Oslofjorden School of Engineering

Transkript

1 Oslofjordalliansen Prosjektbeskrivelse for Oslofjorden School of Engineering Pilotprosjekt innen teknologi mellom HiBu, HVE, HiØ og UMB

2 Til styrene i Oslofjordalliansen HiBu, HVE, HiØ og UMB. Styringsgruppen for Oslofjorden School of Engineering legger med dette frem prosjektbeskrivelsen for pilotprosjekt teknologi Styringsgruppen: Vidar Thue- Hansen, Instituttleder IMT UMB (leder) Arvid Siqveland, Dekan HiBu Steinar Hurrød Dekan HiØ Duy - Tho Do, Dekan HVE Knud Levi Jensen, student HVE Sverre Reikvam, student UMB Prosjektleder Anne Kari Botnmark Ås, Horten, Kongsberg, Sarpsborg

3 1. Innhold 1. INNHOLD SAMMENDRAG MED FORSLAG TIL STYREVEDTAK INNLEDNING VISJON OG MÅLSETTINGER HOVEDPROSESSER I PILOTPROSJEKTET - OVERSIKT PILOTPROSJEKTETS HOVEDOPPGAVER - BESKRIVELSE ADMINISTRATIVE STØTTEPROSJEKTER ORGANISERING AV PILOTPROSJEKT TEKNOLOGI FRAMDRIFTSPLAN GROVSKISSE BUDSJETTFORSLAG PILOTPROSJEKT TEKNOLOGI VEDLEGG REFERANSER

4 2. Sammendrag med forslag til styrevedtak Styringsgruppen for pilotprosjekt teknologi anbefaler at prosjektbeskrivelsen med målsettinger, framdriftsplan og budsjett legges fram for høgskolestyrene og universitetsstyret i desember 08. Styringsgruppen anbefaler følgende forslag til vedtak: Prosjektbeskrivelsen med framdriftsplan og budsjett vedtas. Pilotens visjon Oslofjorden School of Engineering er et forpliktende institusjonsovergripende samarbeid innen teknologi mellom HiBu, HVE, HiØ og UMB. School of Engineering vil bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder innen teknologisk utdanning, forskning og FoU-oppdrag. Pilotens målsettinger er å 1. etablere en felles ingeniørutdanning fra Dette skjer gjennom en samordning av tilbudet fra studieåret 2009/2010 og integrering av studietilbudet fra 2010/ øke samarbeidet mellom teknologiutdanningene og næringslivet om kompetanse og FoU-prosjekter - også på strategisk nivå. 3. bli attraktive teknologiutdanninger som tiltrekker de beste studentene, undervisere, forskere og annet personell. 4. benytte kunnskapsinfrastrukturen som et konkurransefortrinn for regionen. Oslofjorden School of Engineering vil bedre kvaliteten i utdanningene innen teknologi. bedre søkningen til teknologiske studier i Norges tettest befolkede område. samle kompetansen innen teknologi i regionen. styrke Oslofjordregionens konkurransekraft gjennom koordinering og synliggjøring av den samlede teknologiske FoU-kompetanse. Framdriftsplan for pilotprosjekt teknologi utdanningssamarbeid Detaljer om framdriftsplanen samt oversikt over støtteprosjekter er gitt i kap 9 og i aktivitetsplanen i vedlegg nr XX. En grov oversikt over framdriften: Markedsføre og rekruttere til utdanningene innen teknologi start desember

5 o Utdanningsprodukter grovskisse med oversikt over tilbud innen Bachelor, Master og PhD klare 15. november. Strategi og samarbeid for piloten. o Utvikling av strategisk utviklingsplan for pilotprosjektet og arbeid med samarbeidsrelasjoner. Vår Oppstart høst 2009 studentene opplever en teknologisk utdanning på 4 studiesteder der o studieadministrativt system er klart med o felles e-læringsplattform for studenter og ansatte o alle ansatte tar imot til en utdanning (nettverk) med 4 studiesteder. o alle driftssystemene er sikre for studenter og ansatte. Forberedelser til sømløse overganger (uten tap av tid for studenten) våren 2009 i arbeidsgruppen. Markedsføring og rekruttering av utdanningsprodukter fra november 2009 med sømløse overganger til forskjellige studieretninger innen Bachelor-, og Master og PhD - utdanningene. Fra studiestart 2010/ En felles ingeniørutdanning med felles studietilbud og felles personale. o Studentene har studierett ved alle 4 institusjoner Budsjett Budsjettet for pilotprosjektet er satt opp for en periode på 3 hele år - fra høst 2008 til og med juli 2011, dvs med halvårsvirkning for En oversikt over budsjettaktivitetene for pilotprosjektet er gitt i kapitel 10 en kort oversikt er gitt i tabell 1. Direktørene utarbeider egne budsjetter for støtteprosjekter fra administrasjonen til pilotprosjektet; en oversikt er gitt i kap 7. Budsjettinformasjon for støtteprosjektet innen markedsføring, kommunikasjon/informasjon og rekruttering for pilotprosjektet ventes fra direktørene, et foreløpig anslag er gitt i tabell 2. Forslag til finansieringsplan er gitt i tabell 3. Av hensyn til framdriften i pilotprosjektet forventes det at styrene ved institusjonene (prosjekteierne) tar ansvar for finansieringen av pilotprosjektet og støtteprosjektene ihht finansieringsplanen (tabell 3) inntil ekstern finansiering er kommet inn. 5

6 Tabell 1. Budsjett [ i 1000 kr ] Pilotprosjekt teknologi - Oslofjorden School of Engineering Projektledelse Styringsgruppe (100 timer pr semester pr leder a 500 kr time) Prosjektleder (100% stilling) Samordning av utdanningsvirksomhet Adv. Board [PL er sekretær] Næringsforankring + drift Drift av Prosjektledelse og Adv.Board [10% av lønnskostnad] 4 prosjektkoordinatorer innen utdanning[50 % stilling hver] Frikjøp for pilotfagutviklingsarbeid faglærere for felles studietilbud [ 10% 2009, 20% 2010, 20% oppdeling i høst + vår- OBS planlegging minst ½ år før gjennomføring Tilrettelegging for samhandling innen FoU og med næringsliv Driftsmidler 4 prosjektkoordinatorer innen forskningsprosesser [20% stilling hver] Samarbeid og arbeidsdeling om FoU. 8 felles søknader om forskningsmidler (NFR og EU) pr år Driftsmidler for arbeidsgruppe og koordinatorer, felles fagmøter, work-shops og bli-kjent møter for ansatte Næringstilknytning Total

7 Tabell 2 Budsjett støtteprosjekt kommunikasjon, markedsføring og rekruttering Støtteprosjekt Markedsføring, kommunikasjon/informasjon, rekruttering. Egne tiltak som støtte til pilotprosjektet; felles web-side, navnekonkurranse, brosjyre, stand og deltakelse messer, annonsering mm Total Tabell 3. Finansieringsplan Egenandel fra avdelingene Finansiering fra prosjekteierne (styrene/rektorene til Høgskolene og UMB) og samarbeidspartnere Styringsgruppens arbeid Pilotprosjektet, støtteprosjekter og ekstern finansiering Total Av hensyn til framdriften i pilotprosjektet forventes det at styrene ved institusjonene (prosjekteierne) tar ansvar for finansieringen av pilotprosjektet og støtteprosjektene ihht finansieringsplanen (tabell 3) inntil ekstern finansiering er kommet inn. Kritiske suksessfaktorer for pilotprosjektet Pilotprosjektet er avhengig av at Ledelsen ved høgskolene og UMB synliggjør sin støtte og stiller ressurser til pilotprosjektet. Berørte ansatte ved høgskolene og UMB deltar aktivt i utviklings- og driftsarbeid. School of Engineering blir synlig i markedet. Prosjektet blir prioritert og får tildelt planlagte ressurser. Høgskolene og UMB fyller driftsrollen på en tilfredsstillende måte. Det blir tidlige og synlige resultater på målsettingene. 7

8 3. Innledning Pilotprosjektet innen teknologi er dannet med bakgrunn i felles styrevedtak ved UMB, HiBu, HiØ og HVE i juni 2008 [1]som en satsning på teknologiområdet med mål om en felles ingeniørutdanning. I forkant av styrevedtakene ble det gjort utredninger innen fagområdene teknologi, helse, samfunnsfag, lærerutdanning og realfag samt en utredning fra prorektorene ang opptrapping av prosjektet. Styresakene, styrenes felles vedtak, rapporten fra arbeidsgruppe teknologi og prorektorenes notat ligger til grunn for arbeidet i pilotprosjektet. Styrenes vedtak er gjengitt under der pkt 1,3 og 4 gjelder pilotprosjekt teknologi som opprettes som et samarbeid innen utdanningsområdet: Styret anbefaler at Oslofjordalliansen som strategisk institusjonelt samarbeid mellom UMB, HiBu,HiØ og HVE videreutvikles med sikte på felles utdanningsprogrammer, forskningssamarbeid og utveksling av faglig og administrativ kompetanse. Det etableres et pilotprosjekt med sikte på en felles ingeniørutdanning fra 2009, senest Det nedsettes en styringsgruppe og nødvendige arbeidsgrupper for å avklare hvordan pilotprosjektet kan videreutvikles og realiseres. Samordning av studieprogrammer og undervisningstilbud, utvikling av felles læringsplattformer, organisering av studentopptak og økonomiske avklaringer og konsekvenser for den enkelte institusjon er områder som må utredes. Det arbeides videre med sikte på å få pilotprosjekter innenfor andre utdanningsprogrammer. Det settes av kr fra hver institusjon til en stillingsressurs for å koordinere arbeidet. Utover dette bidrar hver institusjon med kr i driftsmidler til arbeidsgruppene. Styrene blir forelagt statusrapport for arbeidet og framdriftsplan for pilotprosjektet i november

9 4. Visjon og målsettinger Pilotens visjon Oslofjorden School of Engineering er et forpliktende institusjonsovergripende samarbeid innen teknologi mellom HiBu, HVE, HiØ og UMB. School of Engineering vil bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder innen teknologisk utdanning, forskning og FoU-oppdrag. Pilotens målsettinger er å 1. Etablere en felles ingeniørutdanning fra Dette skjer gjennom en samordning av tilbudet fra studieåret 2009/2010 og integrering av studietilbudet fra 2010/ Øke samarbeidet mellom teknologiutdanningene og næringslivet om kompetanse og FoU-prosjekter - også på strategisk nivå 3. Bli attraktive teknologiutdanninger som tiltrekker de beste studentene, undervisere, forskere og annet personell 4. benytte kunnskapsinfrastrukturen som et konkurransefortrinn for regionen Oslofjorden School of Engineering vil bedre kvaliteten i utdanningene innen teknologi bedre søkningen til teknologiske studier i Norges tettest befolkede område. samle kompetansen innen teknologi i regionen styrke Oslofjordregionens konkurransekraft gjennom koordinering og synliggjøring av den samlede teknologiske FoU-kompetanse. 9

10 5. Hovedprosesser i pilotprosjektet - oversikt Det defineres 3 hovedprosesser (med delprosjekter) i prosjektet som til sammen skal munne ut i en felles strategisk plan for Oslofjorden School of Engineering i juni 2009 I prioritert rekkefølge er dette prosesser innen Utdanning Felles studietilbud Bachelor- Master - PhD utarbeides med basis i dagens studietilbud hos alle 4 partene. Organisering og tilrettelegging av studiene. Arbeid med koordinering av studiemodeller starter 08/09. Utdanningsveier vises med sømløse overganger mellom Bachelor- og Mastergradsutdanningene fra høsten 09. Tettere integrering av studiene implementeres fra 2010/2011. Nye studietilbud vurderes og settes i gang tidligst 2010/2011. Markedsføring av tilbudet (felles ingeniørutdanning fra 2009, studentene får studierett hos alle fra 2010). I 2009 opprettes en felles nettside ( med felles studieprogram og felles markedsføring. Rekruttering starter 08/09 en markant økning av søkningen til studiene 09/10 vil være en viktig indikator for samarbeidet. Næringsforankring i den nye regionen Teknologiutdanningene har i dag god næringstilknytning i egen region (fylke). Det er allerede valgt strategiske fagområder ved teknologiavdelingene som understøtter de kunnskapsintensive hovednæringsklyngene i de 4 regionene. Høgskolen i Buskerud deltar aktivt i NCE-Systems Engineering. Ingeniørutdanningen i Vestfold leder både NCE-Micro- og Nanotechnology og VRI-delprosjektet Gas & oil innen maritim teknologi. Ingeniørutdannningen ved Høgskolen i Østfold og IMT ved UMB deltar aktivt i Halden Centre of Expertise innen ARENA-prosjektet Miljøvennlig energihandel. HiØ, UMB, forskningsaktører og næringsliv satser nå tungt for å oppnå NCE-status i 2009 innen dette området. IMT/UMB og HiØ er partnere i et VRI prosjekt "Strategisk næringsutvikling i Østfold. Samarbeidet innen NCE-Systems Engineering har gitt veldig gode resultater innen mastergradsutdanning ved HiBu. Samhandlingen innen NCE-Micro- og nanotechnology har hovedfokus innen forskning og har resultert i mange brukerstyrte forskningsprogrammer og forskerutdanning. Satsningen innen miljøvennlig energihandel har resultert i 2 eksternfinansierte professorater. For å fortsette en god utvikling vil School of Engineering utvide de allerede etablerte nettverkene i den nye stor- regionen som de fire institusjonene har til sammen. I 10

11 pilotprosjektet ønsker man å ta vare på de etablerte nettverkene og samhandlingsarenaene og å utvide dem. En referansegruppe etableres for pilotprosjektet etter modell Advisory Board så snart som mulig for å gi strategi, faglig retning og annen støtte til Oslofjorden School of Engineering for hele virksomhetsområdet (utdanning, forskning, oppdrag). Sentrale oppgaver vil være å bidra til et godt samarbeid med næringslivet og å bidra til etablering av fond for kompetanseoppbygging i samarbeid med næringslivet. å gi innspill om faglig retning i utdanningene, fagporteføljens oppbygging og FoU områder. Forskning og utvikling Forskning og utvikling skal støtte utdanning og næring. Design av denne prosessen vil bli tatt opp i løpet 08/09. Regjeringen arbeider nå for å opprette regionale forskningsfond som skal styrke forskning for regional innovasjon og utvikling. Fondene skal støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats. Fondene skal møte uttrykte FoU-behov i regionene gjennom å støtte FoU-prosjekter initiert av bedrifter og/eller offentlige virksomheter. Fondene skal også kunne bidra til langsiktig, grunnleggende kompetansebygging i relevante forskningsmiljøer innenfor regionens prioriterte områder. I pilotprosjektet vil denne utviklingen følges opp ved å etablere institusjonsovergripende samarbeid innen forskning og utvikling innen teknologi. Forskningsseminarer, faglige konferanser og forskningsdagene vil benyttes for å muliggjøre et bedre samarbeid. Sentrale oppgaver vil være å Øke grad av industrinær forskning og samarbeid med bedriftene. Øke graden av studentaktiv forskning Øke graden av forskningsbasert undervisning Advisory Board vil gi råd om utvikling av FoU- områder med tilhørende PhDutdanninger. 11

12 6. Pilotprosjektets hovedoppgaver - beskrivelse Oslofjordalliansens pilotprosjekt innen teknologi utvikles som et prosjekt i to faser, der fase 1 skal være ferdig ved studiestart 09, og fase 2 juli Prosjektet deles i en rekke delprosjekter der enkelte aktiviteter løper gjennom hele perioden. Fase 1. Etablering av samarbeidet, utarbeide og markedsføre utdanningsproduktene, rekruttere og ta imot studenter høst 09. MÅLET er at studentene som tas opp til studier høst 2009 skal oppleve en felles teknologisk utdanning med 4 studiesteder. Fase 2. Integrere fagmiljøene. MÅLET er ett felles fagmiljø; dette innebærer samarbeid om felles forskningsprosjekter felles ressurspool av personal oppbygging og bruk av kostbar infrastruktur/laboratorier pedagogikk, pedagogiske utfordringer og opplæring av ansatte. 1. Felles utdanningstilbud Bachelor- Master - PhD. Kvaliteten i utdanningene sikres ved at alle studenter innen utdanningene i teknologisamarbeidet oppnår samme kunnskapsnivå innen sitt studieprogram, dvs at sammenlignbare utdanningstilbud innen nettverket skal være på samme høye faglige nivå. Det skal sørges for smertefrie sømløse overganger uten tap av tid mellom Bachelor- og Masterutdanningene (3+2). Fase 1: Et koordinert helhetlig utdanningstilbud utarbeides for Oslofjorden School of Engineering. Dette tilbys og gjennomføres fra 2009/2010 for de teknologiske utdanningene i Oslofjordalliansen. Utgangspunktet er eksisterende studietilbud. o Utdanningsvei. Det skal vises for studentene hvilken utdanningsvei de kan velge i Oslofjordalliansen. Dette gjelder 12

13 Bachelorstudier (bachelor i ingeniørfag, annen bachelorutdanning, Mastergradsstudier og PhD- studier). Fokus er spesielt å finne gode overganger mellom Bachelor- og Masterstudiene og innpasning i masterstudiene både ved UMB og høgskolene. Arbeidsoppgavene for koordinatorene er å skissere dette bildet som forarbeid til markedsføring. Institusjonene melder selv inn sine studietilbud til Samordna Opptak høst Ansvarlige: dekaner og inst.leder. Arbeidsgruppen utarbeider forslaget. o Sømløse overganger. Det fokuseres på å finne gode overganger mellom eksisterende bachelor og masterløp slik at studentene opplever en sømløs overgang til videre studier. Studentene skal også gis mulighet til å velge spesialiseringer (studieretning, valgfag) innen bachelorutdanningene uten å måtte gjennomføre ekstrafag eller tape tid ved overgangen. Dette vil medføre justering og harmonisering av studiemodeller med justeringer av tidspunkter for når det enkelte fag gjennomføres. Arbeidsoppgavene for koordinatorene er å gå gjennom eksisterende studietilbud og å vise hvilke studietilbud studentene kan gå videre på..ansvarlige: dekaner og instituttleder. Arbeidsgruppen utarbeider forslaget. Nye studietilbud vurderes - utredes - settes i gang tidligst 2010/2011. Referansegruppen og styringsgruppen. Internasjonalisering. Plan for arbeid med internasjonalisering utarbeides. Dette prioriteres ikke i fase 1, men vurderes senere. Det vil bli lagt vekt på å opprette engelsk-språklige tilbud. Fase 2: Studentene bør få mulighet til å velge fag som styrker deres utdanning hos alle 4 samarbeidsparter. Nettverkssamarbeidet vil arbeide for å øke kvaliteten i utdanningene ved å styrke spesialiseringene ved det enkelte studiested og å samarbeide om valgfagstilbudet. Ansvarlige: dekaner og inst.leder. Arbeidsgruppen utarbeider forslaget. o Finne hvilke områder innen utdanning som kan styrkes/spisses. Ansvarlige: dekaner og inst.leder. Arbeidsgruppen utarbeider forslaget. o Det er ønskelig å utvikle felles blokker av fag som kan utveksles innen de forskjellige utdanningene på bachelor og masternivå for å fremme mobilitet. Ansvarlige: dekaner og inst.leder. Arbeidsgruppen utarbeider forslaget. 13

14 2. Felles markedsføring Strategi Strategien for arbeidet med markedsføring er at den enkelte høgskole/universitet fortsetter med egen markedsføring og sine planlagte aktiviteter innen markedsføring og rekruttering. I tillegg settes det i gang egne tiltak for pilotprosjekt teknologi innen kommunikasjon, markedsføring og rekruttering. Tilbud på hjelp til kommunikasjonsplan, markedsføringsarbeidet (finne profesjonelle aktører) innhentes sept/okt 08. Institusjonenes egne markedsførere bidrar i eget støtteprosjekt. Tiltak innen kommunikasjon, markedsføring og rekruttering - fase 1 Felles nettside. I 2009 opprettes felles nettside for Oslofjorden School of Engineering med felles studieprogram og felles markedsføring. Nettsiden bør gjennomgåes av studentene før den publiseres offentlig. Felles markedsføring dvs alle 4 markedsfører teknologisamarbeidet inn i sin egen høgskole/universitet og ut til kommende studenter. Et eksempel er at HVE har web-basert markedsføring denne skal da inneholde informasjon om felles studietilbud. Et annet eksempel er en vellykket kampanje på Greveskogen vg skole i Tønsberg for å bidra til bedre søkning. Nytt navn på Oslofjorden School og Engineering lyse ut konkurranse. Finne navn som klinger på engelsk og norsk. I merkevarebygging og markedsføring skal God profil + rykte + navn = merkevare + godt omdømme = Identitet Felles brosjyre (papirversjon og web) Kinoreklame. Valg av sendetidspunkt viktig ift hvilke filmer målgruppen(e) ser på. Egen stand på utdanningsmessen i Oslo (flere messer kan være aktuelle) Flere rekrutteringstiltak rettet direkte mot vg skoler 14

15 3. Organisering og tilrettelegging av undervisningen Høyere teknologisk utdanning er en internasjonal utdanning. I Norge følger all ingeniørutdanning Rammeplan for ingeniørutdanning. Utdanningen er 3- årig og har grunnleggende fag i første studieår, programfag i 2. studieår og spesialiseringer, valgfag og hovedprosjekt i 3.studieår. Generelt kan man si at antall fag som tilbys ved en avdeling som tilbyr ingeniørutdanning øker fra 1 2 og fra 2-3 studieår. Det tilbys flest antall fag i 3. studieår. Oppgaver innen arbeidet med organisering og tilrettelegging av undervisningen deles inn i fase 1 og 2: Fase 1: Koordinering av studiemodeller starter 08/09 med sømløse overganger bachelor og master. Styringsgruppen/arbeidsgruppe utdanning høst 08. Tettere integrering av studiene for å spisse og styrke spesialiseringene i utdanningene. Arbeidet innebærer å finne justeringer i fagplaner og studieplaner for bedre koordinering av studiene, med spissing og styrking av utvalgte fagområder. Studentenes mulighet til å velge spesialisering i løpet av studietiden tilrettelegges. Dette medfører justering av studiemodeller (med tidspunkt for når det enkelte fag gjennomføres) og koordinering av valgfag. Justeringer i fagplanene/studieplanene med endring i studiemodeller implementeres fra 2010/2011. Styringsgruppen/arbeidsgruppen. Planlegges i Fase 1. Forberede ansatte på egenavdeling på oppstart 2009 slik at studentene opplever 1 felles utdanning med 4 studiesteder. Fase 1. Arbeidsgruppe utdanning/styringsgruppen. Informasjon og samarbeid internt på avdelingene med løpende arbeid for å bedre samarbeidet avdelingene imellom. Dette innebærer informasjon til ansatte og studenter, felles seminar for alle ansatte vår 09, bli-kjent møter. Ansvarlige: dekaner og inst.leder. 15

16 Fase 2: Finne justeringer i fagplaner og studieplaner for bedre koordinering av studiene, evnt spissing av utvalgte fagområder (må velges) (koordinering av valgfag og justering av studiemodell med tidspunkter for når de enkelte fag gjennomføres). Styringsgruppen/arbeidsgruppe utdanning. Gjennomføres i fase 2 Koordinering av personressurser i tilknytning til studiene. Styringsgruppen/Koordinatorene. Samordning av timeplaner. Koordinatorene. Kommunikasjon/informasjon. Ekstern (næringsliv, media, politiske organer). Ansvarlige: Topp og mellomledernivå ved institusjonene dvs rektor og dekan/inst.leder. Fase 1 og Felles strategisk utviklingsplan. Arbeidet i styringsgruppa vår 2009 vil omfatte samarbeid om utvikling av en felles strategisk utviklingsplan for School of Engineering. Arbeidet må koordineres med arbeidet med strategiske planer på den enkelte institusjon slik at planen for School of Engineering virkelig blir en felles strategisk utviklingsplan. Planen utvikles i fase 1 i 2009 og implementeres i fase 2. Alliansens rolle som nettverkssamarbeid/universitet med ansvar for regional kompetanseutvikling og innovasjon danner grunnlag for planen samt alliansens nasjonale rolle med utvikling av spisskompetanse. 5. Forskning støtte for utdanning og næring Å etablere ett nettverksuniversitet betyr å utvikle og bygge opp fagmiljø som kan konkurrere internasjonalt innen forskning. Økt forskningsinnsats er en kritisk suksessfaktor i oppbyggingen av nettverksuniversitetet Samarbeidet om School of Engineering gir grunnlag for synergieffekter innen sentrale fagområder innen teknologi.. Det er behov for felles forskningssprogram for å kunne bygge opp stabile og gode forskningsmiljø innen strategiske områder og for å få til samarbeid og arbeidsdeling mellom teknologiavdelingene. FoU områder må utvikles for å støtte utdanning og næring. Dette planlegges i fase 1, og gjennomføres i fase 2. Teknologiavdelingene har ikke egne midler til å dekke de innledende tiltakene i prosjektperioden. Det er behov for ressurser til følgende tiltak i : o Definere satsningsområder (PhD) for universitetsambisjonen. 16

17 o Initiere og skrive søknader om forskningsprosjekter. o Faglige seminarer og work-shops for å legge grunnlaget for felles forskningsstrategi og forskningsprosjekter samt samarbeid og arbeidsdeling. o Utvikle satsningsområdene utrede mulighet for etablering av forskerskoler. Arbeidet settes i gang i løpet av våren Næringstilknytning for utdanning og forskning. En kort oversikt over dagens næringslivsforankring for de 4 teknologiavdelingene er gitt i kap 5. Her er en oversikt over de viktigste oppgaver med hovedfokus næringstilknytning: Avisory Board opprettes. Fase 1. Forskning og oppdrag for næringslivet. o Utvikle School of Engineerings forskningsprofil, utvikle forsknings-og innovasjonsarenaer. o Sammen med bedrifter å etablere NFRs BIAforskningsprosjekter (Brukerstyrete innovasjonsarenaer) eller lignende. o Utvikle strategisk utviklingsplan for School of Engineering o Industrinær utdanning, samarbeid med næringsliv for å utbytte kompetansebasen. Samarbeid med NCE, VRI. Etter og videreutdanning som del av næringstilknytning. Samarbeid med næringsliv om etablering av fond for kompetanseoppbygging i samarbeid med næringslivet. Fase 2. Energiselskapene er aktuelle for fondsoppbygging. o Innlandsuniversitet har etablert et kompetanse- og utviklingsfond KUF fond [5]. Et tilsvarende fond kan 17

18 etableres i Oslofjordalliansen med formål å bidra til kompetanseheving på Østlandet og for sikring og utvikling av trygge og gode bo- og arbeidsplasser gjennom å yte økonomisk støtte. 7. Administrative støtteprosjekter Pilotprosjekt teknologi ber rektorene og høgskoledirektørene organisere og gjennomføre støtteprosjekter som vil støtte et videre samarbeid mellom alle 4 parter. Hensikten er i første omgang å gjøre klar til å ta imot studenter til en felles utdanning høsten Delprosjekter defineres av høgskoledirektørene og legges som vedlegg til prosjektbeskrivelsen i løpet av høsten Leveranser fra støtteprosjektene til pilotprosjektet er gitt i aktivitetsoversikten med tidsangivelse. Det forutsettes at rektoratene utarbeider en felles forpliktende samarbeidsavtale mellom 4 institusjoner før Vedtak i styrene om forpliktende samarbeid med samarbeidsavtale bør være på plass innen januar 2009 slik at samarbeidet etableres formelt januar Man kan evntuelt søke forsøksordning i KD for et institusjonsovergripende fakultet innen teknologi dette innen 2009 eller senest innen 2010 (ref styrenes vedtak i juni 08). Det forutsettes at rektoratene stiller økonomiske midler til disposisjon til prosjektarbeidet, til dekning av frikjøp for 4 koordinatorer og prosjektleder, personalressurser til utdanning og forskning, utgifter til markedsføring og annet i forbindelse med arbeidet i pilotprosjektet. Oslofjorden School of Engineering vil ta opp studenter fra høst Dette forutsetter at mottak av studenter og gjennomføring av studiene er forberedt fra Oslofjordalliansen. Det bes om følgende støtteprosjekter fra høgskoledirektørene: 1. Institusjonsovergripende prosjekt innen studieadministrasjon Til hovedprosessen innen utdanning bes høgskoledirektørene sette opp et institusjonsovergripende prosjekt innen studieadministrasjon for å etablere felles rutiner og regelverk rundt studentene og ansatte. Det bes om samme e- lærlingsplattform ved alle 4 institusjoner fra høst 2009 for studenter og ansatte og studierett for studentene hos alle innen Prosjektet etableres høst 2008 og gjennomføres over flere år. Det er svært viktig å legge til rette for tilrettelegging av e- læringssystemene før studiestart 2009 slik at studentene opplever en felles utdanning. Det bes om at direktørene legger fram en oversikt over alle internasjonale avtaler og statistiske opplysninger (fra DBH) som gjelder institusjonene og spesielt teknologisk utdanning. 18

19 2. Institusjonsovergripende prosjekt innen kommunikasjon, markedsføring og rekruttering Til hovedprosessen innen utdanning bes høgskoledirektørene sette opp et institusjonsovergripende prosjekt innen kommunikasjon, markedsføring og rekruttering spesielt for Oslofjorden School of Engineering. Prosjektet skal utarbeide kommunikasjonsplan og egne aktiviteter for markedsføring og rekruttering. Oppstart av gjennomføring av aktivitetene fra høst 2008 for studiestart Oversikt over oppgavene er gitt på s 14.. For alle pilotprosjektene bør følgende støtteprosjekter etableres: 3. Samarbeid mellom Oslofjordalliansen og Studentsamskipnadene Samarbeid om tildeling av hybler og annet som skal til for at studentene skal oppleve smertefri overgang når de skifter studiested innen Oslofjordalliansen 4. Sikker drift Å etablere et samarbeid mellom 4 institusjoner krever kvalitetssikring av alle driftsoppgavene. Vedlagt er utdrag fra prosjektet sikker drift fra fusjonen mellom Universitetet og høgskolen i Tromsø som gir informasjon om hvordan et slikt prosjekt kan etableres og gjennomføres. 5. Felles bibliotektjenester Utvikling av samarbeidet mellom bibliotekene om medietilbud, publisering, forskningsdokumentasjon og kurs- og kompetanseheving, Samarbeid og arbeidsdeling institusjonene imellom om bibliotekstjenester til studenter og ansatte. Samarbeid om bibliotektilbud med tekniske løsninger, abonnementer. Noen aktuelle områder er E- læringssystemer og bibliotektjenester/informasjonskompetanse Funksjoner som utlån av IKT-utstyr Forskningsdokumentasjon BIBSYS- katalogsystemet. 19

20 8. Organisering av pilotprosjekt teknologi Styringsgruppen består av dekanene ved ingeniørutdanningene ved HiØ, HiBu, HVE, instituttleder IMT ved UMB og 2 studentrepresentanter. Studentparlementslederne finner representanter til styringsgruppen. Styringsgruppens leder er Instituttleder Vidar Thue Hansen fra IMT ved UMB. Prosjektleder er styringsgruppens sekretær. Styringsgruppen rapporterer til de 4 rektorene i rektormøtet. Det opprettes en referansegruppe i prosjektet Advisory Board med representanter fra næringslivet (NHO, LO, bedriftsledere fra samarbeidsbedrifter i alle 4 regionene) for å bidra til visjoner, strategi, faglig retning og annen støtte til Oslofjorden School of Engineering. Referansegruppen rapporterer til styringsgruppen. Det opprettes en arbeidsgruppe innen utdanning med 4 koordinatorer for å arbeide fram ett felles studietilbud og organisering/tilrettelegging av studiene (ref hovedprosess 1 utdanning). Medvirkningsprosesser med organisasjoner og studenter er rektorenes formelle ansvar og oppgave. Alle forslag til vedtak vil legges frem for styrene for høgskolene og UMB. Organisasjonene og studentene har påvirkningsmulighet der formelle vedtak gjøres. Studentene representeres i styringsgruppen og arbeidsgruppen(e) med 2 representanter hvert sted, og selvfølgelig i styrene. Organisering av pilotprosjekt teknologi. Direktørene planlegger og gjennomfører støtteprosjekter til pilotprosjektet (kap 7). Disse vil være avgjørende for å gjennomføre en felles ingeniørutdanning og er viktige forutsetninger for å lykkes. 20

21 9. Framdriftsplan grovskisse Informasjon om hovedaktivitetene i pilotprosjekt teknologi er gitt i dette kapitelet, detaljerte aktivitetsplaner er gitt i vedlegg for de prosjektene som til nå er definert. Hovedaktiviteter Markedsføre og rekruttere til utdanningene innen teknologi start desember 2008 o Utdanningsprodukter grovskisse med oversikt over tilbud innen Bachelor, Master og PhD klare 15. november. Studiestart 2009 studentene opplever en teknologisk utdanning på 4 studiesteder o Studieadministrativt system klart med felles e-læringsplattform o Alle ansatte tar imot til en utdanning (nettverk) med 4 studiesteder. o E-læringsplattform på plass for studenter og ansatte. o Alle driftssystemene er sikre for studenter og ansatte eget prosjekt definerer dette. o Markedsføring og rekruttering av utdanningsprodukter fra november 2009 med sømløse overganger til forskjellige studieretninger innen Bachelor-, og Master og PhD - utdanningene. Forberedelser til sømløse overganger (uten tap av tid for studenten) våren 2009 i arbeidsgruppen. Fra høst En felles ingeniørutdanning med felles studietilbud og felles personale. o Studentene har studierett ved alle 4 institusjoner Utarbeide felles strategisk utviklingsplan og utvikling av prosjekter innen næringstilknytning og forskning vår 09. Styringsgruppen/arbeidsgruppen Prosjektbeskrivelse november 08. Organisering og igangsetting av prosjektet. Felles seminar med alle ansatte vår 09. Planlegging av felles studiekatalog til 15. nov 08. Informasjon/kommunikasjon til ansatte og studenter egen avdeling løpende arbeid. Tilrettelegging og organisering av studiene vår 09 for planlegging for 10/11 med sømløse overganger. 21

22 Oppstart høst 09 med nye studenter i en felles ingeniørutdanning på 4 studiesteder. Advisory Board opprettes tidlig 09 Utarbeide felles strategisk utviklingsplan og utvikling av prosjekter innen næringstilknytning og forskning våren 09.. Utvikle School of Engineerings forskningsprofil, utvikle forsknings-og innovasjonsarenaer Industrinær utdanning, samarbeid med næringsliv for å utnytte kompetansebasen. Samarbeid med NCE, VRI. Styrene/rektorater støttefunksjoner Presentasjoner av rektoratene til avdelingene sept/okt 08. Organisering av Oslofjordalliansen med samarbeid med organisasjonene og studentene. Informasjon til styrene fra prosjektleder oktober/november 08. Styresak med prosjektbeskrivelse, framdrift og budsjett vedtas i desember 08 Samarbeidsavtale mellom alle 4 institusjoner klar januar 09 fra styrene. Støtteprosjekter for hele Oslofjordalliansen settes i gang høst 08 innen o Studieadministrasjon felles e-læringsplattform klar til studiestart 09. o Kommunikasjon, markedsføring/rekruttering egen plan for dette utarbeides av direktørene. Oppstart markedsføring for nye studenter desember 08. o Andre prosjekter innen internasjonalisering, IT- tjenester, felles bibliotekstjenester, økonomi og sikker drift settes i gang som støtte for alle piloter innen Oslofjordalliansen. 10. Budsjettforslag pilotprosjekt teknologi I budsjettforslaget for pilotprosjekt teknologi er det satt opp midler til drift av pilotprosjektet i perioden Tall for 2008 er satt opp til informasjon. Det er tatt utgangspunkt i helårsvirkning for 2009 og 2010, men halvårsvirkning 2011, siden pilotprosjektet da forventes avsluttet. Budsjettforslaget i tabell 1 er satt opp med utgangspunkt i hittil planlagte aktiviteter. En beskrivelse av aktivitetene: Prosjektledelse omfatter styringsgruppens arbeidsinnsats, prosjektleders stilling (lønn og drift), drift av Advisory Board (sekretær, drift og arbeidstimer til næringsforankring). Utdanningsprosesser: I budsjettet skilles det mellom utviklingskostnader innenfor School of Engineering og normale kostnader for fornyelsen av fagporteføljen innen den enkelte av de 4 avdelingene. I budsjettet tas kun med utviklingskostnader for School of Engineering. I 2009 er det behov 22

23 for faglig fornyelse på 10 % i første halvår 2009, dvs utvikling av fag som gjennomføres f o m høst 2009 og ut prosjektperioden i Dette omfatter 2 hele studieår. I integreringsfasen ( ) anslår styringsgruppen at en vil det være behov for endring av studieporteføljen på 20 % av hele fagporteføljen. Ved HVE tilbys 80 fag, ved HiØ 90, HiBu 80 og UMB 130- totalt 380 fag eller 3800 studiepoeng. Forskningsprosesser. Utvikling av felles forskningsprosjekter omfatter etablering av møtearenaer for faglig samarbeid med seminarer og workshops mellom fagmiljøene for å definere og utarbeide felles forskningsprosjekter. Stikkord er samarbeid og arbeidsdeling om teknologiprosjekter og søknadsutforming. Det anslås at det skal søkes om 8 forskningsprosjekter (NFR og EU- prosjekter) pr år og at hver part har 20 % stilling til koordinering av arbeidet. Driftsmidler omfatter midler for å etablere samarbeidet mellom alle 4 avdelingene; felles fagmøter, work-shops og bli-kjent møter for ansatte.. Det er ikke budsjettert kostnader til utstyrsinvesteringer til utdanning og forskning i pilotprosjektet. Driftsmidler til næringstilknytning omfatter arbeid med opprettelse av Advisory Board, etablere samarbeidsarenaer med næringslivet for forskning, oppdrag, etter og videreutdanning og etablering av fond. Kostnader til egne tiltak er ikke budsjettert enda; det er kun satt av budsjett til drift. Markedsføring omfatter egne tiltak som settes i gang for pilotprosjektet. Teknologiavdelingene fortsetter med etablerte tiltak uavhengig av piloten. Direktørene utarbeider egne budsjetter for støtteprosjekter fra administrasjonen til pilotprosjektet; en oversikt er gitt i kap 7. Budsjettinformasjon for støtteprosjektet innen markedsføring, kommunikasjon/informasjon og rekruttering for pilotprosjektet ventes fra direktørene, et foreløpig anslag er gitt i tabell 2. Forslag til finansieringsplan er gitt i tabell 3. Styringsgruppens arbeid er satt opp som egenandel fra avdelingene da det forventes at dekaner og instituttleder arbeider med prosjektet innenfor sine stillinger. Av hensyn til framdriften i pilotprosjektet forventes det at institusjonene (prosjekteierne) ved direktørene tar ansvar for finansieringen av pilotprosjektet og støtteprosjektene ihht finansieringsplanen (tabell 3) inntil ekstern finansiering er kommet inn. 23

24 Tabell 1. Budsjett [ i 1000 kr ] Pilotprosjekt teknologi - Oslofjorden School of Engineering Projektledelse Styringsgruppe (100 timer pr semester pr leder a 500 kr time) Prosjektleder (100% stilling) Samordning av utdanningsvirksomhet Adv. Board [PL er sekretær] Næringsforankring + drift Drift av Prosjektledelse og Adv.Board [10% av lønnskostnad] 4 prosjektkoordinatorer innen utdanning[50 % stilling hver] Frikjøp for pilotfagutviklingsarbeid faglærere for felles studietilbud [ 10% 2009, 20% 2010, 20% oppdeling i høst + vår- OBS planlegging minst ½ år før gjennomføring Tilrettelegging for samhandling innen FoU og med næringsliv Driftsmidler 4 prosjektkoordinatorer innen forskningsprosesser [20% stilling hver] Samarbeid og arbeidsdeling om FoU. 8 felles søknader om forskningsmidler (NFR og EU) pr år Driftsmidler for arbeidsgruppe og koordinatorer, felles fagmøter, work-shops og bli-kjent møter for ansatte Næringstilknytning Total

25 Tabell 2 Budsjett støtteprosjekt kommunikasjon, markedsføring og rekruttering Støtteprosjekt Markedsføring, kommunikasjon/informasjon, rekruttering. Egne tiltak som støtte til pilotprosjektet; felles web-side, navnekonkurranse, brosjyre, stand og deltakelse messer, annonsering mm Total Tabell 3. Finansieringsplan Egenandel fra avdelingene Finansiering fra prosjekteierne (styrene/rektorene til Høgskolene og UMB) og samarbeidspartnere Styringsgruppens arbeid Pilotprosjektet, støtteprosjekter og ekstern finansiering Total Av hensyn til framdriften i pilotprosjektet forventes det at styrene ved institusjonene (prosjekteierne) tar ansvar for finansieringen av pilotprosjektet og støtteprosjektene ihht finansieringsplanen (tabell 3) inntil ekstern finansiering er kommet inn. 25

26 11. Vedlegg 1. Rapport fra arbeidsgruppe teknologi februar Aktivitetsoversikt for pilotprosjektet med støtteprosjekter 3. Framdriftsplan for hovedaktivitetene i piotprosjekt teknologi. 4. Fusjonen i Tromsø prosjekt Sikker Drift Referanser 1. Styrenes saksfremlegg og vedtak i juni 2008 med prorektorenes notat. 2. NOKUT s evaluering av ingeniørutdanningene resultater lagt frem på sluttkonferansen 18. sept Rammeplan for ingeniørutdanning plan_for_ingeniorutdanning_05.pdf 4. Fusjonsprosessen Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø 5. Prosjekt Innlandsuniversitetet dle_4393=4490:0::0:0:0:4360;4393;::0:0:0 26