Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen 2013

Transkript

1 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen 2013 Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. 46/2013

2 Tittel: Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen Undertittel: Analyse av næringsutvikling og attraktivitet TF-notat nr: 46/2013 Forfatter(e): Knut Vareide og Marit Nygaard Dato: 22. mars ISBN: ISSN: X Pris: 140,- (Kan lastes ned gratis fra Prosjekt: Regionale analyser 2013 Prosjekt-nr.: Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): Gode Vegar AS Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: Utviklingen i Eiksund- og Kvivsregionen er beskrevet og analysert med hensyn til næringsutvikling, attraktivitet og utdanningsnivå. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand oecon) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden Marit Owren Nygaard er utdannet samfunnsøkonom (M.Sc. Economics) fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås (). Hun har jobbet ved Telemarksforsking siden Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen

3 Forord Denne rapporten inngår i en serie med analyserapporter for kommuner, regioner og fylker i Norge som er utført av Telemarksforsking i 2013, og som er utgitt i starten av Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Analysene av innovasjon bygger på et empirisk arbeid som er gjennomført og finansiert i forbindelse med Norges Forskningsråds VRI-program der Telemarksforsking og AFI har et felles forskningsprosjekt i VRI Telemark. Kapitlet om NæringsNM omhandler resultatene fra det arbeidet vi har gjort årlig for NHOs NæringsNM. De regionale analysene er svært verdifulle for forskningen i slike prosjekt, i det at vi får anvendt modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis. Telemarksforsking har laget slike regionale analyser i en årrekke. Tidligere var analysene i stor grad deskriptive, og nøyde seg stort sett med å beskrive en rekke indikatorer for befolknings- og næringsutvikling. Etter hvert har vi lagt mer vekt på å finne sammenhenger, gjennom å koble de ulike trekkene i en region sammen i stadig mer helhetlige modeller. De fleste oppdragsgiverne etterspør slike rapporter fordi de skal brukes i en strategisk sammenheng. Da er det ikke tilstrekkelig kun å beskrive ulike utviklingstrekk hver for seg. For at utviklingen på et sted skal kunne påvirkes gjennom bevisste strategier, er det nødvendig å forstå sammenhengene og avdekke årsaker og drivkrefter til den faktiske utviklingen. Først da blir analysene virkelig nyttige i det strategiske arbeidet. Dynamikken i den regionale utviklingen er imidlertid ganske kompleks, og våre modeller og forståelsen av den er ikke på langt nær ferdig utviklet. Det er dessuten en utfordring å presentere så mange tema og ulike analyser i en rapport av dette formatet som er ment å være kortfattet og enkel. Bø, 22. mars 2014 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen

4 Innhold SAMMENDRAG 5 1. ARBEIDSPLASSER 7 2. ATTRAKTIVITET FOR BEDRIFTER OG BESØK BEFOLKNING BOSTEDSATTRAKTIVITET SAMLET ATTRAKTIVITET NÆRINGS-NM UTDANNING 43 Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen

5 Sammendrag Kommunene i Eiksund- og Kvivsregionen har hatt en sterk næringsutvikling de siste årene, spesielt sett på bakgrunn av at de strukturelle forholdene ikke har vært de beste. Regionen har ikke fått en tilflytting og befolkningsvekst som står i forhold til den gode næringsutviklingen. Både næringsutvikling og bostedsattraktivitet ser ut til å ha blitt bedre de siste årene. Det kan være et resultat av forbedrede kommunikasjoner som binder arbeidsmarkedene tettere sammen. Eiksund- og Kvivsregionen har samlet sett hatt noe lavere arbeidsplassvekst siden enn ellers i landet, både i offentlig sektor og i næringslivet. Den lavere veksten i næringslivet skyldes en ganske sterk nedgang fra til. Etter har Eiksund- og Kvivsregionen hatt omtrent samme arbeidsplassvekst i næringslivet som landet ellers. Arbeidsplassveksten i næringslivet har vært svært varierende mellom kommunene, fra Ulstein som er en av kommunene med sterkest vekst i landet, til Vanylven med sterk nedgang. For å analysere utviklingen i næringslivet nærmere, har vi splittet opp næringslivet i basisnæringer, regionale næringer og besøksnæringer. Utviklingen i basisnæringer og de regionale næringene preges i stor grad av bransjestrukturen. Noen steder har en bransjestruktur med mange arbeidsplasser i næringer med vekst, mens andre har sitt tyngdepunkt i næringer med nedgang eller stagnasjon. Noen kommuner greier å få en høyere vekst enn de strukturelle forholdene tilsier. Det tolker vi som at kommunene har vært attraktive for næringsliv i basisnæringer og regionale næringer. Basisnæringene består av bedrifter som i stor grad konkurrerer på nasjonale eller internasjonale markeder, som industri, teknologiske tjenester og primærnæringene. Bransjestrukturen i basisnæringene i Eiksund- og Kvivsregionen har ikke vært gunstig for vekst. En stor andel av næringslivet har vært i bransjer med lav vekst og stagnasjon. Noen av kommunene i Eiksund- og Kvivsregionen, spesielt Ulstein og Sande, har hatt svært høy vekst likevel, og er blant de ti kommunene i landet med høyest attraktivitet for basisnæringer de siste årene. De regionale næringene omfatter bransjer som bygg og anlegg, engroshandel, transport og forretningsmessig tjenesteyting. De regionale næringene har annet næringsliv og offentlig sektor som kunder. De fleste kommunene i Eiksund- og Kvivsregionen har bedre vekst i de regionale næringene enn landsgjennomsnittet, også korrigert for bransjestrukturen i de regionale næringene. Den relativt gode utviklingen i basisnæringene har sannsynligvis bidratt til dette. Besøksnæringene er kjennetegnet av at kundene må møte opp personlig, og omfatter bransjer som butikkhandel, overnatting, servering og diverse aktivitets- og opplevelsesnæringer. Mindretallet av kommunene i Eiksund- og Kvivsregionen har hatt bedre vekst i besøksnæringene enn middels av kommunene. Besøksnæringene blir imidlertid sterkt preget av befolkningsutviklingen, ettersom egen befolkning genererer etterspørsel. Når vi korrigerer for effekten av befolkningsutviklingen har de fleste kommunene i Eiksund- og Kvivsregionen bedre vekst enn forventet, noe som tyder på at besøksattraktiviteten også har vært god de siste årene. Næringslivets prestasjoner blir også målt i NHOs NæringsNM, og baseres seg på foretakenes lønnsomhet og vekst, nyetableringer og næringslivets størrelse. Kommunene i Eiksund- og Kvivsregionen gjør det gjennomgående godt i NæringsNM, spesielt for lønnsomhet og vekst, men ikke for nyetableringer. Kommunene i Eiksund- og Kvivsregionen har også mye næringsliv i forhold til folketallet. Utdanningsnivået i næringslivet i Eiksund- og Kvivsregionen er også forholdvis høyt i de fleste av kommunene, særlig når vi korrigerer for at bransjestrukturen ikke er spesielt kompetanseintensiv. Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen

6 Befolkningen i Eiksund- og Kvivsregionen falt fra til. Etter har blitt vekst, men veksten er en del lavere enn ellers i landet. Eiksund- og Kvivsregionen har netto utflytting mot andre regioner i landet. De fleste av kommunene har svakere flyttebalanse enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. En del av den svake flyttebalansen kan tilskrives strukturelle forhold, flere av kommunene er små og har lav arbeidsmarkedsintegrasjon med andre kommuner. Når vi korrigerer for de strukturelle forholdene, har bostedsattraktiviteten vært lav i et tiårsperspektiv, men er i ferd med å bli bedre enn middels de siste årene. Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen

7 1. Arbeidsplasser Arbeidsplassutviklingen er en viktig indikator for regional utvikling, og er kanskje den mest sentrale forklaringsfaktoren for flyttemønstrene. Arbeidsplasser finnes i både offentlig og privat sektor, men det er ofte sterkest interesse for arbeidsplassene i privat sektor, som en forsøker å påvirke gjennom næringsutvikling. 1.1 Antall arbeidsplasser På slutten av var det arbeidsplasser i i privat sektor i Eiksund- og Kvivsregionen, mens det var arbeidsplasser i offentlig sektor. Næringslivet har litt over 73 prosent av arbeidsplassene i regionen. Det er høyere andel enn næringslivet har på landsbasis, som er litt under 70 prosent. Både næringsliv og offentlig sektor har hatt vekst i antall arbeidsplasser siden. Det var nedgang i antall arbeidsplasser i. Det året var det nedgang i næringslivet i hele landet på grunn av finanskrisen. I figur 2 ser vi hvordan utviklingen i antall arbeidsplasser har vært i Eiksund- og Kvivsregionen siden, sammenliknet med utviklingen i Norge Privat sektor Offentlig Figur 1: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Eiksund- og Kvivsregionen fra til Antall arbeidsplasser i privat sektor i Eiksund- og Kvivsregionen har økt med 9,1 prosent siden. Det er lavere vekst enn næringslivet har hatt på landsbasis, som er 13,7 prosent. Mye av denne forskjellen ble skapt mellom og, da antall arbeidsplasser i Eiksundog Kvivsregionen falt ganske mye. Etter har utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet fulgt utviklingen på landsbasis. Eiksund- og Kvivsregionen har hatt en jevn vekst i antall arbeidsplasser i offentlig sektor. Veksten i offentlig sektor har imidlertid vært lavere enn ellers i landet. Antall arbeidsplasser i offentlig sektor økte med 11,3 prosent i Eiksund- og Kvivsregionen, mot 16,0 prosent på landsbasis Privat Norge Offentlig Norge Privat Kvivsreg Offentlig Kvivsreg. 116,0 113,7 111,3 109, Figur 2: Utvikling i antall arbeidsplasser i Eiksund- og Kvivsregionen og Norge, i privat og offentlig sektor. Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen

8 1.1.1 Arbeidsplassutvikling i kommunene Utviklingen i antall arbeidsplasser i hver enkelt kommune er vist i figur 3. Ulstein har hatt en formidabel vekst, med en økning i antall arbeidsplasser i kommunen med 54,3 prosent siden. Volda har også hatt ganske sterk vekst. Her har antall arbeidsplasser økt med nesten 20 prosent siden. Kommuner som Herøy, Ørsta, Gloppen, Eid, Stryn, Sykkylven og Sande har hatt vekst, men ingen har hatt over ti prosents vekst i antall arbeidsplasser. I disse kommunene har arbeidsplassveksten vært lavere enn i Norge. I Hareid, Stranda, Hornindal og Vanylven har det vært nedgang i antall arbeidsplasser siden. Det er altså betydelige forskjeller i arbeidsplassveksten i kommunene. Utviklingen i hele Eiksund- og Kvivsregionen som vi så på forrige side har vært forholdsvis «normal» etter, og viser at arbeidsplassveksten samlet sett i regionen har vært ganske lik utviklingen ellers i landet, men når vi ser hver enkelt kommunes utvikling er det store variasjoner fra Ulstein som har hatt en formidabel arbeidsplassvekst til kommuner som har hatt nedgang i antall arbeidsplasser Ulstein Volda Herøy Ørsta Gloppen Figur 3: Utvikling i antall arbeidsplasser i Eiksund- og Kvivsregionen, alle sektorer, indeksert slik at nivået i =100. Eid Stryn Sykkylven Sande Hareid Stranda Hornindal Vanylven Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen

9 1.2 Utvikling i næringslivet Vi har sett hvordan arbeidsplassveksten har vært i Eiksund- og Kvivsregionen samlet sett. Det er utviklingen i privat sektor som er mest interessant å analysere, fordi den er størst, fordi den svinger mest, og fordi det gjerne er næringsutviklingen som er målet for regionalt utviklingsarbeid. Når vi skal sammenlikne veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet mellom ulike områder, er det praktisk å bruke relativ vekst, som er differansen i den prosentvise veksten i antall arbeidsplasser i kommunen og veksten i antall arbeidsplasser i Norge. Da filtrerer vi bort konjunktursvingningene, og kan se hvordan veksten i de enkelte kommunene er i forhold til andre kommuner i landet over tid. Tabell 1: Relativ vekst, målt som differanse mellom prosentvis vekst i kommunen og veksten på landsbasis, i antall arbeidsplasser i næringslivet. Rang Navn 2001 Prog. snitt Trend 9 Ulstein 4,0 3,9-3,1-4,2 6,2 4,6 7,3 2,1 6,6 2,3 2,5 4,4 3,7 0,6 54 Volda 2,1-2,1-11,6 7,9-0,8 1,6-0,3 0,3-0,9-1,9-2,3 10,4 1,3 0,7 77 Herøy -5,0-6,4 3,3 1,4 1,3-0,6 2,4-1,6 0,9 3,7 2,5-2,8 0,7-0,2 96 Sande -7,2-0,3-7,4 1,8-0,2-5,3 4,1 8,5-0,8-2,3-0,7 0,7 0,4 0,4 134 Ørsta -4,6-1,9 4,7-2,9 1,3-0,5 0,6-2,1-1,3 2,2 0,3-0,4 0,0-0,1 217 Hareid -4,2 3,6-8,4-6,6 5,9 4,2 1,4 1,2 0,7-3,3-8,4 2,5-0,8 0,2 249 Stranda -2,0 2,2-4,6-2,3-2,7-7,1-2,5-3,6-4,0 6,3 0,3-0,4-1,1 0,7 268 Stryn -2,8-0,7 1,1 3,4-3,0-6,6-2,7-4,7 2,9 0,7 0,4-2,7-1,2-0,1 281 Hornindal -7,0-5,7 6,0-3,4-1,5-7,7 2,4-3,0 0,3-3,6-4,1 3,3-1,3-0,1 283 Eid 0,7-2,0 2,8-1,9 5,2 0,6-1,8-3,6-3,4 0,1-1,5-2,2-1,3-0,5 285 Gloppen -3,0 2,6 10,0-1,1-1,2-5,4-2,4-3,1 1,7-2,0-0,9-1,3-1,3-0,5 290 Sykkylven -0,4 0,3-2,0 2,9-2,3-2,4-3,9 0,0-0,5 0,2-3,0-1,6-1,4-0,1 389 Vanylven 1,9-13,5 0,4-3,9 1,7 2,3 2,8-7,0 0,1-3,9-8,6-2,6-2,8-0,6 Eiksund- og Kvivsregionen -1,7-0,9-0,8-0,2 0,6-1,3 0,3-1,3 0,6 0,7-0,8 0,5-0,1 0,1 Kommunene er rangert etter såkalt progressivt gjennomsnitt ii for de ti siste årene. Rangert etter dette gjennomsnittet er Ulstein nummer ni av de 428 kommunene i landet når det gjelder arbeidsplassvekst i næringslivet de siste årene. Også Volda, Herøy, Sande og Ørsta er kommuner som er rangert høyt når det gjelder arbeidsplassvekst i næringslivet. Kommuner som Hareid, Stranda, Stryn, Hornindal, Eid, Gloppen og Sykkylven er kommuner som har hatt relativ arbeidsplassnedgang i næringslivet de siste årene. Rangeringen til disse kommunene ligger mellom 217 og 290, så det er snakk om noe under middels vekst, men ikke spesielt lavt i forhold til andre norske kommuner. Vanylven har hatt en ganske sterk nedgang, har tapt ganske mange arbeidsplasser i næringslivet de siste tre årene. I gjennomsnitt har arbeidsplassveksten i Eiksund- og Kvivsregionen vært 0,1 prosentpoeng svakere enn veksten på landsbasis de siste årene. Samlet sett har altså veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet vært ganske lik resten av landet de siste årene. I det siste året,, var veksten 0,5 prosent bedre enn veksten i Norge. Det er en svak positiv trend i utviklingen samlet sett. Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen

10 1.3 Bransjer i næringslivet Industrien er den desidert største bransjen i Eiksund- og Kvivsregionen. Det var arbeidsplasser i industrien i, men antallet falt til i. Handelen er nest største bransje i regionen, med noe over arbeidsplasser. Antallet arbeidsplasser i handelen har vært omtrent uendret siden. I bransjer som transport, bygg og anlegg og personlig tjenesteyting har det vært vekst siden. Landbruk og fiske har hatt ganske stor nedgang fra, og er nå mindre enn bransjen personlig tjenesteyting. 1.4 Bransjer og lokaliseringskvotienter Vi så antallet sysselsatte i de ulike bransjene i figur 4, men det er også interessant å vurdere om Eiksund- og Kvivsregionen har høye eller lave andeler i forhold til andre fylker. I figur 5 ser vi lokaliseringskvotientene til de ulike bransjene. Antall sysselsatte i bransjen er delt på totalt antall innbyggere, og andelen er delt på tilsvarende andel for landet. Når tallet er 1 er andelen den samme som Norge. Landbruk og fiske og industri er de bransjene som det er spesielt mye av i Eiksund- og Kvivsregionen. Fiske og landbruks andel av samlet sysselsetting i Eiksund- og Kvivsregionen er mer enn dobbelt så stor som på landsbasis. Industriens andel er nesten dobbelt så stor i Eiksund- og Kvivsregionen som ellers i landet. Vi kan også se at industrien har fått en høyere LQ, mens landbruk og fiske har fått lavere LQ. Transport og lagring er også en bransje som det er relativt mye av, men det er mindre andel av de andre bransjene. Industri, bergverk, el Handel Transport og lagring Bygg og anlegg Personlig tjenesteyting Landbruk og fiske Forr tjenesteyting, finans, eiendom Faglig, vit. og tekn. Tjenesteyting Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Ukjent Figur 4: Antall sysselsatte i ulike bransjer i Eiksund- og Kvivsregionen. Landbruk og fiske Industri, bergverk, el Transport og lagring Bygg og anlegg Handel Overnatting og servering Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. Tjenesteyting Forr tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon ,30 1,19 0,92 0,83 0,82 0,78 0,69 0,70 0,67 0,63 0,58 0,51 0,43 0,39 0,29 0,22 0,00 1,00 2,00 2,06 2,21 1,96 1,94 Figur 5: Andel arbeidsplasser i forhold til folketallet i Eiksund- og Kvivsregionen i forhold til tilsvarende andel på landsbasis. Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen

11 1.5 Næringstyper Noen deler av næringslivet kan vi karakterisere som basisnæringer. Basisnæringer er de delene av næringslivet som genererer inntekter utenfra. Eksportnæringer er basisnæringer, men vi kan også legge til næringer som selger sine produkter eller tjenester ut av regionen, selv om salget ikke er til andre land. Alle primærnæringene og stort sett all industri kan regnes som basisnæringer. Vi kan også ta med tjenester som konkurrerer i et nasjonalt eller internasjonalt marked, som IT, telekom og engineeringstjenester. Basisnæringene sysselsatte personer på slutten av. Utviklingen i basisnæringene påvirkes kraftig av konjunkturer og har gått i bølger. De siste to årene har veksten vært ganske sterk. Kommune % Lokal % Fylke og stat % Besøksnæringer % Regionale næringer % Basisnæringer % Besøksnæringer er de delene av næringslivet hvor kunden må være personlig til stede. Butikkhandel (men ikke internetthandel), servering, overnatting, opplevelser og personlige tjenester er bransjer som vi regner som besøksnæringer. Årsaken til at vi ønsker å isolere besøksnæringene, er at de vil reflektere om et område er attraktivt å besøke. Områder som trekker til seg besøkende fra andre områder vil normalt få høyere etterspørsel, og dermed også flere arbeidsplasser i besøksnæringene. Det vil være ulike stedskvaliteter som gjør et område attraktivt for besøk og for bedrifter i basisnæringene. Besøksnæringene sysselsatte personer i. Besøksnæringene i Norge vokste raskt fra til, men har stagnert etter det. Den tredje og største gruppen kaller vi regionale næringer. Denne kategorien inneholder bransjer som bygg og anlegg, engros- og agenturhandel, transport og forretningsmessige tjenester. Dette er store bransjer, som ofte er knyttet til regionen, men som er ganske ujevnt fordelt mellom enkeltkommuner. Til lokale næringer regnes privat virksomhet innenfor primærhelsetjenester, skoler, avfallshåndtering og barnehager. Dette er tjenester som er knyttet til lokalbefolkningen, og som i mange tilfeller er substitutter til de kommunale tjenestene. De lokale næringene kan vi derfor se i sammenheng mellom kommunal sektor. Det er de lokale næringene som vokser raskest i Norge, og de er samtidig ganske upåvirket av konjunkturene. Figur 6: Antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Norge i Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat Figur 7: Utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Norge, indeksert slik at nivået i =100. Stat og fylkessektoren utgjør da den siste delen av arbeidslivet, og hadde sysselsatte i. Veksten i antall arbeidsplasser i stat og fylke har vært litt høyere enn gjennomsnittet. Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen

12 1.5.1 Næringstyper i Eiksund- og Kvivsregionen Basisnæringene er store i Eiksund- og Kvivsregionen. 31 prosent av arbeidsplassene er i basisnæringene. På landsbasis er bare 19 prosent av arbeidsplassene i basisnæringene, som vi så på forrige side. Kommune % Fylke og stat % Regionale næringer % Besøksnæringene er noe mindre i Eiksund- og Kvivsregionen enn ellers i landet. 13 prosent av arbeidsplassene i Eiksund- og Kvivsregionen er i besøksnæringene, mot 14 på landsbasis. Lokal % De regionale næringene står for 25 prosent av arbeidsplassene i Eiksund- og Kvivsregionen. Det er åtte prosentpoeng under nivået på landsbasis. Eiksundog Kvivsregionen har ingen store regionale senter hvor denne næringen pleier å hope seg opp. Besøksnæringer % Basisnæringer % Det er også en lav andel av arbeidsplassene i fylke og stat. Andelen i kommunesektoren er litt større enn på landsbasis. Figur 8: Antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene Eiksund- og Kvivsregionen. I figur 9 ser vi hvordan de ulike næringstypene, samt de ulike offentlige sektorene i Eiksund- og Kvivsregionen har utviklet seg. 140 Regionale næringer Basis-næringer Antall arbeidsplasser i basisnæringene har sunket med 8,7 prosent siden. Det var et kraftig fall fra til, etter det økte antall arbeidsplasser fra til, for deretter å synke litt igjen Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat 130,7 123,7 Antall arbeidsplasser i fylke og stat har nesten ikke vokst i Eiksund- og Kvivsregionen, til tross for at disse sektorene har vokst ganske mye på landsbasis. Besøksnæringene har hatt en økning i antall arbeidsplasser på 10,1 prosent. Det er litt mindre enn veksten i besøksnæringene på landsbasis ,1 101,3 91,3 Antall arbeidsplasser i kommunen, og i de lokale næringene som er knyttet til lokalbefolkningen har vokst med 23,7 prosent. De regionale næringene har vokst med over 30 prosent. Det er i denne delen av arbeidslivet veksten har kommet Figur 9: Utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Eiksund- og Kvivsregionen, indeksert slik at nivået i =100. Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen

13 1.5.2 Basisnæringer i Norge Basisnæringene kan deles opp i tre ganske forskjellige næringer: Industri, teknologiske tjenester og naturbaserte næringer. Vareproduserende industri er den klart største næringen, som sysselsatte personer på landsbasis i. Industrisysselsettingen var på nesten i. Antallet arbeidsplasser i industrien har vært nedadgående i flere tiår. Denne nedgangen skyldes i stor grad at industrien har hatt muligheter til rasjonalisering, og dermed har verdiskapingen per sysselsatt kunnet øke ganske mye. Noe av dette skyldes også såkalt strukturrasjonalisering, ved at industribransjer med lav verdiskaping per sysselsatt har blitt lagt ned. Naturbaserte næringer er primærnæringer som landbruk, fiske og gruvedrift. Antallet arbeidsplasser i primærnæringene har falt jevnt de siste årene, og utgjør arbeidsplasser på slutten av Industri Natur Tekn tjenester Figur 10: Antall arbeidsplasser i tre underkategorier av basisnæringer i Norge fra til De teknologiske tjenestene har etter hvert vokst seg store. Det er tjenester som IT, telekom, engineering, teknisk konsulentarbeid og forskning. Dette er bransjer som konkurrerer nasjonalt og internasjonalt. I var det under arbeidsplasser i de teknologiske næringene i Norge, i hadde antallet økt til arbeidsplasser Industri Natur Tekn tjenester 169,4 Vi kan se den indekserte utviklingen i de tre basisnæringene i figur 11. De teknologiske næringene har vokst med nesten 70 prosent siden, og veksten ser ikke ut til å avta. Industrien har hatt en nedgang på 11,5 prosent siden. Nedgangen har ikke vært jevn, men fulgt konjunkturene. De naturbaserte næringene har hatt en nedgang på 21,5 prosent av arbeidsplassene siden. Nedgangen er jevn og sterk, og viser ingen tegn til å avta Figur 11: Indeksert utvikling i underkategoriene av basisnæringer i Norge fra til. -nivået er indeksert til å være lik ,5 78,5 Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen

14 1.5.3 Basisnæringer i Eiksund- og Kvivsregionen Industrien er den dominerende bransjen i basisnæringene i Eiksund- og Kvivsregionen. Det var arbeidsplasser i industrien i, mens det var på slutten av. Antallet sank fra til, men har steget litt etter det. I de naturbaserte næringene, som blant annet består av landbruk, fiske og havbruk, var det arbeidsplasser i. Antall arbeidsplasser har gått jevnt ned i hele perioden til arbeidsplasser i. Det har dermed forsvunnet mer en arbeidsplasser i de naturbaserte næringene. De teknologiske tjenestene har økt fra 299 arbeidsplasser i til 837 arbeidsplasser i Industri Natur Tekn tjenester I figur 13 ser vi den relative utviklingen og veksten i de tre kategoriene av basisnæringer i Eiksund- og Kvivsregionen. Figur 12: Antall arbeidsplasser i de tre typene av basisnæringer i Eiksund- og Kvivsregionen fra til. Veksten i de teknologiske tjenestene i Eiksund- og Kvivsregionen har vært på 180 prosent fra til. en formidabel vekst i prosent, som i absolutte tall tilsvarer 538 arbeidsplasser. Industrien i Eiksund- og Kvivsregionen har hatt en reduksjon på 5,2 prosent i antall arbeidsplasser siden tusenårsskiftet. Det er klart mindre prosentvis nedgang som industrien har hatt på landsbasis. Industrien har dermed utviklet seg bedre i Eiksund- og Kvivsregionen enn på landsbasis, selv om antall arbeidsplasser har blitt redusert Industri Natur Tekn tjenester 280 De naturbaserte næringene har hatt en nedgang på 37,5 prosent. Ellers i landet har det vært nedgang i naturbaserte næringer på 21,5 prosent. Dermed har nedgangen i Eiksund- og Kvivsregionen vært mye høyere enn på landsbasis ,8 63, Figur 13: Indeksert utvikling i de tre typene av basisnæringer i Eiksund- og Kvivsregionen. -nivået er indeksert til å være lik 100. Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen

15 1.5.4 Besøksnæringer Besøksnæringene kan vi dele opp i fire ulike næringer. Den første og desidert største er handel, og da har vi tatt med butikkhandel, og ikke f eks internetthandel som ikke er avhengig av personlig tilstedeværelse. Det var arbeidsplasser i butikkhandelen i. Antallet har gått ned siden, da det var over arbeidsplasser i handelen. Antallet arbeidsplasser i handelen har gått spesielt mye tilbake i de største byene, mens distriktene har hatt en vekst. Overgang fra butikk- til internetthandel kan ha vært en faktor i denne utviklingen, samtidig til det har blitt flere kjøpesentra med kjedebutikker i distriktene. Det har kanskje blitt mindre behov for å «dra til byen» for å handle? Handel Aktivitet Servering Overnatting Aktivitetsnæringene består av forskjellige bransjer innen underholdning, kultur, fritidsaktiviteter og sport, og inkluderer også bransjer som frisører og drosjer. Aktivitetsnæringene har samlet arbeidsplasser i. Figur 14: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge. Serveringsnæringen, dvs. kaféer, restauranter og barer hadde arbeidsplasser i, mens overnattingsnæringene, hoteller, hytteutleie og campingplasser hadde Aktivitet Handel Servering 135,4 I figur 15 ser vi utviklingen i de ulike næringene på landsbasis siden. Aktivitetsnæringene har hatt en kraftig vekst, med 35,4 prosent økning i antall arbeidsplasser siden. Det siste året var det imidlertid en noe overraskende nedgang Overnatting 113,4 112,6 94,9 Overnattingsnæringene har 5,1 prosent færre arbeidsplasser i enn i. Antall overnattinger har økt, så det har nok skjedd en rasjonalisering i overnattingsnæringene på samme måte som i industrien Servering og handel har økt omtrent i samme takt som resten av økonomien. Figur 15: Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge. -nivået er indeksert til å være lik 100. Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen

16 1.5.5 Besøksnæringer i Eiksund- og Kvivsregionen Som på landsbasis, er det butikkhandelen som er dominerende i Eiksund- og Kvivsregionens besøksnæringer. Det var arbeidsplasser i Eiksund- og Kvivsregionen på slutten av. Aktivitetsnæringene hadde samlet sett 661 arbeidsplasser i. Serverings- og overnattingsbransjen hadde henholdsvis 322 og 567 arbeidsplasser. I figur 17 ser vi den prosentvise utviklingen i besøksnæringene i Eiksund- og Kvivsregionen. Det her vært vekst i aktivitetsnæringen i Eiksund- og Kvivsregionen fra til på over 50 prosent, og veksten er høyere enn veksten i aktivitetsnæringene på landsbasis. Handelen i Eiksund- og Kvivsregionen fikk en vekst på 14,7 prosent i antall arbeidsplasser. Vi så på forrige side at veksten i handelen på landsbasis var 13 prosent i samme periode. Antall arbeidsplasser i servering og i overnatting har sunket med omtrent 20 prosent. Det er de typiske reiselivsnæringene. Utviklingen i disse næringene har vært mye svakere i Eiksund- og Kvivsregionen enn ellers i landet Figur 16: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Eiksundog Kvivsregionen Handel Aktivitet Servering Overnatting Handel Aktivitet Servering Overnatting 150,6 114,7 82,4 79, Figur 17: Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Eiksund- og Kvivsregionen. -nivået er indeksert til å være lik 100. Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen

17 1.5.6 De regionale næringene i Norge De regionale næringene er de som ikke regnes som basisnæringer, besøksnæringer eller lokale næringer. De består av bransjer som bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting, transport, agenturhandel, finans og eiendom. De regionale næringene får ofte lite oppmerksomhet i regional utvikling, der det oftest fokuseres på basisnæringer og på reiseliv. Årsaken er antakelig at en regner med at det er basisnæringer og turisme som er motorer i utviklingen, og at de regionale næringene påvirkes av hva som skjer i basis- og turistnæringene. De regionale næringene er imidlertid store, og utgjør omtrent like mange arbeidsplasser som basisnæringer og besøksnæringer til sammen. Vi må dermed også ta med utviklingen i disse næringene for at bildet av næringsutviklingen skal bli komplett. I er det bygg og anlegg som er den største enkeltbransjen innenfor de regionale næringene. Antall arbeidsplasser innen bygg og anlegg har vokst sterkt siden, fra under til nesten i. Veksten har vært på nesten arbeidsplasser, og den prosentvise veksten er også høyest av de regionale næringene, som vi ser av figur 19. Bygg og anleggsnæringen er ganske spredt, og er viktig for mange av de små og perifere kommunene. Forretningsmessig tjenesteyting, som er regnskap, revisjon, renhold, utleie av arbeidskraft etc., har også hatt sterk vekst siden, men er ganske følsom for konjunkturene. Det samme gjelder finans og utleie. Disse bransjene er typiske by-bransjer, som har størst konsentrasjon i de store byene Figur 18: De regionale næringene, antall arbeidsplasser i Norge fra til Bygg og anlegg Forr tjenesteyting Diverse Transport Agentur og Engros Finans, eiendom, uteie Bygg og anlegg Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyti ng Sum regionale Diverse Agentur og engroshandel har ikke hatt særlig vekst etter. 100 Agentur og Engros Transportbransjen har hatt fallende sysselsetting i Norge. Dette er bransjer som buss, tog, fly, sjøfart, posttjenester og lagertjenester. Drosjenæringen er ikke med her, ettersom vi har kategorisert denne næringen som en besøksnæring Transport Figur 19: De regionale næringene i Norge, utvikling indeksert slik at antall arbeidsplasser i =100. Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen

18 1.5.7 De regionale næringene i Eiksund- og Kvivsregionen Eiksund- og Kvivsregionen har arbeidsplasser i bygg og anlegg. Transportnæringen er nesten like stor, med arbeidsplasser. I var transportbransjen større enn bygg og anlegg. Begge disse bransjene har økt ganske mye. «Diverse», som for en stor del består av personlige tjenester innen helsesektoren, har arbeidsplasser i Eiksund- og Kvivsregionen i, og har hatt nedgang siden. Forretningsmessig tjenesteyting ser vi har hatt en ganske sterk vekst, og har på slutten av kommet opp i arbeidsplasser Bygg og anlegg Transport Diverse Forr tjenesteyting Agentur og Engros Finans, eiendom, uteie Agentur og engros-bransjen hadde 1 015, mens finans, eiendom og utleie hadde 651 arbeidsplasser I figur 21 ser vi den prosentvise veksten i de ulike bransjene i de regionale næringene. Figur 20: Antall arbeidsplasser i de regionale næringene i Eiksund- og Kvivsregionen. Det er forretningsmessig tjenesteyting som har hatt sterkest prosentvis vekst av bransjene i de regionale næringene i Eiksund- og Kvivsregionen med en vekst på 60 prosent i antall arbeidsplasser. Veksten i forretningsmessig tjenesteyting har vært sterkere i Eiksund- og Kvivsregionen enn i Norge. Agentur og engros, finans og eiendom og transportbransjen har også hatt ganske sterk vekst ,0 151,8 137,4 127,2 Forr tjenesteytin g Bygg og anlegg Agentur og Engros Finans, eiendom, uteie Transport 110 Diverse ,3 Figur 21: Utvikling i de regionale næringene i Eiksund- og Kvivsregionen, indeksert slik at nivået i =100. Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen

19 2. Attraktivitet for bedrifter og besøk Vi har så langt beskrevet næringsutviklingen gjennom å se på utviklingen i de ulike næringstypene. Vi ønsker nå å se om vi kan forklare en del av avvikene mellom veksten i de ulike næringstypene i Eiksund- og Kvivsregionen og veksten ellers i landet. Ulike bransjestruktur forklarer mye av forskjellene mellom regioner når det gjelder vekst i basisnæringer og regionale næringer. Besøksnæringene blir i stor grad påvirket av egen befolkningsutvikling. Når vi kan korrigere for slike forskjeller, får vi fram bedre mål for bedrifts- og besøksattraktivitet. I figuren under ser vi hvordan vi tenker oss en modell hvor vi identifiserer de viktigste drivkreftene for næringsutvikling, målt gjennom arbeidsplassveksten i næringslivet. Offentlige arbeidsplasser Lokale næringer Private Arbeidsplasser Attraktivitet basisnæringer Regionale næringer Befolkningseffekt Bransjeeffekt Attraktivitet regionale næringer Besøksattraktivitet Arbeidsplasser Bransjeeffekt Basisnæringer Besøksnæringer Bedriftsattraktivitet Figur 22: Modell for bedrifts- og besøksattraktivitet. Vi har vist utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Eiksund- og Kvivsregionen, hvor vi har delt opp næringslivet i fire næringstyper. Lokale næringer er bedrifter innenfor primærhelsetjenester, barnehager, grunnskole og liknende. Dette er bedrifter som har befolkningen på stedet som kunder, og som i stor grad substituerer kommunen som tjenesteleverandør. Utviklingen i denne sektoren er derfor i stor grad et utslag av hvordan fordelingen mellom kommune og næringslivet er når det gjelder tjenesteleveranser. F eks har noen skoler blitt privatisert etter nedleggelsesvedtak i kommunen, og fortsetter virksomheten i privat regi. Dette er ikke en næringslivsvekst som er spesielt interessant, ettersom antall arbeidsplasser i stor grad er det samme før og etter privatisering. Derfor har vi sett på utviklingen i lokale næringer i sammenheng med kommunal sektor. De tre næringstypene som gjenstår er dermed basisnæringer, regionale næringer og besøksnæringer. Utviklingen i besøksnæringene må ses i sammenheng med befolkningsutviklingen på stedet. Et steds Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen

20 innbyggere er i stor grad kunder også i besøksnæringene. Høy besøksattraktivitet vil gi seg utslag i at antall arbeidsplasser i besøksnæringene øker raskere enn befolkningsveksten skulle tilsi. Noen steder med høy befolkningsvekst vil kunne se en vekst i besøksnæringene, men uten at stedet egentlig trekker til seg flere besøkende. Besøksattraktivitet vil da bli målt som økning i antall arbeidsplasser i besøksnæringene utover det som befolkningsutviklingen tilsier. Basisnæringene er de som produserer varer og tjenester i et nasjonalt eller internasjonalt marked, og som tilfører ny kjøpekraft til stedet. De fleste av bransjene som inngår her, omtales da også som konkurranseutsatte bransjer. Utviklingen i slike bransjer må ses på i lys av bransjestrukturen. Noen steder har en høy andel av basisnæringene i bransjer som er i kraftig vekst på landsbasis, som f eks oljeog gassrelatert virksomhet. Da er det «normalt» med vekst i basisnæringene. Andre steder har tyngdepunktet i basisnæringene i bransjer som landbruk og prosessindustri, bransjer som har hatt kraftig nedgang i Norge de siste årene. Da er det en prestasjon å unngå nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Høy bedriftsattraktivitet vil vi anta at gir seg utslag av at veksten i disse næringene er høyere enn bransjestrukturen tilsier. Det vi kaller regionale næringer, som omfatter bransjer som transport, engroshandel, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting, vil i mange tilfeller utvikle seg i tråd med regionens befolknings- og næringsvekst. Veksten blir da et resultat av vekst i andre næringer og som følge av økt etterspørsel fra en økende befolkning. Men de regionale næringene er svært ujevnt fordelt mellom kommunene. De regionale næringenes utvikling i en enkeltkommune kan derfor være svært interessant, og kan kanskje påvirkes sterkt gjennom å gjøre kommunene mer attraktiv for slike næringer. For et større område, som et helt fylke, er kanskje utviklingen i disse næringene mindre interessant, fordi utviklingen ses på som et resultat av vekst andre steder. Vi vil derfor også se på hvordan utviklingen i de regionale næringene har vært, justert for virkninger av bransjestrukturen. Hensikten med å beregne effekter av bransjestrukturen på basisnæringene og de regionale næringene, samt befolkningsendringseffekten på besøksnæringene, er at vi ønsker å se på næringsutviklingen når vi har korrigert for strukturelle effekter som ikke kan påvirkes regionalt eller lokalt. Hvor god eller dårlig er utviklingen i de ulike delene av næringslivet, når vi har korrigert for disse strukturelle forholdene? Bransjestrukturen i begynnelsen av en periode er gitt, den er et forhold som ikke kan endres på kort sikt. Det er derfor den relative utviklingen i de bransjene en region faktisk har, i forhold til utviklingen i resten av landet, som er målet for om næringslivet har lykkes eller ikke, og som derfor blir et mål for stedets bedriftsattraktivitet. For besøksnæringene har vi korrigert for befolkningsutviklingen. Besøksnæringene på et sted har svært begrenset innflytelse på egen befolkningsutvikling. Men befolkningsutviklingen har stor betydning for veksten i besøksnæringene, ettersom stedets egen befolkning i stor grad er kunder for stedets besøksnæring. Derfor måler vi arbeidsplassutviklingen i stedets besøksnæringer i relasjon til befolkningsutviklingen. Steder der besøksnæringene vokser hurtigere enn befolkningsutviklingen skulle tilsi, øker sine markedsandeler, enten ved å trekke til seg besøkende kunder utenfra, eller ved at egne innbyggere i større grad bruker stedets egne besøksnæringer. I resten av kapitlet skal vi vise hvordan vi har beregnet næringsattraktiviteten, gjennom å se på utviklingen i basisnæringene, de regionale næringene og besøksnæringene i relasjon til de strukturelle forholdene. Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen

21 2.1 Basisnæringene Bransjestrukturens betydning for basisnæringene Vi så tidligere at bransjestrukturen har en sterk og klar påvirkning på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet. Når vi skal analysere den regionale veksten i de ulike næringstypene, er det derfor naturlig å se på bransjestrukturens betydning. Vi så tidligere i dette kapitlet at det var stor forskjell på veksten innad i de ulike næringstypene. Innenfor basisnæringene var det eksempelvis en sterk vekst innenfor det vi kalte teknologiske tjenester, mens naturbaserte næringer hadde sterk nedgang. I tabellen under er de tre næringstypene splittet opp ytterligere, og antall arbeidsplasser er indeksert slik at vi ser veksten fra til. Tabell 2: Arbeidsplassutvikling i basisnæringene i Norge fra til, indeksert slik at nivået i =100. Næring Næringstype-sub 2001 Anna industri ,4 88,9 84,0 83,8 83,3 85,5 87,0 83,2 80,6 78,5 78,4 75,8 Næringsmidler ,9 97,2 95,7 92,4 89,5 88,5 88,9 87,9 84,6 84,4 85,7 86,3 Industri Natur Tekn. tjenester Olje og gass utvinning ,2 103,0 103,5 103,6 107,1 117,5 120,8 128,7 131,0 137,8 147,3 157,5 Prosessindustri ,1 95,4 92,9 89,2 86,8 84,5 82,7 82,6 75,8 74,7 73,6 68,0 Verkstedindustri ,4 97,2 90,3 89,3 92,1 99,1 105,6 108,1 100,4 91,1 93,0 96,3 Fiske/havbruk ,8 94,9 91,8 88,4 86,2 86,1 83,2 84,4 84,1 81,8 83,8 80,1 Gruve ,1 96,4 95,9 100,5 102,0 102,8 107,6 109,3 100,2 103,4 109,0 112,8 Landbruk ,3 89,5 93,5 86,1 89,0 91,7 87,2 87,4 85,3 79,0 75,6 74,4 Olje og gass ,0 106,0 101,5 102,8 107,0 121,7 139,3 151,3 158,2 216,9 230,8 264,4 Teknisk/vitenskap ,4 147,1 129,9 132,2 136,6 149,1 154,4 168,5 148,9 149,1 156,6 165,0 Telekom og IKT ,0 99,7 94,7 95,6 101,2 105,7 113,8 120,0 120,7 124,0 126,5 132,1 Tjenester til olje- og gassektoren har økt med hele 164,4 prosent fra til. Teknologiske og vitenskapelige tjenester og olje- og gassutvinning har også hatt sterk vekst. Telekommunikasjoner og IKT, samt gruvedrift er andre bransjer av basisnæringene som har hatt vekst. De andre bransjer har hatt nedgang. Størst nedgang har det vært i prosessindustri, landbruk, anna industri (bl.a. møbel) og fiske/havbruk. Regionene har svært ulik fordeling av sine basisnæringer, og det forklarer ganske mye av forskjellene i vekst i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Det er klart at en region som har hatt mye av sine basisnæringer i landbruk, fiske eller prosessindustri har hatt vanskeligheter med å oppnå vekst i denne perioden. Regioner med store andeler av basisnæringene innenfor olje- og gass eller teknologiske tjenester vil på sin side nesten ikke kunne ha unngått vekst. Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen

22 2.1.2 Basisnæringene i Eiksund- og Kvivsregionen I tabell 3 ser vi hvordan veksten har vært i basisnæringene til de enkelte kommunene i Eiksund- og Kvivsregionen. Vi har i første kolonne vist normalisert vekst, som er differansen i veksten i basisnæringene i kommunen og veksten i basisnæringene på landsbasis. I andre kolonne har vi beregnet hvilken effekt som bransjestrukturen har hatt for veksten i basisnæringene i kommunen. Dersom det er mange arbeidsplasser i bransjer med nedgang blir bransjeeffekten negativ, omvendt dersom det er mange arbeidsplasser i vekstnæringer. I den siste kolonnen viser vi bransjejustert vekst. Det er et mål for hvor mye vekst det har vært i kommunen utover det som er forventet ut fra bransjestrukturen. Den bransjejusterte veksten viser hvordan utviklingen har vært bransje for bransje, sammenliknet med resten av landet, og er et godt mål for hvordan basisnæringene «virkelig» har prestert. Det er dette målet vi bruker for attraktivitet for basisnæringer Ulstein er rangert som nummer en i Norge når det gjelder bransjejustert vekst i basisnæringene. Basisnæringene har hatt en bransjejustert vekst som tilsvarer 29,3 prosent av samlet sysselsetting i Ulstein de ti siste årene. Sande er nummer ni i landet, og her har den bransjejusterte veksten basisnæringene gitt en ekstra vekst i sysselsettingen på 11,5 prosent. Hornindal har også hatt vekst i sine basisnæringer, både før og etter bransjejustering. I Sykkylven, Stryn, og Gloppen har veksten i basisnæringene vært svakere enn veksten i basisnæringene ellers i landet, som vi ser ved at den normaliserte veksten er negativ. Disse kommunene har hatt en bransjestruktur med overvekt av bransjer med svak vekst eller nedgang, og når vi justerer for bransjestrukturen har basisnæringene i disse kommunene bedre vekst enn forventet. Tabell 3: Vekst i basisnæringene som andel av samlet sysselsetting i kommunene de ti siste årene. Normalisert vekst er vekst fratrukket gjennomsnittlig vekst for Norge, bransjeeffekten er virkningen av bransjestrukturen i basisnæringene, og bransjejustert vekst er veksten etter at det er korrigert for bransjestrukturen. Rang Kommune Normalisert vekst Bransjeeffekt Bransjejustert 1 Ulstein 27,6-1,7 29,3 9 Sande 7,5-4,0 11,5 31 Hornindal 2,2-4,5 6,7 101 Sykkylven -4,6-7,7 3,1 114 Stryn -1,9-4,3 2,4 119 Gloppen -1,3-3,5 2,3 228 Ørsta -3,3-3,1-0,2 285 Herøy -5,4-3,9-1,5 321 Eid -4,7-2,5-2,2 348 Volda -4,4-1,2-3,2 354 Hareid -7,3-4,0-3,3 397 Stranda -13,2-7,6-5,6 408 Vanylven -8,8-1,9-6,9 De andre kommunene har svak utvikling i basisnæringene, også etter at vi har korrigert for bransjestrukturen. Stranda og Vanylven har spesielt stor nedgang, og er blant kommunene i landet med aller svakest utvikling i basisnæringene. Ellers kan vi se at alle kommunene i Eiksund- og Kvivsregionen har en negativ bransjeeffekt. Vi så tidligere at både industri og naturbaserte næringer har hatt nedgang i Norge, mens teknologiske tjenester har hatt sterk vekst. I Eiksund- og Kvivsregionen består basisnæringene i hovedsak av industri og naturbaserte næringer, som har hatt nedgang, og dermed blir også bransjeeffekten negativ. Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen

23 2.1.3 Basisnæringer, nivå Det kan også være interessant å se på nivået til basisnæringene i kommunene. Vi måler da antall arbeidsplasser i basisnæringene som andel av samlet sysselsetting i kommunen. I Ulstein er 58,9 prosent av sysselsettingen i basisnæringene i egen kommune. Dette er nest høyest av alle kommunene i landet, som vi kan se av rangeringsnummeret. Det er bare Sola som har høyere andel. Vi kan se at basisnæringene også har økt sin andel av sysselsettingen i Ulstein. Sykkylven har en niende høyeste konsentrasjonen av basisnæringer av norske kommuner i. Sykkylven har imidlertid fått redusert sin andel fra til. Kommuner som Sande, Stranda, Hareid, Stryn, Hornindal og Herøy er også kommuner med en høy andel av basisnæringer, og er blant de 100 kommunene i landet med høyest andel. Gloppen, Ørsta og Vanylven har også høyere andel basisnæringer enn middels av norske kommuner. Det er bare Eid og Volda som har mindre andel av sysselsettingen i sine egne basisnæringer enn middels av norske kommuner. I figur 24 ser vi hvordan basisnæringene fordeler seg på de tre kategoriene i kommunene. I Ulstein har industrien et antall arbeidsplasser som tilsvarer 51,2 prosent av antall sysselsatte i kommunen, mens i Vanylven er bare 3,5 prosent av sysselsettingen knyttet til industrien i egen kommune. Vanylven har spesielt høy andel av sysselsettingen i naturbaserte næringer, som landbruk, fiske, havbruk og utvinning av mineraler. Ulstein har et antall arbeidsplasser i teknologiske tjenester som tilsvarer 6,2 prosent av samlet sysselsetting. Det synes kanskje ikke så mye, men det er bare 21 kommuner i landet med høyere andel. Også Herøy og Ørsta har en del arbeidsplasser i de teknologiske næringene Ulstein Sykkylven Sande Stranda Hareid Stryn Hornindal Herøy Gloppen Ørsta Vanylven Eid Volda 10,0 14,5 25,5 24,6 22,7 21,9 21,1 29,9 28,7 44,0 40,1 44,9 59, Figur 23: Basisnæringenes andel av samlet sysselsetting i kommunene i Eiksund- og Kvivsregionen. Ulstein Sykkylven Sande Stranda Hareid Stryn Hornindal Herøy Gloppen Ørsta Vanylven Eid Volda 17,0 5,1 14,7 2,4 9,1 25,9 21,5 19,1 12,3 3,9 14,1 41,7 37,8 35,6 51,2 6,2 natur industri teknologi Figur 24: Basisnæringene i, spesifisert, andel av samlet sysselsetting. Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen

24 2.1.4 De regionale næringene i kommunene i Eiksund- og Kvivsregionen De regionale næringene er mye mer jevnt spredt mellom kommunene enn basisnæringer og besøksnæringer. I figur 25 ser vi hvor mye de regionale næringene utgjør av samlet sysselsetting i kommunene i Eiksund- og Kvivsregionen. I Herøy utgjør de regionale næringene over 30 prosent av samlet sysselsetting, som følge av mange arbeidsplasser i transportnæringen. Volda og Ørsta tilsvarer arbeidsplassene i de regionale næringene mellom 25 og 30 prosent av samlet sysselsetting. Sande, Hornindal og Sykkylven har lavest andel av regionale næringer av kommunene i Eiksund- og Kvivsregionen. Det er også mindre forskjeller i vekst mellom de ulike bransjene i de regionale næringene. Dermed blir også bransjeeffekten mindre dramatisk i forhold til bransjeeffekten i basisnæringene. I tabell 4 ser vi utviklingen i antall arbeidsplassene i de regionale næringene i kommunene i Eiksund- og Kvivsregionen. De fleste kommunene har hatt høyere vekst i antall arbeidsplasser i de regionale næringene enn landsgjennomsnittet, bare Sykkylven, Stryn og Sande har hatt relativ nedgang. Bransjeeffektene er ganske små. Vi så i figur 19 at bransjer som bygg og anlegg har hatt sterk vekst, mens transportnæringen har hatt nedgang. I tabellen ser vi at kommuner som Sande, Vanylven og Herøy har hatt en negativ bransjeeffekt, dette er kommuner med en stor transportnæring. Etter at vi har justert for bransjeeffekten, får vi fram bransjejustert vekst i de regionale næringene. Mange av kommunene i Eiksund- og Kvivsregionen har hatt ganske god bransjejustert vekst. De regionale næringene vil ha øvrig næringsliv som kunder, samt offentlig virksomhet og befolkningen. De vil da påvirkes av den generelle veksten på stedet Figur 25: De regionale næringenes andel av samlet sysselsetting Tabell 4: Vekst i de regionale næringene som andel av samlet sysselsetting i kommunene. Normalisert vekst er vekst fratrukket gjennomsnittlig vekst for Norge, bransjeeffekten er virkningen av bransjestrukturen i de regionale næringene, og bransjejustert vekst er veksten etter at bransjeeffekten er trukket fra. Rang Herøy Volda Ørsta Ulstein Eid Stryn Gloppen Vanylven Hareid Stranda Sykkylven Hornindal Sande Normalisert vekst Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Bransjeeffekt Bransjejustert 18 Herøy 6,9-1,3 8,2 51 Ørsta 5,9 0,2 5,7 53 Volda 5,0-0,6 5,6 69 Vanylven 2,9-1,4 4,3 96 Eid 3,7 0,4 3,3 98 Ulstein 2,5-0,7 3,2 121 Stranda 2,7 0,4 2,3 155 Gloppen 2,2 0,7 1,4 219 Hareid 0,4 0,5-0,1 247 Hornindal 0,6 1,2-0,6 326 Sykkylven -2,8-0,4-2,4 344 Stryn -3,4-0,4-3,0 399 Sande -6,4-1,1-5,3 Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen