Plan for legetjenesten

Transkript

1 Plan for legetjenesten Innledning Kommunen er førstelinjetjenesten - primærhelsetjenesten i Norge. Gausdal kommune har en stor bredde i helsetilbudet til innbyggere i alle aldre. Dette omfatter både helsefremmende og forebyggende virksomhet, samt helsehjelp til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Tjenestene omfatter blant annet fastlege, helsestasjoner, legevakt, psykisk helse, smittevern og vaksinasjoner. Dette er en plan for legetjenesten i Gausdal kommune. Samhandlingsreformen, med ny Folkehelselov og Helse- og omsorgs lov, er et bakteppe for utviklingen av helsetjenestene i kommunene. ASA 4310 Rammeavtale mellom KS og Den norske legeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene skal bidra til å sikre at kommunene og legene kan oppfylle sine plikter, og regulerer kommunenes og allmennlegenes oppgaver. Rammeavtalen sees i sammenheng med den reviderte fastlegeforskriften. I strategiplanen for Gausdal kommune for , vedtatt i kommunestyret desember 2012, er følgende utfordringer innen helseområdet beskrevet: 1. Flere leveår med god helse for alle innbyggere: I framtiden vil ikke helseutfordringer kunne løses ved tiltak i spesialisthelsetjenesten. For å møte helseutfordringene med de ressurser vi har til rådighet, vil det være sentralt å forebygge mer og reparere mindre. 2. Ressurstilpasset / godt tilrettelagt legetjeneste: Legetjenesten bør tilrettelegges på en slik måte at den sikrer rekruttering, faglig samarbeid, kvalitet og god tilgjengelighet for brukerne. 3. Samhandlingsreformen: Flere spesialiserte helsetjenester flyttes fra 2.linjetjenesten til kommunehelsetjenesten. Pasientene skrives samtidig raskere ut fra sykehus til kommunen. Dette stiller større krav til kapasitet og faglighet i kommunens rehabiliteringstjeneste. Det stiller også krav til oss til helhetstenkning (tverrfaglig samarbeid og samhandling) på tvers av sektorer, - å tenke nytt (omstilling), løse oppgaver på en mer rasjonell måte (utviklingslæring) 4. Nye målgrupper: Nye og mer komplekse / sammensatte målgrupper utfordrer oss og krever større innstas i forhold til koordinerte tjenester. Dette gjelder flere målgrupper. 1

2 Kommunens strategi for framtidig lokalisering av legene i Gausdal behandles i en egen sak, og vil ikke bli omtalt særskilt i denne planen. Ved rullering av planen vil dette blir skrevet inn i legetjenesteplanen også. Sammendrag av planen: Det legges til grunn av det fra er 6 kurative legehjemler i Gausdal. Sykehjemsmedisinen er styrket gjennom 100% stilling som tilsynslege for sykehjemmene (denne er opprettet) og samarbeidet i Sør-Gudbrandsdal helseregion (kommunene Lillehammer, Øyer, Gausdal, Ringebu og Sykehuset Innlandet Lillehammer) Kommuneoverlege-stillingen er en 50 % stilling. Gausdal kommune legger vekt på folkehelse, forebygging og tidlig intervensjon. Samhandling er det sentrale virkemiddelet. 2

3 1. Helse og omsorgstjenester. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-1 i loven omhandler kommunenes overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester. Kommunene skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette detaljeres ytterligere i lovens 3-2. For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: a. helsetjeneste i skoler og b. helsestasjonstjeneste 2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og c. medisinsk nødmeldetjeneste 4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetjenester i hjemmet, b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c. plass i institusjon, herunder sykehjem og d. avlastningstiltak. Forskrift om fastlegeordning i kommunene sier dette om kommunens ansvar 3. Det kommunale ansvaret for allmennlegetilbudet Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige allmennlegetjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd. 4. Det kommunale ansvaret for organisering av fastlegeordningen Kommunen skal organisere fastlegeordningen og sørge for at personer som ønsker det, får tilbud om plass på fastleges liste, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-1c og forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen 2. Kommunen skal sørge for at et tilstrekkelig antall leger deltar i fastlegeordningen. Fastlegens ansvar går fram av forskriftenes Her står det blant annet at: - Fastlegens listeansvar dekker alle allmennlegeoppgaver innen somatikk, psykisk helse og rus for innbyggerne på listen dersom ikke annet er presisert i lov eller forskrift. - Fastlege i fulltidspraksis kan pålegges å delta inntil 7,5 timer per uke i andre allmennlegeoppgaver i kommunen, for eksempel i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, sykehjem og fengsler. Før pålegg gis skal kommunen søke å 3

4 inngå frivillige avtaler om utføring av disse oppgavene. Fastlegens deltakelse i administrative møter med kommunen skal iberegnes i de 7,5 timene. - Fastlegen plikter å delta i: a) Kommunal eller interkommunal legevakt utenfor ordinær åpningstid. b) Kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp-tjeneste i kontortid, herunder tilgjengelighet i helseradionettet/nødnettet og ivaretakelse av utrykningsplikten. 2. Legetjenesten i Gausdal 2.1 Status og vurdering av framtidig behov Kommunen har i dag 4 legehjemler. Samtlige leger er på avtalebasis og hver lege er tilpliktet 20 % offentlige legetjenester. Disse tjenestene utgjør: - helsestasjonsvirksomhet - skolehelsetjenester - tilsynsoppgaver ved kommunens institusjoner - kommuneoverlegefunksjon med samfunnsmedisinske oppgaver og. Netto kurative legeressurser utgjør 3,2 stillingshjemmel. Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten: Tall for legeårsverk (8,6 per innbygger) i kommunen er lavt sammenlignet med landsgjennomsnitt (9,6) og gjennomsnitt for Oppland (10,7). Nøkkeltall for legetjenesten har vært stabilt i perioden (7,2), med en liten økning i Økningen skyldes innleie av tjenester / forsterket legetjenester til sykehjem. Innbyggertallet i kommunen er ca Gausdal er enn betydelig turistkommune, og i de store høytidene/ferieperiodene vinterstid, ser vi a kommunens innbyggertall dobles/3-dobles. Dette har betydning for kommunens behov for helsetjenester. Mange gausdøler har arbeidsplassen sin utenfor kommunen og velger av den grunn fastlege utenfor kommunen (konsekvenser av det frie legevalg). Dette bidrar på sin side til et mindre press på de kommunale helsetjenester. Samlet sett er det imidlertid grunn til å regne med et noe større behov for legetjenester enn innbyggertallet alene skulle tilsi. Det er imidlertid vanskelig å tallfeste behovet som skapes ved temporære økning i folketallet i turistsesongene. Det er naturlig å vurdere behovet for legetjenester med utgangspunktet i antall listepasienter, eller sagt på en annen måte; hvor mange leger må det være i kommunen for at kommunens innbyggere får de helsetjenester den har krav på? Fastlegen skal normalt ikke ha flere enn 2500 eller færre enn 500 personer på sin liste. Det kan inngås individuelle avtaler om kortere eller lengre lister, innenfor de rammer som fastsettes i sentral avtale. Lengre liste enn 2500 kan bare avtales for ett år av gangen. 4

5 Samtlige 4 leger i kommunen er i dag tilpliktet 20 % arbeid i kommunal tjenesteyting med 4- dagers kurativ arbeidsuke som resultat. Kommunens leger har i dag følgende pasientlister: Lege I: 1620 Lege II: 1187 Lege III: 1600 Lege IV: 1288 Sum listepasienter: 5695 Hvordan den nye fastlegeforskriften vil virke totalt sett er noe uklart, men fra legehold anføres at det etableres rutiner og systemer som vil kunne bety noe mindre kurative ressurs med reduserte pasientlister som resultat. Flere av kommunens leger har signalisert at antall pasienter på listene er for høyt og at vi på sikt må akseptere lavere pasientantall pr. liste. Konklusjon: Alle forhold tatt i betraktning tilsier dette et behov for 6 kurative legehjemler i Gausdal. 2 nye hjemler søkes derfor opprettet. 2. Organisering. For nye hjemler kan kommunen enten opprette en avtalehjemmel som innebærer at legen er en ren privat næringsdrivende finansiert gjennom refusjon fra folketrygden, egenbetaling fra pasientene og utbetaling av basistilskudd. Det forutsettes inngått særskilte avtaler med legen om lokalisering av praksis, hjelpepersonell etc. I kurativ praksis er nok avtaler hovedmodellen. Alternativt kan kommunen velge å opprette en legehjemmel på fastlønn, som innebærer at kommunen blir arbeidsgiver for vedkommende lege. Leger som er ansatt i kommunen er arbeidstakere og undergitt arbeidsgivers styringsrett. Kommunen ansetter og lønner nødvendig hjelpepersonell og mottar samtlige inntekter fra den kurative praksis. Legedekning fra : leger med kurative oppgaver: 5 ½ stillinger kommuneoverlege: ½ stilling sykehjemslege: 1 stilling 2.1 Fastlegene 5 legestillingene med kurative oppgaver bør i utgangspunktet være på avtalebasis, men ved utlysing vil Gausdal kommune legge til rette for en fast, kommunal stilling om partene (legen og kommunen) ønsker det. 5

6 Legene tilpliktes 7 ½ t/uken med allmennlegeoppgaver i kommunen. Følgende oppgaver skal dekkes: Skolehelsetjeneste barneskolene 4 t/ uken Skolehelsetjeneste ungdomsskolen 2 t/ uken Skolehelsetjeneste videregående skole 2 t/ uken Bokollektivene 2 t/ uken Helsestasjon 6 t/ uken Den halve stillingen bør også være på avtalebasis (med en liste på 500), og bør kombineres med ½ stilling som kommuneoverlege. 2.2 Kommuneoverlege. Kommuneoverlegen er medisinsk-faglig rådgiver for helsetjenester i kommunen. Kommuneoverlegen har overordnet ansvar for administrering av miljørettet helsevern, smittevern, administrering / tilsyn med fastlegene i kommunen, med kommunale legetjenester, faglig samarbeid med tilliggende sykehuset og andre samarbeidende tjenester i kommunen og regionalt. Kommuneoverlegen koordinerer forebyggende helsearbeid innenfor områdene smittevern, miljørettet helsevern. Kommunelegen har en sentral rolle i beredskapsarbeidet i kommunen, - både når det gjelder planlegging og mer praktisk arbeid. Kommuneoverlegen er med i psykososialt kriseteam. Kommuneoverlegen har en sentral rolle i forebyggende og helsefremmende arbeid i Gausdal kommune. I folkehelsearbeidet må kommuneoverlegen være en premissleverandør og pådriver, og vil være en naturlig deltaker i folkehelsenettverket rundt folkehelsekoordinatoren. Tilsvarende vil kommuneoverlegen ha en oppgave i forhold til veiledning og faglig koordinering når det gjelder rus og psykiatri. I tillegg tar kommuneoverlegen etter eget initiativ opp spørsmål som berører alle deler av helsetjenesten, dersom dette etter en medisinsk vurdering synes å være nødvendig. Rådmannen vil i forbindelse med at dagens kommuneoverlege slutter vurdere stillingens organisatoriske tilknytning i Gausdal kommune. Det regionale samarbeidet for samfunnsmedisin som ble vedtatt i 2007 er ikke satt i verk, så vi legger opp til at dette er en funksjon som blir værende i Gausdal kommune. 2.3 Sykehjemslege Med forankring i omsorgsplanen og i forbindelse med samhandlingsreformen, vedtok Gausdal kommunestyret i desember 2012 å styrke legedekningen ved sykehjemmene. En av dagens fastleger går over til denne stillingen i august Styrking av legetjenesten innen pleie- og omsorgssektoren har også vært gjort gjennom at en felles samhandlingslege for kommunene i Sør-Gudbrandsdal helseregion har vært utprøvd 6

7 (gjennom TRUST-prosjektet). Dette tiltaket har blitt svært positivt evaluert og er allerede tatt inn i ordinær drift. Stillingen finansieres av kommunene i fellesskap. Samhandlingslegen har hatt spesielt ansvar for å følge opp pasienter fra regionen både i sykehus og etter overføring til sykehjem. I tillegg er han en medisinsk faglig ressurs og diskusjonspartner for sykehjemsleger og ved vurderingsmøter/tildeling i kommunene. 2.4 Legevakt Gausdal kommune er med i en interkommunal legevakt, som pr i dag er lokalisert ved sykehuset på Lillehammer. Lillehammer er vertskommune for samarbeidet, og har ansvar for administrasjon og drift av legevakten. Legevakten er åpen hverdager fra 15:00-08:00 og i helgene hele døgnet. 3 Samarbeid internt og eksternt Ikke minst legger samhandlingsreformen klare føringer i forhold til behovet for og nødvendigheten av større samhandling mellom de ulike fagområder lokalt. Gausdal kommune har i styringsdokument formulert følgende: «Gausdal kommune legger vekt på folkehelse, forebygging og tidlig intervensjon. Samhandling er det sentrale virkemiddelet.» 3.1 Samhandlingsreformen Målene med samhandlingsreformen er: Økt livskvalitet for den enkelte Like god eller bedre kvalitet i kommunene Mer helhetlige og koordinerte tjenester Forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Dempet vekst i bruk av sykehustjenester Redusert press på helsetjenestene gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid Samhandlingsreformen gjennomføres gradvis. Hovedfokus i første fase er å sikre utskrivningsklare pasienter et godt tilbud. Kommunens betaling for utskrivningsklare pasienter og medfinansiering for sykehusbehandling ser foreløpig ut til å være lavere enn de statlige overføringene. Det blir i årene fremover viktig å identifisere hvordan behovet for sykehusbehandling kan reduseres. Dette handler både om forebygging og å sette inn tiltak tidligere i et sykdomsforløp. Rådmannen har dette høyt på prioriteringslisten i 2013 og viser til at dette temaet også er sentralt i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Et viktig element i samhandlingsreformen er Lov om folkehelse. Den nye folkehelseloven trådte i kraft 1. januar Formålet med loven er å bidra til samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid som fremmer befolkningens helse og trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og som bidrar til å forebygge psykisk og somatisk sykdom. Folkehelseloven pålegger kommunen å fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og 7

8 tjenesteyting. Kommunen skal blant annet ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Som en konsekvens av folkehelseloven må folkehelsearbeidet i Gausdal kommune være tverrfaglig og sektorovergripende, og omfatte alle kommunens enheter. 3.2 Samarbeidende tjenester i Gausdal kommune Det er mange tjenester som i dag har et tett brukergrensesnitt opp mot legetjenesten. Blant annet: Helsesøstertjenesten PP-tjenesten Barnevernstjenesten Rus (forebygging arbeid og oppfølging) Psykiatritjenesten Habiliteringstjenesten Folkehelserådgiver Omsorg: sykehjem, hjemmebasert omsorg og rehabilitering Tildelingskontoret/koordinerende enhet Tildelingskontoret er koordinerende enhet i Gausdal kommune. Kommunene er pålagt å ha en koodinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Samhandling framstår som en av hovedoppgavene til denne enheten, og målet er å sikre koordinerte tjenester til de som trenger det. Indivuduell plan skal i størst mulig grad brukes som verktøy som i samhandling om pasisnten, og for brukermedvirkning. 3.3 Samarbeid med 2. linjetjenesten (spesialisthelsetjenesten) Kommunen har og vil i økende grad få et tettere samarbeid med spesialisthelsetjenesten både i forhold til somatikk samt psykiatri og rus. Kommunens leger vil måtte påregne økt samarbeid og samhandling med spesialisthelsetjenesten og regionale akrører som er etablert. 3.4 Regionalt samarbeid Samhandlingsenhet Kommunestyrene i de 4 kommunene som sammen med Sykehus Innlandet Lillehammer utgjør helseregion Sør-Gudbrandsdal, har vedtatt opprettelsen av felles samhandlingsenhet (etter vertskommunemodellen). Denne enheten er i drift fra Den har blant annet slik mandat: 8

9 Være pådriver og ta selvstendige initiativ til videre- og nyutvikling av tiltak, prosedyrer og rutiner innenfor hele spekteret av tjenester som omfattes av samhandlingsreformen. Delegert myndighet til å koordinere og forvalte en forsterket legeressurs ved sykehjemmene i regionen. Videreutvikle sykehjemsmedisin som fagområde. Være pådriver i oppfølging av både spesiell og generell kompetanseheving som er relatert til fellestiltak og eller er viktig for samhandling mellom kommunene og mellom kommunene og helseforetaket. Ansvar for forvaltning av fellestiltak. Gjelder også døgnplasser som intermediærplasser, kommunale plasser for øyeblikkelig hjelp og evt. andre korttidsplasser som opprettes som fellestiltak. Ansvaret omfatter eierskapet til fellestiltakene og utøves som et «sørge for» ansvar i samhandling med aktuelle driftsog forvaltningsenheter. Fastlegesykepleierordningen Målsettingen er å sette fastlegene i bedre stand til å følge opp pasienter som ikke kommer seg til kontoret og/eller har hjemmetjeneste. I tillegg er målsettingen at fastlege og fastlegesykepleier skal utgjøre et team som øker kvaliteten på den medisinske oppfølgingen av disse pasientene. Det foretas blant annet systematisk medikamentgjennomgang for hver pasient, hvor sykehusspesialist og farmasøyt bistår fastlegene ved vurdering av behov for medikamenter. Ordningen startet og skal være etablert hos alle fastlegene i løpet av høsten Målsettingen har vært at dette skal over i ordinær drift uten ekstra kostnad når alle legene er inkludert. Bistand fra sykehusspesialist og farmasøyt må følges opp i en egen sak. 4. Rekruttering og tilrettelegging 4.1 Rekruttering Kommunene frarådes fra KS og fagmiljøet å opprette legesolopraksis, både i forhold til driftskostnader, kollegialitet, stedfortreder ved fravær og ferier. I mange byer kan det være utfordrende for en ny lege å starte med 0-liste, men vi har ikke den utfordringen. Vi lyser ut legehjemler med lister. Vi kan ha fortrinn med å være en kommune nær en by med sykehus og et godt legevaktsamarbeid. Utfordringene våre går nok mer på lokalisering (viser til legesentersaken) og hvor mye vi kan ta oss råd til å tilrettelegge ved fordelaktige avtaler med legene (betingelser i avtalen og hjelpepersonell) for å sikre rekruttering. 4.2 Hjelpepersonell Det er i dag noe ulik praksis når det gjelder administrativt og arbeidsgivermessig ansvar for hjelpepersonell i aktuelle legepraksiser. Tre av legene har det hele og fulle ansvar for hjelpepersonellet i egen praksis. For en av legene er kommunen arbeidsgiver og dekker kostnader knyttet til drift mot refusjon ved trekk i statlig basistilkudd. 9

10 Ved etablering av nytt felles legesenter må driftsmodellene harmoneres. Det anses ikke hensiktsmessig å ha forskjellige styringslinjer i forhold til det merkantile personalet. Prinsipielt er det ikke avgjørende om ansvaret for hjelpepersonellet er kommunalt eller knyttet opp til legene. Kostnadsmessig skal dette ikke ha noe å si, i det det forutsettes at deltakende leger må dekke kostnadene. Det sentrale er å hente ut de drifts- og kompetansemessige effekter som ligger i et felles helsesenter. Det er ulike vurderinger når det gjelder optimal bemanningsfaktor ved et legesenter. Utfordringen vil ligge i å finne en omforent bemanningsfaktor og enighet om ønsket faglighet. Dette er forhold som må drøftes og avklares med legene som etablerer seg og en vil komme nærmere tilbake til dette senere