bioøkonomi Kvalifisere Arena Heidner til NCE. Etablere klyngesamarbeid innen skog og tre FK Forskningsrådet RFF Næringsliv FK, IN FM Næringsaktørene FK, IN FM Næringsaktørene Strategi S11: Samarbeid, forenkling og koordinering i virkemiddelapparatet for målrettet virkemiddelbruk Tiltaksområde Tiltak Ansvar og Samarbeidspartnere Etablere en effektiv organisasjon for gjennomføring av strategien Ansette prosjektleder for gjennomføring og oppfølging av strategien Utarbeide en forpliktende "Ordføreravtale for Innlandet" for gjennomføring av omforente tiltak. FK, FM, IN Næringsliv FK Kommuner KS 12 38

39 5. Synliggjøring og kommunikasjon Mål: Innlandet skal påvirke og være en pådriver i bioøkonomien, og drive aktivt informasjonsarbeid ovenfor næringsliv og samfunn. Strategi S12: Videreutvikle arenaer for informasjon, dialog og samarbeid, også i et internasjonalt perspektiv Tiltaksområde Tiltak Ansvar og Samarbeidspartnere Skape regionale møteplasser med bioøkonomi som tema Råd for bioøkonomisk vekst i Innlandets næringsliv (BioRåd) Arrangere/medarrangere konferanse innen bioøkonomi i årsskiftet og ved rullering av strategien Etablere Bioråd med ressurspersoner fra FoU og næringsliv, Biorådet skaper og nyttiggjør seg nødvendige funksjonelle nettverk FK, FM Næringslivet Kunnskapsmiljøene FK, FM, IN Næringsliv Interesseorganisasjoner FK EU-nettverk Innlandet Andre relevante nettverk Strategi S13: Drive koordinert og målrettet informasjons- og påvirkningsarbeid på alle nivåer og arenaer Tiltaksområde Tiltak Ansvar og Samarbeidspartnere Drive koordinert og målrettet påvirkningsarbeid på alle nivåer Felles profil for bioøkonomi Innlandet Generell og spesifikk påvirkning Utarbeidet felles profil FK, FM BioRådet Næringsliv Kommuner/regioner Interessegrupperinger (avhengig av sak) FK og FM Strategi S14: Bevisstgjøre innbyggere og næringsliv om nødvendigheten av et skifte i retning av en sirkulær økonomi basert å biologiske ressurser og kompetanse Tiltaksområde Tiltak Ansvar og Samarbeidspartnere Kunnskaps-/kompetanseløft Utarbeide og gjennomføre utdanningsprogram blant regionale offentlige innkjøpere (f.eks. Kompetanseprogrammet for økt bruk av tre i bygg) FK, FM Næringsliv Interessegrupperinger Kommuner Andre aktører 13 39

40 Vedlegg B: Regionens fortrinn (sendes ikke på høring) 14 40

41 Vedlegg C: Aktiviteter I forbindelse med arbeidet med bioøkonomistrategien har det blitt gjennomført kontaktmøter med relevante miljø for innspill til arbeidet. Aktører i regionen innen landbruk og mat (både småskala og industrien), universitets- og høyskolemiljøene, bioteknologi-/reproduksjonsmiljøet på Hamar, anvendt økologi, renovasjon og skog/tre har vært kontaktet i denne forbindelse. Det har også blitt arrangert seminarer innen temaene bioteknologi og reproduksjon, bioenergi og skogindustri. I tillegg har det blitt arrangert en workshop med aktører i biobaserte næringer for innspill til bioøkonomistrategien. Tabellen nedenfor viser en oversikt over gjennomførte aktiviteter. Når Type og tema Hvem/Hva Kontaktmøte Bioøkonomistrategi generelt Kontaktmøte Anvendt økologi, Reproduksjon og bioteknologi Kontaktmøte Skog og tre Seminar Reproduksjon og bioteknologi Kontaktmøte, Skog og tre Kontaktmøte, Skog og tre Nærings- og fiskeridepartementet Høgskolen i Hedmark, Campus Evenstad Skogoffensiven Heidner, Høgskolen i Hedmark, Norsvin, Graminor, Hedmark kunnskapspark Tretorget NTNU Gjøvik, Tretorget Deltakelse og innlegg, Bioøkonomistrategi generelt Østerdalskonferansen Bioøkonomistrategi generelt Ungt entreprenørskap Bioøkonomistrategi generelt Innovasjon Norge Bioøkonomistrategi generelt Fylkesopplæringsnemda Kontaktmøte, Bioøkonomistrategi generelt Seminar bioenergi, Skog og tre Internasjonalt samarbeid, Oppland og Hedmark fylkeskommune Avinor, Treklyngen, Eidsiva Bioenergi, Energigården, Høgskolen i Hedmark 15 41

42 Reproduksjon og bioteknologi Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar Skog og tre Seminar - mjøselement, Trehus Innlandet Oppfølgende møte trebyggeri, skog og tre Kontaktmøte Rakfisk Kontaktmøte Lokalmat Utferd, Bioøkonomistrategi generelt Kontaktmøte matindustrien, Landbruk og mat Statusoppdatering, Bioøkonomistrategi generelt Kontaktmøte Lokalmat N.-Gudbransdal, Landbruk og mat NTNU i Gjøvik, Skogoffensiven, Tretorget Valdres Rakfisk Små Vesen, Fylkesmannen i Oppland, Moahaugen gård Region Värmland Matindustri - Tine Frya Felles fylkesting Sve gard Gudbrandsdalsmat/ Billigen seterpensjonat Avdem gardsysteri Bioøkonomistrategi generelt Lillehammer og Gudbrandsdal kunnskapspark Seminar skogindustri Skog og tre Kontaktmøte Mat og landbruk Kontaktmøte Husstander, næringsliv og kommuner - avfall- og gjenvinningsspørsmål Industri-seminar Matindustri - Nortura Avfall- og gjenvinning - GLØR Kontaktmøte Landbruk Faglag landbruket Workshop Bioøkonomistrategi Deltakelse konferanse Bioøkonomi Det grønne skiftet, Prøysenhuset 16 42

43 Deltakelse konferanse Bioøkonomi Kontaktmøte Mat - kompetanseprosjekt Biotown Innlandet - et kraftsenter for bioøkonomi Terningen nettverk 17 43

44 Vedlegg D: Styringsgruppa for bioøkonomistrategi Innlandet Styringsgruppa består av representanter fra Oppland og Hedmark fylkeskommuner, Fylkesmennene i Hedmark og Oppland i tillegg til observatør fra Innovasjon Norge Hedmark: Thomas Breen (Ap) Aud Hove (Sp) Kari-Anne Jønnes (H) Rune Øygarden (H) Trond Carlson Birgit Aasgaard Jenssen Bente Odlo Haavard Elstrand Christian Hedløv Engh (observatør) Fylkesråd med ansvar for (blant annet) næring, Hedmark fylkeskommune. Leder i styringsgruppa. Leder av komite for næring, miljø og klima, Oppland fylkeskommune. Nestleder i styringsgruppa. Opposisjonsleder. Fylkesutvalget. Rovviltnemnda. Regionrådet i Valdres. Yrkesopplæringsnemnda. Oppland fylkeskommune. Gruppeleder, Hedmark fylkeskommune. Teamleder næring og samfunn, Oppland fylkeskommune. Fylkessjef næring og nyskaping, Hedmark fylkeskommune. Landbruksdirektør, Fylkesmannen i Oppland. Landbruksdirektør, Fylkesmannen i Hedmark. Direktør, Innovasjon Norge Innlandet 18 44

45 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 3221/2017 Arkiv: 034 Vår saksbehandler: Jan Sævig Redigering/justering av vedtektene mellom samarbeidskommunene for det felles sekretariatet for kontrollutvalgene. Saksnr Utvalg Møtedato 17/5 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Vedtekter for interkommunalt samarbeid 2 Protokoll fra møte i sekretariatet for kontrollutvalgene i Sør-Østerdal Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Trysil kommune slutter seg til styret for kontrollutvalgene sin innstilling slik: 3 Styre 1. ledd (linje 2) endres til: Fra den enkelte kommune går kontrollutvalgets nestleder inn som varamedlem. 7 Avviklingsstyre får følgende tillegg i første punktum:..et avviklingsstyre på 5 medlemmer. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 45

46 Bakgrunn Styret for sekretariatet for kontrollutvalgene i Sør-Østerdal hadde i styremøte en sak om Redigering av vedtekter for interkommunalt samarbeid oppe til behandling. Styret anbefaler at de fem samarbeidskommunene tar opp de to endringer til politisk behandling i kommunestyrene snarets mulig, slik at disse kommer med i vedtektene. De to endringene er følgende: 3 Styre 1. ledd (linje 2) endres til: Fra den enkelte kommune går kontrollutvalgets nestleder inn som varamedlem. 7 Avviklingsstyre får følgende tillegg i første punktum:..et avviklingsstyre på 5 medlemmer. Vurdering Rådmannen vurder de to forslagene til å være mindre, praktiske presiseringer av liten prinsipiell karakter. De vil tydeliggjøre de gjeldende vedtekter. Ordlyden i gjeldende 3 Styre 1.ledd (linje 2) var tidligere: Det velges i tillegg 1 personlig varamedlem fra hver kommune. Ordlyden i 7 Avviklingsstyre var tidligere: I tilfelle uttreden eller oppløsning, samles rådmennene i samarbeidskommunene og oppretter et avviklingsstyre. Konklusjon Trysil kommune slutter seg til oppfordringen fra styret for sekretariatet for kontrollutvalgene i Sør- Østerdal om å vedta de foreslåtte endringer. 46

47 VEDTEKTER FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID ETTER KOMMUNELOVEN 27 OM OPPRETTELSE AV SEKRETARIAT TIL SAMARBEIDSKOMMUNENES KONTROLLUTVALG 1. Formål med samarbeidet m.m. Samarbeidets formål er å levere sekretariatstjenester til samarbeidskommunenes kontrollutvalg i samsvar med Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner Samarbeidet er ikke et eget rettssubjekt. 2. Innskudd Samarbeidskommunene er ansvarlige for å stille økonomiske midler til disposisjon for samarbeidet i den utstrekning som er nødvendig for å dekke samarbeidets økonomiske forpliktelser slik disse framgår av budsjett og avtaler. Driftutgifter i foretaket skal fordeles mellom deltakerkommunene på en slik måte at 40 % av utgiftene fordeles likt, mens de øvrige 60 % fordeles etter aktivitet. Grunnlaget for fordelingen skal være de faktiske kostnadene knyttet til foretakets virksomhet. Kostnadsfordelingen etter aktivitet justeres hvert annet år. Antall møter skal være veiledende, men en annen fordeling kan vedtas dersom det blir stor endringer i møtevirksomheten. Leiekostnader for 2013 debiteres av vertskommunen med kr ;-. Beløpet indeksreguleres med konsumentprisindeks hvert år. Leien inkluderer lokalleie samt forvaltning, drift og vedlikeholds kostnader (skatter, avgifter, forsikringer, adm., løpende drift, renhold, energi, planlagt vedlikehold og utskiftninger)". Regnskapsføring for 2013 debiteres av vertskommunen med kr ,- per år. Beløpet indeksreguleres med konsumentprisindeks hvert år. Innkjøpsavtaler for vertskommunen skal følges. 3. Styre Styret består av lederne i kontrollutvalgene i de samarbeidende kommunene. Det velges i tillegg 1 personlig varamedlem fra hver kommune. Styrets funksjonstid følger valgperioden. Styret velger selv leder og nestleder. Styret skal vedta budsjett, økonomiplan, årsrapport og regnskap i revidert stand for samarbeidet. 4. Hvorvidt styret kan pådra deltagerne økonomiske forpliktelser Styret kan ikke pådra samarbeidet økonomiske forpliktelser ut over det som er fastsatt i budsjett for samarbeidet eller som på annen måte på forhånd er skriftlig avklart med samarbeidskommunene. Styret kan ikke ta opp lån eller inngå lignende finansielle avtaler. 47

48 5. Arbeidsgiveransvar og arbeidsgivers styringsrett. Søksmål. Den kommunen som sekretæren rekrutteres fra er arbeidsgiver/vertskommune. Vertskommunen stiller også fast arbeidslokale til disposisjon for ansatte i sekretariatet. Vertskommunen fakturerer samarbeidet for utgiftene ved disse oppgavene, jf. 2. De øvrige samarbeidskommunene skal ha arbeidslokaler tilgjengelig for sekretariatets ansatte ved behov. Rekrutteres sekretæren utenfra legges arbeidsgiveransvaret til evt. bostedskommune i Regionen. Dersom sekretæren ikke bor i regionen tilfaller arbeidsgiver ansvaret Åmot kommune. For øvrig utøves arbeidsgiverrollen av styret. Styret kan videredelegere oppgaver til styrets leder med mindre det framgår av disse vedtektene at en beslutning skal tas av styret selv. Styret selv foretar ansettelse og inngår arbeidsavtale. Styret utøver arbeidsgivers styringsrett. Styret selv tar beslutning om suspensjon, oppsigelse og avskjed av ansatt. Søksmål fra ansatt mot arbeidsgiver rettes mot vertskommunen ved ordfører. Vertskommunen er ansvarlig overfor saksøker, men de øvrige samarbeidskommunene er ansvarlige overfor vertskommunen i henhold til fordelingsnøkkelen i 2. Alle prosessbeslutninger tas av styret. Styret tar også beslutning om utenrettslig forlik. Vilkårene i et forlik må ligge innenfor rammene nevnt i Uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet Partene kan tre ut av eller kreve oppløsning av samarbeidet etter de frister som følger av kommuneloven 27 nr 3, dvs etter ett års skriftlig varsel. Slikt varsel sendes samtlige rådmenn i de samarbeidende kommunene. I tilfelle ønske om uttreden eller oppløsning skal partene likevel søke å la dette skje i forbindelse med ny valgperiode. Et krav om uttreden eller oppløsning kan påklages til departementet, jf kommuneloven 27 nr Avviklingsstyre I tilfelle uttreden eller oppløsning, samles rådmennene i samarbeidskommunene og oppretter et avviklingsstyre. Avviklingsstyret bør ha juridisk og økonomisk kompetanse. Avviklingsstyret lager en innstilling som sendes samarbeidskommunene ved rådmannen for videre behandling i den enkelte samarbeidskommune. 8. Ikrafttreden Samarbeidet etableres med virkning fra 01. januar 2014 under forutsetning av at kommunestyret i de samarbeidende kommuner gir sin tilslutning til dette. Tilslutningsvedtakene vedlegges disse vedtektene. Ved sine underskrifter på dette dokumentet, bekrefter ordførerne at hver kommune har gjort nødvendige vedtak for sin tilslutning til samarbeidet. Sted og dato Sted og dato Sted og dato Ordfører Ordfører Ordfører Elverum kommune Engerdal kommune Stor-Elvdal kommune Sted og dato Ordfører Trysil kommune Sted og dato Ordfører Åmot kommune 48

49 SEKRETARIAT FOR KONTROLLUTVALGENE I SØR-ØSTERDAL (ÅMOT, STOR-ELVDAL, TRYSIL, ENGERDAL, ELVERUM) Protokoll fra møte i Sekretariatet for kontrollutvalgene i Sør-Østerdal. Møtedato: 22. november 2016 Sted: Rådhuset, Rena Møteleder Sissel F. Rustad Varighet Kl. 10:00 11:30 Faste medl. tilstede: Sissel F. Rustad, Astrid Oppegård, Knut Kristiansen, Torbjørn Bækkevold, Reidar Åsgård Forfall: Vararepresentanter: Andre: Kommentarer: Kristin Moe - sekretær Ingen merknad til innkalling og sakliste. MØTESAK 08/16 Vedtekter mellom samarbeidskommunene Innstilling: 3 Styre 1. ledd (linje 2) endres til: Fra den enkelte kommune går kontrollutvalgets nestleder inn som varamedlem. 7 Avviklingsstyre får følgende tillegg i første punktum:..et avviklingsstyre på 5 medlemmer. Møtebehandling: Forslag fra styret: Sekretær sender saksframlegget i sak 08/16 Redigering/justering av «Vedtekter mellom samarbeidskommunene» til rådmennene i de 5 samarbeidskommunene, og henviser til protokollen fra dagens møte som legges ved. Kommunene blir oppfordret til å ta endringene opp til politisk behandling snarest slik at disse kommer med i vedtektene. Avstemming: Forslag fra styret enstemmig vedtatt. 49

50 VEDTAK: Sekretær sender saksframlegget i sak 08/16 Redigering/justering av «Vedtekter mellom samarbeidskommunene» til rådmennene i de 5 samarbeidskommunene, og henviser til protokollen fra dagens møte som legges ved. Kommunene blir oppfordret til å ta endringene opp til politisk behandling snarest slik at disse kommer med i vedtektene. MØTESAK 09/16 Eventuelt Innstilling: Møtebehandling: På kontrollutvalgets møte i Stor-Elvdal ble det diskutert om det er av interesse i SÅTE kommunene å gjennomføre en felles forvaltningsrevisjon av SÅTE. Forslag fra styret: Styret er enig i at det bør gjennomføres en forvaltningsrevisjon av SÅTE, og legger fram saken i hvert av kontrollutvalgene i samarbeidskommunene. Det blir da opp til hver kommune om de vil være med på et samarbeid. Avstemming: Forslag fra styret enstemmig vedtatt. VEDTAK: På kontrollutvalgets møte i Stor-Elvdal ble det diskutert om det er av interesse i SÅTE kommunene å gjennomføre en felles forvaltningsrevisjon av SÅTE. Styret er enig i at det bør gjennomføres en forvaltningsrevisjon av SÅTE, og legger fram saken i hvert av kontrollutvalgene i samarbeidskommunene. Det blir da opp til hver kommune om de vil være med på et samarbeid. 50

51 51

52 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 5558/2017 Arkiv: 011 Vår saksbehandler: Ramona Nordnes og Connie Bjørseth Elektronisk avkryssing i manntall på valgdagen og følge for antall stemmekretser Saksnr Utvalg Møtedato 17/6 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Rådmannens innstilling til ny inndeling av stemmekretser Øvrige saksdokumenter: Valgloven Rådmannens innstilling: Fra og med stortings- og sametingsvalget 2017 innfører Trysil kommune elektronisk avkryssing i manntall på valgdagen. Trysil kommune inndeles i 8 stemmekretser: Krets: Nytt kretsnr.: Innbygda krets 1 Jordet krets 2 Nybergsund krets 3 Søre Osen krets 4 Tørberget krets 5 Østby krets 6 Ljørdalen krets 7 Plassen krets 8 Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 52

53 Bakgrunn I valgloven er det tilføyd en ny bestemmelse 17. juni 2016 i 9-5 a om elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen: 9-5 a. Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen (1) Kommunene kan selv vedta å ta i bruk en ordning med elektronisk avkryssing i manntallet. Elektronisk avkryssing i manntallet har blitt gjennomført som et forsøk på valgtinget i noen kommuner ved de tre siste valgene. Evalueringer gjort av disse kommunene viser at de er svært fornøyd og ikke ønsker å gå tilbake til rutinen med papirmanntall. I 2013 ble det innført obligatorisk elektronisk avkryssing i manntall under forhåndsstemmegivningen. Trysil benyttet derfor ved valgene i 2013 og 2015 elektronisk avkryssing i manntallet for forhåndsstemmegivningen og stemmemottakerne har kun gode erfaringer med dette. Bruk av elektronisk avkryssing i manntallet på valgtinget vil: Effektivisere valgavviklingen på valgdagen både for velgere og valgfunksjonærer, både i valglokalet, under opptellingen og ved valgoppgjøret Redusere antall feilavkrysninger i manntallet Gi en mer ensartet valghandling for velgeren, da elektronisk avkryssing vil bli benyttet både ved forhåndsstemmegivning og på valgtinget Det blir også en mer ensartet handling for velgeren uavhengig av hvor i kommunen man stemmer, fordi man fjerner bruken av konvolutter for velgere som stemmer i en annen krets enn der vedkommende er manntallsført. Dette vil også i større grad sikre prinsippet om hemmelige valg. Papirbaserte avkrysningsmanntall blir ikke lenger nødvendig i hver stemmekrets, manntallet for hele Trysil vil være tilgjengelig i valgsystemet og skal elektronisk krysses av der For å unngå feil, er det et krav at to stemmemottakere alltid skal være tilstede når det er elektronisk avkryssing i manntallet. Valggruppa gjennomgår rutiner for valgavviklingen med stemmestyrene i forkant av hvert valg og dette vil bli tatt opp her, sammen med eventuelle andre endringer. Ved valget i 2013 forhåndsstemte 957, mens 666 forhåndsstemte ved valget i Velgerne får mulighet til å avgi forhåndsstemme også ved høstens valg. Trysil rådhus har åpent for forhåndsstemmegivning i flere dager, samt noen kvelder og lørdager før selve valgdagen. Dersom kommunen innfører elektronisk avkryssing i manntallet, er det en forutsetning at dette innføres i samtlige av kommunens kretser. Den elektroniske avkryssingen blir da det eneste manntallet som skal benyttes for avkryssinger. En av effektene ved å benytte elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen er at man ikke lenger mottar eller benytter fremmede stemmer. Et elektronisk manntall vil gi tilgang til manntallet for hele kommunen ute på alle valglokalene. Kommunen må forsikre seg om at det er stabil nettilgang på alle stemmestedene på valgdagen. Gode backupløsninger for nettilgangen må være på plass, og kommunen må sørge for nok antall PC-er i valglokalene. Det datatekniske vil IKT i kommunen ta seg av. Hvis en stemmekrets mister tilgangen til nett i løpet av valgdagen, så skal stemmegivninger legges i en egen beredskapskonvolutt. Alle beredskapsstemmene behandles så sentralt i kommunen etter at valglokalene er stengt. Dette er samme rutiner som er blitt benyttet under forhåndsstemmemottak tidligere i kommunen. Det vil bli mindre manuell behandling av konvolutter ved oppgjøret, siden det ikke vil være noen fremmedstemmer å håndtere. På den måten kan oppgjøret effektiviseres og valgresultatene fra Trysil vil kunne være tilgjengelig tidligere enn før. Valggjennomføringen vil sannsynligvis bli mer og mer elektronisk i kommende valg med krav både til elektronisk avkryssing i manntall og etter hvert også elektronisk stemmegivning i valglokalene. 53

54 Rådmannen anbefaler derfor at vi forholder oss til dette allerede nå, da det er kommet inn en egen paragraf i valgloven om elektronisk avkryssing i manntall på valgdagen. Vurdering Følge for antall stemmekretser I dag har Trysil kommune 15 stemmekretser med et stemmested per krets. Rådmannens innstilling til ny kretsinndeling: Krets: Nytt kretsnr.: Innbygda krets (tidligere krets 17, 22 og 24) 1 Jordet krets (tidligere krets 18, 20 og 21) 2 Nybergsund krets (tidligere krets 11 og 12) 3 Søre Osen krets (tidligere krets 16) 4 Tørberget krets (tidligere krets 14) 5 Østby krets (tidligere krets 05 og 06) 6 Ljørdalen krets (tidligere krets 01 og 02) 7 Plassen krets (tidligere krets 25) 8 Det er stemmekretser med færre enn 100 avlagte stemmer ved valgene 2013 og 2015 som er foreslått slått sammen i noe større kretser. Det blir da en reduksjon fra 15 til 8 stemmekretser. De foreslåtte stemmekretsene er lokalisert i midten av og i ytterkantene av kommunen. Valgdirektoratet anbefaler en kablet nettløsning for å sørge for best mulig stabil nettilgang ved elektronisk avkryssing i manntall på valgdagen. SÅTE IKT vil kvalitetssikre dette slik at forsvarlig nettilgang, stabil nettilgang og nødvendig backupløsning, vil være tilgjengelig på valgdagen i stemmekretsene. Konklusjon Ved å innføre elektronisk avkryssing i manntallet på valgtinget vil valgavviklingen på valgdagen effektiviseres både for velgere og valgfunksjonærer, både i valglokalet, under opptellingen og ved valgoppgjøret. Man reduserer også muligheten for feilavkryssinger i manntallet. I tillegg vil også Trysil kommune ligge i forkant av en mer og mer elektronisk valgavvikling, og vi vil kunne offentliggjøre valgresultatene raskere. De foreslåtte 8 stemmekretsene ivaretar kravet til stabil nettilgang slik at elektronisk avkryssing i manntall kan innføres. Muligheten for å avgi stemme reduseres ikke i vesentlig grad, selv om antall stemmekretser reduseres. Det blir også ved høstens valg satt opp flere datoer for både tidlig og ordinær forhåndsstemmegivning. 54

55 55