Nordisk samarbeid om prioritering Sluttrapport fra arbeidsgruppe nedsatt av nordisk helsedirektørmøte

Transkript

1 Rapport IS-2381 Nordisk samarbeid om prioritering Sluttrapport fra arbeidsgruppe nedsatt av nordisk helsedirektørmøte

2 Publikasjonens tittel: Nordisk samarbeid om prioritering. Sluttrapport fra arbeidsgruppe nedsatt av nordisk helsedirektørmøte. Utgitt: 11/2013 Publikasjonsnummer: IS-2381 ISBN-nr Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Divisjon for helseøkonomi og finansiering Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Forfattere: Utgitt i samarbeid med: Helsedirektoratet Arbeidsgruppe nedsatt av nordisk helsedirektørmøte.

3 FORORD Det nordiske helsedirektørmøtet nedsatte våren 2013 en arbeidsgruppe som skulle vurdere mulighetene for nærmere samarbeid mellom de nordiske land på prioriteringsområdet. Resultatet fra arbeidet er Denne sluttrapporten som oppsummerer arbeidsgruppens drøftinger mht. mulighetsområde, inkludert forslag til videreutvikling av samarbeidet. Anbefalinger og forslag er forankret i kartleggingen, gjennomgang av to case, diskusjoner i gruppen og signaler fra helsedirektørmøte. Det enkelte forslag inneholder en konkretiseringsplan/ handlingsplan. En kartleggingsrapport utarbeidet på bakgrunn av bidrag fra alle medlemmene i arbeidsgruppen. Kartleggingsrapporten inneholder informasjon fra det enkelte land om faktorer og rammebetingelser som anses å være sentrale for prioriteringsprosesser og -beslutninger. Det har ikke vært tilstrekkelig tid til å forankre arbeidet i eller utover de institusjonene/ organisasjonene som er representert i arbeidsgruppen underveis i prosessen. Det gjelder både for kartleggingsrapporten, sluttrapporten fra arbeidet og for de anbefalingene om samarbeid som her legges frem. De to rapportene er et resultat av arbeidsgruppens tilnærming til problemstillingen og valg av løsning ut fra mandat og begrensede tidsrammer. Helsedirektoratet har vært sekretariat for arbeidsgruppen og takker for godt samarbeid, engasjement og de mange bidrag og innspill til arbeidet. Oslo, 28. november

4 INNHOLD FORORD 2 INNHOLD 3 INNLEDNING OG MANDAT 5 SAMMENDRAG 6 1. GJENNOMFØRING AV ARBEIDET ELEMENTER FRA KARTLEGGINGEN Utfordringsbildet Prinsipper for prioriteringer Beslutningssystemer Prosess for vurdering av nye og kostbare legemidler og ny kostbar teknologi Utvikling og bruk av retningslinjer TO CASE FOR Å BELYSE PROSESSENE VED INNFØRING AV NY TEKNOLOGI OG LEGEMIDLER Robotkirurgi Abirateron ved prostatakreft 17 3

5 INNHOLD 4. MULIGHETSOMRÅDER FOR NORDISK SAMARBEID OM PRIORITERING Eksisterende samarbeid Mulighetsområder for fremtidig samarbeid Forutsetninger for samarbeid ANBEFALINGER OM MULIGE SAMARBEIDSOMRÅDER Etablere et kontaktpunkt for informasjonsdeling (myndighetsnivå) Utrede og vurdere muligheter for å styrke det nordiske samarbeidet innenfor metodevarsling (horizon scanning) Understøtte det nordiske samarbeidet om kliniske studier Vurdere å utvikle nordisk samarbeid om HTA ved revurdering av legemidler og teknologi Understøtte økt erfaringsutveksling mellom innkjøpsorganisasjonene i Norden Etablere et mer systematisk samarbeid om implementering Etablere midlertidige og saksspesifikke samarbeid ut fra behov Veien videre 31 4

6 INNLEDNING OG MANDAT Målet for arbeidsgruppen har vært å undersøke om det er behov og eventuelt muligheter for samarbeid og koordinering mellom de nordiske landene innenfor prioriteringsområdet. Arbeidsgruppens mandat har vært å gjennomføre en mulighetsstudie som skulle resultere i begrunnede forslag til eventuelle konkrete samarbeidsområder. Helsedirektørmøtet pekte i utgangspunktet på følgende områder: Informasjonsutveksling fora for dialog Dokumentasjon av effekt av tiltak Legemiddel- og helse/ samfunnsøkonomiske analyser Tiltak for kostnadsreduksjon Arbeidsgruppen skulle også vurdere eventuelle andre aktuelle og egnede områder for samarbeid og koordinering. Gruppens arbeid skulle resultere i følgende leveranser: En beskrivelse av likheter og forskjeller i utfordringsbildet mht. prioritering i de ulike nordiske landene. Kartlegging av ressurser og systemer knyttet til prioriteringsområdet, inkludert institusjoner, samarbeidsnettverk, pågående prosjekter, etc. Et begrunnet forslag til mulige samarbeidsområder. 5

7 SAMMENDRAG Arbeidsgruppen nedsatt av nordisk helsedirektørmøte har i perioden mai til november 2013 konsentrert arbeidet til 5 fellesmøter. Status i arbeidet ble presentert på nordisk helsedirektørmøte i august og sluttrapport ble ferdigstilt den 28.november Sluttrapportens kapittel 2 gir en oppsummering av en kartleggingsrapport som er sammenstilt av arbeidsgruppen for å gi innsikt i faktorer som er sentrale i forhold til prioriteringsområdet. For det enkelte land er det gitt en oversikt over utfordringsbildet, prinsipper og kriterier for prioritering, eksisterende samarbeidsfora i Norden og internasjonalt, beslutningssystemer, vurderingsprosesser for kostbare legemidler og teknologi, bruk av retningslinjer og viktige ressursmiljøer av betydning for prioriteringsområdet. Det er viktig å understreke at det ikke har vært mulig å forankre kartleggingens innhold i eller utover de institusjonene/ organisasjonene som er representert i arbeidsgruppen på den tiden gruppen har hatt til rådighet. Det gjelder også for kapittel 3 og fremstillingen av to case - innføring av robotteknologi og bruk av abirateron ved prostatakreft. Casene er ment som en illustrasjon, av problemstillinger på prioriteringsområdet. I kapittel 4 drøftes mulighetsområder for nordisk samarbeid ut fra de ulike trinn i beslutningsprosessen og graden av forpliktende samarbeid. Figuren illustrerer at det allerede eksisterer samarbeid i Norden. Kartleggingen har synliggjort at det finnes nettverk og møteplasser for deling, etablering og vurdering av beslutningsgrunnlag (spesielt innenfor HTA (Health Technology Assessment)). I prioriteringssammenheng er samarbeidet relativt ad hoc preget, men gjennomgangen viser at det er arenaer som en i nordisk sammenheng kan bygge videre på og eventuelt forsterke. Per i dag er det omfattende samarbeid for noen stadier i beslutningsprosessen og lite eller fravær av samarbeid for andre. 6

8 Grad av samarbeid SAMMENDRAG Figur 1 Nordisk samarbeid i dag Aktivt samarbeid prosjekt, arbeidsgrupper etc. 3 Faste møteplasser / nettverk/ fora 2 2 Nettsted for utveksling av informasjon Avtaler om utveksling av informasjon Utveksling av informasjon på forespørsel 1 Oppdage/ fange opp ny metode/ nytt legemiddel Innhente informasjon om metode/ legemiddel Utarbeide beslutningsgrunnlag Fatte beslutning Vurdere beslutningsgrunnlag Implementere beslutning Undersøke/ kartlegge bruk Eventuelt revurdere beslutning/ bruk Beslutningsprosessen Figur 2 nedenfor har til hensikt å vise at det er et potensiale for mer samarbeid på nordisk nivå på alle trinn i beslutningsprosessen. Figuren er imidlertid ikke ment for å gi anbefalinger om hvor samarbeidet primært bør styrkes. Det er avhengig av ambisjonsnivå for det nordiske samarbeidet, og på hvilke områder en anser at nytten av samarbeid er størst. Illustrasjonen er basert på erfaringer fra medlemmene i arbeidsgruppen, kartleggingen slik den foreligger per i dag og gjennomgangen av eksemplene med innføring av robotkirurgi og legemiddelet abirateron. En forutsetning for samarbeid er kunnskap om rammebetingelser og styringssystemer på tvers av de nordiske landene, samt åpenhet og deling av informasjon. 7

9 Grad av samarbeid SAMMENDRAG Figur 2 Mulighetsområder for framtidig samarbeid (illustrasjon) Aktivt samarbeid prosjekt, arbeidsgrupper etc. Faste møteplasser /nettverk/ fora 3 5 Nettsted for utveksling av informasjon Avtaler om utveksling av informasjon Utveksling av informasjon på forespørsel Oppdage/ fange opp ny metode/ nytt legemiddel Innhente informasjon om metode/ legemiddel Utarbeide beslutningsgrunnlag Fatte beslutning Vurdere beslutningsgrunnlag Implementere beslutning Undersøke/ kartlegge bruk Eventuelt revurdere beslutning/ bruk Beslutningsprosessen På bakgrunn av mulighetsområdet, illustrert i figur 2, er det i kapittel 5 gitt anbefalinger om mulige samarbeidsområder. Følgende føringer fra helsedirektørmøte har vært sentrale: Foreløpig skal ambisjonsnivået for nordisk samarbeid på prioriteringsområdet være moderat, og heller styrkes og modnes gradvis. Det er viktigere å stimulere til økt samarbeid og informasjonsutveksling på kort sikt enn å ha veldig omfattende og langsiktige ambisjoner. Det skal bygges videre på eksisterende samarbeidsarenaer heller enn å etablere nye. Det er behov for en infrastruktur for informasjonsutveksling på prioriteringsområdet mellom de nordiske land. Samarbeidsinitiativet tar utgangspunkt i problemstillinger omkring nye behandlingsmetoder (nye legemidler og ny teknologi). Samtidig er revurdering og evaluering av eksisterende behandlingsmetoder også høyst aktuelle som samarbeidsområder. Det samme gjelder for implementering av nye behandlingsmetoder. Helsedirektørmøtet har følgelig ikke ønsket å begrense anbefalingene om samarbeid kun til innføring av nye behandlingsmetoder. Anbefalingene fra arbeidsgruppen er som følger: 8

10 SAMMENDRAG Etablere et kontaktpunkt for informasjonsdeling (myndighetsnivå) Utrede og vurdere å styrke det nordiske samarbeidet innenfor metodevarsling (horizon scanning) Understøtte det nordiske samarbeidet om kliniske studier Vurdere å utvikle det nordiske samarbeidet om HTA ved revurdering av legemidler og teknologi Understøtte økt erfaringsutveksling mellom innkjøpsorganisasjonene i Norden Etablere et mer systematisk samarbeid om implementering av nye behandlingsmetoder Etablere midlertidige og saksspesifikke samarbeid ut fra behov Anbefalingene gjennomgås og detaljeres i kapittel 5. Det er også utarbeidet en skisse til handlingsplan for gjennomføring av samarbeidstiltakene. Handlingsplanene må videreutvikles etter en eventuell beslutning fra helsedirektørene om å følge anbefalingene. 9

11 1. GJENNOMFØRING AV ARBEIDET Arbeidsgruppen ble oppnevnt i slutten av april (Se vedlegg for oversikt over medlemmer i arbeidsgruppen, inkludert stedfortredere.) Det er avholdt fem møter: 1. Oppstartsmøtet 16.mai: Drøfting av mandatet og viktige elementer til kartleggingsrapporten. På bakgrunn av diskusjonen i møtet ble det utarbeidet en rapportmal for kartlegging. Denne ble så fylt ut av alle land. Arbeidsgruppen besluttet også at det skulle utarbeides to illustrative case-beskrivelser innenfor henholdsvis ny teknologi og legemiddelområdet. Åland og Færøyene valgte å innta observatørstatus i arbeidet og er derfor ikke omfattet av kartleggingen. 2. Møtet den 20.juni: Gjennomgang av første versjon av kartleggingsrapporten og diskusjon om innretning av, og momenter til, et underveisnotat til helsedirektørmøtet. På bakgrunn av diskusjonen i møtet ble kartleggingsrapporten oppdatert, og det ble utarbeidet et første utkast til notat. 3. Møtet den 5.juli: Arbeidsgruppen fikk på forhånd tilsendt case-beskrivelser og et første utkast til notat til helsedirektørmøtet. I møtet ble det gitt innspill og kommentarer til rapporten. Rapporten ble bearbeidet i tråd med innspillene, ferdigstilt og sendt til helsedirektørene i forkant av helsedirektørmøtet den 15. og 16.august Status i arbeidet ble presentert på helsedirektørmøte med påfølgende drøftinger. 4. Møtet den 17.september: Ut fra kartleggingen på tvers av de nordiske land, drøftinger i arbeidsgruppen og føringer fra helsedirektørmøtet ble det utarbeidet konkrete forslag til anbefalinger. Disse ble gjennomgått og drøftet på møtet. 5. Møtet den 8.november: Arbeidsgruppen fikk på forhånd tilsendt en rapport hvor anbefalingene var utredet og beskrevet noe mer i detalj. Det var i tillegg lagt inn en overordnet handlingsplan for det enkelte forslag. I møtet ble forslagene drøftet og det ble enighet om visse justeringer mht. ambisjonsnivå. Denne rapporten er en sluttrapport fra gruppens arbeid. Nordisk samarbeid om prioritering 10

12 2. ELEMENTER FRA KARTLEGGINGEN Kartleggingsrapporten omfatter faktorer som arbeidsgruppen mener er sentrale i forhold til prioriteringsområdet; utfordringsbildet, prinsipper og kriterier for prioritering, eksisterende samarbeidsfora i Norden og internasjonalt, beslutningssystemer, vurderingsprosesser for kostbare legemidler og teknologi, bruk av retningslinjer og viktige ressursmiljøer av betydning for prioriteringsområdet. I det følgende gis en summarisk gjennomgang av resultatene fra kartleggingen. Det henvises til kartleggingsrapporten for ytterligere detaljer fra det enkelte land, samt oversikt over myndighetsorgan, fora og ressursmiljøer. 2.1 Utfordringsbildet Utfordringene for prioriteringer i helse- og omsorgssektoren er relativt like for alle landene i Norden. De medisinske mulighetene og befolkningens forventninger til helsehjelp øker mer enn ressursene som anvendes på helsetjenester. Endringer i demografi og sykdomspanorama er en del av utfordringsbildet. Folk lever lenger og er yrkesaktive i en relativt kortere periode av livet. Det påvirker både tilgangen på arbeidskraft i helsetjenesten og antall mennesker som trenger helse- og omsorgstjenester. Livsstilssykdommer knyttet til f. eks. overvekt, manglende fysisk aktivitet, bruk av alkohol og andre rusmidler og psykiske lidelser er økende. Tiltak som tar sikte på å effektivisere helsetjenesten, er alene ikke tilstrekkelig til å møte utfordringene. Eksempler på slike tiltak er innovasjoner som bidrar til ressursbesparelser (f.eks. velferdsteknologi), og identifisering og avvikling av helsetiltak uten eller med begrenset effekt. Folkehelsetiltak kan også i noen grad redusere behovet for helsetjenester. Generelt gjennomføres det for få kliniske effektstudier, og dokumentasjonen av effekt av legemidler og ny teknologi er mangelfull. Spesielt gjelder det for langtidseffekt og uønskede effekter (skader/ bivirkninger). Fra alle nordiske land rapporteres det om til dels fragmenterte beslutningssystemer for prioriteringer. I Sverige er det et desentralisert system med regionale forskjeller i helsetjenestene. I Danmark er myndighet for prioriteringsbeslutninger spredt på flere aktører, men hovedsakelig i de fem regionene som er sykehuseiere. I Norge er beslutningsmyndighet delt mellom flere forvaltningsnivåer. I Island skal legemiddel som vurderes være innført i fire av fem land i Norden og Storbritannia før implementering er aktuelt. I Finland pågår det en debatt 11 Elementer fra kartleggingen

13 om prioriteringer, og det er utarbeidet et system for prioriteringer som etter planen skal implementeres i Island har hatt store budsjettmessige utfordringer, mens Norge på sin side har utfordringer i form av store forventninger til helsetjenestene. 2.2 Prinsipper for prioriteringer Tabellen nedenfor gir en oversikt over viktige prioriteringsprinsipper i de nordiske landene Sverige Danmark Finland Norge Island Prioriteringskriterier: - Kostnadseffektivitetsprinsippet - Behovs- og solidaritetsprinsippet - Menneskeverdprinsippet En nasjonal modell for åpne prioriteringer. Ingen eksplisitt nasjonal konsensus om hvordan økonomiske hensyn skal vurderes mot etiske, faglige og medmenneskelige hensyn. Prioriteringer skjer på flere nivåer og stiller krav til koordinering og kunnskapsdeling. For legemidler skal indikasjon for bruk og pris være en del av beslutningsgrunnlaget. På de enkelte områder finnes klare kriterier og prosedyrer, eksempelvis for tilskudd til medisiner. Kriteriene er først og fremst effekt, (kostnads-)effektivitet og fravær av/ lite skader. Det utarbeides retningslinjer for behandling av vanlige sykdommer. Det prioriteres å lage retningslinjer for behandlinger som er dyre, alvorlige eller der det finnes nye behandlingsmetoder. Det lages HTA (Health Technology Assessment)-rapporter for screening og for sykdommer som det finnes nye behandlingsmetoder for. Likeverdig tilbud av helsetjenester er et hovedmål. Følgende tre kriterier brukes i prioriteringssammenheng: - Tilstandens alvorlighet - Tiltakets nytte - Tiltakets kostnadseffektivitet For legemidler utenom institusjon er det i tillegg krav om langvarighet. Det er i juni 2013 oppnevnt et nytt offentlig utvalg som skal revidere de offisielle prioriteringskriteriene. Garantere tilgang til egnet behandling som er fordelaktig for individet og samfunnet. Etiske aspekter i prioriteringen er: - Helse- og omsorgstjenestene skal være rettferdige o Bygge på et felles ansvar for borgerne og stort sett finansieres gjennom offentlige midler o Tilgang til helse- og omsorgstjenester skal være enkel og lik for alle borgerne o De personer som har store behov skal prioriteres - Pasientenes rettigheter skal forsikres/oppnås 2.3 Beslutningssystemer Ett av formålene med kartleggingen var bedre kunnskap om forskjeller og likheter i beslutningssystemene i de nordiske landene. For å kunne vurdere mulige samarbeidsområder er det viktig å få oversikt over «hvem som beslutter hva». Dette kan gi grunnlag for å diskutere om det er visse trinn i beslutningsprosessen som er særlig egnet for samarbeid. Det kan også vise hvilke muligheter og begrensninger for samarbeid som finnes i de forskjellige beslutningssystemene. Nordisk samarbeid om prioritering 12

14 Kartleggingen viser at prioriteringsbeslutninger fattes på forskjellige nivåer i de nordiske landene: I Sverige har det regionale/ lokale nivået (landstinget og kommunene) stor frihet til å bestemme organisering og prioritering av helsetjenesten. I Danmark er det regionrådene (5) som har ansvar for drift av sykehus og psykiatri, samt for avtaler med praktiserende leger. De danske kommunene har ansvaret for «borgernær» forebygging, ikke-spesialisert opptrening, hjemmesykepleie mv. I Finland ligger ansvaret for helsetjenester i kommunene i et forpliktende samarbeid med sykehusene. I Norge er ansvaret for spesialisthelsetjenesten lagt til regionale helseforetak, mens kommunene har ansvar for primærhelsetjenesten, inkludert omsorgstjenesten. I Island har det statlige nivået ansvar for både sykehus og primærhelsetjenesten. Norge har et eget nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Finland har konkrete planer om snarlig etablering av en nasjonal prioriteringskomite. 2.4 Prosess for vurdering av nye og kostbare legemidler og ny kostbar teknologi Prosesskartene for hvert av landene er gjengitt i kartleggingsrapporten. Det er mange likhetstrekk. For alle landene gjelder at vurderings- og beslutningsprosesser ved innføring av legemidler, er mer formaliserte og faste enn ved innføring av ny teknologi. I Sverige bestemmer TLV (Tandvårds- och läkemedelsförmånsverket) hvorvidt et legemiddel skal tas i bruk på bakgrunn av vurdering av kostnadseffektivitet (kostnad per kvalitetsjustert leveår), alvorlighet og behov. Kraftig vekst i legemiddelbruk i klinikkene har medført at det er etablert et eget Klinikläkemedelsprosjekt. Arbeidet har blant annet som mål å bidra til mer kunnskapsstyrt og likeverdig legemiddelbruk i hele landet, bedre beslutningsunderlag, større åpenhet og bedre utnyttelse av ressursene. Prosjektet startet i 2011 og avsluttes i For vurdering av ny teknologi har TLV igangsatt Medicinteknikprojektet. Prosjektet skal gi bedre underlag for kliniske beslutninger om bruk av ny teknologi, større åpenhet, bedre ressursutnyttelse og mer kunnskapsstyrt og likeverdig bruk av medisintekniske produkter i hele landet. Vurdering av ny og kostbar teknologi innarbeides også i de nasjonale retningslinjene som utarbeides av Socialstyrelsen. I Danmark er det ikke en fast modell for innføring av nye og dyre legemidler. Det foretas en rekke vurderinger og følgende tre utvalg spiller en sentral rolle: 13 Elementer fra kartleggingen

15 KRIS koordineringsrådet for ibrugtagning af sygehusmedicin - vurderer og koordinerer bruk av ny medisin på tvers av de danske regionene. RADS Rådet for anvendelse af dyr sygehusmedicin skal sikre bedre kvalitet i behandlingen og lik adgang til behandling med dyr sykehusmedisin og annen medisin på tvers av regioner. RADS hører på samme måte som KRIS under de fem regionene. Til slutt kan det nevnes at NKU - Det Nationale koordinationsudvalg godkjenner og koordinerer bruk av eksperimentell (kreft-) behandling til enkeltpasienter, men har en mindre rolle enn RADS og KRIS. Alle regionene i Danmark bruker i større eller mindre grad MTV (medisinsk teknologivurdering) ved innføring av nye legemidler og behandlingsmetoder. I Finland søker produsenten om en godkjent partipris (vilkår for refusjon) for legemidler utenfor sykehus av Läkemedelsprisnämnden som evaluerer/vurderer søknaden, men ikke selve legemiddelet. Behandlingen av søknaden og dokumentasjonen er ikke offentlig (konfidensiell). Fimea (Säkerhets- och utvecklingscentret för läkemedelsområdet) har nylig påbegynt en HTAprosess for legemidler som Fimea selv velger ut. Ved beslutninger om bruk av legemidler er det vanlig at flere sykehusdistrikt går sammen. Universitetssykehus foretar også anskaffelser. Det er sykehusenes egne legemiddelarbeidsgrupper som beslutter. Finland viser til at det er lite kunnskap om kriteriene for prioriteringer. Det er derfor behov for å styrke kunnskapen om disse kriteriene ved vurderingen av nye og dyre legemidler. Bruk av Fimeas vurderingsprosesser er fortsatt i begynnerfasen. For intervensjoner, diagnostikk og behandling (med unntak av legemidler) er det etablert et eget program: The MUMM program Managed Uptake of Medical Methods. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom sentrale sykehus og THL (Institutet för hälsa och välfärd). Formålet er at anbefalinger og beslutninger om innføring av nye behandlingsmetoder skal være evidensbaserte. Anbefalingene skal inneholde opplysninger om effektivitet, sikkerhet, kostnader, restriksjoner, arbeidsområde og prosedyrekoder. Det er god tilslutning til programmet fra sykehusenes side, men det er behov for økt informasjon til spesialistene. Universitetssykehusene etablerer nå egne stillinger for HTA-eksperter slik at sykehusene i tillegg kan gjøre sine egne vurderinger. Ny lovgivning støtter bruk av MUMM. I Norge er et nytt Nasjonalt system for innføring i spesialisthelsetjenesten, basert på anerkjente prinsipper for medisinske metodevurderinger (HTA). Vurderingene skal gi beslutningsgrunnlag for prioritering, og beslutning om innføring av nye metoder og vil bli utført både på lokalt og nasjonalt nivå. På lokalt nivå skal de enkelte helseforetakene (sykehusene) lage mini-metodevurderinger (mini- HTA) for medisinsk utstyr og prosedyrer. Disse skal ligge til grunn ved beslutning om innføring av Nordisk samarbeid om prioritering 14

16 medisinsk utstyr. På nasjonalt nivå vil Statens legemiddelverk foreta metodevurderinger for nye legemidler, mens Kunnskapssenteret skal utarbeide metodevurderinger for øvrige metoder (inkludert ny og kostbar teknologi). Beslutninger om innføring av nye metoder basert på nasjonale metodevurderinger vil bli fattet innenfor eksisterende beslutningsstrukturer i de regionale helseforetakene. Beslutningene skal koordineres med Helsedirektoratets ansvar for nasjonale faglige retningslinjer. I primærhelsetjenesten er forhåndsgodkjent refusjon av legemidler et virkemiddel for å oppnå de legemiddelpolitiske målsettingene. Innehaver av markedsføringstillatelsen må søke Statens Legemiddelverk (SLV) om opptak på forhåndsgodkjent refusjon. Klinisk effektdokumentasjon, legemiddeløkonomisk analyse og budsjettmessig konsekvensanalyse vurderes av Legemiddelverket som fatter vedtak om eventuelt opptak. Island implementerte i 2001 et system for dyr legemiddelbehandling. Ansvaret ble lagt til Landspitali. Leger som ønsker å ta i bruk dyre biologiske legemidler, må begrunne dette spesielt. Ved langvarige behandlinger må også resultatet av behandlingen legges fram for vurdering. Det er den Isländske sjukförsäkringen, den islandske prissättningskomitteen og Landspitali som sammen bestemmer om legemiddelet skal lisensieres og om det skal gis hel eller delvis refusjon (subvensjon) for kostnader ved bruk. 2.5 Utvikling og bruk av retningslinjer Faglige retningslinjer er et viktig virkemiddel ved valg av hva slags behandling som skal gis til pasientene. Utvikling av retningslinjer og strategier for implementering kan være aktuelle samarbeidsområder. I Sverige utarbeides Nationella riktlinjer av Socialstyrelsen. De omfatter både forebygging og primær- og spesialisthelsetjenesten. Et kriterium for retningslinjene er at området skal omfatte en stor gruppe pasienter med en alvorlig kronisk sykdom som krever omfattende behandlingsressurser. Det skal også være et stort behov for veiledning blant beslutningstakerne og profesjonene. Retningslinjene er normerende og først og fremst en støtte for dem som tar beslutninger om hvordan ressursene skal fordeles. I Danmark er kliniske retningslinjer et sentralt redskap for å sikre at alle har adgang til ensartet høy kvalitet i utredning og behandling. Samtidig skal kliniske retningslinjer være grunnlaget for den løpende prioriteringen og bidra til mest mulig helse for pengene. Kliniske retningslinjer understøtter gode og effektive pasientforløp. Sundhetsstyrelsen har ansvaret for utarbeidelse av nasjonale kliniske retningslinjer. I er det utarbeidet retningslinjer for henvisning (visitation) på en rekke områder. Arbeidet utføres av Sundhedsstyrelsen med deltakelse fra Danske Regioner. RADS (Rådet for anvendelse av dyr sygehusmedicin) utarbeider mange og omfattende behandlingsveiledninger. 15 Elementer fra kartleggingen

17 I Finland utarbeides National evidence-based guidelines (God medicinsk praxis/ Current Care) av den finske legeforeningen (Duodecim) i samarbeid med spesialistforeningene. De nasjonale anbefalingene for behandling skal være til hjelp for leger, helse- og omsorgspersonell. Fimea utarbeider kliniske retningslinjer for nye og dyre legemidler før disse tas i bruk. I Norge har Helsedirektoratet lovfestet ansvar for å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere. Retningslinjene er faglig normerende og inneholder råd og anbefalinger knyttet til forebygging, diagnostikk, behandling og/eller oppfølging. Prioriterte fagområder for utvikling av retningslinjer er områder hvor en ønsker å hindre variasjon i tjenesten, områder hvor det er spesielt viktig å sikre god kvalitet, riktige prioriteringer av pasientgrupper innenfor et fagområde, helhetlige pasientforløp og områder hvor det er behov for å løse samhandlingsutfordringer. På områder der det ikke prioriteres å utvikle nasjonale faglige retningslinjer, oppfordrer Helsedirektoratet (i samarbeid med bl.a. Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten og Statens legemiddelverk) fagmiljøene til å samarbeide om utvikling av retningslinjer basert på kunnskapsbasert retningslinjemetodikk. I Island er Landspitalinn University Hospital og Hälsodirektoratet ansvarlig for utarbeidelse og publisering av kliniske retningslinjer for henholdsvis spesialisthelsetjenesten og forebygging/primærhelsetjenesten. Retningslinjene bygger på retningslinjer fra andre land, men er tilpasset det islandske systemet. Retningslinjene brukes først og fremst som kvalitetsnormer. 3. TO CASE FOR Å BELYSE PROSESSENE VED INNFØRING AV NY TEKNOLOGI OG LEGEMIDLER Det er valgt to case som arbeidsgruppen mener bidrar til å belyse prosessene og problemstillinger med innføring av ny teknologi og nye og dyre legemidler på en god måte. 3.1 Robotkirurgi Robotkirurgi er allerede etablert i de nordiske landene og brukes hovedsakelig innenfor urologi og gynekologi. Kartleggingen tyder på at robotkirurgi er blitt den foretrukne metoden ved prostatakirurgi. Det er noen fellestrekk ved innføringen av robotkirurgi i alle de nordiske landene; Det er ikke dokumentert bedre resultater ved robotkirurgi sammenliknet med nærliggende alternativ (kikkhullskirurgi). Derimot er det indikasjoner for resultatforbedring sammenliknet Nordisk samarbeid om prioritering 16

18 med åpen kirurgi. Alle landene synes å være kjent med den manglende dokumentasjonen av bedring i effekt. Det anføres fra alle at det først og fremst er faglige krefter som har drevet frem bruken, sammen med sterke kapitalinteresser fra eneleverandør. Fagmiljøene har ikke ønsket å bli «hengende etter» i utviklingen. Innføringen av robotteknologi synes å være preget av mangel på og anvendelse av nasjonale, formelle og systematiske beslutningsprosesser. Det er foretatt lokale og til dels fragmenterte og uformelle beslutninger under påvirkning av interessegrupper, herunder donasjon av penger, og i erkjennelse av økte kostnader og mangel på dokumentasjon av bedring i effekter. Samtidig er det grunn til å håpe at robotteknologi på noe lengre sikt kan tilføre helsetjenesten både økt effektivitet og kvalitet. Hvilke konklusjoner kan så trekkes i forhold til tanken om et nærere nordisk samarbeid? Noen innspill; Det var klart for alle parter i alle land at effekten ikke var godt nok dokumentert. Det tyder på at samarbeid om kunnskapsgrunnlaget ikke ville vært det viktigste i dette tilfellet. Et samarbeid mellom nordiske helsemyndigheter kunne gi bedre grunnlag for å stå i mot pressgrupper fra eksempelvis fagmiljøer og industrien, og dermed bidra til bedre beslutninger. Dette forutsetter at alle landene ønsker bedre nasjonal styring av innføring av ny teknologi. 3.2 Abirateron ved prostatakreft Abirateron har en felles godkjenning av europeiske legemiddelmyndigheter og er markedsført fra 2011 i de nordiske landene. Bruken av legemiddelet ved behandling av prostatakreft har økt raskt i alle nordiske land. Grovt regnet er samlet utgift for de nordiske landene på mellom 100 og 150 mill NOK i første tertial Legemiddelet er tatt i bruk i om lag samme takt i alle de nordiske landene, men Norge har det høyeste forbruket i forhold til innbyggertall. Alle landene har lagt til grunn for beslutningen at effekten av abirateron er dokumentert. Spørsmålet om kostnadene står i et rimelig forhold til nytten er vurdert i alle land. Det har vært vanskelige vurderinger, men det synes som alle landene har vurdert det slik at legemiddelet trolig ikke er kostnadseffektivt. Både Legemiddelverket i Norge og Tandvårds- och läkemedelsförmånsverket i Sverige konkluderte med at preparatet ikke var kostnadseffektivt. 17 To case for å belyse prosessene ved innføring av ny teknologi og legemidler

19 Siden legemiddelet er kostbart, har prisen vært et sentralt tema i vurderingen av om legemiddelet skulle tas i bruk. Et unntak er Danmark hvor kostnaden ikke har vært et vesentlig moment i den endelige vurderingen. Innføring av abirateron har, til forskjell fra robotkirurgi, vært gjennom formelle beslutningsprosesser i alle land. Både Sverige og Norge har sagt nei til forhåndsgodkjent refusjon, men legemiddelet er tatt i bruk og finansiert av det offentlige. I Norge skjer det gjennom en ordning med individuell refusjon. Alle de nordiske landene har inkludert abirateron på gitt indikasjon i retningslinjene for prostatakreft. Selv om innføringen har vært parallell i de nordiske landene har det vært lite kontakt mellom landene om denne saken. Hvilke konklusjoner kan så trekkes i forhold til tanken om et nærere nordisk samarbeid? Noen innspill; Det ser ut som om alle nordiske land har fastlagte systemer for vurdering og beslutning ved innføring av legemidler generelt (inkludert nye og kostbare). Her kunne det vært nyttig med sterkere samarbeidsrelasjoner og bedre informasjonsutveksling om både beslutningsgrunnlag og hvilke momenter som ble vektlagt ved beslutning om bruk. Et konsultasjonsforum eller forsterkning av eksisterende samarbeidsrelasjoner kunne ha bidratt til et bedre beslutningsgrunnlag. I dag gir patentbeskyttelsen produsenten monopol. Dette, kombinert med tilfeller av hemmelighold av priser, har effekt på prisdannelsen. Samarbeid om innkjøp og forhandlinger om pris mellom de nordiske land ville kunne hindret prisdiskriminering og trolig vært til fordel for alle land. Arbeidsgruppen er kjent med at det er tatt et initiativ på ministernivå for nordisk samarbeid på området. 4. MULIGHETSOMRÅDER FOR NORDISK SAMARBEID OM PRIORITERING Mulighetene for informasjonsutveksling og samarbeid og graden av gjensidige forpliktelser vil være forskjellige for de ulike trinnene i en beslutningsprosess. Arbeidsgruppen har laget en gruppering av ulike stadier i en slik prosess og deretter laget kategorier for ambisjonsnivå mht. samarbeid. Stadiene i en beslutningsprosess er kategorisert på følgende måte: a. Oppdage/fange opp ny metode/nytt legemiddel b. Innhente informasjon om metode/legemiddel Nordisk samarbeid om prioritering 18

20 Grad av samarbeid c. Utarbeide beslutningsgrunnlag d. Vurdere beslutningsgrunnlag e. Fatte beslutning f. Implementere beslutning g. Eventuelt revurdere beslutning Graden av samarbeid er kategorisert som følger: a. Utveksling av informasjon på forespørsel b. Avtaler om utveksling av informasjon c. Nettsted for utveksling av informasjon d. Faste møteplasser/fora e. Aktivt samarbeid: Etablerte samarbeidsgrupper etc. 4.1 Eksisterende samarbeid Det er allerede etablert nordisk (og internasjonalt) samarbeid med betydning for prioriteringsområdet. Kartleggingsrapporten gir en mer detaljert oversikt over eksisterende samarbeid. Per i dag er det omfattende samarbeid for noen stadier i beslutningsprosessen og lite eller fraværende for andre. Figur 1 forsøker å illustrere det allerede eksisterende samarbeidet i Norden. Figur 1 Nordisk samarbeid i dag Aktivt samarbeid prosjekt, arbeidsgrupper etc. 3 Faste møteplasser / nettverk/ fora 2 2 Nettsted for utveksling av informasjon Avtaler om utveksling av informasjon Utveksling av informasjon på forespørsel 1 Oppdage/ fange opp ny metode/ nytt legemiddel Innhente informasjon om metode/ legemiddel Utarbeide beslutningsgrunnlag Fatte beslutning Vurdere beslutningsgrunnlag Implementere beslutning Undersøke/ kartlegge bruk Eventuelt revurdere beslutning/ bruk Beslutningsprosessen 19 Mulighetsområder for nordisk samarbeid om prioritering

21 Område 1 illustrerer eksisterende samarbeid om informasjonsutveksling knyttet til å fange opp og innhente informasjon om nye metoder eller legemidler (horizon scanning). Det er allerede en del informasjonsutveksling mellom landene, men mye skjer ad hoc og etter behov og er ikke organisert i form av faste avtaler eller kanaler. Områdene 2 i figuren viser bl.a. til det etablerte samarbeidet om å identifisere og vurdere nye metoder for helsetjenesten i form av EuroScan. Dette er et europeisk nettverk hvor Norge og Sverige er med. Finland har valgt å si opp sitt medlemskap fra Område 3 viser til samarbeidsfora for HTA og kliniske studier som Nordic Trial Alliance samarbeid i Norden om kliniske studier, oppstart 2013 EUnetHTA europeisk nettverk for HTA (alle nordiske land er med) Guidelines International Network styrke, støtte og bidra til kvalitet og samarbeid om retningslinjeutvikling Andre eksempler på samarbeid er AdoptHTA (EU-prosjekt om sykehusbasert HTA), nordisk HTAsamarbeid, HTAi (internasjonal vitenskapelig organisasjon for alle med interesse i HTA) og INAHTA (internasjonalt nettverk for offentlige HTA- sentre). Foreløpig konklusjon av kartleggingen er at det finnes nettverk og møteplasser for deling, etablering og vurdering av beslutningsgrunnlag spesielt innenfor HTA (EU-Kommisjonen vedtok 26.juni 2013 et regelverk for det europeiske nettverket for HTA-samarbeid). I prioriteringssammenheng er samarbeidet relativt ad hoc preget, men gjennomgangen viser at det er arenaer som en i nordisk sammenheng kan bygge videre på og eventuelt forsterke. 4.2 Mulighetsområder for fremtidig samarbeid Figur 2 har til hensikt å vise at det er et potensiale for mer samarbeid på nordisk nivå på alle trinn i beslutningsprosessen. Figuren er imidlertid ikke ment for å gi anbefalinger om hvor samarbeidet primært bør styrkes. Det er ønskelig at helsedirektørmøtet drøfter hvilket ambisjonsnivå et nordisk samarbeid skal ha, og hvor de nordiske helsedirektørene anser at nytten av samarbeid er størst Nordisk samarbeid om prioritering 20

22 Grad av samarbeid Figur 2 Mulighetsområder for framtidig samarbeid (illustrasjon) Aktivt samarbeid prosjekt, arbeidsgrupper etc. Faste møteplasser /nettverk/ fora 3 5 Nettsted for utveksling av informasjon Avtaler om utveksling av informasjon Utveksling av informasjon på forespørsel Oppdage/ fange opp ny metode/ nytt legemiddel Innhente informasjon om metode/ legemiddel Utarbeide beslutningsgrunnlag Fatte beslutning Vurdere beslutningsgrunnlag Implementere beslutning Undersøke/ kartlegge bruk Eventuelt revurdere beslutning/ bruk Illustrasjonen er basert på erfaringer fra medlemmene i arbeidsgruppen, kartleggingen slik den foreligger per i dag og gjennomgangen av eksemplene med innføring av robotkirurgi og legemiddelet abirateron. Oppdage/ fange opp ny metode/nytt legemiddel For å kunne styre beslutningsprosessene, er det viktig å være i forkant av introduksjonen av nye legemidler og teknologi. Det er enklere å få til en systematisk og god prosess dersom myndighetene er godt forberedt. EuroScan er et etablert samarbeid, men en kan eventuelt vurdere et utvidet og mer forpliktende samarbeid på nordisk side. Det kan skje både i form av utveksling av informasjon på forespørsel, forpliktende avtaler om informasjon og gjennom et eget nordisk forum, eventuelt legges til et allerede eksisterende samarbeidsforum (fig. 2 område 1). Informasjonsdeling Beslutningsprosessen Ved krevende, nasjonale prioriteringsbeslutninger (jf. abirateron) kan det være av interesse å kjenne til hvilke beslutninger som er fattet i andre nordiske land og på hvilket grunnlag beslutningene er fattet. For å gjøre slik informasjonsutveksling enkel og effektiv, kan en etablere kontaktpunkter som kan ha ulike utforminger. Den enkleste formen for samarbeid er utveksling av informasjon på forespørsel. Noe mer forpliktende er faste avtaler om utveksling av informasjon om bestemte saker/områder. 21 Mulighetsområder for nordisk samarbeid om prioritering

23 Det kan også etableres nettsteder hvor det fortløpende legges ut informasjon fra de enkelte land. Informasjonsutveksling vil også kunne skje gjennom faste møteplasser/fora (fig. 2 område 2). En større samarbeidsambisjon vil være dialog om, utveksling av og til sist felles vurderinger av det informasjonsgrunnlaget som foreligger som underlag for prioriteringer. Et slikt samarbeid vil i prinsippet kunne skje på alle nivåer langs «samarbeids-aksen» i figurene, fra utveksling av informasjon på forespørsel til tette samarbeidsgrupper og prosjekter (fig. 2 område 4). Priser og kostnader er sentrale variabler i beslutningsgrunnlaget for prioriteringer. Det er derfor nyttig å vite mer om de ulike lands system for prissetting og priser, hvilke krav som stilles til legemiddelindustrien/ teknologiprodusenter og hvordan det enkelte land vurderer forholdet mellom kostnad og effekt. Norge har LIS (Legemiddelinnkjøps samarbeid) som fremforhandler avtaler om kjøp av legemidler for sykehusene. Danmark har tilsvarende i form av AMGROS og Sveriges Kommuner og Landsting har etablert et prosjekt OTIS (OrdnaT Införande i Samverkan). Både for nye og eksisterende behandlingsmetoder/ teknologi kan det være av interesse å se på muligheter for tettere samarbeid mellom de ulike nasjonale ordningene med sikte på eventuelle kostnadsreduksjoner. Etablering/forsterkning av arenaer for informasjonsdeling Informasjonsdeling stiller krav til arenaer og systematisk kontakt for at de skal kunne fungere effektivt. Utveksling av informasjon som bare er basert på forespørsel fra sak til sak, kan være sårbart. Mulige arenaer for informasjonsdeling kan være nettside systematisk utveksling av informasjon i form av avtaler med definerte forventninger faste kontaktpersoner/ kontaktinformasjon mellom landene (forskjellige nivå/institusjon) formålsspesifikke fora for dialog Dagens informasjonsdeling antas å skje både via formelle og mer uformelle kanaler og arenaer. En forsterkning og systematisering av den mer uformelle kontakten vil kunne styrke kvaliteten i utvekslingen av informasjon. Utarbeiding av beslutningsgrunnlag og dokumentasjon av effekt Det er mer ambisiøst å samarbeide om å fremskaffe og utarbeide selve informasjonsgrunnlaget enn å dele og utveksle eksisterende informasjon. Det krever at informasjon sammenstilles og Nordisk samarbeid om prioritering 22

24 bearbeides på tvers av landegrensene til et nytt og mer omfattende informasjonsgrunnlag (fig. 2 område 2). Kartleggingen viser at det er behov for flere kliniske studier/ fase IV-studier. Neste ambisjonsnivå vil være samarbeid om å gjennomføre felles kliniske studier, helseregisterstudier m.m. Slikt samarbeid må i så fall foregå via prosjekter eller nedsatte arbeidsgrupper etc. (fig. 2 område 3). Det vises i denne sammenheng til etableringen av Nordic Trial Alliance (NTA) som er et prioritert prosjekt for samarbeid på helseområdet i Norden om kliniske studier, jf. felles statsministeruttalelse Mulige samarbeidsområder kan være å forsterke HTA-samarbeidet å samarbeide om kliniske studier/ fase IV-studier og registerstudier å utveksle informasjon om og tolkning av effektstudier Beslutninger Samarbeidsområdene som er nevnt til nå, omhandler informasjon og underlaget for beslutningene. Et svært ambisiøst mål vil være samarbeid om selve beslutningene (fig. 2 område 5). Slikt samarbeid vil eventuelt måtte skje i form av faste samarbeidsfora på høyt ledelsesnivå, og kreve avklaringer nasjonalt som kan være vanskelige, bl.a. fordi prioriteringer i helse- og omsorgssektoren raskt blir politiske. En annen kompliserende faktor er at beslutningsmyndighet er ulikt plassert i de nordiske landene. Likevel kan utstrakt samarbeid om informasjon, beslutningsgrunnlag og vurderinger, samt mer systematisk kontakt på tvers av landene, resultere i større konvergens også for beslutningene som fattes. Det forutsetter imidlertid at beslutningene følger en trinnvis prosess som er forutsigbar og sammenliknbar (jf. figuren). Casestudiene viser at dette ikke alltid er tilfelle. Implementering og revurdering Etter en eventuell beslutning om innføring, skal beslutningen implementeres. Landene kan ha ulike strategier og metoder for å ta i bruk nye legemidler og ny teknologi. Det kan være nyttig for helsemyndighetene å kjenne til hvilke erfaringer de ulike nordiske landene har med forskjellige implementeringsstrategier. Det er også av interesse å kjenne til utbredelsen av legemidler/ teknologier i de ulike landene. Dersom det viser seg at det er nødvendig å revurdere bruken av et legemiddel/teknologi, kan samarbeid på alle nivåer være hensiktsmessig. En revurdering kan ta for seg hele terapiområder og er ofte en stor og komplisert prosess. Sverige viser til at vurderingene i forkant av innføring av nye legemidler/teknologi blir stadig mer effektive og tar kortere tid, samtidig som det legges mer vekt på oppfølging og evaluering når behandlingsmetode er innført. 23 Mulighetsområder for nordisk samarbeid om prioritering

25 Mulige samarbeidsområder kan være Informasjon om implementeringsstrategier Utveksling av data og statistikk om utbredelsen av legemidler/teknologi (fig. 2 område 6) Samarbeid om revidering av analyser (fig. 2 område 7) 4.3 Forutsetninger for samarbeid Det er behov for kunnskap om rammebetingelser og styringssystemer på tvers av de nordiske landene for å kunne legge bedre til rette for samarbeid og erfaringsutveksling. En viktig forutsetning er åpenhet og deling av informasjon. Arbeidsgruppens kartleggingsrapport er ment å gi økt kunnskap og oversikt over relevante prosesser i andre land og aktuelle arenaer for samarbeid 5. ANBEFALINGER OM MULIGE SAMARBEIDSOMRÅDER Nordisk samarbeid på prioriteringsområdet var et av temaene på helsedirektørmøtet i Finland den 15. og 16. august. Høsten 2013 har arbeidsgruppen drøftet mulige anbefalinger for hvordan en kan utvikle og ta det nordiske samarbeidet videre. Utgangspunktet for anbefalingene er det mulighetsområdet som er skissert i avsnitt 4.2 i notatet, samt de konklusjoner og signaler som ble gitt fra helsedirektørmøtet om ambisjonsnivå og retning på arbeidet. Følgende føringer har vært sentrale: Foreløpig skal ambisjonsnivået for nordisk samarbeid på prioriteringsområdet være moderat, og heller styrkes og modnes gradvis. Det er viktigere å stimulere til økt samarbeid og informasjonsutveksling på kort sikt enn å ha veldig omfattende og langsiktige ambisjoner. Det skal bygges videre på eksisterende samarbeidsarenaer heller enn å etablere nye. Det er behov for en infrastruktur for informasjonsutveksling på prioriteringsområdet mellom de nordiske land. Samarbeidsinitiativet tar utgangspunkt i problemstillinger omkring nye behandlingsmetoder (nye legemidler og ny teknologi). Samtidig er revurdering og evaluering av eksisterende behandlingsmetoder også høyst aktuelle som samarbeidsområder. Det samme gjelder for implementering av nye behandlingsmetoder. Helsedirektørmøtet har følgelig ikke ønsket å begrense anbefalingene om samarbeid kun til innføring av nye behandlingsmetoder. Nordisk samarbeid om prioritering 24

26 Gitt mandatet for arbeidet, kartleggingen på tvers av de nordiske land, drøftinger i arbeidsgruppen og føringene fra helsedirektørmøtet er det utarbeidet konkrete anbefalinger til hvordan det nordiske samarbeidet kan videreutvikles for å styrke prioriteringsområdet. Anbefalingene er som følger: Etablere et kontaktpunkt for informasjonsdeling (myndighetsnivå) Utrede og vurdere å styrke det nordiske samarbeidet innenfor metodevarsling (horizon scanning) Understøtte det nordiske samarbeidet om kliniske studier Vurdere å utvikle det nordiske samarbeidet om HTA ved revurdering av legemidler og teknologi Understøtte økt erfaringsutveksling mellom innkjøpsorganisasjonene i Norden Etablere et mer systematisk samarbeid om implementering av nye behandlingsmetoder Etablere midlertidige og saksspesifikke samarbeid ut fra behov Anbefalingene gjennomgås og detaljeres i avsnittene nedenfor. Det er også utarbeidet en skisse til handlingsplan for gjennomføring av samarbeidstiltakene. Handlingsplanene må videreutvikles etter en eventuell beslutning fra helsedirektørene om å følge anbefalingene. 5.1 Etablere et kontaktpunkt for informasjonsdeling (myndighetsnivå) Deling av informasjon om hvilke problemstillinger som er på dagsorden på prioriteringsområdet i det enkelte land kan gi både nye perspektiver og forvarsel om kommende debatter. Videre vil informasjon om beslutninger som er fattet og innsikt i de vurderinger og vektlegginger som er gjort i andre land, bidra til bl.a. økt kunnskap og bedre faktagrunnlag. Informasjonsutveksling på myndighetsnivå om aktuelle prioriteringsspørsmål synes i dag å skje mye ad hoc og på forespørsel. Det er vanskelig å ha oversikt over hvem som har innsikt og kompetanse på det aktuelle fagområdet i det enkelte land og det antas at det brukes mye tid og ressurser på å finne frem til riktig instans eller person. Arbeidsgruppen anbefaler at det etableres en kontaktliste bestående av ett nasjonalt kontaktpunkt. Oppgaven vil være å formidle forespørsler til rett instans innen det aktuelle landet og om det aktuelle temaet, eventuelt gi råd om hvor en bør henvende seg for å få mer informasjon. Det nasjonale kontaktpunktet bør ligge til et myndighetsorgan og knyttes til en bestemt funksjon. Funksjonen bør innehas av en person som har god kunnskap om de ulike deler av helsemyndighetene, samt innsikt i beslutningsstrukturen i det aktuelle land. En funksjon som 25 Anbefalinger om mulige samarbeidsområder

27 nasjonalt kontaktpunkt bør også ha en stedfortreder for å sikre stabilitet og rask informasjonsflyt. Det kan vurderes om kontaktlisten kan knyttes til nettsiden for Nordisk Råd/Nordisk Ministerråd eller om det er andre aktuelle nettsider som denne informasjonen bør linkes til. Nordisk Råd har også en emøteplass som muligens kan tjene som modell for et eget nettforum for informasjonsutveksling på prioriteringsområdet, eventuelt kan en åpen nettside vurderes. Handlingsplan: Etablere et kontaktpunkt for informasjonsdeling (myndighetsnivå) Formål: Sikre bedre grunnlag for beslutninger gjennom økt informasjon om status og vurderinger i aktuelle prioriteringsspørsmål i andre nordiske land. Forslag til tiltak: Etablere en kontaktliste slik at det enkelte land på kort varsel kan ta kontakt, be om relevant informasjon fra andre nordiske land og eventuelt drøfte konkrete problemstillinger. Forslag til Aktuelt informasjonsinnhold defineres. fremgangsmåte: Det nasjonale kontaktpunktet, inkludert stedfortreder, utnevnes av det enkelte land (forankres i ledelse). Rutiner for å sikre en oppdatert liste utarbeides. Det innebærer å sørge for at listen hele tiden er oppdatert med hensyn til om myndighetsorgan, funksjon og kontaktinformasjon. Listen kan legges ut på en egen web-side, eksempelvis med lenke fra Nordisk Råd sine nettsider (og fra eventuelt andre aktuelle nettsider). På sikt kan det også vurderes å opprette et eget forum for informasjonsutveksling på prioriteringsområdet på nett. Forslag til tidsplan: Kontaktlisten etableres innen Det rapporteres til helsedirektørmøtet. 5.2 Utrede og vurdere muligheter for å styrke det nordiske samarbeidet innenfor metodevarsling (horizon scanning) Tidlig identifisering av nye metoder og legemidler er sentralt for å sikre gode prosesser for planlagt og strukturert innføring. Den medisinske utviklingen innebærer en økende tilvekst av ny teknologi og legemidler, og det er svært krevende for det enkelte land å holde seg oppdatert. I Norden, Europa og verden for øvrig er det flere nettverk som har som formål å samarbeide om tidlig identifisering og vurdering av nye metoder for helsetjenester. Flere av de nordiske landene er deltakere i slike nettverk. Arbeidsgruppens anbefaling er å utrede muligheter for et eventuelt tettere samarbeid mellom de nordiske land om metodevarsling horizon scanning. Et forsterket samarbeid må ta utgangspunkt i eksisterende nettverk. Hensikten må være å bidra til bedre informasjonsutveksling og samordning, samt avdekke felles utfordringer. Mulige veier å gå er gjennom felles erfaringsutveksling og bruk av horizon scanning-miljøene i de ulike landene, kontaktnett til relevante miljøer utenfor Norden og styrking av eksisterende samarbeid, eksempelvis i tilknytning til EuroScan. EuroScan er et internasjonalt nettverk som samarbeider om tidlig identifisering og vurdering av nye metoder for helsetjenester. Det avholdes 3 møter i året og sekretariatet er lagt til National horizon scanning Center (NHS) i UK. Etablering av en god informasjonsutveksling på et tidlig trinn forut for beslutningsprosessen vil i tillegg kunne øke Nordisk samarbeid om prioritering 26