RAPPORT OMRÅDEREGULERING KIRKENES MARITIME PARK KONSEKVENSUTREDNING TERRESTRISK BIOLOGISK MANGFOLD Sweco Norge AS. Julie Kollstrøm Nguyen

Transkript

1 OMRÅDEREGULERING KIRKENES MARITIME PARK KONSEKVENSUTREDNING TERRESTRISK BIOLOGISK MANGFOLD Sweco Norge AS Julie Kollstrøm Nguyen Sweco

2 Sammendrag Kirkenes Maritime Park AS ønsker å legge til rette for sjørettet industri på Pulkneset i Korsfjorden i Sør-Varanger kommune. Planene omfatter også en adkomstvei fra E6. Konsekvensutredningen følger følger Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006). Utredningen er gjort på grunnlag av egen befaring av området, samt gjennomgang av offentlige databaser og litteratur, blant annet Forsvarsbyggs rapporter om biologisk mangfold fra 2003 og Tiltaksområdet ligger i nordboreal sone. Berggrunnen er fattig, og vegetasjonen er heipreget. Partier med myr og ung bjørkeskog er leveområder for vade- og spurvefugl. De største biologiske verdiene i området er knyttet til kystsonen i indre deler av fjorden; Høybukt. En meandrerende elv, bløtbunnsområder og strandenger utgjør en mosaikk av viktige naturtyper med tilhørende arter. Av spesiell viktighet er to slåttemarklokaliteter. Høybukt har middels verdi for biologisk mangfold. Planområdet for øvrig har liten til middels verdi basert på nærhet til viktige viltområder, men ingen registreringer av viktige naturtyper. Adkomstveien vil berøre Høybuktområdet indirekte, hovedsakelig gjennom forstyrrelser av fauna. Forstyrrelser for fugl vil også være den største negative konsekvensen av tiltaket som helhet. Avbøtende tiltak foreslås. Konsekvensen av foreslått områderegulering vurderes til å være middels negativ for Høybuktområdet og liten til middels for planområdet for øvrig. Sweco Vangsveien 143 NO 2321 Hamar, Norge Telefonnummer Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Julie Kollstrøm Nguyen Rådgiver vann og miljø Divisjon Infrastruktur Avdeling HEO HedOpp Mobil julie.kollstrom@sweco.no

3 repo001.docx Innholdsfortegnelse 1 Innledning Innhold og avgrensning 1 2 Metode og datagrunnlag Avgrensing av influensområde Datagrunnlag Metode Vurdering av verdi Vurdering av tiltakets omfang Fastsetting av konsekvensgrad 4 3 Utbyggingsplanene 5 4 Dagens situasjon og verdivurdering Områdebeskrivelse Biologisk mangfold Vegetasjon og naturtyper Pattedyr og fugl 10 5 Konsekvenser av tiltaket alternativet Omfang og konsekvenser for biologisk mangfold Samlet verdi-, omfangs- og konsekvensvurdering 15 6 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Forslag til avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser 16 7 Forhold til Naturmangfoldloven 17 8 Referanser Skriftlige kilder Kilder på internett 18 VEDLEGG 1: Artsliste fugler

4

5 1 Innledning Pulkneset AS ønsker å etablere nye maritime service- og industriarealer på Pulkneset i Korsfjorden i Sør-Varanger kommune. Industriarealet vil kunne omfatte basevirksomhet, skipsverft og annen sjørettet serviceindustri. Området er i dag en del av Høybuktmoen skyte- og øvingsfelt. Det foreligger også planer for oljeomlastingsstasjon på Gamneset, nord for Pulkneset. Sør-Varanger kommune arbeider med en kommunedelplan for området. Denne rapporten er en konsekvensutredning av fagtema biologisk mangfold. Rapporten omfatter en beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av omfang samt mulige konsekvenser av tiltaket. Forslag til avbøtende tiltak, oppfølgende undersøkelser og vurderinger på grunnlag av Naturmangfoldloven blir også kommentert. Utredningen er gjennomført i henhold til plan- og bygningslovens krav om konsekvensutredninger. 1.1 Innhold og avgrensning Utredningen omfatter hele influensområdet (se 3.1). Området er undersøkt for viktige naturtyper, truede vegetasjonstyper og rødlistede arter i henhold til planprogram. Utredningen tar ikke for seg konsekvenser for marint biologisk mangfold. Det foreligger en egen fagrapport for dette temaet. 1 (18) a p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - naturmangfold\ ku-biologisk mangfold kirkenes maritime park docx

6 repo001.docx Metode og datagrunnlag 2.1 Avgrensing av influensområde Med influensområde menes det området som blir direkte eller indirekte berørt av de planlagte tiltakene. Planter, vegetasjonstyper og naturtyper vil stort sett bare påvirkes nært inngrepene. Faunaen, hydrologiske forhold, endring i lokalklima og forurensning i luft eller vann kan gi indirekte påvirkning lengre vekk fra inngrep. Størrelse på influensområdet for fauna bestemmes av aksjonsradiusen til hver enkelt art og artens følsomhet overfor forstyrrelser. De store rovdyrene har leveområder på flere titalls km2, men de blir først og fremst påvirket ved inngrep de nærmeste 1-2 km fra yngleplassene. Det samme gjelder i store trekk andre fugler og pattedyr. Influensområdet for fugl defineres derfor som en buffersone på ca. 2 km omkring utbygging. 2.2 Datagrunnlag Informasjon om området er samlet inn ved gjennomgang av tilgjengelig litteratur og databaser (Artsdatabanken 2013, Direktoratet for naturforvaltning 2013, Norges geologiske undersøkelse 2013). Området ble befart for rødlistet flora og viktige naturtyper av biolog Julie Kollstrøm Nguyen i uke 32. I 2013 var det tidlig sommer i Nord-Norge, og vegetasjonen bar preg av at vekstsesongen var over på denne tiden. Forholdene var ikke optimale for kartlegging av vegetasjon. Forsvarsbygg har foretatt kartlegging av biologisk mangfold, inkludert fugl, i Høybuktmoen skytefelt i 2003 og Utenom dette er det kun registrert spredte artsobservasjoner i området. Arealene er ikke kartlagt i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen, da de ble ansett for å ha lite potensiale for funn. Kvaliteten på samlet datagrunnlag (befaring, litteratur og databaser) vurderes likevel som tilfredsstillende. 2.3 Metode Verdi- og konsekvensvurderinger følger grunnprinsippene i Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006). Konsekvensutredningen følger en tretrinnsprosess med verdi-, omfangs- og konsekvensvurdering som beskrevet i de neste tre punktene. 2 (18) a p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - naturmangfold\ ku-biologisk mangfold kirkenes maritime park docx

7 2.4 Vurdering av verdi Verdien fastsettes langs en 3-delt skala som spenner fra liten verdi til stor verdi (figur 1) vurdert ut fra tema i tabell 1. Verdivurdering Liten Middels Stor Figur 1 Skala for verdivurdering (Statens vegvesen 2006). Tabell 1 Rådgivende kriterier for verdisetting av områder: Liten, middels eller stor i verdi, i relasjon til ulike grunnlagsdokumenter. Berøres viktige områder for norske ansvarsarter, tillegges dette økt verdi. Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi DN-håndbok 13 Norsk Rødliste for Arter 2010 Norsk Rødliste for Naturtyper 2011 Truete vegetasjonstyper (Fremstad & Moen, 2001) Vernestatus DN håndbok DN håndbok 15 Naturtyper som får verdi Svært viktig. Viktig leveområder for arter i kategoriene kritisk truet ; sterkt truet, eller sårbar. Naturtyper i kategoriene kritisk truet, sterkt truet eller sårbar, eller der det er grunn til å tro at slike finnes. Typer i kategoriene akutt truet og sterkt truet. Område vernet eller foreslått vernet med hjemmel i Lov om naturvern. Svært viktige viltområder. Ferskvannslokalitet som er vurdert som svært viktig (verdi A) Naturtyper som får verdi Viktig og Lokalt viktig. Viktige leveområder for arter i kategoriene nær truet eller datamangel. Arter i kategoriene nær truet eller datamangel, eller der det er grunn til å tro at slike finnes. Typer i kategorien noe truet. Område vurdert i verneplansammenheng, men forkastet. Viktige viltområder. Ferskvannslokalitet som er vurdert som viktig (verdi B) Viktige leveområder for arter som står på eventuelle regionale rødlister. Typer i kategorien hensynskrevende. Lokale verneområder (Reguleringsplan). Registrerte, lokalt viktige viltområder. Andre områder 3 (18) a p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - naturmangfold\ ku-biologisk mangfold kirkenes maritime park docx

8 repo001.docx Vurdering av tiltakets omfang Mulige virkninger av tiltaket blir beskrevet, og virkningenes omfang blir vurdert på en 5- delt skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang (figur 2). Omfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Figur 2 Skala for omfangsvurdering (Statens vegvesen 2006). 2.6 Fastsetting av konsekvensgrad Konsekvensgraden av tiltaket er funnet ved å sammenstille vurderingene av tiltakets omfang med vurderingene av områdenes verdi. Jo mer verdifullt det aktuelle området/komponenten er, jo større konsekvens vil inngrepet ha. Konsekvensen er gradert i en 9-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. I vurderingene av konsekvensgrad er tiltaket sammenlignet med det 0- alternativet, som innebærer en forventet utvikling i området dersom tiltaket ikke gjennomføres. 4 (18) a p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - naturmangfold\ ku-biologisk mangfold kirkenes maritime park docx

9 3 Utbyggingsplanene Varslet planområde omfatter sørvestre del av Tømmerneset. Utbyggingsområde framgår av planbeskrivelse. Det er også planlagt en adkomstvei til industriområdet. Denne sammenfaller delvis med eksisterende grusvei (se figur 4). Figur 3 Avgrensning av industriområde med foreslått atkomstvei 5 (18) a p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - naturmangfold\ ku-biologisk mangfold kirkenes maritime park docx

10 repo001.docx Dagens situasjon og verdivurdering 4.1 Områdebeskrivelse Pulkneset ligger i Sør-Varanger kommune i Finnmark fylke, og tilhører landskapsregionen Fjordene i Øst-Finnmark (Puschmann 2005). Pulkneset ligger i nordboreal vegetasjonssone, i overgangen mellom oseanisk og kontinental vegetasjonsseksjon (Moen 1998). Vegetasjonen er hovedsakelig fattig heivegetasjon med innslag av næringsfattig myr og ung, lav bjørkeskog i lavereliggende områder. Arealer avsatt til industriområde framstår som uberørte, men området for øvrig er preget av menneskelig aktivitet knyttet til Kirkenes lufthavn samt Forsvarets skyte- og øvingsfelt. Bergartene i området er hovedsakelig ulike typer gneis med innslag av amfibolitt og glimmerskifer. Dette er fattige og sure bergarter som forvitrer sent. Pulkneset mangler løsmasser, men sør og øst for neset ligger mektige marine avsetninger. Rundt Høybukta er det mer næringsrike marine strandavsetninger. Lufthavna ligger på ei breelvslette. Figur 4 Berggrunnskart (NGU 2013) for Høybuktmoen/Tømmerneset. Grønn farge indikerer amfibolitt og glimmerskifer, rosa diorottisk til granittisk gneis og migmatitt. I denne rapporten er det gjort separate vurderinger for planer på Pulkneset og planer for adkomstvei som berører Høybuktområdet. 6 (18) a p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - naturmangfold\ ku-biologisk mangfold kirkenes maritime park docx

11 4.2 Biologisk mangfold Vegetasjon og naturtyper Viktige naturtyper Indre deler av Høybukta framstår som en mosaikk av prioriterte naturtyper (figur 6). Lokalitetene 286 Høybukt og 285 Høybukta II trekkes fram spesielt, da disse risikerer å bli indirekte berørt av en veiutbygging. Begge er slåttemarklokaliteter, og dermed utvalgte naturtyper med spesiell beskyttelse. Høybukta II har verdi som svært viktig på bakgrunn av at den er av utformingen silkenellikeng (akutt truet), har et stort areal og er en del av et større natursystemkompleks. Lokaliteten Høybukt har verdi som viktig. Dette er en svak lågurtslåtteeng med stort areal (7,5 dekar). Nuvsjohka, elva som renner ut i Høybukta, er registrert som naturtypen Kroksjøer, flomdammer, meandrerende elveparti med verdien svært viktig (283). Det er gjort funn av en rødlistet art, myrflatbelg (NT), men det er potensiale for flere arter. Også deltaet der elva renner ut er en viktig naturtype (287). Lokaliteten består av et bløtbunnsområde i strandsonen, med et kompleks av ulike strandengtyper langs kanten. Figur 5 Prioriterte naturtyper i Høybukta. Faksimile fra Forsvarsbyggs BM-rapport 6 (2013). Høybukt anses å ha stor verdi for flora og vegetasjon. 7 (18) a p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - naturmangfold\ ku-biologisk mangfold kirkenes maritime park docx

12 repo001.docx Annen flora og vegetasjon Pulkneset og omkringliggende områder består hovedsakelig av eksponerte berg og fattig hei og bjørkeskog. I beskyttede bukter, som Kristinebukta og Fálesgohppi, er det innslag av strandeng og -sumpvegetasjon, med typiske arter som saltsiv, rødsvingel, pølstarr, fjæresaulauk og fjæresøte. Figur 6 Pulkneset har sparsomt med vegetasjon. 8 (18) a p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - naturmangfold\ ku-biologisk mangfold kirkenes maritime park docx

13 Figur 7 Saltsiv, en karakterart for saltenger Ingen av områdene har imidlertid verdier som tilsier registrering som prioritert naturtype. Silkenellik er en art som er karakteristisk for beskyttede strandenger i Øst-Finnmark. Arten var vurdert som nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter 2006, men i 2010 er den vurdert som livskraftig (LC). Silkenellikenger er en akutt truet (CR) vegetasjonstype. Det er observert spredte eksemplarer av silkenellik i utredningsområdet, men ikke i forbindelse med velutviklet engvegetasjon med unntak av i Høybukt. 9 (18) a p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - naturmangfold\ ku-biologisk mangfold kirkenes maritime park docx

14 repo001.docx Figur 8 Silkenellik er en karakterart for strandenger i Sør-Varanger Pattedyr og fugl Pulkneset og omkringliggende fjellområder har sannsynligvis ingen spesiell betydning for pattedyr eller fugler. Det er hovedsakelig gjort observasjoner av ordinære arter. Tyvjo (NT) er observert i nærheten av Pulkneset, innenfor planlagt industriområde. Buktene i området benyttes sannsynligvis av furasjerende sjø- og vadefugl. Fjellvåk hekker innenfor influensområdet. 10 (18) a p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - naturmangfold\ ku-biologisk mangfold kirkenes maritime park docx

15 Figur 9 De sumpige buktene i området benyttes sannsynligvis av furasjerende fugl. Det er sannsynlig at oter (VU) har sine leveområder i Korsfjorden, men det er ikke registrert observasjoner innenfor influensområdet i nyere tid. Det er observert bjørn (EN) i fjellområdene nordøst for Pulkneset, men området vurderes ikke til å være et leveområde for bjørn. Innenfor influensområdet ble det ved Forsvarsbyggs kartlegging i 2013 registrert et viktig viltområde. Våtmarkskomplekset som består av myrene Dálasjeaggi og Ceresjággi med nærliggende bjørkeskog og tjern er vurdert som viktig på grunn av flere gode leveområder for vadefugl og spurvefugl. Basert på et viktig viltområde og observasjoner av rødlistede arter vurderes Pulkneset med tilhørende influensområde til å ha middels verdi. Biofokus, på oppdrag fra Forsvarsbygg, har vurdert indre deler av Høybukt til å være et lokalt viktig viltområde på grunn av gode kvaliteter for vade- og andefugl. Tyvjo (NT) og fiskemåke (NT) er observert her i nyere tid. Området rundt myrene Makksjermyra og Høybuktmyra vest for Høybukt vurderes til å være et viktig viltområde basert på at området har gode leveområder for vadefugl og spurvefugl. Rødlistearten bergirisk er observert ved Kirkenes lufthavn. 11 (18) a p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - naturmangfold\ ku-biologisk mangfold kirkenes maritime park docx

16 repo001.docx Høybuktområdet vurderes til å ha middels verdi for pattedyr og fugl grunnet viktige viltområder. Se tabell 2 for verdivurdering for vegetasjon, naturtyper, pattedyr og fugl. Tabell 2 Tabellen viser verdivurdering for hvert av områdene: Område Verdi vegetasjon og naturtyper Verdi pattedyr og fugl Pulkneset Liten Middels Høybukt Stor Middels Figur 10 sammenfatter funn av naturtyper, rødlistede arter og viktige viltområder. Grønne polygoner indikerer viktige naturtyper. Røde polygoner indikerer viktige viltområder. Røde punkter viser observasjoner av rødlistet fauna, grønne punkter rødlistet flora. 12 (18) a p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - naturmangfold\ ku-biologisk mangfold kirkenes maritime park docx

17 Figur 10 Naturtyper, viltområder og rødlistede arter i tiltaksområdet. Tyvjo (NT) er registrert innenfor industriområdet. 13 (18) a p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - naturmangfold\ ku-biologisk mangfold kirkenes maritime park docx

18 repo001.docx Konsekvenser av tiltaket alternativet Konsekvensene av tiltaket vurderes i forhold til forventet fremtidig tilstand i området dersom tiltaket ikke gjennomføres. Denne tilstanden kalles 0-alternativet. Den fremtidige situasjonen vil kunne avvike fra dagens situasjon. Dette vil eventuelt gå fram av planer, målsettinger og retningslinjer for området. 0-alternativet her er at områder ikke bygges ut, og at aktiviteten i området blir som før. Dersom områdene ikke bygges ut, kan man forvente at forholdene for fauna blir som i dag. De beskrevne slåtteengene vil forfalle dersom de ikke skjøttes. 5.2 Omfang og konsekvenser for biologisk mangfold En utbygging på Pulkneset vil ikke påvirke viktige områder for biologisk mangfold ved arealbeslag. Etablering av industri vil medføre økt menneskelig aktivitet, forstyrrelser og støy samt økt risiko for forurensning av strandsonen. Foreslått adkomstvei til industriområdet vil ikke berøre viktige naturtyper og viltområder direkte. Den svært viktige naturtypelokaliteten Høybukta II kan påvirkes indirekte dersom trafikk langs veien medfører mindre beite av rein og sau. Lokaliteten er ikke i hevd, og det er kun beite som bidrar til å hindre degradering av naturtypen. Det samme vil til dels gjelde for den viktige naturtypelokaliteten Høybukt, men denne er i en forfallsfase med økt dominans av sølvbunke, og synes kun å bli svakt beitet. Uavhengig av utbyggingen vil lokalitetene måtte skjøttes for å beholde sin nåværende verdi. Den negative konsekvensen av en utbygging vil derfor være liten. Fugl i viltområdene vil kunne påvirkes negativt av industriaktivitet på Pulkneset og trafikk langs adkomstvei. Forstyrrelser kan ha flere negative konsekvenser for fugl. Stadige forstyrrelser kan påvirke reproduksjon og overlevelse, og føre til fugl slutter å benytte områder med forstyrrelse. Fugl kan dog utvikle en toleranse for forstyrrelser (habituering), spesielt for jevn og/eller mekanisk støy. Ulike arter reagerer ulikt på forstyrrelser. Vadere, måker, gjess og andefugler regnes som å være særlig følsomme for forstyrrelser. Likevel viser også arter innen disse gruppene tegn på habituering. Da området i dag er bebygd ved Høybukt, påvirket av Forsvarets aktivitet, samt at det ligger i nærheten av en lufthavn, er det grunn til å tro at fugl som benytter områdene til en viss grad er habituert til menneskelig aktivitet. Trafikken i området ved etablering av industriområde vil dog få en annen karakter og intensitet. Spesielt i anleggsfasen må det forventes mye ferdsel langs adkomstveien og kysten. Ferdsel langs kysten vil berøre indre deler av Høybukt i liten grad. 14 (18) a p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - naturmangfold\ ku-biologisk mangfold kirkenes maritime park docx

19 Indre deler av Høybukt vil kunne påvirkes negativt ved et eventuelt utslipp fra industriområdet. De biologiske verdier her er i stor grad knyttet til kystsonen. Omfang i anleggs- og driftsfasen for de ulike områdene er oppsummert i tabell 3 og 4. Tabell 3 Omfang i anleggsfasen Område Verdi vegetasjon og naturtyper Omfang vegetasjon og naturtyper Verdi pattedyr og fugl Omfang pattedyr og fugl Pulkneset Liten Lite negativt Middels Middels negativt Høybukt Stor Lite negativt Middels Middels negativt Tabell 4 Omfang i driftsfasen Område Verdi vegetasjon og naturtyper Omfang vegetasjon og naturtyper Verdi pattedyr og fugl Omfang pattedyr og fugl Pulkneset Liten Lite negativt Middels Middels negativt Høybukt Stor Lite negativt Middels Middels negativt Tiltakets samlede omfang vurderes som lite til middels negativt for Pulkneset og middels negativt for Høybuktområdet. 5.3 Samlet verdi-, omfangs- og konsekvensvurdering Liten til middels verdi og lite til middels negativt omfang gir liten til middels negativ konsekvens for biologisk mangfold for tiltak på Pulkneset. Middels til stor verdi og lite til middels negativt omfang gir middels negativ konsekvens for biologisk mangfold i Høybuktområdet. Tabell 5 Samlet verdi-, omfangs- og konsekvensvurdering Område Verdi Omfang Konsekvens Pulkneset Liten til middels Lite til middels negativt Liten til middels negativ Høybukt Middels Middels negativt Middels negativ 15 (18) a p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - naturmangfold\ ku-biologisk mangfold kirkenes maritime park docx

20 repo001.docx Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser 6.1 Forslag til avbøtende tiltak Ved skjøtsel av slåttemarklokalitetene i Høybukt vil det være mulig å redusere de eventuelle negative effektene av lavere beitetrykk grunnet adkomstvei. Eventuell utfylling bør vurderes utføret i mindre sårbare perioder, utenom hekkesesong (april-juli) for å minimere forstyrrelsene for fugl. Forurensende aktiviteter på industriområdet bør lokaliseres til nordøstlige deler av planområdet, slik at eventuelle utslipp kan begrenses før det når indre deler av fjorden, som er et viktig område for biologisk mangfold. Det må være beredskap for akutte utslipp. 6.2 Oppfølgende undersøkelser Slåttemarkene i Høybukt bør følges opp i forbindelse med skjøtsel. 16 (18) a p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - naturmangfold\ ku-biologisk mangfold kirkenes maritime park docx

21 7 Forhold til Naturmangfoldloven I følge naturmangfoldlovens 7 skal de miljørettslige prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Kunnskapsgrunnlaget anses for å være tilfredsstillende, selv om kunnskapen om planlagte aktiviteters virkning på fuglebestandene i området er noe usikker. Det er også noe usikkerhet knyttet til artsobservasjoner for flora og fauna. Vurderinger av viltområder og naturtyper gjør denne usikkerheten noe mindre, da disse også tar hensyn til potensialet for funn av arter i området. Tiltaket vil medføre negative konsekvenser for naturmangfoldet, først og fremst i form av forstyrrelse av fugle- og dyreliv i kystsonen. Tiltaket anses dog ikke å medføre en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet. Det er gitt forslag til driftsmetoder og lokalisering for å begrense skade på naturmangfoldet. Planlagt utbygging vil berøre viktige naturtyper (indirekte) og viltområder og enkelte rødlistede fuglearter. Tiltaket er i et område som allerede er preget av menneskelig aktivitet. Området skiller seg ikke nevneverdig ut fra andre kystområder i regionen med tanke på viktighet for naturmangfold. Tiltaket anses å medføre økt aktivitet i området, men ikke aktivitet som varig vil svekke naturmangfoldet i et større system. Belastningen vil kunne begrenses med avbøtende tiltak. 17 (18) a p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - naturmangfold\ ku-biologisk mangfold kirkenes maritime park docx

22 repo001.docx Referanser 8.1 Skriftlige kilder Abel, K. & Blindheim, T.(2013) BM-rapport 6. Biologisk mangfold i Høybuktmoen skyteog øvingsfelt, Sør-Varanger, Finnmark. Bjørn, T. H. (2000) Oteren i Finnmark. En kartlegging av oterbestanden ved hjelp av sportegnmetoden. Rapport fra Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen. Direktoratet for naturforvaltning (2000) Viltkartlegging. DN-håndbok 11. Revidert utgave Direktoratet for naturforvaltning (2006) Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold. Håndbok Utgave 2006, oppdatert Follestad, A. (2012) Innspill til forvaltningsplaner for Lista- og Jærstrendene: Kunnskapsoversikt over effekter av forstyrrelser på fugler. NINA Rapport 851. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) (2001) Truete vegetasjonstyper i Norge NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser. 4: Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) (2010) Norsk rødliste Artsdatabanken. Lid, J. & Lid, D.T. (2007) Norsk flora. Det Norske Samlaget, 7 utg., 3. opplaget Elven, R. (ed.). Moen, A. (1999) National atlas of Norway: Vegetation. Norwegian Mapping Authority, Hønefoss. Nordisk ministerråd (1994) Naturgeografiske regioner i Norden. Statens vegvesen (2006) Konsekvensanalyser, Nr. 140 i Vegvesenets håndbokserie. Systad, G.H. (2003) Biologisk mangfold i Høybuktmoen skyte- og øvingsfelt, Sør- Varanger kommune, Finnmark. BM-rapport nr Kilder på internett Artsdatabanken (2013). Artskart 1.6. Tilgjengelig fra: Direktoratet for Naturforvaltning (2013) Naturbase. Tilgjengelig fra: Norges geologiske undersøkelse (2013). Tilgjengelig fra: 18 (18) a p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - naturmangfold\ ku-biologisk mangfold kirkenes maritime park docx

23 VEDLEGG 1 Artsliste fugler Vit. Navn Norsk navn Status Acrocephalus schoenobaenus Sivsanger LC Anthus cervinus Lappiplerke LC Anthus petrosus Skjærpiplerke LC Anthus pratensis Heipiplerke LC Aquila chrysaetos Kongeørn LC Bombycilla garrulus Sidensvans LC Bucephala clangula Kvinand LC Buteo lagopus Fjellvåk LC Calidris alpina Myrsnipe LC Calidris maritima Fjæreplytt LC Calidris minuta Dvergsnipe LC Carduelis flammea Gråsisik LC Carduelis flavirostris Bergirisk NT Carduelis hornemanni Polarsisik LC Charadrius hiaticula Sandlo LC Corvus cornix Kråke LC Delichon urbicum Taksvale LC Dendrocopos major Flaggspett LC Fringilla montifringilla Bjørkefink LC Gallinago gallinago Enkeltbekkasin LC Haematopus ostralegus Tjeld LC Larus argentatus Gråmåke LC Larus canus Fiskemåke NT Larus marinus Svartbak LC Luscinia svecica Blåstrupe LC Motacilla alba Linerle LC Numenius arquata Storspove NT Phoenicurus phoenicurus Rødstjert LC Phylloscopus collybita Gransanger LC Phylloscopus trochilus Løvsanger LC Poecile montanus Granmeis LC Stercorarius parasiticus Tyvjo NT Sylvia borin Hagesanger LC Tringa nebularia Gluttsnipe LC Tringa totanus Rødstilk LC Turdus iliacus Rødvingetrost LC Turdus pilaris Gråtrost LC a p:\291\ pulkneset maritime industriområde - regulering og skisseprosjekt - gti as og svi as\08 rapporter\3_konsekvensutredning\ku - naturmangfold\ ku-biologisk mangfold kirkenes maritime park docx