Revidering av kvalitetsplanen for grunnskolen i Gran kommune oppnevning av arbeidsgruppe

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: kl 1700 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tema/orienteringer Fotografering av kommunestyret fra kl 1630, før behandling av sakslisten Vanndirektivet v/ Finn Løvhøiden Veien videre v/ Åge Bjerke Bondelandet v/ Lars Egil Blekkerud SAKSLISTE saker som ble utsatt i møtet i kommunestyret /12 11/ Likestillingsplan for Gran kommune /12 12/ Rutiner for varsling endring 44/12 12/ Revidering av kvalitetsplanen for grunnskolen i Gran kommune oppnevning av arbeidsgruppe 45/12 12/ Revidering av regler for skifte av barneskolekrets i Gran kommune 46/12 12/ RUSPOLITISK OG KRIMINALITERSFOREBYGGENDE PLAN FOR GRAN KOMMUNE /12 12/ Søknad utbedring av legelokaler i Bjoneroa 48/12 11/ Reguleringsplan for Lygna felt 2 vedtak av plan 49/12 11/ Opprettelse av arbeidsgruppe Vennskapstreff Foreningen Norden /12 12/ Interpellasjon til kommunestyremøtet om orgelet i Ål kirke, fra Wenche Strand (Ap) 51/12 11/ /7 Oppgradering av uteområdet rundt Gran stasjon Ordfører og rådmannssekretariatet, ren, 3. april 2012 for ordfører Eli Stigen Ordfører og rådmannssekretariatet 1

2 42/12 Likestillingsplan for Gran kommune 2011 Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 030 Saksbehandler Liv Olaug Alm Johnsrud Saksgang Møtedato Saknr Administrasjonsutvalget /12 Kommunestyret /12 Kommunestyret /12 Administrasjonsutvalget har behandlet saken i møte sak 1/12 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Anita Øverland Jorja Eriksen (Utdanningsforbundet) Ordfører Knut Lehre Else Randi Kolby (Fagforbundet) Bjørg Kværn (Ap) Liv Olaug Alm Johnsrud Anne Marte Skari (Sp) Rådmann Arne Skogsbakken Evy Solheim Rief (Ap) Gunnar Schulz (Frp) Pål H Eriksen (Ap) Else Randi Kolby (Fagforbundet) la fram følgende forslag: «Tiltak 1 s 12 strykes.» Else Randi Kolby (Fagforbundet)trakk sitt forslag. Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak Likestillingsplanen, med foreslåtte tiltak, vedtas. Det rapporteres ikke på harde og myke yrker ved evaluering av likestillingstiltak. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Likestillingsplanen, med foreslåtte tiltak, vedtas. Det rapporteres ikke på harde og myke yrker ved evaluering av likestillingstiltak. 2

3 Saksdokumenter Likestillingsplan 2012 Vedlegg: Tall fra SSB vedrørende nedsatt funksjonsevne Likestillingslovens 5 individuelle hensyn som kan tas ved lønnsfastsettelse Diskrimineringsloven 8 Positiv særbehandling Høringsuttalelsene Kommentarer til høringsuttalelsene Vedlagt Saksopplysninger: Alle arbeidsgivere skal i følge Likestillingsloven redegjøre i årsberetning eller årsbudsjett for hvilke tiltak som er iverksatt eller planlegges for å hindre forskjellsbehandling og fremme likestilling. Jfr.: Likestillingsloven 1 a. Redegjørelsen skal inneholde en systematisk beskrivelse av den faktiske situasjonen i forhold til likestilling. Relevante lønns- og personalpolitiske forhold vil for eksempel være kjønnsoppdelt statistikk for lønn, stillingskategorier, arbeidstid, permisjonsuttak, videreutdanning, rekruttering, avansement og sykefravær. Redegjørelsen skal også inneholde en presentasjon av planlagte eller iverksatte tiltak. Formålet med redegjørelsen er å skape økt og mer systematisk oppmerksomhet rundt likestilling. I oktober 2010 ble det opprettet en arbeidsgruppe som skulle utarbeide en enkel likestillingsplan for Gran kommune. Arbeidsgruppa har bestått av en representant fra hver av følgende tjenester: grunnskole v/ragnar Kjøk Solheim, teknisk drift v/terje Dalevoll, helse og omsorg v/astrid Avtjern, og personalavdelingen v/liv Olaug Alm Johnsrud, samt en representant fra fagforeningene v/aud Lise Gillebo. Referansegruppa har bestått av personalsjef Anita Øverland, og kommunalsjef Anders Paulsen. Arbeidsgruppa innledet arbeidet ved å delta på et kurs i mangfold og likestilling i arbeidslivet, i regi av Likestillings- og diskrimineringsombudet, på Hamar Likestillingsplanen bygger på tips og råd fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. Likestillingsplanen ble sendt alle fagforeninger, virksomhetsledere, stabsledere, seksjonsledere, og stedlige ledere, til høring. Høringen ble varslet , og sendt ut Høringsfristen var satt til Høringsuttalelsene hadde flere gode innspill og nyttige poeng, noe som har medført endringer i likestillingsplanen. Disse er redegjort for i kommentarer til høringsuttalelsene. Vurdering: De tiltak prosjektgruppa har valgt å fokusere på er blant de områder LDO (Likestillings og Diskriminerings Ombudet), har anbefalt å ta tak i. En har valgt å foreslå tiltak som kan gjennomføres uten unødig ressursbruk. Planen beskriver målrettede tiltak for å rette opp eventuelle skjevheter mellom kvinner og menn, samt fremme likestilling på grunnlag av etnisitet, og nedsatt funksjonsevne. Det 3

4 foreslås også tiltak for å redusere uønsket deltid. Svarprosenten på undersøkelsen om uønsket deltid blant de deltidstilsatte er lav, men den sier noe om trenden. Deltid forstås som alle stillinger som er mindre enn full stilling. De tiltak som forslås er derfor rettet mot heltidsstillinger. Det bør tas stilling til om en sammenligning mellom harde og myke yrker i grunnlønnstabellen gir relevante svar i forhold til likestillings spørsmål. Dersom framstillingen ikke gir svar som resulterer i tiltak som fremmer likestilling, vil det være uhensiktsmessig å rapportere på dette. Likestillingsgruppa foreslår at det ikke rapporteres på harde og myke yrker. Under punktet om etnisitet foreslås det å annonsere i medier der en treffer personer med annen etnisk bakgrunn. Dette vil medføre økte annonsekostnader. Foreslåtte tiltak i forhold til mennesker med nedsatt funksjonsevne, er i samsvar med foreslåtte tiltak i kartleggingen av kommunale publikumsbygg. Relevante tiltak på arbeidsplassen foreslås satt i verk i henhold til plan for universell utforming, eller senest ved ansettelse av arbeidstaker med behov for tilrettelegging. Tilretteleggingen vil kunne medføre kostnader. Vedlegg til sak Likestillingsplan redigert etter h Høringsnotat GUS Høring likestillingsplan fra Ma Melding om høring Høringsnotat fra Kultur Høringsnotat Likestillingsplan - Fagf Høringsnotat - Utdanningsforbundet 4

5 Kommentar til Høringsnotat - Marka Høringsnotat - ØK og IKT 5

6 43/12 Rutiner for varsling endring Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 440 Saksbehandler Anita Øverland Saksgang Møtedato Saknr Administrasjonsutvalget /12 Kommunestyret /12 Kommunestyret /12 Administrasjonsutvalget har behandlet saken i møte sak 2/12 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Rådmann Arne Skogsbakken Bjørg Kværn (Ap) Jorja Eriksen (Utdanningsforbundet) Else Randi Kolby (Fagforbundet) Pål H Eriksen (Ap) Else Randi Kolby (Fagforbundet) la fram følgende forslag: «Eventuell setterådmann godkjennes av kommunestyret. Varslingssekretariatet blir da setterådmann, personalsjef, hovedverneombud.» Votering Ved votering over tilleggsforslaget fra Else Randi Kolby (Fagforbundet), ble forslaget enstemmig vedtatt. Ved votering ble deretter innstillingen med den vedtatte endringen enstemmig vedtatt. Vedtak Rutiner for varsling endres med følgende tilføyelse til slutt i punktet Den særskilte kanalen: Dersom varselet gjelder den øverste administrative leder, rådmannen, vil varslingssekretariatet bli inhabilt. Varslingen sendes da direkte til ordfører. Ordfører retter forespørsel om bistand i form av setterådmann til en aktuell kommune. Eventuell setterådmann godkjennes av kommunestyret. Varslingssekretariatet blir da setterådmann, personalsjef, hovedverneombud. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Rutiner for varsling endres med følgende tilføyelse til slutt i punktet Den særskilte kanalen: Dersom varselet gjelder den øverste administrative leder, rådmannen, vil varslingssekretariatet bli inhabilt. Varslingen sendes da direkte til ordfører. Ordfører retter forespørsel om bistand i form av setterådmann til en aktuell kommune. Eventuell setterådmann godkjennes av kommunestyret. 6

7 Saksdokumenter Rutiner for varsling tilføyelsen, som foreslått i innstillingen, er lagt inn Vedlagt Saksopplysninger: Gran kommune vedtok «Rutiner for varsling» i I ettertid har en erfart at rutinene er mangelfulle. Det er derfor behov for en tilføyelse i gjeldende rutiner. Vurdering: Det ble oppdaget at Gran kommune sin «Rutine for varsling» er mangelfull hvis varslingen gjelder den øverste administrative leder, rådmannen. Dette er årsaken til at det er behov for en tilføyelse i vår rutine. Etter å ha innhentet erfaringer fra andre kommuner og uttalelse fra KS, vil en anbefale at varsling som gjelder øverste administrative leder går direkte til ordfører. Ordfører anbefales videre å få bistand i form av en setterådmann. Rådmannen ansettes av kommunestyret og derfor må også kommunestyret godkjenne setterådmannen. Ut i fra dette foreslår rådmannen en tilføyelse som lyder: Dersom varselet gjelder den øverste administrative leder, rådmannen, vil varslingssekretariatet bli inhabilt. Varslingen sendes da direkte til ordfører. Ordfører retter forespørsel om bistand i form av setterådmann til en aktuell kommune. Eventuell setterådmann godkjennes av kommunestyret. Vedlegg til sak Varslingsrutiner - ny utgave.doc 7

8 44/12 Revidering av kvalitetsplanen for grunnskolen i Gran kommune oppnevning av arbeidsgruppe Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Hilde Laderud Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /12 Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling: 1) Det nedsettes en arbeidsgruppe som skal revidere gjeldende kvalitetsplan for grunnskolen i Gran kommune. Den nye planen skal gjelde for perioden ) Kommunestyret oppnevner 3 politiske representanter og utpeker en av disse som leder for gruppa. 3) Rådmannen gis i oppdrag å oppnevne øvrige representanter. Ansattes organisasjoner samt kommunalt foreldreutvalg skal være representert. 4) Arbeidsgruppa skal også evaluere gjeldende kvalitetsplan. Evalueringen legges fram som orienteringssak i kommunestyremøtet ) Forslag til Kvalitetssplan for grunnskolen sendes ut på høring innen utgangen av september Høringsinstanser for forslaget er samarbeidsutvalget ved hver skole (SU), det kommunale foreldreutvalget (KFU), ungdomsrådet, rektorkollegiet samt Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Fagforbundet. 6) Planen fremmes for politisk sluttbehandling innen utgangen av november ) Mandat for arbeidet konkretiseres med utgangspunkt i de momentene som er listet opp i saksframlegget. 8) De politisk valgte medlemmene i gruppa tilstås møtegodtgjørelse etter høy sats i samsvar med «Reglement for godtgjøringer og andre økonomiske rammer for folkevalgtes arbeid i Gran kommune» pkt Eventuell tapt arbeidsfortjeneste dekkes etter pkt. 3 1 og skyss og kostgodtgjørelse etter pkt. 3 4 i samme reglement. Saksdokumenter: Kvalitetsplan for grunnskolen Opplæringsloven Kommuneplanens samfunnsdel Gran kommune Vedlagt Nei Nei Saksopplysninger: Gran kommune har siden 2001 hatt en politisk utarbeidet og vedtatt kvalitetsplan som grunnlag for drift av grunnskolen, i tillegg til sentrale styringsdokumenter som opplæringsloven med forskrifter, læreplan, avtaleverk m.m. Opplæringsloven understreker kommunens ansvar slik: Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. 8

9 Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Vurdering: Gjeldende plan for perioden ble utviklet av en arbeidsgruppe bestående av politikere oppnevnt av kommunestyret samt representanter for Utdanningsforbundet, kommunalt foreldreutvalg og grunnskoleadministrasjonen. Det er viktig at skolens kvalitetsmål er politisk styrt og forankret. Det må være skolene og skoleadministrasjonen som ivaretar det faglige ansvaret innenfor gitte rammer mens kommunestyret drøfter og fastsetter de overordnede kommunale målene for grunnskolen i Gran. Slik sett skal planen være et bindeledd mellom sentrale styringsdokumenter og de målene som årlig settes for skolen i forbindelse med budsjettarbeidet. Det bør også være en sammenheng med de overordnede målene som er satt for skoleområdet i kommuneplanens samfunnsdel (kap. 6). Gjeldende plan ble vedtatt av kommunestyret og inneholder bl.a. en passus om evaluering: «Evaluering av planen finner sted våren 2012 og skal være politisk forankret.» Rådmannen foreslår at evalueringen og revideringen ses i sammenheng. Momenter til et mandat for arbeidsgruppa: Arbeidsgruppa skal evaluere nåværende kvalitetsplan. Gruppa skal særlig se på fokusområdene og i hvilken grad man har nådd målene som er beskrevet her. I det reviderte planutkastet skal arbeidsgruppa beskrive ønskede kvalitetsmål for virksomheten. Disse må relateres til kommuneplanens overordnede mål for grunnskolen og omtale de forventningene som kommunestyret vil ha til grunnskolen i Gran. Som bakgrunn for arbeidet vil det være nødvendig for arbeidsgruppa å gjøre seg kjent med gjeldende overordnede styringsdokumenter for grunnskolen samt nåværende kvalitetsplan. Arbeidsgruppa skal videre drøfte og beskrive de virkemidlene som tenkes tatt i bruk for å nå målene om en best mulig grunnskole for alle. Dette gjelder lokaler, økonomiske rammer, styringsverktøy så vel som vurderings og evalueringsmetoder for å sikre at lovpålagte kvalitetskrav blir oppfylt. Gruppa må drøfte og fastlegge mål for kompetanseutvikling for personalet i skolen, både etter og videreutdanning. Dette er et vesentlig poeng for å oppnå en kvalitetsutvikling. Arbeidsgruppa skal ikke vurdere utbyggingsbehov ved de enkelte skolene eller foreta noen vurderinger av vedtatt skolestruktur. Vedlegg til sak Kvalitetsplan for grunnskolen

10 45/12 Revidering av regler for skifte av barneskolekrets i Gran kommune Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Hilde Laderud Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /12 Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling: 1) Alle søknader om bytte av barneskolekrets innvilges. 2) For søknader om bytte av barneskolekrets settes en grense på et maksimalt antall elever som er to færre enn det er plass til ut fra klasserommets areal. Arealbehovet er 2 m 2 per elev. 3) Alle skolene i Gran kommune oppfyller i prinsippet elevenes rett til forsvarlig grunnopplæring. Ved søknad om og bytte av skolekrets må skoleskyssen dekkes av de foresatte selv. Rundskriv nr. 03/04 oppdateres i henhold til vedtaket. Saksdokumenter: Rundskriv nr. 03/04 Fastsetting av kretsgrenser og regler for skifte av barneskolekrets i Gran kommune Opplæringsloven Vedlagt Nei Saksopplysninger: Kommunestyret i Gran vedtok , med iverksettelse , gjeldende kretsgrenser og regler for skifte av barneskolekrets. Opplæringsloven sier følgende om hvilken skole elevene skal gå på: 8-1. Skolen Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. Vurdering: Det understrekes at dette saksframlegget kun gjelder reglene for skifte av barneskolekrets og ikke endring av kretsgrensene. Dette er heller ikke en sak om fritt skolevalg, men om hvordan søknader om bytte av skolekrets skal håndteres. 10

11 Det er behov for en revidering av gjeldende regler. Reglene er delvis motstridende mht. hvordan søknader om skifte av barneskolekrets skal behandles. Det står bl.a. «Håndhevelsen av kretsgrensene innskjerpes» og «Ved søknad om overflytting til annen krets, skal søknaden normalt innvilges...» Det er ønskelig at retningslinjene er entydige slik at de i størst mulig grad bidrar til likebehandling og slik at tilfeldig argumentasjon ikke gjør at søknader blir forskjellsbehandlet. Nåværende praksis: De aller fleste forholder seg til kretsgrensene slik de er per i dag. Enkelte av de som bor i utkanten av en krets, har større tilhørighet til nabokretsen og søker da om bytte av barneskolekrets. De aller fleste søknader om skifte av skolekrets innvilges. Søknader om bytte av skolekrets innvilges vanligvis dersom eleven har flyttet til annen skolekrets, er 6. eller 7. trinnselev og ønsker å fullføre barneskoletiden på nåværende skole dersom eleven har flyttet til annen skolekrets midt i skoleåret og ønsker å fullføre skoleåret på sin opprinnelige skole dersom eleven bor i et grenseområde mellom to skolekretser dersom foresatte er bosatt hver for seg i kommunen, men har delt omsorg for felles barn dersom eleven og dens foresatte skal flytte til kretsen i nær framtid og allerede har leid eller kjøpt bolig eller planlegger å leie/kjøpe/bygge hus i særskilte tilfeller for å sikre rett og plikt til grunnopplæring Søknader om bytte av skolekrets avslås vanligvis dersom eleven før skolestart i 1. trinn, f.eks. høsten før skolestart, søker seg til annen skole hvor det allerede ser ut til at det er nær opp mot grensen på 23 elever. I noen tilfeller bes eleven søke på nytt nærmere skolestart når det da er avklart hvor mange elever som skal begynne på 1. trinn dersom eleven er tidlig i skoleløpet sitt, eksempelvis 2. eller 3. trinnselev dersom en elev søker seg til en skolekrets som ligger langt unna skolekretsen der eleven bor I 2011 mottok grunnskoleleder ca. 35 søknader om bytte av barneskolekrets. Ca. 30 av disse ble innvilget. Rådmannen har sett på to ulike alternativer: Alternativ 1: Alle søknader om bytte av barneskolekrets innvilges. Nåværende retningslinjer har et krav om at det det plass i klassen det søkes overflytting til. «Plass» defineres som maksimalt 23 elever i 1. klasse etter overflytting. Å ha en slik antallsmessig begrensning har ikke lenger noen lovmessig, pedagogisk begrunnelse. Den tidligere grunnskoleloven inneholdt en bestemmelse om maksimalt antall elever per klasse. Denne begrensningen er tatt bort. Opplæringsloven sier nå kun at elevene skal deles i klasser eller basisgrupper som skal ivareta deres behov for sosial tilhørighet, og at klassene eller basisgruppene ikke skal være større enn det som er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig. Likevel kan det være behov for å ha en et tak mht. antall da en del klasserom og skoler har klare begrensninger på hvor mange som fysisk får plass der. Ved nybygging av klasserom regner man et areal på 2 m 2 per elev. Med utgangspunkt i denne normen kan man for hver skole lage en oversikt over hvor mange elever det er plass til i hvert enkelt klasserom. For søknader om bytte av barneskolekrets bør da grensen settes på et maksimalt antall elever som er to færre enn det er plass til. Dette vil gi skolen rom for faktisk tilflytting til kretsen. 11

12 Nåværende retningslinjer har også et punkt om frist for søknader om overflytting. Dette er lite relevant all den tid det er forhold som gjør at søknader kommer inn gjennom hele året. Retningslinjene behøver derfor ikke inneholde en passus om tidsfrist. Skoleskyss i forbindelse med bytte av skolekrets: I norsk skole er det et grunnleggende prinsipp at elevene skal få oppfylt retten til grunnopplæring uavhengig av økonomisk bakgrunn, bosted og geografi. Gratis skoleskyss er et av elementene for å oppfylle lik rett til opplæring. Alle skolene i Gran kommune oppfyller i prinsippet elevenes rett til forsvarlig grunnopplæring. Et skolebytte vil i de fleste tilfeller derfor være begrunnet i elevens behov for å holde kontakten med venner eller lette praktiske forhold for de foresatte. Det er således ikke et element for å sikre rett til opplæring. Det betyr at skoleskyssen må dekkes av de foresatte selv. Konsekvenser av alternativ 1: Mest sannsynlig innebærer ikke alternativ 1 så stor forskjell fra nå da de aller fleste søknader innvilges. Noen skoler vil oppleve at elever velger seg bort fra skolekretsen. Det kan gi en noe større usikkerhet i forhold til elevtallsutviklingen ved de enkelte barneskolene. Alternativ 2: Håndhevelsen av kretsgrensene innskjerpes og søknader om bytte av barneskolekrets avslås. Unntak: Elever med særskilte spesialpedagogiske grunner spesialbehandles. Når begge foresatte bor i Gran kommune a) og bor ikke sammen b) men har delt omsorg for felles barn kan foreldrene velge hvilken av de to skolekretsene barna skal tilhøre. Noen ytterst få tilfeller vil kreve særbehandling. Dette vil gjelde der det er særskilte forhold hvor bytte av skole er et ledd i å sikre at retten og plikten til grunnopplæring blir oppfylt. Eleven og dens foresatte skal flytte til skolekretsen i nær framtid. Forutsetningen for å innvilge skolebytte, er at at familien allerede har leid eller kjøpt hus eller er i gang med å bygge hus i kretsen. En elev som flytter til en annen skolekrets midt i skoleåret, får gå ferdig skoleåret på den opprinnelige skolen. Deretter må eleven starte på nærskolen. Konsekvenser av alternativ 2: Man vil få avslag på en søknad om bytte av barneskolekrets før man fysisk bor i kretsen. Slik det har fungert til nå, har enkelte brukt begrunnelsen «vi har planer om å flytte til skolekretsen så snart vi finner et hus» og fått innvilget skolebytte. I ettertid har det vist seg at begrunnelsen mer har vært å betrakte som et påskudd, og at man ikke har hatt seriøse og konkrete planer om å skaffe seg dette bostedet. Da har imidlertid barnet allerede fått skoleplass og har kanskje gått både ett og flere år på denne skolen. Dersom man i de nye retningslinjene ikke setter helt klare krav om at familien allerede har leid eller kjøpt hus eller er i gang med å bygge hus i kretsen, vil noen sannsynligvis fortsatt tøye denne bestemmelsen. En annen konsekvens vil være at elever som bor i grenseområder mellom to skolekretser, ikke får bytte skole. 12

13 Skoleskyssen blir som beskrevet under alternativ 1. Samlet vurdering: Alternativ 1 er langt på vei i tråd med nåværende praksis, og rådmannen innstiller på dette alternativet. Vedlegg til sak Rundskriv pdf 13

14 46/12 RUSPOLITISK OG KRIMINALITERSFOREBYGGENDE PLAN FOR GRAN KOMMUNE Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Astrid Bilden Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /12 Eldrerådet /12 Råd for funksjonshemmede /12 Kommunestyret /12 Eldrerådet har behandlet saken i møte sak 5/12 Møtebehandling Sekretær Astrid Bilden innledet med en orientering om saken. Disse hadde ordet i saken: Pål Eriksen (Ap) Pål Eriksen fremmet følgende forslag til innstilling under del 1: «Alkoholsituasjonen i Gran, side 7 12 i planen, tas ut av planen og legges med som vedlegg.» Votering Først ble det votert over Pål Eriksens endringsforslag av del 1. Endringsforslaget ble vedtatt med 5 mot 3 stemmer. Det ble deretter votert over del 2 og del 3. Ved votering ble del 2 og del 3 enstemmig vedtatt. Vedtak Eldrerådets forslag til vedtak: 1. Del 1: Alkoholsituasjonen i Gran, side 7 12 i planen, tas ut av planen og legges med som vedlegg. 2. Del 2: Enstemmig vedtatt 3. Del 3: Enstemmig vedtatt. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Del 1: Rus og kriminalitetsforebyggende plan for Gran kommune tas til etterretning. 2. Del 2: Retningslinjer for behandling av søknad om skjenkebevilling og salgsbevilling for alkoholholdig drikk i Gran kommune vedtas. 3. Del 3: Punktene og 5.1 delegeres rådmannen. Saksdokumenter Rus og kriminalitetsforebyggende plan for Gran kommune Vedlagt 14

15 Helsedirektoratet. Kommunestyrets behandling av behandling av søknader om fornying av salgs og skjenkebevillinger Lov om omsetning av alkoholholdig drikk, Alkoholloven nei Saksopplysninger: Stortinget vedtok ved revideringen av alkoholloven i 1997 å pålegge alle kommuner å utarbeide en alkoholpolitiske handlingsplan. En ruspolitisk handlingsplan er en oversikt over hva de ulike virksomheter gjør av rusforebyggende arbeid, konkretisert gjennom mål og tiltak. Den skal vise hvordan de kommunale virksomhetene skal samordne arbeidet, den skal ha med politiske innspill og den kan behandle prinsipielle saker. I alkoholpolitikken er det kryssende interesser. Det skal tas hensyn til sosiale og helsemessige forhold, og samtidig se næringsinteressene i alkoholpolitikken. I Norge er det likevel en tradisjon at helse og sosialpolitiske hensyn har vært svært viktige, og regjeringen anbefaler kommunene å vektlegge det forebyggende arbeidet. I denne planen for Gran kommune er det lagt vekt på at det rusforebyggende arbeidet må samordnes og koordineres på en god måte mellom de ulike virksomhetene og andre samarbeidspartnere. Planen sier også at barn og unge skal prioriteres. Røyking er viet liten plass i handlingsplanen. Det betyr ikke at vi ikke anser det som et betydelig problem. Det er et nasjonalt mål i det forebyggende helsearbeidet å hindre, eller utsette røykestart blant barn og unge. Ruspolitisk handlingsplan skal sees i sammenheng med kommuneplanen og andre relevante planer. Ruspolitisk og kriminalitetsforebyggende handlingsplan ble vedtatt i Da planen ble vedtatt ble det presisert at en Ruspolitisk og kriminalitetsforebyggende handlingsplan må sees i sammenheng med kommunens bevillingspolitikk i forhold til salgs og skjenkebevillinger for alkoholholdig drikk. Kommunen behandler Retningslinjer for behandling av søknad om skjenkebevilling og salgsbevilling for alkoholholdig drikk behandles hvert 4 år, når nytt kommunestyre har tiltrådt. Det ble derfor bestemt at denne planen skulle evalueres i forbindelse med ny gjennomgang av alkoholpolitiske retningslinjer for kommunen, slik at dette skulle sees i sammenheng med evt. tiltak i planen. Vurdering: Rus og kriminalitetsforebyggende plan er derfor ikke utarbeidet på nytt, men evaluert i forhold til dagens situasjon. Ny plan inneholder to nye punkter: Del 2: Retningslinjer for behandling av søknad om salgsbevilling og skjenkebevilling av alkoholholdig drikk i Gran kommune og Del 3: Delegering Del 2 : Retningslinjer for behandling av søknad om salgsbevilling og skjenkebevilling av alkoholholdig drikk i Gran kommune. Alkoholloven er ikke endret vesentlig de siste årene innen de områdene som omhandler kommunens myndighet og oppgaver. Reduksjon av åpningstider for steder med skjenkebevilling har vært et aktuelt tema den senere tid. Tema åpningstider for skjenkesteder på Hadeland ble tatt opp som egen sak i Politirådet den Lensmannen poengterte på dette møtet at han var fornøyd med kommunens retningslinjer om åpningstider, og anbefalte ikke, ut fra politiets synspunkt, å endre åpningstidene. Helsedirektoratet har sendt ut et skriv til alle landets kommunestyrer (se vedlegg) ang. behandling av søknader om fornyelse av salgs og skjenkebevillinger. Rådmannen mener at punktene som Helsedirektoratet påpeker er vurdert i Gran kommune sine retningslinjer. 15

16 På denne bakgrunn finner ikke rådmannen det naturlig å foreslå endringer av alkoholpolitisk karakter, og legger derfor fram forslag til retningslinjer uten endringer. Del 3: Delegering Gran kommune har i mange år hatt egne retningslinjer for saksbehandling av salg og skjenkebevillinger. Retningslinjene gir klare bestemmelser om kravene for bevillingen, begrensninger, ulike typer bevillinger, åpningstider, kontroll og reaksjoner ved overtredelser. Retningslinjene skal sikre likebehandling av søknader om salg og skjenkebevilling. Likebehandling er et viktig prinsipp i følge Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v (Alkoholloven) Retningslinjene vedtas av kommunestyret. I tillegg behandler kommunestyrer hver enkeltsak om søknader om salg og skjenkebevillinger. Alle enkeltsakene utarbeides i henhold til Alkoholloven og kommunens egne retningslinjer som er vedtatt av kommunestyret. Rådmannen mener derfor at enkeltsaker om salg og skjenkebevillinger kan delegeres til rådmannen. Dersom søker innfrir alle kravene i følge alkoholloven og Gran kommunes retningslinjer skal søknadene kunne innfris, dette i følge Gran kommunes retningslinjer for søknad om salg og skjenkebevilling av alkoholholdig drikk. Rådmannen foreslår derfor følgende delegering: 1. Tildeling av salg og skjenkebevillinger i henhold til Alkoholloven 1 7 delegeres til rådmannen. 2. Ambulerende skjenkebevilling, i henhold til alkoholloven 4 5, delegeres rådmannen. 3. Utvidet skjenkebevilling for en bestemt anledning, i henhold til alkoholloven 4 4, delegeres rådmannen. 4. Kontroll med kommunale bevillinger, i henhold til alkoholloven 1 9, delegeres rådmannen 5. Reaksjoner ved overtredelse, punkt 5.1 i henhold til Retningslinjene for behandling av søknad om skjenkebevilling og salgsbevilling for alkoholholdig drikk i Gran kommune, delegeres rådmannen. Øvrige reaksjoner ved overtredelse (punkt ) behandles av kommunestyret. Vedlegg til sak Helsedirektoratet: Kommunestyrets beha Rus og kriminalitetsforebygge 16

17 47/12 Søknad utbedring av legelokaler i Bjoneroa Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 223 Saksbehandler Morten Gausen Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Kommunestyret /12 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 4/12 Møtebehandling Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak Bjoneroa kulturbygg A/S gis et tilskudd til utbedring av legekontorene i bygget på totalt kr Tilskuddet finansieres fra disposisjonsfond, kto Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Bjoneroa kulturbygg A/S gis et tilskudd til utbedring av legekontorene i bygget på totalt kr Tilskuddet finansieres fra disposisjonsfond, kto Saksdokumenter Søknad fra Bjoneroa kulturbygg A/S Vedlagt Nei Saksopplysninger: Bjoneroa kulturbygg A/S er eid av Gran kommune med over 80% av aksjene. Det er kommunen som leier legekontorer til fastlegen som har kontordager i Bjoneroa. Det har vært henvendelser frå fleire hold om utbedringer av eksisterende lokaler, både fra lege og pasienthold, samt at kommunelegen har vurdert behovet. Selskapet søker om dekning av en prosjektramme på kr pluss mva. Helsetjenester er ikke mva pliktige og får derfor heller ikke fradrag for mva. Vurdering: Rådmannen ser to alternative måter å løse saken på. Enten må Bjoneroa kulturbygg A/S ut å låne pengene i vanlig bank til vesentlig dårligere vilkår enn kommunen vil få. De vil da måtte øke husleien tilsvarende overfor kommunen. Alternativt så yter kommunen et engangstilskudd og beholder nåværende husleievilkår. Ved en slik løsning må kommunen yte tilskudd fra egne midler, da kommuneloven ikke tillater kommunalt låneopptak som finansiering av ytelser til et aksjeselskap. 17

18 48/12 Reguleringsplan for Lygna felt 2 vedtak av plan Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Lygna felt 2 Saksbehandler Sigrid Lerud Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /12 Kommunestyret /12 Kommunestyret /12 Planutvalget har behandlet saken i møte sak 11/12 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Utvalgsleder Tine Øverlier Kari Anne Jønnes (H) Øyvind A Sørlie Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Gran kommune vedtar å ikke hensynta innsigelse fra Fylkesmannen i Oppland. 2. Reguleringsplan for Lygna felt 2 vedtas i hht Plan og bygningslovens med følgende endringer: Plankartet for atkomst og parkering endres slik at parkeringsplassen i sin helhet ligger minimum 25 m fra senterlinja på Rv 4. Plankartet for hyttebebyggelsen suppleres med tomtenummer og veger skiløyper, turdrag og nærmiljøanlegg endres fra «felles» til «annen/privat». Noen mindre tegnetekniske justeringer gjøres for å tilfredsstille gjeldende standard. Reguleringsbestemmelser endres slik: Revisjonsdato påføres nye avsnitt tas inn under 3 Fellesbestemmelser, 3.4 Støy og 3.5 Vassdrag ihht. merknader fra Statens vegvesen og NVE 5.2 Parkeringsplass nytt avsnitt tas inn med bestemmelse om at utvidet p plass skal ligge min. 25m fra senterlinje på Rv 4. Planbeskrivelsen: under Planstatus tas det med at deler av P plassen ble regulert i 1994 under Planforslaget består av presiseres plankartene med benevnelser, målestokk og datoer for revisjon under FF Fritidsbebyggelse tas med at all ny fritidsbebyggelse er forutsatt tilknyttet offentlig vann og avløpsnett. nytt avsnitt tas inn om Støy under Nærmiljøanlegg og Skiløyper endres eierformen fra «felles» til «annen/ privat». Det er avklart at det er Allmenningen som grunneier skal opparbeide områdene. under Samferdselsanlegg og infrastruktur tas det inn et avsnitt om Vassdrag 18

19 under PP parkeringsplass beskrives 25 m avstand fra senterlinje på Rv.4. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Gran kommune vedtar å ikke hensynta innsigelse fra Fylkesmannen i Oppland. 2. Reguleringsplan for Lygna felt 2 vedtas i hht Plan og bygningslovens med følgende endringer: Plankartet for atkomst og parkering endres slik at parkeringsplassen i sin helhet ligger minimum 25 m fra senterlinja på Rv 4. Plankartet for hyttebebyggelsen suppleres med tomtenummer og veger skiløyper, turdrag og nærmiljøanlegg endres fra «felles» til «annen/privat». Noen mindre tegnetekniske justeringer gjøres for å tilfredsstille gjeldende standard. Reguleringsbestemmelser endres slik: Revisjonsdato påføres nye avsnitt tas inn under 3 Fellesbestemmelser, 3.4 Støy og 3.5 Vassdrag ihht. merknader fra Statens vegvesen og NVE 5.2 Parkeringsplass nytt avsnitt tas inn med bestemmelse om at utvidet p plass skal ligge min. 25m fra senterlinje på Rv 4. Planbeskrivelsen: under Planstatus tas det med at deler av P plassen ble regulert i 1994 under Planforslaget består av presiseres plankartene med benevnelser, målestokk og datoer for revisjon under FF Fritidsbebyggelse tas med at all ny fritidsbebyggelse er forutsatt tilknyttet offentlig vann og avløpsnett. nytt avsnitt tas inn om Støy under Nærmiljøanlegg og Skiløyper endres eierformen fra «felles» til «annen/ privat». Det er avklart at det er Allmenningen som grunneier skal opparbeide områdene. under Samferdselsanlegg og infrastruktur tas det inn et avsnitt om Vassdrag under PP parkeringsplass beskrives 25 m avstand fra senterlinje på Rv.4. Saksdokumenter Mattilsynet Statens vegvesen Fylkesmannen i Oppland NVE Oppland fylkeskommune Reguleringskart parkeringsplass og atkomst Reguleringskart hyttefelt Reguleringsbestemmelser revidert Planbeskrivelse revidert Oversiktskart Saksframstilling før offentlig ettersyn Vedtak Planutvalget om offentlig ettersyn Vedlagt Saksopplysninger: Lygna felt 2 grenser mot eksiterende hyttefelt på Lygna i nord. 19

20 Planområdet er totalt på ca 100 dekar, inkludert områder for fritidsbebyggelse, grøntområder, veger og parkeringsplass og ligger sørvest for Lygnasæter. Planen gir rom for 36 hyttetomter. Området er småkupert og ligger mellom 620 og 650 m.o.h. Området er ikke regulert tidligere. I kommuneplanens arealdel er området avsatt til område for framtidig fritidsbebyggelse, båndlagt med krav om regulering etter PBL, og område som er båndlagt med nedslagsfelt for drikkevann. Planområdet inngår også i områderegulering for Lygna sør. Planen består av to plankart, der det ene viser atkomst til hyttefeltet og ny utfartsparkering for skiog turgåere på Lygna. Det andre viser selve hytteområdet. Gran formannskap vedtok i sak 130/06 (møte 18. oktober 2006) følgende: Brandbu og Tingelstad Almenning kan arbeide videre med en reguleringsplan for et nytt hytteområde på ca. 60 dekar, sør for det hytteområdet som er under utbygging. Det må foretas en vurdering av ny vegtrase fra hytteområdet og fram til Lygnasæter og en plan for utbedring av krysset ved Lygnasæter. Dette må innarbeides i planforslaget. Oppstart av arbeidet med en reguleringsplan for Lygna felt 2 ble varslet 30. november Verken Fylkesmannen i Oppland eller Oppland fylkeskommune hadde innvendinger til planen ved oppstart. I påvente av avklaringer rundt krysset på Lygna ble planarbeidet satt på vent. Etter at Statens vegvesen prioriterte Rv 4 kryss Lygna for utbygging, ble planarbeidet tatt opp igjen. Planutvalget behandlet planforslaget i møte og vedtok å legge planen ut til offentlig ettersyn. Ved offentlig ettersyn i perioden til har følgende uttalelser kommet inn: Avsender Dato Hovedmomenter Rådmannens kommentar Mattilsynet Det fremkommer ikke opplysninger om vannforsyning til de 36 hyttene i planen. Drikkevannsforskriftens bestemmelser om godkjenning av vannforsyning gjelder når et felt inneholder mer enn 20 hytter. Eksisterende private vannforsyninger må ivaretas Hyttene skal tilkobles offentlig vann og avløp som allerede finnes i området. Dette foreslås tatt inn i planbeskrivelse og bestemmelser. Det eksisterer ingen private vannforsyninger i området. Statens vegvesen Ønsker byggegrense på 25 m fra midten av Rv 4 for parkeringsplassen. Planen foreslås rettet slik at 25 m byggegrense hensyntas. Fylkesmannen i Oppland Ber om at et punkt om støy tas inn i reguleringsbestemmelsene. Det må søkes om utvidet bruk av avkjørsel fra Rv 4. Planen må tilpasses reguleringsplan for nytt kryss på Lygna Fylkesmannen mener at det er svært uheldig at det blir fremmet en detaljreguleringsplan som ikke samsvarer med krav om felles planlegging for Lygna sør gitt i Reguleringsbestemmelsene foreslås endret slik at et punkt om støy og et punkt om avkjørselstillatelse blir innarbeidet. Planen tar utgangspunkt i reguleringsplan for nytt kryss på Lygna. Se Rådmannens vurdering 20

21 kommuneplanens arealdel. Fordi det er 5 år siden det ble varslet oppstart for reguleringsplan for Lygna felt 2 og fordi det nylig er varslet oppstart for områderegulering for Lygna sør, mener Fylkesmannen at detaljreguleringen må avvente videre planprosess for områderegulering og være i samsvar med hensikt og krav stilt i forslag til planprogram for områdereguleringen. Med bakgrunn i at reguleringsplan for Lygna felt 2 ikke samsvarer med føringer og krav stilt i overordna kommuneplan og intensjon og krav i foreslått planprogram for områderegulering for Lygna sør, fremmer Fylkesmannen innsigelse til planforslaget. Fylkesmannen viser til uttalelse til varsel om oppstart og høring av planprogram for områderegulering for Lygna sør, og forventer at hensikt og krav stilt i vedtatt planprogram også blir fulgt opp ved utarbeidelse av detaljregulering for Lygna felt 2. NVE Kommenterer bekken langs atkomstvegen til området. Dersom denne bekken har årssikker vannføring gjelder Vannressurslovens bestemmelser. Bekken må ikke lukkes og vegkryssinger må dimensjoneres for 200 års flom. Oppland fylkeskommune Plankartene mangler nummerering av tomter. Inntegnede skiløyper krysser bilveger bør legges til ytterkantene av området. Bekken har ikke årssikker vannføring. Krav om ivaretakelse av 200 årsflom foreslås tatt inn i bestemmelsene. Plankartet foreslås endret slik at tomtenummer kommer med. De inntegnede skiløypene er atkomsten fra hyttefeltet til hovedløypenettet, som går utenfor planen. Vurdering: Med unntak av Fylkesmannens høringsuttalelse, er det mulig å justere planen slik at alle kommentarer blir ivaretatt. 21

22 Fylkesmannen fremmer innsigelse med bakgrunn i at området omfattes av Områderegulering for Lygna sør, som er under utarbeidelse og som er å oppfatte som en overordnet plan. Fylkesmannen viser også til Kommuneplanens arealdel, der området er vist som hensynssone etter Plan og bygningslovens 11 8 e) med krav om felles planlegging. Rådmannens vurdering er at Brandbu og Tingelstad allmenning har vært maksimalt uheldige i denne saken. Oppstart av planen var varslet før arbeidet med kommuneplanens arealdel ble igangsatt. På grunn av følgende ordlyd i brev fra Statens vegvesen datert ble arbeidet med reguleringsplanen satt på vent: «Statens vegvesen forutsetter at nytt kryss er etablert og tatt i bruk før utbyggingen av hyttefeltet og skisenteret tar til. Dette må gå fram av reguleringsbestemmelsene for området. Vi forutsetter også at utbygger må ta kostnadene ved bygging av ny kryssløsning.» Allmenningen hadde ingen mulighet til å finansiere ombygging av krysset for å få realisert hyttefeltet. Den varslet Statens vegvesen oppstart av reguleringsplan for nytt kryss på Lygna. Da var det blitt prioritert statlige midler til kryssprosjektet og Brandbu og Tingelstad allmenning kunne ta opp igjen planene for hyttefeltet. Kommuneplanens arealdel, som da var under utarbeidelse, innlemmet Lygna felt 2 i hensynssonen. Det var likevel ikke Gran kommunes intensjon at felt 2 skulle avvente områdereguleringen i og med at oppstart av regulering allerede var varslet. Felt 2 har hele tiden vært en av forutsetningene for områdereguleringen og grunneieravtalen mellom Brandbu og Tingelstad allmenning og Lygnalia grunneierlag regulerer derfor heller ikke utbygging av felt 2. Rådmannen vurderer at det hele tiden har vært forutsatt at Lygna felt 2 skulle utbygges og at det ikke vil ha noen praktisk betydning for områdereguleringen om dette området reguleres før områdereguleringen er ferdig. Det framkom heller intet varsel om innsigelse fra Fylkesmannen ved oppstart av planarbeidet. Det er ingen ting i det foreliggende planforslaget for felt 2 som strider mot de intensjoner og krav som legges til grunn for områdeplanen. Forslag til reguleringsplan for Lygna felt 2 er utarbeidet etter faglige vurderinger av landskap, vegetasjon og terreng og målsettingen er selvfølgelig å utvikle et godt utbyggingsområde med terrengtilpasset infrastruktur og bebyggelse. De samme faglige vurderingene ligger også inne som bakgrunn for områdereguleringen. Dagens situasjon rundt utfartsparkeringen for turgåere og skiløpere på Lygna oppleves til tider kaotisk. Atkomstveien til campingplassen og hyttefelt 1 krysser parkeringsplassen og ved større arrangementer er dessuten parkeringsplassen overfylt. Utvidelse av parkeringsplassen og omlegging av atkomstveien for hytter og campingplass er derfor viktig både for trafikksikkerheten i området og for at flest mulig skal kunne benytte området. En utbygging av felt 2 vil gi Brandbu og Tingelstad allmenning et økonomisk incitament til å gjennomføre utvidelse av parkeringsplassen og å legge om veien. På denne bakgrunnen finner Rådmannen det urimelig at Brandbu og Tingelstad Allmenning skal måtte avvente områdereguleringen og innstiller derfor på at Gran kommune ikke hensyntar innsigelsen fra Fylkesmannen i Oppland, men vedtar planen med følgende justeringer: Plankartet for atkomst og parkering endres slik at parkeringsplassen i sin helhet ligger minimum 25 m fra senterlinja på Rv 4. Plankartet for hyttebebyggelsen suppleres med tomtenummer og veger skiløyper, turdrag og nærmiljøanlegg endres fra «felles» til «annen/privat». Noen mindre tegnetekniske justeringer gjøres for å tilfredsstille gjeldende standard. 22

23 Reguleringsbestemmelser endres slik: Revisjonsdato påføres nye avsnitt tas inn under 3 Fellesbestemmelser, 3.4 Støy og 3.5 Vassdrag ihht. merknader fra Statens vegvesen og NVE 5.2 Parkeringsplass nytt avsnitt tas inn med bestemmelse om at utvidet p plass skal ligge min. 25m fra senterlinje på rv 4. Planbeskrivelsen: under Planstatus tas det med at deler av P plassen ble regulert i 1994 under Planforslaget består av presiseres plankartene med benevnelser, målestokk og datoer for revisjon under FF Fritidsbebyggelse tas med at all ny fritidsbebyggelse er forutsatt tilknyttet offentlig vann og avløpsnett. nytt avsnitt tas inn om Støy under Nærmiljøanlegg og Skiløyper endres eierformen fra «felles» til «annen/ privat». Det er avklart at det er Allmenningen som grunneier skal opparbeide områdene. under Samferdselsanlegg og infrastruktur tas det inn et avsnitt om Vassdrag under PP parkeringsplass beskrives 25 m avstand fra senterlinje på Rv.4. Vedlegg til sak Saksframlegg planutv Plankart Lygna felt 2 hytter-febr 2012.pdf Plankart Veg og P-plass Lygna felt 2 fe Planbeskrivelse Lygna felt d Reg.bestemmelser- Lygna-Felt NVEs merknader ved offent Gran kommune - Regulering 23

24 Reguleringsplan for Ly Uttalelse til reguleringsplan for Uttelelse til offentlig e Vedtak PLU, , Sak 3 Oversiktskart Lygna-felt2.pdf 24

25 49/12 Opprettelse av arbeidsgruppe Vennskapstreff Foreningen Norden 2012 Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 075 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Kommunestyret /12 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 5/12 Møtebehandling Rune Meier (H) hadde i forkant av møtet sendt inn spørsmål til ordføreren om egen habilitet i saken, som følge av at han er leder i Foreningen Norden i Gran, jf. fvl 6, 1. ledd e). Disse hadde ordet i habilitetssaken: Ordfører Knut Lehre Rådmann Arne Skogsbakken Rune Meier (H) ble enstemmig erklært inhabil jf. 6, fvl 1. ledd e), og forlot møtet ved behandling av saken. Det møtte ingen vara. Disse hadde ordet i saken: Ordfører Knut Lehre Evy S Rief (Ap) Pål Eriksen (Ap) Anne Hagen Grimsrud (H) Følgende forslag ble lagt fram på vegne av Ap, Sp, H og Gbl: Pål Eriksen Anne Marte Skari Anne Lysenstøen To representanter fra foreningen Norden En representant fra administrasjonen, som oppnevnes av rådmannen Votering Ved votering ble innstillingen med forslaget til medlemmer enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Kommunestyret oppnevner følgende tre medlemmer til arbeidsgruppe for vennskapstreff Foreningen Norden 2012, i tillegg til to representanter fra foreningen Norden, og en representant fra administrasjonen, som oppnevnes av rådmannen: Pål Eriksen, Anne Marte Skari og Anne Lysenstøen 25

26 2. Gran kommunes økonomiske bidrag til arrangementet gis en ramme på inntil kr Beløpet bevilges fra formannskapets konto for tilleggsbevilgninger Saksfremlegg Ordførerens innstilling: 1. Kommunestyret oppnevner følgende tre medlemmer til arbeidsgruppe for vennskapstreff Foreningen Norden 2012: 2. Foreningen Norden anmodes om å oppnevne et fjerde medlem som tiltrer gruppa. 3. Gran kommunes økonomiske bidrag til arrangementet gis en ramme på inntil kr Beløpet bevilges fra formannskapets konto for tilleggsbevilgninger Saksdokumenter Epost fra Foreningen Norden v/ leder Gunalf Bækkeli, av Epost fra Foreningen Norden v/ leder Gunalf Bækkeli, av Vedlagt Nei Nei Saksopplysninger: Foreningen Norden planlegger nordisk vennskapstreff juni 2012, og tidligere leder Gunalf Bækkeli henvendte seg til ordfører Knut Lehre i epost og vedrørende Gran kommunes rolle i planleggingen og gjennomføringen av arrangementet. Vurdering: Ordføreren finner det hensiktsmessig at det oppnevnes en arbeidsgruppe på fire personer, hvorav en representant er fra Foreningen Norden. Arbeidsgruppen har som mandat å planlegge og gjennomføre kommunens del av prosjektet, innenfor en budsjettramme på kr

27 50/12 Interpellasjon til kommunestyremøtet om orgelet i Ål kirke, fra Wenche Strand (Ap) Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /12 Kommunestyret /12 Ordførerens innstilling: Gran kommune sender støtteerklæring til Biskopen i Hamar, slik den foreslås i interpellasjon om orgelet i Ål kirke, som er sendt fra Wenche Strand (Ap) til kommunestyremøtet Saksdokumenter Interpellasjon til møte i kommunestyret om orgelet i Ål kirke, fra Wenche Strand (Ap), mottatt Vedlagt Saksopplysninger: Ordfører Knut Lehre har mottatt en interpellasjon fra Wenche Strand (Ap) til kommunestyremøtet , om orgelet i Ål kirke. Vurdering: Ordføreren er enig med forslagsstiller, og anbefaler at Gran kommune sender støtteerklæring til Biskopen i Hamar, slik den fremgår i forslaget i interpellasjonen. Vedlegg til sak Interpellasjon om orgelsaken WS.docx 27

28 51/12 262/7 Oppgradering av uteområdet rundt Gran stasjonn Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 262/7 Saksbehandler Solveig Brekke Saksgangg Kommunestyret Kommunestyret Møtedato Saknr 41/12 51/12 Rådmannens innstilling: 1. Gran kommune er positive til å bidraa økonomisk til gjennomføring av tiltak i områdett rundt Gran stasjon, jfr. brev fra Jernbaneverket datert 16. mars Kr , bevilges fra disposisjonsfondet Saksdokumenter Referat fra møte vedr. strakstiltak Gran stasjon Referat fra møte vedr. strakstiltak Gran stasjon Utkast til mulighetsstudie vedr. utvikling av området Gran stasjon, datert Referat fra møte vedr. strakstiltak Gran stasjon Mulighetsstudie med strakstiltakk Gran stasjon, datert Fra Gran kommune til Jernbaneverket (JBV), avklaringer om detaljprosjekt, Fra Gran kommune til JBV, anmodning om kopi av revidert prosjekt, Fra JBV til Gran kommune med anmodning om å delta i spleiselag, Vedlagt Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Saksopplysninger: Gran kommune er medlem i Jernbaneforum Gjøvikbanen. I Jernbaneforumets møte den sak 04/11 ble følgende vedtak fattet: Med bakgrunn i dette vedtaket ble det startet opp en mulighetsstudie, der NSB Gjøvikbanen,, Oppland fylkeskommune, Jernbaneverket ogg Gran kommune har deltatt. Løsningene som har blitt vurdert omfatter oppgradering av parkeringsplasser, oppstramming av gangarealer og korttidsparkering, samt grøntarealer, sykkelparkering mm. Løsningene som er vurdert er i tråd med kommunedelplan for Gran sentrum og vil også bidra til mere ryddigee kjøreforholdd for bussene og lette overgang mellom tog og buss. Nøyaktig utforming av løsninger er fremdeles under diskusjon og dett må være enn forutsetning for bidraget at det finnes en løsning som er omforent mellomm bidragsyterne. Under vises skissene som ligger til grunn for foreløpig kostnadsanslag. 28