MÅL, STRATEGIER OG TILTAK FOR UTVIKLING AV STRØMSØ SENTRUM

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øystein Bull-Hansen Arkivsaksnr.: 12/13-1 Arkiv: Dato: MÅL, STRATEGIER OG TILTAK FOR UTVIKLING AV STRØMSØ SENTRUM â INNSTILLING TIL: Formannskap og bystyre Rådmannens forslag til vedtak: 1. Mål og strategier for Drammen kommunes videre arbeid med å videreutvikle Strømsø gjennom programmet FutureBuilt tas til etterretning. 2. Det er en målsetting å bygge opp under kollektivknutepunktet og styrke sentrumshandelen. For å fange opp dette foreslås det at næringsformål prioriteres fremfor boligformål i området fra og med Langes gate og vestover til Vestfoldbanen uten at dette utelukker at det også kommer nye boliger i området. 3. Nye boligbygg og nærmiljøfunksjoner som for eksempel undervisning, barnehage eller bydelshus prioriteres i videre planarbeid øst for Langes gate der hvor det ligger til rette for det. 4. Konkrete tiltak vurderes i forbindelse med økonomiplanarbeidet. Osmund Kaldheim rådmann Bertil Horvli byutviklingsdirektør á

2 â 1.0 Sammendrag Denne saken bygger på idekonkurransen En by å leve i og bystyresak 100/10 (vedtatt ) som oppsummerte resultatene fra idékonkurransen og beskrev prinsipper for videre planarbeid. Disse prinsippen er stort sett uendret i den foreliggende saken. Saken reformulerer mål og strategier og gir status i arbeidet med å utvikle Strømsø sentrum. Visjonen er å utvikle Strømsø sentrum som en klimavennlig, mangfoldig og levende del av Drammen sentrum, et regionalt tyngdepunkt og et godt sted å leve og bo. Mål og strategier som er beskrevet i saken er forankret i programmene Fremtidens Byer, Buskerudbyen og FutureBuilt. Skal man oppnå en ønsket utvikling kreves langsiktighet og en høy grad av bevissthet om de utfordringene byen står overfor. Hensikten med saken er å forankre kommunens satsing på sentrumsutvikling på Strømsø gjennom FutureBuilt. Saken skal også danne grunnlag for å utarbeide kvalitessikringsdokumenter som rådmannen skal bruke for å følge opp planarbeidet i området. Det fremmes en egen sak som redegjør for fortettingspotensialet i Doktor Hansteins gate. Den saken skal legge til rette for at enkelttomter skal kunne detaljreguleres av utbyggere selv om de avviker fra gjeldende sentrumsplan. Det vil bli fremmet nye saker for andre delområder etter hvert som det blir aktuelt. Det er i disse sakene kommunen vil kunne gi konkrete signaler til utbyggere og andre om hvilke rammer som kan danne utgangspunkt for fremtidig reguleringsarbeid i ulike delområder. Sentrumsplanen planlegges revidert i 2013 som en del av rulleringen av arealdelen i kommuneplanen. 2.0 Saksutredning Denne saken bygger på idekonkurransen En by å leve i som ble gjennomført i 2009/2010 og bystyresak 100/10 (vedtatt ): Byutvikling Strømsø - idékonkurranse og FutureBuilt, videre prosess. Saken oppsummerte resultatene fra idékonkurransen og beskrev prinsipper for videre planarbeid. Disse prinsippen er stort sett uendret i den foreliggende saken. Denne saken reformulerer mål og strategier og gir status i arbeidet. 2.1 Bærekraftig byutvikling Drammen arbeider med bærekraftig byutvikling på flere nivå: Fremtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å utvikle nye bærekraftige løsninger innen fysisk byutvikling. Buskerudbyen er et regionalt samarbeid mellom kommunene fra Kongsberg til Lier om samordnet areal- og transportplanlegging. FutureBuilt er et 10 årig program hvor henholdsvis Drammen og Oslo utvikler konkrete eksempler på hvordan klimavennlige byområder og bygninger kan planlegges og bygges,

3 såkalte forbildeprosjekt. Et nærmere definert område på Strømsø søkes utviklet til et forbilledlig byområde. I denne saken omtales området som Strømsø sentrum. (Se for øvrig vedlegg 1. Status i FutureBuilt Drammen. ) 2.2 Strømsø sentrum i endring Strømsø sentrum kan ikke betraktes isolert men må sees som en naturlig del av Drammen sentrum. Området inneholder Buskerudbyens viktigste kollektivknutepunkt med Drammen jernbanestasjon som er den fjerde mest trafikkerte i landet. I dette ligger det et potensial for bærekraftig byutvikling som Drammen arbeider systematisk for å utnytte. For å bygge opp under kollektivknutepunktet tenkes det bygget tett og høyt nær knutepunktet, men samtidig skal området være levende og mangfoldig og et trivelig sted å bo og arbeide. Fortettingspotensialet vurderes til å være på ca.80 %. Dvs. at det kan bygges nesten like mange nye kvadratmeter i Strømsø sentrum som det er eksisterende. Fortettingspotensialet er størst i delområder hvor det ligger best til rette for næringsvirksomhet, men det er også ønskelig å få bygget mange nye boliger. Den ønskede utviklingen vil over tid forandre området i forhold til dagens situasjon, men målet er at det fremdeles skal være en mangfoldig og levende bydel som utnytter det potensialet som det historiske kulturmiljøet representerer. Selv om ikke arbeidet har en boligsosial målsetting vil en søke å utvikle et sammensatt boligtilbud i området. Planleggings- og byggeprosessene som skal utvikles i Strømsø sentrum skal gi ny kunnskap og nye metoder både når det gjelder gjennomføring av byggeprosjekt og områdeplanlegging. Arbeidet skal også bidra til å profilere Drammen og de ulike aktørene som er involvert. Staten bruker erfaringer fra forbildeprosjektene i Drammen og de andre byene som er med i programmet Fremtidens Byer til å videreutvikle plan- og bygningsloven. Avgrensing av området Idékonkurransen som ble gjennomført i 2010 omfattet området definert av den grønne linjen på figuren. For å fange opp fortettingspotensialet vest for torget er det utvidet som vist med den blå linjen. Det nye området er avgrenset Bjørnstjerne Bjørnsons gate/ Kreftings gate i sør og elva i nord.det strekker seg fra Vestfoldbanen i vest til Telthusgata i øst. Det er viktig å se området i sammenheng med tilstøtende områder.

4 2.3 Mål I bystyresak 100/10 vedtatt ble utfordringene i Strømsø sentrum beskrevet på følgende måte: Sitat: Hovedutfordringene som konkurransen har påvist og gitt bakgrunn for å ta opp er: Samordnet areal og transportbruk, tilsier økt tetthet og større bygningsmasse tett på kollektivknutepunktet / jernbanestasjonen. Effektiv og god arealutnyttelse langs Dr. Hansteins gate. Økt tetthet og høyde på bygninger, avveid i forhold til andre interesser. Muligheter som ligger i gaterom, plasser og grøntarealert til å få en levende bydel. Trafikk- og transportløsninger, ny bruk av gatene. Arealbruksblanding som gir en levende og funksjonell by. Videreutvikle et handelstilbud som er særpreget for Strømsø Utvikling av tyngdepunkter, generatorer og drivkrefter innenfor området. Nødvendigheten av å skape engasjement og medvirkning i utvikling av bydelen. Energibruk og klimanøytralitet. Sitat slutt. Det foreliggende forslaget til mål og strategier for å utvikle Strømsø sentrum tar utgangspunkt i de utfordringer og strategier som er beskrevet i bystyresaken. Visjonen er å utvikle Strømsø sentrum som et regionalt tyngdepunkt og et forbilde på klimavennlig byutvikling. Bydelen skal framstå som mangfoldig og levende og et godt sted å arbeide, leve og bo. Forslag til mål: 1. Området skal utvikles som en attraktiv del av Drammen sentrum og få en høy arealutnyttelse og en funksjonsblanding som støtter opp under Buskerudbyens viktigste kollektivknutepunkt.

5 2. Det utvikles et mangfoldig handels- og næringsliv i området som bidrar til at Drammen sentrum blir konkurransedyktig i regional sammenheng både som handelssted, arbeidsplass og som sted å leve. Fortettingspotensialet anslås til ca m2 næringsareal. 3. Antall boliger i området økes samtidig som det skapes et godt bymiljø med rom for gode livskvaliteter. Potensialet anslås til nye boliger. 4. Området skal ha høy arkitektonisk og miljømessig kvalitet. 5. Strømsøs kulturminner og kulturmiljøer skal utvikles som en naturlig del av fremtidens Strømsø 6. FutureBuilt har som mål at klimagassutslipp pr. innbygger fra transport og stasjonær energibruk skal reduseres med 50% innen 2020 med sikte på klimanøytralitet innen Om målet er realistisk for dette byområdet vil bli vurdert i løpet av 2012 i lys av pågående utredninger* 7. Det skal legges til rette for realisering av en rekke FutureBuilt forbildeprosjekter for klimavennlig arkitektur i Strømsø sentrum, både nybygg og rehabiliteringer. 8. Det skal arbeides for energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse. 9. Strømsø sentrum skal være en robust bydel med hensyn til de utfordringer som klimaendringene skaper. 10. Det skal utvikles arbeidsmåter som bidrar til at grunneiere, beboere og andre grupper som bruker Strømsø involveres i planleggingen. 11. Både Strømsø sentrum som område og de arbeidsmetodene som er brukt for å få til ønsket utvikling skal være godt egnet for kunnskapsdeling, visning og profilering. *Det arbeides med å utvikle en modell for klimagassregnskap for bydeler. Dette arbeidet vil nærmere definere hvordan det skal måles og vil derfor påvirke målsettingene. Realistisk omfang av rehabilitering innen området fram mot 2020 vil også bli vurdert. 2.4 Strategier Generelt Det er en svært utfordrende oppgave å utvikle en allerede utbygget bydel i en klimanøytral retning, men Strømsø sentrum burde ha gode muligheter til å lykkes. Det største potensialet ligger i bydelens geografiske beliggenhet og det faktum at området rommer Buskerudbyens største kollektivknutepunkt med tog, flytog, buss, drosje og bysykler. I tillegg er det et stort fortettingspotensial i området. Målet er å skape et attraktivt og stimulerende bymiljø med gode urbane kvaliteter hvor en kan leve og arbeide uten å være avhengig av bil i det daglige. Kommunen skal bidra til å utløse aktivitet og sikre kvalitet både ved å legge til rette og å være en engasjert aktør i byutviklingen. Konkrete resultater er viktig dersom utbyggere og befolkning skal ha tillitt til at Strømsø sentrum vil utvikle seg, og tillit er viktig for investeringsviljen.

6 Fortetting må skje med kvalitet dersom Strømsø sentrum skal bli attraktivt. Fortetting vil gi økte verdier for grunneierne men også øke slitasjen på offentlige rom. Kommunen vil derfor både stille krav til at utbyggere utvikler kvaliteter i sine egne prosjekter og at de samarbeider med kommunen om å ruste opp offentlige rom. Dette vil bli sikret gjennom detaljregulering og gjennomføringsavtaler.eiendomsbesitternes muligheter til å bidra vil variere fra område til område Arealbruk I sak 100/10 sies det at arealbruken som er beskrevet i sentrumsplanen kan ligge fast. Det betyr blandet arealbruk. Innenfor et nærmere definert senterområde kan blant annet kjøpesenter lokaliseres og den første etasjen er reservert for næring og publikumsservice. For å øke bruken av kollektivtransport til jobb er det av stor betydning for næringsvirksomheten å ligge tett på kollektivknutepunktet. Boligene kan ligge litt lengre unna. Det er også ønskelig at boligområdene har et noe roligere preg enn næringsområdene. Dette vil presiseres i de analysene som vil bli utarbeidet for delområder og fanges opp i detaljreguleringsplaner fram til kommuneplanens arealdel revideres i Næring Det er ønskelig å få etablert regionale/ nasjonale næringsvirksomheter i området som kan bygge opp under kollektivknutepunktet. Det er i Dr. Hansteins gate, nærmest jernbanestasjonen og i den vestre delen av området fram til Vestfoldbanen og fotgjengerundergangen til Grønland det ligger best til rette for dette. Handelsmiljøet i området er spennende, med mange små spesialforretninger, men det vurderes som viktig å styrke det samlede tilbudet slik at Strømsø utfyller Bragernes slik at det blir et naturlig valg å handle i Drammen sentrum. For å fange opp dette foreslås det at nye næringsbygg prioriteres fremfor nye boligbygg i området fra og med Langes gate og vestover til Vestfoldbanen uten at dette utelukker at det også kommer nye boliger området. I det videre reguleringsarbeid vil det bli krevet at handel og andre publikumsrettede funksjoner prioriteres på gateplan for å stimulere bylivet. Jfr. Sentrumsplanens bestemmelser. Bolig Det er en målsetting å øke antall boliger i Strømsø sentrum gjennom fortetting samtidig som bokvalitetene sikres og bilbruken reduseres. Reduksjon av biltrafikken i bygatene blir viktig for å øke trivselen, det samme blir videre utvikling av grøntstrukturen og etablering av undervisningslokaler, barnehage og bydelshusfunksjoner. Handels- og næringsutvikling er også viktig for de som bor i området. Det skaper liv i gatene og sikrer et godt tilbud i nærområdet slik at folk blir mindre avhengig av bil. Nye boligbygg og nærmiljøfunksjoner som for eksempel undervisning, barnehage eller bydelshus prioriteres i videre planarbeid øst for Langes gate der hvor det ligger til rette for det Generatorer Strømsø sentrum har lenge vært preget av å være lite attraktivt for investorer. For å få i gang utviklingen i området ble det i idekonkurransen foreslått å satse på generatorer. Det vil si å definere særskilte steder som bør synliggjøres og utvikles for å stimulere utviklingen i området rundt. I tillegg til å arbeide for at nye byggeprosjekt kan realiseres i generatorene foreslås det å gjennomføre ulike arrangementer som vil kunne rette oppmerksomheten mot disse stedene og synliggjøre deres potensial.

7 Etter idékonkurransen har det vært arbeidet med følgende generatorer i området: 1. Stasjonsutvikling og bebyggelse i Dr. Hansteins gate. Dette området er helt sentralt i utviklingen av Strømsø sentrum. Her er det et stort utbyggingspotensial som vil skape en ny bygate samtidig som bydelen får et nytt ansikt mot elven. Næringsvirksomhet prioriteres nærmest stasjonen, mens boliger kombinert med næring i de laveste etasjene vurderes i den østre delen. Rammer for utbygging fremmes som egen sak. 2. Tollbugata fra Strømsø torg og til og med krysset med Langes gate. Tollbugate tenkes som hovedgate for handel og gangtrafikk østover fra Strømsø Torg. Krysset med Langesgate ligger i passe avstand fra torget til at det vil være naturlig å etablere en ny urban plass her. For å rette oppmerksomheten mot området planlegges det et 1:1 prosjekt hvor en med ulike midlertidige virkemidler vil se på hvordan gaten kan formes og brukes i fremtiden. Dette er et viktig medvirkningsprosjekt som opprinnelig var tenkt gjennomført i 2011, men ble utsatt til 2012 på grunn av den midlertidige plasseringen av drosjer. 3. Strømsø Videregående skole Område er i idekonkurransen utpekt som et viktig senter for nærmiljøfunksjoner. Her er det relativt lite støy og forurensing og det ligger til rette for å etablere barnehage, undervisning, bydelshus og lignende. Parkeringsplassen ved skolen er i sentrumsplanen avsatt til friområde og vil på en naturlig måte kunne forsterke grøntstrukturen i område. (Se ) Skolen skal legges ned og Buskerud fylkeskommune ønsker å selge eiendommen. Drammen kommune har meldt sin interesse. 4. Strømsø ungdomsskole er nedlagt og eiendommen representerer et vesentlig utbyggingspotensiale samtidig som den gamle skolen er registrert som et viktig kulturminne i område. Eiendommen skal legges ut for salg. Det vil bli vurdert om den kan bli et forbildeprosjekt i FutureBuilt. Det meste av eiendommen vil bli foreslått bygget ut, men for å erstatte de lekeområdene som går tapt og for å styrke kulturminnet og grøntstrukturen vil det bli vurdert å bevare og ruste opp den gamle skolegården som vil bli liggende godt skjermet for trafikken. (se kap ). Det vil også bli vurdert om tomten egner seg for å etablere et felles parkeringsanlegg for boliger i området. En kombinasjon av boliger og næringsvirksomhet vurderes som aktuelt her siden tomten er trafikkbelastet. Næringsbebyggelse kan eventuelt fungere som støyskjerm for boliger. 5. En ny generator ved Vestfoldbanen og fotgjengerundergangen til Grønland ble introdusert da planleggingsområdet ble utvidet vestover. (Bystyresak 100/10.) Område representerer et betydelig utbyggingspotensial og kan bidra til å lage en bedre kopling mellom Strømsø sentrum og bydelen Grønland. Dette er et av områdene i sentrum hvor det er plass til å etablere regional/ nasjonal næringsvirksomhet. Område rommer blant annet oppstillingsplass og serviceanlegg for busser som planlegges flyttet.

8 Nye forbildeprosjekt Forbildeprosjekt i regi av FutureBuilt vil være viktige virkemidler i arbeidet med å gjøre bydelen mer klimavennlig. Det vil både være behov for nybygg og rehabiliteringer. Gater, plasser og annen offentlig infrastruktur vil også bli vurdert bygget som FutureBuilt forbildeprosjekt Energieffektivisering av bygg Energieffektivisering og rehabilitering av bebyggelse på Strømsø utover forbildeprosjektene er viktig om de samlede klimagassutslippene skal kunne reduseres tilstrekkelig. Et mulig tiltak for å stimulere til økt rehabilitering er at kommunen, i samarbeid med andre aktører, oppretter en målrettet veiledningstjeneste som en forsøksordning. Denne skal både finne frem til egnede bygg og veilede eierne slik at rehabilitering kan bli gjennomført. Etablering av veiledningstjenesten forutsetter ekstern medfinansiering. Det søkes om regionalutviklingsmidler fra Buskerud fylkeskommune og kompetansemidler fra Husbanken Kulturminner og kulturmiljøer Strømsøs kulturminner og kulturmiljøer er både historiske dokumenter og miljøelementer. Ivaretakelse og bruk av historisk bygningsmasse og bygningsmiljøer er derfor viktig i arbeidet med å skape en attraktiv og fremtidsrettet bydel. Strømsø preges av mange svært bevaringsverdige og fredete bygninger av nasjonal betydning. I tillegg finnes en rekke små bygninger med tømmerkjerner fra 1600 tallet av ulik kvalitet. Mange av dem glir harmonisk inn i tette småhusområder, men en del av de mindre bygningene ligger spredt i blant tyngre sentrumsbebyggelse. Dette mangfoldet er noe av Strømsøs særpreg og det må man ta i betraktning når man foretar den vanskelige avveiningen mellom ønsket byfornyelse og bevaring i den tyngre sentrumsbebyggelsen. Buskerud fylkeskommune og Husbanken har tatt initiativ til et eget prosjekt som skal se på klimavennlig rehabilitering og bruk av fredet og verneverdig bebyggelse. Det vil bli vurdert om det er mulig å knytte områder med fredet og verneverdig bebyggelse bedre sammen, slik at de fremstår som mer helhetlige miljøer enn i dag.

9 Strømsø har mange kulturminner av nasjonale verdi. I forbindelse med nybygging og opprusting av offentlige rom skal det tas spesielt hensyn til disse Grønn mobilitet Grønn mobilitet innebærer å legge bedre til rette for klimavennlige transportformer som gang, sykkel og kollektivtransport. Strømsø sentrum er en bydel hvor forholdene ligger godt til rette for en slik utvikling. Innenfor området ligger en av Norges travleste jernbanestasjoner og det er busstraseer med høy frekvens og et finmasket gatenett som kan benyttes av gående og syklende. Parkeringsstrategi Et av kommunens viktigste virkemidler for å redusere biltrafikken internt i området er å regulere parkeringen. Vinneren av idekonkurransen foreslo at det burde bygges felles parkeringsanlegg langs sentrumsringen i stede for å bygge et nytt p-hus ved jernbanestasjonen. Parkering langs sentrumsringen bør kunne betjene så vel pendlere som beboere og besøkende til bydelen. Det nye parkeringshuset som bygges ved Blichs gate vil bli liggende tett på Strømsø torg og nær jernbanestasjonen. Det vil således kunne betjene så vel pendlere som handlende. For å hindre villparkering i de sentrumsnære områdene er boligsoneparkering under innføring. Felles parkeringsanlegg for beboere vil kunne bidra til at små ledige tomter i kvartalene kan bygges ut uten at det må etableres nedkjøringer og kostbare parkeringskjellere. Dette vil stimulere nye byggeprosjekt som vil kunne løfte kvaliteten på området vesentlig. Ved å legge opp til et system hvor beboere får leie parkeringsplass ved behov så vil de som velger ikke å ha bil spare penger. I tillegg så vil en viss avstand til biloppstillingsplassen kombinert med at nærmiljøet blir mer attraktivt kunne redusere bilbruken. Forøvrig arbeides det med følgende virkemidler: Graden av fortetting og plassering av viktige funksjoner vurderes i henhold til anbefalingene fra prosjektet Buskerudbyen. På dette grunnlag utformes en mobilitetsstrategi for området som blant annet skal sikre at gatebruk og gateutforming vurderes i lys av ønsket arealbruk. Nødvendig biltrafikk inn og ut av området søkes konsentrert og unødvendig biltrafikk søkes redusert. Gående og syklende prioriteres høyere enn i dag i normale bygater gjennom bedre snørydding, rengjøring og ombygging av gater og plasser. Syklende prioriteres i forhold til bil med hensyn til fremkommelighet og sikkerhet der det ligger til rette for det. Lite trafikkerte gater vurderes omgjort til Grønne gater. Gatene beplantes og møbleres slik at de kan bli en attraktiv del av parkstrukturen og gi bedre uteområder for beboere når det fortettes. Bjørnstjerne Bjørnsons gate bygges om til å avlaste gatene i området. Gaten får gang- og sykkelveier og blir lettere å krysse i plan for gående og syklende. Det arbeides for å få etablert et kryss med alle svingebevegelser mellom Tordenskiolds gate og Telthus gata for å gjøre det enklere å komme til jernbanestasjonen og for å redusere unødvendig kjøring i bevaringsverdige områder. Et slikt kjøremønster vil også kunne gjøre Gyldenløves plass mer attraktiv som en del av parkstrukturen og bedre kontakten med elva. Biler som bruker drivstoff fra fornybare kilder prioriteres foran de som går på fossilt drivstoff gjennom etablering av ladestasjoner, gratis parkering etc. Det arbeides for å øke kollektivandelen gjennom å skape bedre fremkommeligheten og optimal plassering av attraktive holdeplasser.

10

11 Grøntstruktur og attraktive uteområder i en tett by. Strømsø sentrum preges av få, små og til dels fragmenterte grøntområder og har dårlig kontakt med elva. Det sees derfor på muligheten for å forsterke grøntstrukturen i området. Mulige tiltak kan være: Det kan bygges en park på parkeringsområdet ved Strømsø videregående skole slik Sentrumsplanen legger opp til. Muligheten for å skapes en bedre forbindelse mellom dette området, kirkegården og skolegården ved tidligere Strømsø ungdomsskole og Gyldenløves plass vurderes. Se fig. Gyldenløves plass kan videreutvikles slik at kontakten med elva forsterkes og sammenhengen i Tollbugata på tvers av plassen blir tydeligere. Det sees på muligheten for å etablere en ny forbindelse til elvepromenaden og perrongene på Drammen stasjon i forbindelse med utbygging i Doktor Hansteins gate.. Det vurderes om det er mulig å gi en del tverrgater en grønn karakter ettersom biltrafikken reduseres. (Se under Grønn mobilitet.) Dette kombineres med gode private uterom som balkonger, attraktive takterrasser og bilfrie gårdsrom. Mulig sammenhengende grøntområde

12 Energistrategi på områdenivå Det vil bli utviklet en egen energistrategi for området hvor blant annet fjernvarmens rolle i fremtidens energisystem vil bli vurdert Klimatilpassing I henhold til rapporten Havnivåstigning, klimatilpassing Norge 2009 vil Strømsø sentrum vil bli mer flomutsatt både når det gjelder styrtregn og stormflo. Havnivået vurderes til å kunne ha steget mellom 25 og 80 cm i år Stormflo oppstår i perioder med høyvann og sterk pålandsvind. Økt havnivå og mer vindvær vil derfor øke høyden på stormfloa. Økt styrtregn fører til at store vannmengder strømmer ned åsen og delvis samles opp i område langs Bjørnstjerne Bjørnsons gate som ligger der Flisebekken tidligere markerte overgangen mellom Strømsøen og fastlandet. Hvilke tiltak det vil være aktuelt å gjennomføre i ulike delområder i Strømsø sentrum vil bli vurdert i forbindelse med videre planarbeid. Problemstillingene er trukket inn i reguleringsarbeidet for Bjørnstjerne Bjørnsons gate og i saken som fremmes om fortetting i Doktor Hansteins gate Utvikling av nye arbeidsmetoder, kunnskapsdeling, visning og profilering Utvikling av et klimanøytralt byområde krever nye planleggingsmetoder, prosjekteringsprosesser og tekniske løsninger. Medvirkning fra grunneiere og befolkning er et viktig aspekt når nye planleggingsmetoder skal utvikles. Strategien er å involvere folk i prosjekt som har direkte relevans for dem. Grunneiermøter brukes aktivt for å drøfte utviklingen av ulike delområder. Dette bidrar til å gi et bedre grunnlag for planene, stimulere til samarbeid og skape økt forståelse for ulike posisjoner. Det skal prøves ut nye løsninger i full skala med midlertidige virkemidler. Det er en metode som både vil kunne skape positive hendelser i byen, aktiv involvering fra befolkningen og være en hensiktsmessig arbeidsmåte for å få fram gode permanente løsninger. Det første prosjektet hvor denne arbeidsmåten prøves ut i Drammen er i Tollbugata. Prosjektet starter opp sommeren 2012 vil gå over ett år. Utstillinger og kulturarrangementer brukes til å informere om arbeidet, vise frem områdets muligheter og kvaliteter og bidra til at området forbindes med noe positivt. FutureBuilt bidrar til at kunnskap deles og aktørene profileres gjennom kurs, konferanser, befaringer, utstillinger, foredrag og en egen internettside. Arkitekturkonkurranser brukes for å fremme nyskaping og sikre arkitektonisk kvalitet. Forskere og studenter involveres i ulike utviklingsprosjekt bårde i regi av FutureBuilt og Drammen kommune. Staten bruker resultatene fra arbeide i FutureBuilt og Fremtidens byer til å utvikle bedre planleggingsmetoder og til å videreutvikle plan- og bygningsloven. Dermed bidrar Drammen til å gjøre Norge som helhet mer klimavennlig Kartlegging og rapportering Drammen kommune utarbeider kvalitetsoppfølgingsplan og klimagassregnskap i samarbeid med FutureBuilt for å holde oversikt over det komplekse planarbeidet og vurdere måloppnåelse. Også i forbindelse med dette arbeidet driver Drammen og FutureBuilt nasjonalt utviklingsarbeid. 3.0 Rådmannens vurdering Drammen kommune bruker FutureBuilt både til å utvikle Strømsø sentrum og som en læringsarena for fremtidsrettet planlegging og egen byggevirksomhet. Kommunens engasjement og forpliktelser ligger derfor på mange ulike nivå.

13 3.1 Kommunen skal bidra til å utløse aktivitet og sikre kvalitet både ved å legge til rette og å være en engasjert aktør i byutviklingen. Kommunen vil både stille krav til at utbyggere utvikler kvaliteter i sine egne prosjekter og at de samarbeider med kommunen om å ruste opp offentlige rom. Dette vil bli sikret gjennom detaljregulering og ulike gjennomføringsavtaler. Både kommunen, FutureBuilt og utbyggerne signerer samarbeidsavtalene som inngås for forbildeprosjektene. Kommunen som planmyndighet arbeider med å revidere rammebetingelsene for utbygging i området. Kommunen bruker forbildeprosjektene til å videreutvikle sine arbeidsmåter innen planlegging, byggesaksbehandling og utbygging. Medvirkning fra grunneiere og befolkning er viktig i den forbindelse. Kommunen utvikler egne forbildeprosjekt i regi av Drammen Eiendom. Marienlyst skole og den nye barnehagen på Fjell er de to prosjektene som er fullført til nå. Kommunen drifter og vedlikeholder offentlige rom og utvikler rutiner for å forbedre kvaliteten. Det arbeides med en politisk sak som skal foreslå nye rammer for ulike arrangementer og andre aktiviteter i offentlige rom. Hensikten er å stimulere bylivet. I samarbeid med ulike private og offentlige utviklingsaktører ser Drammen kommune på energi- og overvannssystemer, kollektivtrafikktilbudet, gatebruken og parkeringsløsninger for området. Oppdatering av plangrunnlaget etter idékonkurransen. Sentrumsplanen vil bli revidert i 2013 som en del av rulleringen av kommuneplanens arealdel. Det er ønskelig at nye byggeprosjekt kan igangsettes i området før det. Kommunen legger derfor opptil at utbyggerne kan utarbeide detaljreguleringsplaner parallelt med byggeprosjekter. For å sikre at reguleringsplanene bidrar til en god helhet utarbeider kommunen analyser av områdene prosjektene inngår i. Doktor Hansteins gate vurderes som det mest aktuelle området for nye prosjekt nå. Rammer for Doktor Hansteins gate fremmes derfor som egen sak. 3.2 Kostnadskonsekvenser Drammen avsetter kroner årlig til deltageravgift og det brukes ca. to årsverk i året på FutureBuilt. I tillegg vil det være behov for å gjennomføre ulike arrangementer og utviklingsprosjekt i årene fremover hvor kommunen må regne med å bidra med midler. Følgende tiltak er under planlegging: Et 1:1 prosjekt hvor en med midlertidige virkemidler prøver ut ny bruk av Tollbugata i et år. Prosjektet har blitt utsatt fra 2011 til 2012 på grunn av den midlertidige drosjeparkeringen i gata. Det vil bli vurdert å sette i gang et nytt 1:1 prosjekt i 2013 for å se på utviklingen av en Grønn gate. I tillegg arbeides det for å få finansiert et 3 årig forsøk med egen målrettet rådgivningstjeneste for rehabilitering i Strømsø sentrum i Investeringer Parkeringshuset i Blichs gate er under bygging. Dette er et viktig tiltak som vil kunne redusere trafikkbelastningen rundt Strømsø torg og kollektivknutepunktet.

14 3.3 Strømsø torg vil stå ferdig i Torget må betraktes som den første store byggesteinen i fremtidens Strømsø.Torget er universelt utformet og vil skape en enkel og attraktiv forbindelse mellom det nye parkeringshuset og jernbanestasjonen. I forbindelse med utviklingen av Strømsø sentrum vil det være ønskelig å oppgradere viktige gater, plasser og parker, primært i samarbeid med private utbyggere. Det bør også utvikles en finansieringsordning for etablering av felles parkeringsanlegg langs sentrumsringen som kan begrense bilkjøringen i området. Det er i økonomiplanen avsatt inntil 10 mill. kr. pr. år i perioden til å etablere samarbeidsprosjekter for by- og boligutvikling. Prosjektene baseres på samfinansiering med aktuelle samarbeidspartnere. De konkrete bevilgningene skal fastsettes i forbindelse med behandlingen av tertialrapportene. Prosjekt på Strømsø vil vurderes i den sammenheng. Når det gjelder bygging av forbildeprosjekt som har avtaler med FutureBuilt tyder erfaringen så langt på at de statlige tilskuddene bidrar til at disse får en forsvarlig økonomi. Når det gjelder rehabilitering av bygninger er det behov for mer erfaring før en har et klart bilde av lønnsomheten av å ruste opp til en høy energistandard. Konklusjon Visjonen er å utvikle Strømsø sentrum som en klimavennlig, mangfoldig og levende del av Drammen sentrum, et regionalt tyngdepunkt og et godt sted å leve og bo. Mål og strategier som er beskrevet i saken er forankret i programmene Fremtidens Byer, Buskerudbyen og FutureBuilt. Skal man oppnå en ønsket utvikling kreves langsiktighet og en høy grad av bevissthet om de utfordringene byen står overfor. Vedlegg: 1. Status FutureBuilt Drammen á