Søknad fra Austri Raskiftet DA om konsesjon for erverv av gnr 83 bnr 14, 18 og 19 Utsikten og nordre og søndre Reiret

Transkript

1 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 26262/2016 Arkiv: 83/14 Vår saksbehandler: Olav Kornstad Søknad fra Austri Raskiftet DA om konsesjon for erverv av gnr 83 bnr 14, 18 og 19 Utsikten og nordre og søndre Reiret Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift Vedlegg: 1 Gårdskart over omsøkt eiendom Øvrige saksdokumenter: Søknad om konsesjon datert Henvendelse til Austri datert der det bes om tilleggsinformasjon Svar datert med tilleggsinformasjon fra Austri Nabovarsel fra Trysil kommune datert Svar på nabovarsel fra Tore Kjernli datert Rådmannens innstilling: Trysil kommune viser til søknad fra Austri Raskiftet DA, Studievegen 2, 2815 Gjøvik, om konsesjon for erverv av gnr 83 bnr 14, 18 og 19 Utsikten og nordre og søndre Reiret. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003 innvilger Trysil kommune søknaden om konsesjon. Det stilles følgende vilkår: Søker skal dele fra tomt til hytta med areal inntil 5 daa og deretter videreselge skogarealet, fortrinnsvis til en lokal grunneier. Fristen for å gjennomføre dette settes til Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.)

2 Saksutredning Søknad Austri Raskiftet DA søker om konsesjon for erverv av skogeiendommen gnr 83 bnr 14, 18 og 19 Utsikten og nordre og søndre Reiret. Kjøper har organisasjons nummer Selgere er: Kari Gulbrandsen Sørbyhaugen 11 A, 0377 Oslo Camilla Hedvig Maartmann Bernhard Herresvei Oslo Selgerne eier eiendommen i sameie med en ideell andel på 50 % hver. Den omsøkte eiendommen er en mindre skogeiendom. Den ligger på Ulvsjøfjellet på vestsida av Osensjøen, ca 11 km nordvest for Sjøenden. Eiendommen er en teig og består av skog og myr. Det er oppgitt at bygningsmassen er ei hytte fra 1928 på ca. 70 m². Kjøpesummen er kr Arealet på den omsøkte eiendommen er oppgitt til 160,7 daa fordelt på 29 daa er produktiv skog og 131,7 daa uproduktivt areal. Det foreligger ikke skogbruksplan for eiendommen. Søker eier ikke annen fast eiendom i Trysil kommune. Søker opplyser at eiendommen har vært brukt som fritidseiendom, og at erververs planer for bruk av eiendommen er vindkraftverk. Punktet søkerens kvalifikasjoner er ikke fylt ut. Under punktet Vil søkeren forplikte seg til å bosette seg på eiendommen inn ett år og selv bebo og drive eiendommen forsvarlig i minst fem år sammenhengende? er det kryssa av for nei. Under spørsmålet Har overdrager annen fast eiendom i kommunen som ikke omfattes av overdragelsen? er det kryssa av for nei. Tilleggsopplysninger Etter å ha mottatt søknaden henvendte Trysil kommune seg til søker og ba om ytterligere informasjon om bakgrunnen for søknaden: I søknaden er det beskrevet at erververs planer for bruk av eiendommen er Vindkraftverk, og at tidligere eier har brukt den til fritidsformål. Eiendommen er likevel pr definisjon en landbrukseiendom. Det planlagte vindkraftverket berører store arealer. Etter det vi er kjent med er dette den eneste eiendommen som er erverva i området i forbindelse med utbygginga. Før søknaden tas opp til behandling trenger vi en nærmere redegjørelse om dette. Hva er bakgrunnen for ervervet, og hvilken funksjon er det planlagt at den omsøkte eiendommen skal ha i forbindelse med utbygginga av vindkraftverket. Trysil kommune mottok følgende svar på denne henvendelsen: Beklager sen tilbakemelding etter vår telefonsamtale på mandag.

3 Austri Raskiftet ønsker med dette å gi litt bakgrunnsinformasjon i forhold til denne eiendommen, hvorfor den kjøpes og hva Austri skal gjøre med den i etterkant. Bakgrunn: Austri forhandlet med samtlige grunneiere i planområdet i 2010/2011 om vilkår for bortleie av grunn til vindkraftverk. Da en felles avtale var fremforhandlet ble det klart at eierne av gnr 83/ bnr 14 ikke ønsket å inngå slik avtale, men avvente situasjonen(om det skulle blir vindkraftverk eller ikke) for da å gå i dialog med Austri for å komme til enighet om noe. Det var på dette tidspunktet klart at Eiendommens fritidsbolig ville ha utfordringer knyttet til støy fra vindturbinene. Årene gikk og man holdt kontakten sporadisk. Samtidig ble det etter hvert klart at Raskiftet fikk konsesjon og eierne av eiendommen og Austri forhandlet seg fram til en avtale om kjøp av hele eiendommen. Fritidsboligen hadde også blitt definert som «støyfølsom» bruk noe som hadde utløst at Austri måtte gjøre støyreduserende tiltak på fritidsboligen. Hvilke tiltak har ikke vært undersøkt. Om slike tiltak ikke ville føre frem, måtte Austri innløse eiendommen. Dette er noe av bakgrunnen til at Austri måtte få på plass en minnelig ordning. Austri sin planlagte bruk av eiendommen Det austri har behov for å bruke eiendommen til er følgende: Deler av eiendommen blir benyttet til vindkraftverkets internveier (sør og øst for vannet) Trase for skiløype Utkikkspunkt over Osensjøen og nordover behov for noe avskoging først Videre vil fritidsboligen ha todelt formål Nødbu for vindkraftverkets arbeidere vinterstid(og andre turgåere) Mulig å benytte som turmål i forbindelse med at skiløyper i området vil legges noe om grunnet vindturbiner og risikosone for iskast. Som nevnt ovenfor har ikke Austri planer for aktivt skogbruk. Flere av punktene ovenfor kan også brukes til å oppfylle konsesjonsvilkår 26 (du kan konferere med Bjørn Tore i den saken) Austri har som mål at når disse forholdene er godt ivaretatt, skal fritidsboligen deles fra skogeiendommen, slik at den kan selges som nettopp det den er skogteig. Av praktiske årsaker kan ikke dette gjennomføres før vindkraftverket er satt i drift, skiløypene er tatt i bruk og man har fått avklart rollen til fritidsboligen. Muligens at man sommeren 2019 er klar til å sende en søknad om fradeling om dette ikke kan gjøres på andre måter. Mitt forslag er at Austri Raskiftet gis konsesjon på eiendommen mot at man forplikter seg til å videreselge skogeiendommen til aktive skogbrukere i området. Men fritidseiendommen må kunne fradeles med eget gnr/bnr med tilstrekkelig areal for å oppfylle konsesjonsvilkårene til Raskiftet Vindkraftverk. Dette er på nåværende tidspunkt ikke avklart men antar at et sted mellom 3-5 dekar skulle være dekkende. Det at austri må ha mulighet for å avskoge utsiktsområdet er vesentlig i tillegg til at man skal etablere enkel adkomst fra vindkraftverkets internveier. Håper dette var klargjørende, og ta kontakt om det skulle være mer. Med vennlig hilsen Håkon Rustad Prosjektutvikler Eidsiva Vannkraft AS Eiendommen har ikke skogfondskonto. Det indikerer at det ikke har vært noen skogbruksaktivitet her på svært lang tid. I følge gårdskartet domineres den omsøkte eiendommen av uproduktiv skog. Den består av følgende arealer i daa:

4 Produktiv skog Uproduktivt areal Totalt areal Lav bonitet Uproduktiv skog Myr Annet Planstatus I henhold til kommuneplanenes arealdel ligger den omsøkte eiendommen i et LNF-område. Nabovarsel Landbruksmyndighetene skal i visse tilfelle varsle de jordsøkerne som man etter en landbruksfaglig vurdering mener kan ha nytte av den eiendom som saken gjelder. Dette er spesielt aktuelt når det ligger an til avslag i en konsesjonssak fordi eiendommen bør brukes til tilleggsjord av andre enn konsesjonssøker. I denne saken er eiere av tilgrensende eiendom tilskrevet av kommunen og varsla om overdragelsen. Det har kommet et svar på dette: Trysil kommune har mottatt søknad om konsesjon på erverv av eiendommen gnr 83 bnr 14, 18 og 19 Utsikten og nordre og søndre Reiret. Reiret har en beliggenhet som er unik for denne delen av Trysil. Man kan se helt syd og nord av Osensjøen samt en fantastisk soltilgang. Dette området har vært uten vei eller merket sti. Man kan se konturer av en sti rett opp fjellet fra øst som tidligere eier benyttet. For å sikre at dette området blir tilgjengelig for allmenheten bør staten kjøpe opp området. De har grense mot og det vil falle naturlig inn i det området. På den måten kan vi sikre at dette også kan bli et turmål vintertid. Også forhindre at det blir gjort flere inngrep i området rundt hytta og tjernet. Det er store myrområder som ikke må røres. Austri har nevn at de ønsker å kjøpe for å «gi» nettopp til dette formål. Det kommer IKKE frem i konsesjonssøknaden. Ei heller tror jeg det er deres hensikt. Austri har merket en anleggsvei mot hytta. Dette er helt unødvendig hvis hensikten skulle være turmål vinterstid. Tror deres hensikt er en «firmahytte»/anleggshytte. Det å bygge en svær anleggsvei dit er ett stort og unødvendig inngrep i naturen. I grunneieravtalen del 2 punkt 9 står det klart «at leietaker ikke kan kjøpe ut eiendommen/anleggsområdet eller deler av den». I samtaler jeg har gjort med Håkon Rustad har han benektet ett hvert kjøp i Eiendommen. Om ikke staten er interessert i kjøp bør det legges ut til tilstøtende grunneiere for at de kan utvide sine skogeiendommer. Det er vanlig praksis. Jeg vil også minne om at Trysil kommune er indirekte eiere av Austri vind og må ta det med i en konsesjonsvurdering Konklusjon På disse grunnlag anbefaler jeg at det ikke gis konsesjon til Austri vind på denne eiendommen Tore Kjernli Gr, 83 br,n 4 Bygdøy Kapellv, Oslo Konsesjonsloven Konsesjonslovens formål er gitt i 1: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og brukerforhold som er gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese:

5 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. hensynet til bosettinga Konsesjonsvurdering: Kapittel 4 angir forhold av betydning for om konsesjon skal gis. I 9 første ledd angir forhold det skal legges særlig vekt på for eiendommer som skal nyttes til landbruksformål: om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettinga i området, om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og om erverver anses skikket til å drive eiendommen, om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet 9 andre ledd omhandler sameier: Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. I 9 tredje ledd omhandler selskapsform. Her heter det at Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. 11 omhandler muligheten for å sette vilkår: Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være personlig for eier. Landbruksdepartementets rundskriv M-2/2009 gir en nærmere omtale av konsesjonslova og hvordan reglene her skal forstås. Fra punkt siteres: Konsesjonsloven 9 har regler for hva det skal legges vekt på ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål. Opplistingen av momenter som skal vektlegges er ikke uttømmende. Det kan også legges vekt på andre momenter når de er relevante i forhold til konsesjonslovens formål. Uttrykket særlig vekt viser også at det kan trekkes inn andre hensyn enn dem som er dirkete nevnt i bestemmelsen, herunder bl.a. hensyn til annen lovgiving, rikspolitiske retningslinjer, eller andre hensyn som ikke er formalisert. Lovens formål angir rammene for de hensyn som er relevante. Konsesjonsvurderinga vil bli splitta opp i temaene som er angitt i 9. Om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling For at konsesjon skal kunne gis, må prisen på eiendommen ligge på et landbruksmessig forsvarlig nivå, det vil si være i samsvar med ei vurdering etter bruksverdiprinsippet. Det innebærer at prisen skal kunne forrente den avkastning som normal drift av eiendommen kan gi. Skogen på eiendommen har liten verdi. Det innebærer at størstedelen av kjøpesummen, anslagsvis kr, må forrentes hytta. Det foreligger ingen nærmere beskrivelse av hytta. Dermed er det også vanskelig estimere verdien av hytta.

6 Det som kan ses på som «avkastning» i denne saken er at søker må finne løsninger for å oppfylle de krava som er satt som konsesjonsvilkår for å kunne etablere og drive vindkraftverket. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettinga i området På søknaden er det kryssa av for at søker ikke vil bosette seg på den omsøkte eiendommen. Ervervet vil ikke gi økt bosetting. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning Reint skogbruksmessig er det ikke noen god driftsmessig løsning. Eiendommen er for liten til å kunne drive noe form for vanlig skogbruk. Det er imidlertid ikke skogbruk som er formålet med ervervet. Dermed blir dette punktet lite relevant i denne saken. Vilkåret som foreslås satt i saken må ses i relasjon til dette punktet. Om erverver anses skikket til å drive eiendommen Det er ikke angitt om søker har noen skogbrukskompetanse. Men som for forrige punkt så er det ikke skogbruk som er formålet med ervervet. Dermed blir også dette punktet lite relevant. Hensynet til en helhetlig ressursforvaltning Det skal vurderes hvilken effekt ervervet har for ressursene på eiendommen. Ressursene skal disponeres slik at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas slik at eiendommen også i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Det innebærer at drifta skal være slik at den ivaretar framtidige generasjoners behov. Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Produksjon av miljøgoder som turveger eller natur- og kulturopplevelser samt muligheten for jakt, fiske, rekreasjon og turisme hører også inn under dette begrepet. En av viktig ressurs på eiendommen er hytta. I henhold til det Austri skisserer i sitt svarbrev som mulig framtidig løsning vil hytta kunne bidra til produksjon av miljøgoder som naturopplevelser og muligheten for jakt, fiske og friluftsliv. Dette er i samsvar med noe av intensjonen med dette punktet. Andre forhold - Nabobvarsel Opplistinga i Konsesjonslovas 9 er ikke uttømmende. Det innebærer at en også kan peke på andre forhold av relevans for saken. I sitt svarbrev har Tore Kjernli pekt på flere ulike forhold. Disse er tatt med i den helhetsvurderinga som ligger til grunn for forslaget til vedtak i denne saken. Konklusjon Konsesjonslova har en del kriterier som skal vurderes ved behandling av en søknad om konsesjon. Bare noen av disse kriteriene er egentlig relevante i denne saken. Saken er oppstått for at søker skal kunne oppfylle konsesjonsvilkår som er satt for å kunne etablere og drifte det planlagte vindkraftverket. Forslaget til vedtak i saken må ses på bakgrunn av dette. Det anbefales derfor at søknaden om konsesjon innvilges, med vilkår om at hytta med et egnet areal deles fra, og at eiendommens øvrige skogareal selges som tilleggsareal til en lokal grunneier i området innen en gitt frist.