DEFINISJONER OG FORKLARINGER AV BEGREPER BENYTTET I PORTALEN FOR RESULTATER OG FAKTA (KVALITETSPORTALEN) - VIDEREGÅENDE SKOLER... 2 INNLEDNING...

Transkript

1 DEFINISJONER OG FORKLARINGER AV BEGREPER BENYTTET I PORTALEN FOR RESULTATER OG FAKTA (KVALITETSPORTALEN) - VIDEREGÅENDE SKOLER... 2 INNLEDNING... 2 FORKLARINGER TIL PUBLISERINGEN... 2 NØKKELTALL... 3 Gjennomsnittlig inntakspoeng... 3 Særskilte behov... 3 Minoritetsspråklige søkere... 3 Årsverk... 3 Gjennomsnittskostnader per elev... 3 Antall elever per pedagogisk årsverk... 4 RESULTATKVALITET... 4 Karakterstatistikk... 4 Fullført/bestått opplæring... 6 Elever avbrutt opplæring... 6 Kartlegging av leseferdighet, Vg Osloprøven... 6 Elevundersøkelsen... 7 BRUKERUNDERSØKELSEN

2 Definisjoner og forklaringer av begreper benyttet i portalen for resultater og fakta (Kvalitetsportalen) - Videregående skoler Innledning I publiseringen av utdanningsstatistikk på Utdanningsetatens Internettsider er det tatt hensyn til elevenes personvern. Publiseringen er i tråd med Utdanningsdirektoratets publisering av utdanningsstatistikk. For øvrig vises det til Utdanningsdirektoratet sin internettside; for mer informasjon om kriteriene for publisering av statistikk. Publiseringen er i tråd med forslaget til rammeverk for et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem av norsk grunnopplæring (NOU 2002:10), som ble utarbeidet av et utvalg oppnevnt ved kgl. res. 5. oktober Rammeverket er delt inn i to ulike perspektiv: Med nøkkeltall tas det utgangspunkt i rammene for opplæringsvirksomheten. Det vil for eksempel si ressurser i form av økonomi. Med resultater tas det utgangspunkt i elevens utbytte av skolegangen, samt skolens indre aktiviteter, selve arbeidet med og tilretteleggingen av opplæringen. Forklaringer til publiseringen Tallene for elever ved videregående skoler er hentet fra SATS skole og VIGO. Tallene publiseres på skolenivå. Statistikken viser antall elever per Tallene for avsluttet opplæring og statistikken for karakterer er for skoleårene 2007/2008, 2008/2009, 2009/2010 og 2010/2011. SATS skole er et skoleadministrativt system som skolene i Oslo benytter. Dataene i SATS er en av kildene til VIGO-systemet. VIGO er et administrativt system i fylket som eies av fylkeskommunen. I tillegg publiseres indikatorer for PC-telling og brukerundersøkelse blant elever og foresatte. Gjennomsnittlig inntakspoeng og viser status per Data for årsverk er hentet fra NLP (Oslo kommunes personal- og lønnssystem). Alle tall på skolenivå er kvalitetssikret av den enkelte skole. 2

3 Nøkkeltall Gjennomsnittlig inntakspoeng De inntakspoengene som publiseres viser karaktersnittet til elever som var registrert ved den enkelte videregående skole den ved inntak til grunnkurs Vg1,Vg2 og Vg3. Særskilte behov Elever med særskilt behov er elever med omfattende behov for tilrettelagt opplæring ut over de differensieringstiltak som de ordinære skolene tilbyr. Minoritetsspråklige søkere Minoritetsspråklige søkere er søkere som har et annet morsmål enn norsk, svensk, dansk eller samisk, og som er tatt inn individuelt som minoritetsspråklige elever til følgende tilbud: - Ettårig forberedende Vg1 for minoritetsspråklige elever. - Vg1 i eget treårig løp for minoritetsspråklige elever innen utdanningsprogram for studiespesialisering. - Første år av 1-, 2-, eller 3-årig grunnskoleopplæring etter voksenopplæringsmodell for minoritetsspråklige åringer. - Ettårig komprimert studiespesialisering for minoritetsspråklige elever. - Minoritetsspråklige elever som er tatt inn individuelt til ordinære Vg1. Årsverk Årsverkene telles i stillingsprosent. Et årsverk er 100 prosent. For pedagogisk personale er stillingsprosenten gitt ut fra den leseplikt og eventuelle andre oppgaver de reelt har. Det samme gjelder for øvrige tilsatte ved skolen. For personer i ledelsen med leseplikt i tillegg til administrative oppgaver, fordeles årsverket på årsverk som administrativt personale og årsverk som pedagogisk personale. Gjennomsnittskostnader per elev Elevtallet som brukes i beregningen er vektet i forholdet 7/12 for forrige skoleår og 5/12 for gjeldende skoleår. Kostnadene er hentet fra kommuneregnskapet. Kostnaden er brutto driftsutgifter til kommunenes egen tjenesteproduksjon av undervisning i grunnskolen, bygningsrelaterte kostnader (skolelokaler) og skyss. Når det gjelder spesialskoler har de fleste aktivitet som ikke er knyttet direkte til undervisning av den enkelte elev. Det gjelder utadrettet tjeneste, fysioterapi, spes.ped hjelp til førskolebarn, ergoterapi, internat og litt knyttet til medisinsk hjelp. Det gjøres oppmerksom på at disse utgiftene ikke er med i beregningsgrunnlaget. Den gjennomsnittlige kostnaden per elev kan variere mye på grunn av følgende forhold: Mange elever med tilleggsressurser Spesialklasser ved skolen Mange elever fra språklige minoriteter med særskilt norskopplæring eller med morsmålsopplæring/tospråklig opplæring Ulik utnyttelse av personalressursene Høyt/lavt elevtall i klassene Ulikt lønnsnivå blant lærerne Variasjon i de bygningsmessige kostnadene 3

4 Antall elever per pedagogisk årsverk Antall elever per pedagogisk årsverk beregnes ut fra antall elever i ordinære undervisningsgrupper. Resultatkvalitet Karakterstatistikk I publiseringen av karakterstatistikk offentliggjøres gjennomsnittlige karakterer når: Antall elever i et fag er 6 eller mer. Følgende fagkoder er trukket ut i forbindelse med publiseringen av karakterer; publiseringen er uavhengig av studieretninger: Kurstrinn Beskrivende tekst Fagkoder - NVB Vg1 Vg2 Vg1, gjennomsnittlig standpunktkarakter i norsk skriftlig, studieforberedende utdanningsprogram *** Vg1, gjennomsnittlig standpunktkarakter i norsk skriftlig, yrkesfag * Vg1, gjennomsnittlig standpunktkarakter i norsk muntlig, studieforberedende utdanningsprogram *** Vg1, gjennomsnittlig standpunktkarakter i norsk muntlig, yrkesfag * Vg1, gjennomsnittlig standpunktkarakter i teoretisk matematikk, studieforberedende utdanningsprogram *** Vg1, gjennomsnittlig standpunktkarakter i teoretisk matematikk, yrkesfag *** Vg1, gjennomsnittlig standpunktkarakter i praktisk matematikk, studieforberedende utdanningsprogram *** Vg1, gjennomsnittlig standpunktkarakter i praktisk matematikk, yrkesfag *** Vg1, gjennomsnittlig standpunktkarakter i naturfag, studieforberedende utdanningsprogram *** Vg1, gjennomsnittlig standpunktkarakter i naturfag, yrkesfag *** Vg1, gjennomsnittlig standpunktkarakter i engelsk, studieforberedende utdanningsprogram *** Vg1, gjennomsnittlig standpunktkarakter i engelsk, yrkesfag *** Vg1, gjennomsnittlig terminkarakter 2. termin i engelsk, yrkesfag ** Vg1, gjennomsnittlig terminkarakter 2. termin i norsk muntlig, yrkesfag ** Vg2, gjennomsnittlig standpunktkarakter i norsk, muntlig, studieforberedende utdanningsprogram ** Vg2, gjennomsnittlig standpunktkarakter i norsk, skriftlig, studieforberedende utdanningsprogram ** Vg2, gjennomsnittlig standpunktkarakter i norsk, skriftlig, yrkesfag *** Vg2, gjennomsnittlig standpunktkarakter i norsk, muntlig, yrkesfag ** Vg2, gjennomsnittlig standpunktkarakter i praktisk matematikk Vg2P, studieforberedende utdanningsprogram *** NOR1003 NOR1001 NOR1004 NOR1101 MAT1007, MAT1013 MAT1006 MAT1002, MAT1011 MAT1001 NAT1002 NAT1001 ENG1002 ENG1001 ENG1001 NOR1205 NOR1007, NOR1210 NOR1005, NOR1208 NOR1002, NOR1206 NOR1102, NOR1207 MAT1003 4

5 Videregående kurs II**, Vg3 Vg2, Gjennomsnittlig standpunktkarakter i matematikk R1 *** Vg2, Gjennomsnittlig standpunktkarakter i matematikk S1 *** Vg2, gjennomsnittlig standpunktkarakter i engelsk fellesfag, yrkesfag *** VKII, gjennomsnittlig standpunktkarakter i norsk som førstespråk (hovedmål), skriftlig * VKII, gjennomsnittlig standpunktkarakter i norsk som andrespråk, skriftlig * VKII, gjennomsnittlig eksamenskarakter i norsk som førstespråk (hovedmål), skriftlig * VKII, gjennomsnittlig eksamenskarakter i norsk som andrespråk, skriftlig * VKII, gjennomsnittlig standpunktkarakter i matematikk * VKII, gjennomsnittlig eksamenskarakter i matematikk * VKII, gjennomsnittlig standpunktkarakter i engelsk, skriftlig * VKII, gjennomsnittlig eksamenskarakter i engelsk, skriftlig * Vg3, Gjennomsnittlig standpunktkarakter i norsk hovedmål, skriftlig, studieforberedende utdanningsprogram og påbygning til generell studiekompetanse *** Vg3, Gjennomsnittlig eksamenskarakter i norsk hovedmål, skriftlig, studieforberedende utdanningsprogram og påbygning til generell studiekompetanse Vg3, Gjennomsnittlig standpunktkarakter i matematikk, studieforberedende utdanningsprogram ** Vg3, Gjennomsnittlig eksamenskarakter i matematikk, studieforberedende utdanningsprogram ** Vg3, Gjennomsnittlig standpunktkarakter i engelsk, skriftlig, studieforberedende utdanningsprogram *** Vg3, Gjennomsnittlig eksamenskarakter i engelsk, skriftlig, studieforberedende utdanningsprogram *** Vg3, Gjennomsnittlig standpunktkarakter i matematikk R2 *** Vg3, Gjennomsnittlig standpunktkarakter i matematikk S2 *** Vg3, Gjennomsnittlig eksamenskarakter i matematikk R2 *** Vg3, Gjennomsnittlig eksamenskarakter i matematikk S2 *** REA3022 REA3026 ENG1003 VG4000 VG4160 VG4000 VG4160 AA6524, AA6544 AA6524, AA6544 AA6082, AA6083 AA6082, AA6083 NOR1211 NOR1211 REA3024, REA3028 REA3024, REA3028 SPR3008, SPR3010, SPR3012 SPR3008, SPR3010, SPR3012 REA3024 REA3028 REA3024 REA3028 * Det publiseres statistikk til og med skoleåret 2007/2008 ** Det publiseres statistikk til og med skoleåret 2008/2009 *** Det publiseres statistikk til og med skoleåret 2010/2011 5

6 Fullført/bestått opplæring Tallene baserer seg på innrapporterte tall fra VIGO til Statistisk sentralbyrå. Inkluderer alle trinn og måler andel elever som har bestått det opplæringsåret (Vg1, Vg2, Vg3) de er inne i. Det er SSB som fastsetter fullførtkodene. Elever som har fått fullførtkode B for det opplæringsåret de er inne i regnes som bestått.bestått-andelen beregnes som en andel av elevtallet per Elever som har sluttet før er dermed ikke med i beregningen.. Elever avbrutt opplæring Elever som har sluttet/avbrutt opplæringen etter ut fra sist registrerte elevkurs. Skolebyttere er ekskludert fra frafallsstatistikken. Dette er elever som slutter på en offentlig videregående skole, men samtidig begynner på en ny videregående skole med samme programområde. Kartlegging av leseferdighet, Vg1 Kartleggingsprøven er utviklet av Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, og ble gjennomført første gang i september Formålet med kartleggingsprøven i lesing på Vg1 er å avdekke behovet for individuell oppfølging og tilrettelegging både på individ, gruppe- og skolenivå. Prøven er laget slik at den har mange lette oppgaver og få middels eller vanskelige oppgaver. Den har derfor en såkalt takeffekt. Kartleggingsprøven forteller av den grunn ikke noe om elever på ulike ferdighetsnivåer, men gir informasjon om hvilke elever som skårer på eller under en bekymringsgrense, slik at læreren og skolen kan vurdere om det er behov for å iverksette spesielle tiltak for disse elevene. Kartleggingsprøven består av tre delprøver som avdekker problemer med to viktige faktorer ved leseferdighet, avkoding og forståelse. Avkodingsferdigheten blir testet ved hjelp av en ordkjedeprøve, mens leseforståelsen blir testet ved at elevene svarer på spørsmål knyttet til to tekster, en sammensatt fagtekst og en skjønnlitterær tekst. Resultatene fra kartleggingsprøven publiseres som to indikatorer en per del: 1. Del 1 tekstlesing (delprøve 1 og 3) 2. Del 2 ordkjedeprøve (delprøve 2) Osloprøven Byrådet fattet i 1997 et vedtak om en egen Osloprøve i basisfagene for elevene i 10. klasse. Prøven ble innført for å styrke kvaliteten på karaktersettingen i Osloskolen. Et forsøk med Osloprøve i matematikk startet våren Senere ble det besluttet at det også skulle være Osloprøve i fagene norsk, engelsk, natur- og miljøfag og tysk/fransk. Fra og med skoleåret er Osloprøven i større grad sett i sammenheng med Utdanningsetatens satsing på økt kompetanse i grunnleggende ferdigheter og i basisfag. Siden innføringen av ny læreplan (Kunnskapsløftet) 2006 har Osloprøvene kommet som et tillegg til statlige kartleggingsprøver og nasjonale prøver og er utviklet på de områdene disse prøvene ikke dekker. I skoleåret 2010/11 omfatter Osloprøvene naturfag og digital kompetanse på 5. trinn, naturfag på 8. trinn og digital kompetanse på Vg1. I tillegg gjennomføres Osloprøver i lesing/norsk på Vg1. Osloprøven i digitale ferdigheter, Vg1 Høsten 2008, 2009 og 2010 ble det gjennomført Osloprøve i digital kompetanse på Vg1. Prøven er basert på kompetansemålene på 10. årstrinn. Prøven er utviklet digitalt av ITU i samarbeid med Utdanningsetaten i Oslo. Prøven gjennomføres i den elektroniske læringsplattformen Fronter. 6

7 Osloprøven bygger på 6 ulike nivåer. Disse er: - Grunnleggende IKT-operasjoner og begreper - Sosiale og etiske spørsmål - Produksjonsverktøy/publisering - Kommunikasjon - Multiple kilder - Problemløsning med IKT Resultatene presenteres i form av en prosentandel og viser andel riktige svar på prøven. Osloprøven i norsk, Vg1 Hensikten med prøven har vært å måle elevenes leseforståelse og tekstkunnskap i en norskfaglig sammenheng. De tekstene og oppgavene som er inkludert i den endelige prøven, kan alle knyttes til kompetansemål i læreplanen for norskfaget på 10. trinn og Vg1 (LK06). Oslo-prøven i norsk ble utarbeidet i to versjoner, én prøve beregnet på elever på studie-forberedende utdanningsprogram og én prøve beregnet på elevene på yrkesfaglige utdannings-program. Begge prøvene inneholder sju tekster med tilhørende oppgaver - parameteren viser resultatet for hele prøven, altså 5 oppgaver fra fellesdelen og 2 oppgaver for studieforberedende utdanningsprogram. Karakteren på prøven er omregnet ut i fra et poengintervall. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet, hvor elever skal få si sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Det er obligatorisk for Skoleeier/skolene å gjennomføre Elevundersøkelsen på 7. trinn, 10. trinn og på Vg1 i vårsemesteret. Utdanningsetaten har imidlertid pålagt alle skoler å legge til rette for gjennomføring av undersøkelsen fra og med 5. trinn. Det er frivillig for elevene å svare på undersøkelsen. I portalen publiseres resultatene fra utvalgte spørsmål på Vg1: Blir du forstyrret av at andre elever lager bråk og uro i arbeidsøktene? Kommer elevene i din gruppe/klasse for sent til timene? Svaralternativer: Svært ofte eller alltid Ofte - Av og til Sjelden - Aldri Resultatene angis med en snittscore ut fra en skala fra 1-5 hvor 1 angir svært ofte eller alltid og 5 angir aldri. Vet du hva som kreves for å oppnå de ulike kompetansemålene (læreplanen)? Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Svaralternativer: I alle eller de fleste fag - I mange fag - I noen fag - I svært få fag - Ikke i noen fag - Vet ikke hva kompetansemål betyr Resultatene angis med en snittscore ut fra en skala fra 1-5 hvor 5 angir i alle eller de fleste fag 7

8 Brukerundersøkelsen Utdanningsetaten gjennomførte høsten 2011 en brukerundersøkelse blant foresatte til elever i Osloskolen. Tidligere år har undersøkelsen blitt gjennomført blant elever og foresatte. Hensikten med undersøkelsen i 2011 er å få vite hvor fornøyde foresatte er med skolen på noen sentrale områder. Områdene er valgt med utgangspunkt i de politiske føringene som er vedtatt for Osloskolen og som gjenspeiles i Utdanningsetatens langsiktige mål. Brukerundersøkelsen er utviklet i samarbeid med Synovate MMI, men ble i 2009 gjennomført i samarbeid med TNS Gallup. Undersøkelsen høsten 2011 ble gjennomført i samarbeid med Synovate. Brukerundersøkelsen er et viktig redskap for utvikling av kvalitet i Osloskolen. Svarene danner grunnlag for å vurdere om Osloskolen og den enkelte skole utvikler seg i riktig retning. Resultatene fra brukerundersøkelsen presenteres på skolenivå på følgende områder: Tilpasset opplæring Mobbing, vold og rasisme Kunst- og kulturaktiviteter Skolebyggenes kvalitet Arbeidsmiljø Trivsel Arbeidsmiljø Ro og orden Samarbeid med skole Oppfølging av resultater Oppfølging av lekser Leksehjelp 8