Lyngen kommune, den Sølvi Jensen leder Inger-Helene Brekke Isaksen konsulent

Transkript

1 Lyngen kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Levekårsutvalget Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Torsdag Tidspunkt: 9:30 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. Forfall meldes slik det framgår av vedlagte egenmelding. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Inger-Helene Brekke Isaksen. Saksnr Innhold PS 011/07 ADMINISTRASJONSSJEFENS ÅRSBERETNING ORIENTERING PS 012/07 RULLERING OG OPPDATERING HANDLINGSPLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID PS 013/07 REHABILITERINGSPLAN FOR LYNGEN KOMMUNE PS 014/07 KOMPETANSEUTVILINGSPLAN FOR LEDERE OG PEDAGOGISK PERSONELL I GRUNNOPPLÆRINGA I LYNGEN KOMMUNE. STRATEGIPLAN PS 015/07 ENDRING AV TIMEFORDELING FRA SKOLESTART HØSTEN 2007 VED OKSVIK SKOLE. BEHOV FOR MIDTSKYSS PS 016/07 BIBLIOTEKREFORM HØRING Vedlegget til sak 14/07 blir fremlagt på møtet. Lyngen kommune, den Sølvi Jensen leder Inger-Helene Brekke Isaksen konsulent Postadresse: Saksbehandlers besøksadresse: Telefon: Bankgiro: Telefaks: Org.nr: post@lyngen.kommune.no

2 2 VEDLEGG: Egenmeldingsskjema vedr. forfall/inhabilitet til de faste medlemmene. Saksutredningene (unntatt enkelte som er unntatt offentlighet). Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. vararepresentant for hver liste Administrasjonssjef, her. Ordfører, her Sendes på til: Kontrollutvalgets leder Eilif Simonsen, 9068 Nord-Lenangen Kontrollutvalgsmedlem Aud Iversen, 9064 Svensby Kontrollutvalgsmedlem Odd Solberg, 9064 Svensby Eldrerådets leder Albrigt Albrigtsen, 9068 Nord-Lenangen (Ikke saker unntatt offentlighet). Ungdomsrådet v/inga Lillevoll, 9060 Lyngseidet Helle Sigvaldsen, 9068 Nord-Lenangen (Ikke saker unntatt offentlighet) Fagforbundet, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet v/tone Magelsen, Kvartsveien 183, 9022 Krokelvdalen (Ikke saker unnt.off) Pressen legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: Distriktsrevisjonen v/rolf Kristoffersen, her. Kommunekassereren, her. NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4).

3 3 LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR. Driftsutvalget /07 Levekårsutvalget /07 DATO: ARKIV NR. SAKSMAPPENR. SAKSBEHANDLER : / Tom-Jarle Isaksen OVERSKRIFT PÅ SAKEN: ADMINISTRASJONSSJEFENS ÅRSBERETNING ORIENTERING SÆRLOVSHJEMMEL : Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner). Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. desember 2000 med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 48 nr. 6. Endret ved forskrifter 9 des 2002 nr (forskriften gjengitt i sin helhet etter endringer), 22 aug 2003 nr. 1108, 9 des 2003 nr. 1516, 15 juni 2004 nr. 906, 22 sep 2004 nr. 1305, 9 feb 2005 nr. 184, 14 des 2005 nr. 1793, 24 aug 2006 nr Sakens dokumenter: X ADMINISTRASJONSSJEFENS ÅRSBERETNING FOR 2006 U ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2006 FOR LYNGEN KOMMUNE - OVERSENDELSE TIL KONTROLLUTVALGET S ADMINISTRASJONSSJEFENS ÅRSBERETNING ORIENTERING Vedlegg: Administrasjonssjefens årsberetning for Saksopplysninger: Fra forskrift om årsregnskap og årsberetning siteres følgende: 10. Regnskapsfrister og behandling av årsregnskap og årsberetning Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret og fylkestinget selv senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Årsregnskapet skal være avlagt av fagsjef for regnskap innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Administrasjonssjefen eller kommune-/fylkesrådet utarbeider årsberetningen, og fremmer denne for det organ kommunestyret eller fylkestinget bestemmer. Årsberetningen skal avgis uten ugrunnet opphold, og senest innen 31. mars. Hvis årsberetningen ikke fremmes for kontrollutvalget, skal den oversendes til kontrollutvalget før kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskapet. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret eller fylkestinget samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Der det er vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i regulert budsjett, skal det redegjøres for avviket. Tilsvarende gjelder ved avvik mellom inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett. Administrasjonssjefen eller kommune-/fylkesrådet skal vurdere tiltak for å bedre den økonomiske oppfølgingen gjennom året dersom det oppstår vesentlige avvik fra regulert budsjett. 0 Endret ved forskrift 15 juni 2004 nr. 906 (i kraft 1 juli 2004). Årsberetninga er oversendt kontrollutvalget for uttalelse

4 4 Administrasjonens vurderinger: Drifts- og levekårsutvalget er formelt ikke organ som skal vedta årsberetninga. Oversendes disse utvalgene til orientering slik at utvalgene er kjent med utviklingen innenfor de tjenesteområder de har ansvaret for, og evt. kan gi en uttalelse før kommunestyret vedtar årsberetninga. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Drifts- og levekårsutvalget tar administrasjonssjefens årsberetning for 2006 til orientering.

5 5 LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR. eldrerådet levekårsutvalget /07 kommunestyret DATO: ARKIV NR. SAKSMAPPENR. SAKSBEHANDLER : / Magnhild Grønvoll OVERSKRIFT PÅ SAKEN: RULLERING OG OPPDATERING HANDLINGSPLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID SÆRLOVSHJEMMEL : Sakens dokumenter: X I I RULLERING HANDLINGSPLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID MANDAT VEDR. RULLERING AV HANDLINGSPLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID INNSPILL TIL HANDLINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE Mental helse Lyngen Afasiforeninga for Midt-og Nord -Troms v/reidar Vang I VEDR. REEL BRUKERMEDVIRKNING Angstringen I INNSPILL TIL HANDLINGSPLAN FOR PTS - Lill Tove Bergmo PSYKISK HELSE I LYNGEN KOMMUNE I HANDLINGSPLAN FOR PSYKISK HELSE UTTALELSE FRA BARNEHAGESTYRERNE Rødtoppen barnehage m/fl. Vedlegg: Saksopplysninger: Det vises til levekår sak 27/06 av vedrørende mandat til oppstart av rullering og oppdatering av Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Lyngen for perioden I St.prp. nr. ( ) varslet Helse- og Omsorgsdepartementet at det vil bli stilt som vilkår for utbetaling av øremerket tilskudd 1. termin 2007 at den enkelte kommune har en oppdatert og politisk vedtatt plan for sitt samlede psykiske helsearbeid for perioden Lyngen kommune har nå gjennomført den andre omfattende revidering av Handlingsplan for psykisk helsearbeid for perioden Administrasjonens vurderinger: Opptrappingsperioden går nå mot slutten og øremerkede tilskudd går inn i rammen fra 2008.

6 Gjennom opptrappingsperioden er tjenestetilbudet bygd ut, og ulike tiltak er iverksatt. Tjenestene har en bredde som er svært gunstig med tanke på videreutvikling av disse. De to forgående planene hadde mest fokus på utfordringer og tiltak i forbindelse med psykiske lidelser, og mindre fokus på forebyggende tiltak for å redusere omfang av psykiske problem og lidelser. Den tredje planen har et sterkere fokus på barn og unge, samt et mer direkte fokus på brukergruppene. Dette for å belyse de ulike gruppers omfang og behov for tjenester. Handlingsplan delen beskriver tiltak som må styrkes og videreføres, samt nye tiltak. De øremerkede midlene er fordelt med tanke på å styrke de prioriterte tiltakene i kommende handlingsplanperiode. Handlingsplanen med ny målsetting og tilhørende handlingsprogram og økonomidel anbefales vedtatt. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Lyngen for perioden med tilhørende handlingsprogram for perioden vedtas. Handlingsplanen skal rulleres årlig og innarbeides i kommunens økonomiplan for påfølgende år. 6

7 7 LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR. eldrerådet levekårsutvalget /07 kommunestyret DATO: ARKIV NR. SAKSMAPPENR. SAKSBEHANDLER : F04 06/ Inger Helene Isaksen OVERSKRIFT PÅ SAKEN: REHABILITERINGSPLAN FOR LYNGEN KOMMUNE SÆRLOVSHJEMMEL : Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven Forskrift om habilitering og rehabilitering Forskrift om individuelle planer Sakens dokumenter: S I I I S RULLERING REHABILITERINGSPLAN FOR LYNGEN KOMMUNE REHABILITERINGSPLAN FOR LYNGEN KOMMUNE HØRING I FORBINDELSE MED RULLERING AV REHABILIERINGSPLANER FOR LYNGEN KOMMUNE HØRINGSUTTALELSER ANG. REHABILITERINGSPLAN FOR LYNGEN KOMMUNE REHABILITERINGSPLAN FOR LYNGEN KOMMUNE Kommuneergoterapaut Anette Samuelsen Lyngenfjord lokallag av NFU Vedlegg: - Rehabiliteringsplan for Lyngen kommune - Prosedyreperm til Rehabiliteringsplan for Lyngen kommune Saksopplysninger: Levekårsutvalget vedtok i møte i sak 37/06 flg vedtak: Rehabiliteringsplan for Lyngen kommune skal evalueres og oppdateres. Det utarbeides ny handlingsplan for perioden 2007 til Handlingsplanen behandles politisk i løpet av februar Administrasjonssjefens tilrådning til mandat og arbeidsgruppe og fremdriftsplan godkjennes. Arbeidsgruppen har hatt flg sammensetning: Kommunefysioterapeut Ergoterapeut Brukerrepresentant Enhetsleder Lenangen omsorgssenter Enhetsleder Solhov Planarbeidet har vært koordinert og ledet av ergoterapeut Anette Samuelsen. Det var gitt flg mandat for arbeidet med rullering av rehabiliteringsplanen:

8 8 Oppdatere og rullere Rehabiliteringsplan for Lyngen kommune for perioden i henhold til nasjonale føringer og lokale forhold. Se på dagens og fremtidig rehabiliteringstilbud og behov, samt organiseringen av rehabilitering i kommunen. Legge grunnlag for og videreutvikle et godt samarbeid lokalt, både tverrsektorielt, tverrfaglig og i forhold til brukere/pårørende, mellom kommunen og spesialisthelsetjenestenivået. Sikre godkompetanse i hele behandlingskjeden innad i kommunen gjennom målrettet kompetanseheving. Ivaretakelse av brukermedvirkning. Ivaretakelse av folkehelseperspektivet med tanke på forebygging. Levekårsutvalget har vært styringsgruppe. Utvalget fikk orientering om arbeidet og anledning til å gi sine synspunkter på møte Planforslaget ble sendt ut på høring til brukerorganisasjonene med høringsfrist 10.april Arbeidsgruppen har nå avsluttet sin arbeid og planen legges nå frem for politisk behandling. Administrasjonens vurderinger: Rehabiliteringsplanen er nå rullert og det er gjort en del endringer i forhold til den gamle planen. Det er satt nye mål og tiltak for kommende planperiode. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Rehabiliteringsplanen for Lyngen kommune godkjennes. Handlingsprogrammet søkes innarbeidet i økonomiplanen

9 9 LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR. levekårsutvalget /07 DATO: ARKIV NR. SAKSMAPPENR. SAKSBEHANDLER : A20 07/ Henning Hansen/ Sigrun Marthinsen OVERSKRIFT PÅ SAKEN: Kompetanseutvilingsplan for ledere og pedagogisk personell i grunnopplæringa i Lyngen kommune. Strategiplan Handlingsplan SÆRLOVSHJEMMEL : Opplæringsloven Sakens dokumenter: I NY SATSING PÅ KOMPETANSEUTVIKLING I Kunnskapsdepartementet SKOLEN I INNSPILL TIL KOMPETANSEHEVINGSPLAN - Oksvik skole OKSVIK SKOLE I TILDELING AV KOMPETANSEUTVIKLINGSMIDLER Utdanningsdiretoratet FOR 2007 I INVITASJON TIL KURS Regionkontakt Ulla Laberg I VEDR. KARRIEREVEILEDNING Eidebakken skole I SAMISK KULTURFAG - SATSNINGSOMRÅDE I SKOLENS KARRIEREVEILEDNING - UTFORDRINGER Regionkontakt Ulla Laberg OG UTVIKLING I EN TID I SØKNAD FOR KOMMUNENE TIL 2. FREMMEDSPRÅK OG NATURFAG I VEDR. SØKNAD OM MIDLER NATURFAG OG Fylkesmannen i Troms, utdanningsavd. 2.FREMMEDSPRÅK I VEDR. KARRIEREVEILEDNING Eidebakken skole I INVITASJON - KURS VÅR 2007 SKATVIKA Regionkontoret v/ulla Laberg I INVITASJON TIL PRAKTISK KURS I FRILUFTSLIV Troms fylkeskommune v/kulturetaten FOR LÆRERE I VEDR. KOMPETANSEKARTLEGGING SKOLER Eidebakken skole I PRIORITERING FRA LENANGEN SKOLE - Lenangen skole KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN U INNKALLING TIL DRØFTINGSMØTE Flere registrerte mottakere Vedlegg: Ø Løft for læring Strategiplan , handlingsplan 2007/ UTKAST Plandokument Saksopplysninger: Med bakgrunn i St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring innføres nå en omfattende skolereform som gjelder alle nivå i utdanningssystemet. Reformen har fått navnet Kunnskapsløftet. Innføring av Kunnskapsløftet skjer etter en oppsatt gjennomføringsføringstakt. Hovedstarten var ved begynnelsen av skoleåret Skolereformen innebærer nye læreplaner, endringer i opplæringsloven, nytt nasjonalt kvalitetsutviklings- og vurderingssystem og kompetanseutvikling for skolens personell.

10 10 Utdanningsreformen innebærer endringer både med hensyn til innhold og struktur i grunnopplæringen. Noe av dette nevnes i det framlagte planutkastet, særlig i strategidelen. Oppbygging av plandokumentet Kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Lyngen og Storfjord har benyttet seg av etablert samarbeidsstruktur på opplæringssektoren for å realisere Kunnskapsløftet, og dette forventes å gi både økonomiske og faglige fordeler. Gjennom felles regionkontor er det utarbeidet et plandokument med store deler av felles innhold med navnet Løft for læring. Kompetanseutviklingsplan for ledere og pedagogisk personell i grunnopplæringa. Plandokumentet er tredelt: De1:1 Strategi for , del 2: Regional handlingsplan og del 3: Kommunal handlingsplan Alle seks kommuner har deltatt i utarbeidelsen av del 1 og 2, mens hver enkelt kommune har laget sin spesifikke kommunale handlingsplan i del 3. Strategidelen ble vedtatt i levekårsutvalget og kommunestyret i Lyngen høsten 2005, og denne delen videreføres med små justeringer. Kommunal handlingsplan for 2006/2007 ble vedtatt 18.mai Denne planen inneholder elementer som tas med i planen for 2007/2008. Både de regionale og de kommunale tiltakene som er oppført i handlingsdelen, er fremkommet på bakgrunn av omfattende kartlegging av behov for kompetanseutvikling ved alle skolene i regionen og i kommunen. Kommunale tiltak i denne planen tilstreber å integrere de kommunale satsinger som finnes eller er varslet nedfelt i overordnede kommunale plandokumenter, og i de nasjonale satsingsområdene. De nasjonale satsingsområdene gjenspeiles i den regionale strategiplanen og i den kommunale handlingsplanen for 2007/2008. Forankring ved den enkelte skolen er dokumentert og nevnes i den regionale strategiplanen og i den lokale handlingsplanen for 2007/2008. Planen er også drøftet på virksomhetsnivå med arbeidstakerorganisasjonene. Fremmedspråk og språklig fordypning Valg av 2. fremmedspråk ble politisk vedtatt i Lyngen i 2005 til at tilbudet i Lyngen inntil videre skulle være: russisk, tysk, finsk og samisk. Begrepet fremmedspråk 2 og 3 er iflg. rundskriv fra Kunnskapsdepartementet av F endret til Fremmedspråk. Elevene skal kunne velge mellom fordypning i engelsk, norsk eller samisk og fremmedspråk. Fra og med skoleåret skal elevene på 8. trinn, iflg. rundskrivet, enten ha fremmedspråk eller fordypning i engelsk, norsk eller samisk, og de får standpunktkarakter og eller eksamen i faget etter 10. trinn. Karakteren teller ved inntak til videregående opplæring. Av det samme rundskrivet går det fram at skoleeier bestemmer både tilbud om fremmedspråk og hvilke av de tre mulighetene for språklig fordypning elevene skal få tilbud om og hvordan dette skal organiseres. Enten elever velger fremmedspråk eller fordypning, må de velge blant de fremmedspråk skoleeier bestemmer å tilby, eller ett av de språkene skoleeier tilbyr fordypning i. Skoleeier har gjennom kommunestyrevedtak i nov bestemt tilbud om fremmedspråk, men ikke i språklig fordypning.

11 11 Finansiering I tildelings- og informasjonsskriv fra Utdanningsdirektoratet av meldes det om øremerkede statlige tilskudd til kompetanseutvikling i grunnopplæringen. Forutsetning for utbetaling er at skoleeier.ivaretar sitt ansvar for kompetanseutvikling gjennom politisk vedtatte planer. Planen bygger på kartlagte behov, og ivaretar lokale behov innenfor de nasjonalt prioriterte områder som nevnes i Ufd s strategi: Kompetanse for utvikling (2004). Fordeling av midler til kommunene skjer etter et basistilskudd, antall skoler og antall undervisningsårsverk. Statlig tilskudd til kompetanseutvikling av skolens personell i Lyngen kommune for 2007 utgjør kr I skriv fra Fylkesmannen i Troms av 7. april 2006 opplyses det at tilskudd til Lyngen etter søknad utgjør: kr til (2.) fremmedspråk og kr til naturfag. Disse midlene er i sin helhet overført til Det er også overført ,20 av de generelle midlene fra 2006 til Overføring av midlene begrunnes ved at det ikke er samsvar mellom kommunens budsjettår og skolens arbeidsår og med forskyvning eller utsettelse av noen tiltak. Lyngen kommune har søkt Fylkesmannen i Troms om nye tilskudd til 2.fremmedspråk og naturfag for Søknadssummene var henholdsvis: For fremmedspråk kr ,- og for naturfag og teknologi og design kr ,-. Kommunens egeninnsats er beregnet til omtrent de samme summene.( ,- og ,-).Tildelte midler ble kroner. Kommunen må regne inn tilsvarende egenandel. Man må påregne et behov for midler til kompetanseutvikling utover det øremerkede tilskuddet. Høsten 2007 er det satt opp videreutdanning i 2.fremmedspråk ved høgskole og universitet. Det er meldt interesse fra 3 lærere i russisk, 1 i tysk og to lærere i samisk/finsk. For 2007 utgjør de samlede statlige tilskuddene, inkludert overførte midler og øremerkete midler kr ,- for kompetanseutvikling. Det statlige tilskuddet er beregnet til delfinansiering av tiltakene. Det forutsettes at skoleeier går inn med egne midler i tillegg og at dette synliggjøres i plandokumentet. Det er avsatt en del midler på kommunebudsjettet for 2007 til dette. Lyngen kommunes utgifter til kompetanseutvikling for skolens personell må innarbeides i økonomiplanen for I tildelingsbrevet fra Utdanningsdirektoratet gjøres det oppmerksom på at skoleeier må rapportere innen 1.februar 2008 for bruk av tilskuddet og egenfinansiering. Forutsetninger som avklares i løpet av planperioden Kompetanseutviklingsplanen må realiseres på en fleksibel måte og ta høyde for en rekke pr. dato udefinerte forutsetninger, forhold som kan innvirke på hvilke tiltak som faktisk gjennomføres. Erfaringen viser at uforutsette akutte behov registreres i handlingsplanperioden. Det kan for eksempel komme elever med spesielle behov. Skoleeier har pr dags dato ikke oversikt over hvordan kompetansebehovet vil kunne endres ved eventuelle nytilsetninger. Planutkastet skal drøftes med arbeidstakerorganisasjonene. Kommunen har etter søknad fått tilskudd til (2.) fremmedspråk og naturfag fra Fylkesmannen i Troms for 2007 på kroner. Det er uavklart hvor mange som har søkt videreutdanning og faktisk vil gjennomføre det, slik at det eksakte kostnadsnivået for disse områdene er noe uklare. Midlene skal fordeles etter vurdering av behov og andre prioriteringer.

12 12 Det er i skriv fra utdanningsdirektoratet av gitt åpning for å benytte seg av de generelle kompetanseutviklingsmidlene til 2.fremmedspråk og naturfag, dersom behovet for dette er tiltede i kommunen. Dette må vurderes når kommunen får en oversikt over antall søkere til videreutdanning. Administrasjonens vurderinger: Kunnskapsløftet medfører en betydelig utfordring for kommunen, nå og i årene framover, med hensyn til kompetanseutvikling for skolens personell, administrasjon og ledelse i grunnopplæringa. Skoleeier har betydelig ansvar for å sørge for at elevene har undervisningspersonell og skoleledere med den kompetanse som er nødvendig for å gi elevene et godt skoletilbud - i samsvar med Kunnskapsløftet og statlige og kommunale prioriteringer. Samarbeid med de andre fem kommunene i Nord-Troms om innføring av Kunnskapsløftet forventes å gi både faglige og økonomiske fordeler. Det planutkastet som legges fram for politisk behandling, bygger på kartlegging av behov for reformrelatert kompetanseutvikling og er samtidig påvirket av statlige føringer og faglige og økonomiske rammer. Kommunale og statlige satsingsområder og prioriteringer er integrert i konkrete kompetanseutviklingstiltak som nevnes i planen. Lyngen kommunes utgifter må innarbeides i kommunens overordnede økonomi- og handlingsplaner. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Framlagt Kompetanseutviklingsplan for ledere og pedagogisk personell i grunnopplæringa. Strategi , videreføres. Handlingsplan vedtas av Levekårsutvalget. Lyngen kommunes utgifter til gjennomføring av kompetanseutvikling for skolens personell etter politisk vedtatt plan, søkes videreført i kommunens økonomiplan

13 13 LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR. levekårsutvalget /07 DATO: ARKIV NR. SAKSMAPPENR. SAKSBEHANDLER : B15 07/ Hans-Ove Samuelsen OVERSKRIFT PÅ SAKEN: ENDRING AV TIMEFORDELING FRA SKOLESTART HØSTEN 2007 VED OKSVIK SKOLE. BEHOV FOR MIDTSKYSS SÆRLOVSHJEMMEL : Opplæringsloven Sakens dokumenter: Høringskriv til heimene om forslag til ny timefordeling. Rektors forslag til løsninger til rådsorganene. Protokoll fra drøftingsmøte med Utdanningsforbundets plasstilitsvalgte. ST.meld. nr 16 ( ) Sammendrag-oversikt over tiltak. og ingen sto igjen - tidlig innsats for livslang læring. Troms fylkeskommunes regler for skyss av elever ved grunnskolene og videregående skoler i Troms (Kap 2.4 om midtskyss) Særutskrift fra møter i SU. Særutskrift fra møter i FAU Vedlegg: Alternative forslag til timefordeling for Oksvik skole fra høsten 2007 Særutskrift fra møter i SU Særutskrift fra møter i FAU Saksopplysninger: I flg. Rundskriv F B fastsetter kommunen skolenes fag og timefordeling innen hovedtrinnene pr. trinn.(innen 1-7 og 8-10 trinn). Oksvik skole er en av svært få skoler som har 3 dager a 6 timer for 1. årstrinn (18 t undervisning). Slik den nye læreplanen er utforma, tilsier det at en bør ha flere uketimer på 1. årstrinn for å rekke fagstoffet. Ønsket om å fordele undervisningstimene over flere skoledager er kommet fra kontaktlærerne på de lågeste trinna. Skolene rundt her har følgende timefordeling. Oppgitte timer er 45 minutters arbeidsøkter. 1.kl. Oksvik Lyngs.,Eideb.,Lenangen Skibotn Hatteng

14 14 I Stortingsmelding nr. 16 og ingen sto igjen tidlig innsats for livslang læring sier kunnskapsdep. bl.a. dette : - regjeringa satser på tidlig innsats for livslang læring, herunder øke timetallet til opptil 28 t/u på barnetrinnet - utvidinga skal skje i de årlige budsjettforslagene - det skal legges til rette for leksehjelp og økt fysisk aktivitet Vurderinger ved skolen: a. Det viktige prinsippspørsmålet er om elevene skal gå 4 eller 5 dager på skole i uka. 4 dager gir lengre dager for å dekke timetallet. Kortere dager gir kanskje mer effektiv opplæring pr. dag. Lengre dager, men med en dag fri pr. uke, gir mulighet for å gjøre annet sammen med foreldre/andre voksne og slik lære noe annet enn i skolen. b. Det andre er om timene skal skyves opp mot de eldre elevene eller om de skal samles på lågere trinn. Stortingsmelding 16 går i retning av at de yngste elevene har større læringskapasitet enn det som utnyttes i dag. Økning i timetallet på sikt vil derfor måtte gjøres på småtrinnet. I dag har vi flytta timene opp mot mellomtrinnet. c. Skolen ønsker en dag med 5 timer for alle elevene for å kunne ha bedre tid til møter og planlegging. d. Kortere dager enn 5 timer vil vanskeliggjøre arbeidet med å fylle undervisningsdelen for lærere i heil stilling på en så liten skole som Oksvik. e. Opplegget vil kreve midtskyss noen dager i uka og tilbud om SFO (som nå) Skolens tilrådning: FAU og SU ønsket at heimene skulle få uttale seg før de ga sin tilrådning. Høringa gikk til alle heimer med elever ved skolen i skoleåret Bare 15 heimer av 46 svarte på høringa innen fristen, 8 av disse ønsket alt. 1 og 7 alternativ 2. Flertallet i SU og FAU tilrår alternativ 1. På bakgrunn av dette ønsker Oksvik skole slik fag og timefordeling fra skolestart : alternativ 1 Oppsettet er laga i timer a 45 min selv om timetallet i dag regnes i hele klokketimer.(regnes om ved å dele på 4/3) TRIN dag dag da g dag dag SUM UKE sum 38 uker i dag For at alle elever skal få 173 timer pr uke i løpet av skoletida må: Dagens 1.kl må ha 22t/u i 2.og 23 t i 3.kl år 07/08 og 08/09 og 28t i 5.kl år 10/ Dagens 2 kl må ha 22 t.i 3.kl i år 07/ Dagens 3 kl må ha 27 t i 5.kl år 08/ Dagens 4 kl må ha 27 t.5 kl 07/08 og 28 i 6.kl 08/ Dagens 5kl må ha 30t/u i 6. og 7 kl 07/08 og 08/ Dagens 6 kl må ha 30 t i 7.kl

15 15 Behov for midtskyss: Oksvik skole har skoledager på 6 undervisningstimer pr uke. Det betyr at en har unngått å ha midtskyss med de kostnadene det innebærer. Med foreslåtte timefordeling vil det bli behov for midtskyss 3 dager i uka de 2 førstkommende skoleårene og 2 dager i uka deretter. Det vil gi økte skysskostnader for disse rutene, men og økte billettkostnader fordi 1.og 5. årstrinn går en dag mer på skole. I flg skyssreglementet dekker fylkeskommunen ei rute om det minst er fire elever som følger den. Dersom det er færre må kommunen sørge for tilsyn. Kommunens ekstrakostnader til bussbilletter pga ny timefordeling vil beløpe seg til: kr for skoleåret Dersom tilsyn må opprettes p.g.a. få elever (under 4), vil kostnadene kunne bli 9000 kr høyere (til lønn til assistent). Protokoll fra drøfting med de tillitsvalgte vil bli lagt fram på møtet. Administrasjonens vurderinger: Administrasjonen viser til at begge alternativene som har vært presentert ivaretar ønsket om økt timetall for 1.årstrinn og foreldrenes ønske om en fridag i uka for de yngste elevene. Skillet går på om 3. skal ha 4 eller 5 dagers uke. Alternativ 1 ligger nærmest dagens timefordeling. Dette alternativet gir 5.årstrinn mulighet til å være alene på skolen en dag i uka (trinnet er sammenslått med 4.årstrinn ellers) og slik mulighet til å inngå i storgruppe med 6.og 7. årstrinn med samme antall lærertimer brukt. Det gjør det også lettere å øke timetallet på småtrinnet etter hvert som regjeringen pålegger det uten å måtte endre planene veldig mye. Alternativ 2 gir litt bedre mulighet for lærersamarbeid etter skoletid (2 dager med kortere dag), men begge alternativene bedre dagens situasjon. Alternativ 1 kan gi behov for SFO på 4.årstrinn selv om det i praksis har vist seg at hjemmene ikke velger denne løsningen på elevenes fridag. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Levekårsutvalget tiltrer skolens anbefalinger om å velge alternativ 1 til timefordeling for Oksvik skole fra høsten Ordningen vil medføre oppretting av midtskyss. Kostnadene innarbeides i budsjettet.

16 16 LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR. levekårsutvalget /07 DATO: ARKIV NR. SAKSMAPPENR. SAKSBEHANDLER : C60 07/ Tove Sørheim/Jann-Sigurd Sivertsen OVERSKRIFT PÅ SAKEN: BIBLIOTEKREFORM HØRING SÆRLOVSHJEMMEL : Sakens dokumenter: S BIBLIOTEKREFORM HØRING Vedlegg: - ingen Saksopplysninger: Høringsbrev Bibliotekreform 2014 Bibliotekreform 2014, del 1: Strategier og tiltak Hele utredningen finnes på internettsider: Bakgrunn for saken: Kunnskapsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet ga i 2004 ABM-utvikling i oppdrag å lage en bibliotekutredning. Utredningen fikk navnet Bibliotekreform 2014 og er nå sendt ut til høring, med høringsfrist 1. mai Utredningen er et omfattende dokument. Den er delt i to, den ene delen på 44 sider og den andre på 264 sider. Bakgrunnen for bibliotekutredningen Bibliotekreform 2014 er at bibliotekene står foran store utfordringer og derfor må styrkes. Bibliotekene skal følge med i den teknologiske utviklingen og bidra i utviklingen av kunnskapssamfunnet. De skal sikre adgang til kunnskap og kultur for alle landets innbyggere, og de skal være en kulturell og sosial møteplass, være lokal læringsarena og ha fokus på litteratur- og aktivitetstilbud til barn og ungdom. Alle disse oppgavene krever økt innsats på biblioteksektoren. I høringsbrevet er det lagt vekt på å få svar på de tre viktigste målområdene i den foreslåtte reformen, samt generelle betraktninger. Målområde 1. Felles nasjonale digitale tjenester:

17 17 Ved å utvikle og tilby digitalt innhold og nettbaserte tjenester er målet å skape et digitalt bibliotek som gir alle enkel tilgang til kunnskap og kultur. Dette krever samarbeid mellom bibliotekene og nasjonalkoordinering og finansiering. Målområde 2. Norgesbiblioteket - nettverket av bibliotek i Norge: Det foreslås en reform av bibliotekstrukturen. Befolkningen i små kommuner har behov for samme omfang og kvalitet på bibliotektjenester som de som bor i store byer. Målet er å gi et gjennomgående bedre bibliotektilbud gjennom sterkere bibliotek og kompetansemiljøer, som er i stand til å utvikle flere og bedre tjenester. Styrkingen vil skje gjennom samarbeid og samordninger til sterkere enheter med bredere tjenestetilbud (konsoldering) Mållområde 3. Kompetanseutvikling for ansatte: Målet er å styrke og fornye den samlede kompetansen i biblioteksektoren. Bibliotekene skal ha en bred og oppdatert kompetanse for å yte bedre tjenester. Bibliotekforskning skal gi ny kunnskap. Dessuten skal det fysiske biblioteket videreutvikles som et sted for læring, kulturformidling og som et sted for integrering og kulturelt mangfold. Bibliotekene skal i større grad være et unikt og synlig tilbud overalt der brukerne er: På nettet, i forskningen og undervisningen, og på det lokale biblioteket. Administrasjonens vurderinger: Det er en god utredning på mange områder og det er flott at målet med denne utredningen er å styrke bibliotekvesenet i Norge. Det skal satses på bibliotek, og det betyr bl.a. at det må brukes mer penger til bibliotek. Det skal være en kvalitetsreform, ikke rasjonaliseringsreform. Alle skal sikres et godt bibliotektilbud i framtiden. Gjennomføringen av reformen avhenger av at staten bevilger nok midler, og at kommunene er villige til å følge opp med sine andeler. Det var ingen representanter fra folkebibliotek med i referansegruppen til denne utredningen, og mange små bibliotek med gode åpningstider og stort utlån føler at de lite ivaretatt. Målområdene 1 og 3 som går ut på utvikling av felles digitale tjenester og forskning og kompetanseheving innen bibliotekfeltet støttes. Vi støtter alle tiltak under dette målområdet, og legger spesielt vekt på utvikling av digitale tjenester i bibliotekene. Dette er spesielt viktig for distriktene. Det må være en nasjonal oppgave å stimulere til utvikling av digitale tjenester. Dette er en for stor oppgave for små og mellomstore bibliotek, som risikerer å bli hengende etter i utviklingen hvis det ikke satses nasjonalt og regionalt. Målområde 2 Vi støtter ikke en konsolidering av bibliotektjenesten i Nord-Troms. Konsolidering av folkebibliotek er ikke nødvendigvis den beste formen for samarbeid i en region. Et frivillig samarbeid der alle bibliotek er likeverdige partnere er bedre enn tvungen sammenslåing. Et konsolidert bibliotek, med ett hovedbibliotek i den største kommunen, og filialer i de andre vil ikke nødvendigvis bety bedre bibliotektjenester til befolkningen i vår kommune. Det er kommunen som eier og finansierer biblioteket, og det bør også styres av kommunen, noe som også ivaretar de lokale behov. Noe annet vil være en svekkelse av bibliotektilbudet i kommunen.

18 18 I vår kommune har vi et godt bibliotek med lang åpningstid (31 t/uke), høyt utlån, gode lokaler sentralt i kommunesenteret. Biblioteket har godt samarbeid med skolene, og arbeider for at skolebibliotekene skal bli filialer under hovedbiblioteket. Lenangen skole er først ute, og katalogiseringen starter i april. Biblioteket ligger som nr. 2 i Troms med 17,3 utlån pr. barn (folkebib. og skolebibliotek) iifølge bibliotekstatistikk I Nord-Troms har vi et regionalt samarbeid som har gitt resultater: Alle er ned i prosjektet til Nord-Troms regionråd hvor alle bibliotek har rustet opp sitt studierom med trådløst nettverk, datautstyr, skriver, skanner. Fjernstudentene bruker studierommet både i og utenfor åpningstid. Alle bibliotekansatte har deltatt i kompetansehevingsprogram. Det er ønskelig at samarbeidet fortsetter og videreutvikles i framtiden. På denne bakgrunn foreslår biblioteksjefen at følgende høringsuttalelse oversendes fra Lyngen kommune: Høringsuttalelse til Bibliotekreform 2014 fra Lyngen kommune Generelle kommentarer Lyngen kommune ser positivt på Bibliotekreform For å sikre et godt bibliotektilbud til alle i framtiden er dette på mange måter en nødvendig reform som inneholder mange viktige og gode tiltak. Det var ingen representanter for folkebiblioteksektoren med i referansegruppen til denne utredningen, noe som gjør at mange godt fungerende folkebibliotek med høye utlånstall og gode åpningstider føler at de er lite ivaretatt. Utredningen gir inntrykk av at små folkebibliotek i distriktene yter dårligere service til sine brukere i forhold til større bibliotek noe som ikke er tilfelle etter vår erfaring. Kommentarer til de enkelte forslagene: Målområde 1: Innhold og tjenester i Norgesbiblioteket Vi støtter alle tiltak under dette målområdet, spesielt de som går på utvikling av digitale tjenester. For å komme alle til gode bør mange av tiltakene gjennomføres på nasjonalt nivå. Videreutvikling av biblioteket som læringsarena er svært viktig, og allerede på gang blant folkebibliotek ute i distriktene. Det er flott at innkjøpsordningen skal styrkes med film og dataspill, og at tiltak for barn, unge innvandrere skal prioriteres. Målområde 2: Struktur og organisering

19 19 Reformen legger opp til konsolidering av folkebibliotekene. Vi er skeptisk til at det er den beste løsningen for mindre bibliotek og støtter ikke forslaget. Det er viktig at kommunene som bibliotekeiere fortsatt har ansvar for sitt bibliotek, og at biblioteket er en del av den kommunale virksomheten. Et samarbeid mellom kommunene i en region, hvor alle bibliotek er likestilte er derimot viktig. Her bør fylkesbiblioteket komme på banen og ta rollen som regional utviklingsaktør, og staten bør finansiere det. I vår region, Nord-Troms har vi hatt regionalt samarbeid i flere år. Resultatet er at vi, i samarbeid med Nord-Troms regionråds prosjekt Nord-Troms studiesenter, har opprustet våre bibliotek til å bli studiebibliotek. Her møtes fjernstudentene, både i og utenfor åpningstid, og alt teknisk og digitalt utstyr er på plass. Alle ansatte i bibliotekene deltar på ulike kurs for å heve kompetansen og øke kvaliteten på tjenestene vi tilbyr våre fjernstudenter. Lyngen kommune har i dag et godt bibliotektilbud med lang åpningstid (31 t/uke). Vi var blant de første kommunene i Troms som åpnet biblioteket på lørdager. Biblioteket ligger sentralt til i kommunesenteret, er mye besøkt, og har høye utlån, spesielt til barn og unge. Skolebibliotekutvikling er et viktig område som er forsømt over lang tid i kommunene. Gode skolebibliotek er viktig for å utvikle leselyst og leseforståelse. Iverksetting av program for skolebibliotek støttes. Lyngen folkebibliotek har et godt samarbeid med skolene, og er godt i med arbeidet med å få skolebibliotekene som filialer under folkebiblioteket (konsolidering). Vi støtter at bibliotekloven endres slik at den omfatter alle bibliotek, slik kan man sikre at alle offentlige folkebibliotek, skolebibliotek og fagbibliotek deltar i Norgesnettverket. Målområde 3: Norgesbiblioteket - kompetanse og forskning Hovedsatsingen i dette målområdet er å styrke og fornye kompetansen i biblioteksektoren. Det er nødvendig med et kompetanseutviklingsprogram for alle bibliotek, ikke bare de konsoliderte. Midler må komme alle bibliotek til gode. Målet må være at befolkningen skal ha tilgang til bibliotek med bred og oppdatert kompetanse, og en bedre bibliotektjeneste. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Levekårsutvalget slutter seg til høringsuttalelsen til Bibliotekreform 2014.