Planbeskrivelse. Områdereguleringsplan for Venn

Transkript

1 Planbeskrivelse Områdereguleringsplan for Venn Skaun Kommune Utarbeidet av Datert

2 1. BAKGRUNN Berørte grunneiere Kunngjøring og varsling om igangsatt planarbeid Planprosess og medvirkning Forskrift om konsekvensutredning PLANSTATUS Kommuneplanens arealdel Reguleringsplaner BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Lokalisering Dagens arealbruk og tilgrensende arealbruk Natur- og kulturverdier Kulturminner Grøntområder og rekreasjon Barn og unges bruk av området Vurdering av naturmangfold (Naturmangfoldloven 8-12) Grunnforhold og geoteknikk Teknisk og sosial infrastruktur Trafikk, gang og sykkelveier Servicedekning offentlig tjenesteyting Miljø støy og forurensning Energiforsyning Infrastruktur - vann og avløp BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Innspill og merknader til planforslaget Plangrep Områdeplanens utbyggingspotensiale Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse, B2, B3, B6 og B Offentlig tjenesteyting, o_gu og o_tj Kombinert formål Forretning/Kontor /Tjenesteyting (FKT)

3 Byggegrenser Uteoppholdsareal Krav til detaljregulering Avfallshåndtering renovasjon Parkering og kollektivtilbud Samferdsel og teknisk infrastruktur Gatetverrsnitt Veger i områdeplanen Grønnstruktur Landbruks- natur og friluftsformål samt reindrift Hensynssoner Andre tema bestemmelser og retningslinjer Tilgjengelighet Støy Grunnforhold, geotekniske forhold kvikkleire Infrastruktur vann og avløp og brann Energiforsyning Infrastruktur og kostnader KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Risiko- og sårbarhetsanalyse Natur- og miljømessige virkninger Naturmangfold Grønnstruktur Miljø Støy Grunnforhold, geotekniske forhold kvikkleire Infrastruktur veg, vann og avløp Landskapsvirkninger Samfunnsmessige virkninger Boligtilbud i sentrum - fortetting Trafikkforhold Infrastruktur - vann og avløp Energiforsyning

4 Barn- og unges interesser Kulturminner Tilgjengelighet - Universell utforming (uu) Økonomi Utbyggingsavtaler og infrastrukturfond Infrastrukturfond VEDLEGG

5 1. BAKGRUNN Områdeplan for Venn Skaun kommune Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for en videreutvikling av sentrumsstrukturen på Venn. Venn er «sentrum» av indre Skaun og er et viktig tyngdepunkt i «innlandet». Det er viktig å styrke stedsidentiteten, legge grunnlag for skole og handel som er viktige faktorer for bosetting i «innlandet». For å oppnå dette vil boligbygging med fortetting i sentrum være et viktig element. Innenfor planområdet legges det til rette for offentlig formål med skole ny barnehage inkludert utearealer, samt til noe bolig- og næringsutvikling. Tettstedet er bygd opp rundt eksisterende veger og gode trafikk- og parkeringsløsninger vil være sentrale tema. Planforslaget er innsendt av på vegne av tiltakshaver som er Skaun kommune. Følgende materiale er innsendt: Plankart datert Reguleringsbestemmelser datert Planbeskrivelse med vedlegg datert Berørte grunneiere Navn og adresse på hjemmelshavere er innhentet i samråd med Skaun kommune. Kunngjøring og varsling om igangsatt planarbeid Den ble det i avisa Sør-Trøndelag annonsert vedtak av samfunnsplan for Skaun kommune. Samtidig ble det informert om at områdeplanarbeid for Børsa, Buvika og Venn vil bli startet. Varslingsannonse er lagt ved som vedlegg 4.1. Varsel om igangsatt planarbeid for de enkelte områdeplanene ble senere annonsert i avisa Sør-Trøndelag med merknadsfrist En rekke myndigheter, etater, institusjoner, direkte berørte og naboer har blitt varslet om oppstart av reguleringsplanleggingen ved brev, datert Planprosess og medvirkning Forslag til områdeplan for Venn er utarbeidet parallelt med arbeidet med kommuneplanen arealdel. Planforslaget er derfor i tråd med revidert arealplanforslag som legges ut til nytt offentlig ettersyn. Planarbeidet ble innledet med arbeidsmøter med administrativ ledelse og Teknisk kontor i Skaun kommune for å avklare planens rammer og premisser. Politisk forankring underveis i planarbeidet har vært sikret bl.a. gjennom en rekke møter i Plan- og miljøutvalget (PMU), som har vært en viktig arena for politiske drøftinger. Viktige tema som har vært oppe til drøftinger har vært lokalisering av utbyggingsområder, tetthet, parkeringsvedtekter og jordvern. 5

6 Det har vært holdt skriftlig samråd og temamøter med offentlige myndigheter. Det skal holdes åpent møte i løpet av høsten Forskrift om konsekvensutredning Det parallelle kommuneplanarbeidet har gjort nødvendige tematiske utredninger og overordnede avklaringer i forhold til statlige innsigelser angående jordvern, areal- og transport, boligtetthet osv. Det er derfor vurdert at områdeplanen ikke skal behandles etter forskrift om konsekvensutredning. 6

7 2. PLANSTATUS Områdeplan for Venn Skaun kommune Kommuneplanens arealdel Overordnet plan er kommuneplanen arealdel for Skaun kommune, , vedtatt Forslag til revidert arealplan, for Skaun kommune for 2013-, har vært lagt ut til offentlig ettersyn i perioden , og med ny høring høst I delplan for Venn, , vises sentrumsområde i Venn med lys brun stiplet linje. Sentrumsområdet legger til rette for offentlige formål som skole og kirke, forretning og kontor, samt noe bolig. Området er for øvrig preget av åpent kulturlandskap, LNF og fylkesveger som går gjennom sentrum. Figur 1 Utsnitt kommuneplanens arealdel , Venn sentrum 7

8 Reguleringsplaner Områdeplan for Venn Skaun kommune Figur 2 viser en samlet oversikt over gjeldende reguleringsplaner for området. Som figuren viser er store deler regulert til jordbruk. I tillegg er det regulert til offentlig formål, boliger og forretning/kontor m.v, samt vegformål. Områdeplanen vil gjelde framfor eksisterende detaljreguleringer. Figur 2 Samlet oversikt over gjeldende reguleringsplaner for Venn sentrum. 8

9 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Lokalisering Planområdet er ca. 114,5 daa, lokalisert i Skaun kommune, og ligger i Venn sentrum. Venn ligger omtrent 10 km sør for Børsa. Figur 3: Lokalisering (Kilde: Statens kartverk). 9

10 Dagens arealbruk og tilgrensende arealbruk Området Venn består i stor grad av jordbruksarealer og stedskarakteren er utpreget rural. Bygda er idyllisk og har høy landskaps og kulturhistorisk verdi. Figur 4; Ortofoto over Venn sentrumsområde. Området merket næring er i dag eksisterende matbutikk, Coop marked. Skoleområdet omfatter Venn Oppvekstsenter som er barneskole, barnehage og SFO. Sentralt i planområdet på en høyde i landskapet ligger Skaun kirke, som er en steinkirke fra rundt Kirka utgjør et viktig landemerke i bygda. Sentrum er preget av spredt boligbebyggelse med relativt lav tetthet. Fv. 750 kommer inn i området fra nordøst, mens Fv. 754 føres gjennom området i vestlig retning, og Fv. 709 går gjennom området i sørnordlig retning. Skolen ligger sør for Fv. 754 rett ovenfor Skaun kirke. Eksisterende matbutikk ligger sør for Fv. 750 og øst for Fv Omliggende terreng har varierende helning, men tenderer til å skråne ned mot sentrum. Utover sentrum består de omliggende områdene av dyrkamark og spredtliggende gårdsbruk. 10

11 Figur 5: Skaun kirke og butikk (Kilde: Google streetview). Natur- og kulturverdier Kulturminner Skaun kirke er et automatisk fredet kulturminne (lilla trekant). Enkelte av gårdsbygningene er registrert i SEFRAK-registeret (gul trekant). Figur 6: Oversikt kulturminner (kilde: miljøstatus.no). Grøntområder og rekreasjon Planområdet med omliggende områder oppleves som åpne og grønne. Hele Venn er i stor grad preget av et duvende jordbrukslandskap, med unntak av sentrumsområdet som har noe tettere bebyggelse og grå flater for eksempel i tilknytning butikk og skole. Som ortofoto og bilde under viser ligger Venn i sentrum av et åpent og vidt, skålformet landskap. Rommet ligger i sørlige deler av dalbunnen som leder ut mot Børsa og fjorden i nord. Det renner flere bekker gjennom tettstedet og mot innsjøen Laugen som ligger nord for Venn. Bortenfor åkerlandskapet utgjør skogkledte åsrygger landskapssilhuetter rundt planområdet. 11

12 Figur 7: Landskapskarakter i planområdet og omliggende områder (Kilde: norgeibilder.no, google streetview). Planområdet med omliggende områder er således attraktive som rekreasjonsområder. Pilgrimsleden går også gjennom planområdet langs med Fv. 754 og Fv I tilknytning skole og barnehage er det lekeområder. Barn og unges bruk av området Det er en skole og barnehage innenfor planområdet. Det er naturlig å anta at det forekommer ferdsel av barn og unge i og rundt disse områdene. I tillegg er grønnstruktur nært boligområder og omliggende naturområder viktig med tanke på barn og unges interesser. Vurdering av naturmangfold (Naturmangfoldloven 8-12) Det er gjort vurdering av naturmangfold av alle foreslåtte nye utbyggingsområder i forbindelse med forslag til revidert arealplan. Utover dette er det gjort vurdering av de områdene som inngår i områdeplanen som ikke er blitt vurdert i kommuneplanens arealdel. Det finnes ifølge Naturbase.no, artsdatabankens artskart 1.6 og miljøstatus.no kun en registrert nært truet rødlisteart (storspove) registrert i 2013 innenfor området til Skaun kirke. Utover dette er det ingen registreringer om prioriterte arter, truede/nær truede naturtyper, truede eller nær truede rødlistearter, inngrepsfrie områder, verdifulle kulturlandskap innenfor planområdet. Det er heller ikke framkommet opplysninger i saken som skulle tyde på at det kan befinne seg arter eller naturtyper i området som ikke er fanget opp av ovennevnte registeringer. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Kravet i Naturmangfoldlovens 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I følge skog og landskaps database Kilden er jordkvaliteten i området rundt sentrum av Venn av svært god kvalitet, men der enkelte områder i vest er av god eller mindre god kvalitet. 12

13 Figur 8: Oversikt over jordkvalitet til venstre (Kilde: Skog og landskap, Kilden). Til høyre: Nær truet rødlisteart er registrert innenfor kirkegårdsområdet (naturbase.no). Grunnforhold og geoteknikk Området ligger under marin grense med tykk fjord- og havavsetninger. Det er ikke registrert forekomst eller risiko for kvikkleire innenfor planområdet eller i nærheten av kvikkleireforekomst, men løsmassene i området tilsier at det kan være potensiale for kvikkleire her. Området omfattes for øvrig ikke av fareområder for andre skred. Se ROS-analyse, vedlegg 3 som er vedlagt planen Teknisk og sosial infrastruktur Trafikk, gang og sykkelveier Fylkesvei 709 går gjennom planområdet og FV 754 går mellom kirken og skole/barnehageområdet. Gang- og sykkelstier er lite utbygd og trafikksikkerheten for myke trafikanter anses dermed som dårlig. Det er mindre veier og atkomster som knytter seg til fylkesveiene. Trafikkarealene er noe utflytende i enkelte områder, og det ville vært en fordel med oppstramming av området. Skolebuss nummer 511 går fra Børsa til Venn med bussholdeplass ved Fv.709 rett sørøst for barnehagens uteområder. 13

14 Figur 9: Oversikt over vegsystemet i Venn (kilde: NVDB) Servicedekning offentlig tjenesteyting To avdelingsbarnehage, barneskole og SFO er lokalisert rett sør for kirken og utgjør Venn oppvekstsenter. Skolen har 125 elver fordelt på 1-7 trinn. Skaun ungdomsskole ligger i Børsa, som er nærmeste lokalsenter. Næringsområder med butikk finnes øst for fylkesveien. Bo- og behandlingshjem ligger ca. 300 meter nord for kirken. Figur 10: Venn oppvekstsenter sett fra FV 754 (Kilde: google streetview) 14

15 Miljø støy og forurensning Områdeplan for Venn Skaun kommune Viktig støykilde er fylkesveger i sentrum. Statens Vegvesens støyvarselkart (2013) med trafikkprognoser for år 2030 viser områder hvor støy bør være et tema i planleggingen. Kartleggingen er basert på ÅDT > (Kilde Figur 11 Støyvarselkart Skaun kommune, Venn. Viser prognosesituasjon basert på ÅDT for (Kilde SVV) Fylkesveiene har beregnet støynivå på dba. Støy er i dag ikke en utfordring i området. Energiforsyning Det er ikke gjort en detaljert kartlegging av ledningsnettet. Det er imidlertid god kapasitet i distribusjonsnettet, og det ligger dermed godt til rette for nyetableringer. Det er ikke gitt fjernvarmekonsesjon i kommunen foreløpig. Lav befolkningstetthet gir et dårlig potensiale for utvikling av nær-/fjernvarmenett. Det skal redegjøres for forhold rundt vann- og avløp for den enkelte detaljplan, se Infrastruktur - vann og avløp 15

16 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Planforslaget er i tråd med revidert forslag til kommuneplanens arealdel som er lagt til høring og offentlig ettersyn før 2. gangs behandling. Det vises til kommuneplanen for fagnotater om boligområders egnethet (boligtetthet og RPR-ATP), vurdering av naturmangfold etter naturmangfoldlovens 8-12, vurdering av omdisponering av dyrkamark samt revidering av parkeringsvedtekter. Innspill og merknader til planforslaget Det er kommet merknader til planarbeidet fra grunneiere, og sektormyndigheter v/ Riksantikvaren. Riksantikvaren krever at deler av kirkeområdet tas inn som hensynssone for å bevare kirkestedets historiske landskapskontekst. Det vil si at området nord og øst for kirken skal forbli uberørt. Dette er tatt inn i planen og følges opp med bestemmelser. Det foreligger ingen innsigelser fra berørte myndigheter. Vedlegg 4.2 viser sammendrag av innspill fra myndigheter og berørte etter varsling og forslagsstillers beskrivelse av hvordan innspillene er ivaretatt i planforslaget. Plangrep Hovedintensjonen bak planen er å samle og styrke tettstedet på Venn fremfor en klattvis planlegging/utbygging av områdene rundt sentrumsområdet. Planforslaget legger opp til å danne et tettere, tryggere og mer arealeffektivt sentrumsområde med kortere avstander mellom boliger, næringsområder og offentlige funksjoner, noe som vil bygge opp under stedsidentiteten. Det legges vekt på gode forbindelser, tryggere skoleveg og et sammenhengende grøntdrag gjennom sentrumsområdet i sør langs bekken. En noe tettere boligutbygging nærmere sentrumsområdet skal sørge for mindre bilbasert transportbehov (for eksempel til skole og barnehage). Boligområdet konsentreres øst for eksisterende næringsbebyggelse. Fylkesveg og kommunale veger reguleres med fortau for å sikre trygge skoleveger mellom boligfeltene og offentlige institusjoner. Utvidelse og oppstramming av vegsystemet gir en tryggere ferdsel for myke trafikanter langs fylkesvegen og frem til skole, barnehage og kirkeområdet. Se vedlegg 5.2 for normalprofil. Vegsystemet skal også betjene eksisterende gårdsbruk og potensielt nye boliger sør for skoleområdet. Kirken ligger sentralt i området og er viktig for stedets identitet. Områdene nord og øst for kirken er landskapshistorisk viktig og blir derfor regulert med hensynssone. Det legges opp til sambruk mellom kirke og oppvekstsentre vedr. offentlig parkering. 16

17 Områdeplanens utbyggingspotensiale Valgt plangrep i områdeplanen legger prinsippet om samordnet areal- og transportplanlegging (SATP, kontinentalprinsippet) til grunn. I tråd med forslag til revidert kommuneplan og gjeldende reguleringer innebærer områdeplanen at lommer av dyrka mark i sentrum og sentrumsområdet omdisponeres til utbyggingsområder. Dette muliggjør tilsluttende utbygginger til eksisterende bebyggelse og boligområder, en mer effektiv utnytting av eksisterende infrastruktur samt korte avstander til handel og tjenesteyting og kollektivtransport for store deler av befolkningen. Korte avstander og trygge gang- og sykkelveger bidrar til at flere kan sykle og gå til skole og jobb og kollektivtransport istedenfor å bruke bilen. UTBYGGINGSPOTENSIALE - OMRÅDEPLAN FOR VENN B2 B3 B6 B7 FELT BEBYGGELSE OMRÅDE AREAL (daa) TETTHET o_tj1 Bolig, delvis bebygd Bolig Bolig, delvis bebygd Bolig Sentrumsområde Sentrumsområde Sentrumsområde Sentrumsområde Sentrumsområde Off.tjenesteyting. Figur 12: Utbyggingspotensiale vist i daa og antall nye boliger samt nytt areal til forretning/kontor/ tjenesteyting. Nye arealer til boligformål utgjør 34 daa, samlet ca. 75 boliger med den angitte krav til tetthet. Nytt utbyggingsområde for forretning/kontor/tjenesteyting er på totalt 9 daa, med et utbyggingspotensiale på 0,6 daa BYA. I matrisen er antall boliger per dekar for de rene boligformålene B2-B3 og B6-B7 satt med utgangspunkt i brutto tomteareal, det vil si inklusive veger og øvrig uteareal. I bestemmelsene er krav til utnyttelse for de enkelte områdene oppgitt med utgangspunkt i netto tomteareal. Bebyggelse og anlegg 10,5 11,8 1-4 boliger per daa brutto 4-6 boliger per daa brutto 1-4 boliger per daa brutto 4-6 boliger per daa Det legges til rette for utvidelse av boligområder, offentlige formål og næringsområder tett opp mot sentrumsområdet. Det stilles krav om detaljregulering av alle nye utbyggingsområder. 6 5,3 30,2 Maks 40 % BYA UTBYGGINGSPOTENSIAL Boliger BYA (daa) o_gu Kirkeområde Sentrumsområde 11,2 Maks 40 % BYA Forretning/Ko Sentrumsområde FKT 9 Maks 60 % BYA 0,6 ntor/tj.yting SUM ,6 17

18 Boligbebyggelse, B2, B3, B6 og B7 Eksisterende boligområde øst for fylkesveg 709 utvides sørover på bekostning av LNFområder. Området er sentralt på Venn, og en tettere utnyttelse for å samle flest mulig beboere opp mot sentrum er sentralt for å sikre stedet som sentrumsområde. Boligområdet ender opp mot grøntdraget i sør. Mot vest møter boligområdet område for kontor/forretning/tjenesteyting. Matrisen over viser et utbyggingspotensiale for Venn. Boligfelt B2 og B6 er allerede delvis utbygd og potensialet er derfor noe mer begrenset her sammenlignet med delfelt B3 og B7 som er ubebygd. Sistnevnte felt er det i dag dyrka mark, og er uregulert. Felt B3 er også eksisterende dyrka mark og delvis regulert til jordbruk. Områdene er vestvendt og har gode solforhold. Figur 13 Planlagte boligområdet B7 (5,3 daa) og B3 (11,8daa ) Utnyttelse og høyder Bestemmelsene angir at område B1 skal ha BYA på minimum 25% og maksimum 40% BYA. Innenfor område B2-B6 er krav til utnyttelse 2-4-boliger per daa, mens det innenfor område B7 er krav til utnyttelse er 4-6 boliger per daa. 18

19 I boligområdene B1-B7 tillates en byggehøyde på maks. gesimshøyde 15 m over gjennomsnittlig planert terreng. Offentlig tjenesteyting, o_gu og o_tj1 Skaun kirke reguleres med en hensynssone mot nord og øst. Det skal ikke etableres fysiske elementer innenfor hensynssonen. Dette begrunnes med at det er viktig å sikre den historiske landskapskonteksten for middelalderkirken. For skoleområdet legges det til rette for en potensiell utvidelse mot sør. Dette skal sikre nok arealer for utvidelse av bygningsmasse og tilstrekkelige friarealer. Skolearealet i sør grenser opp mot et grøntdrag, adskilt av kjøreveg inn til skolen. Kombinert formål Forretning/Kontor /Tjenesteyting (FKT) Figur 14: Formål Forretning/kontor/tjenesteyting. Areal 9 daa. Eksisterende næringsområde øst for fylkesveien opprettholdes og utvides noe mot øst for å styrke grunnlaget for eksisterende og ny forretnings- og næringsvirksomhet. Et samlet areal som kan tilrettelegge for ulike typer virksomhet, som kontor, forretning og privat tjenesteyting (bevertning, frisør o.l.) er vesentlig for å sikre et godt sentrumsområde. Utvidelsen av området må ses i sammenheng med utvidelsen av boligområdet i øst. Eksisterende adkomst opprettholdes. Utnyttelse og høyder Maksimal tillatt utnyttingsgrad innenfor området er 60% BYA. Maks tillatte gesimshøyde er 18 m over gjennomsnittlig planert terreng. Byggegrenser Byggegrense fra senterlinje veg på FV 754 og FV 709 skal være 12 meter mot nord (B1) og mot sør (B6 og B7). Byggegrense fra veg på FV 754 og FV 709 til formålsgrense forretning/-kontor/tjenesteyting skal være 6 meter. Byggegrense fra vegformål på FV 754 og FV 709 til formål offentlig tjenesteyting skal være 6 meter. Ytterligere byggegrenser skal vurderes ved detaljplanlegging. 19

20 Uteoppholdsareal Områdeplan for Venn Skaun kommune Det stilles krav til minste uteoppholdsareal tilsvarende 30 % av BRA ved utarbeidelse av detaljreguleringsplan. Krav til detaljregulering Større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn krever reguleringsplan. Innenfor følgende delområder skal det utarbeides detaljreguleringsplan: - Område for boligbebyggelse, felt B2, B3, B6 og B7 - Område for offentlig eller privat tjenesteyting, felt o_tj1 - Område for næringsbebyggelse, felt F/K/T. I eksisterende boligområder der tiltak omfatter en fortetting med 3 boenheter eller mindre unntas krav til reguleringsplan. Avfallshåndtering renovasjon Renovasjonsløsninger skal utformes i henhold til forskrift om husholdningsavfall, HAMOS. Detaljerte løsninger skal vurderes i forbindelse med utarbeidelse av detaljreguleringsplaner. Parkering og kollektivtilbud For dimensjonering av parkeringsbehov, legges kommuneplanens parkeringsvedtekter til grunn der ikke annet er nevnt. Samferdsel og teknisk infrastruktur For å sikre tryggere skoleveg utvides bredden på fylkesveg 709 slik at det blir plass til gang- og sykkelsti. Fylkesvegen som går mellom kirken og skolen etableres som miljøgate med lav fart for å sikre det store antallet myke trafikanter som ferdes i området. Gatetverrsnitt Det legges til rette for sikrere fremkommelighet for myke trafikanter. Vegene innenfor planområdet har to nivåer: Fylkesvegene gjennom sentrumsområdet reguleres med tosidig fortau. Utover dette reguleres veger med ensidig fortau. Fortauene legges på en slik måte at trygg skoleveg sikres på best mulig måte. Partiene med nedsatt hastighet har utforming som normalprofil A. 20

21 Figur 15 Vegplan og normalprofil Veger i områdeplanen Fylkesveiene er definert som o_v1 i plankartet, og skal fortsatt være offentlige. o_v2 er eksisterende veg og gir bl.a atkomst til skole og oppvekstsenter. Vegen skal fortsatt være offentlig. Vegene V1-V4 er private veger for eiendommer som naturlig grenser til vegen. Grønnstruktur Det sentrale grøntdraget (G1-G3) sør i planområdet følger en av bekkene som renner gjennom planområdet. Grøntdraget danner en buffer mellom skole/barnehage og boligområde i sør, samt buffer mellom LNF-området og det planlagte boligfeltet øst for fylkesvegen. Figur 16: Hovedgrøntdrag gjennom Venn. 21

22 Landbruks- natur og friluftsformål samt reindrift I forbindelse med etablering av et tettere sentrumsområde, vil noe LNF-områder bli nedbygd. Øst i planområdet vil deler av LNF-området omreguleres til forretning/kontor/tjenesteytingog boligformål for å sikre fremtidig behov sentralt i Venn. Sør for skolen og barnehagen blir det offentlige formålet utvidet for å kunne romme en utvidelse av skolen med mulighet for felles parkering for kirke og skole. Grøntbeltet dras gjennom planområdet der hvor det i dag er LNF- og boligområde. Jord som bygges ned er i stor grad satt til å være av god og mindre god kvalitet. Hensynssoner Det er etablert hensynssone - bevaring kulturmiljø (H570) nord og nordøst for kirken. Det tillates ikke etablering av fysiske elementer innenfor denne sonen for å sikre det kulturhistoriske landskapet rundt kirken. Vegkryss etableres med sikringssone frisikt (H140). Andre tema bestemmelser og retningslinjer Tilgjengelighet Føringene fra ny lov plan- og bygningslov ( 1-1) vedrørende prinsippet om tilgjengelighet og bestemmelser i Byggteknisk forskrift (TEK 10) er lagt til grunn og ivaretatt i planforslaget. Tilgjengelighet i utearealer og atkomstsoner skal dokumenteres i illustrasjonsplaner som skal vedlegges detaljreguleringsplaner. Støy I forbindelse med utarbeidelse av detaljreguleringsplaner skal det gjøres mer nøyaktige støyberegninger dersom det er aktuelt med utbygging av støyømfintlig bebyggelse innenfor støysonene. Aktuelle støytiltak vurderes i hvert enkelt plantilfelle på bakgrunn av Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442), eller nyere utgaver. Grunnforhold, geotekniske forhold kvikkleire Planområdet ligger under maritim grense, men det er ikke registreringer av kvikkleire i NVE sin database. Dette kan også skyldes at området er lite undersøkt, og spørsmålet om kvikkleire må derfor vurderes og undersøkes grundigere i forbindelse med senere detaljregulering. 22

23 I forbindelse med planlegging og utbygging i områder som ligger i under maritim grense, må det utvises aktsomhet i forhold til fare for kvikkleireskred. Områder avsatt til bebyggelse og anlegg kan ikke bebygges før det foreligger dokumentasjon på at den geotekniske stabiliteten for området som helhet er tilstrekkelig, herunder muligheten for at området kan inngå i et skred som utløses i naboarealene. Infrastruktur vann og avløp og brann Det må redegjøres for endringer i avrenningen fra utbyggingsområdet. Ved utarbeidelse av detaljreguleringsplaner skal kommunens VA-normer legges til grunn. Det redegjøres for prinsipielle løsninger gjennom en prinsipiell VA-plan. Tilfredsstillende brannvannskapasitet og atkomst for brannbiler og redningskjøretøy skal sikres i forbindelse med utarbeidelse av detaljreguleringsplaner. Energiforsyning Det er ikke gjort en detaljert kartlegging av ledningsnettet. Det er imidlertid god kapasitet i distribusjonsnettet, og det ligger dermed godt til rette for nyetableringer. I forbindelse med reguleringsplaner skal det redegjøres for kapasitet på distribusjonsnettet. Infrastruktur og kostnader Opparbeidelse av teknisk infrastruktur ved regulering av boligområder innebærer store tiltak og kostnader som må finansieres i felleskap. Særlig i tettsteder vil det ofte ved utarbeidelse av reguleringsplaner være nødvendig å komme fram til avtaler om opparbeidelse og finansiering av nødvendig teknisk infrastruktur mellom utbygger og kommune. I forbindelse med plan- og byggetiltak forutsettes det at det inngås utbyggingsavtaler før igangsettingstillatelse gis. Avtalen skal som minimum regulere ansvar, organisering og kostnader for utbygging av nødvendige teknisk infrastruktur. 23

24 5. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er gjennomført ROS-analyse på basis av sjekkliste (se vedlegg 3 ROS-analyse). Risiko og sårbarhetsanalysen er utført på områdeplannivå og derfor noe forenklet da karakteren av framtidige tiltak ikke er kjent i detalj. ROS er sikret ved senere detaljreguleringer. Reguleringsbestemmelser stiller krav til hvordan de ulike temaene skal hensyntas i forbindelse med detaljplanlegging og gjennomføring av tiltak. For videre detaljplanlegging forutsettes det at det tas hensyn til følgende tema: Naturgitte forhold: Rekkefølgebestemmelser stiller krav til at sikkerhet mot skred er dokumentert gjennom vurdering av områdestabilitet og evt. forslag til tiltak forbindelse med utarbeidelse av detaljreguleringsplaner og byggesaker. Infrastruktur, herunder elektrisitet, teletjenester, vannforsyning, renovasjon, brannvann og atkomstruter for brannbil: Kapasitet og løsninger må avklares i forbindelse med detaljreguleringsplaner og byggesaker. Natur- og miljømessige virkninger Naturmangfold Planforslaget vil ikke få negative virkninger på naturmangfold. Grønnstruktur Et bekkedrag som strekker seg gjennom planområdet legges inn som et grøntbelte. Tilgjengeligheten fra skole og barnehage er meget god. Miljø Planforslaget vil ikke gi negative miljømessige virkninger. Støy Det er ikke forventet at det vil bli vesentlig endrede støyforhold som konsekvens av planen. Rekkefølgebestemmelser og avbøtende tiltak må vurderes i hver enkelt detaljplan. Grunnforhold, geotekniske forhold kvikkleire Rekkefølgebestemmelser ivaretar krav til at sikkerhet mot kvikkleireskred er ivaretatt i plan- og byggesaker. 24

25 Infrastruktur veg, vann og avløp Utvidelse av vegsystemet med fortau vil gi vesentlig tryggere skolevei og generelt gjøre det mer attraktivt å ferdes langs veien gående eller syklende. Landskapsvirkninger Figur 17: Venn tettsted med Skaun kirke som sentralt landemerke. Planen vil ikke gi vesentlige negative fjernvirkninger, terrenginngrep, høyder eller visuelle virkninger. Sentrum i Venn ligger i dalbunn og er det minst dominerende sted i landskapet. Alle andre alternative lokaliseringer vil være mer synlige. Fjernvirkning vurderes til å ikke være negativ. Det mest kritiske landskapet nord for kirken sikres mot etablering av fysiske elementer på de nærliggende arealene gjennom hensynssone i plankartet og i bestemmelser. 25

26 Samfunnsmessige virkninger Boligtilbud i sentrum - fortetting Planen legger til rette for et tettere sentrumsområde med kortere veg til viktige funksjoner som skole, barnehage, butikker og andre offentlige tjenester. For sentrumsområder skal det bygges med høy tetthet, med en anbefaling opp mot 4 boliger pr daa. Tettheten må vurderes i hver enkelt detaljplan. Trafikkforhold Fortetting av sentrumsområdet vil redusere bilbruken. Etablering av fortau vil tilrettelegge for gående og syklende frem til skole, barnehage, kirke og næringsområde. Kryss etableres med hensynssoner. Infrastruktur - vann og avløp Utbyggingen forventes ikke å medføre vesentlige endringer i avrenningen fra området. Energiforsyning Ved detaljplanlegging av ny eller større bebyggelse bør kapasitetsbehov vurderes. Barn- og unges interesser En fortetting av boligområder i nærheten av skole og barnehage er positivt for barn og unge. Samtidig vil etablering av fortau sikre barn og unges ferdsel i området. En kortere og tryggere skoleveg gir barn og unge mulighet til å ta seg til skolen selv, og bilbruken reduseres fordi dem ikke lengre er avhengig av å bli kjørt. Grøntdraget gjennom sentrumsområdet gir rom for lek og opplevelser. Skolen og barnehagen ligger inntil grøntdraget og gjør det lett tilgjengelig. Kulturminner Skaun kirke blir ikke berørt av planen. Områdene nordøst og øst for kirken blir bevart og det historiske landskapet sikres gjennom plan og bestemmelser. Tilgjengelighet - Universell utforming (uu) Det er forventet økt tilgjengelighet i forbindelse med utbygging av nye boligområder, områder for offentlig tjenesteyting, nærings- og handelsområder samt friområde gjennom at det er satt krav til at ny bebyggelse skal utformes etter prinsipper for universell utforming. Økonomi Se 5.4 utbyggingsavtaler og infrastrukturfond. 26

27 Utbyggingsavtaler og infrastrukturfond Kommunen vil ved utvikling av nye boligområder i kommunen benytte infrastrukturfond for finansiering av tiltakene. I fordelingen av kostnader ved opparbeidelse av ulik felles teknisk infrastruktur benyttes infrastruktursoner som et virkemiddel for gjennomføring og en rettferdig fordeling av kostnader. Infrastruktursoner er vist som hensynssoner på plankart i arealdelen, med tilhørende bestemmelser, iht. Jordskifteloven 2 bokstav h, jfr. 5 andre ledd. Infrastrukturfond For å sikre en god utvikling og finansiering av teknisk infrastruktur i utbyggingsområder vil kommunen inngå utbyggingsavtaler. Kommunen kan pålegge utbygger innbetaling i budne fond som øremerkes konkrete infrastrukturtiltak, som avtalt i utbyggingsavtaler. I arealplanen er det lagt inn infrastruktursoner, som skal ivareta og sikre en riktig fordeling av kostnader og arealverdier tilknyttet reguleringsplanene, iht. Jordskifteloven 2 bokstav h, jfr. 5 andre ledd. 27

28 6. VEDLEGG Områdeplan for Venn Skaun kommune 1: Plankart datert : Reguleringsbestemmelser datert : ROS- analyse, datert : Annonsering i aviser og varslingsbrev 4.2: Innkomne merknader til planarbeidet 5.1: Infrastruktur vegplaner 5.2: Normalprofiler, veg 6: Oversikt gjeldende reguleringsplaner som utgår 28