D-DI2. Tina-quant D-Dimer Gen.2 Ordreinformasjon. Analyseinstrument(er) hvor kittet/kittene kan brukes

Transkript

1 Ordreinformasjon (4 50 analyser) cobas c D-Dimer Gen.2 Calibrator Set (6 0.5 ml) Kode D-Dimer Gen.2 Control I/II (2 2 x 1 ml) Kode 242 Control I NaCl Diluent 9 % (4 x 12 ml) Kode 951 Kode 243 Control II Analyseinstrument(er) hvor kittet/kittene kan brukes Norsk Systeminformasjon D DI2: ACN 102 (citratplasma) DDI2H: ACN 403 (Heparin/EDTA plasma) Tilsiktet bruk In vitro-analyse til kvantitativ immunologisk bestemmelse av fibrinnedbrytningsprodukt (D dimer og X oligomerer) i humant plasma på cobas c 111 systemer. 1,2 Hvis det samtidig vurderes at den kliniske sannsynlighet ikke er stor, vil et normalt (< 0.5 µg FEU a) /ml) resultat utelukke dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (PE) med stor sensitivitet. a) Fibrinogen Equivalent Unit Sammendrag Thrombin forandrer fibrinogen til oppløselig fibrin ved å spalte fibrinpeptidene A og B. Fibrin-monomerene polymeriserer spontant. Aktivt faktor XIII binder to D domener og danner et fast fibrinkoagel. En ny plasminresistent antigendeterminant ( D Dimer ) er dannet. Fragmenter inneholdende D dimer dannes tilsvarende ved nedbrytning av fibrinkoagel ved hjelp av plasmin. En stor del av fibrinnedbrytningsprodukter består av X oligomerer med høy molekylvekt. Tina quant D Dimer-analysen har sterk affinitet til disse nedbrytningsproduktene med høy molekylvekt. Komplett nedbrytning til D dimer molekyler skjer kun in vitro eller ved fibrinolysebehandling. D dimer er en meget sensitiv markør for koagulasjonsaktivering. Ved D dimer verdier under cutoff kan dyp venetrombose (DVT) i underekstremitetene og lungeemboli (PE) utelukkes med stor sensitivitet. 3,4, 5,6 Bruken av Tina quant D Dimer for å utelukke dyp venetrombose og lungeemboli er beskrevet i prospektive studier. 7,8,9,10,11 I en slik studie med 812 polikliniske pasienter med symptomer på DVT fant Schutgens et al., at kombinasjonen av en lav klinisk sannsynlighet og en normal konsentrasjon med Tina quant D Dimer kunne utelukke DVT med en sensitivitet på 99.3 % og en negativ prediktiv verdi (NPV) på 99.4 %. 7 Det ble konkludert, at denne utelukkelsesstrategi var meget sikker med en feilfrekvens på kun 0.6 %. Kun 1 av 176 pasienter med en liten sannsynlighet før analysering og en normal D Dimer utviklet trombose i løpet av oppfølgningsperioden på tre måneder. I en studie med 202 pasienter med mistanke om PE fant Leclerq et al., at PE kunne utelukkes med et normalt resultat med Tina quant D Dimer kombinert med en lav klinisk sannsynlighet, med en sensitivitet på 100 %, en NPV på 100 % og en feilfrekvens på 0 %. 9 I en tilsvarende studie med 1238 pasienter fant Huisman et al ut, at PE kunne utelukkes med et normalt resultat med Tina quant D Dimer kombinert med en lav klinisk sannsynlighet, med en sensitivitet på 97.3 %, en NPV på 99.4 % og en feilfrekvens på 0.62 %. 10,11 Ytterligere data som støtter dette finnes i mange andre kliniske studier. 12,13, 14,15,16,17,18,19,20,21 D dimer resultatet bør ikke brukes alene, men i kombinasjon med en klinisk sannsynlighetsvurdering som f.eks. Wells score. DVT/PE bør kun utelukkes på basis av en lav eller moderat (ikke høy) klinisk sannsynlighet og et normalt resultat (< 0.5 ) med Tina quant D Dimer. Det er rapportert at pasienter med en distal DVT eller en subsegmentær/perifer PE kan ha et normalt resultat med Tina quant D Dimer. 22 Den kliniske relevans av slike små eller mindre tromber er uklar. De gode resultatene som ble oppnådd i studiene, hvor pasientene ble behandlet på basis av resultatet med Tina quant D Dimer med en oppfølgningsperiode på 3 måneder, tyder på at disse mindre tromber ikke har en negativ innvirkning på pasientene. 22 Ved disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC)/forbrukskoagulopati er fibrinnedbrytningsprodukter en sensitiv markør. Monitorering av fibrinspesifikke nedbrytningsprodukter kan brukes til å å bekrefte eller avkrefte en tentativ diagnose å vurdere den potentielle risiko for pasienter med eksisterende DIC monitorere en igangsatt behandling Foruten DVT, PE og DIC kan D dimer gjenspeile andre assosieringer til fibrindannelse, f.eks. traumer, komplikasjoner under graviditet, maligne sykdommer eller vaskulære anomalier. Forhøyede konsentrasjoner av D dimer skal derfor tolkes i relasjon til underliggende sykdommer og kliniske symptomer. 23,24,25 Analyseprinsipp Partikkelforsterket immunturbidimetrisk analyse Lateks-partikler av ensartet størrelse er coatet med monoklonale antistoffer (F(ab ) 2 fragmenter) mot D dimer epitopen. De antigen/antistoffkompleksene som dannes ved tilsetning av prøve inneholdende D dimer fører til øket turbiditet. Absorbansendringen pr. tidsintervall er avhengig av konsentrasjonen av D dimer epitoper i prøven. Utfellingen bestemmes turbidimetrisk. Reagenser - arbeidsløsninger R1 SR TRIS/HCl buffer: 250 mmol/l; ph 8.2; konserveringsmidler (flytende) Lateks-partikler coatet med monoklonale anti human D dimer antistoffer (mus): 0.12 %; konserveringsmiddel (flytende) Forholdsregler og advarsler Til in vitro-diagnostisk bruk. Ta de vanlige forholdsregler som er nødvendig ved håndtering av alle laboratoriereagenser. Fjerning av alle avfallsmaterialer skal følge lokale retningslinjer. HMS-Datablad er tilgjengelig på forespørsel. For USA: Kun til foreskrevet bruk. Dette kittet inneholder komponenter, som i overensstemmelse med forordning (EF) nr. 1272/2008 EF, er klassifisert som beskrevet: Advarsel H317 Forebygging: P261 P272 P280 Reaksjon: P333 + P313 P362 + P364 Kan gi en allergisk hudreaksjon. Unngå innånding av støv/røyk/gass/damp/sprøytetåke. Tilsølte arbeidsklær må ikke fjernes fra arbeidsplassen. Benytt vernehansker. Ved hudirritasjon eller utslett: Kontakt lege. Tilsølte klær tas av og vaskes før de brukes igjen. 1 / 5

2 Avfall: P501 Innhold/beholder leveres til et godkjent avfallsanlegg. Produktsikkerhetsmerkingen følger primært retningslinjene til EU GHS. Kontakttelefon: Giftinformasjonen Kontakttelefon alle land: , USA: Reagenshåndtering Klar til bruk SR må blandes hver dag for å unngå sedimentasjon av lateks partiklene. Dette gjøres semi-automatisk av instrumentet etter at strekkodene er skannet. Vend forsiktig reagensflasken flere ganger før bruk, for å sikre at reagenskomponentene er blandet. Oppbevaring og holdbarhet Holdbarhet ved 2 8 C: I bruk og avkjølt på instrumentet: NaCl Diluent 9 % Holdbarhet ved 2 8 C: I bruk og avkjølt på instrumentet: Se utløpsdatoen på reagenset 4 uker Se utløpsdatoen på reagenset 4 uker Prøvetaking og -forberedelse Benytt kun egnede prøvetakingsrør til prøvetaking og -forberedelse. Kun de nedenfor oppførte prøvematerialer er analysert og funnet akseptable: Citratplasma: Blod oppsamles ved hjelp av standardprøverør til koagulasjonsanalyser; bruk en steril 0.11 molar natriumcitrateløsning. Blandingen av natriumcitrat og blod skal være nøyaktig Om nødvendig avpipetteres supernantanten og oppbevares i et lukket plastrør. Li heparin 26 og K 2 eller K 3 EDTA-plasma kan også brukes. Det er ingen prøvefortynning med heparin- eller EDTA-rør i motsetning til citratrør. Derfor er D dimer-verdier i heparin- eller EDTA-plasma i gjennomsnitt 19 % høyere i hele måleområdet. Ved bruk av justerte kalibrator- og kontrollverdier får man imidlertid identiske verdier for pasientprøver med alle prøvematerialer. FORSIKTIG. For å unngå feilaktige pasientverdier anbefales det at alle D dimer målingene i laboratoriet utføres utelukkende enten på citratplasma eller heparin/edta-plasma. De oppførte prøvetypene ble analysert med et utvalg prøvetakingsrør som var kommersielt tilgjengelige på analysetidspunktet, dvs. ikke alle tilgjengelige rør fra alle produsenter ble analysert. Prøvetakingssystemer fra forskjellige produsenter kan inneholde ulike materialer som i visse tilfeller kan påvirke analyseresultatene. Dersom prøver analyseres i primærrør (prøvetakingssystemer), skal instruksjonene fra produsenten av disse rør følges. Tin frosne prøver helt ved 37 C og bland grundig. La prøvene stå i 15 minutter ved romtemperatur før bruk, og analyser umiddelbart etter. Etter opptining kan prøver til koagulasjonsanalyser ikke fryses igjen. Prøvene brukes ufortynnet. Sentrifuger prøver som inneholder utfellinger før utførelse av analysen. Holdbarhet: 27 8 timer ved C 4 dager ved 2 8 C 6 måneder ved ( 15) ( 25) C Medfølgende materialer Vennligst se avsnittet "Reagenser - arbeidsløsninger" med hensyn til reagenser. Nødvendige (men ikke medfølgende) materialer Se avsnittet "Ordreinformasjon" Alminnelig laboratorieutstyr Analyse For en optimal ytelse av analysen skal anvisningene for det aktuelle analyseinstrument følges. Vennligst se den aktuelle brukermanualen for instrumentspesifikke analyseinstruksjoner. Ytelse av applikasjoner som ikke er validert av Roche kan ikke garanteres og må defineres av brukeren. Viktig: Strekkodene må skannes i følgende rekkefølge. Velg først Utilities>Import>Application og skann applikasjonsstrekkoden på venstre side av arket. Velg deretter Utilities>Import>EWC/Mixing og skann den mindre mixing strekkoden på høyre side av arket. Applikasjon til plasma cobas c 111 analysedefinisjon Målemetode Abs. beregningsmetode Reaksjonsretning Bølgelengde A Absorbans Endepunkt Stigende 659 nm Kalk. først/sist 17/29 Enhet Reaksjonsmetode Pipetteringsparametere µg/ml R1-S-SR R1 90 µl Prøve 5 µl 10 µl SR 90 µl Totalvolum 195 µl Kalibrering Kalibrator Kalibreringsmetode Kalibreringsintervall Diluent (H 2 O) D Dimer Gen.2 Calibrator Set Logit/Log4 Full kalibrering: etter skifte av reagenslot hver 6. måned ved bruk av et enkelt reagenslot og som påkrevet ifølge kvalitetskontrollprosedyrene Kalibratorene skal stå i de spesielt beregnede posisjonene på analyseinstrumentet fra den høyeste konsentrasjon først til den laveste til sist. Sporbarhet: Denne metoden er standardisert opp mot Asserachrom D Dimer-metoden. 28 Kvalitetskontroll Bruk det kontrollmaterialet som er oppført i avsnittet "Ordreinformasjon", til kvalitetskontroll. I tillegg kan andre egnede kontrollmaterialer brukes. Kontrollintervallene og -grensene bør tilpasses hvert enkelt laboratoriums individuelle krav. Oppnådde kontrollverdier skal ligge innenfor definerte grenser. Hvert laboratorium bør innføre korrigerende tiltak dersom verdier faller utenfor de definerte grensene. Følg gjeldende offentlige forskrifter og lokale retningslinjer for kvalitetskontroll. Beregning cobas c 111 systemer beregner automatisk analyttkonsentrasjonen i hver prøve. Omregningsfaktorer: = mg FEU/L 1000 = ng FEU/mL 2 / 5

3 Begrensninger - interferens 29 Kriterium: Gjenfinning innen ± 10 % av opprinnelig verdi. Ikterus: 29 Ingen signifikant interferens opp til en l-indeks på 60 for konjugert bilirubin og 30 for ukonjugert bilirubin (konjugert bilirubinkonsentrasjon på ca: 1026 µmol/l eller 60 mg/dl; ukonjugert bilirubinkonsentrasjon på ca: 513 µmol/l eller 30 mg/dl). Hemolyse: 29 Ingen signifikant interferens opp til en H-indeks på 500 (hemoglobinkonsentrasjon på ca: 310 µmol/l eller 500 mg/dl). Lipemi (Intralipid): 29 Ingen signifikant interferens opp til en L-indeks på 600. Det er dårlig korrelasjon mellom L-indeksen (svarende til turbiditet) og triglyseridkonsentrasjonen. Revmatoide faktorer opp til 100 IU/mL gir ingen interferens. Heparinkonsentrasjoner opp til 100 IU/mL gir ingen interferens. Høy dose hook effekt: Ingen falske resultater opp til en D dimer konsentrasjon på 220. Medikamenter: Det ble ikke funnet noen interferens ved terapeutiske konsentrasjoner ved bruk av vanlige medikamentpaneler. 30, 31 Unntak: Høye konsentrasjoner av D fragmenter som kan forekomme ved fibrinolysebehandling fører til lavere resultater. I meget sjeldne tilfeller kan gammopati, særlig type IgM (Waldenströms makroglobulinemi), forårsake upålitelige resultater. 32 I sjeldne tilfeller (mindre enn 1 rapportert sak per analyser) kan visse immunoglobuliner forårsake en uspesifikk agglutinasjon som leder til falskt høye resultater. Til diagnostiske formål skal resultatene alltid sees i sammenheng med pasientens anamnese, kliniske undersøkelser og andre resultater. NØDVENDIG HANDLING Spesielle vaskeprogrammer: Bruk av spesielle vaskesyklus anbefales når visse analysekombinasjoner utføres på cobas c 111 analyseinstrumenter. For opplysning om analysekombinasjoner som krever spesielle vaskesyklus, vises til den seneste versjon med oversikt over analyser med risiko for carry-over som finnes i metodearket til CLEAN og brukermanualen for ytterligere informasjon. Ved behov skal spesielle vaske/carry-over program implementeres før det rapporteres resultater på denne analysen. Grenser og akseptert grense for avvik Måleområde Reanalyser prøver med høyere konsentrasjoner ved hjelp av reanalyseringsfunksjonen. Fortynningen av prøver via reanalyseringsfunksjonen er en 1:6 fortynning. Resultater fra prøver som er fortynnet ved å bruke reanalyseringsfunksjonen multipliseres automatisk med en faktor på 6. Nedre grense for måleområdet Blankverdigrense og deteksjonsgrense: Blankverdigrense Deteksjonsgrense = 0.08 = 0.15 Både blankverdigrensen og deteksjonsgrensen ble bestemt i overensstemmelse med CLSI (Clinical and Laboratory Standards Institute) EP17 A. Blankverdigrensen er 95 persentil-verdien av n 60 målinger av analyttfrie prøver i flere uavhengige serier. Blankverdigrensen tilsvarer den konsentrasjon hvor analyttfrie prøver finnes med en sannsynlighet på 95 %. Deteksjonsgrensen bestemmes på grunnlag av blankverdigrensen og standardavvik for prøver med lav konsentrasjon. Deteksjonsgrensen svarer til den laveste analyttkonsentrasjon som kan påvises (verdi over blankverdigrensen med en sannsynlighet på 95 %). Referanseintervaller 33 < 0.50 µg fibrinogenekvivalent enheter/ml () Den oppførte fibrinogen ekvivalent er basert på den mengde fibrinogen som er brukt til den originale Asserachrom standard. Hvert enkelt laboratorium bør undersøke om referanseintervallene kan overføres til egne pasientgrupper og om nødvendig fastsette egne referanseintervaller. Spesifikk ytelsesevne Representative ytelsesevne på cobas c 111 analyseinstrument sees under. Resultatene kan variere fra laboratorium til laboratorium. Presisjon Presisjon ble fastsatt ved hjelp av humane prøver og kontroller i følge en intern protokoll med repeterbarhet (n = 21) og intermediær presisjon (3 pipetteringer pr. kjøring, 1 kjøring pr. dag, 10 dager). Følgende resultater ble oppnådd: Repeterbarhet Middel SD CV % Kontroll Kontroll Prøve Prøve Prøve Intermediær presisjon Middel SD CV % Kontroll Kontroll Prøve Prøve Prøve Metodesammenligning D dimer verdier for humane citratplasmaprøver oppnådd på cobas c 111 analyseinstrument (y), ble sammenlignet med verdier funnet med tilsvarende reagens på et COBAS INTEGRA 400 analyseinstrument (x). Antall prøver (n) = 65 Passing/Bablok 34 y = 1.037x т = SD (md95) = Lineær regresjon y = 1.021x r = Sy.x = Konsentrasjonen i prøvene lå mellom og Klinisk ytelsesevne ved utelukkelse av DVT Tina quant D Dimer ble brukt i en flersenterstudie med 812 polikliniske pasienter med mistanke om DVT. 7 Ved sannsynlighetsvurdering via Wells score ble pasienter klassifisert med en høy (> 3) eller ikke høy ( 3) sannsynlighet for DVT før analysering. Tina quant D Dimer-analysen ble utført med en cutoff på 0.5. Pasienter med et normalt (negativt) D dimer analyseresultat og en liten sannsynlighet før analysering fikk ikke utført ytterligere diagnostiske analyser og ble fulgt opp i 3 måneder for utvikling av DVT. Kun en av 176 slike pasienter utviklet DVT i oppfølgningsperioden. Ytelsesevnekarakteristikken for Tina quant D Dimer analysen sammen med en liten sannsynlighet før analysering er oppført under: Sensitivitet: 99.3 % (95 % CI: %) Negativ prediktiv verdi: 99.4 % (95 % CI: %) Spesifisitet: 45.8 % (95 % CI: %) Positiv prediktiv verdi: 42.0 % (95 % CI: %) Feilfrekvens: 0.6 % (95 % CI: %) Klinisk ytelsesevne ved utelukkelse av PE Tina quant D Dimer ble brukt i en flersenterstudie med 202 polikliniske pasienter med mistanke om PE. 9 Ved sannsynlighetsvurderingen via Wells score 35 ble pasienter klassifisert med en lav, moderat eller høy sannsynlighet for PE før analysering. Tina quant D Dimer-analysen ble utført med en cutoff på 0.5. Pasienter med et normalt (negativt) D dimer analyseresultat og en liten sannsynlighet (lav eller moderat) før analysering fikk ikke utført ytterligere diagnostiske analyser og ble fulgt opp 3 / 5

4 i 3 måneder for utvikling av PE. Ingen pasienter utviklet PE i oppfølgningsperioden. Ytelsesevnekarakteristikken for Tina quant D Dimer analysen sammen med en liten sannsynlighet før analysering er oppført under: Sensitivitet: 100 % (95 % CI: %) Negativ prediktiv verdi: 100 % (95 % CI: %) Spesifisitet: 50.4 % (95 % CI: %) Positiv prediktiv verdi: 40.5 % (95 % CI: %) Feilfrekvens: 0 % (95 % CI: %) Tina quant D Dimer ble brukt i en annen flersenterstudie med 1238 pasienter med mistanke om PE. 10,11 Ved sannsynlighetsvurderingen via Wells score ble pasienter klassifisert med en sannsynlighet (> 4) eller usannsynlighet (< 4) for PE før analysering. Tina quant D Dimer-analysen ble utført med en cutoff på 0.5. Pasienter med et normalt (negativt) D dimer analyseresultat og en liten sannsynlighet før analysering fikk ikke utført ytterligere diagnostiske analyser og ble fulgt opp i 3 måneder for utvikling av PE. Ut av de 647 pasientene som ble fulgt opp var det 3 som utviklet ikke-dødelig PE og 1 som utviklet DVT. Ytelsesevnekarakteristikken for Tina quant D Dimer-analysen sammen med vurderingen med liten sannsynlighet er oppført under: Sensitivitet: 97.3 % (95 % CI: %) Negativ prediktiv verdi: 99.4 % (95 % CI: %) Spesifisitet: 60.7 % (95 % CI: %) Positiv prediktiv verdi: 24.9 % (95 % CI: %) Feilfrekvens: 0.62 % (95 % CI: %) Referanser 1 Gaffney PJ. Fibrinolysis Supplement ;7: Matsuda M, Yoshidi N, Terukina S, et al. Fibrinogen 4. Current basic and clinical aspects. Amsterdam/New York/Oxford: Elsevier Science Publishers 1990; Agency for Healthcare Research and Quality, Evidence Report / Technology Assessment Number 68: Diagnosis and Treatment of Deep Venous Thrombosis and Pulmonary Full report available online at Embolism: Summary. AHRQ Pub No. 03-E012, January American College of Emergency Physicians Board of Directors. Clinical Policy: Critical Issues in the Evaluation and Management of Adult Patients Presenting with Suspected Lower-Extremity Deep Venous Thrombosis Ann Em Med 2003;42(1): Ramzi DW, Leeper KV. DVT and Pulmonary Embolism: Part 1, Diagnosis. Am. Fam. Phys 2004;69(12): American College of Emergency Physicians Board of Directors. Clinical Policy: Critical Issues in the Evaluation and Management of Adult Patients Presenting with Suspected Pulmonary Embolism. Ann Em Med 2003;41: Schutgens REG, Ackermack P, Haas FJLM, et al. Combination of a Normal D-Dimer Concentration and a Non-High Pretest Clinical Probability Score is a Safe Strategy to Exclude Deep Venous Thrombosis. Circulation 2003;107: Schutgens RE, Haas FJ, Biesma DH. Reduced efficacy of clinical probability score and D-Dimer assay in elderly subjects suspected of having deep vein thrombosis. Br J Haemat 2005;129: LeClerq LGL, Lusitan JG, Kooy MvM, et al. Ruling out clinically suspected pulmonary embolism by assessment of clinical probability and D-Dimer levels: a management study. Thromb Haemost 2003;89: Van Belle A, Büller HR, Huisman MV, et al. for the Christopher Study Investigators. Effectiveness of managing suspected pulmonary embolism using an algorithm combining clinical probability, D-dimer testing, and computed tomography. JAMA (2), Djurabi RK, Klok FA, Nijkeuter M, et al. Comparison of the clinical usefulness of two quantitative D-Dimer tests in patients with a low clinical probability of Pulmonary Embolism. Thromb Res 2009;123: Knecht MF, Heinrich F. Clinical Evaluation of an Immunoturbidimetric D-Dimer Assay in the Diagnostic Procedure of Deep Vein Thrombosis and Pulmonary Embolism. Thromb Res 1997;88: Janssen MCH, Heebles AE, demetz M, et al. Reliability of Five Rapid D-Dimer Assays Compared to ELISA in the Exclusion of Deep Venous Thrombosis. Thromb Haemost 1997;77(2): Lindahl TL, Lundahl TH, Frannson SG. Evaluation of an automated micro-latex D-Dimer assay (Tina-quant on Hitachi 911) in symptomatic outpatients. Thromb Haemost 1999;82(6): Van der Graaf F, van den Borne H, van der Kolk M, et al. Exclusion of deep venous thrombosis with D-dimer testing--comparison of 13 D- dimer methods in 99 outpatients suspected of deep venous thrombosis using venography as reference standard. Thromb Haemost 2000;83(2): Fünfsinn N, Caliezi F, Biasiutti FD, et al. Rapid D-Dimer testing and pre-test clinical probability in the exclusion of deep venous thrombosis in symptomatic outpatients. Blood Coagul Fibrinolysis 2001;12: Diamond S, Goldbweber R, Katz S. Use of D-Dimer to aid in excluding deep venous thrombosis in ambulatory patients. Am J Surg 2005;189: Schutgens RE, Haas FJ, Gerritsen WB, et al. The usefulness of five D- Dimer assays in the exclusion of deep venous thrombosis. J Thromb Haemost 2003;1: Stolba R, Lenglinger FX, Rezanka E, et al. Diagnostic Value of a new, quantitative D-Dimer assay for the exclusion of pulmonary embolism in symptomatic patients. J Lab Med 2000;24(3): De Monyé W, Sanson B-J, Büller HR, et al. ANTELOPE study group. The performance of two rapid quantitative D-Dimer assays in 287patients with clinically suspected pulmonary embolism. Thromb Res 2002;107: Söhne M, Kamphuisen PW, van Mierlo PJWB, et al. Diagnostic strategy using a modified clinical decision rule and D-Dimer test to rule out pulmonary embolism in elderly in- and outpatients. Thromb Haemost 2005;94(1): Jennersjö C, Fagerberg I, Karlander S, et al. Normal D-Dimer concentration is a common finding in symptomatic outpatients with distal deep vein thrombosis. Blood Coagul Fibrinoloysis 2005;16: Angstwurm MW, Reininger AJ, Spannagl M. D-Dimer as marker for microcirculatory failure: correlation with LOD and APACHE II scores. Thromb Res 2004;113(6): Wakai A, Gleeson A, Winter D. Role of fibrin D-Dimer testing in emergency medicine. Emerg Med J 2003;20: Dempfle CE. Bestimmung des D-Dimer-Antigens in der klinischen Routine. 102, Ausgabe 24 vom Schutgens REG, Haas FJML, Ruven HJT, et al. No Influence of Heparin Plasma and Other (Pre)analytic variables on D-Dimer Determinations. Clin Chem 2002;48(9): Guder WG, Narayanan S, Wisser H, et al. List of Analytes; Preanalytical Variables. Brochure in: Samples: From the Patient to the Laboratory. Darmstadt: GIT-Verlag Adema E, Gebert U. Pooled patient samples as reference material for D-Dimer. Thromb Res 1995;80(1): Glick MR, Ryder KW, Jackson SA. Graphical Comparisons of Interferences in Clinical Chemistry Instrumentation. Clin Chem 1986;32: Breuer J. Report on the Symposium Drug effects in Clinical Chemistry Methods. Eur J Clin Chem Clin Biochem 1996;34: Sonntag O, Scholer A. Drug interference in clinical chemistry: recommendation of drugs and their concentrations to be used in drug interference studies. Ann Clin Biochem 2001;38: / 5

5 32 Bakker AJ, Mücke M. Gammopathy interference in clinical chemistry assays: mechanisms, detection and prevention. Clin Chem Lab Med 2007;45(9): Dempfle CE, Hafner G, Lestin HG, et al. Multizentrische Evaluierung von Tina-quant D-Dimer. J Lab Med 1996;20: Bablok W, Passing H, Bender R, et al. A general regression procedure for method transformation. Application of linear regression procedures for method comparison studies in clinical chemistry, Part III. J Clin Chem Clin Biochem 1988 Nov;26(11): Wells PS, Ginseberg JF, Anderson DR, et al. Use of a clinical model for safe management of patients with suspected pulmonary embolism. Ann Intern Med 1998;129: Et punktum (punktum/stopp) brukes alltid i dette metodearket som desimalskilletegn for å skille mellom heltalls- og fraksjonsdelen av et desimaltall. Skilletegn for tusengrupper brukes ikke. Symboler Roche Diagnostics bruker følgende symboler og tegn i tillegg til de som er listet opp i ISO standarden GTIN Pakningsinnhold Reagens Volum etter rekonstitusjon eller blanding Artikkelnummer for global handel Tilføyelser, slettinger eller endringer er merket med en strek i margen. 2015, Roche Diagnostics Roche Diagnostics GmbH, Sandhofer Strasse 116, D Mannheim Distribueres i USA av: Roche Diagnostics, Indianapolis, IN US Customer Technical Support / 5