Håndbok for valglokalene Kommunestyrevalget og valg til bydelsutvalg 2011

Transkript

1 Håndbok for valglokalene Kommunestyrevalget og valg til bydelsutvalg og 12. september 2011

2 1 Innhold Innledning: Organisering av stemmegivningen på valgdagen Prinsipper for organiseringen i valglokalet Valgmedarbeiderne i valglokalet en oversikt Forberedelser og regler å sette seg inn i på forhånd Nærmere om arbeidsoppg. til de enkelte funksjonærene på valglokalene Arbeidet når valglokalet stenger Opptellingen Informasjon og sosiale medier Faktaopplysninger om kommunestyrevalget og valg til bydelsutvalg Begrepsforklaringer

3 Innledning: Valgdagene i anledning kommunestyrevalget og valg til bydelsutvalg er søndag 11. september og mandag 12. september. Denne håndboka beskriver hva som skjer på valgdagene i Oslo. Den angir viktige bestemmelser i valglovgivingen som gjelder gjennomføringen av valgtinget. Den gir viktig informasjon til deg som er engasjert av Oslo kommune for å sørge for at valget gjennomføres på en god og tillitvekkende måte, i samsvar med regelverket. Målgruppen er stemmestyremedlemmer og andre valgfunksjonærer som skal arbeide i et valglokale hvor velgeren kan stemme på valgdagene. Håndboka beskriver hvordan arbeidet skal utføres. Det er svært viktig at den som skal arbeide på valglokalet leser håndboka nøye, og tar den med seg på valgdagene, da den inneholder konkrete beskrivelser av arbeidsoppgavene, som må følges. Det å være medlem av et stemmestyre eller å ha oppgaver som valgfunksjonær er viktige verv som stiller store krav til hver enkelt. Gjennomføring av valg er en av de grunnleggende prosessene i et demokrati, og det er svært viktig å unngå at det blir reist tvil om at alt går riktig for seg, i samsvar med lov og forskrift. Det forventes av deg som har oppgaver for Oslo kommune ved gjennomføringen av valget at du opptrer korrekt, i samsvar med regelverket, er politisk nøytral og at du behandler alle velgere med respekt. Lovgivingen som gjelder kommunestyrevalg står i valgloven. Det er også forskrifter og annet detaljert regelverk som regulerer avviklingen av valg. Internettsiden og Oslo kommunes egen valgside inneholder informasjon om regelverket som gjelder, og har også mange andre opplysninger om valg. Denne håndboka er ikke fullstendig med hensyn til å presentere det regelverket som gjelder for avvikling av valg. Alle som skal arbeide med gjennomføringen av valget oppfordres til å gå inn på disse nettsidene, og dermed få en grundigere og mer helhetlig forståelse av valgprosessen og hvordan arbeidet med valg foregår. Det skal føres en protokoll fra arbeidet i valglokalet. Denne heter stemmestyrets møtebok. Møteboka er en av kildene som brukes til å kontrollere at valget i hver enkelt krets/valglokale har blitt gjennomført på en riktig måte. Åpenhet om regler og prosedyrer er også viktige prinsipper for at kontroll og innsyn med hva som skjer i valglokalet skal fungere. Opplysningene fra møtebøkene i den 2

4 enkelte krets danner også grunnlag for det samlede valgoppgjøret i Oslo. Det er lovfestet at valgobservatører har adgang til norske valglokaler. I Oslo avvikles valg til bydelsutvalg i alle de 15 bydelene. Hvordan man håndterer stemmegivningen til kommunestyrevalg og valg til bydelsutvalg er forklart nærmere under de enkelte punktene i den videre framstillingen. Samtidig med årets kommunestyrevalg og valg til bydelsutvalg avholdes det kirkevalg. Kirken har ansvar for organiseringen av kirkevalget. På valgdagene vil kirkevalget avvikles i umiddelbar nærhet til kommunestyrevalgets lokaler. Det kan komme velgere som er usikre på hvor kirkevalgene avholdes, og spør om dette. Mer informasjon om kirkevalget finnes på nettsiden Bakerst i denne håndboka er det en oversikt over sentrale ord, uttrykk og begreper som gjelder valg. 1. Organisering av stemmegivningen på valgdagen Oslo kommune har 111 valglokaler åpne på valgtinget ved kommunestyre- og bydelsvalget Bydelene har en sentral rolle og ansvar for alle valglokalene som inkluderer kontroll av valglokalet på selve valgdagen. Bydelene har også ansvar for rekruttering/opplæring av hovedgruppene av valgfunksjonærer. Hvert valglokale omfatter en geografisk krets, med et navn og et nummer. De to første sifrene i kretsnummeret angir nummeret på bydelen. Alle som er manntallsført i Oslo kommune er oppført i en av de 111 kretsene. På forhånd har velgerne fått tilsendt valgkort, hvor det bl.a. framgår hvilken krets de tilhører. Ved årets valg er det enkelte endringer i kretsgrensene og mange nye valglokaler. Mange velgere tar med valgkortet når de skal avgi stemme på valglokalet. Dette gjør det enklere å stemme, men er ikke nødvendig. På valglokalet vil det på valgdagen foreligge et manntall i papirform for den kretsen lokalet omfatter. Opplysningene om den enkelte velger i manntallet samsvarer med opplysningene på valgkortet som vedkommende har fått tilsendt. Dette gjelder foruten hvilken krets vedkommende er registrert i, også navn, fødselsdato, hvilken rode velgeren tilhører, og på hvilken side og linje i manntallet vedkommende står. Manntallet er listen over velgere som har stemmerett ved valget. Ved kommunestyrevalget og valg til bydelsutvalg i Oslo er dette norske statsborgere 3

5 som er registrert i folkeregisteret per 30. juni i valgåret i Oslo kommune og som fyller 18 år innen utgangen av valgåret. I tillegg har statsborgere i de andre nordiske landene, folkeregistrert i Norge senest 30. juni i valgåret stemmerett, og statsborgere fra andre land som har vært folkeregistrert i Norge de tre siste årene før valgdagen. I de fleste kretsene er manntallet delt i flere såkalte roder, etter forbokstaven i etternavnet til velgeren. Dette er gjort av praktiske årsaker, for å unngå køer og skape større oversikt i valglokalet. Lokalet vil da være organisert slik at velgerne henvender seg til ulike bord i valglokalet, etter hvilken rode de tilhører. Når manntallet bringes til valglokalet før åpningen av valgtinget, er de velgerne som har forhåndsstemt fram til og med fredagen før valget forhåndsavkrysset i manntallet. Dette er for å sikre at ingen skal kunne avgi mer enn en stemme. Det er anledning til å stemme i andre valgkretser enn der velgeren er mannstallsført. Vedkommende får da anledning til å avgi såkalt fremmed stemme. Dette gjelder bare velgere som er manntallsført i Oslo kommune. Det er altså ikke anledning til å stemme i Oslo for velgere som er manntallsført i andre kommuner på selve valgdagen. Velgere som forhåndsstemmer, kan derimot gjøre dette i alle kommuner i landet fram til og med fredag 9. september. Kommunen som mottar stemmen sender den til riktig kommune for registrering og telling. På selve valgdagen kan velgerne stemme bare i den kommunen der vedkommende er manntallsført. Valglokalene i Oslo åpner kl på søndag 11. september og stenger kl På mandag 12. september åpner de kl og stenger kl De rettelser eller endringer velgeren kan gjøre på stemmesedlene står omtalt og forklart på baksiden av stemmesedlene. Ved valg til kommunestyre og bydelsutvalg kan velgeren gi kandidater på stemmeseddelen en personstemme. Dette gjøres ved å sette et kryss ved kandidatens navn. Velgere kan også gi en personstemme til kandidater på andre valglister. Dette gjøres ved å føre disse kandidatnavnene opp på stemmeseddelen. Slik personstemme kan gis til minimum 5, eller et antall kandidater som tilsvarer en fjerdedel av det antall medlemmer som skal velges. Det vil si 14 ved kommunestyrevalg og 5 ved bydelsvalg. 4

6 2. Prinsipper for organiseringen i valglokalet Valglokalet er organisert for best mulig å sikre at valghandlingen gjennomføres på en måte som ivaretar grunnleggende krav og prinsipper i valgordningen i Norge. Disse kravene er absolutte og skal ikke fravikes. Slike krav er bl.a. Det skal være hemmelig valg. Det betyr både at velgeren skal være sikret at ingen andre ser hvilket parti eller liste vedkommende stemmer på, og at velgeren skal unngå å se eller høre hva andre velgere stemmer. Derfor er det viktig at velgeren bretter stemmeseddelen slik at ingen ser hva slags liste den tilhører. Velgeren skal selv ta hånd om sin stemmeseddel fram til den er lagt i urna. Når valgfunksjonærene i løpet av prosessen kommer i kontakt med velgerens stemmeseddel, så skal det være velgeren selv som skal ha kontroll over og hånd om seddelen. Stemmeseddelen skal hele tiden være brettet for å hindre innsyn. Valgfunksjonæren kommer i kontakt med stemmeseddelen ved stemplingen, eller når det skal påses at seddelen blir lagt i stemmeseddelkonvolutt i de tilfellene hvor stemmeseddelen skal i særskilt omslag. Dersom en velger for eksempel kommer ut av avlukket med stemmeseddelen brettet feil vei, skal han vises tilbake for å brette riktig. Stemmestyret og valgfunksjonærene har et ansvar for å sikre at velgere ikke viser fram ubrettede eller feilbrettede stemmesedler, og dermed bryter prinsippet om hemmelig valg. Velgerne må veiledes i hvordan de skal gjøre dette. Velgere skal stemme individuelt og av egen fri vilje Det betyr at den enkelte velger skal gå inn i stemmeavlukket alene og velge den stemmeseddelen vedkommende selv vil. Velgeren skal få stemmeseddelen stemplet og lagt i urna uten at andre ser eller kan påvirke valget. Noen velgere kan trenge praktisk hjelp for å kunne gjennomføre valghandlingen. Slik hjelp er det valgfunksjonærer som skal gi. Andre skal ikke følge med velgeren inn i avlukket. Det gjelder også nær familie. Se nærmere om dette under punkt

7 Det er ikke tillatt å drive valgagitasjon inne i valglokalet, eller i de rommene/korridorene velgerne må passere for å komme til selve valglokalet. Såkalte listebærere, det vil si personer som deler ut lister fra partier utenfor valglokalene for eksempel i skolegården, er vanlig og fullt tillatt. Velgeren kan ta med seg en slik stemmeseddel som han har fått på forhånd og bruke den i stedet for de listene som ligger i valgavlukket. Disse listene må ikke være rettet på av andre enn velgeren selv, for eksempel av listebærere som deler dem ut, med mindre velgeren er klar over dette. Denne type organisert påvirkning av valget kan forekomme, og valgfunksjonærer og stemmestyret må være årvåkne og passe på dersom slike situasjoner skulle oppstå. En annen situasjon som kan oppstå er at lister forsøkes fjernet fra valgavlukkene, eventuelt at rettede lister blir plassert inne i avlukket, slik at velgere uforvarende kan komme til å ta disse. Stemmestyret og inspektøren må derfor jevnlig kontrollere at alt er ryddig og i orden i avlukkene, og at det ligger et passelig antall stemmesedler for alle listene som stiller til valg. Stemmeseddelen skal stemples Dette er en regel som skal sikre at hver velger bare leverer en stemmeseddel. Tallet på avkryssede velgere i manntallet skal samsvare med tallet på stemplede stemmesedler i urna. Det betyr at stemmemottakeren må være svært påpasselig slik at ikke velgeren i vanvare kommer til å legge stemmeseddelen i urna før den er stemplet med valgets offisielle stempel i det feltet på stemmeseddelens bakside som er avmerket som stempelfelt. Stemmeseddelen skal være brettet med baksiden ut når valgfunksjonæren stempler den. En ustemplet stemmeseddel er ugyldig, og vil ikke bli tatt med i opptellingen. Det skal være sikkerhet for at stemmesedler og manntallslister oppbevares trygt og er under oppsikt og blir passet på til en hver tid. Det betyr at valgfunksjonærene har ansvar for at uvedkommende ikke på noe tidspunkt får tilgang til valgmateriellet. Som en sikkerhet skal det alltid være to valgfunksjonærer til stede når avgitte stemmer og valgmanntall forflyttes. Dette er både for å sikre at ingen kan mistenkes for valgfusk, men også for at den ene alltid skal kontrollere hva den andre foretar seg med valgmaterialet, og dermed kontrollere at dette gjøres i samsvar med de retningslinjer som er gitt. Dette gjelder for eksempel ved pakking og transport. 6

8 3. Valgmedarbeiderne i valglokalet en oversikt 3.1. Innledning Alle valgmedarbeidere må bidra til at valget gjennomføres korrekt. Inspektøren må varsles umiddelbart dersom uforutsette situasjoner skulle oppstå, eller hvis valgfunksjonæren er i tvil i utførelsen av oppgaven sin. Det skal avholdes valg både til kommunestyre og bydelsutvalg. Velgerne kan avgi to stemmer som skal legges i hver sin urne. Det er fem ulike funksjoner som ivaretas av ulike valgmedarbeidere på et valglokale på valgdagen. Under dette punktet er det gitt en oversikt over funksjonene. Under punkt 5 er det gitt en nærmere arbeidsbeskrivelse for hvordan de enkelte funksjonene skal utføres Stemmestyret med leder Stemmestyret består normalt av 3 personer, hvorav en er leder. Stemmestyrets medlemmer er utpekt av partiene som sitter i Oslo bystyre etter en fordelingsnøkkel. De er oppnevnt av Oslo valgstyre. Stemmestyret har formelt ansvar for valgavviklingen på valglokalet, herunder stemmerettsspørsmål og åpning/avslutning av valgtinget. Det er viktig å veilede velgere ved å vise og forklare gangen i stemmegivningen og informere om bydelsvalget. Eventuelt mottak av stemmer utenfor valglokalet, samt spørsmål som måtte oppstå om legitimasjon er oppgaver for stemmestyret. Formelle beslutninger som må treffes, og protokoll fra disse, samt stemmestyrets møtebok, skal underskrives av stemmestyret. Det er stemmestyrets leder som formelt åpner og lukker valgtinget til fastsatt tid. Informasjon til velgerne om at de skal brette stemmesedlene og hvordan dette gjøres er en svært viktig oppgave for stemmestyret. Velgeren skal høflig henvises til å gå tilbake til valgavlukket for å brette stemmeseddelen riktig dersom han kommer ut av avlukket med en åpen stemmeseddel, hvor andre kan se hvilken liste vedkommende har valgt. Stemmestyret vil også ha ansvar for oppsyn med valgavlukkene, at det er ryddig og ordentlig, at det alltid ligger stemmesedler på riktig plass for alle listene til begge valg, og at disse ikke er klusset med eller skrevet på. 7

9 3.3. Inspektør Inspektøren har det administrative ansvaret for gjennomføring av arbeidet i valglokalet og fungerer som sekretær for stemmestyret. Inspektøren har ansvaret for materiell og for at de andre valgmedarbeiderne utfører sine arbeidsoppgaver i samsvar med instruksen. Inspektøren har myndighet til å rettlede og gi pålegg til andre valgfunksjonærer i deres arbeidsutførelse. Dersom en valgfunksjonær ikke utfører sitt arbeid tilfredsstillende, har inspektøren rett og plikt til å fristille vedkommende fra videre arbeid på lokalet. Inspektøren leder arbeidet med opptellingen av stemmene etter at valglokalet er stengt. Dersom uforutsette hendelser oppstår, skal inspektøren varsles umiddelbart og i samarbeid med stemmestyrets leder, beslutte med hensyn til hva som eventuelt skal gjøres. Inspektøren har gjennomgått en sentral opplæring og trening på forhånd i sine arbeidsoppgaver. Han har også informasjon som gjelder sikkerhetsrutiner Avkrysser En avkrysser har som oppgave å sette et kryss i manntallet når en velger kommer med sin(e) brettede stemmesedler for å legge disse i valgurnene. Avkrysserne har ansvaret for å krysse av velgerne på riktig sted i manntallet. Før sedlene blir lagt i urnene, skal den/de stemples. Avkrysserne har også ansvaret for å passe på urnene. To og to avkryssere arbeider sammen i hver rode, den ene kontrollerer manntallet, sjekker legitimasjon og krysser av velgeren. Den andre stempler seddelen(e) og passer urnene. I dette heftet finnes en detaljert beskrivelse av avkrysserens arbeidsoppgaver (punkt 5.1) 3.5. Assistent Assistentens oppgave er først og fremst å ta imot fremmede stemmer. Det er stemmer avgitt av velgere som er manntallsført i Oslo kommune, men i en annen stemmekrets enn den de møter opp i for å avgi stemme på valgdagen. Vedkommende vil ha tilgang til PC med manntallet for hele landet. 8

10 Assistenten skal også ta imot eventuelle andre stemmer som skal legges i særskilt omslag. Dette er stemmer fra velgere som i utgangspunktet ikke ser ut til å ha anledning til å avgi stemme, men som likevel vil gjøre det. Det kan være at vedkommende står forhåndsavkrysset, eller ikke står i manntallet. Slike forhold kan bero på feil, og dersom velgeren etter å ha blitt forklart reglene, likevel ønsker å avlegge stemme, skal han ha anledning til dette. Stemmegivningen vil bli vurdert av valgfunksjonærer i Rådhuset og senere av valgstyret. Assistentens arbeidsoppgaver er detaljert beskrevet i punkt Vaktmester Alle lokalene som benyttes til valglokaler har en vaktmester som er ansvarlig for monteringen av valglokalet. Vaktmesteren er vanligvis ansatt ved eller tilknyttet det lokalet hvor valget foregår. Vaktmesteren har en egen instruks for sine oppgaver. Montering av valglokalet gjøres fredag før valgdagen. Vaktmesteren har ansvar for brannsikkerheten og at andre som skal arbeide i lokalet kjenner til dette. Han har også ansvar for å heise flagget mandag 12. september. 4. Forberedelser og regler å sette seg inn i på forhånd 4.1. Praktiske forhold Som stemmestyremedlem og valgfunksjonær er det noen praktiske forhold og noen regler du bør sette deg inn i, tenke igjennom og forberede deg på før valgdagen kommer. Du har som valgfunksjonær plikt til å delta i den opplæringen som er organisert for den gruppen av valgfunksjonærer som du tilhører. Tid og sted for dette får du melding om. Du har ikke anledning til å forlate valglokalet fra du kommer, senest kl på søndag 11. september og senest kl på mandag 12. september, og fram til arbeidet er ferdig. Du får beskjed av inspektøren om dette. Inspektøren må hente og bringe materiell fra og til Rådhuset, og må møte i Rådhuset 1 time tidligere på søndagen (kl 12.00) og 1 time tidligere om morgenen mandag (kl 07.00). Stemmestyrets leder må være sammen med inspektøren om dette ved transporten tilbake til Rådhuset søndag kveld, hentingen mandag morgen og transporten tilbake mandag kveld. 9

11 Alle må bidra til å klargjøre lokalet før selve åpningen være til stede hele valgdagen og være med på opptellingen av stemmene og opprydding på mandag kveld. På søndag kveld etter stengetid kl må dere telle kryss i manntallet og rydde. Mottatte stemmesedler, manntall og PC må bringes til Rådhuset for sikker oppbevaring over natta. Dette skal gjøres av stemmestyrets leder og inspektøren sammen. Erfaringsmessig er de fleste valglokaler ferdig med opptelling og rydding om lag kl på mandagen. Dette er en svært lang arbeidsdag, og lokalene kan være kjølige. Når du kler deg for dagen, så husk på dette, men husk også på at du skal representere Oslo kommune på en ordentlig og tillitvekkende måte, slik at måten du framtrer på også skal gjenspeile dette. Valghandlingen er for mange forbundet med stort alvor. Du vil i valglokalet møte bredden i befolkningen. Dette er den dagen da flest mennesker møter Oslo kommune, og kommunens valgmedarbeidere er de som representerer kommunen utad i dette viktige møtet. Du skal som valgfunksjonær og stemmestyremedlem selvsagt opptre politisk nøytralt, og ikke på noen måte framheve dine egne standpunkter, verken muntlig, eller ved bruk av ytre kjennetegn som kan knytte deg til et parti, som jakkemerker eller lignende. Inspektøren vil organisere dagen slik at den enkelte får anledning til å ta pauser, vanligvis i et tilstøtende rom. Det blir organisert tillaging av kaffe/te i tilknytning til pauselokalet. Private telefonsamtaler el.l. kan du ta i disse pausene. Det blir også vanligvis organisert bestilling av mat en gang i løpet av dagen, og vaktmesteren kan ofte være behjelpelig med dette. All mat og drikke utover dette må valgfunksjonæren selv ta med seg. Dekning av utgifter til mat inngår i godtgjøringen du får som valgfunksjonær. Du vil få et brev på forhånd som bekrefter hvor du skal være på valgdagen, med adresse og telefonnummer som du skal ringe dersom noe oppstår, for eksempel om du blir syk og ikke kan møte som forutsatt. Det er viktig at du tar vare på dette, slik at du har det for hånden dersom noe skulle skje. Inspektøren vil ha med seg små skilt som alle valgfunksjonærene må bære på seg hele valgdagen som tydelig viser at du er valgfunksjonærer, samt hvilken funksjon du har. 10

12 4.2. Taushetsplikt Valgloven har bestemmelser som gjelder offentlighet og taushetsplikt, og dette gjelder også dem som arbeider på valglokalene. Taushetsplikten omfatter blant annet følgende: Du har taushetsplikt om enkeltpersoners stemmegivning (valglovens 15-4 (2)), dersom du skulle komme til å se hva noen stemmer. Det er forbud mot å gi opplysninger om stemmeseddelforbruk ( 8-5 (2)). Det betyr at du som valgfunksjonær ikke har anledning til å gi uttrykk for synsing eller inntrykk du har underveis på valgdagen, med hensyn til hvilke partier du tror har stor eller liten oppslutning. Dette gjelder både utad, til velgere eller andre som tar kontakt med deg, og valgfunksjonærer imellom i løpet av dagen. Spesielt for dette valget kan det være mange som er opptatt av hvor mange velgere som har stemt på søndagen. Dette skal du som valgfunksjonær ikke spekulere i utad overfor noen. Du har taushetsplikt om personopplysninger som står i manntallet og øvrig valgmateriell ( 15-3) Legitimasjonsplikt Det følger av valglovens 9-5 at det er legitimasjonsplikt for å kunne avgi stemme. Dette er for å sikre at det faktisk er den velgeren som er oppført i manntallet som avgir stemme. Som legitimasjon godtas vanlige identifikasjonspapirer med fødselsdato og bilde, f.eks. pass, bankkort, førerkort, mv. Det eneste unntaket fra legitimasjonskravet er om den som mottar stemmen personlig kjenner velgeren slik at han vet at det er riktig person. Dersom en velger møter fram uten legitimasjon, og ingen kjenner vedkommende personlig, må velgeren bes om å dra hjem og hente legitimasjon. Vedkommende anmodes så om å komme tilbake for å stemme Andre forhold I valgloven er det ikke lenger noen bestemmelse om at personer som ikke er ved full sans og samling skal nektes å stemme, slik det var for en del år tilbake. Stemmeretten gjelder altså for alle som fyller vilkårene for å stå i valgmanntallet og valgfunksjonærene på valglokalet skal ikke foreta vurderinger av velgerens tilstand. Dersom valgfunksjonæren har problemer med en velger eller vedkommende selv har problemer med å gjennomføre valghandlingen eller det 11

13 oppstår ordensproblemer, er det inspektøren eller stemmestyret som skal løse situasjonen. 5. Nærmere om arbeidsoppgavene til de enkelte funksjonærene på valglokalene: Når velgeren kommer til valglokalet vil han først bli henvist til valgavlukket hvor stemmesedlene er. Det er viktig at dette arbeidet gjøres svært nøyaktig. Velgerne skal brette stemmesedlene med baksiden ut. Velgerne kan ha med seg en hvit stemmeseddel (kommunestyrevalget) og en grønn stemmeseddel (bydelsvalget) når han kommer ut av stemmeavlukket. Hvis velgeren kommer ut av avlukket uten å ha brettet sedlene riktig må velgeren vises tilbake til avlukket for å brette riktig. Stemmestyret må passe på dette. Velgeren skal deretter gå til avkrysserbordet Avkrysseren Det er to urner på avkryssernes bord. En urne med hvit merking til kommunestyrevalget og en urne med grønn merking til bydelsvalget. Avkrysserne har to hovedoppgaver i valglokalet: Avkryssing av velgerne i manntallet og stempling av stemmesedler. De har også oppsyn med urnene som stemmesedlene legges i. To og to avkryssere arbeider sammen på hver rode. Avkrysseren må påse at det kun er en stemplet stemmeseddel per velger per valg som legges i hver sin urne. Selv om det er to valg, skal det kun settes ett kryss i manntallet Manntallet Nedenfor er det gjort rede for hvordan manntallet er satt opp og hvordan du som avkrysser kan finne velgerne i manntallet. Det forklares også hvordan du kan utnytte opplysningene på valgkortet for hurtig ekspedering av de velgere som har valgkortet med seg. Manntallsheftet må behandles med forsiktighet. Det må ikke gjøres notater i det. 12

14 Opplysninger i kolonnene: Kolonne 1: Velgerens etternavn og fornavn. Kolonne 2.: Fødselsdato (6 siffer) Kolonne 3: Kjønn (M eller K). Kolonne 4: Krysserubrikk (merket: Forhånd) for velgere som har stemt på forhånd. Disse velgere er krysset av maskinelt på forhånd. DU SKAL IKKE SETTE KRYSS I DENNE KOLONNEN. Kolonne 5: Krysserubrikk (merket: Fremmed) for velgere som avgir fremmed stemme. De vil bli krysset av senere. DU SKAL IKKE SETTE KRYSS I DENNE KOLONNEN. Kolonne 6: Krysserubrikk for valgtingsstemmer (merket: valgting) Denne er tydelig markert, og skiller seg ut fra de andre. DET ER I DENNE KOLONNEN DU SKAL KRYSSE AV VELGERNE. Sett krysset tydelig og innenfor rubrikkens ramme. Bruk linjal og vanlig blyant. Dersom velgeren har stemt på forhånd, vil han være krysset av i kolonne 4 og det er lagt inn raster i krysserubrikken for valgting (kolonne 6). Dersom en velger som har stemt på forhånd forlanger å avgi stemme på valgdagen, henvises han til inspektøren. Kolonne 8: Nr. i manntallet. (Kun til bruk for sekretariatet.) Kolonne 9: Linjenummer på siden. 13

15 Trykte endringer i manntallet: Avgang: Hvis det står AA foran et navn og linjen er overtrykket med raster, betyr det at velgeren er meldt som ute av manntallet eller død etter den datoen da manntallet ble laget (utgangen av juni). Endring: Hvis det står EE foran et navn og linjen er overtrykket med raster, betyr det at det er gjort endringer i opplysningene om velgeren. Sjekk tilgangslista bakerst i heftet. Dersom velgeren står på tilgangslista, kan han avgi stemme på vanlig måte, og krysses i så fall av der (ikke der han er strøket). Tilgang: Dersom det står en T i margen, vil du finne en velger på tilgangslista bakerst i manntallsheftet. Det betyr at velgeren er kommet inn i manntallet etter utgangen av juni. Dersom han avgir stemme, skal han krysses av der hvor han står i tilgangslista. Dette er velgere som av ulike grunner er ført inn i manntallet etter utgangen av juni. Dersom du ikke finner en velger på ordinær plass i manntallet; sjekk tilgangslista bakerst Velgere med valgkort Manntallsførte velgere har fått tilsendt valgkort. Mange har dette med seg når de skal stemme. Det er ikke nødvendig, men bruk av valgkort gjør prosessen enklere. Ta imot valgkortet fra velgeren. Av valgkortet vil det framgå hvor i manntallet du finner velgeren: side i manntallet og linjenummer på siden er angitt. Finner du ikke velgeren i manntallet kan han ha gått i feil lokale eller feil rode. Sjekk kretsnummer og rodenummer. Dersom han hører til i en annen krets må han henvises til assistenten, hvor han kan avgi fremmedstemme. Når du har funnet velgeren i manntallet sjekker du først om han har stemt på forhånd, dvs. om han er krysset av i forhåndsrubrikken kolonne 4. Det er ikke anledning til å ombestemme seg og stemme på nytt på valgdagen dersom en har forhåndsstemt. Velgere som likevel krever å få avgi stemme henvises til inspektøren. 14

16 Dersom velgeren ikke har forhåndsstemt ber du om legitimasjon. Som legitimasjon kan du godta vanlige identifikasjonspapirer med fødselsdato og bilde, f.eks. pass, bankkort, førerkort, mv. Dersom velgeren ikke har slik legitimasjon, forklarer du vedkommende kort om legitimasjonskravet, og henviser ham eventuelt til inspektøren dersom han ikke aksepterer din forklaring. Det enkleste vil oftest være å be velgeren gå hjem og hente legitimasjon. Det eneste unntaket fra legitimasjonskravet er dersom den som mottar stemmen personlig kjenner velgeren slik at han vet at det er riktig person. Sjekk at bilde og fødselsdato passer på personen foran deg. Dersom du finner grunn til å tro at velgeren ikke er den han gir seg ut for, tilkalles inspektøren. Du skal ikke diskutere saken med velgeren; dette skal inspektøren og stemmestyret ta seg av. Hos avkrysserne kan det oppstå køer av velgere, og det er derfor viktig å henvise problemsituasjoner til inspektøren. Når du har godkjent velgerens legitimasjon, setter du et kryss i rubrikken i kolonne 6 merket "Valgting" på samme rad som velgerens navn i manntallet. Benytt linjal og sett krysset tydelig innenfor rubrikkens ramme. Det må ikke skje at feil person blir krysset av. Dersom velgeren ikke selv tar med seg valgkortet etter at han er krysset av, må du sørge for å legge dette bort, slik at det ikke blir sammenblandet med velgere som kommer senere. Når velgeren er krysset av går han til den andre avkrysseren for stempling av stemmesedlene (en til hvert valg) Velgere uten valgkort Be om legitimasjon og vurder denne på samme måte som ovenfor. Finn velgeren i manntallet, som er ordnet alfabetisk etter etternavn og fornavn. Bruk legitimasjonen, sammenholdt med velgerens muntlige opplysninger for å finne riktig person. Vær helt sikker på at det er riktig person du har funnet, både navn og fødselsår må stemme. Når du har funnet velgeren i manntallet sjekker du at han ikke har stemt på forhånd, og fortsetter som forklart ovenfor med å krysse vedkommende i manntallet. Ikke henvis noen til stempling og urnene før du er helt sikker på at du har satt kryss ved navnet. Er du usikker, ta en dobbeltsjekk. 15

17 Avkrysseren finner ikke velgeren i manntallet Dersom du ikke finner velgeren i manntallet henvises vedkommende til assistenten som kan undersøke om han er manntallsført i andre stemmekretser i Oslo Stempling av stemmesedler Når velgeren er krysset i manntallet, går han videre til den andre avkrysseren i roden. Velgeren skal hele tiden ha brettet stemmesedlene med baksiden ut, og avkrysseren skal nå stemple den/de i et eget felt på baksiden av stemmesedlene. Du må prøve å unngå å se forsiden av sedlene. Er seddelen brettet feil, kan velgeren høflig henvises tilbake til valgavlukket for å brette stemmesedlene riktig. De to avkrysserne ved samme rode må samarbeide tett, slik at de har full kontroll over velgere som krysses av, får stempel på stemmesedlene og legger stemmesedlene i urnene. Selv om det danner seg kø ved avkrysserbordet, må ikke arbeidet gjøres så raskt at en mister denne oversikten. Be evt. inspektøren om hjelp til å ordne køen. Om stemplene Inspektøren har testet stemplene før valget åpner. Avtrykket skal være tydelig og klart, men ikke for kraftig; da kan sverten slå gjennom papiret og skape problemer for den maskinelle lesingen av stemmesedlene. Juster om nødvendig forsiktig med ringen på stempelhalsen, slik at avtrykket blir passe sterkt. Dersom et stempel blir tomt kan det etterfylles. Inspektøren har en flaske med blekk. Snu stemplet opp ned, drypp et par dråper på stempelputa og la det stå opp ned en halv time. Bruk et annet stempel i mellomtida. Inspektøren har reservestempler. Pass på stemplene så ikke uvedkommende får tak i dem. Stemplene kan misbrukes og de to avkrysserne som samarbeider om roden må hele tiden ha kontroll over stempelet. 16

18 Valgurnene Når stemmesedlene er stemplet legger velgeren dem selv i valgurnene. Dersom avkrysseren ser at velgeren har brettet sammen to eller flere sedler skal han/hun gjøres oppmerksom på at det bare skal legges en seddel i urna for kommunestyrevalg og en seddel i urna for bydelsvalg. Dersom en velger uforvarende legger sin stemmeseddel i urna før valgfunksjonæren har fått anledning til å stemple den, er det oppstått et problem. Dersom dette blir oppdaget av valgfunksjonær/velger umiddelbart, kan situasjonen rettes opp slik: Valgfunksjonæren må være helt sikker på at dette faktisk har skjedd, og at velgeren ikke også har lagt en seddel med stempel i urna. Dersom det er slik at velgeren i vanvare har lagt sin ene stemmeseddel ustemplet i urna, kan velgeren få anledning til å hente en ny stemmeseddel i avlukket, få denne stemplet, og legge den i urna. Det vil da befinne seg en ustemplet seddel i urna, som vil skape et avvik i oppgjøret og som vil måtte forkastes av valgstyret senere. Det som har skjedd må derfor skrives ned umiddelbart. Inspektøren og stemmestyret må trekkes inn i avgjørelsen om velgeren skal få anledning til å legge en ny og stemplet seddel i urna. Når urnene er fulle, må inspektøren varsles. Han vil, sammen med stemmestyrets leder, tømme urna over i en kasse som skal holdes låst. Det er to aluminiumskasser på hvert valglokale. En brukes til oppbevaring av avgitte stemmer ved kommunestyrevalget. Den andre brukes til oppbevaring av avgitte stemmer til bydelsvalget Assistenten Hovedoppgaven til assistenten på et valglokale i løpet av valgdagene er å ta imot såkalte fremmede stemmer, og andre stemmer som skal i såkalte særskilte omslag. Fremmede stemmer er stemmer fra velgere som ikke står i manntallet i den kretsen som valglokalet hører til. Det bordet assistenten sitter ved er merket med fremmede stemmer. Assistenten er den eneste i valglokalet som har tilgang til manntallet for hele Oslo og resten av landet på PC. Det papirmanntallet som befinner seg i valglokalet gjelder bare den aktuelle kretsen. Manntallet på PC har kun en søkeog lesefunksjon, for å finne velgeren. Assistenten verken kan eller skal skrive eller krysse i manntallet på PC en. 17

19 Før valglokalet åpner Det første assistenten må gjøre før valglokalet åpner er å sikre at PC og skriver er slått på, koplet til og åpne manntallet. Test at skriveren virker. Kontakt inspektøren som har telefonnummer til aktuell brukerstøtte dersom dette byr på problemer. Inspektøren har også en enkel brukerveiledning som assistenten vil få utlevert Hvordan finne velgeren i manntallet på PC? Det enkleste er å skrive inn personnummer (11 siffer) i søkebildet og få opp riktig person direkte. Du kan også skrive inn etternavn i søkebildet. Alle velgere med dette navnet kommer opp i eget bilde. Sjekk adresse og fødselsdato for å finne riktig person. Dobbeltklikk på riktig person, så kommer informasjonen opp i søkebildet Framgangsmåte for mottak av fremmede stemmer Det er ulike grupper av velgere som vil komme til assistentens bord. De fleste velgere er selv klar over at de er kommet for å fremmedstemme, og vil henvende seg direkte til assistenten. Andre vil bli henvist fra andre valgfunksjonærer. Prosedyren for å motta fremmed stemme fra en velger er slik: Velgere med valgkort Ta imot valgkortet fra velgeren og be om legitimasjon. Sjekk legitimasjonen ved å se på at bilde og fødselsdato passer på personen foran deg. Dersom du har grunn til å tro at velgeren ikke er den han gir seg ut for, tilkalles inspektøren, som vil håndtere dette sammen med stemmestyret. Når velgeren har vist godkjent legitimasjon gjør du følgende: Finn velgeren i manntallet og sjekk om han har forhåndsstemt. Dette framkommer i så fall ved at det gis et varsel i skjermbildet. 18

20 Det er ikke anledning til å ombestemme seg og stemme på nytt på valgdagen dersom velgeren har forhåndsstemt. Hvis varselet om at velgeren har forhåndsstemt kommer opp på skjermen, forklarer du dette til velgeren. Dersom velgeren likevel krever å få avgi stemme på nytt, eller han mener at avkryssingen er feil, skal stemmen tas imot og legges i særskilt omslag, se nedenfor. Dersom alt ser greit ut og velgeren ikke har forhåndsstemt, legges valgkortet i en omslagskonvolutt for fremmede stemmer, slik at opplysningene om velgeren kan leses i vinduet på konvolutten. Legg omslagskonvolutten til side mens velgeren går inn i avlukket og finner sin(e) stemmeseddel(er). Fremmede stemmer til begge valg legges i samme stemmeseddelkonvolutt. Henvis velgeren til stemmeavlukket for fremmede stemmer. Her finner velgeren stemmesedler for alle som stiller til valg i Oslo ved dette kommunestyrevalget og stemmesedler til bydelsvalget innenfor denne bydelen, samt en generell stemmeseddel til bydelsvalget. Den/de stemmeseddelen(e) som velgeren vil benytte brettes med baksiden ut og tas med tilbake til assistenten, en for kommunestyrevalget og en for bydelsvalget. Assistenten stempler stemmesedlene på baksiden og velgeren legger stemmeseddelen(e) til både kommunestyrevalget og bydelsvalget i en stemmeseddelkonvolutt som han får av assistenten. Assistenten gir så velgeren omslagskonvolutten, med vedkommendes valgkort oppi. Velgeren legger stemmeseddelkonvolutten ned i omslagskonvolutten, bak valgkortet. Pass nøye på at riktig velger får tilbake sin omslagskonvolutt, med sitt valgkort i vinduet. Til slutt skal omslagskonvolutten klebes igjen av velgeren. Velgeren legger selv omslagskonvolutten i urna for fremmede stemmer Velgere uten valgkort Det er fullt mulig å stemme uten å ha med valgkort. Det er imidlertid nødvendig å bruke valgkort som en identifisering av stemmegivningen ved fremmede stemmer. Dersom velgeren ikke har med valgkort, er det derfor nødvendig å lage et duplikat for dette formålet. Framgangsmåten er som følger: Be om legitimasjon og sjekk denne (se ovenfor). 19

21 Søk opp velgeren i manntallet og sjekk om han har forhåndsstemt. Har han ikke det og alt er greit, skal du skrive ut valgkortet ved å velge knappen Skriv ut valgkort. Valgkortet legges så i en omslagskonvolutt for fremmede stemmer, slik at opplysningene om velgeren kan leses i vinduet på konvolutten. Legg omslagskonvolutten til side mens velgeren går inn i avlukket og finner sin(e) stemmeseddel(er). Fortsett som for velgere med valgkort Ved problemer med skriver Dersom det blir problemer med skriveren skal inspektøren ringe til brukerstøtte straks. I mellomtiden må assistenten benytte blanke valgkort og fylle ut disse. Skriv tydelige opplysninger på valgkortet slik at de kan leses sikkert og raskt Mottak av andre stemmer i særskilt omslag Stemmer som legges i andre særskilte omslag er stemmer som er problematiske/tvilsomme av ulike årsaker. Det å nekte en person som ønsker å stemme eller å forkaste en stemme som er avgitt, er en alvorlig handling og i utgangspunktet ikke opp til den enkelte valgfunksjonær å avgjøre. Det er bare valgstyret i Oslo som har anledning til å treffe vedtak om dette. Slike tvilsomme stemmer skal samles i såkalte særskilte omslag og fraktes til Rådhuset etter at valglokalet er stengt. De vil der bli ekstra grundig kontrollert og sjekket på nytt, før det blir tatt stilling til om de skal legges fram for valgstyret med forslag om at de skal forkastes, eller om de skal godtas og tas med i opptellingen. En velger har ikke anledning til å stemme på valgdagen dersom vedkommende: - er krysset av i Forhåndsrubrikken i manntallet. Det vil si at det er registrert at han har stemt på forhånd. Det er ikke anledning til å ombestemme seg og stemme på nytt på valgdagen og hver velger kan selvsagt bare avgi en stemme. - allerede er krysset av i Valgtingsrubrikken i rodeheftet. Det vil si at det er krysset av for at han allerede har stemt tidligere på dagen. I verste fall kan det være krysset feil og velgeren vil da ofte insistere på å få stemme. - ikke står oppført i manntallet for Oslo 20

22 - ikke kan legitimere seg tilfredsstillende Dersom noen slike velgere etter å ha blitt forklart hva som er årsaken til problemet likevel krever å få avgi stemme, skal de få anledning til det ved å avgi stemme i særskilt omslag hos assistenten. Husk at enkelte velgere ikke står i manntallet fordi de har hemmelig adresse. De skal ha anledning til å stemme uten å måtte forklare årsaken til at de ikke står oppført i manntallet. Anledningen til å avgi stemme i særskilt omslag gjelder ikke personer som ikke kan legitimere seg. Legitimasjonskravet må håndheves på valglokalet. Det er ikke anledning til å stemme uten legitimasjon. Det er ingen rubrikk i stemmestyrets møtebok for slike stemmegivninger Finner ikke velgeren i manntallet for Oslo Dersom velgeren ikke står i manntallet for Oslo kan det skyldes: - at han har flyttet til Oslo for sent (etter 30. juni 2011) - at han ikke har meldt flytting til Folkeregisteret før 30. juni at vedkommende har hemmelig adresse - at vedkommende er utenlandsk statsborger og er folkeregisterført som bosatt mindre enn tre år i Norge Det er ulike regler for å kunne stemme ved stortingsvalg og kommunestyrevalg. For å kunne stemme ved kommunestyrevalg er det ikke et krav at velgeren er norsk statsborger. Nordiske statsborgere kan stemme på lik linje med nordmenn. Andre utenlandske stasborgere må i tillegg ha bodd sammenhengende i Norge i minst 3 år. På valgdagene må det avgis stemme i den kommunen der velgeren er manntallsført. Valgfunksjonærene kan ikke rette opp forhold i manntallet. Diskusjoner om flyttetidspunkt, flyttemeldinger, adresser og eventuelle feil i manntallet har derfor ingen hensikt i valglokalet. Velgeren bør på en høflig måte henvises til Folkeregisteret for en oppklaring av problemene. Det samme gjelder påpekning av evt. skrivefeil i manntallet når det gjelder navn eller adresse. Noen velgere har hemmelig adresse. De står da heller ikke i manntallet, og assistenten vil ikke finne dem. Disse velgerne kan likevel stemme og vilkårene vil senere bli sjekket av andre som kan kontrollere dette. Alle stemmegivninger fra personer som gir uttrykk for at de vil stemme, selv etter at assistenten har forklart stemmerettsvilkårene med hensyn til manntallsføring i kommunen, skal derfor tas imot. 21

23 Stemme i særskilt omslag tas imot på følgende måte: Benytt en omslagskonvolutt for Fremmede stemmer. Noter øverst på konvolutten hvorfor denne stemmen er lagt i særskilt omslag. Enten: Finnes ikke i manntallet, eller Avkrysset før Vær svært nøyaktig her. Dette er stemmegivninger som skal føres inn både i stemmestyrets møtebok og senere i valgstyrets møtebok, og som sannsynligvis skal behandles av valgstyret. Legg valgkortet fremst i omslagskonvolutten - fortsett som for fremmede velgere. Husk at stemmeseddelen(e) skal stemples. Omslagskonvolutten med stemmegivningen legges i urna for fremmede stemmer. Når de fremmede stemmene sendes inn til Rådhuset skal stemmer med påtegning sorteres ut og pakkes særskilt for innsending. Inspektøren leder arbeidet med dette. Dersom velgeren ikke finnes i manntallet må det allikevel skrives ut et valgkort på følgende måte: Etter å ha søkt opp velgeren på PC og ikke funnet vedkommende i manntallet, skal du registrere navn, adresse og fødselsnummer (fra legitimasjonen). Etter at alle opplysninger er registrert, skal du skrive ut valgkortet. Husk å skrive utenpå omslagskonvolutten at dette gjelder en velger som ikke finnes i manntallet Hjelp til velgere som trenger assistanse I valgloven heter det at velger som har behov for det, kan selv be stemmemottaker om å få nødvendig hjelp ved stemmegivningen. Dette innebærer at velgeren ikke kan ta med andre enn valgfunksjonærer i stemmeavlukket. Evt. hjelp til oversettelse for velgere som ikke kan norsk må skje utenfor avlukket. Velger med alvorlig psykisk eller fysisk funksjonshemming kan imidlertid selv peke ut en ekstra hjelper blant de personer som er til stede i valglokalet. Funksjonæren skal være med inn i avlukket for å forsikre om at stemmegivningen skjer uten utilbørlig påvirkning. 22

24 Som hjelper i slike situasjoner må du respektfullt bistå velgeren med det han har behov for, slik at han kan gjennomføre sin valghandling. Valgfunksjonærene og andre hjelpere har taushetsplikt. En velger som ikke kan ta seg inn i valglokalet kan få hjelp til å stemme utenfor lokalet. Prosedyre for mottak av stemmer utenfor valglokalet er da slik: To stemmestyremedlemmer / valgfunksjonærer tar med ut: - Reservemanntallet for kretsen (Gule permer). - Samlekonvolutter med samtlige partiers stemmesedler for kommunestyrevalg og bydelsvalg. - Blokk og blyant, en stemmeseddelkonvolutt (for eventuell fremmed stemme), stempel og en urne. Prosedyre for mottak av stemmer for velgere hjemmehørende i kretsen: Velgeren skal selv legge stemmeseddelen(e) i urnen. De ubrukte stemmesedlene skal velgeren beholde. Stemmemottakeren går til avkrysseren for vedkommende rode og får velgeren krysset av i hovedmanntallet. Stemmene flyttes fra ekstraurnen over i riktige urne i roden. Er velgeren krysset av fra før i rodemanntallet, gis stemmen(e) til assistenten, som legger dem i stemmeseddelkonvolutt og deretter i særskilt omslag som merkes: Avkrysset før. Prosedyre for mottak av fremmedstemmer: Velgeren legger selv stemmesedlene i stemmeseddelkonvolutten etter stempling og leverer den til funksjonærene. Velgeren skal beholde de ubrukte stemmesedlene. Valgkortet/lappen og stemmeseddelkonvolutten tas med inn i valglokalet og leveres til assistenten, som behandler stemmen som en "fremmed stemme"; dvs. stemmen legges i en omslagskonvolutt som limes igjen og legges i assistentens urne. 6. Arbeidet når valglokalet stenger Dersom det er kø ved valglokalet når klokka er på søndagen eller på mandagen, og valgdagen er over, må det organiseres en presis avslutning der hvor velgerne befinner seg. Stemmestyrets leder proklamerer høyt og tydelig at valgdagen er over og stemmegivningen skal avsluttes. En av valgfunksjonærene stiller seg så bakerst i køen som da eventuelt har dannet seg, og markerer slutten. 23

25 Alle som da står foran denne valgfunksjonæren må få anledning til å avgi stemme. De som eventuelt kommer etter må avvises. Når valglokalet stenges, og alle velgerne som har møtt i tide har stemt, gjenstår et viktig avslutningsarbeid på valglokalene Avslutningsarbeid søndag 11. september Det skal telles kryss i manntallet på søndagen, etter at valglokalet er stengt. To og to valgfunksjonærer teller antall kryss på hver side i manntallsheftene, og fører summen inn nederst på siden i summeringsboksene for søndagen. Alle summene skal legges sammen til slutt og føres inn på et hjelpeskjema som inspektøren har til dette bruk. Det skal ikke foregå noen opptelling av selve stemmene. Når lokalet er ryddet og kryssene i manntallet er nøye opptalt og skrevet ned, skal manntallet, alle avgitte stemmer, både de som ligger i urnene og de som måtte være i særskilte omslag, PC/skriver, stempel og manntallene pakkes og fraktes tilbake til Rådhuset. Her vil materialet bli oppbevart over natten og passet på. Inspektøren og stemmestyreleder vil ha ansvaret for transporten som alltid skal skje med to til stede. Det vil bli organisert drosjetransport. Logistikken i tilknytning til disse verditransportene vil bli nærmere gjennomgått med inspektør og stemmestyreleder i deres opplæring. Stemmene fra søndagen skal behandles sammen med stemmene som mottas på mandagen, slik at materialet skal hentes igjen av de samme personene på mandag morgen kl Inspektøren vil lede arbeidet med å rydde valglokalet søndag kveld, slik at alt er klart til neste morgens arbeid. Vaktmester sørger for at lokalene låses Avslutningsarbeid mandag 12.september Det er på mandagen selve tellingen og valgoppgjøret skal skje. Avslutningsarbeidet denne kvelden vil derfor bli mer omfattende, og ta lengre tid enn kvelden før Telling, pakking og innkjøring av fremmede stemmer mv. Så snart som mulig etter at valglokalet er stengt, skal fremmedstemmer og andre stemmer i særskilt omslag ( ikke i manntallet og avkrysset før ) kjøres inn til Rådhuset for videre behandling. Forberedelsene til pakking og innkjøring av disse stemmene bør inspektør og assistent forsøke å begynne med før stengetid slik at det kan kjøres inn så snart som mulig etter at lokalet er stengt. Den siste 24

26 tiden før valglokalet stenger kan imidlertid være preget av stor pågang av velgere og nøyaktighet i valgavviklingen også i den siste fasen må prioriteres. Når den siste velgeren har stemt, ryddes og ommøbleres lokalet på hensiktsmessig måte slik at det dannes en egen tellesone som skjermes for annet enn valgmanntall og stemmer som skal telles. Det er ikke lov å låse døra og velgere og andre som ønsker å overvære hvordan opptellinga skjer, skal ha anledning til det Telling Stemmer i særskilt omslag/fremmedstemmeurna deles først i tre bunker: 1. Fremmede stemmer 2. Stemmer der det er påført Ikke i manntallet utenpå konvolutten. 3. Stemmer der det er påført Avkrysset før utenpå konvolutten. Deretter skal assistent og inspektør sammen gjennomgå følgende prosedyre: Tell nøyaktig opp antallet stemmer i hver av de tre bunkene. Inspektøren sørger for protokolleringen i stemmestyrets møtebok. Tell til dere er helt sikker på at det er riktig. Dersom antallet er null skal dette også føres inn Pakking Posekonvolutter med forhåndsutfylte etiketter med kretsnavn og -nummer ligger i metallkassa som inspektøren har tatt med seg fra Rådhuset. Legg de fremmede stemmene i en posekonvolutt merket Fremmede stemmer. Påfør antall stemmer som legges i konvolutten i feltet for dette utenpå konvolutten. Dersom det må brukes flere posekonvolutter til Fremmede stemmer påføres det totale antallet fremmede stemmer på alle konvoluttene, og det skrives 1 av 2 poser, 2 av 2 poser på etiketten. Legg evt. stemmer merket Ikke i manntallet og Avkrysset før i posekonvolutter merket Ikke i manntallet / Avkrysset før. Påfør antall stemmer som legges i konvolutten. Dersom det ikke er avgitt slike stemmer skrives 0 på etiketten. 25

27 Les opp de tallene som dere nå har skrevet på posekonvoluttene, og forsikre dere om at det er de samme tallene som inspektøren har skrevet ned i stemmestyrets møtebok. Konvoluttene forsegles med den røde forseglingstapen. Merk: Alle posekonvoluttene skal alltid kjøres inn selv om de inneholder 0 stemmer - Det står noen og venter på dem for å kontrollere antallet. Det er til sammen 2 posekonvolutter som nå skal leveres fra hvert valglokale, flere dersom det har vært benyttet mer enn 1 konvolutt med fremmedstemmer Innkjøring av fremmedstemmene og stemmer i særskilte omslag Det er forhåndsbestilt transport til dette til alle valglokaler. Den står utenfor valglokalene og venter fra valglokalet stenger. Inspektøren utpeker to stemmestyremedlemmer/andre funksjonærer som kjører inn til Rådhuset med posekonvoluttene umiddelbart etter at tallene utenpå konvoluttene er kontrollert mot tallene i stemmestyrets møtebok. Konvoluttene skal leveres i Rådhuset, Borggården. Her vil de bli sortert, krysset i korrekt manntall etter hvert, og opptalt helt til slutt. Be bilen vente mens konvoluttene leveres. Det skal benyttes samme bil på tilbaketuren til valglokalet. Inspektøren har rekvisisjoner som skal benyttes til betaling av drosjen Arbeidet videre Etter at stemmegivningen er avsluttet og stemmene i særskilte omslag er kjørt til Rådhuset, skal alle funksjonærene og stemmestyret bistå inspektøren med det avsluttende arbeidet. Det omfatter rydding, telling av kryss i manntallet, kontroll og sortering av stemmesedlene og telling av stemmesedlene. Inspektøren er arbeidsleder. Tiden dette tar avhenger av flere forhold, men de fleste må regne med å arbeide fram til ca kl Når arbeidet er avsluttet og resultatet er ringt inn og akseptert, vil valgfunksjonærene kunne dra hjem, bortsett fra inspektør og stemmestyreleder som frakter stemmesedler mv. inn til Rådhuset, Borggården. 7. Opptellingen Inspektøren skal lede arbeidet med opptellingen. Dette er et nøyaktighetsarbeid som forutsetter at rutinen som er beskrevet følges nøye. Rekkefølgen i de operasjonene som er beskrevet i rutinen er ikke likegyldig, og må derfor ikke fravikes på noe punkt. De enkelte operasjonene må organiseres slik at de skjer i rolige og ryddige former, og slik at arbeidsprosessene er klart adskilt. 26