ETABLERING AV DEPONI FOR RENE MASSER

Transkript

1 ETABLERING AV DEPONI FOR RENE MASSER RAMMER FOR SAKSBEHANDLING I KOMMUNENE KLÆBU, MALVIK, MELHUS, MIDTRE GAULDAL, SKAUN, STJØRDAL OG TRONDHEIM IKS, Avfall og deponi, 5. utkast, september 2008

2 Innhold Innhold 2 Sammendrag Innledning Regelverk Saksbehandling intern saksgang Retningslinjer for skjønnsutøvelse av vesentlige terrenginngrep (godkjenning av deponi/masseuttak) Vurdering i forhold til gjeldende planer Vurdering av om tiltaket vil medføre fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser. 5 Landskap Vurderinger som skal gjøres ut fra landbruksinteresser Vurderinger i forhold til størrelse av tiltaket (PBL og forurensningsforskriften). 8 Vedlegg 1 11 Gjeldende lover og forskrifter 11 Plan- og bygningsloven. 11 Vesentlig terrenginngrep 11 Forskrifter etter forurensningsloven: 13 Jordloven 14 Vannressursloven 14 Vedlegg 2 16 NVEs uttalelse. 16 Forslag til saksbehandlingsrutiner for deponier, bekkelukking etc. 16 Sikkerhet ved lukking av bekker 17 2

3 Sammendrag Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Skaun, Stjørdal og Trondheim kommune har gått sammen om et interkommunalt samarbeidsprosjekt om byggeavfall og deponier for rene masser med støtte fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. (IKS-prosjekt avfall og deponi). Prosjektet presenterer her et felles rammeverk for saksbehandling og skjønnsutøvelse for å etablere massedeponier, dette for å redusere mulighetene for forskjellsbehandling og unødig massetransport. Det er behovet for å vurdere konsekvensene av å opprette et deponi og eventuelt behov for avbøtende tiltak som avgjør om det konkrete tiltaket er søknadspliktig eller trenger reguleringsplan. For å avklare behovet for melding/søknad/reguleringsplan anbefales det at tiltakshaver tar kontakt med kommunen på tidligst mulig stadium for å avdekke mulige interessemotsetninger som må avklares. Avklaringene omfatter forhold til gjeldende arealplan, mulighet for fare og urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser, landbrukets interesser og størrelse av tiltaket, samt særlovgivning. 1.0 Innledning Bygge- og anleggsvirksomhet gir stort behov for disponering av overskuddsmasser. Overskuddsmasser fra bygg og anlegg transporteres og disponeres ofte på tvers av kommunegrenser. Deponier som er etablert uten tilstrekkelig utredning kan føre til fare for ras, skade på naturverdier, kulturminner etc. Kommunene Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Skaun, Stjørdal og Trondheim har gått sammen om et interkommunalt samarbeidsprosjekt om byggeavfall og deponier for rene masser med støtte fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (IKS-prosjekt avfall og deponi). Kommunenes saksbehandling av søknader om etablering av deponi for rene masser og eventuell ulovlighetsoppfølging av eksisterende deponi krever vurdering etter flere regelverk. Innenfor disse regelverkene er det rom for skjønnsutøvelse. Det er derfor ønskelig med felles forståelse av regelverket i regionen. Felles praktisering kan også bidra til å redusere unødvendig massetransport. Denne veilederen presenterer et rammeverk for saksbehandling i de deltagende kommunene, basert på nasjonale regler. I tillegg kan den enkelte kommune ha egne bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel. Tolkningene av regelverket er diskutert og vedtatt som forslag i arbeidsgruppa for IKS-prosjekt avfall og deponi. Rammeverket presenterer det viktigste regelverket, forslag til rutiner for saksbehandling, og retningslinjer for skjønnsutøvelse. Rammeverket gjelder kun deponier for rene masser. Med rene masser menes rene naturlige masser, inkl. stubber og røtter, samt ren betong og tegl. IKS-avfall og deponi benytter Trondheim kommunes faktaark nr. 50 med dokumentasjonskrav for hvilke jordmasser som kan anses som rene. Deponier for forurenset masse må godkjennes av forurensningsmyndigheten etter avfallsforskriftens kapittel 9 i tillegg til regelverket presentert i denne veilederen (se også vedlegg 1). Rammeverket bygger på Trondheim kommunes saksbehandlingsveileder: Deponering av rene masser, veiledning for saksbehandlere i Trondheim kommune. 3

4 2.0 Regelverk En oppsummering av regelverket følger i tabell 1, og er mer utførlig gjengitt i vedlegg 1. Tabell 1. Oversikt over ulike regelverk som kan komme til anvendelse. Regelverk PBL, 93 i) Vesentlig terrenginngrep og Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker 5-3. g). Angir konkrete grenser for hvilke terrengendringer som er søknadspliktige under forutsetning av at tiltaket ikke medfører fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser. PBL, 23 Forurensningsforskriften, kap.4: Forskrift om produksjonstilskudd Plikt til å utarbeide reguleringsplan. Det vil være hjemmel til å kunne kreve reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter 23 nr. 1 første og annet ledd. Det skal utarbeides reguleringsplan for de områder i kommunen hvor det er bestemt i arealdelen av kommuneplanen at utbygging mv. bare kan skje etter slik plan I annet ledd heter det blant annet: "Reguleringsplaner skal ellers utarbeides i den utstrekning det er nødvendig for å trygge gjennomføringen av oversiktsplanleggingen etter loven Tillatelse etter 93 kan ikke gis for større bygge- og anleggsarbeider før det foreligger reguleringsplan. Søknadsplikt for anlegg av planeringsfelt. Plan (type driftsplan) skal være godkjent av kommunen v/landbruksmyndigheten. Planeringsfelt er forflytting av masse som berører et areal på minst 1daa. ( 4) Krav til bevaring av kulturlandskapet. Det må gis samtykke fra landbruksmyndighetene i kommunen til bl a planering av jordbruksarealer dersom tilskuddet ikke skal avkortes ( 8). Jordloven, 9 Omdisponering av landbruksarealer skal godkjennes etter 9 i Jordloven. 3.0 Saksbehandling intern saksgang. Etter en første henvendelse fra tiltakshaver eller oppdagelse av ukjent deponi, bør det avklares hvilke lover og regler som slår inn og hva kommunen skal anbefale tiltakshaver. Deretter informeres tiltakshaver, som så ev. starter forarbeidet med søknads- eller planutarbeidelse. Er tiltaket ulovlig starter ulovlighetsoppfølging. Se skissert flytskjema i fig. 1. Innkomne saker og planer bør kvalitetssikres og diskuteres på tvers av enheter og avdelinger. Figur 1 viser en oversikt over intern saksgang for deponisaker. 4

5 Enkle/kurante saker Henvendelse fra tiltakshaver/ kjennskap til nytt deponi Saksbehandling i kommunen Ny kontakt med tiltakshaver Tiltakshaver utarbeider søknad/plan Ulovlighetsoppfølging Fast prosedyre Innkommet søknad /plan behandles på ordinær måte Anmeldelse Innvilges Avslag Figur 1. Figuren viser diagram over intern saksgang for deponisaker. 4.0 Retningslinjer for skjønnsutøvelse av vesentlige terrenginngrep (godkjenning av deponi/masseuttak) For å bidra til å etablere en enhetlig praksis samt effektivisere behandlingen er det under gitt noen føringer for hvordan deponisaker anbefales håndtert i forhold til gjeldende lover og forskrifter. Hver enkelt forespørsel må alltid vurderes konkret og retningslinjene under er derfor ment som utgangspunkt for denne konkrete vurderingen. Det må gjøres en skjønnsmessig vurdering om tiltaket kun skal behandles etter forurensningsforskriften, kap. 4. Dette forutsetter at tiltaket ikke fører til fare eller vesentlig ulempe. 4.1 Vurdering i forhold til gjeldende planer Alle tiltak som gjennomføres skal være i samsvar med gjeldende arealplan. Ofte er dette reguleringsplaner og bebyggelsesplaner, men der hvor disse mangler er det kommuneplanens arealdel som er bestemmende for arealbruken. De aller fleste massedeponi vil være aktuelle i LNF-områder (landbruks-, natur- og friluftsområde). Arealbruken i disse områdene skal være i tråd med landbruk, natur og friluftsliv. Massedeponi/uttak som ikke har sammenheng med landbruk, natur- eller friluftslivstiltak vil være i strid med formålet, for eksempel oppfylling for byggetomter, næringsområder el.l. 4.2 Vurdering av om tiltaket vil medføre fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser. Fritak fra krav om melding eller søknad, jfr. forskrift om saksbehandling etter plan- og bygningsloven, 5, er gitt under forutsetning av at tiltaket ikke fører til fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser. Dersom tiltaket kan medføre konflikt, så 5

6 skal tiltaket tas opp som sak, selv om terrengendringen er under 3 m i spredtbygd strøk (1,5 m i tettbygd strøk og 0,5 m i rekkehusområder, jfr. tabell 2) Lista over forhold som må vurderes er å betrakte som veiledende, og lokalkjennskap kan avdekke ytterligere hensyn som må vurderes. Tiltakshavere må oppfordres til å kontakte kommunen dersom de er i tvil om tiltaket er søknadspliktig. Geoteknisk stabilitet Manglende geoteknisk stabilitet kan utgjøre en betydelig fare selv ved små terrengendringer. Dette gjelder generelt i bratt terreng. Under den marine grense (d.v.s. under ca 170 m.o.h. i Trondheimsregionen) er det potensiell fare for kvikkleireskred. I noen kommuner er det foretatt omfattende kartlegging av problemet, mens andre er dårligere kartlagt. Tiltak under den marine grense skal generelt vurderes av uavhengig geoteknisk sakkyndig. En slik vurdering kan resultere i enten signal om at tiltaket er geoteknisk forsvarlig, eller at det må foretas ytterligere geoteknisk undersøkelse, eller at tiltaket frarådes. Ytterligere geoteknisk undersøkelse medfører vesentlige kostnader, og alle andre avklaringer bør derfor foretas før tiltakshaver iverksetter dette. Dokumentasjon fra sakkyndig må foreligge før det gis igangsettingstillatelse. Kommunen kan kreve at geoteknisk sakkyndig inspiserer tiltaket i gjennomføringsfasen. Forslag til saksbehandlingsrutiner laget av NVE er gitt i vedlegg 2. (NGI har i samarbeid med NVE laget Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner ). Tiltak i elver og bekker. NVE ønsker i utgangspunktet ikke lukking av bekker. Åpne bekker gir mindre fare for flomskader fordi de gir bedre muligheter til å kontrollere avrenningsforholdene i flomsituasjoner enn lukkede systemer. Innsnevring av bekkeløp kan også medføre tilsvarende risiko. Inngrep i bekker bør meldes til NVE for vurdering av konsesjonsplikt (Vannressursloven). Nærmiljø, støy, støv, sikkerhet Deponering av store mengder masser medfører tilsvarende økning i trafikken på adkomstvei. Dette kan medføre støv og støy og ha følger for trafikksikkerhet.hensynet til naboer og andre brukere av adkomstveien må ivaretas. Kommunen kan stille krav om begrensninger i åpningstid og evt. tiltak mot støvplage (renhold/salting av adkomstvei). (Kommunehelsetjenesteloven og forskrift om miljørettet helsevern) Friluftsliv. Hensynet til friluftsliv og rekreasjon må vurderes. Vil tiltaket hindre allmenn ferdsel, sperre turstier eller andre ferdselsårer eller påvirke spesielle rekreasjonsområder. Lov om friluftslivet, skal sikre allmenheten rett til friluftsliv, og setter forbud mot sjikanøse stengsler og tiltak som vanskeliggjør ferdsel. Landskap En oppfylling kan oppfattes som visuelt uheldig enten fordi området skiller seg markert fra omgivelsene, men også fordi den gjør landskapet mer ensartet. Hva som er karakteristisk, identitetsskapende og verdifullt ved landskapet bør vurderes. Likeledes hvor mye det aktuelle landskapet tåler av endringer. Det kan således være estetisk problematisk med for mange fyllinger i samme landskapsrom. Terrengformer kan ha en spesiell verdi på grunn av kvartærgeologiske prosesser (ravinedal, skredgrop, løsavsetning..), kulturhistorie eller særlig karakteristikk. 6

7 For å redusere de landskapsmessige konfliktene kan kommunen stille krav, for eksempel om hvordan en oppfylling skal avsluttes slik at det harmoniserer med terrenget rundt, at oppfyllingen skal skje i etapper som skal tilplantes etter hvert som det fylles opp og tiltak for å skjerme i driftsperioden. Nasjonalt og regionalt viktige kulturlandskap og landskapsvernområder er registrert i Naturbasen hos Direktoratet for Naturforvaltning Registreringer finnes også i kommunene. Naturvern Hensynet til naturvern inkluderer en rekke forhold: Trekkveier for vilt, biologisk mangfold, leveområder for sjeldne/truede arter av planter og dyr (rødlistearter) Naturverdier av regional betydning er registrert i en database. Det anbefales en restriktiv holdning mot lukking av bekkedaler. Bekkedaler er ofte viktige for biologisk mangfold. Slike registreringer finnes på kart, bl.a. og Lov om naturvern, sier i 2: Den som planlegger større arbeider, anlegg eller virksomhet som vil medføre vesentlig endring av landskapets karakter eller vesentlig skade på naturmiljøet for øvrig, skal før de iverksettes, forelegge saken til uttalelse for vedkommende myndighet etter denne lov. Det må gjennomføres tiltak for å begrense eller motvirke skaden i rimelig utstrekning Forskrift om fredning av truede arter, er vedlagt en liste over arter som er beskyttet ved denne forskriften. Kulturminner I følge kulturminneloven er alle kulturminner fra før 1537 automatisk fredet. Mesteparten av de vi kjenner, er registret i kulturminnebasen Askeladden. ( I tillegg er det mange kulturminner som ennå ikke er oppdaget. Planer om terrenginngrep og fyllinger må derfor i følge kulturminneloven forelegges fylkeskommunen så tidlig som mulig. Dette for å avklare forholdet til slike kulturminner. Ofte skjer en slik vurdering ut fra tidligere funn i området, men noen ganger må området befares. Hvis det finnes automatisk fredede kulturminner i området, kan disse søkes frigitt eller så må terrengplanene endres. Hvis kulturminner kommer fram først under opparbeidelsen, må arbeidet stanses og fylkeskommunen varsles. I den grad kommunen har gjort registreringer av tillatte massedeponi, områder tilrettelagt for friluftsliv, naturverdier og kulturminner, rasfare osv. er det en fordel for saksbehandler om dette fremstilles på kart. 4.3 Vurderinger som skal gjøres ut fra landbruksinteresser om tiltaket kommer inn under forurensningsforskriften kap.4 skal det søkes dersom tiltaket medfører planering over 1 daa. om tiltaket krever at produksjonstilskuddet avkortes. Tiltak i LNF- områder Vesentlig terrenginngrep i LNF-områder kan foretas dersom en lokal landbruksfaglig vurdering viser at tiltaket tjener landbrukets interesser. Det må vurderes om tiltaket betyr en langsiktig økning av verdien som landbruksområde, eller om tiltaket medfører kortsiktig fortjeneste på bekostning av langsiktige landbruksinteresser. For å kunne godkjenne massedeponi innenfor LNF-området kan 7

8 det vurderes dispensasjon fra formålet. Hvis tiltaket innebærer potensielle konflikter med forhold nevnt i 4.2, må man kreve at det utarbeides reguleringsplan. Hjemmel her vil være plan- og bygningsloven 23 nr. 1 første og annet ledd. 4.4 Vurderinger i forhold til størrelse av tiltaket (PBL og forurensningsforskriften). I tillegg til mulighet for fare og vesentlig ulempe kan deponiets størrelse i seg selv være utløsende for krav om søknad eller reguleringsplan. Plan og bygningslovens stiller krav om søknad dersom høyden fra opprinnelig terreng overstiger et gitt antall meter differensiert i forhold til type bebyggelse. Forurensningsforskriftens kapittel 4 angir at bakkeplanering er søknadspliktig dersom arealet overskrider 1 daa, se tabell 1. IKS-avfall og deponi mener at det i tillegg er behov for noen retningslinjer for skjønnsutøvelse i forhold til størrelse av deponi for vurdering av behov for reguleringsplan. Retningslinjer for vurdering av størrelse på deponiet er gjengitt i Tabell 2 og Figur 2. 8

9 Tabell 2: Oppsummering av gjeldene bestemmelser i plan- og bygningsloven, forurensningsforskriften om vesentlige terrenginngrep og planeringsfelt. Tabellen viser også retningslinjer for intern skjønnsutøvelse om når krav om reguleringsplan skal vurderes i forhold til endring fra opprinnelig terreng og utbredelse av deponi. Uten søknadsplikt/behov for reguleringsplan (se retningslinjer s 5) Søknadsplikt/behov for reguleringsplan kan vurderes uavhengig av størrelse og arealbruk. Søknadsplikt (se retningslinjer s 6) Kan vurdere fritak fra krav om reguleringsplan selv om tiltak er i strid med formål i overordnet arealplan (dispensasjon). Spredtbygd strøk Tiltak < 3m avvik fra opprinnelig terreng og < 1 daa i utbredelse Tiltak < 3m avvik fra opprinnelig terreng og 1-5 daa i utbredelse Tiltak > 3m opprinnelig terreng og < 1 daa i utbredelse Tettbygd strøk Dersom tiltaket medfører for: Tettbygd strøk: < 1,5 m Rekkehusområder og lignende: < 0,5 m endring fra opprinnelig terreng Dersom tiltaket medfører for: Tettbygd strøk: > 1,5 m Rekkehusområder og lignende: > 0,5 m endring fra opprinnelig terreng Vurdering av behov for reguleringsplan (se retningslinjer s 6) Krav om reguleringsplan dersom dette er bestemt i kommuneplanens arealdel eller tiltaket er i strid med formål med overordna arealplan. Disp. fra LNF-formålet ( 20-4, pbl) kan vurderes Tiltak > 3m avvik fra opprinnelig terreng og > 1 daa i utbredelse Tiltak < 3m avvik fra opprinnelig terreng og > 5daa i utbredelse. Fritak fra søknadsplikt/plankrav skjer under forutsetning av at tiltaket ikke utgjør fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser, jfr. forskrift om saksbehandling etter plan- og bygningsloven, 5. 9

10 høyde (m) Søknadspliktig (Kan vurdere fritak fra krav om reguleringsplan 1. Søknadspliktig 2. Krav om reguleringsplan dersom tiltak er i strid med formål med overordna arealplan 3m Ikke søknadsplikt, forutsatt ikke fare eller urimelig ulempe 1. Søknadspliktig 2. Kan vurdere fritak fra krav om reguleringsplan selv om tiltak er i strid med formål i overordnet arealplan (dispensasjon). 1. Søknadspliktig 2. Krav om reguleringsplan dersom tiltak i strid med formål med overordna arealplan 1daa 5daa (daa) areal 10

11 Vedlegg 1 Gjeldende lover og forskrifter Plan- og bygningsloven. Med bruk av plan- og bygningsloven former kommunen det fysiske miljøet og sikrer kvalitet og muligheter for bygging og vern ut fra egenart og lokale forutsetninger. Kommunen har ansvaret for å legge forholdene til rette for arealplanlegging etter loven. Plan- og bygningsloven pålegger kommunene å utarbeide en arealdel til kommuneplanen. Gjennom denne planen bestemmes arealbruken i kommunen, med andre ord hvor nye boliger skal komme, hvor ny industri skal etableres og hvor grøntområder skal ligge. Det er også gjennom denne planen man avgjør hvor ev. massedeponi bør lokaliseres. Kommuneplanens arealdel skal i utgangspunktet revideres hvert 4. år. Arealdelen i gjeldende kommuneplan inneholder retningslinjer eller juridisk bindende bestemmelser for arealbruken i kommunen. Plan- og bygningsloven gir også kommunen adgang til lovlighetsoppfølging dvs følge opp ulovlige tiltak og foreta nødvendige reaksjoner. Et av tiltakene som er søknadspliktige etter PBL 93 er vesentlig terrenginngrep. Massedeponi kan betraktes som et vesentlig terrenginngrep - avhengig av størrelsen, og av graden av fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser. Vesentlig terrenginngrep i LNF-områder kan foretas dersom en lokal landbruksfaglig vurdering viser at tiltaket tjener landbrukets interesser. Det må vurderes om tiltaket betyr en langsiktig økning av verdien som landbruksområde, eller om tiltaket medfører kortsiktig fortjeneste på bekostning av langsiktige landbruksinteresser. Planen vil ikke kunne forby terrenginngrep som må regnes som landbrukstiltak dvs. bakkeplanering av dyrket mark eller masseuttak til husbehov. For å kunne godkjenne massedeponi innenfor LNF-området må det enten vurderes dispensasjon fra formålet (dette gjelder vel kanskje for mindre deponier) eller man må kreve at det utarbeides reguleringsplan (større deponier). Hjemmel her vil være planog bygningsloven 23 nr. 1 første og annet ledd. I annet ledd heter det blant annet: "Reguleringsplaner skal ellers utarbeides i den utstrekning det er nødvendig for å trygge gjennomføringen av oversiktsplanleggingen etter loven Vesentlig terrenginngrep Hva som er vesentlig beror på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Unntakene i forskriften til plan- og bygningsloven kan være en indikasjon på hvor grensen for hva som er vesentlig må trekkes. I henhold til forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker 5 (tidligere 7) bokstav g er følgende tiltak unntatt fra byggesaksbehandling: Fylling eller planering av terreng når tiltaket ikke fører til mer enn 3,0 meter avvik fra opprinnelig terrengnivå i spredtbygd strøk. I tettbygd strøk unntas fylling eller planering når tiltaket ikke fører til mer enn 1,5 m avvik. På eiendom for rekke- eller kjedehus og lignende i tett bebyggelse må avviket ikke være mer enn 0,5 m. Endringer i terreng må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot veg. 11

12 Tiltak under disse størrelsene kan i utgangspunktet unntas fra byggesaksbehandling under forutsetning av at de ikke utgjør fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser. Et tiltak der terrenget endres ubetydelig i høyden, men likevel er omfattende i utstrekning vil likevel kunne falle innenfor vesentlig terrenginngrep. Det må derfor foretas en konkret/skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Tiltakshaver bør dersom han er i tvil i forhold til hvorvidt det dreier seg om et vesentlig terrenginngrep, som utløser søknadsplikt/plankrav, fremme en forespørsel om dette for plan- og bygningsenheten før tiltak iverksettes. Terrengendringene vil uavhengig av størrelsen på avvik i forhold til opprinnelig terrengnivå være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven dersom den: medfører fare (kvikkleireskred etc) er til urimelig ulempe for omgivelsene (sårbare naturtyper, reduksjon av allmennhetens ferdsel, etc) er til urimelig ulempe for allmenne interesser (støy, støv etc) er i strid med gjeldende plan Forskriften til plan- og bygningsloven sier ingenting om geografisk utstrekning av tiltaket, men i Forurensningsforskriftens kap. 4 om anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt heter det imidlertid at Det regnes som planering etter dette kapitel når det forflyttes masse som berører et areal på minst 1 daa. Ulovlige deponering m.v. Dersom det er utført tiltak i strid med plan- og bygningslovgivningen kan kommunen foreta ulovlighetsoppfølging etter pbl. kap XIX. Et ulovlig forhold vil foreligge når det er iverksatt eller utført et tiltak som krever kommunens godkjenning uten at slik godkjenning foreligger. Det ulovlige vil da i utgangspunktet bestå i at man har utført tiltaket uten først å søke og få godkjenning. En eventuell godkjenning kan i noen tilfeller også være betinget av at det først utarbeides en reguleringsplan. Dersom det foreligger et ulovlig forhold har kommunen følgende sanksjonsmuligheter: Pålegg: Forelegg: Det kan gis pålegg om stans av arbeider og/eller pålegg om retting av det ulovlige forhold. En retting kan gjøres ved tilbakeføring til lovlig situasjon eller ved at forskriftsmessig søknad om å få tiltaket godkjent innsendes. (Dersom det søkes vil ulovlighetsoppfølging stå i bero til saken er ferdigbehandlet). Det kan gis forelegg om å etterkomme pålegget. Et forelegg har virkning som en rettskraftig dom og vil derfor kunne være grunnlag for tvangsgjennomføring. Tvangsmulkt: Dersom pålegg ikke etterkommes kan det gis tvangsmulkt i form av dagmulkt inntil pålegget er etterkommet. (Tvangsmulkt kan benyttes i alle saker hvor 12

13 pålegg ikke blir etterkommet, dette har vist seg å være et effektivt sanksjonsmiddel) Anmeldelse: Alvorlige brudd på plan- og bygningslovgivningen blir politianmeldt. Forskrifter etter forurensningsloven: Forurensningsloven har to forskrifter som kan regulere massedeponi, forurensningsforskriften og avfallsforskriften. I følge Forurensningsforskriften kap 4 om anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt er det søknadsplikt for anlegg av planeringsfelt. Før planlegging av planering igangsettes skal det sendes forenklet søknad til landbruksmyndigheten i kommunen. Den forenklede søknaden til kommunen skal inneholde kart som viser hvilke områder som vil bli berørt av planeringen. Viktige natur/terrenginngrep, bekkelukkinger mv. skal avmerkes på kartet. Kommunen avgjør på bakgrunn av den forenklede søknaden om planering krever tillatelse etter dette kapitlet jfr. tredje ledd som sier at kommunen skal godkjenne plan for planering. Det er naturlig at også reguleringsplankravet vurderes her. Plan for planering skal være i samsvar med Tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt fastsatt av landbruksdepartementet, se Avfallsforskriften kap. 9 om deponering av avfall, sier at den som skal drive et deponi for avfall må ha tillatelse etter forurensningsloven. Alle deponier må tilfredsstille alle relevante krav i avfallsforskriften for å få tillatelse. Unntatt fra avfallsforskriften er: 1. Bruk av egnet inert avfall i forbindelse med terrengregulering og rehabilitering, utfylling eller byggeformål 2. Deponering av ikke forurenset jord eller ordinært inert gruve- og steinbruddsavfall 3. Deponering av muddermasser i elver, innsjøer fjorder og sund, (Her gjelder forurensningsforskriften kapittel 22 om mudring og dumping i sjø som håndheves av Fylkesmannen) 4. Redeponering og isolering av forurenset jord på samme lokalitet som de er gravd opp (Her gjelder Forurensningsforskriftens kapittel 2 om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider) Betong og tegl Det er hovedsakelig tegl og betong som regnes som egnet inert avfall for terrengregulering og lignende. Betongen må være knust og fri for armeringsjern. I bygg som har vært oppført eller rehabilitert i perioden kan det finnes PCB i puss, betong eller maling. Betong fra denne perioden må derfor analyseres for PCB før den kan klassifiseres som inert. Innhold av miljøgifter i fugemasser og omkringliggende materialer, må dokumenteres særskilt, før det kan klassifiseres som inerte masser. Ikke forurenset jord Deponier for rene masser er uttatt fra kravene i avfallsforskriften. Det kan likevel være behov for å dokumentere at massene som deponeres virkelig er rene. Her henvises til Trondheim kommunes faktaark nr 50. Forurensningsforkskriften kap. 2 om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider ansvarliggjør tiltakshaver for å vurdere om det er forurenset grunn i området 13

14 der terrenginngrep er planlagt gjennomført ( 4). Forurenset masse som ikke disponeres på eiendommen skal leveres til godkjent deponi ( 5). Med godkjent deponi menes her: godkjent av forurensningsmyndigheten etter avfallsforskriften. Unntak for gjenvinning av inert avfall forventes å bli tatt inn ved revisjon av kapitlet i Forurensningsforskriften kap. 41 har regler om pålegg og tvangsmulkt for å sikre gjennomføring av bestemmelsene i forskriften og vedtak etter denne. Jordloven Jordloven med forskrift om produksjonstilskudd: I følge forskrift om produksjonstilskudd i landbruket 8 kulturlandskapskrav heter det at det ikke kan foretas inngrep av betydning for kulturlandskapet med mindre kommunen samtykker. Dersom slikt inngrep foretas uten at kommunen har gitt samtykke kan tilskuddet avkortes. Planering er nevnt som eksempel på inngrep. Vannressursloven Fra er vannressursloven den generelle loven om vassdragene. Den som skal iverksette tiltak som berører vassdrag eller grunnvann, som for eksempel deponering av masser kan gjøre, må forholde seg til bestemmelser i loven og forskrifter gitt i medhold av loven. Ifølge vannressursloven 13 tilhører vassdragene eieren av den grunn de dekker. En viktig begrensning i eierens rådighet fremgår av 8, som setter forbud mot å iverksette vassdragstiltak som kan medføre nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser uten at det skjer i medhold av reglene i 12 eller 15, eller med konsesjon fra vassdragsmyndigheten. Konsesjonsplikt innebærer at vassdragsmyndigheten skal vurdere om en tiltakshaver skal få tillatelse (konsesjon) til å iverksette tiltaket eller ikke. Tillatelse kan bare gis hvis fordelene ved tiltaket overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser som blir berørt i vassdraget eller nedbørfeltet, jf. 25 første ledd. Bekkelukking vil normalt være konsesjonspliktig. Dette må imidlertid vurderes i det enkelte tilfelle. Bekkelukkinger bør meldes til NVE for vurdering av konsesjonsplikt. Om konsesjon etter vannressursloven og plan- og bygningsloven En konsesjon etter vannressursloven gir ikke automatisk tillatelse til endret arealbruk etter pbl. I praksis må derfor tiltaket også avklares i forhold til pbl og kommuneplanens arealdel. Pbl skal bl.a. sikre at arealbruken skjer etter en helhetsvurdering, at berørte parter og interesser sikres medvirkning, og at saken er tilstrekkelig opplyst før det fattes en avgjørelse. Dette er i stor grad de samme hensyn som ligger til grunn for konsesjonsbehandling etter vannressursloven. Dette medfører at det bør foretas en samordning av saksbehandlingen etter disse regelverkene. Der det ikke foreligger arealplaner, kan saksbehandlingen foregå parallelt med felles kunngjøringer etc. En slik behandling krever en samordning helt fra sakens begynnelse. Dersom det allerede foreligger en konsesjon, må samordningen gjøres i ettertid. Kommunen avgjør hvordan dette skal gjøres. Krever kommunen full behandling, må denne utføres etter pbls regler med utarbeidelse av reguleringsplan med mer. Det andre 14

15 alternativet er at kommunen innvilger dispensasjon fra reguleringsplankravet. Siden en konsesjonsbehandling i medhold av vannressursloven ivaretar de samme kravene om medvirkning og åpen saksbehandling som behandlingen av plan i medhold pbl har Miljøverndepartementet (MD) har i brev av 3. oktober 2000 bl.a. uttalt at: det i forbindelse med konsesjonsbehandlingen i slike saker foretas en arealvurdering, og at denne etter en konkret vurdering vil være særlig grunn til dispensere fra plankravet i medhold av 7. Det forutsettes da at det ikke har gått lang tid mellom konsesjonsbehandling og anleggsstart. Uansett er det fornuftig å ta kontakt med kommunen så tidlig som mulig å få avklart hvilken saksbehandling kommunen krever. Vassdragsmyndigheten kan også, ved forskrift eller enkeltvedtak, fastsette at et tiltak er tillatt i reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter pbl ikke trenger konsesjon etter vannressursloven, jf. 20, første ledd bokstav d, se kap Forutsetningen er at behandlingen etter pbl tilfredsstiller alle de aktuelle hensyn som vannressursloven skal ivareta. Alle planer etter pbl som kan ha virkning for vassdrag eller grunnvann skal sendes til NVEs regionkontor. Som statlig fagmyndighet når det gjelder vannressurser, har NVE myndighet til å fremme innsigelse til arealplaner etter pbl. Innsigelse kan for eksempel være aktuelt dersom det fremmes en plan som er i strid med en gitt konsesjon med tilhørende vilkår. Det er gitt retningslinjer for arealbruk og sikring i flomutsatte områder, jf. NVE Retningslinjer 1/

16 Vedlegg 2 NVEs uttalelse. Forslag til saksbehandlingsrutiner for deponier, bekkelukking etc. Det er positivt at kommunene arbeider med et rammeverk (saksbehandlingsrutiner) for felles forståelse av regelverket i regionen. I utkastet til rammeverk vises det til at i forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker 5 bokstav g er følgende tiltak unntatt fra byggesaksbehandling: Fylling eller planering av terreng når tiltaket ikke fører til mer enn 3,0 meter avvik fra opprinnelig terrengnivå i spredtbygde strøk. I tettbygde strøk unntas fylling eller planering når tiltaket ikke fører til mer enn 1,5 m avvik. På eiendom for rekke- eller kjedehus og lignende i tett bebyggelse må avviket ikke være mer enn 0,5 m I forslaget til rammeverk sies det imidlertid at terrengendringene vil, uavhengig av størrelsen på avviket i forhold til opprinnelig terrengnivå, være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven dersom den bl.a. medfører fare (kvikkleireskred etc.). Dette er viktig. Kartlagte faresoner med fare for kvikkleireskred er alle større enn ti dekar. Skredulykker og nestenulykker de senere år er ofte utløst av menneskelig aktivitet i områder som ikke er kartlagt som faresoner. Det er flere tilfeller av ulykker som følge av anleggsvirksomhet og tiltak i landbruket der en ikke var klar over at det var kvikkleire i grunnen og derfor heller ikke tok tilstrekkelig hensyn til skredfare. Det er derfor viktig at kommunen sørger for at det blir vurdert om tiltaksområdet kan være skredfarlig. NVEs retningslinjer for arealplanlegging i faresoner 1/2007 ( foreslår en prosedyre som kan benyttes for å avklare mulig skredfare utenom kartlagte faresoner. Dersom en kommer til at tiltaksområdet er potensielt skredfarlig, må kommunen sørge for at det legges fram en geoteknisk vurdering av om tiltaket kan gjennomføres. Vi anbefaler at tiltak som ligger innenfor avmerkede faresoner for kvikkleireskred eller i andre potensielt rasfarlige områder behandles enten som tiltaksklasse K1 eller K2 i tabell 4.3 i NVEs retningslinjer 1/2007: 16

17 Tabell 4.3 Krav til vurdering av sikkerhet ved tiltak i områder med fare for leirskred. Krav til utredning bestemmes av tiltaksklasse og faregrad. Tiltaksklasse Faregradklasse for utbygging Lav Middels Høy K1. Små tiltak uten tilflytting av personer. Ingen negativ påvirkning av stabiliteten Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner (NGI-rapport ) Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner (NGI-rapport ) Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor >1,4 eller ikke forverring Vanlig kontroll K2. Tiltak av begrenset omfang uten tilflytting av personer. Negativ påvirkning på stabiliteten Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor >1,4 eller ikke forverring Vanlig kontroll Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor >1,4 eller forbedring Vanlig kontroll Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor >1,4 eller forbedring Vanlig kontroll K3. Tiltak som innebærer tilflytting av mennesker. Viktige samfunnsfunksjoner. Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor >1,4 eller forbedring Skjerpet kontroll Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor >1,4 eller vesentlig forbedring Skjerpet kontroll Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor >1,4 eller vesentlig forbedring Skjerpet kontroll Sikkerhet ved lukking av bekker NVE ønsker i utgangspunktet ikke lukking av bekker. Åpne bekker gir mindre fare for flomskader fordi de gir bedre muligheter til å kontrollere avrenningsforholdene i flomsituasjoner enn lukkede systemer. Bekkelukkinger bør meldes til NVE for vurdering av konsesjonsplikt. 17