Områderegulering, Brandbu sentrum: Konsekvensvurderinger - Naturmangfold og Landbruk

Transkript

1 Områderegulering, Brandbu sentrum: Konsekvensvurderinger - Naturmangfold og Landbruk Oktober 2016

2 Dato: 31. oktober 2016 Rapportnr: Rapportnavn: Områderegulering, Brandbu sentrum: Konsekvensvurderinger- Naturmangfold og Landbruk Oppdragsgiver: Gran kommune Utarbeidet av: Ole Tobias Rannestad og Odin Kirkemoen Faglig kvalitetssikring: Jonathan E. Colman Prosjektleder: Ole Tobias Rannestad E-post: E-post: 2

3 Sammendrag Gran kommune i Oppland ønsker ny områdereguleringsplan for Brandbu som ledd i prosessen med å utføre flomsikringstiltak langs elva Vigga. Tiltakene vil medføre bygging av murer og voller, omlegging av Vigga, omlegging av Gullåas utløp, samt stedvis utvidelse og senkning av elveleiet forbi Brandbu sentrum ned til Festningssvingen. I forbindelse med gjennomføringen ønsker Gran kommune å legge til rette for utvikling av Brandbu sentrum. Gjennomføring av flomsikringstiltakene vil medføre inngrep i natur- og landbruksarealer i og rundt Brandbu. Noen av tiltakene kan også få mer vidtrekkende konsekvenser i form av f. eks. endringer i vannhastighet og vannivå nedstrøms tiltaksområdet, og avrenning av sedimenter til Randsfjorden. Vigga med sideelver er potensielt viktige gyte- og oppvekstlokaliteter for ørretbestanden i Randsfjorden, og utløpet i Røykenvika er registrert som et fuglefredningsområde. Mulige tiltak kan også påvirke Bergstjern sørøst for Brandbu sentrum, som er en lokalitet av den svært viktige naturtypen «kalksjø». Vi har lagt som forutsetning for våre vurderinger at gytegrus der det ikke skal graves ikke blir ødelagt av anleggsarbeid. Vi forutsetter også at kjent gytesubstrat som blir ødelagt i områder med graving erstattes etter endt anleggsperiode. Videre forutsetter vi at vandringshinder i Gullåa fjernes i samband med nytt elveløp, at det aller meste av gravearbeider i elvene foregår i vintermånedene, og at bunnsubstratet i kulvertene under Storlinna forblir som i dag. Arbeid rundt Bergstjern forutsettes ikke utført i hekkesesongen for fugl. For naturmangfold er vurderingene knyttet til terrestriske og akvatiske arter, og ørret i særdeleshet. Plan- og influensområdet er i dag i stor grad preget av menneskelige inngrep og flomsikringstiltakene vil forsterke dette. Ved gjennomføring av avbøtende tiltak kan mye av de negative konsekvensene reduseres betraktelig, og til og med medføre positive konsekvenser, særlig for ørret og andre akvatiske arter. Oppsummert verdi, omfang og konsekvens i de aktuelle områdene i inngrepenes anleggsfase: Fagtema Lokalitet Verdi Omfang Konsekvens Naturmangfold Vigga med sideelver -Akvatiske arter -Terrestriske arter Stor Middels Stort negativt Middels negativt Stor/svært stor negativ Middels negativ Naturmangfold Røykenvika Stor Liten negativ Liten negativ Naturmangfold Bergstjern og omegn Stor Intet/lite negativt Ubetydelig Landbruk Stor Lite negativt Ubetydelig/liten negativ Oppsummert verdi, omfang og konsekvens i de aktuelle områdene i inngrepenes driftsfase: Fagtema Lokalitet Verdi Omfang Konsekvens Naturmangfold Vigga med sideelver -Akvatiske arter -Terrestriske arter Stor Middels Intet Lite negativt Ubetydelig Ubetydelig/liten negativ Naturmangfold Røykenvika Stor Intet Ubetydelig Naturmangfold Bergstjern og omegn Stor Intet Ubetydelig Landbruk Stor Lite negativt Ubetydelig/liten negativ 3

4 Innhold 1. Bakgrunn Metode og datagrunnlag Informasjonsinnhenting Tiltaksbeskrivelse Områdebeskrivelse og verdivurdering Naturmangfold Vigga med sideelver Røykenvika Bergstjern og omegn Landbruk Omfangs- og konsekvensvurderinger alternativet Naturmangfold Vigga med sideelver Røykenvika Bergstjern og omegn Landbruk (både anleggs- og driftsfase) Avbøtende tiltak Naturmangfold Landbruk Referanser

5 1. Bakgrunn Oppdragsgiver Gran kommune i Oppland ønsker, i samarbeid med NVE, Brandbu og omegn Handel og Næring og Landsbyen Brandbu 2020, å utarbeide ny områdereguleringsplan for Brandbu som ledd i prosessen med å utføre flomsikringstiltak langs elva Vigga som renner gjennom tettstedet. En eventuell 200-års flom i Vigga vil sannsynligvis skape store ødeleggelser i Brandbu sentrum, og NVE arbeider med en plan for flomsikring av området. Dette inkluderer hydrologiske beregninger, vurderinger av endret vannhastighet, konstruksjon av flomtiltak, og endring av kommunaltekniske anlegg som følge av flomsikringen og grunnvannspåvirkning. Flomsikringstiltakene vil medføre bygging av murer og voller, omlegging av Vigga ved Orhagavegen, omlegging av Gullåas utløp, samt stedvis utvidelse og senkning av elveleiet forbi Brandbu sentrum ned til Festningssvingen. Brandbu ligger nederst i Viggadalen, like øst for Randsfjorden, og bebyggelsen er hovedsakelig omkranset av jordbruksarealer. Bergstjern og jordene på østsiden sør i planområdet ligger i det verdifulle kulturlandskapsområdet definert i Områdeplan for Granavollen Tingelstadhøgda Røykenvika. Tiltaksplanen skal omfatte den sørlige og vestlige delen av Brandbu, og inkludere konsekvensutredninger for relevante fagtemaer samt konkrete planer for utforming av flomsikringstiltakene langs elva. I forbindelse med gjennomføringen av flomsikringstiltakene ønsker Gran kommune å legge til rette for en framtidsrettet utvikling av Brandbu sentrum. Dette tenkes gjort gjennom å styrke mulighetene for friluftsliv og sosiale møteplasser, økt boligbygging og utvikling av arbeidsplasser og forretninger i sentrum. Som et ledd i dette skal det utredes hvordan arealer som kan oversvømmes kan brukes til park, lek, idrett eller lignende. Øvrige formål som ønskes regulert er bl. a boliger, forretninger, kontorer, tjenesteyting og parkering. Det er fra kommunens side ytret ønske om et grønt preg på sentrum og kontakt mot Vigga. Gjennomføring av flomsikringstiltakene med tilhørende tiltak i Brandbu sentrum vil medføre inngrep i natur- og landbruksarealer i og rundt Brandbu. Noen av tiltakene kan også få mer vidtrekkende konsekvenser i form av f. eks. endringer i vannhastighet og vannivå nedstrøms tiltaksområdet, og avrenning av sedimenter til Randsfjorden, med mulig økt oppmudring i Røykenvika. Vigga med sideelver er potensielt viktige gyte- og oppvekstlokaliteter for ørretbestanden i Randsfjorden, og utløpet i Røykenvika er registrert som en viktig naturtype. Mulige tiltak kan også påvirke Bergstjern sørøst for Brandbu sentrum, som er en lokalitet av den svært viktige naturtypen «kalksjø». Oppdragsgiver ønsker at det skal gjøres vurderinger av verdi, omfang og konsekvens for naturmiljø og landbruk som følge av de planlagte inngrepene. Videre skal det utredes avbøtende tiltak både for problemstillinger tilknyttet naturmangfold og landbruk. 2. Metode og datagrunnlag Formålet med en konsekvensvurdering er å klargjøre virkningene av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. I denne utredningen følger vi den malen for utredninger som er beskrevet i Statens vegvesens Håndbok V712 (SVV 2014), 5

6 med: (1) Områdebeskrivelse, (2) Verdisetting av berørte områder, (3) Vurdering av omfang, og (4) Vurdering av konsekvenser og konsekvensgrad (Figur 1). I tillegg beskrives 0- alternativet, som omfatter eksisterende inngrepssituasjon, inkludert godkjente fremtidige inngrep som ikke er utført per dags dato. Figur 1. Konsekvensvifta fra SVV (2014). Planområdet, slik dette er opplyst fra Oppdragsgiver, avgrenses i store trekk av veien Storlinna i nord/øst og Røykenviklinna (Fv 34) i sør/vest. I nord omfattes Festningssvingen av planområdet og i sør omfattes Bergstjern, med tilgrensende landbruksområder. Planområdet omfatter også deler av gjeldende plan for Brandbu nord/øst, for å sikre areal for flomsikring av Eggeelva og omlegging av den nederste delen av Gullåa (Figur 2). 6

7 Figur 2. Brandbu sentrum med avgrensning av planområde (tykk svart strek) for områderegulering inkludert flomsikringstiltak og utvikling av offentlige rom. Figuren er gjengitt slik den foreligger i Oppdragsgivers utkast til forslag til planprogram, datert 21. mars I forhold til naturmangfold og til dels landbruk, kan det ikke utelukkes at tiltakene kan medføre ringvirkninger utover de arealene som innbefattes av planområdet. Det totale arealet som kan bli påvirket kalles ofte tiltakets influensområde, og er det området hvor tiltakets direkte og/eller indirekte virkninger vil kunne gjøre seg gjeldende. Influensområdet i denne rapporten omfatter også arealene langs Vigga nedstrøms Festningssvingen samt Røykenvika fuglefredningsområde i Randsfjorden (Figur 3). 7

8 Figur 3. Plan- og influensområdet for tiltak i og rundt Brandbu sentrum. Planområdet er omtrentlig avgrenset av svart ellipse (se Figur 2 for eksakt avgrensning). Influensområdet inkluderer områder nedstrøms Festningssvingen, inkludert fuglefredningsområdet Røykenvika, og er markert med tykk rød strek Informasjonsinnhenting NaturRestaurering ved økolog/naturforvalter Ole Tobias Rannestad og økolog/naturforvalter Odin Kirkemoen befarte det aktuelle plan- og influensområdet 9. august I forkant av befaringen var utrederne i møte med Gran kommune v/ Sigrid Lerud, hvor detaljer rundt tiltakene ble diskutert og oppdraget ble presisert. I løpet av selve befaringen ble Vigga vest for (nedstrøms) Rosendal mølle befart til fots, og forhold knyttet til fiskebiologi, botanikk, generelt naturmangfold og annet av relevans ble fortløpende registrert og vurdert. I tillegg ble områdene rundt Bergstjern, Rosendal mølle, arealene langs Vigga nedstrøms Festningssvingen og Røykenvika i Randsfjorden befart med tanke på innhenting av data knyttet til naturmangfold og landbruk. Odin Kirkemoen var 15. august 2016 sammen med utredere for andre fagområder med på møte og befaring i regi av Gran kommune, hvor ytterligere detaljer rundt tiltakene ble forklart og diskutert. Detaljerte feltbaserte studier av fisk og vannlevende flora og fauna innenfor influensområdet er ikke en del av oppdraget i denne utredningen, siden slike studier allerede har blitt utført av NIVA og Sweco (hhv. Rustadbakken m.fl. 2011, Grootjans m.fl og Ski 2016). 8

9 Vurderinger av akvatisk økologi (fisk, kreps, bunndyr, vannlevende planter m.m.) er følgelig i stor grad basert på eksisterende kunnskap. Informasjon om forhold knyttet til ornitologi, akvatisk økologi og vegetasjonsforhold langs Vigga, i Røykenvika og områdene rundt planog influensområdet har også blitt innhentet gjennom samtale med den ornitolog og ferskvannbiolog Even Dehli, leder i fiskeutvalget Morten Jensen og Jan Jansen i Gran kommune. Ytterligere informasjon er innhentet fra egne befaringer, møter med Oppdragsgiver, og materiale fra offentlige databaser: Naturbase; Artsdatabanken; og Artsobservasjoner; 3. Tiltaksbeskrivelse For detaljerte beskrivelser av de ulike tiltakene innenfor plan- og influensområdene henviser vi til tiltaksbeskrivelsene utarbeidet av Pir II og NVE. Her følger en kort oppsummering av de viktigste punktene i forhold til mulige konsekvenser for naturmangfold og landbruk: Viggas elveløp skal utvides flere steder. Dette gjelder fra ca. 100 m oppstrøms innløpet fra Gullåa, hvor det vil graves på begge sider av Vigga ned til brannstasjonen. Fra brannstasjonen til like forbi torget vil elveløpet utvides kun på sørsiden. Fra Augedalsbrua nedstrøms til Festningssvingen vil det bli omfattende utvidelse på begges sider av elva, og det samme er tilfellet oppover den nedre delen av Eggeelva. I området forbi torget kan det bli aktuelt å grave ut ca. 20 m av elvebredden på nordsiden for å få plass til brygge. Flere av bruene i sentrum vil bli byttet ut, og det vil bli endringer av belysningen på disse. De nederste m av Gullåa før denne renner inn i Vigga går i dag i kulvert under en parkeringsplass og under veien Storlinna. Denne delen av elva skal legges noe lenger øst gjennom utgraving av nytt elveløp. Elva vil da bli liggende åpent i dagen, unntatt under Storlinna. På nordsiden av Vigga skal det bygges flomsikringsmur fra brannstasjonen og videre ca. 200 m nedstrøms. Kortere murer på m bygges på begge sider av Vigga fra Augedalsbrua til Eggeelvas innløp. Murer bygges på begge sider av Eggeelvas nederste del, d.v.s på strekket mellom Vigga og veien Storlinna. Flomsikringsvoller bygges på sørsiden av Vigga ved dagens Kiwibutikk, på nordsiden av Vigga fra torget til Augedalsbrua, og på nordsiden av Vigga fra utløpet til Eggeelva til renseanlegget. Senkning av elvebunnen i Vigga vil skje på strekkene fra ca. 100 m oppstrøms innløp av Gullåa til brannstasjonen, og fra m oppstrøms Augedalsbrua til Festningssvingen. Hvor dypt det skal graves vil variere, men det kan bli aktuelt med opptil 180 cm senkning. Elva skal graves i v-form. Boliger planlegges bygget på begge sider av Vigga gjennom hele sentrumsområdet, men disse vil bli liggende bak flomsikringstiltakene, og nesten utelukkende på arealer som enten er utbygde eller på andre måter urbaniserte i dag. I tillegg planlegges det boliger på arealer som i dag består av nedlagt gartneri nordvest for Bergstjern. 9

10 Området mellom flomsikringstiltakene og Vigga fra like nedstrøms Rosendal til Augedalsbrua planlegges utarbeidet til en elvepark. Dette er arealer som vil kunne bli oversvømt ved svært høy vannføring, men som ønskes brukt til friluftsformål utover slike hendelser. Rundt Bergstjern ønskes det etablert en tursti med sannsynlig adgang fra nord/nordvest. Det kan bli aktuelt med sprengning mellom renseanlegget og Vigga i forbindelse med mulig ny rørledning. 4. Områdebeskrivelse og verdivurdering For å kunne vurdere mulige konsekvenser av et inngrep innenfor et gitt plan- og influensområde, er det avgjørende at det foreligger en god og nøyaktig forståelse av de naturlige og menneskeskapte forholdene som råder i området i dag. Områdebeskrivelsen skal i størst mulig grad beskrive tilstedeværelsen av arter, økosystemer, økologiske prosesser og landbruksrelaterte forhold slik disse forekommer før tiltakene, slik at vurderinger av omfang og konsekvenser for enkeltarter, prosesser og området som helhet kan bli så nøyaktig som mulig. En områdebeskrivelse legger grunnlaget for verdivurderinger av de ulike enkeltkomponentene i området, og områdets helhetlige verdi. Verdisettingen skal følge retningslinjene gitt i Tabellene 1-3 nedenfor, hentet fra SVV (2014). Tabell 1. Tabellen viser relevante kriterier for verdisetting av naturmangfold i og rundt Brandbu. Kilde: SVV (2014). Liten verdi Middels verdi Stor verdi Verneområder Landskapsvernområder (Nml. 36) uten store naturfaglige verdier Andre verneområder (Nml. 35, 37, 38 og 39) Naturtyper på land og i ferskvann Areal som ikke kvalifiserer som viktig naturtype Lokaliteter i verdikategori C, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori C Lokaliteter i verdikategori B og A, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori B og A Viltområder Ikke vurderte områder (verdi C) Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3 Viktige viltområder (verdi B) Viltområder og vilttrekk med viltvekt 3-5 Svært viktige viltområder (verdi A) Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Ordinære bestander av innlandsfisk, ferskvannsforekomster uten kjente registreringer av rødlistearter Verdifulle fiskebestander, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye, harr m.fl. Forekomst av ål. Vassdrag med gytebestandsmål/ årlig fangst av anadrome fiskearter < 500 kg. Mindre viktig områder for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR. Viktig område for arter i kategoriene sårbar VU, nær truet NT Viktig funksjonsområde for verdifulle bestander av ferskvannsfisk, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye, ål, harr m.fl. Nasjonale laksevassdrag Vassdrag med gytebestandsmål/årlig fangst av anadrome fiskearter > 500 kg. Viktig område for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR Artsforekomster Forekomster av nær truede arter (NT) og arter med manglende datagrunnlag (DD) etter gjeldende versjon av Norsk rødliste. Fredete arter som ikke er rødlistet Forekomster av truete arter, etter gjeldende versjon av Norsk rødliste: dvs. kategoriene sårbar VU, sterkt truet EN og kritisk truet CR 10

11 Tabell 2. Tabellen viser kriterier for verdisetting av et utvalg naturressurser, inkludert jordbruk og utmarksbeite. Kilde: SVV (2014). Tabell 3. Tabellen viser bedømmelse av verdi for jordbruksarealer. Kilde: SVV (2014). *44: Kartgrunnlag for jordkvalitet for hele Norge finnes på Naturmangfold Nedenfor følger beskrivelser av relevante forhold knyttet til naturmangfold innenfor tiltakenes plan- og influensområde. Oppdragsgiver har opplyst at tiltakene ikke direkte berører områder som er vernet etter naturmangfoldloven eller områder som er foreslått vernet med hjemmel i naturmangfoldloven, men både den utvalgte naturtypen Bergstjern og det svært viktige fuglefredningsområdet Røykenvika kan indirekte bli påvirket av tiltakene. Se for øvrig Rustadbakken m.fl. (2011), Grootjans m.fl. (2012) og Ski (2016) for detaljerte beskrivelser av forhold knyttet til hydrologi, fisk, andre akvatiske arter, samt noe generelt artsmangfold. Det er registrert noen verdifulle naturtyper innenfor og like utenfor plan- og influensområdet for denne rapporten (Figur 4). Av lokalitetene avmerket i Figur 4 er det kun lokalitet nr. 1 (Bergstjernbekken), nr. 3 (Bergstjern) og nr. 6 (Røykenvika fuglefredningsområde) som med en viss sannsynlighet vil kunne bli påvirket av flomsikringstiltak i Vigga og utviklingen i Brandbu sentrum forbundet med dette. 11

12 Figur 4. Naturtyper (med Naturbase-id., typebeskrivelse, og verdi) innenfor og rundt plan- og influensområdet omhandlet i denne rapporten. Jamfør Figur 2 og Figur 3 for avgrensing av plan- og influensområdene. 1: Bergstjernbekken (BN ), viktig bekkedrag, viktig (B). 2:Grindåkerstykket (BN ), naturbeitemark, svært viktig (A). 3: Bergstjern (BN ), kalksjø, svært viktig (A). 4: Dæhlen søndre (BN ), småbiotoper, viktig (B). 5: Brandbu N (BN ), artsrik veikant, viktig (B). 6: Røykenvika fuglefredningsområde (BN ), deltaområde, svært viktig (A). Kilde: I de nevnte naturtypene, men også utenfor disse, er det registrert en rekke arter som er rødlistede i henhold til Norsk rødliste for arter fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Rødlistekategoriseringen er angitt i Tabell 4. Tabellene 5-9 i kapitlene nedenfor viser lister over rødlistede arter for Vigga fra Rosendal mølle til og med Røykenvika, samt for området rundt Bergstjern, slik disse var registrert i Artsdatabanken ( i september Majoriteten av artene er ikke påvist innenfor plan- eller influensområdet, men er tatt med for å vise Brandbu og omegns biologiske potensiale. Rødlistearter som er 12

13 funnet innenfor eller like ved (5-10 m) der inngrep skal utføres i forbindelse med flomsikringstiltak og byutvikling er merket med en asterisk (*). Fuglearter påvist innenfor de samme områdene er ikke avmerket på samme måte, siden dette ofte kan handle om enkeltobservasjoner av arter, og siden fugler er svært mobile. Der spesifikke hekkelokaliteter er påvist diskuteres dette nedenfor i relevante avsnitt. Tabell 4. Forklaring til rødlistekategoriene i de påfølgende tabellene nedenfor. Rødlistekategori CR EN VU NT Norsk oversettelse Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet Det relativt høye innslaget av rødlistede arter medfører at inngrep bør utføres med forsiktighet over alt der anleggsarbeid skal gjennomføres. Det er i tillegg viktig at det gjennomføres avbøtende tiltak (se kap. 6). Vi understreker at de fleste rødlistede arter sannsynligvis ikke vil bli negativt påvirket av tiltakene, enten fordi de lever i habitater som ikke vil berøres, eller fordi inngrepene i habitatene vil være så lite omfattende at det ikke kan forventes nevneverdige konsekvenser. Anleggsfasen vil gjennomgående virke mer forstyrrende og ha større negative konsekvenser enn perioden etter gjennomføring av inngrep. For noen arter kan inngrepene medføre positive konsekvenser Vigga med sideelver De dominerende økologiske og landskapsmessige elementene gjennom Brandbu er Vigga og sideelvene Gullåa og Eggeelva. Tabellene 5 og 6 nedenfor viser registrerte rødlistede arter i og rundt disse elvene i opp mot et par hundre m radius fra planområdet. Tabell 5. Rødlistede arter (unntatt fugl) påvist i Brandbu sentrum i perioden ( 19. september 2016). Asterisk (*) indikerer arter som er påvist innenfor eller i umiddelbar nærhet (5-10 m) av planområdet langs Vigga og sideelver mellom Rosendal mølle og Festningssvingen. Rødlistestatus Norsk navn Latinsk navn 2015 EN dundå Galeopsis ladanum EN edelkreps* Astacus astacus VU vollmarikåpe* Alchemilla subglobosa VU rankstarr Carex acutiformis VU dragehode Dracocephalum ruyschiana VU ask Fraxinus excelsior NT legevendelrot Valeriana officinalis NT hengepiggfrø Lappula deflexa NT enghaukeskjegg* Crepis praemorsa NT smånøkkel* Androsace septentrionalis NT nikkesmelle* Silene nutans 13

14 NT krattsoleie* Ranunculus polyanthemos NT ullurt* Filago arvensis NT stjernetistel Carlina vulgaris NT smalfrøstjerne Thalictrum simplex simplex NT stavklokke Campanula cervicaria NT lav sp. Leproplaca cirrochroa Tabell 6. Rødlistede fuglearter for perioden påvist i Brandbu sentrum ( 16. september 2016). Rødlistestatus Norsk navn Latinsk navn 2015 EN myrhauk Circus cyaneus EN vipe Vanellus vanellus VU hettemåke Chroicocephalus ridibundus VU rosenfink Carpodacus erythrinus VU sanglerke Alauda arvensis VU sivhauk Circus aeruginosus VU sivhøne Gallinula chloropus NT fiskemåke Larus canus NT fiskeørn Pandion haliaetus NT gjøk Cuculus canorus NT gulspurv Emberiza citrinella NT hønsehauk Accipiter gentilis NT lerkefalk Falco subbuteo NT sandsvale Riparia riparia NT sivspurv Emberiza schoeniclus NT stær Sturnus vulgaris NT taksvale Delichon urbicum NT tyrkerdue Streptopelia decaocto NT vaktel Coturnix coturnix Akvatiske arter Vigga er det økologisk sett mest sentrale landskapselementet i området. Elva starter så langt øst som Jarenvannet, men den aktuelle strekningen for denne rapporten går fra Rosendal mølle til Røykenvika. De økologiske forholdene i og rundt elva er omfattende beskrevet i Rustadbakken m.fl. (2011), Grootjans m.fl. (2012) og Ski (2016). Den strekningen av Vigga som ligger mellom Jarenvannet og Randsfjorden er vurdert til å ha dårlig økologisk status (Rustadbakken m.fl. 2011), primært begrunnet gjennom vannkjemiske parametere. Fisk er trolig den dyregruppen som vil bli mest påvirket av omleggingen av løpet til Vigga. Ved en senkning av elveløpet flere steder vil det skje store omveltninger i bunnforhold og 14

15 helningsgrad og dermed også vannhastighet. Dette er fundamentale forhold som bestemmer hvor godt fisk vil trives i denne delen av Vigga. Vigga er ansett som en viktig gyte- og oppvekstelv for storørret, og potensialet for dette er større enn det som kommer til uttrykk i dag. Klassifiseringen av såkalt «storørret» (Salmo trutta lacustris) er ikke endelig avklart, men av og til regnes den som en underart av ørret (Salmo trutta). Fellestrekk for populasjoner av storørret er at individene har potensiale for å vokse seg særlig store. Storørret lever typisk i større innsjøer og utfører gytevandringer til hurtigrennende elver. Storrørreten har i senere år fått mer oppmerksomhet blant folk og hos forvaltningen grunnet dens tilbakegang i fangsthistorikk i nyere tid samt begrensede utbredelse i Norge; se f.eks. storørretseminar «Storørret en glemt nasjonalskatt», Lillehammer, november 2016 (NJFF 2016). Vigga er en historisk viktig gyteelv for storørretstammen i Randsfjorden. Vigga har store sammenhengende kantsoner som sørger for høy matproduksjon for ungfisk som vokser opp i elva. Dagens situasjon i elva er noe forringet i forhold til potensialet, blant annet på grunn av tilslamming fra landbruket. Elva har blitt gradvis forverret, og i dag er det et noe redusert antall storørret som benytter Vigga som gyteelv (Rustadbakken m.fl. 2011). Ved tidligere undersøkelser er det funnet noen få andre fiskearter (ørekyte og gjedde) i Vigga, i tillegg til ørret, men disse har ingen eller liten verdi som sportsfisk eller i forhold til økologiske vurderinger i sammenheng med denne utredningen. Vigga fører storørret på en strekning på 2,7 km, fra Røykenvika opp til Rosendal mølle, hvor Rosendalsdemningen stopper videre vandring. Ørreten i elva har blitt påvist å ha uvanlig raskt vekst det første året, og at de aller fleste individene vandrer ut i Randsfjorden etter ett år i elva (Johnsen & Rustadbakken 2005). Rustadbakken m.fl. (2011) gjennomførte omfattende studier av fisk, invertebrater og bunndyr i Vigga fra Rosendal mølle til Randsfjorden oktober 2010, og fant at bunnsubstratet i den delen av Vigga som renner gjennom Brandbu sentrum gjennomgående hadde mindre kornstørrelse enn strekningene oppstrøms og nedstrøms sentrum. De antok at dette hadde sammenheng med at større stein og blokker allerede hadde blitt tatt ut av elveleiet som ledd i oppbygging av flomsikringsmurer og -voller langs breddene gjennom sentrum. I denne prosessen har også mye av de beste gyteområdene for ørret sannsynligvis blitt helt eller delvis ødelagt. I tillegg eksisterer det i dag to effektive hindre for vandrende ørret i Vigga og sideelvene; en stor demning ved Rosendal mølle (Bilde 1) og en mindre terskel der Gullåa i dag går inn i kulvert ved parkeringsplass nordøst for veien Storlinna (Bilde 2). Sideelven Eggeelva har ingen kunstige fiskehindre, men en foss ca. 300 m oppstrøms fra der elva renner ut i Vigga fungerer som et naturlig vandringshinder. 15

16 Bilde 1. Vigga og Rosendal mølle. Bildet viser tydelig demningen som i dag fungerer som et effektivt vandringshinder for ørret. Bilde 2. Gullåa der denne renner inn i kulvert under parkeringsplass før innløpet i Vigga. Fiskevandringshinderet består av demning i inngangen til kulverten oppstrøms parkeringsplassen. Lys sement på parkeringsplassen (mellom parkerte biler og bygning til høyre) viser bekkens løp i kulverten. 16

17 Grunnet vandringshinderet ved Rosendal og høy vannhastighet nedstrøms Festningssvingen (Bilde 3), er det strekningen gjennom Brandbu sentrum som i dag har størst potensiale som gyteområde for ørret (Grootjans m.fl. 2012). Dette ble bekreftet av Ski (2016). Ski (2016) bemerker også at selv relativt sakteflytende partier i elva nedstrøms Brandbu sentrum har elvebunn dekket av grov stein, og at gyteforholdene er langt fra optimale langs denne strekningen. Partiet nedstrøms Brandbu sentrum har gode skjuleplasser, men er monotont med tanke på bunnsubstrat. Det ble ikke funnet gode gyteplasser her, med mulig unntak av et lite parti under gammel trebru ved Festningssvingen. Vannstrømmen er for det meste for stri til at gytende fisk og liten yngel vil kunne trives, og det er få potensielle overvintringsplasser i form av dypere kulper. Bilde 3. Vigga mellom Festningssvingen og Røykenvika. Elva går her raskere og er mer preget av stryk med større steiner i bunnsubstratet sammenliknet med gjennom Brandbu sentrum. I elvestrekningen gjennom sentrum finnes det bedre gytesubstrat (primært småstein fra 2 til 6 centimeter i diameter), men også med innslag av mellomstor stein fra 7 til 25 cm. Grootjans m.fl. (2012) anslo at m 2 av elvebunnen mellom der henholdsvis Gullåa og Eggeelva renner inn i Vigga er egnede som gyteplasser for ørret. Strekningen mellom utløpet til Eggeelva og Brannstasjonen antas å være de viktigste gyteområdene i dag. I området ved renseanlegget (der veien Storlinna krysser Vigga) ligger det også et område (30-50 m 2 ) med potensiale for gyting, særlig for ørret i størrelsesklassen 1,5 kg og oppover. 17

18 Forurensning er en av årsakene til at gyteforholdene generelt er dårligere enn de kunne ha vært. Grootjans m.fl. (2012) skriver at undersøkelser fra 2006 viser at Vigga var noe overgjødslet både på strekningen oppstrøms og nedstrøms Jarenvannet med stort innslag av påvekstalger og elvemoser. Videre refereres det til målinger utført av Gran kommune, som har vist at Vigga og sideelvene har hatt høye konsentrasjoner av næringssalter og tarmbakterier. Etter utbedringer ved renseanlegget i Brandbu går nå spillvann fra anlegget i rør ned til Randsfjorden, og dette har redusert utslipp i Vigga, med forbedret vannkjemi som resultat. Forbedringene gjelder særlig nedstrøms renseanlegget. I Eggeelva og Gullåa er elvebunnen mindre begrodd og det finnes godt gytesubstrat i begge elvene (Rustadbakken m.fl. 2011). I tillegg er det vesentlig mindre sand, silt og leire i Eggeelva og Gullåa. Store strekk av disse sideelvene er likevel ikke tilgjengelige for fisk grunnet henholdsvis naturlig og kunstig vandringshinder. Til tross for til dels forringede forhold for fisk i Vigga er forholdene for invertebrater ansett som gode. Det vokser velutviklede vegetasjonssoner langs det meste av elva, og nedfall fra dette gir god fødetilgang for vannlevende insekter og krepsdyr. Det har ikke blitt påvist tydelige forskjeller i tettheter av invertebrater mellom de ulike strekningene fra Randsfjorden opp til Rosendal mølle, men det har blitt funnet en svak tendens til at forholdene blir suksessivt noe dårligere jo lenger nedstrøms man kommer, særlig i den delen som ligger nedstrøms Festningssvingen (Rustadbakken m.fl. 2011). Spesielt døgnfluer, men også steinfluer og vårfluer, har gode forhold i det meste av Vigga. Bunndyrssamfunnet består dessuten av relativt store mengder fjærmygg, biller og knott. Likevel er tettheten av fisk altså lavere enn forventet. Sannsynligvis er dette relatert til negativ påvirkning fra tidligere utførte flomsikringstiltak, kombinert med sedimentering, avrenning fra landbruk og bybebyggelse, samt eventuelle andre forurensningskilder. Tilstanden for bestanden av kreps er usikker i Vigga. Rustadbakken m.fl. (2011) fanget kun to individer. Ski (2016) fant én edelkreps med rogn, og flere tomme skall etter kreps som har hatt skallskifte. Dette tyder på at det er noe rekruttering i vassdraget. Den lokalkjente biologen Even Dehli, som har hovedfag på krepsen i Jarenvannet oppstrøms Brandbu, mener derimot at bestanden er relativt bra i Vigga også nedstrøms Jarenvannet, med unntak av de raskest flytende partiene mellom renseanlegget/festingssvingen og Røykenvika. Før Vigga gjennom Brandbu ble rettet ut var det svært gode forhold for kreps i det da mer meandrerende elveløpet, men han mener forholdene fortsatt er relativt gode. Så nylig som i 2009 har det blitt søkt etter elvemusling i Vigga, men denne rødlistede arten har ikke blitt påvist på lang tid (Gregersen & Torgersen 2009). Det har blitt hevdet at arten fantes i Viggavassdraget for «lenge siden», og i så fall er det nærliggende å tro at den i hvert fall delvis har forsvunnet grunnet forverring av vannkvaliteten i elva. Even Dehli bekreftet dette. Området har noe redusert vannkvalitet og til dels sterkt modifiserte elveløp, men artsmangfoldet er stort, og det er påvist flere rødlistede arter i de aktuelle elvene. Kombinert med viktige gyteområder for storørret medfører dette at verdien av Vigga med sideelver vurderes til stor. 18

19 Terrestriske arter Vigga og sideelvene ligger i en biologisk sett produktiv del av Norge, preget av varme somre, relativt milde vintre og lang vekstsesong. Dette, kombinert med beliggenhet i den sørøstlige delen av landet, medfører at artsmangfoldet og artsdiversiteten er stor. Elvedalene har gunstig mikroklima, og gode fuktighetsforhold, kombinert med næringsrikt jordsmonn, gir grobunn for mange arter av vegetasjon langs elvene (Bilde 5 og 6). Dette gir igjen gode forhold for andre artsgrupper som insekter, fugl og pattedyr. Elvebreddene langs Vigga, Gullåa og Eggeelva er i stor grad påvirket av menneskeskapte aktiviteter, men kantvegetasjonen er velutviklet langs det meste av elveløpene. Trevegetasjonen domineres av gråor, men med tallrike innslag av blant annet ask og lønn. Ask er i dag rødlistet, og selv om arten fortsatt er vanlig og utbredt, regnes den som sårbar (VU) grunnet nedgang på landsbasis de siste tiårene. Stedvis vokser det også større bjørketrær langs elvene i Brandbu. Undervegetasjonen bærer jevnt over preg av god produktivitet, med store bestander av bregner, mjødurt, humle m.m. De mest utbygde delene av sentrum har sparsommelig kantvegetasjon, og det er flere nesten bare partier gjennom Brandbu sentrum (Bilde 4). Redusert kantvegetasjon finnes særlig like oppstrøms der Fv 44 krysser Vigga (d.v.s. ved Spar-butikken og i det gamle sentrumsområdet). I tillegg er det redusert kantvegetasjon i de mer strykpregede delene langs elva nedstrøms Festningssvingen, primært grunnet at Viggavegen ligger helt inntil elva nesten helt ned til Røykenvika. Bilde 4. Vigga med kantvegetasjon ved Augedalsbrua i gamle Brandbu sentrum. Bildet eksemplifiserer det allerede reduserte omfanget av kantvegetasjonen i de mer utbygde delene av Brandbu. 19

20 Bilde 5. Velutviklet kantvegetasjon langs Vigga ved de beste gyteområdene gjennom sentrum. Bilde 6. Kantvegetasjon på sørsiden av Vigga, ved Kiwi-butikken. 20

21 Det er ikke registrert noen naturtyper, viktige viltområder eller vilttrekk i umiddelbar nærhet av Vigga, selv om det av og til blir registrert rådyr, særlig i de mindre utbygde områdene nedstrøms renseanlegget (Per Olsen, pers. medd.). Vegetasjonsbeltene langs elva, og sideelvene, er likevel viktige for en rekke fuglearter og mindre pattedyr. Det er godt dokumentert at kantvegetasjon langs elvebredder spiller svært viktige økologiske roller (f.eks. Naiman & Décamps 1997), og i et relativt urbanisert område som Brandbu sentrum, hvor store områder av naturlig vegetasjon har blitt fjernet og bygget ned, eller er sterkt modifisert, vil kantvegetasjonen langs elver og bekker være av stor økologisk verdi. Vegetasjonsbeltene fungerer som områder for næringssøk, men også som migrasjonskorridorer, formerings- /hekkehabitat og leveområder for tallrike arter. Verdien av Viggadalen (når man ser bort fra selve elva) fra Rosendal til Røykenvika er stor lokalt sett, men i et regionalt og nasjonalt perspektiv er verdien noe lavere. Særlig vegetasjonssonene langs elva spiller en viktig rolle for en rekke arter. Med unntak av noen sporadiske registreringer av rødlistede fuglearter, er de aller fleste av disse vanlige i det meste av landet. Området spiller liten rolle som viltområde. Verdien av Viggadalen mellom Rosendal og Røykenvika vurderes som middels Røykenvika Massetransport nedover Vigga har over tid medført dannelse av et deltaområde ved elvas munning i Røykenvika i Randsfjorden. Røykenvika er nesten totalt omgitt av dyrket mark, veier og bebyggelse, og det er også en småbåthavn innerst i vika. Betydelige deler av bredden rundt vika er tilnærmet helt uten kantvegetasjon, men i det innerste området, ved Viggas utløp, er det noe tettere vegetasjon langs bredden (Bilde 7). Ved lav vannstand i fjorden blottlegges næringsrike mudderbanker i den indre delen av Røykenvika (Høitomt & Opheim 2007). Dette sammenfaller ofte med trekkfuglenes vårtrekk i april og mai, og i sjeldnere grad om høsten. I tillegg fungerer området som overvintringsplass for fugl, særlig ved milde vintre. Området er derfor vernet som et fuglefredningsområde med svært stor verdi. Arter som stokkand, kvinand, hettemåke, vipe og storspove sees sesongvis i store antall (Gregersen 2013). Gregersen (2013) observerte i alt 40 arter fugl i tre perioder fra midten av april til slutten av juni måned. De vanligste artene var hettemåke, fiskemåke, krikkand, stokkand og kvinand. Av hekkefugl kan nevnes arter som knoppsvane, kvinand, siland, sothøne og vipe. Røykenvika anses ikke for å ha en spesielt viktig funksjon som hekkelokalitet (Høitomt & Opheim 2007). Totalt er 143 fuglearter registrert i Røykenvika fuglefredningsområde. Se Tabell 7 og Tabell 8 for rødlistede arter som er påvist innenfor og rundt verneområdet. 21

22 Bilde 7. Viggas utløp (venstre) i Røykenvika i Randsfjorden (høyre). Tabell 7. Rødlistede arter (unntatt fugl) påvist i Røykenvika og omegn i perioden ( 19. september 2016). Asterisk (*) indikerer arter som er påvist innenfor eller i umiddelbar nærhet (5-10 m) av Røykenvika. Rødlistestatus Norsk navn Latinsk navn 2015 EN bulmeurt Hyoscyamus niger EN edelkreps* Astacus astacus VU besk kastanjemusserong* Tricholoma batschii VU elvebunke* Deschampsia cespitosa glauca VU kalkskiferlav* Lobothallia radiosa VU piggsporet kantarellbeger* Sowerbyella imperialis VU småklokkemose* Encalypta vulgaris VU lav sp.* Toninia candida VU lav sp.* Thyrea confusa VU firling* Crassula aquatica NT nordlig evjeblom* Elatine orthosperma NT barstrøslørsopp* Cortinarius fraudulosus NT høstvasshår* Callitriche hermaphroditica NT dronningstarr* Carex pseudocyperus NT hengepiggfrø Lappula deflexa NT korsevjeblom* Elatine hydropiper NT lav sp. Leproplaca cirrochroa 22

23 Tabell 8. Rødlistede fuglearter for Røykenvika og nærmeste omegn ( 16. september 2016). Rødlistestatus Norsk navn Latinsk navn 2015 CR åkerrikse Crex crex EN brushane Calidris pugnax EN knekkand Anas querquedula EN makrellterne Sterna hirundo EN vipe Vanellus vanellus VU bergand Aythya marila VU dvergdykker Tachybaptus ruficollis VU hettemåke Chroicocephalus ridibundus VU horndykker Podiceps auritus VU lappfiskand Mergellus albellus VU rosenfink Carpodacus erythrinus VU sanglerke Alauda arvensis VU sivhøne Gallinula chloropus VU sjøorre Melanitta fusca VU skjeand Anas clypeata VU sothøne Fulica atra VU stjertand Anas acuta VU storspove Numenius arquata VU sædgås Anser fabalis NT bergirisk Carduelis flavirostris NT dverglo Charadrius dubius NT fiskemåke Larus canus NT fiskeørn Pandion haliaetus NT gjøk Cuculus canorus NT gulspurv Emberiza citrinella NT havelle Clangula hyemalis NT hønsehauk Accipiter gentilis NT kornkråke Corvus frugilegus NT lerkefalk Falco subbuteo NT sandsvale Riparia riparia NT sivspurv Emberiza schoeniclus NT snadderand Anas strepera NT stær Sturnus vulgaris NT svartand Melanitta nigra NT taksvale Delichon urbicum NT toppdykker Podiceps cristatus NT tyrkerdue Streptopelia decaocto NT vaktel Coturnix coturnix 23

24 Gitt status som fuglefredningsområde og forekomster av betydelige antall våtmarksfugl i sårbare perioder av året vurderes verdien av Røykenvika som stor Bergstjern og omegn Bergstjern ligger innenfor planområdet sørøst for Brandbu sentrum, med utløp til Vigga ved Briskebyen. Tjernet er omkranset av boliger, noen mindre industriområder, litt skog og store områder dyrka mark (Bilde 8). Littoralsonen er forholdsvis brådyp, og vannet er omkranset av en smal helofyttsone dominert av sjøsivaks, dronningstarr, selsnepe, mannasøtgras, takrør, myrkongle, vassgro, brei dunkjevle, elvesnelle og flaskestarr (Mjelde m.fl. 2012). Lokaliteten er en utvalgt naturtype av typen «kalksjø», og er biologisk svært viktig. Utformingen er vurdert som «kalksjøer med kransalger og lanskuddsvegetasjon» (Naturbase). Bergstjern er moderat overgjødslet og er betydelig humuspåvirket (Kjellberg 2000), og vegetasjonen anses for å være i dårlig tilstand (Mjelde m.fl. 2012). Den viktige naturtypen Bergstjernbekken er et viktig bekkedrag som utgjør den øverste delen av bekken der denne renner ut av Bergstjern mot Vigga. Dette er en liten, stilleflytende bekk med delvis rik vannvegetasjon. Naturtypen omfatter selve bekken med kantsoner opp til jordbruksarealene på begge sider av bekken. Det er registrert en artsrik og interessant vannplanteflora i bekken, med forekomst av bl. a. rødlistearten gråkrans, samt flere arter tjernaks, deriblant rødlistearten broddtjernaks (Tabell 9). Bilde 8. Bergstjern sett fra nord. Vannet er omgitt av dyrket mark på flere sider. Trevegetasjonen rundt vannet er mer eller mindre sammenhengende, og består for det meste av bjørk. 24

25 Det kom frem gjennom befaringen i august 2016 at kantvegetasjonen rundt vannet mange steder er for smal til at den effektivt kan fange opp avrenning fra omliggende jordbruksland. Det ligger betydelige arealer med jordbruksland sørøst for vannet, og rundt innløpsbekken, men også i nord, vest og sør. Jordene i sørøst er i stor grad avsatt til beiteland, og grunneier har kyr på beite her. I nordvest ligger det et nedlagt gartneri, hvor det i dag drives parsellhager ned mot vannet i begrenset omfang (<1 daa). Rådyr beiter av og til i området, men etter at ny Fv 34 ble lagt på vestsiden av tjernet er det få rådyr som krysser over til planområdet (Per Olsen, pers. medd.). Det foregår noe fiskeaktivitet i tjernet, primært etter relativt storvokst karuss, men også etter mort og abbor. Tabell 9. Rødlistede arter i og ved Bergstjern og Bergstjernbekken ( 19. september 2016). Asterisk (*) indikerer arter som er påvist innenfor eller i umiddelbar nærhet (5-10 m) av lokaliteten. Rødlistestatus Norsk navn Latinsk navn 2015 EN edelkreps* Astacus astacus VU flammevokssopp Hygrocybe intermedia VU smaltaggkrans Chara rudis VU sivhøne* Gallinula chloropus NT tyrkerdue* Streptopelia decaocto NT taksvale* Delichon urbicum NT broddtjernaks* Potamogeton friesii NT kildegras Catabrosa aquatica NT korsandemat* Lemna trisulca NT dronningstarr* Carex pseudocyperus NT piggkrans* Chara aculeolata NT gråkrans* Chara contraria Flere rødlistearter og større bestander av truete vegetasjonstyper medfører at verdien av vannet er satt til «svært viktig (A)» (Naturbase). I 2007 ble det påvist piggkrans (NT), gråkrans (NT) og smaltaggkrans (VU). Bare de to førstnevnte ble gjenfunnet i Langskuddsarten broddtjernaks (NT) var vanlig både i 2007 og I 2011 ble en liten bestand av vasspest funnet ved båtplassen i nord. Bergstjern har muligens en negativ utvikling, sannsynligvis påvirket av tilførsler fra jordbruksområder. Det er påvist noen rødlistede fuglearter i tilknytning til Bergstjern, men det er ingen informasjon på om disse hekker her, selv om det er svært sannsynlig av sivhøne gjør det. Tjernet og vegetasjonen rundt må forventes å spille en rolle for en rekke andre arter som finner føde og habitater i tilknytning til vann. Eksempler er ender og svaner, gråhegre og vadere. I tillegg vil vegetasjonen rundt vannet ha betydning for tallrike arter spurvefugl, både for hekking og fødesøk. Den høyere kantvegetasjonen rundt tjernet består primært av bjørk og gråor, og er for det meste sammenhengende. Det er noen åpninger helt ned til vannkanten i sør- og nordenden av tjernet. Dette faller sammen med områder som er dyrket opp i dag, og flere steder går 25

26 jordekanten nesten helt ned til vannet. Det har også blitt brent og hugget noe bjørk helt ned til vannkanten nedenfor gartneriet i nordenden. Bergstjern er en utvalgt naturtype og derfor per definisjon av stor verdi. Det er en naturtype til i området (Bergstjernbekken) og det er påvist rødlistede arter i områdene rundt. Verdien av området vurderes til stor Landbruk Mer enn 30% av Viggas nedbørsfelt består i dag av dyrket mark (Rustadbakken m.fl. 2011). Planområdet for denne utredningen viser samme tendens, og domineres i stor gard av dyrket eller dyrkbar mark, i tillegg til utbygde flater og noe skog (Figur 5). Fulldyrka jord ligger i hovedsak nord for Vigga nedstrøms Brandbu sentrum, samt i områdene nord, øst og sør for Bergstjern. I denne utredningen er det kun området rundt Bergstjern som vil bli ilagt vekt, og for landbruksarealer nedstrøms Brandbu er det kun vurderinger knyttet til effekter av eventuell endring i vannivå i Vigga på pumpestasjon ved Festningssvingen (nord for renseanlegget) som vil bli behandlet. Figur 5. Arealtyper i og rundt Brandbu. Kilde: kilden.skogoglandskap.no. 26

27 Landbruksarealene rundt Bergstjern ligger mellom Vigga, Fv 34 og et nå nedlagt gartneri i nordenden av Bergstjern (Bilde 9 og 10). Det aller meste av jordsmonnet på nordsiden av Bergstjern er av lettbrukt jord av svært god kvalitet, mens områdene mot sørøst består av jord av svært god kvalitet, lettbrukt jord av god kvalitet, og mindre flekker av vanskeligere dyrkbar og mindre god jord (Figur 6). Innenfor selve planområdet, slik dette er avgrenset i Figur 2 ovenfor, består områdene rundt Bergstjern i praksis kun av jord av svært god og god kvalitet. Figur 6. Jordkvalitet i områdene rundt Brandbu sentrum og Bergstjern som kan bli påvirket av områderegulering. Gartneriområdet er merket med blå pil. Kilde: kilden.skogoglandskap.no. 27

28 Bilde 9. Område rundt nedlagt gartneri (til høyre) og Bergstjern (i bakgrunnen). Bilde 10. Dyrket mark mellom nedlagt gartneri og Bergstjern. Det grønne arealet langs Bredden av vannet midt i bildet består i dag delvis av parsellhager. 28

29 I forhold til flomsikringstiltak og utvikling i og rundt Brandbu er det i planprogrammet nevnt tre landbruksmessige problemstillinger: 1) utbygging av boliger i området på og rundt nedlagt gartneri ved Bergstjern, 2) etablering av tursti rundt Bergstjern, og 3) mulige konsekvenser av senkning av elveløp for vannpumpe ved Festningssvingen nedstrøms Brandbu sentrum. 1) Den dyrkede/dyrkbare marka ved det nedlagte gartneriet er klassifisert som jord av svært god kvalitet. Det aktuelle området ligger mellom veier, bebyggelse og Bergslia Gjestestuer. Området har vært nyttet til gartnerivirksomhet og benyttes i dag delvis til gressproduksjon, delvis som beiteland, og det er i tillegg noen mindre parsellhager på flata ned til Bergstjern. 2) Jordene i sørøst er i stor grad avsatt til beiteland, og grunneier har kyr på beite her. Jordene går ned til få meters avstand fra Bergstjern. 3) På nordsiden av Viggavegen ved Festningssvingen ligger det et lite pumpehus med vanninntak i Vigga på motsatt side av veien (Bilde 11). Vannet benyttes til irrigasjon av landbruksarealer i områdene rundt. Senkning av elvebunnen i Vigga i dette området kan medføre konsekvenser for effekten av pumpa. Bilde 11. Inntakspunkt for vann fra Vigga til pumpehus på nordsiden av elva like oppstrøms Festningssvingen. Vannet benyttes til vanning av landbruksarealer. 29

30 Den store overvekten av svært god og lett dyrkbar landbruksjord i planområdet, kombinert med nødvendigheten av tilgang på forutsigbare irrigasjonskilder, medfører at verdien av landbruksarealene med vannpumpe totalt sett vurderes som stor. 5. Omfangs- og konsekvensvurderinger alternativet Ved omfang og konsekvensvurdering utgjør 0-alternativet sammenligningsgrunnlaget. 0- alternativet omfatter eksisterende inngrepssituasjon og godkjente fremtidige planer som ikke er bygget per dags dato. Innenfor dagens situasjon er inngrepsgraden i plan- og influensområdet relativt stor. 0-alternativet defineres til konsekvensgrad 0 (det vil si «ingen konsekvens»). Her oppsummerer vi de viktigste faktorene innenfor 0-alternativet i den aktuelle inngrepssaken for Brandbu: Naturmangfold Modifisert elvebunn (endret substrat) og elvebredder (murer og voller) grunnet tidligere utførte flomsikringstiltak. Fiskevandringshindre i Vigga og sideelver, både naturlige og menneskeskapte. Til dels dårlig vannkvalitet i Vigga og sideelver, grunnet avrenning fra dyrket mark, veier og bebyggelse. Forholdene for fisk og andre akvatiske arter er dårligere enn de har vært tidligere. Sterkt modifiserte flater (asfalt, betong, bygninger) langs deler av Viggas bredder gjennom Brandbu sentrum. Viggavegen går helt inntil Viggas nord-bredde fra Festningssvingen til Røykenvika. Bergstjern, og deler av Gullåa og Eggeelva grenser til store arealer med dyrket mark. Landbruk Det meste av plan- og influensområdet har jordbruksland av svært god og god kvalitet. Betydelige arealer tidligere jordbruksland er bygget ned i form av veier og bygninger. Det er liten grad av forstyrrelse av beitedyr ved Bergstjern i form av turgåere m.m. Det er ikke kjent andre større utbygginger på landbruksland utover foreslåtte områdereguleringsplan 5.2. Naturmangfold Vigga med sideelver Anleggsfasen Fra er økologisk ståsted er det senkning av elvebunnen, utvidelse av elveløpet og etablering av murer og voller langs elvene som vil kunne medføre de største konsekvensene for de artene som lever i planområdet. I tillegg vil modifisering av kantvegetasjonen ha betydning. Vi har ikke fått informasjon om når på året de ulike tiltakene vil utføres, men basert på erfaring med liknende arbeider andre steder går vi ut fra at det aller meste av arbeid knyttet til 30

31 utvidelse av elveløp og senkning av elvebunn utføres i vinterhalvåret. Dette fordi vannføringen normalt er betydelig lavere da, men også fordi konsekvensene for naturmangfold og andre verdier som friluftsliv m.m. også vil være mindre. Unntaket er strekket fra brannstasjonen og oppstrøms som bør vurderes utgravd om sommeren, grunnet fare for tilslamming av ørretrogn i de beste gyteområdene nedstrøms gjennom Brandbu sentrum. Akvatiske arter I anleggsfasen vil inngrepene i Vigga og de nederste delene av sideelvene Gullåa og Eggeelva bli omfattende, og påvirkningen på den akvatiske faunaen vil bli betydelig. Gravearbeidene knyttet både til utvidelse av elveløp og senkning av elvebunn, samt bygging av flomsikringsmurer og -voller, vil medføre støy og aktivitetene vil medføre betydelig oppvirvling av sedimenter i vannmassene. I tillegg vil selve habitatet på elvebunnen og langs de påvirkede breddene bli forandret. Vurderingene gjelder for insekter, fisk, kreps og andre vannlevende organismer. Tidspunktet for gjennomføringen av disse tiltakene vil til en viss grad definere hvor negative konsekvensene blir, og vi går ut fra at det meste blir utført om vinteren ved lav vannføring. Oppstrøms brannstasjonen vil gjennomføring være bedre i sommerhalvåret, siden de beste gyteplassene for fisk i Vigga ligger nedstrøms dette strekket. Ved graving om vinteren her vil allerede befruktede egg kunne bli slammet til med sedimenter/finpartikler og kveles. Ørretrogn klekker typisk i midten av mars, og fisken går opp for å gyte tidlig i september. Anleggsarbeid oppstrøms brannstasjonen bør fra et fiskeøkologisk ståsted derfor utføres i perioden mai-august. Gravearbeidene er omfattende og strekker seg over flere hundre meter. I torgområdet i Brandbu sentrum planlegges det utarbeidelse av et parkområde og møtested i forbindelse med gangbru. Dette kan medføre at elveløpet blir gravd noe bredere også her, men omfanget er anslått til ikke å bli mer enn rundt 20 m på nord-/østbredden av elva (NVE, oktober 2016). Vi tror ikke at et smalere versus et bredere elveløp over en så begrenset strekning vil ha nevneverdig betydning for fisk og annen vannlevende biota. Det viktigste er at utbyggingen av planlagt elvebrygge med mulige tilhørende badeområder i torgområdet, ikke bør gå på bekostning av de beste gyteområdene for storørreten i Vigga. Bryggen bør plasseres slik at den ikke beslaglegger gytegrus og fordelaktige strømforhold. Kartene som har blitt benyttet av alle fagtemaer i denne utredningen viser tydelig hvor de beste gytestedene for fisken ligger i dag. Ved siden av de omfattende gravearbeidene i Vigga vil det bli endret innløp fra Gullåa og Eggeelva inn i Vigga. De nederste ca. 80 meterne av Gullåa går i dag i kulvert, og denne strekningen vil graves opp og gå i en større bue mot øst. Elva vil etter dette gå i åpent løp ned til Storlinna. Vi tar for gitt at vandringshinderet i nordenden (innløpet) av dagens kulvert vil bli fjernet i samme håndvending. På sikt vil dette skape forbedrede forhold for gytefisk i området, ved at et mye lengre strekk av Gullåa blir tilgjengelig. I anleggsfasen vil inngrepene likevel virke forstyrrende, og sedimenttransport vil bli betydelig. Følgelig anbefales det at dette arbeidet utføres i sommersesongen, slik at tilslamming av fiskeegg på strekningen gjennom Vigga sentrum blir så liten som mulig. 31