FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER- NES KOMMUNE

Transkript

1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER- NES KOMMUNE Vedtatt sendt på offentlig ettersyn av formannskapet i Nes kommune Nes kommune,

2 1 Innhold Bakgrunn og formål Formål med planprogrammet Bakgrunn og formål med planen... 2 Rammer og føringer for arbeidet Nasjonale Regionale Kommunale... 4 Samfunnsutvikling og kulturminnevern utfordringer og muligheter Sårbarhet knyttet til vekst, arealpress og klimaendringer Strukturendring i landbruket Kulturminner og verdiskapning Frivillighetens og eiernes betydning Kulturminner og folkehelse og universell utforming... 8 Organisering, medvirkning og fremdrift Organisering av planarbeidet Medvirkning, informasjon og samarbeid Framdriftsplan Kunnskapsgrunnlag og utredninger/registrering Kunnskapsgrunnlag Utredninger og registrering Metode for registrering Forslag til tematikk i planen Hva bør planen inneholde og legge til rette for Tematikk og prioriteringer i planen Kilder Forsidefoto: Thor Albertsen Forslag til planprogram for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer

3 1 Bakgrunn og forma l «Lokalhistorien bidrar til å gi et sted særpreg og egenart, med kvaliteter som gjør eierne og innbyggerne stolte og gir dem en følelse av fellesskap. Kommunene har ansvaret for å ta vare på et representativt utvalg av kulturarven, fra ulike epoker, sosiale lag, næringer og etter ulik byggeskikk og arkitektur.» (Stm. 35 Framtid med fotfeste, s. 70) 1.1 Formål med planprogrammet Kulturminneplanen utarbeides som en tematisk kommunedelplan etter Plan og bygningslovens 11-1, 3. ledd. Det skal for alle kommunale planer utarbeides et planprogram som skal ligge til grunn for arbeidet videre med planen etter Pbl. 4-1, 1. ledd jf , 1. ledd. Planprogrammet skal redegjøre for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt for grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. 1.2 Bakgrunn og formål med planen Nes kommune har mange kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som er med på å bygge oppunder bygdas identitet og tidsdybde. Det er et variert utvalg av kulturminner, både av lokal, regional og nasjonal verdi. Variasjonen viser en kontinuitet og utvikling av bygda og tettstedene. Kulturminnene er representative for Nes kommune, men også for historien og utviklinga på landsbasis. Nes kommune har ikke tidligere hatt en kommunedelplan for kulturminner. Arbeidet med planen vil bli viktig både i forhold til bevisstgjøring rundt kulturminner i kommunen, men også som et verktøy videre for intern saksbehandling og tilrettelegging for formidling, tilgjengelighet og verdiskaping tilknyttet kulturminnene. Det er viktig at planen fungerer internt i kommunen samtidig som den skal bevisstgjøre og bidra til å øke lokal kunnskap om kulturminnene, og dermed være med på å skape et engasjement i kommunens befolkning. Formidling og forvaltning blir viktige stikkord i kulturminneplanen. For at planen enkelt skal kunne brukes kan man se for seg at den får en tematisk inndeling. Arbeidet med kommunedelplan for kulturminner er støttet av Riksantikvaren og Akershus Fylkeskommune gjennom satsingen «Styrket kommunal kulturminnekompetanse» og «Kulturminnekommunen». De har bidratt med og kroner i 2015, samt veiledning og kompetanse. For at planen skal få en bred forankring både politisk og i kommunens befolkning er det viktig at medvirkningsprosesser kommer inn på et tidlig tidspunkt i utarbeidelsen av planen. Det er allerede gjennomført en del registreringer i kommunen, men synspunkter og diskusjon rundt temaer og områder vil være viktig for å videreføre arbeidet med planen. Enkeltpersoner, lag og foreninger vil bli viktige i prosessen videre. 2

4 2 Rammer og føringer for arbeidet «De viktigste årsakene til tap eller svekking av kulturminneverdiene er økende utbyggingspress og manglende bruk av bygningsmiljøer, som følge av nedleggelser i tradisjonell industri og gårdsdrift. Kommunene har hovedansvaret for å identifisere, verdsette og forvalte verneverdige kulturminner i tråd med nasjonale mål.» (Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2015, s. 14) 2.1 Nasjonale Staten forventer at kommunen forvalter, og legger til rette for forvaltning av regionale og lokale kulturminner gjennom ulike statlige føringer. I Stortingsmelding nr. 16, Leve med kulturminner er målene fram mot 2020: -Det årlege tapet av verneverdige kulturminne og kulturmiljø skal ikkje overstige 0,5 prosent innan år For automatisk freda arkeologiske kulturminne skal det årlege tapet ikkje overstige 0,5 prosent innan Eit representativt utval kulturminne og kulturmiljø skal vere vedtaksfreda innan I Stortingsmelding nr. 35 Fremtid med fotfeste fremkommer blant annet: - Etter Miljøverndepartementets vurdering bør det være et mål at 90 prosent av kommunene innen 2018 skal ha en tilstrekkelig oversikt slik at de skal kunne utforme egne planer med særlig fokus på kulturminner. (s. 48) - I tillegg er det et mål at alle kommunene skal ha tilgang til nødvendig kompetanse og nødvendige verktøy. (s. 48) - Etter å ha registrert kulturminnene og fastsatt verdien deres, vil kommunen ha en oversikt over sine viktige kulturminner. Riksantikvarens mål er at en slik oversikt kan danne grunnlag for kommunenes arbeid med planer etter plan- og bygningsloven. Andre st. meldinger som har betydning: St.meld.nr. 22 ( ) Kultur og næring St.meld.nr. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder St.meld.nr.25 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets tilstand Lover og statlige rapporter som får konsekvenser og betydning for kulturminnearbeidet: Kulturminneloven (kml) Kulturminneloven har de sterkeste virkemidlene for varig vern av kulturminner og kulturmiljø. Kulturminner defineres i kulturminnelovens 2, 1. ledd som «Alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg hendelser, tro eller tradisjoner til.» Kulturmiljø defineres i 2, 2. ledd som «områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.» Man skiller i loven mellom automatisk fredete kulturminner og fredning ved enkeltvedtak. Automatisk fredete kulturminner er etter denne lov: -Kulturminner eldre enn 1537(boplasser, byggverk av alle slag, ruiner, vegfar, mm.) jf. Kml. 4, 1. ledd -Alle stående byggverk fra perioden jf. Kml. 4, 3. ledd. 3

5 Vedtaksfredning etter kml. 15 omfatter alt fra 1649 fram til i dag. Plan- og bygningsloven Lokale og regionale kulturminner forvaltes i praksis av kommunen gjennom plan- og byggesaker. Dette er lovpålagt og ble skjerpet i plan- og bygningsloven av Plan- og bygningsloven er kommunens viktigste verktøy for å kunne ivareta kulturminner og kulturmiljøer. Kommuneplanens arealdel og samfunnsdel skal avklare arealbruksinteresser og forhold til kulturminner. I kommuneplanens arealdel har kommunen et sterkt virkemiddel for bruk og vern av kulturminner og kulturmiljøer gjennom bruk av hensynssoner og bestemmelser og retningslinjer til disse. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven har som formål å sikre naturens mangfold gjennom bærekraftig bruk og vern. Dette innebærer blant annet muligheten for områdevern av kulturlandskap etter lovens kapittel 5. Statlige rapporter og veiledere som har betydning for utarbeidelse av kommunedelplanen: -Håndbok for lokal registrering (Riksantikvaren) -Veileder for kulturminner i kommunen (Riksantikvaren) 2.2 Regionale Det førende dokumentet for den regionale kulturminneforvaltningen i Akershus er Spor for framtiden - Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus I tillegg har fylkeskommunen startet prosjektet Kulturminnekommunen, som skal fokusere på kommunenes nøkkelrolle innenfor kulturminnevernet. Fylkesdelplanens mål for kulturminnepolitikken i Akershus er: «Ta vare på og bruke kulturminner og kulturmiljøer som en positiv ressurs i Akershus, og derigjennom å bidra til økt kulturforståelse, identitet og tilhørighet, trivsel og verdiskaping.» Planen er bygget opp over en firedeling: Bevaring, Forvaltning, Formidling og Verdiskaping. Det er naturlig at kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Nes bygger videre på denne firedelingen. 2.3 Kommunale Kommunale planer som gir føringer for kulturminnevernet i Nes: Kommuneplanens samfunnsdel Samfunnsdelen skal blant annet legge til rette for en bærekraftig vekst i kommunen, slik at også fremtidige generasjoner kan dra nytte av ressursgrunnlaget som finnes i Nes. Det legges blant annet vekt på at man ivaretar hensynet til bomiljø, verdiskaping og kulturlandskap. Det finnes tre satsingsområder i planen, Leve, Lære og skape. I Nes skal det være godt å vokse opp, bo og leve. Identitet, trivsel og tilhørighet skal skapes gjennom helhetlig og god arkitektur og byggeskikk. Årnes som et attraktivt bygdesenter skal fremmes ved å ivareta og videreutvikle det kulturhistoriske særpreget, samt nærheten til elva og jernbanen. Natur og kultur skal også tas vare på, og viktige kulturlandskap skal ivaretas slik at også fremtidige nesbuer skal kunne ha glede av dem. Kulturminner og kulturhistoriske verdier har vært med 4

6 på å sette sitt særpreg på Nes, de er en del av en helhetlig kulturarv, disse verdiene må forvaltes, bevares og benyttes på best mulig måte. Kultur skal være en viktig faktor i omdømmebygging og identitetskapning, samtidig skal Nes kommunes kultur og egenart utnyttes for å tiltrekke seg næring og arbeidsplasser. Kommunedelplan for Årnes De føringer som ligger til grunn fra kommunedelplan for Årnes tar utgangspunkt i en stedsanalyse som ble utført i Stedsanalysen peker på sårbarheten til den delen av Årnes som i kommunedelplanen heter Stasjonsbyen. Dette området omfatter bygninger, gater og strukturer tilknyttet jernbanen, og utviklingen av Årnes fram mot 1950-tallet. Det fremgår i planen at «Stasjonsbyen skal bevares og forsterkes som særpreg for Årnes.» Reguleringsplanen for Årnes fra 1999 gjelder for bevaringsverdige bygninger regulert til spesialområde bevaring. Kommunedelplan for Årnes revideres i Hensynssoner i kommuneplanens arealdel: Det er i kommunens arealdel lagt inn hensynssoner etter Pbl. 11-8c, med særlig hensyn til landskap, naturmiljø eller kulturmiljø. Dette vil si at det ikke skal gjennomføres tiltak i hensynssonen som påvirker kulturminnnet negativt. Dette kan for eksempel være oppføring av bygninger, oppfylling, planering etc. Følgende hensynssoner er vedtatt: -Nestangen (øst for E16 fra Vormsundbrua til og med prestegården) -Svanfossen -Fenstad-tunet (kirka med nærliggende gårdstun) -Hvam videregående skole -Ravinedaler mellom Gamle Hvam og Glomma -Sæterstøa stasjon Kommunedelplan for klima, energi og miljø (under rullering). Det legges vekt på det varierte natur- og kulturlandskapet i Nes. Potensialet i disse landskapene som naturressurs og opplevelsesverdier er avgjørende for trivselen og sysselsettinga for innbyggerne i kommunen. Bygningsarven i Nes bør ses på som en ressurs. Kulturminneplanen vil være med på å legge til rette for i større grad å ta i bruk stående bygninger. Kommunedelplan plan for idrett og fysisk aktivitet. Planen har som målsetting blant annet å «øke andelen av innbyggerne i Nes som er i fysisk aktivitet». En av strategiene for å nå målet er å tilrettelegge turstier i nærmiljøene. Det er viktig at nærmiljøene har kort avstand til skog og turmuligheter uten for store avstander og barrierer. Viktige kvaliteter i nærmiljøet er blant annet natur, lekeplasser, friområder, grøntområder og kulturlandskap. Kulturminneplanen vil påpeke viktig områder som påvirker innbyggernes hverdag positivt. Planen kan legge til rette for at områder blir merket, ryddet og tilgjengeliggjort for kommunens innbyggere, slik at de kan være med på å få folk ut i skog og mark. 5

7 Strategiplan for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) for perioden SMIL-midlene er kommunens tilskuddsordning for spesielle miljøtiltak i jordbruket. Det prioriteres i rekkefølgen: 1. Kulturlandskapstiltak og tiltak mot forurensing likestilles. Kulturlandskapstiltak prioriteres etter betydning for næringsvirksomhet, landskaps- og naturopplevelser. Tiltak mot forurensing prioriteres etter renseeffekt i forhold til kostnad med tiltaket. 2. Bevaring, restaurering og synliggjøring av kulturminner som verneverdige bygninger, steingjerder, gravhauger og aktuelle enkeltobjekt. 3. Andre miljøtiltak i jordbruket. Prioritering mellom ellers likeverdig tiltak: a. Fellestiltak der samordning mellom brukere og andre ordninger kan gjøres b. Tiltak som kan gi positiv næringseffekt, eksempel sysselsetting og inntekter c. Adkomst/bruker/opplevelses-muligheter for brukergrupper d. Alder og sjeldenhet, eksempel kjoner, smier, sommerfjøs, jordkjellere mv. For bredere effekt av ordningen kan søknader under 2. og 3. prioritet innvilges før alle søknader under 1. prioritet er innvilget. 6

8 3 Samfunnsutvikling og kulturminnevern utfordringer og muligheter 3.1 Sårbarhet knyttet til vekst, arealpress og klimaendringer Kulturminner er sårbare i forhold til utviklingen av samfunnet. Migrasjoner i samfunnet gjør at mindre steder opplever fraflytting, som igjen fører til at bygninger og anlegg blir stående tomme og forfaller. Tilflytting til tettsteder og byer gjør at allerede etablerte strukturer opplever press, noe som kan gå utover tettsteders særpreg og historiske bebyggelse. Det er derfor viktig å ta hensyn til allerede etablert bebyggelse i videre utvikling av tettstedene i kommunen, slik at stedenes særpreg kan utnyttes til blant annet å markedsføre kommunen. Dette forutsetter en økt forståelse for, og en tilpassing til det som allerede er bygget. Det er også press på den dyrkete marka rundt tettstedene i kommunen. Nes er en kornkommune og kulturlandskapet er et viktig særpreg som kan utnyttes i markedsføring og utviklingen av tettstedene. Klimaendringer fører generelt til fuktigere vær, noe som er en utfordring for bebyggelsen i Norge, da den i all hovedsak tradisjonelt har vært oppført i tre. Fuktigere vær kan føre til råte og slitasje. Riktig kunnskap og tiltak for å minske skade vil være viktig for å kunne ta vare på kulturminnene. Den eksisterende bebyggelsen i kommunen må i større grad ses som en del av ressursgrunnlaget, framfor et problem, da gjenbruk av bygninger og materialer er et viktig miljøtiltak. Ofte er kvaliteten på eldre materialer langt bedre enn moderne materialer. Forskning viser at dagens bygninger vil utgjøre 80 % av bygningsressursen i Dette betyr at skånsom rehabilitering, hvor gjenbruk er i fokus, vil få ned avfallsmengden i prosjekter. Samtidig må det legges vekt på energieffektivisering av bygningene. 3.2 Strukturendring i landbruket Landbruket er i kontinuerlig utvikling, noe som gir utslag på det bygde miljøet og på kulturlandskapet. Rask effektivisering og strukturendringer fører til store utfordringer knyttet til vern av landbrukets kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. Større driftsbygninger tilpasset moderne dyrehold og maskiner forandrer tun, bygninger som går ut av bruk bygges om, forfaller eller rives. 3.3 Kulturminner og verdiskapning Kulturminner kan være med å danne grunnlaget for levende lokalsamfunn og verdiskaping. Potensialet som ligger i kulturminnene kan brukes bedre enn i dag i nærings- og samfunnsutviklingen. De siste tiårene er det blitt større oppmerksomhet om hvordan kulturminner og kulturmiljøer kan tas i bruk i samfunnsutviklingen. Kulturarven blir sett på som et gode for befolkning, for næringsliv, og for lokalsamfunn og regioner. Den kan bidra til sosial, kulturell, økonomisk og miljømessig utvikling. En forutsetning for verdiskaping og næringsutvikling basert på kulturarven er aktiviteter som ikke forringer verdiene som ligger i denne arven. Riksantikvarens verdiskapingsprogram har mange prosjekter som viser at verdiskaping i tilknytning kulturminner er lønnsomt og kan være med på å skape arbeidsplasser og inntekter både for eiere og kommune. 7

9 Verdiskaping knyttet til kulturarven kan være aktiviteter som: -gir grunnlag for arbeidsplasser, produksjon og inntekt, -skaper innsikt, forståelse, kunnskap, identitet, samt bidrar til stedsutvikling, -verner, skjøtter, bevarer eller aktiviserer kulturarven ut fra et bærekraftig perspektiv. 3.4 Frivillighetens og eiernes betydning De frivillige og eieren er viktige aktører i kulturminnevernet. Lokalmiljøets medvirkning og de frivillige organisasjonenes aktiviteter er svært viktig for å kunne ta vare på og bruke kulturarven. Den virksomheten innbyggerne selv driver, blant annet gjennom frivillige organisasjoner, er et verdifullt bidrag til samfunnsutviklingen. Svært mange eiere, både privatpersoner og næringslivet, er meget opptatt av å ta vare på og sette i stand sine verneverdige bygninger og anlegg. De bruker store ressurser på det, noe som er av veldig stor betydning for kulturminnevernet. Godt bevarte bygninger i tettsteder og på gårdstun, og vedlikeholdte kulturlandskap, gir positive opplevelser for alle. 3.5 Kulturminner og folkehelse og universell utforming Kulturminner kan i mange sammenhenger kobles til arbeidet med folkehelse. Det gjelder spesielt satsingen på økt fysisk aktivitet og friluftsliv, og satsingen på gode og levende lokalsamfunn. Dette innebærer at alle får likeverdige muligheter til utvikling, deltagelse og livsutfoldelse. Kunnskap om og opplevelser knyttet til kulturminner er noe alle bør ha tilgang til. Universell utforming innenfor dette feltet er viktig. Det betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig. 8

10 4 Organisering, medvirkning og fremdrift 4.1 Organisering av planarbeidet Arbeidet med å utarbeide kulturminneplan organiseres prosjektbasert på følgende måte: Politisk organisering: -Kommunestyret vedtar kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. -Formannskapet legger planprogram og planforslag ut til offentlig ettersyn. -Utvalg for teknikk, næring og kultur skal ha spesielt ansvar for å påse at planarbeidet gjennomføres i tråd med plan- og bygningsloven og planprogrammet. Prosjektgruppe: -Administrativ prosjektgruppe består av prosjektleder, planrådgiver, kultursjef og eksterne fagpersoner som skal bistå med registering og verdisetting av kulturminner. -Prosjektleder utarbeider forslag til planprogram for kulturminneplanen. Er prosjektansvarlig under kulturminneplanarbeidet og sikrer fremdrift og lokal forankring og medvirkning, samt skal rapporterer jevnlig til utvalg for teknikk, næring og kultur. Ressurspersoner, lag og foreninger innen kulturminnefeltet: -Lokale historielag -Organisasjoner for skog og landbruk -Museer -Interesseorganisasjoner for kulturminnevern -Interne ressurspersoner i kommunen -Eksterne ressurspersoner i kommunen Andre lokale ressurspersoner tilknyttes etter hvert. Ressurspersonene, lag og foreninger benyttes i alle faser av arbeidet ved behov. Det kan opprettes temagrupper. Utvalg for teknikk, næring og kultur har ansvar for kulturminneloven og skal påse at kulturminneforvaltningen i kommunen ivaretas i planarbeidet. Utvalget vil være et viktig bindeledd mellom prosjektgruppa og øvrige politiske organer i kommunen, og skal se til at planarbeidet gjennomføres i tråd med planprogrammet og øvrige føringer for Kulturminnearbeidet. 4.2 Medvirkning, informasjon og samarbeid I planprosessen legges det opp til en god medvirkningsprosess der alle interesserte og berørte parter skal ha mulighet til å komme med innspill både før, under og etter at det ferdige plandokumentet legges ut til offentlig ettersyn. Det er stor interesse og mye engasjement lokalt knyttet til historie, kulturarv og kulturminner. Det vil bli lagt opp til medvirkning innbyggerne og historielagene. Historielagene har allerede vært engasjert ved flere anledninger i forbindelse med registreringer. Det vil også være samarbeid med kulturminneforvaltningen i Fylket og Riksantikvaren. 9

11 Både planprogrammet, og det ferdige planforslaget, når det foreligger, vil bli lagt ut til offentlig ettersyn. Plan- og bygningsloven krever minimum 6 ukers høringsperiode. Dette vil gi en god mulighet for alle interesserte parter til å komme med innspill til planarbeidet. Det kan være aktuelt å arrangere tematiske og målgrupperettede informasjonsmøter når planutkastet foreligger, slik at flest mulig av kommunens innbyggere og andre interesserte kan få mer detaljerte opplysninger om de ulike kulturminnene og områdene. 4.3 Framdriftsplan Varsel om oppstart og forslag til planprogram til 4.kvartal 2015 offentlig høring Vedtak planprogram 1.kvartal 2016 Registreringer og verdivurderinger av kulturminner Sommer 2015-Høst 2016 Offentlig høring av planforslag 4.kvartal 2016 Vedtak kommunedelplan for kulturminner og 1.kvartal 2017 kulturmiljøer 10

12 5 Kunnskapsgrunnlag og utredninger/registrering 5.1 Kunnskapsgrunnlag Det finnes i dag flere registreringer og utredninger som omfatter kulturminner i Nes. Noen av disse er: SEFRAK-registeret (Sekretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Norge) Askeladden. Database over kulturminner Arkeologiske rapporter etter utgravinger i Nes Reguleringsplan(er) med spesialområde bevaring (Årnes) Grøntstruktur på Romerike (Rapport) Akershusmuseet Historiebøker Bygdebøker Registreringer utført av historielagene Kulturminnesøk. ( Kommunedelplan for Årnes, Stedsanalyse Den eldre bygningsmassen i kommunen er dekket av SEFRAK-registeret. Arbeidet med å gjennomgå, fotografere, vurdere kulturminneverdi, samt supplere manglende registreringer ble satt i gang sommeren Arkeologiske kulturminner (fornminner) er dekket av Riksantikvarens database, Askeladden. Det er behov for en videre helhetlig gjennomgang av det materialet kommunen allerede har. I tillegg må dette oppdateres slik at utvalget av kulturminner er representativt for kommunens historiske og sosiale utvikling. Dette gjelder den eldre bebyggelsen, nyere tids kulturminner og kulturmiljøer. Dette arbeidet bør sluttføres slik at man har et komplett register for hele kommunen. 5.2 Utredninger og registrering Første fase i arbeidet med kulturminneplan er å få en oversikt over hva som er registrert av kulturminner og kulturmiljøer i kommunen. Gjennomgangen av SEFRAK danner et tydelig bilde over hvilke kulturminner kommunen har, hvilke vi er i ferd med å miste og hvilke områder de befinner seg i. Dette blir utgangspunktet for det videre arbeidet med kulturminneplanen. For å registrere, beskrive, vurdere, tolke og aktivere kulturminner og kulturmiljøer trengs det kompetanse. Sommeren 2015 ble det ansatt to studenter med kompetanse på kulturminner til å starte gjennomgangen av SEFRAK. Nes kommune vil måtte innhente bistand fra ekstern kompetanse i arbeidet videre med registrering og kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Arbeidet med å utarbeide en kulturminneplan kan deles inn i to faser: 1. Registrering og karlegging verdsetting og verdivekting av kulturminner 2. Utarbeide kommunedelplan for kulturminner med handlingsplan/tiltaksplan 11

13 5.3 Metode for registrering Kommunen har gått til anskaffelse av Jo Sellægs metode for vurdering av kulturminner. Dette verktøyet blir benyttet som hjelpemiddel ved vurdering og utvelgelse av kulturminner. Vurderingsverktøyet er først og fremst rettet inn mot den bygde kulturarven, og fungerer bra i forhold til gjennomgangen av SEFRAK-registeret. Kulturminnevurderingen har til hensikt å innhente informasjon som er nødvendig for å kunne foreta en fornuftig og representativ utvelgelse og prioritering av kulturminner i offentlig planlegging. Vurderingen er et praktisk redskap for: kommunen ved arealplanlegging, byggesaksbehandling og kulturformidling. fylkeskommunen ved kulturminneplanlegging. eierne og brukerne ved å gi forutsigbarhet knyttet til utvikling og drift av eiendom. innbyggerne, som gis kunnskap om viktige, lokale kulturminner. Vurderingsverktøyet gir: rask og enkel registrering og vurdering i felten. tilfredsstillende avklaring og dokumentasjon for saksbehandling. vurderingsresultat med god kvalitet til et minimum av tidsforbruk. etterprøvbare vurderinger. 12

14 6 Forslag til tematikk i planen 6.1 Hva bør planen inneholde og legge til rette for Planen bør ha oversikt over et representativt utvalg av kommunens kulturminner Arbeidet med gjennomgang av SEFRAK-registeret ble igangsatt sommeren 2015 Det registreres også kulturmiljøer/områder hvor flere kulturminner inngår Kulturminnene verdivurderes etter Jo-Sælleg-metoden Registreringene blir grunnlaget for den endelige planen Kulturminner som vurderes som verneverdige legges inn i Askeladden-databasen Planen kan fungere som et internt verktøy i kommunal forvaltning Planen bør gi større forutsigbarhet for eiere av bygninger, anlegg og områder som vurderes som verdifulle Planen bør forenkle håndtering av enkeltsaker etter plan og bygningsloven Planen kan legge til rette for formidling av kommunens historie Planen bør utformes slik at den enkelt kan brukes inn i mot formidlingsopplegg Planen bør være med på øke kunnskapen om lokalhistorien i kommunen Planen bør være med på øke kunnskapen om kulturminner og bidra til vern gjennom bruk Planen bør bidra til å skape identitet, tilhørighet og stolthet Planen bør kunne brukes inn mot kultur- og undervisningsopplegg Planen bør med utgangspunkt i kulturminner legge til rette for verdiskaping Planen kan synliggjøre verdifulle områder i kommunen som kan brukes inn i mot reiseliv Planen bør synliggjøre det unike og stedsegne med kommunen Planen bør bidra til verdiskaping i tilknytning gardsturisme, kortreistmat mm. Planen bør motivere eiere til å istandsette og gjenbruke bygninger og anlegg 6.2 Tematikk og prioriteringer i planen Mange ulike faktorer vil spille inn på hva som kommer med i planen. Det er først og fremst det materielle(bygde strukturer, spor i landskapet osv.) som vil bli vektlagt, framfor det immaterielle. Automatisk fredete kulturminner blir ivaretatt gjennom kulturminneloven og følges opp av Fylkeskommunen. Planen vil ikke fokusere på de automatisk fredete kulturminnene, men de kan bli vektlagt som viktige element ved utvelgelse av eventuelle kulturmiljøer. Utvalget av kulturminner i planen bør gjenspeile bygdas historie og utvikling. Helhetlige miljøer blir prioritert fremfor enkeltobjekter utenfor kontekst. Planen har til hensikt å legge til rette for at også framtidige nesbuer kan ha glede og nytte av et bredt og variert utvalg kulturminner. Alle kulturminner kan ikke bevares for ettertiden, materialet og antallet kulturminner er etter hvert stort, og planen bør ordnes slik at man får en systematikk i innholdet. 13

15 Det foreslås disse kategoriene til kommunedelplan kulturminner: Tettsteder -grunnlag for og utvikling av tettstedene, gatestruktur, boliger, handelsgårder, kulturbygninger, administrasjon mm. Primærnæringer -med vekt på ulike sosiale lag i landbruket, spor etter utviklingen i landbruket, kulturlandskap med driftsformer som beite og slåttemark, tradisjonelt artsmangfold i jordbruket, tunform/dannelse, skogbruk, livet på skogen, ravinedaler, myrer mm. Industri/håndverk/samferdsel -fabrikker, verksteder, møller, jernbane, gamle vegfar, bruer mm. Andre viktige kulturminner -Skoler, religiøst, forsamlingslokaler, militært, mm. 14

16 7 Kilder Stortingsmelding nr. 35 Framtid med fotfeste Stortingsmelding nr. 16 Leve med kulturminner Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Kulturminneloven Plan- og bygningsloven Naturmangfoldsloven Håndbok for lokale registreringer - Riksantikvaren Kulturminner i kommunen- Riksantikvaren Spor for framtiden Akershus fylkeskommune Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Bestemmelser for kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for Årnes Kommunedelplan for klima, energi og miljø (under rullering) Avløser Energi- og klimaplan for Nes kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet