HØRING: ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN - FRIERE SKOLEVALG OG MULIGHET TIL Å TILBY MER GRUNNSKOLEOPPLÆRING

Transkript

1 Videregående opplæring Arkivsak-dok Saksbehandler Svein Thore Jensen Saksgang Møtedato Fylkesutvalget HØRING: ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN - FRIERE SKOLEVALG OG MULIGHET TIL Å TILBY MER GRUNNSKOLEOPPLÆRING VEDTAK 1. Oppland Fylkeskommune ønsker ikke et friere skolevalg, og mener at forslaget vil bidra til mindre forutsigbare rammebetingelser og ser usikkerhetsmomenter knyttet til dimensjonering og det totale tilbudet til alle elever. 2. Oppland fylkeskommune mener det er viktig å endre opplæringsloven slik at det blir en mulighet for fylkeskommunen å tilby grunnskoleopplæring i kombinasjon med videregående opplæring for minoritetsspråklige elever og for enkelte elever som grunnet sykdom har et stort fravær fra grunnskoleopplæringen. 1

2 Bakgrunn for saken Kunnskapsdepartementet har lagt fram forslag 1 om endringer i opplæringsloven (Lov om grunnskolen og den vidaregåanda opplæringa) og ber om høringsinstansenes synspunkter på forslagene 2. Høringen inneholder forslag om å: 1. gi elever i videregående skole et friere skolevalg på tvers av fylkesgrensene 2. gi kommuner og fylkeskommuner mulighet til å tilby grunnskoleopplæring til ungdommer som har rett til videregående opplæring 3. klargjøre når opplæringsplikten opphører ved utenlandsopphold 4. fjerne lovens anbefaling om maksimal skolestørrelse Oppland fylkeskommune ønsker å uttale seg om punkt 1 og 2 i dette saksframlegget. Punkt 3 og 4 omhandler grunnskole, og vi har valgt å ikke omtale dette videre. 1. Friere skolevalg på tvers av fylkesgrensene 1.1 Oppsummering av høringsforslaget Kunnskapsdepartementet foreslår at fylkeskommunene skal få en plikt til å ta imot gjesteelever fra andre fylker dersom de har ledig kapasitet etter at egne elever er gitt et tilbud, og en plikt for hjemfylket til å finansiere skoleplassen i annet fylke. Forslaget har sin bakgrunn i regjeringens politiske plattform (Sundvolden-erklæringen) hvor det heter at regjeringen vil «gi elevene i den videregående opplæringen rett til fritt skolevalg på tvers av fylkesgrenser». Regjeringen ønsker at elevene skal ha større frihet ved valg av videregående skole og at det på sikt skal være et helt fritt skolevalg på tvers av fylkesgrensene. Med forslaget som her er lagt frem, er hensikten å få erfaringer med hvordan et friere skolevalg påvirker dimensjoneringen av det videregående opplæringstilbudet og elevenes mulighet til å gå på skole i sitt nærområde. Det påpekes i høringen at regulering av inntak av gjesteelever, fortrinnsrett, satser for gjesteelevoppgjør, saksbehandling, skyss mv, vil bli foreslått som endringer i forskrift til opplæringslova i egen høring senere. Den foreløpige reguleringen av disse forholdene blir gjort med hjemmel i opplæringslova 3-1, 8. ledd. 1.2 Gjeldende rett og dagens ordning i Oppland Etter opplæringsloven 3-1 har ungdom med rett til videregående opplæring, rett til inntak til ett av tre alternative utdanningsprogram på videregående trinn 1 som de har søkt på, og til to års videregående opplæring innenfor utdanningsprogrammet. Det følger av opplæringsloven 13-3 at det er fylkeskommunen hvor eleven bor som skal oppfylle elevenes rett til videregående opplæring. Elever har i utgangspunktet bare rett til inntak i sitt hjemfylke. Elever kan søke om inntak til videregående opplæring i andre fylker, men fylkeskommunene har ingen plikt til å behandle 1 Hele høringen finnes på regjeringens nettsider: 2 Høringsfristen er 7. desember. 2

3 søknader eller ta imot elever fra andre fylker. I opplæringsloven 13-3 tredje ledd er departementet gitt hjemmel til å gi forskrifter om at hjemfylket i rimelig grad har ansvaret for å refundere utgifter i forbindelse med videregående opplæring i et annet fylke. Fylkeskommunens plikt til å dekke skyssutgifter er fastsatt i opplæringsloven Etter ordlyd er ikke plikten begrenset til å gjelde ved inntak i hjemfylket. Friskoler, landslinjer og landsdekkende tilbud er åpne for søkere fra hele landet. I tillegg har mange fylkeskommuner etablert egne ordninger med gjesteelevsgaranti og inngått avtaler med andre fylkeskommuner om kjøp og salg av skoleplasser. Med gjesteelevsgaranti menes at hjemfylket gir garanti for finansiering av skoleplass i andre fylker, slik at en elev kan godkjennes som gjesteelev og dermed gis mulighet til inntak i andre fylker. For søkere bosatt i Oppland er muligheten for å søke skoleplass i andre fylker regulert av forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass i Oppland fylkeskommune 9. Oppland fylkeskommune har inngått samarbeidsavtaler med Hedmark fylkeskommune og Buskerud fylkeskommune. Avtalene innebærer følgende: Søkere med ungdomsrett fra Brøttum skolekrets i Hedmark kan søke skoleplass ved Lillehammer videregående skole i Oppland. Søkere med ungdomsrett fra Jevnaker kommune i Oppland kan søke skoleplass ved Hønefoss - og Ringerike videregående skoler i Buskerud. Søkere med ungdomsrett fra Ringerike- og Hole kommune i Buskerud kan søke skoleplass ved Hadeland videregående skole i Oppland. Søkerne som omfattes av disse avtalene konkurrerer om inntak på samme vilkår som fylkets egne søkere. Gjesteelevsgaranti kan innvilges til søkere med ungdomsrett dersom de søker et offentlig skoletilbud som ikke finnes i Oppland, eller dersom det kan dokumenteres tungtveiende medisinske eller sosiale grunner til å søke skoleplass utenfor Oppland. Gjesteelevsgaranti innvilges også for søkere som skal flytte i fosterhjem. 1.3 Oppland fylkeskommunes vurdering For å si noe om hvordan forslaget kan slå ut for Oppland fylkeskommune, har vi sett på tall over elever fra andre fylker i Oppland, og elever fra Oppland i andre fylker. I Oppland er det for skoleåret elever fra andre fylker. Det er 147 elever fra Oppland som går på skoler i andre fylker. Disse tallene inkluderer både grenseavtalene, gjesteelevsgarantier og elever fra andre fylker i helseeller barnevernsinstitusjon i Oppland. For elever i barneverns- eller helseinstitusjoner er det egne refusjonsordninger som gitt i forskrift til opplæringslovens 19-7 og Oppland fylkeskommune forutsetter at bestemmelsene knyttet til disse gruppene ikke berøres av forslaget. Ser vi kun på elever med gjesteelevsgaranti, er det 35 elever fra andre fylker som går på skole i Oppland, og 57 elever fra Oppland som går på skole i andre fylker. Elever på landslinjer og landsdekkende tilbud er ikke inkludert i disse tallene. Det er altså flere elever fra Oppland som går på skole i andre fylker, enn det er elever fra andre fylker som går på skole i Oppland. Ved et friere skolevalg på tvers av fylkesgrenser er det rimelig å anta at trenden forsterkes noe, særlig i grenseområder som i dag ikke er omfattet av grenseavtaler, og hvor det er relativt kort reisevei til videregående skole i nabofylket, slik som for Sør-Aurdal, Vang og Lunner kommuner. Departementet ønsker erfaring med hvordan er friere skolevalg vil påvirke dimensjoneringen av det videregående opplæringstilbudet og elevens mulighet til å gå på skole i sitt nærområde. Forslaget innebærer at gjesteelever skal prioriteres bak egne elever, og vil således ikke kunne utkonkurrere 3

4 fylkets egne søkere. Isolert sett vil dermed ikke forslaget påvirke muligheten for inntak til nærmeste skole. Dersom konsekvensene av et friere skolevalg på tvers av fylkesgrenser vil innebære at enkelte skoler får en vesentlig lavere elevtilgang, vil en konsekvens kunne være reduksjon av tilbudet ved den aktuelle skolen. På den annen side er det rimelig å anta at de fleste ungdommer fortsatt vil søke seg til den nærmeste skolen som tilbyr utdanningsprogrammene/programområdene de ønsker. Det knyttes dermed stor usikkerhet til konsekvensen av hvordan rett til inntak på tvers av fylkesgrensene vil slå ut for dimensjoneringen av det videregående skoletilbudet i Oppland. Det er departementets vurdering at hjemfylket skal ha ansvar for formidling til læreplass og eventuelt å tilby alternativt Vg3 i skole for søkere som ikke får læreplass. Forskning viser at frafallet fra videregående opplæring er betydelig mellom Vg2 og læreplass. Oppland fylkeskommune arbeider derfor målrettet med overgangen mellom Vg2-nivået i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og læreplass. Oppland fylkeskommune vil peke på faget prosjekt til fordypning (PTF) som en viktig rekrutteringsarena til læreplass. Oppland fylkeskommune mener at det kan bli vanskeligere for elever som har gått Vg1 og Vg2 i et annet fylke, å få læreplass i sitt hjemfylke. Dette er begrunnet med at de ikke har gjennomgått PTF og knyttet kontakter med mulige lærebedrifter i hjemfylket i løpet av Vg1/Vg2. Departementet skriver at «forslaget innebærer at det etableres gode og forutsigbare økonomiske rammebetingelser slik at fylkeskommunene vil få insentiver til både å skape og utvide gode opplæringstilbud og dimensjonere opplæringstilbudet uavhengig av fylkesgrenser» (s. 3). Departementet påpeker at det fortsatt er hjemfylket som skal ha ansvaret for å oppfylle søkeres rett etter opplæringslova 3-1. Dette innebærer at tilbudet nødvendigvis må dimensjoneres for å kunne ivareta egne søkeres rettigheter. Likevel er det som nevnt stor usikkerhet knyttet til hvor mange ungdommer som søker seg ut av fylket. Det er derfor grunn til å anta at forslaget om friere skolevalg, i alle fall på kort sikt, ikke vil gi mer forutsigbare rammebetingelser. At det fortsatt er hjemfylket som har plikt til å oppfylle retten til videregående skole dersom eleven ikke kommer inn i et annet fylke, er for øvrig en vurdering som Oppland fylkeskommune støtter. Departementet skriver: «Etter departementets vurdering bør fylkeskommunene ha plikt til å behandle søknader fra gjesteelever. Videre bør fylkeskommunene ha plikt til å ta imot gjesteelever dersom de har ledig kapasitet. Dersom fylkeskommunene mangler kapasitet, bør den etter departementets vurdering ha mulighet til å avslå søknader fra gjesteelever slik at den kan oppfylle retten til videregående opplæring for egne elever» og videre at «Dersom det ikke er ledig kapasitet ved det konkrete tilbudet en gjesteelev har søkt om, innebærer forslaget at fylkeskommunen kan avslå søknaden. Fylkeskommunen trenger da ikke tilby eleven plass ved andre tilbud i fylket selv om de har ledig kapasitet» (s. 8). Oppland fylkeskommune støtter denne vurderingen. Samtidig vil Oppland fylkeskommune påpeke at forhold knyttet til ungdomsrett praktiseres ulikt i fylkeskommunene: Opplæringslova 3-1, tredje ledd sier at ungdomsretten må tas ut i løpet av en periode på 5 år, alternativt 6 år når opplæringa helt eller delvis blir gitt i bedrift, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. I Oppland fylkeskommune kan elever ta ut ungdomsretten til de er 24 år, uavhengig av fristen gitt i 3-1, tredje ledd. Ulike fylker kan dermed bedømme spørsmålet om hvorvidt en elev har ungdomsrett eller ikke, forskjellig. Det er også ulik praksis i ulike fylker knyttet til hvorvidt fylket gir skoletilbud til elever uten ungdomsrett. I denne sammenhengen reiser det seg et spørsmål om hvorvidt et fylkes egne søkere uten ungdomsrett, skal gå foran gjesteelever fra andre fylker med ungdomsrett. Oppland fylkeskommune mener det er søkerens 4

5 hjemfylke som bør avgjøre om en elev har ungdomsrett eller ikke. Videre bør det presiseres at plikten til å ta inn gjesteelever og plikten for å finansiere gjesteelever kun bør gjelde søkere med ungdomsrett. Departementet foreslår at det fortsatt er hjemfylket som avgjør om en elev skal få utvidet opplæringstid etter opplæringslova 3-1 fjerde og sjette ledd. Oppland fylkeskommune antar at det her er snakk om Opplæringslovens 3-1, fjerde og femte ledd. Oppland fylkeskommune støtter denne vurderingen. I høringsforslaget legges det opp til at det skal være opp til fylkeskommunene om de vil ta hensyn til søknader fra gjesteelever ved fordeling av egne elever, og det legges ikke opp til at fylkeskommunene skal være forpliktet til å ta imot gjesteelever på bekostning av egne elevers mulighet til inntak til sine første- eller andrevalg. Det kan tolkes som at fylkeskommunene kan velge å ta inn egne elever ved andre skoler enn de skolene som har stor søkning fra gjesteelever. Et eksempel vil være å gi elever fra Oppland som har søkt Hadeland videregående skole, et tilbud på Raufoss videregående for å frigjøre kapasitet for gjesteelever på Hadeland videregående skole. Oppland fylkeskommune mener at det ikke bør legges opp til en praksis med omfordeling av egne søkere for å frigjøre plasser til gjesteelever. En slik praksis er ikke i tråd med dagens inntakspraksis i Oppland fylkeskommune. I avsnitt snakkes det om «fortrinnsrett for enkelte gjesteelever». Oppland fylkeskommune mener det ikke er heldig å bruke begrepet fortrinnsrett i denne sammenhengen, da begrepet fortrinnsrett er sentralt i forskrift til opplæringslovens kapittel seks om inntak til videregående opplæring. I forskriftas kapittel seks gis enkelte grupper fortrinn i inntaket på bakgrunn av angitte behov. Disse søkerne tas inn før andre, og har slik en sterkere rett i inntaket enn andre elever. Elevgruppen som omtales i avsnitt er elever som av «tungtveiende pedagogiske eller sosiale grunner» har behov for å ha et tilbud i annet fylke. Departementet sier i at «gjeldende regler om fortrinnsrett og rett til individuell behandling i eget fylke, ikke skal gjelde ved inntak i andre fylker». Det innebærer at elever med tungtveiende sosiale og/eller pedagogiske behov skal kunne prioriteres foran andre gjesteelever, men ikke foran vertsfylkets egne elever. Departementet ønsker høringssvar på hvorvidt det er hjemfylket eller vertsfylket som skal vurdere søkerens behov for inntak i et annet fylke. Oppland fylkeskommune mener hjemfylket bør vurdere om eleven har behov av sosial eller pedagogisk art, som innebærer at eleven bør prioriteres ved ledig kapasitet i annet fylke. Hjemfylket er den som skal ivareta at elevens rett til ett av tre valgte utdanningsprogrammer på Vg1 oppfylles. Departementet understreker at eleven beholder rettigheter i eget fylke knyttet til fortrinnsrett og individuell behandling «også dersom de søker inntak i andre fylker». Bestemmelsene om fortrinnsrett gjelder følgende grupper: - Elever som søker fortrinnsrett til særskilt utdanningsprogram etter f Disse har, dersom de oppfyller vilkårene, rett til inntak på sitt førsteønske. Retten gjelder utdanningsprogram, og ikke skole. Dersom hjemfylket vurderer at en elev fyller vilkår for inntak etter f 6-15 og skal tas inn til et bestemt utdanningsprogram, må hjemfylket oppfylle denne retten dersom eleven ikke kommer inn på dette utdanningsprogrammet i vertsfylket. Det var for skoleåret 2015/2016 ingen som oppfylte vilkårene for inntak etter denne bestemmelsen i Oppland. 5

6 - Elever som søker en bestemt skole etter f Elever som fyller vilkårene i f 6-17 kan tas inn på en bestemt skole som er spesielt tilrettelagt. Søkeren har omfattende behov for spesialundervisning og sterkt nedsatt fysisk og psykisk funksjonsevne. Oppland fylkeskommune kan ikke se at det gir mening for denne gruppen å søke i et annet fylke, dersom de ikke har rettigheter etter bestemmelsen i vertsfylket. Disse elevene har så store behov at skolen, kommunal og fylkeskommunal PPT begynner planleggingen etter at eleven er tilmeldt til fylkeskommunen 1. oktober året før søknad. - Elever som har rett til opplæring i eller på tegnspråk etter opplæringslova 3-9 og søker seg til en ordinær videregående skole med tolk, har fortrinnsrett etter f Disse elevene kan tas inn til en skole som er spesielt tilrettelagt. De kan også søke knutepunktskole. - Elever som søker fortrinnsrett på bakgrunn av vedtak om utvidet tid etter f Disse elevene skal gå samme Vg1 (eller Vg2, jf f 6-32) på ny, og dette forutsetter allerede et inntak på Vg1 (Vg2). Oppsummert mener Oppland fylkeskommune at dette gjør at forslaget om et friere skolevalg i liten grad vil gjelde elever med de tyngste behovene som søker etter bestemmelsene i forskrift til Opplæringslovens kapittel 6. Også elever som søker individuell behandling etter bestemmelsene i f 6-22, 6-23, 6-25, 6-35 og 6-38 vil i liten grad kunne dra nytte av endringene i forslaget, da disse på bakgrunn av sine vansker mangler vurdering med karakter i flere fag og dermed ikke har karaktergrunnlag eller har et lavt karaktergrunnlag å konkurrere om de ledige plassene til gjesteelever på. Oppland fylkeskommune mener at høringsforslaget vil kunne gi fylkeskommunene administrative utfordringer av teknisk karakter. Slik den tekniske løsningen er innrettet i dag, har hvert fylke sitt lokale inntakssystem, og kjører inntak på ulike datoer. Med dagens innretning vil forslaget innebære at én søker i prinsippet vil kunne søke, få tilbud og takke ja til skoleplass i 19 fylker. Én søker vil altså kunne oppta 19 skoleplasser fra hovedinntaket fram til skolestart i august. Det er dermed rimelig å anta at høringsforslaget vil medføre økt administrativ ressursbruk knyttet til informasjonsutveksling mellom fylker og kontakt med søkere. Alternativt må nye tekniske løsninger etableres, noe som blir en økonomisk konsekvens. Den økonomiske og administrative konsekvensen kan imidlertid vanskelig kommenteres nærmere uten konkrete forslag til endring av forskrift. Departementet foreslår at elevene gis rett til gratis skyss til skoler i andre fylker på samme vilkår som retten til gratis skyss i eget fylke. For Oppland fylkeskommune synes det klart at åpningen for å la elever gå på videregående skoler i andre fylker, vil medføre økte kostnader til skyss. Spesielt gjelder dette hvor det er daglig skyss mellom undervisningssted og bopel, og hvor det ikke er et kollektivtilbud. I høringsforslaget påpekes det at det er viktig at vertsfylket får god kostnadsdekning. I denne forbindelse vises det til at tallene i KOSTRA gir et godt bilde av utgiftene som skal dekkes. Nærmere regulering av satser for gjesteelever vil bli foreslått som endring i forskrift til opplæringsloven i egen høring senere. Oppland fylkeskommune vil vurdere nærmere de konkrete økonomiske konsekvensene når det eventuelt kommer en ny høring om dette. Oppland fylkeskommune vil likevel gi uttrykk for en bekymring knyttet til en slik ordning. Dette henger sammen med spørsmål knyttet til hvordan «ledig kapasitet» skal forstås. I høringsforslaget påpekes at kapasitet ikke bare gjelder fysiske/romlige forhold, men også økonomiske forhold og personale. Oppland fylkeskommune ser en 6

7 mulighet for at søkere med store sosiale, medisinske eller pedagogiske behov på denne måten ikke får tilbud om skoleplass i andre fylker med henvisning til kapasitet, dersom vertsfylket ikke får ekstra ressurser for søkeren/eleven. 2. Mer grunnskoleopplæring til de som har behov 2.1 Oppsummering av høringsforslaget I kapittel tre i høringsforslaget foreslår departementet endringer i opplæringslovens 4A-1 for å legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner skal kunne tilby mer grunnskoleopplæring til de som har behov for det. Opplæringen skal være grunnskoleopplæring etter opplæringslovens 4A-1, altså grunnskoleopplæring for voksne. Opplæringen skal gi grunnlag for karakterer og eleven skal kunne forbedre vitnemålet fra grunnskolen. Behovet for mer grunnskoleopplæring skal knyttes til den enkeltes mulighet til å følge undervisningen på videregående nivå og fullføre videregående opplæring. Skoleeier skal selv kunne avgjøre om de vil tilby mer grunnskoleopplæring og hvem som skal omfattes av tilbudet. Oppland fylkeskommune støtter forslaget om mulighet for mer grunnskoleopplæring for elever som har rett til videregående opplæring, men har behov for mer grunnskoleopplæring. Oppland fylkeskommune støtter at skoleeier selv skal kunne avgjøre hvem som skal omfattes av tilbudet, men ønsker i høringssvaret å kommentere målgruppene som er angitt i forslaget. Oppland fylkeskommune vil også kommentere forhold knyttet til at innholdet i tilbudet skal være grunnskoleopplæring for voksne, at elevene skal kunne forbedre karakterene på vitnemålet fra grunnskolen, at eleven ikke bruker av retten i videregående opplæring, organisering og økonomiske og administrative konsekvenser 2.2 Målgrupper for mer grunnskoleopplæring I høringen er det forslag om at det skal kunne gis mer grunnskole til «de som har behov for det». Det er skoleeier som skal vurdere den enkeltes behov for mer grunnskoleopplæring. Behovet skal knyttes til den enkeltes mulighet til å gjennomføre videregående opplæring. Skoleeier skal ta hensyn til den enkeltes opplæringsbehov og det poengteres i høringen at den enkeltes behov for å forbedre sine karakterer ikke skal tillegges vekt. Søkeren må ha rett til videregående opplæring etter opplæringslovens 3-1, altså ha fullført norsk grunnskoleopplæring eller tilsvarende 3. I forslaget gis følgende eksempler på elever som kan ha behov for mer grunnskoleopplæring: - Minoritetsspråklige elever som kommer til Norge sent i opplæringsløpet - Ungdommer som har stort fravær grunnet sykdom Minoritetsspråklige elever som kommer til Norge sent i opplæringsløpet i grunnskolen, går inn i et klassetrinn på bakgrunn av alder. Etter endt tiende trinn får de vitnemål og regnes som å ha fullført grunnskolen. De vil da ha rett til tre års videregående opplæring. Dette gjelder selv om de kan ha svært kort tid i norsk grunnskole, har manglende kunnskaper i norsk språk og mangler vurdering med karakterer i ett eller flere fag fra grunnskolen. Statistikk og forskning viser at disse elevene har svake forutsetninger for å fullføre videregående opplæring, og sannsynligheten for frafall fra videregående 3 Vilkår for inntak til videregående opplæring er gitt i forskrift til opplæringslovens

8 opplæring er større for disse enn for andre elever. Oppland fylkeskommune ser positivt på en lovendring som gjør det mulig å gi mer grunnskoleopplæring for disse elevene. Den andre gruppen som er nevnt i høringen, er elever med stort fravær fra undervisningen i grunnskolen grunnet sykdom. Disse vil ha faglige hull og mangler fra grunnskolen, og vil ha reduserte muligheter til å fullføre videregående opplæring. Oppland fylkeskommune mener enkelte av disse elevene bør ivaretas av kommunen gjennom muligheten til å søke et ellevte år i grunnskolen (jf. opplæringslovens 2-1). På denne måten kan ungdomsskolen, som har fulgt eleven gjennom tre år, ha bedre forutsetninger for å tilpasse opplæringen til den enkeltes behov. Man må forutsette at ungdomsskolen, til tross for at eleven har hatt fravær, evt. hjemmeundervisning, har fulgt opp eleven og har kjennskap til både faglige-, sosiale- og/eller helsemessige tilpasninger som er gjort, og hva eleven har behov for for å ha best mulig forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. Samtidig ser Oppland fylkeskommune at noen av disse elevene har behov som tilsier at de vil ha større utbytte av mer grunnskoleopplæring på en annen arena, med mulighet for å ta fag på videregående nivå, og Oppland fylkeskommune ser positivt på en lovendring som gjør det mulig å gi mer grunnskoleopplæring også for enkelte disse elevene. Oppland fylkeskommune mener de to gruppene kan vise seg å ha ulike behov i opplæringen, med tanke på opplæringens innhold, metoder, organisering og undervisningskompetanse, og at dette bør tas hensyn til ved en eventuell etablering av slike tilbud. 2.3 Elevene skal få grunnskoleopplæring etter opplæringslovens 4A-1 Departementet foreslår at elevene skal få grunnskoleopplæring etter opplæringslovens 4A-1. Dette er grunnskoleopplæring for voksne, og tilsvarer tilbudet i flere innføringstilbud for nyankomne, blant annet i eksempelet fra Thor Heyerdahl som er beskrevet i høringen. Oppland fylkeskommune anser at de seks fagene i grunnskoleopplæringen for voksne, dekker de mest grunnleggende kunnskaper elevene må ha for å gå inn i videregående opplæring. Oppland fylkeskommune støtter forslaget. Oppland fylkeskommune mener at det også bør legges til rette for at elever kan ta fag på videregående nivå. Dette kan bidra til å øke elevenes motivasjon for å delta i grunnskoletilbudet, og øke rekrutteringen. Det vil også kunne bidra til økt integrering i jevnaldermiljø ved den aktuelle videregående skolen. Dersom dette skal være en mulighet, må det tas stilling til hvordan dette skal organiseres, hvorvidt elevene skal kunne få vurdering med karakter i fag på videregående nivå, hvorvidt eleven i tilfelle skal kunne ta opp igjen faget med karakter senere, hvorvidt dette til medføre deltidsstatus i videregående skole senere og hvilke konsekvenser dette i tilfelle vil få for inntak, med mer. 2.4 Elevene skal kunne forbedre karakterene på vitnemålet fra grunnskolen Oppland fylkeskommune støtter forslaget om at elevene skal kunne forbedre karakterene på vitnemålet fra grunnskolen. Dette vil kunne gjøre at elevene får et bedre karaktergrunnlag å konkurrere på i inntaket til videregående opplæring, og dermed en større sjanse til å komme inn på første- eller andreønsket. Forskning viser at det å komme inn på førsteønsket har betydning for gjennomføringen. Oppland fylkeskommune tror dette kan ha betydning for elevenes motivasjon til å delta i tilbudet og dermed være positivt for rekrutteringen til tilbudet. 8

9 2.5 Eleven bruker ikke av retten sin i videregående opplæring Oppland fylkeskommune støtter forslaget om at elevene ikke skal bruke av retten sin i videregående opplæring dersom de får mer grunnskoleopplæring gjennom et slikt tilbud. Dette må også gjelde dersom eleven(e) skal ta fag på videregående nivå. Vi legger til grunn at elevene ikke tar mer en 1/3 av timetallet fra et utdanningsprogram på videregående mens de går i dette grunnskoletilbudet, og de bruker dermed ikke av ungdomsretten, jf forskrift til opplæringslovens Organisering Departementet foreslår at tilbudet om mer grunnskoleopplæring skal være en mulighet for skoleeier, ikke en plikt. Det skal videre kunne være en mulighet både for kommuner og fylkeskommuner. Det foreslås at det organiseres som et samarbeid mellom fylkeskommuner og en eller flere kommuner. Oppland fylkeskommune anser at det i de fleste tilfeller vil være mest hensiktsmessig at det administrative ansvaret legges til fylkeskommunen. Gjennomføringen må skje i tett samarbeid med en eller flere kommuner, som har kompetanse på grunnskoleopplæring og bør stå ansvarlig for faglig innhold og kompetanse. Oppland fylkeskommune vil påpeke at det er viktig at forhold rundt hvor eleven skal ha sin elev/deltakerstatus må avklares. Dette er av betydning for hvem som har det juridiske ansvaret dersom noe skulle skje eleven i skoletiden, ulykkesforsikring jf opplæringslovens 13-3b) o.l. 2.7 Økonomiske og administrative kostnader Departementet sier i høringsforslaget at ordningen ikke vil ha økonomiske og administrative konsekvenser, og at ordningen skal dekkes innen gjeldende økonomiske rammer. Oppland fylkeskommune stiller seg undrende til at ordningen ikke skal ha økonomiske og administrative konsekvenser. Dette er et tilbud som kommer i tillegg til de tilbud om grunnskole og videregående opplæring som allerede eksisterer, og som vil koste penger å organisere og gjennomføre. Det vil være behov for læringslokaler egnet for formålet, læringsmateriell og lærerressurser. Det vil kunne være behov for at PPT skal inn i enkeltsaker og/eller som rådgivende instans på systemnivå for tilpasninger av undervisningen, med mer. Det vises på side 28 i høringen til at samfunnet på sikt kan tjene på at flere gjennomfører videregående opplæring. Oppland fylkeskommune støtter denne vurderingen, og mener at tilbudet om mer grunnskoleopplæring kan tjene i denne hensikt. Imidlertid mener Oppland fylkeskommune at denne inntjeningen må ses på lengre sikt. På kort sikt vil tilbudet om mer grunnskoleopplæring være en utgift for kommuner og fylkeskommuner. Det er i høringsforslaget ikke sagt noe om varighet for ordningen. Skal tilbudet begrense seg til ett skoleår? Eller kan man også tenke seg at elever som har behov for et tilbud utover dette, kan få inntil to år i et slikt tilbud? Disse vurderingene vil også få økonomiske konsekvenser. Oppland fylkeskommune mener det også vil tilkomme administrative oppgaver. Dette vil særlig være knyttet til søking og saksbehandling for inntak til slike tilbud. 9

10 10