Håndbok for stemmestyremedlemmer ved valg i Sørum kommune: Kommunestyre- og fylkestingsvalget søndag 9. og mandag 10.

Transkript

1 Håndbok for stemmestyremedlemmer ved valg i Sørum kommune: Kommunestyre- og fylkestingsvalget søndag 9. og mandag 10. september 2007 Revidert utgave pr

2 Innholdsfortegnelse: 1. FRAMMØTE STEMMESTYRELEDERENS OPPGAVER TILRETTELEGGING I VALGLOKALET FØR VALGTINGETS ÅPNING VALGTINGETS ÅPNING SPESIELLE REGLER SELVE STEMMEGIVNINGEN SPESIELLE FORHOLD OM STEMMESEDLENE OG ENDRINGER PÅ DISSE AVSLUTNING AV 1. VALGDAG ÅPNING AV 2. VALGDAG AVSLUTNING AV VALGTINGET PRAKTISKE OPPLYSNINGER EVENTUELLE SPØRSMÅL NYTTIGE TELEFONNUMRE STEMMESTYRENES MEDLEMMER OG VARAMEDLEMMER ERKLÆRING OM ÅPNING AV VALGTING HVILKE PARTIER SOM STILLER VALGLISTE STEMMEKRETSINNDELINGEN H:\TEKST\VALG\Retningslinjer - håndbøker\instruks - Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2007.doc 2

3 1. FRAMMØTE Første valgdag, søndag, møter stemmestyrets leder og minst én til fra stemmestyret i Sørum rådhus kl til utlevering av materiell. Orientering om regler og bestemmelser omkring stemmegivningen og oppgavene i valglokalet vil være gitt i et særskilt orienteringsmøte før selve valgdagen, slik at frammøtet i rådhuset på valgsøndagen kun gjelder utlevering av materiell. Stemmestyrets leder bestemmer selv hvor mange fra det enkelte stemmestyret som skal møte fram til denne utleveringen. Det er nødvendig at minst én av de som møter fram fra hvert stemmestyre kommer i bil, da det er ganske mye materiell som skal fraktes til hvert valglokale. Da det enkelte stemmestyre selv må bære materiellet fra kommunestyresalen og ut i bilen, vil det også være en fordel at det møter flere medlemmer fra hvert stemmestyre. NB! Stemmestyrets leder innkaller selv de stemmestyremedlemmene som skal møte til denne utleveringen. Oversikt over medlemmer og varamedlemmer av stemmestyrene går fram av et senere punkt i denne håndboka. Det er nødvendig at stemmestyrets leder møter til denne utleveringen av materiell i kommunestyresalen. Dersom stemmestyreleder allikevel er forhindret fra å møte, må vedkommende selv sørge for at stemmestyrets nestleder eller et annet medlem (flere medlemmer) møter fram. Stemmestyrets medlemmer forøvrig må være på plass i valglokalet kl Evt. forfall til oppdraget i stemmestyret må meldes i god tid, slik at varamedlem kan innkalles. Meld forfall til stemmestyrets leder, som har ansvaret for å innkalle varamedlem. Ved eventuelle problemer: kontakt valgstyrets sekretær, Odd Hellum, tlf arbeid, mob. Andre valgdag må stemmestyrets medlemmer være på plass i valglokalet kl Før den fastsatte tiden for valglokalenes åpning, må stemmestyrene sørge for at valglokalene blir gjort klar til stemmegivningen. Når valghandlingen tar til kl første dag og kl andre dag, må ikke noe tilriggingsarbeid gjenstå. 2. STEMMESTYRELEDERENS OPPGAVER Stemmestyrenes ledere er selv ansvarlig for å bestille den maten som skal serveres til stemmestyremedlemmene i valglokalene. Maten bør bestilles i en av serveringsbedriftene i kommunen. Be om at faktura merket servering stemmestyre sendes til Sørum valgstyre, postboks 113, 1921 Sørumsand. Sørg for rikelig med mat, og "skikkelig" mat - både kalde og varme måltider, kaffe/te og mineralvann, gjerne også noe smågodt å kose seg med underveis. Det er lange dager. Stemmestyrenes ledere bes selv ha med mobiltelefon, eller sørge for at minst ett annet stemmestyremedlem har mobiltelefon med seg begge valgdagene, og at denne/disse er skrudd på (med lyd). Stemmestyrenes ledere må 1 2 uker før valget kontakte rektor på den skolen eller daglig leder for Bingsfosshallen som skal benyttes som valglokale for å avtale det praktiske rundt bruken av lokalene: Låne nøkkel for å låse opp og igjen, tilang til toaletter osv. Husk å levere nøkkelen tilbake igjen etter andre valgdag. H:\TEKST\VALG\Retningslinjer - håndbøker\instruks - Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2007.doc 3

4 Stemmestyrelederen er ansvarlig for å fordele og lede det praktiske arbeidet i valglokalet. Lederen må sette seg grundig inn i oppgavene til stemmestyret og skal påse at oppgavene blir utført i samsvar med lov, forskrift og instrukser. Til hjelp i disse forberedelsene oversendes valgloven og forskrift til valgloven til stemmestyrenes ledere. Ta med både denne håndboka og det øvrige informasjonsmateriellet til valglokalet. Det vil høyst sannsynlig bli behov for å slå opp i det i løpet av valgdagene. Presis kl første valgdag åpner lederen dørene for velgerne og erklærer valgtinget for åpnet. Stemmestyrelederen leder avslutningsarbeidet i valglokalet etter første og andre valgdag. Lederen er ansvarlig for at stemmestyrets møtebok blir ført, og at den blir undertegnet av stemmestyrets medlemmer. 3. TILRETTELEGGING I VALGLOKALET FØR VALGTINGETS ÅPNING På forhånd skal valglokalenes vaktmestere ha montert stemmeavlukker med fortrekksgardin og med kurver for stemmesedler og satt til rette avkrysserbord og stoler. Det er tidligere i år sendt eget brev til rektor ved skolene og daglig leder for Bingsfosshallen, med kopi til vaktmester og stemmestyrets leder. Stemmestyret, under ledelse av stemmestyrets leder, sørger for at følgende er klargjort før stemmegivningen tar til: Ta med mobiltelefon og ha den påskrudd (med lyd!) under hele valget. Oppgi telefonnummeret til valgstyrets sekretær. (Ta med eventuell bruk av egen mobiltelefon på reiseregning etter valget.) Kontrollér at plasseringen av stemmeavlukker, bord og annet inventar er hensiktsmessig. Foreta evt. justeringer. I hvert stemmeavlukke skal det være montert kurver for stemmesedler. I de større kretsene bør det settes opp sluser inne i valglokalet, som leder velgerne i riktig retning, og slik at sjansene for at det oppstår køer reduseres. Bruk for eksempel gymbenker eller annet som finnes i eller i tilknytning til valglokalet. Heng opp henvisningsplakater slik at de er lett synlige. Legg stemmesedler for alle partier til begge valg i stemmeseddelkurvene i stemmeavlukkene. Ikke legg i så mange stemmesedler om gangen. Legg inn listene i alfabetisk rekkefølge, kommunestyrevalglistene for seg, og fylkestingsvalglistene for seg. Som siste liste skal det legges inn en bunke blanke stemmesedler, altså uten noe partinavn på. Hvilke lister som stiller til valg, går fram av et eget punkt i denne håndboka. Hvis det er for få rom til listene i kurvene, kan som et alternativ de siste listene legges på bordplata inne i stemmeavlukket. Dersom ett eller flere av stemmeavlukkene ikke har kurver, kan stemmesedlene legges på et eget, avskjermet bord i valglokalet. I så fall må velgeren få en skikkelig muntlig orientering om at H:\TEKST\VALG\Retningslinjer - håndbøker\instruks - Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2007.doc 4

5 listene til enkelte stemmeavlukker ligger utenfor stemmeavlukket, og heng i tillegg opp en plakat på dette/disse avlukkene som orienterer om hvor stemmesedlene ligger. Merk det som er skrevet i forrige punkt om blanke stemmesedler. Tilrettelegg egen plass for stemmesedler med informasjon i blindeskrift for blinde og svaksynte. Dette bør være et eget stemmeavlukke, alternativt kan et eget godt avskjermet bord i valglokalet benyttes. Lim opp anvisningsplakat på bordplaten i hvert avlukke om at det ikke skal brukes konvolutt, men at stemmesedlene til begge valg (hvit og blå) skal brettes én gang med selve partilisten inn. Legg inn svart penn i stemmeavlukkene til bruk for velgerne til endring på stemmeseddelen. Kontrollér at stemmeavlukkene er tomme for øvrig. Legg fram avkrysningsmanntallet på avkrysserbordet, som skal være på samme bord som valgurna. Det er svært viktig at manntallet og valgurna og de som betjener disse er rett ved siden av hverandre for å unngå valgfusk eller uforskyldt feil stemmegivning. Dette er forklart senere i håndboka. Legg også fram blyant og viskelær til avkrysningen i manntallet. I de store kretsene bør avkryssingsmanntallet deles i to for å sikre at manntallskontrollen og avkryssingen går raskere og smidigere. Del det alfabetisk slik at for eksempel etternavn fra A til K er i én perm og L til Å i en annen. Det må være én avkrysser til hver manntallsdel. Heng opp plakat foran hver manntallsdel som viser hvor velgeren skal henvende seg for å bli registrert. Legg fram valgstempel på avkrysserbordet. Legg fram totalmanntallet (navnealfabetisk liste) for hele kommunen på avkrysserbordet. Sjekk at den valgurna som skal tas i bruk først er tom. Forsegl den med hyssing og metallplombe og sett den fram på samme bord som avkrysningsmanntallet. Etter hvert som flere valgurner tas i bruk, gjøres det på samme måte. Legg fram omslagskonvolutter for "fremmede stemmer/velgere som også har stemt på forhånd" hos den som skal håndtere denne typen stemmer (se senere punkt) og en egen eske til å legge denne typen stemmer i, i nærheten av valgurna. NB! Det er svært viktig at alt stemmemateriell står slik at det hele tiden er under full oversikt av stemmestyrets medlemmer og ikke kan komme i hendene på uvedkommende. Dette gjelder helt spesielt den valgurna som er i bruk, de urnene som eventuelt blir fulle, avkryssingsmanntallet og valgstempelet. 4. VALGTINGETS ÅPNING Presis kl åpnes dørene for velgerne, og stemmestyrets leder erklærer valgtinget for åpnet. Det er ingen spesiell erklæring som skal leses opp, men man kan for eksempel si: Klokka er 16, og som leder av stemmestyret i XXX krets erklærer jeg valgtinget for åpnet. H:\TEKST\VALG\Retningslinjer - håndbøker\instruks - Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2007.doc 5

6 Før valgtinget er åpnet, får ingen velgere avgi stemme. Når valgtinget er åpnet, kan stemmegivningen ta til. Den valgurna som benyttes skal være forseglet (lokket, men ikke sprekken på toppen) under hele valget. 5. SPESIELLE REGLER Det er røykeforbud i valglokalet og i resten av bygningen. I valglokalet og i de rom som velgeren må passere for å komme fram til valglokalet er det ikke tillatt å drive valgagitasjon eller å utføre handlinger som kan forstyrre eller hindre en normal gjennomføring av valghandlingen. Utendørs er det m.a.o. tillatt for partiene f.eks. å dele ut stemmesedler eller annet valgmateriell. Det er ikke tillatt for uvedkommende å føre kontroll med hvem som møter fram og stemmer, heller ikke for pressen. Det er også forbudt for stemmestyrets medlemmer å gi opplysninger til uvedkommende, f.eks. pressen, om forbruket av stemmesedler. Forbudet omfatter også at pressen ikke må gis adgang til stemmeavlukkene for å se hvordan det ligger an med stemmeseddelforbruket. Stemmestyrets leder kan bortvise personer som opptrer i strid med dette. Dersom en bortvist person etterpå kommer tilbake for å avgi stemme, skal vedkommende naturligvis gis anledning til det, så sant grunnlaget for bortvisningen ikke lenger er til stede. Stemmestyrets medlemmer må avholde seg totalt fra å delta i noe partiarbeid så lenge de er i funksjon i valglokalet. De skal opptre nøytralt. Dette innebærer bl.a. et forbud mot å bære synlige partimerker eller annet som kan assosieres med bestemte partier eller "blokker" eller politiske oppfatninger. 6. SELVE STEMMEGIVNINGEN Det bør normalt være 4 funksjonærer tilstede og i funksjon i valglokalet til enhver tid: én manntallsavkrysser og stempler én som kontrollerer at velgerne legger stemmen korrekt i urna én som tar seg av stemmer fra personer som har stemt på forhånd og fra personer som ikke står i manntallet, og dette bør være enten manntallsavkrysseren eller stempleren, eller en annen dersom det kan skje med tilstrekkelig kontroll og sikkerhet én som sjekker beholdningen av stemmesedler i stemmeavlukkene, passer på at det er skrivesaker i avlukkene, rydder i avlukkene og ordner køen av velgere, hvis det oppstår kø. Dette kan virke som "sløsing" med personell, men vissheten om at alt går lov- og forskriftsmessig for seg er større når hver funksjonær ikke har for mange arbeidsoppgaver å ta hånd om på én gang. I stille perioder kan dette arbeidet rasjonaliseres ved å fordele det på færre personer. H:\TEKST\VALG\Retningslinjer - håndbøker\instruks - Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2007.doc 6

7 Valghandlingen skal foregå som beskrevet her, og i beskrevet rekkefølge: 1. Velgeren går først til et stemmeavlukke (evt. stiller seg i køen av velgere som venter på å slippe til i stemmeavlukker) og velger seg en hvit og en blå stemmeseddel, eventuelt en hvit eller en blå. 2. Velgeren tar med seg stemmeseddelen/-sedlene og går til manntallskontrollen for avkryssing i manntallet. 3. Velgeren skal legitimere seg, dersom valgfunksjonæren ikke kjenner velgeren. 4. Manntallsavkrysseren setter kryss i manntallet, stempler stemmeseddelen eller -sedlene og gir den/dem tilbake til velgeren. 5. Velgeren vender seg mot valgurna, urnevakta sjekker at velgeren kun har én hvit og/eller én blå stemmeseddel og at de/den er stemplet, og lar i så fall velgeren slippe stemmesedlene i urna. Dette var kortversjonen. Nedenfor kommer en mer detaljert gjennomgang av de enkelte leddene i valghandlingen. Valget i år er det tredje valget som gjennomføres uten bruk av stemmeseddelkonvolutter, så rutinene for valghandlingen bør være kjent for de fleste velgere. Men det trengs helt sikkert veiledning fra stemmestyret. I tillegg vil det i materiellet til stemmestyret ligge en anvisningsplakat for velgerne, som må henges opp lett synlig ved inngangen til rommet der valget foregår. Stemmestyret må uansett være særskilt nøye med å kontrollere hva velgerne foretar seg, og at de rutinene som er satt opp følges nøye. Rutinene som skal følges, mer detaljert beskrivelse: 1. Velgeren går først til et stemmeavlukke eller stiller seg i kø Dersom det er mange velgere i lokalet som venter på å komme til et avlukke samtidig, må det legges opp til køsystem. Det bør være én felles kø for alle stemmeavlukkene, slik at når ett avlukke blir ledig, går den første i køen til dette avlukket. Setter man opp én kø foran hvert avlukke, kan man fort risikere at en av køene stopper helt opp, fordi en velger bruker svært lang tid i avlukket, og det vil skape irritasjon. Køen må være i en viss avstand fra stemmeavlukkene, slik at ikke velgerne i avlukkene føler seg presset eller overvåket. Lag sperringer og sluser av utstyr som finnes i valglokalet for å lede køene riktig. 2. Velgeren går inn i avlukket og gjør sitt valg Når et stemmeavlukke blir ledig, går velgeren som står for tur inn og velger seg en hvit og en blå stemmeseddel, eventuelt en hvit eller en blå. Det skal aldri være mer enn én velger i avlukket om gangen. (Se allikevel eget punkt om velgere som trenger hjelp i valghandlingen.) Velgeren skal brette stemmeseddelen én gang, slik at det ikke er synlig hvilken valgliste velgeren stemmer på. 3. Velgeren legitimerer seg og avkrysses i manntallet Velgeren tar med seg stemmeseddelen eller -sedlene og går til manntallskontrollen for avkryssing i manntallet. NB! Avkrysseren ber velgeren vise legitimasjon. Det ble i år innført i valgloven et krav om at velgere skal vise gyldig legitimasjon med bilde, for eksempel førerkort, pass eller bankkort. Kravet om å ha med legitimasjon skal være kunngjort/opplyst så klart før valget at bestemmelsen bør være godt kjent. Dersom avkrysseren kjenner velgeren godt, er det naturligvis ikke nødvendig å be om legitimasjon. Hvis en velger ikke kan legitimere seg, og ingen av stemmestyrets medlemmer kan gå god for hvem vedkommende er, må velgeren få beskjed om å hente legitimasjon og komme igjen senere for å avgi stemme. H:\TEKST\VALG\Retningslinjer - håndbøker\instruks - Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2007.doc 7

8 Velgeren er ikke pålagt å ha med seg valgkort ved stemmegivning på valgtinget. Det er kun ved forhåndsstemmegivning at valgkort er obligatorisk. Får avkrysseren mistanke om at noen forsøker å fuske, skal ikke avkrysseren selv begynne å diskutere med velgeren, men henvise velgeren til stemmestyrelederen. Avkrysseren finner fram til vedkommende i manntallet og setter et kryss i rubrikken "Stemt. Valgt." langt til høyre på siden i manntallet. ("Valgt." betyr valgtinget). Bruk vanlig grå blyant og ikke penn til avkryssingen, slik at det går an å pusse ut hvis det for eksempel krysses av ved feil person. Velgere som er døde etter at manntallet ble satt opp eller av annen grunn er strøket fra manntallet, er markert som strøket. Se pkt. 7 vedr. velgere som har stemt på forhånd, som ikke finnes i manntallet, eller som avgir stemme i en annen krets i kommunen enn der de er manntallsført. 4. Stemmeseddelen/stemmesedlene stemples Når velgeren er blitt avkrysset i manntallet, ber manntallsavkrysseren om å få velgerens brettede stemmeseddel/-sedler og kvitterer ved å stemple i det markerte feltet på både den hvite og den blå stemmeseddelen med det offisielle valgstempelet ( Valg Sørum kommune ). Hvis avkrysseren umiddelbart ser at velgeren leverer mer enn én stemmeseddel av hver farge, så gjør vedkommende oppmerksom på det, med en oppfordring om kun å levere én seddel av hver farge. Denne stemplingen er svært viktig, fordi den er kvitteringen for at stemmen er lovlig avgitt. (Stemmesedler uten dette stempelet skal valgstyret forkaste ved opptellingen på valgkvelden.) Velgeren får tilbake de stemplede stemmesedlene og er klar til å legge sin stemme i valgurna. Når denne prosedyren følges nøye, altså at manntallsavkrysning og stempling av stemmesedlene foregår i én operasjon (= full kontroll), skal det ikke være noen fare for at noen kan få avgitt stemme mer enn én gang. Alternativt: Har man nok folk i stemmestyret, og det er stor pågang av velgere ved manntallsbordet, kan man utvide med én person ved manntallsavkrysningen og stemplingen: Når velgeren er blitt avkrysset i manntallet, ber manntallsavkrysseren om å få velgerens stemmeseddel/-sedler, leverer denne/disse videre til stempleren som sitter skulder ved skulder og gir vedkommende beskjed om at Denne stemmeseddelen/disse stemmesedlene er OK. Stempleren kvitterer ved å stemple i det markerte feltet på både den hvite og den blå stemmeseddelen med det offisielle valgstempelet ( Valg Sørum kommune ) og gir seddelen/sedlene tilbake til velgeren. 5. Velgeren legger stemmeseddelen/stemmesedlene i valgurna Når velgeren er blitt avkrysset i manntallet og har fått påført stempel på stemmeseddelen/-sedlene (dvs. at pkt. 4 er fullført), går velgeren til valgurna, som altså skal stå umiddelbart ved siden av manntallsavkrysnings- og stempelbordet. Velgeren skal selv legge stemmen i valgurna. Den som passer på valgurna skal be om å få se det offisielle stempelet på både den hvite og den blå seddelen. Er dette OK, og man også ser at det ikke er mer enn én seddel av hver farge, får velgeren legge sedlene sine (evt. seddelen sin) i urna. H:\TEKST\VALG\Retningslinjer - håndbøker\instruks - Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2007.doc 8

9 Hvis det ikke er stempel på stemmesedlene til en velger, må vedkommende sendes til manntallsavkrysseren. Velgeren har antagelig ikke vært klar over at hun/han skulle innom manntallet før stemmen blir lagt i urna. Det trenger ikke være noe forsøk på valgfusk. Dersom velgeren ved en feiltakelse skulle komme til å legge en ustemplet stemmeseddel i urna fordi vedkommende ikke har vært innom manntallskontrollen og stemplingen, skal stemmestyret ikke åpne urna og ta ut stemmeseddelen for å stemple den. Feilen kan rettes ved at velgeren får anledning til å legge en ny stemmeseddel, etter manntallsavkryssing og etter at stemmeseddelen er stemplet, i urna. Den som ikke var stemplet, vil da naturligvis bli forkastet under opptellingen, og velgeren har fått avgi én gyldig stemme. Ingen velger må forlate valglokalet med en stemplet stemmeseddel. Dersom noen glemmer seg bort, eller bevisst forsøker dette, må de stanses. Hvis det ikke er mulig å stanse dem, må den manglende stemmen i urna protokolleres som uregelmessighet. Hvis ikke, vil det oppstå en uforklarlig uoverensstemmelse mellom antall kryss i manntallet og antall stemmer i urna. Krysset i manntallet for avgitt stemme skal bli stående, som om stemmen faktisk var fullstendig avgitt. 7. SPESIELLE FORHOLD Velgere som har stemt på forhånd: Velgere som har stemt på forhånd, er allerede avkrysset i manntallet. For disse velgerne er det forhåndsstemmen som vil bli gjeldende, mens en eventuell stemme avgitt på valgtinget skal forkastes. Disse har derfor for så vidt ikke anledning til å "stemme om igjen" på valgdagen. Etter 31 i valgforskriften skal en slik velger ikke avvises, selv om det er satt kryss i manntallet for at vedkommende har stemt på forhånd. Velgeren bør allikevel opplyses om at valgtingstemmen sannsynligvis vil bli forkastet, dersom forhåndsstemmen er i orden. NB! Det er heller ikke anledning til å avgi stemme til kommunestyrevalget på forhånd og til fylkestingsvalget på valgdagen (eller motsatt), selv om velgeren skulle påstå at det ville vært logisk. En stemmegivning er et kryss i manntallet, ikke X antall stemmesedler. Gå fram slik: Velgeren er allerede avkrysset i manntallet for avgitt forhåndsstemme, og det skal ikke settes kryss i manntallet for valgtingsstemmen. Det skal påføres stempel på stemmeseddelen. Velgeren skal ikke legge stemmeseddelen ned i valgurna etter at den er blitt stemplet. Den i stemmestyret som tar seg av stemmer fra velgere som har forhåndsstemt og stemmer fra personer som ikke står i manntallet skal levere en stemmeseddelkonvolutt til velgeren. Velgeren legger seddelen i stemmeseddelkonvolutten, limer den igjen og leverer den tilbake, og funksjonæren legger konvolutten i et særskilt omslag. Omslaget skal klebes igjen, og velgerens navn, fødselsdato og adresse samt øvrige opplysninger som konvolutten ber om skal skrives utenpå. Slike stemmegivninger legges til side i en særskilt eske eller konvolutt. Etter at stemmegivningen er slutt andre dag, leveres alle slike stemmegivninger til valgstyret sammen med de øvrige avgitte stemmene, men klart atskilt fra de ordinære stemmene. Vær oppmerksom på at dette krever god kommunikasjon internt i stemmestyret for å opprettholde en god nok sikkerhet. Det skal ikke føres noen form for liste over slike stemmegivninger, og som nevnt heller ikke settes kryss i manntallet. H:\TEKST\VALG\Retningslinjer - håndbøker\instruks - Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2007.doc 9

10 Velgere som ikke står i manntallet: Fremmede stemmer er stemmer fra personer som er manntallsført i Sørum kommune, men i en annen del av manntallet, dvs. en annen stemmekrets enn der vedkommende møter opp for å stemme. Eksempel: En velger som er bosatt og manntallsført i Frogner krets møter opp i valglokalet i Sørumsand krets for å stemme. Velgerens stemme er da "fremmed stemme" i Sørumsand krets. Velgere som er manntallsført i krets 00 regnes som fremmede i alle kommunens valglokaler og må behandles som enhver annen fremmed stemme. Les et senere punkt i denne håndboka for å få en forklaring på hva krets 00 er. En annen type velger som ikke står i manntallet kan være en velger som er bosatt og/eller manntallsført i en annen kommune, eller som av én eller annen grunn ikke har stemmerett. Dette er omtalt i valgloven 9-5 fjerde ledd. Begge disse kategoriene skal behandles helt likt i stemmestyret, og det er senere opp til valgstyret om stemmen kan godkjennes. En slik velger står ikke i den kretsvise delen av manntallet som finnes i valglokalet, men vil sannsynligvis møte opp med stemmeseddelen sin/-sedlene sine hos manntallsavkrysseren for å bli registrert. Manntallsavkrysseren vil ikke finne velgeren i manntallet, og henviser derfor velgeren til den som tar seg av stemmer fra personer som har stemt på forhånd og fra personer som ikke står i manntallet, dersom ikke dette er samme stemmestyremedlem som avkrysseren. Funksjonæren ber velgeren legitimere seg. Dette er et krav. Det påføres stempel på stemmeseddelen/-sedlene på vanlig måte. Velgeren skal ikke legge stemmeseddelen/-sedlene ned i valgurna etter at den/de er blitt stemplet. Den i stemmestyret som tar seg av stemmer fra personer som har stemt på forhånd og fra personer som ikke står i manntallet skal levere en stemmeseddelkonvolutt til velgeren. Velgeren legger seddelen i stemmeseddelkonvolutten, limer den igjen og leverer den tilbake, og funksjonæren legger konvolutten i et særskilt omslag. Omslaget skal klebes igjen, og velgerens navn, fødselsdato og adresse samt øvrige opplysninger som konvolutten ber om skal skrives utenpå. Slike stemmegivninger legges til side i samme eske eller konvolutt som for stemmer fra velgere som også har stemt på forhånd. Etter at stemmegivningen er slutt andre dag, leveres alle slike stemmegivninger til valgstyret sammen med de øvrige avgitte stemmene, men klart atskilt fra de ordinære stemmene. Vær oppmerksom på at dette krever god kommunikasjon internt i stemmestyret for å opprettholde en god nok sikkerhet. Det skal m.a.o. ikke krysses av i noe manntall for disse velgerne som ikke står i manntallet. Det skal heller ikke føres noen form for liste over slike stemmegivninger. Det er ikke anledning til å be en velger reise til sin egen krets for å stemme der. Det må imidlertid være helt greit, på en høflig måte, å informere velgeren om at hun/han sogner til en annen krets, er manntallsført der, egentlig skulle avgitt sin stemme i den aktuelle kretsens valglokale, og at dette er grunnen til den omstendelige prosedyren i forbindelse med stemmegivningen. Det finnes en del velgere som ikke er sikre på hvor de står manntallsført, selv om dette står på valgkortet de har fått tilsendt. Er velgeren manntallsført i en annen krets i Sørum kommune, vil stemmen bli godkjent, hvis velgeren ikke reiser fra krets til krets og stemmer fremmed, og kanskje også i sin egen krets. Men dette trenger H:\TEKST\VALG\Retningslinjer - håndbøker\instruks - Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2007.doc 10

11 ikke stemmestyret bekymre seg for, denne vurderingen er det valgstyret som skal gjøre når valgdagen er slutt. Er velgeren manntallsført i en annen kommune enn Sørum kommune, vil stemmen ikke bli godkjent. Den eneste muligheten velgeren har for å få avgitt en stemme som kan godkjennes, er å reise til den kommunen hvor vedkommende er manntallsført og avgi stemme der. Dette må stemmestyret opplyse velgeren om. Det hender ikke så rent sjelden at det kommer velgere som ikke finnes i noen del av kommunens manntall. Dette betyr at de ikke har stemmerett i Sørum. Det kan være flere årsaker til dette: a) De kan ha blitt fratatt stemmeretten i Sørum. (Dette er kun en teoretisk mulighet). De kan også være bosatt i Sørum, men har ikke bodd lenge nok i Norge til å ha oppnådd stemmerett. Dessuten kan de være for unge, dvs. ikke fylt 18 år i løpet av valgåret. b) Velgeren kan være bosatt og manntallsført i en annen norsk kommune og tror at det er likegyldig i hvilken kommune man møter fram for å stemme på valgdagen, slik tilfellet er når det gjelder forhåndsstemmegivingen. Dette forekommer også meget sjelden. c) Oftere kan det nok komme velgere som har fått folkeregisterregistrert flytting til Sørum kommune etter 30. juni i valgåret. Disse skal da stå manntallsført i den forrige bostedskommunen sin (dvs. der de var registrert i folkeregisteret 30. juni i år), de har stemmerett i den kommunen, og kan kun avgi sin stemme der. d) Velgeren er feilaktig utelatt (uteglemt) av manntallet. Det skal ikke forekomme. Er årsaken a, må velgeren få avgi stemme, om han/hun insisterer. Er årsaken b, må velgeren oppfordres til å reise til et valglokale i den kommunen vedkommende bor i og avgi stemme der. Det er eneste mulighet velgeren har til å få avgitt en stemme som blir godkjent. Insisterer velgeren allikevel på å avgi stemme i Sørum, skal stemmestyret motta denne. Er årsaken c, må velgeren opplyses om at den eneste muligheten hun/han har til å få avgitt en stemme som kan bli godkjent, er å reise til den kommunen hvor vedkommende var registrert i folkeregisteret som bosatt 30. juni i valgåret. For en del velgere vil dette selvsagt være umulig p.g.a. store avstander. Noen velgere tror at det er i den kommunen de bor på selve valgdagen de også har stemmerett. Dette er altså feilaktig. Det er registrert bostedsadresse pr. 30. juni som er utslagsgivende. Det er velgerens eget ansvar før valget å undersøke om hun/han står i manntallet. Manntallet har dessuten ligget ute til offentlig ettersyn, slik loven krever, og etter kunngjøring av denne utleggelsen i lokalavisene og på internett. Insisterer velgeren allikevel på å avgi stemme i Sørum, skal stemmestyret motta denne. Er årsaken d, er det selvsagt både kjedelig og beklagelig. Velgeren kan helt uforskyldt være utelatt av manntallet. Men også her er det sentrale prinsippet at det er velgerens eget ansvar før valget å undersøke om han/hun står i manntallet. På selve valgdagen er det dessverre for sent å få gjort noe med slike feil. Insisterer velgeren allikevel på å avgi stemme i Sørum, skal stemmestyret motta denne. Alle disse typene stemmer skal behandles på samme måte, nemlig som stemmer fra velgere som ikke står i manntallet. Slike stemmer vil valgstyret senere måtte forkaste som ugyldige. Sjelelig svekkede : I valgloven fantes det tidligere særskilte bestemmelser om behandling av velgere som stemmestyret antar lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet. H:\TEKST\VALG\Retningslinjer - håndbøker\instruks - Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2007.doc 11

12 Denne bestemmelsen finnes ikke lenger, og stemmer fra denne tidligere kategorien skal behandles fullt ut som enhver annen ordinær stemmegivning. Dersom en velger møter fram så beruset at vedkommende forstyrrer valghandlingen, kan vedkommende vises bort slik det er beskrevet tidligere i dette heftet, men dét er etter en annen bestemmelse. Velgere som ikke er i stand til å gå inn i valglokalet: En velger som p.g.a. bevegelseshemning e.a. ikke er i stand til å gå inn i valglokalet - selv ikke med hjelp - kan avgi stemme umiddelbart utenfor lokalet. Stemmestyret skal ikke ha vakthold utenfor lokalet for å sjekke om det kommer velgere av denne kategorien. Velgeren må selv, på en eller annen måte, sørge for å få varslet stemmestyret. To av stemmestyrets medlemmer går ut til velgeren og har med seg et valgstempel, én stemmeseddel for hver godkjent valgliste til begge valg og en valgurne. Den ene av stemmestyrets medlemmer ber velgeren legitimere seg, noterer seg navn, fødselsdato og adresse til velgeren, går inn og krysser av vedkommende i manntallet og kommer ut igjen og bekrefter at stemme kan avgis. Velgeren får utlevert alle stemmesedlene til begge valg og bretter - mest mulig usett - den seddelen vedkommende bestemmer seg for (evt. med assistanse) og leverer denne til stemmemottakerne. Stemmemottakerne stempler seddelen, og velgeren får anledning til å legge stemmen i urna, eventuelt med hjelp. Stemmemottakerne skal deretter bringe urna og stempelet inn i valglokalet. Stemmesedler som blir til overs må ikke tas tilbake, disse skal velgeren beholde. Dette er m.a.o. en helt ordinær stemmegivning, forskjellen er bare at den forgår utenfor selve valglokalet, og det skal derfor heller ikke protokolleres noe særskilt om den. Er det derimot tale om en velger som også har avgitt forhåndsstemme, eller som ikke finnes i manntallet, skal stemmegivningen behandles som beskrevet tidligere i dette kapittelet. Velgere som har problemer med å utføre valghandlingen på egen hånd: En velger som p.g.a. legemlige mangler (f.eks. synssvekkelse, lesevansker, psykisk funksjonshemming, uførhet) ikke kan avgi stemme på vanlig måte, kan få nødvendig hjelp av en person som er til stede i valglokalet til å utføre valghandlingen. Se valgloven 9-5 femte ledd. Det er ingen krav til hjelperens alder, men velgeren må selv utpeke denne hjelperen. Vedkommende kan gjerne være et medlem av stemmestyret. Dersom stemmestyret foreslår en hjelper, skal velgeren selv godkjenne vedkommende. Hjelperen kan være med velgeren inn i stemmeavlukket og hjelpe til med å velge riktige stemmesedler, brette disse og alt det øvrige som inngår i valghandlingen. Hjelperen må naturlig nok forholde seg fullstendig nøytral og bare følge velgerens anvisninger. Stemmestyret må opplyse hjelperen om at hun/han har taushetsplikt om det vedkommende får vite om velgerens stemmegivning. H:\TEKST\VALG\Retningslinjer - håndbøker\instruks - Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2007.doc 12

13 8. OM STEMMESEDLENE OG ENDRINGER PÅ DISSE Stemmeseddelens utforming: Stemmesedlene er forhåndsbrettet, slik at hvilket parti velgeren stemmer på vil være skjult inne i den brettede seddelen. Det er en anvist plass for stempling på utsiden av den brettede seddelen. Stemmesedlene er utformet slik at de skal kunne telles optisk (scannes). Derfor er plasseringen av all tekst standardisert for å kunne leses optisk. Velgerens mulighet til å gjøre endring på stemmeseddelen: Velgeren har to muligheter til å gjøre endring på stemmeseddelen til kommunestyrevalget: 1. Gi personstemme (tilleggsstemme) til kandidat(er) på valglista. Etter valgloven 7-2 (2) kan velgerne ved kommunestyrevalg gi en ekstra personstemme til så mange kandidater på lista de vil. Dette gjøres ved å sette et merke (kryss) ved navnet til kandidaten(e). Merket skal i så fall settes i ruta til venstre for kandidatens navn. Kolonnen har overskriften Personstemme. Dersom velgeren forsøker andre måter å gi personstemme, vil det ikke føre til at stemmen forkastes, men at man sannsynligvis ser bort fra forsøket på endring. 2. Gi personstemme (tilleggsstemme) til kandidat(er) fra andre valglister. Etter valgloven 7-2 (3) kan velgerne ved kommunestyrevalg også gi personstemme til én eller flere kandidater på andre valglister, såkalte slengere. Dette gjør velgeren ved å føre opp kandidatnavnene på stemmeseddelen. Dette gjør de i så fall i det trykte feltet for oppføring av kandidater fra andre lister på stemmeseddelen. Feltet har overskriften Kandidater fra andre lister. Antallet kandidater som kan føres opp som slengere er avhengig av antall medlemmer i kommunestyret. Det kan maksimalt føres opp så mange kandidater som tilsvarer en fjerdedel av det antall medlemmer som skal velges. I Sørum kommune skal det velges et kommunestyre på 31 medlemmer. 31 : 4 = 7 (avrundet nedover). Feltet inneholder derfor plass til maksimalt 7 slengere. Strykning av kandidater er det ikke anledning til. Velgeren har én mulighet til å gjøre endring på stemmeseddelen til fylkestingsvalget: 1. Gi personstemme (tilleggsstemme) til kandidat(er) på valglista. Etter valgloven 7-2 (2) kan velgerne ved fylkestingsvalg gi en ekstra personstemme til så mange kandidater på lista de vil. Dette gjøres ved å sette et merke (kryss) ved navnet til kandidaten(e). Merket skal i så fall settes i ruta til venstre for kandidatens navn. Kolonnen har overskriften Personstemme. Dersom velgeren forsøker andre måter å gi personstemme, vil det ikke føre til at stemmen forkastes, men at man sannsynligvis ser bort fra forsøket på endring. Ved fylkestingsvalget er det altså ikke anledning til å stryke kandidater eller føre opp slengere fra andre valglister. Det følger av valgloven 7-2 (4) at andre endringer på stemmesedlene enn de nevnte ikke vil telle med ved valgoppgjøret. I de tilfellene hvor det er foretatt andre endringer enn den/de som loven tillater (for eksempel stryking) får dette ingen konsekvenser for stemmegivningen. Ingen stemmesedler skal forkastes, selv om de er endret på feil måte. Man ser bare bort fra de feilaktige forsøkene på endring på stemmesedlene. På stemmesedlene til begge valg er det trykt en veiledning hvor velgeren får en orientering om hva som er lov, og hva som ikke er lov. Denne teksten vil lyde omtrent slik: H:\TEKST\VALG\Retningslinjer - håndbøker\instruks - Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2007.doc 13

14 Veiledning til velgerne ved kommunestyrevalg: Du kan gi én eller flere kandidater én personstemme ved å sette et kryss i ruten til venstre for navnet. Dette øker vedkommendes sjanse for å bli valgt. Du kan gi personstemmer til kandidater fra andre lister ved å føre opp kandidatnavnet i feltet merket Kandidater fra andre lister. En forholdsmessig andel av stemmen din overføres i så fall til den andre listen. Du kan ikke stryke kandidater. Veiledning til velgeren ved fylkestingsvalg: Du kan gi én eller flere kandidater én personstemme ved å sette et kryss i ruten til venstre for navnet. Dette øker vedkommendes sjanse for å bli valgt. Du kan ikke stryke kandidater. Selv om veiledningen står på stemmeseddelen, vil sikkert noen velgere lure på for eksempel om det ikke er lov å stryke kandidater, og kanskje hvorfor det ikke er lov. Da er det viktig at stemmestyret kan gi et klart svar. (Svaret på hvorfor det ikke er lov å stryke kandidater på valglista, er kort og godt at velgloven er slik det er ikke noe vi har funnet på i Sørum.) Hvis velgeren lurer på om hun/han svekker sin egen valgliste ved å føre opp slengere fra andre lister, er svaret ja. Stemmestyret trenger ikke å kunne detaljene for dette, men det er viktig å kunne gi et entydig svar. 9. AVSLUTNING AV 1. VALGDAG Presis kl søndag kveld avsluttes valghandlingen. De velgerne som var tilstede i, eller i kø umiddelbart utenfor valglokalet da valghandlingen ble avsluttet, skal ha anledning til å avgi sin stemme (valgloven 9-7). Her må det ikke gis noe slingringsmonn. Sørg for å ha helt korrekte klokker. Når alle som på det tidspunktet var til stede i valglokalet eller stod i valgkø har fått anledning til å avgi stemme, erklærer stemmestyrets leder valgtinget for avsluttet. Det er ingen spesiell erklæring som skal leses, velg ordene selv. Etter dette må ingen få avgi stemme. Det skal ikke føres noe i stemmestyrets møtebok etter 1. valgdag. Stemmestyrets møtebok skal først føres etter at valget er avsluttet mandag kveld. Hva skal transporteres til oppbevaring i rådhuset? Følgende stemmemateriell: Avkrysningsmanntallet, stemmestyrets møtebok, stemmer i særskilt omslag og valgstempelet må nå forsegles. Legg det i en tom valgurne, som forsegles med hyssing og plombe. Stemmestyrets leder oppbevarer selv forseglingsmateriellet. Ingen andre må ha tilgang til dette. Merk urnene med stemmekretsens navn og hva de inneholder. Ikke skriv rett på urna, men sett heller på en vanlig tapebit (ikke rød tape, som blir veldig klissete) og skriv på den. Den eller de valgurnene som inneholder avgitte stemmer skal også forsegles. Raskest mulig etter dette bringer to av stemmestyrets medlemmer, som ikke har forseglingsmateriell (m.a.o. er stemmestyreleder utelukket), den urna eller de urnene som er benyttet og forseglet og det øvrige stemmemateriellet som er nevnt i forrige avsnitt til oppbevaring i Sørum rådhus, mens de øvrige medlemmene i stemmestyret kan reise hjem etter at de har foretatt nødvendig opprydding i lokalene og låst forsvarlig. H:\TEKST\VALG\Retningslinjer - håndbøker\instruks - Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2007.doc 14

15 Alt annet materiell enn det som er nevnt ovenfor, skal ligge igjen i valglokalet til 2. dag. Dvs. ubrukte valgurner, stemmesedler, totalmanntallet for hele kommunen, ubrukte omslagskonvolutter til særskilte stemmer, kontormateriell, osv. lar dere bare ligge. Alt det forseglede materiellet skal bringes til oppbevaring i SØRUM RÅDHUS. Vi låser materiellet inn i safe over natta. Valgstyrets sekretær vil være til stede og sørge for at rådhuset ikke stenger før alle stemmekretser har kommet med sitt materiell. 10. ÅPNING AV 2. VALGDAG De to samme stemmestyremedlemmene som brakte valgurna/-urnene og materiellet til rådhuset etter 1. valgdag, henter det i rådhuset og bringer det til valglokalet i god tid før kl mandag morgen. Urnene og annet materiell må være på plass i valglokalet senest kl Alle stemmestyremedlemmene må også være til stede senest kl Fortsett gjerne med valgurna som ble påbegynt på søndag ved mandagens valg. Hvis denne urna er full, starter dere med ny, tom valgurne. I rimelig tid før stemmegivningen skal ta til (før kl ), forvisser hele stemmestyret seg om at lokket på den urna som skal benyttes er forseglet. Stemmestyret sjekker at forseglingen på det materiellet som ble hentet i banken er ubrutt, seglet brytes, manntall osv. klargjøres til bruk, og stemmegivningen kan ta til nøyaktig kl Det skal ikke leses noen erklæring ved åpningen av 2. valgdag. Valghandlingen foregår deretter nøyaktig slik som 1. valgdag. 11. AVSLUTNING AV VALGTINGET Når klokka er presis skal valget avsluttes. Her må det ikke gis noe slingringsmonn. Sørg for å ha helt korrekte klokker. Når alle som på det tidspunktet var til stede i eller i kø utenfor valglokalet har fått anledning til å avgi stemme, erklærer stemmestyrets leder valgtinget for avsluttet. Her må stemmestyret holde nøye kontroll med hvem som faktisk var til stede presis kl Personer som kommer for sent skal avvises. Det er ingen spesiell erklæring som skal leses, velg ordene selv. Etter dette må ingen få avgi stemme. Hvis noen velgere er misfornøyd med at valglokalet stenger allerede klokka 20, er svaret kort og godt at det er valgloven ( 9-3 nr. 2) som slår fast at stemmegivningen ikke må foregå senere enn kl. 20. Dette er heller ikke noe vi har funnet på i Sørum. Helt ny prosedyre ved årets valg, for å få et raskere og sikrere valgresultat (for også å ha et bedre kontrollgrunnlag før stemmesedlene fintelles ved bruk av skanner hos valgstyret i kommunestyresalen): 1. Fyll ut punkt B1 (stemmer i særskilt omslag) i stemmestyrets valgprotokoll. 2. Ett av stemmestyrets medlemmer teller antall kryss i manntallet, og dette tallet føres inn i protokollen punkt B Stemmestyret bryter seglet på de valgurnene som er brukt, altså som det er stemmesedler i. De åpnes, og stemmestyret tar ut alle stemmesedlene. H:\TEKST\VALG\Retningslinjer - håndbøker\instruks - Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2007.doc 15

16 4. Brett ut stemmesedlene og legg dem i to bunker: Blå sedler (fylkestingsvalget) i én bunke, hvite sedler (kommunestyrevalget) i én bunke. Legg alle sedlene samme vei, med partinavnet opp. Sjekk samtidig om sedlene er påført valgstempel. Dersom dere finner ustemplede sedler, legges disse foreløpig til side. Blanke stemmesedler legger dere også foreløpig til side. 5. Tell antall blå sedler og antall hvite sedler, inkludert eventuelle sedler uten stempel og blanke sedler, og fyll ut punkt B2.2 i protokollen. Før de samme tallene inn i punkt B3.1a i protokollen. 6. Antallet stemmesedler uten stempel (hvis det var noen) føres inn i punkt B3.1d i protokollen. 7. Blanke stemmesedler (hvis noen) legges i egen bunke. Antallet slike føres inn i punkt B3.1e i protokollen. 8. Fyll ut punkt B3.1f i protokollen. 9. Fordél deretter de blå og de hvite sedlene partivis, alle sedler for ett parti i én bunke. Dere skal ikke bry dere om sedlene er rettet eller urettet. Det stemmestyret foretar, er foreløpig opptelling. Fintellingen foretas senere på kvelden i kommunestyresalen, og da registreres rene/rettede sedler (og eventuelt manglende stempel, som stemmestyret kan ha oversett.) 10. Tell det totale antallet avgitte stemmer for hver partiliste til både fylkestingsvalget og kommunestyrevalget og før resultatet i punkt B3.2 og B3.4 i protokollen. 11. Så snart punkt B3.2 og B3.4 er fylt ut, ringer stemmestyret raskest mulig til opptellingslokalet i rådhuset, tlf , eller til valgstyrets sekretær, tlf , og leser opp resultatene i punkt B3.2 og B3.4. Det er disse resultatene vi deretter umiddelbart rapporterer inn til Statistisk Sentralbyrå, og som ganske fort deretter dukker opp på TV. NB: Dersom stemmestyret klarer å fordele blå og hvite sedler partivis, legge ustemplede sedler og blanke stemmer til side i én og samme prosess og samtidig ha full kontroll, er det helt greit å utføre tellearbeidet slik. Stemmestyret vil i så fall spare en god del tid. Deretter skal kontrollpunktene i protokollen fylles ut: I punkt B2.3 skal antall kryss i manntallet og antall stemmesedler i urnene + eventuelle stemmer fra velgere som også har forhåndsstemt sammenlignes. Om det er flere kryss i manntallet enn antall hvite eller blå stemmesedler + omslagskonvolutter med stemmer fra velgere som også har forhåndsstemt, er det helt greit, fordi det ikke er pliktig å avgi stemme til begge valg. Om det derimot er færre kryss i manntallet enn antall hvite eller blå stemmesedler + omslagskonvolutter med stemmer fra velgere som også har forhåndsstemt, må stemmestyret forsøke å finne en forklaring på avviket og protokollere dette. Aktuelle forklaringer på avvik kan være: Flere kryss enn stemmesedler: a) En eller flere velgere har avgitt stemme bare til ett av valgene, og det er ikke noe avvik. b) En eller flere velgere ble avkrysset i manntallet, men forlot deretter valglokalet uten å legge stemmen i valgurna. c) Manntallsavkrysseren har kommet i skade for å krysse av for feil person, og glemt å fjerne krysset. Færre kryss enn stemmesedler: a) En eller flere velgere har lagt mer enn én stemmeseddel til samme valg i urna. Da vil sannsynligvis bare den ene være stemplet, og den/de andre vil være uten stempel og blir forkastet under den endelige opptellingen. b) Manntallsavkrysseren har kommet i skade for å glemme å sette kryss ved en velger som har avgitt stemme. Punkt B3.3 og B3.5 fylles også ut, og et eventuelt avvik må stemmestyret forsøke å finne en årsak til og føre inn i protokollen. Eventuelle blanke stemmer og eventuelle sedler uten stempel legges i to konvolutter: Én til fylkestingsvalget, én til kommunestyrevalget. Konvoluttene merkes med kretsens navn og hva de H:\TEKST\VALG\Retningslinjer - håndbøker\instruks - Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2007.doc 16

17 inneholder: Stemmesedler lagt til side + blanke stemmer samt hvilket valg det gjelder (fylke eller kommune). Deretter legges de stemmene som er fordelt på parti, fortsatt utbrettet og i pene, ryddige bunker, ned i urna/urnene igjen, og denne/disse forsegles. Ikke legg stemmer til fylkestingsvalget og til kommunestyrevalget i samme urne: Bruk én urne til blå, én urne til hvite sedler! Dere trenger ikke å markere noe skille mellom partiene når dere legger sedlene ned i urna, skanneren klarer å lese sedlene selv om partiene ligger blandet. Stemmestyrets leder sørger deretter for at stemmestyrets møtebok blir fullført nøyaktig. Møteboka skal leses opp av leder, og alle stemmestyremedlemmer og møtende varamedlemmer som er til stede der og da undertegner den. Det er fornuftig og tidsbesparende å starte på utfyllingen av stemmestyrets møtebok tidligere på dagen. Dvs. at pkt. A1 og A2 kan fylles ut i god tid før kl Evt. stemmer i særskilt omslag, dvs. avgitt av velgere som har forhåndsstemt og fra velgere som ikke står i kretsens del av manntallet skal pakkes i egne pakker (én og samme pakke), som merkes tydelig med stemmekretsens navn og hva pakken inneholder. Bruk helst en stor ordinær konvolutt. Urnene som inneholder avgitte stemmer forsegles. Stemmestyrets møtebok, avkrysningsmanntallet, konvolutten med stemmer i særskilt omslag, konvoluttene med stemmesedler lagt til side og stempelet legges i en tom valgurne, som forsegles, merkes tydelig med hva den inneholder + kretsens navn. Rask transport til rådhuset! Deretter, og så fort som (lovlig) mulig, uansett om resten av stemmestyret blir sittende igjen med mye opprydding, bringer to av stemmestyrets medlemmer, som ikke har forseglingsmateriell, følgende materiell til Sørum rådhus for kontroll/opptelling: Urnene med alle avgitte stemmer og urna med stemmer som ligger i særskilt omslag, stemmesedler som er lagt foreløpig til side, stemmestyrets møtebok, stempelet og avkrysningsmanntallet. Disse urnene skal være forseglet og merket med kretsens navn. Sørg for at denne transporten foregår uten forsinkelser av noen art. Dette materiellet leveres i rådhusets 2. etasje. Resten av stemmestyret foretar nå den nødvendige opprydding i valglokalet under ledelse av stemmestyrets leder. Pass på å fjerne alle anvisningsplakater, også de som er inne i stemmeavlukkene. Følgende materiell legges i søppelsekker: ubrukte stemmesedler ubrukte offisielle valgkonvolutter annet søppel, eller ting som har blitt søppel i løpet av valgdagene Følgende materiell er bevaringsverdig, og legges i esker eller tomme valgurner: forseglingsmateriell henvisningsplakater (de vi tydelig har kjøpt inn fra ekstern leverandør) ubrukte omslagskonvolutter ubrukte skjemaer totalmanntallet for hele kommunen "kontorrekvisita" utfylte reiseregningsskjemaer stemmestyreleders oversikt over hvilke medlemmer og varamedlemmer som deltok m.m. H:\TEKST\VALG\Retningslinjer - håndbøker\instruks - Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2007.doc 17

18 Når opprydningsarbeidet er avsluttet, bringes alt dette valgmateriellet til rådhuset. Denne transporten kan utføres av et hvilket som helst medlem av stemmestyret og kan utføres av én person. Alt materiellet settes i korridoren ved siden av kommunestyresalen på oppmerkede plasser, alt etter hva slags materiell det er. Sørg for at valglokalet og andre rom som har vært benyttet er tømt for alt materiell som stemmestyret brakte med seg dit. Vaktmester vil demontere stemmeavlukker og rydde stoler og bord neste dag. Arbeidet i valglokalet er nå ferdig, og man kan låse og reise hjem. Husk å levere tilbake eventuelt lånt nøkkel etter valgdagen. 12. PRAKTISKE OPPLYSNINGER Stemmetidene ved valget i Sørum er: Søndag kl Mandag kl (Alle valglokaler i hele landet skal stenge senest kl på mandag.) Det vil bli utbetalt vanlig møtegodtgjørelse til de medlemmene og varamedlemmene av stemmestyrene som møtte den ene eller begge dagene. Hver dag regnes som ett møte. Evt. krav om godtgjøring for tapt arbeidsfortjeneste og kjøregodtgjørelse må fremmes særskilt. Det er fordelaktig om stemmestyrets leder kan levere inn regninger på kjøregodtgjørelse og evt. tapt arbeidsfortjeneste for sitt stemmestyre samlet til valgstyrets sekretær. Slik regning bør leveres inn snarest mulig etter valget, helst samtidig med frakt av rekvisita og søppel mandag kveld. Reiseregningsskjemaer ligger i det materiellet som ble utdelt til kretsene søndag formiddag. Stemmestyrets leder må også føre liste over hvilke stemmestyremedlemmer og varamedlemmer som deltok, slik at alle får den godtgjørelsen de har krav på. Eget skjema ligger i utdelt materiell. Stemmestyrenes ledere sørger selv for å bestille inn den maten osv. stemmestyrene skal spise i løpet av valgdagene. Prøv i størst mulig grad å ta pauser i stille perioder. Alle stemmestyremedlemmer kan ikke ta pause samtidig. Vedr. manntallene: I hvert valglokale er det to manntall. a) Ett kretsvis alfabetisk avkrysningsmanntall. Hver krets har bare manntallet for sin stemmekrets. Dette manntallet er mest mulig àjour, idet alle endringer (dvs. strykninger, tilføyelser, avgitte forhåndsstemmer) t.o.m. lørdag før valget automatisk er med i den manntallsutskriften vi mottar fra datasentralen om ettermiddagen lørdag før valget. Dersom vi av tekniske årsaker må benytte et manntall som er skrevet ut tre dager før valget, vil endringer i manntallet etter denne datoen være påført manuelt, i den grad dette har vært praktisk mulig. b) En alfabetisk manntallsliste for hele kommunen. Dette manntallet er ikke 100 % àjour, idet endringer tett opp til valgdagen ikke er registrert i dette manntallet. Dette er da egentlig heller H:\TEKST\VALG\Retningslinjer - håndbøker\instruks - Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2007.doc 18