Årsrapport 2011 VRI (virkemidler for regional FoU og Innovasjon)

Transkript

1 Årsrapport 2011 VRI (virkemidler for regional FoU og Innovasjon) Året 2011 VRI er Forskningsrådets hovedsatsing på forskning og innovasjon i norske regioner innleder den andre perioden av den tiårige satsingen VRI. I løpet av året har alle fylkene i landet kommet videre med ordningen i totalt 15 regionale VRI-satsinger. Samlet sett er Forskningsrådet og programstyret godt fornøyd med året som har gått og den innsats som er nedlagt i programmet. Spesielt vil vi trekke fram at det i 2011 er gjort forarbeidet til at man fra 2012 gjennom VRI vil finansiere en nasjonal forskerskole i innovasjon, Norwegian Research School in Innovation (NORSI). Og at kvinneandelen blant alle sentrale medspillere i VRI i 2011samlet sett er 40 % slik vi har som mål! De regionale VRI-satsingene har i 2011 utviklet kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i regionene. Blant annet ved å bidra i 74 nettverk med til sammen 1390 bedrifter. Bidraget til nettverksarbeidet er blant annet nettverksutvikling og oppstart, fasilitering, dialogarbeid og forskning på prosessene som foregår. I tillegg har VRI i 2011 bidratt overfor 767 enkeltbedrifter med aktiviteter som kompetansemegling, personmobilitet, dialogarbeid, foresightprosesser etc. Sentralt for måloppnåelse på området samhandling og økt kunnskapsflyt er også VRI-satsingene i seg selv, der ulike aktører møtes og samarbeider om den regionale satsingen. VRI-satsingene har fremmet forskningsbasert innovasjon i næringslivet ved å bidra til at det ble sendt (minst) 67 søknader til regionale finansieringsordninger, 33 til nasjonale og 5 til internasjonale. Spørreundersøkelse til deltagende bedrifter viser at deltagelse i VRI fungerer som en viktig formidlingskanal av muligheter for bedrifter hos nasjonale virkemiddelaktører. VRI øker bedriftenes kunnskap om hvordan forskningsresultater kan nyttiggjøres, hva FoU-miljø kan bidra med, innovasjon, utvikling av nettverk, medarbeidernes involvering i FoU-arbeid og viktigheten av å satse på FoU. Prosjektene bidrar til økt samarbeid med både bedrifter og FoU-miljøer i fylket, nasjonalt og til dels internasjonalt. Over halvparten av bedriftene som har besvart spørreundersøkelsen mener VRI-prosjektet har bidratt til forbedret konkurranseevne. Innovasjonsforskningen i VRI bidrar til den nasjonale og internasjonale kunnskapsutviklingen og styrker kunnskapsgrunnlaget for innovasjonspolitikken både regionalt og nasjonalt. Det kommer stadig flere publikasjoner fra forskningen som er gjort i første VRI-periode. Forskningsprosjektene i VRI 2 er i enda større grad enn i VRI1 designet for at forskningsresultatene, underveis i forskningsprosessen, skal ha direkte relevans for samhandlingsprosjektene. Nasjonale aktiviteter i 2011 har blant annet vært sentrert rundt læringsarenaer, søknadsbehandling og regionoppfølging, statusrapport for VRI 1, planlegging av evaluering og utvikling av piloten EU-VRI og forskerskolen for innovasjon. Programplanen for VRI ble revidert fra periode 1 til 2 og dette er første rapportering etter den nye planen. Programmets overordnede mål/formål VRI er Forskningsrådets særlige satsing på innovasjon gjennom samhandling. VRI skal utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i regionene, og fremme forskningsbasert innovasjon i norsk nærings- og arbeidsliv ved å Stimulere til samhandling og økt kunnskapsflyt mellom bedrifter, forskningsmiljøer og offentlige aktører

2 Mobilisere og bidra til økt kvalitet på forskningsbaserte utviklingsprosjekter i bedrifter og offentlige virksomheter, nettverk og regioner Gjennomføre innovasjonsfaglig forskning med regionalt fokus og nasjonal og internasjonal relevans VRI gjennomføres som regionale satsinger. Det er ønskelig at hele landet har VRI-satsinger, blant annet fordi VRI kan spille en viktig rolle for å få fram gode prosjekter for de regionale forskningsfondene. De regionale VRI-satsingene består av samhandlingsaktiviteter og innovasjonsforskning. De regionale VRIsatsingene forankres i de regionale partnerskapene. De benytter virkemidlene i VRI og kan i tillegg prøve ut og dokumentere nye arbeidsmetoder/ virkemidler for å nå målene og underbygge strategiene i VRI. I samhandlingsprosjektene har regionene prioritert næringsrettede innsatsområder. Innenfor hvert av innsatsområdene velger regionene et sett av virkemidler de ønsker å bruke for å få i gang konkret forskningssamarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøer. De mest brukte virkemidlene er mobilitetsordninger, kompetansemeglere, aksjonsforskning i bedrifter og nettverk og forprosjektstøtte til bedrifter. VRI-satsingene oppfordres til å eksperimentere med egne virkemidler tilpasset regionale innsatsområder og innsatsområdenes utfordringer. Slik stimulerer VRI til økt regional samhandling mellom næringsliv, FoU-institusjoner og offentlige myndigheter, og knytter tette bånd til andre nasjonale og internasjonale nettverks- og systemvirkemidler som Arena, Norwegian Centres of Expertice (NCE) og Regions of Knowledge. Forskerprosjektene i VRI skal bidra til at regionene øker sitt fokus på forskning gjennom egne regionalt initierte forskerprosjekt(er). Dette er oftest innovasjonsfaglige forskerprosjekter innenfor emner knyttet til innsatsområdene regionen har prioritert. Prosjektene tar spesielt hensyn til institusjonenes faglige og utdanningsmessige ansvar og næringslivets behov. Forskerprosjektet skal bidra til kunnskapsgrunnlaget det regionale partnerskapet trenger for videre arbeid med FoU. Problemstillingene må derfor utarbeides i tett samarbeid med partnerskapet. VRI er et unikt program ved at det kombinerer direkte bedriftsarbeid, både i enkeltbedrifter og nettverk, innovasjons- og organisasjonsfaglig forskning og fokus på regional samhandling. VRI er et eksperimentelt program og derfor er læring, erfaringsutveksling og samarbeid på tvers av faglige og administrative grenser viktig. Forskningsrådet skal bidra til nasjonal koordinering av den regionale innsatsen gjennom gjensidig læring og utvikling, og kvalitetssikring av programmet gjennom søknadsvurdering og prosjektoppfølging. Forskningsrådet skal gjennomføre tiltak for å håndtere de tre felles utfordringene 1) mangfold, 2) internasjonalisering, og 3) læring, formidling og kommunikasjon. VRI legger spesiell vekt på koordinering med andre nasjonale og internasjonale nettverks- og systemvirkemidler. Særlig er samarbeidet med Innovasjon Norge viktig både på regionalt og nasjonalt nivå. VRI skal først og fremst styrke innovasjonen i næringslivet og gjennom det legge et grunnlag for verdiskaping. Dersom VRI tilføres særskilte midler til dette, vil det bli åpnet for at VRI-regioner som ønsker det kan støtte innovasjonsprosesser også innen offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon, og slik bidra til samfunnsmessig verdiskaping. Dette har ikke skjedd i 2011, men noen regioner vurderer egne regionalt finansierte tiltak innen VRI i offentlig sektor og offentlig sektor deltar innen delprosjekter særlig på e-helsefeltet sammen med næringslivet. Programplanen for VRI ble revidert fra periode 1 til 2 og dette er første rapportering etter den nye planen. Programmet videreføres etter de samme hovedprinsipper som i , men ikke-realiserte deler er tatt ut. Mye av dette ivaretas nå gjennom de regionale forskningsfondene. Nytt hovedmål og nye strategier tydeliggjør hensikten med VRI, men endrer ikke intensjonene fra første programplan. Det er definert tre felles utfordringer; læring, kommunikasjon og formidling, internasjonalisering og mangfold med fokus på kjønnsbalanse. Dette er områder der det er behov for styrket oppmerksomhet og innsats. 2

3 Hovedmål VRI skal utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i regionene, og fremme forskningsbasert innovasjon i norsk nærings- og arbeidsliv Strategier for å nå hovedmålet Stimulere til samhandling og økt kunnskapsflyt mellom bedrifter, forskningsmiljøer og offentlige aktører Mobilisere og bidra til økt kvalitet på forskningsbaserte utviklingsprosjekter i bedrifter og offentlige virksomheter, nettverk og regioner Gjennomføre innovasjonsfaglig forskning med regionalt fokus og nasjonal og internasjonal relevans Delmål De regionale VRI-satsingene definerer selv sine delmål. Delmålene må utarbeides med utgangspunkt i regionens innsatsområder, og i tråd med hovedmål, strategier, målgrupper, suksesskriterier og felles utfordringer i VRI. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2011: 50,3 mill. inkludert negativ overføring fra Det er bevilget 44,0 mill. kroner til regionale VRI-satsinger. Forbruk i 2011: 51,9 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2011: Kommunal- og regionaldepartementet 39 mill. kroner, Nærings- og handelsdepartementet 19,2 mill. kroner, Kunnskapsdepartementet 6 mill. kroner og Landbruksdepartementet 2 mill. kroner, totalt 66,2 millioner kroner. VRI overførte en minus på 17 mill. kroner fra 2010 til Den store negative overføringen skyldes blant annet at VRI bevisst overbudsjetterte de regionale VRI-satsingene i 2007/2008. Forbruksprosenten i de regionale VRI-satsingene i 2011 var på 98 %, hvilket er uvanlig høyt i forhold til Forskningsrådets øvrige aktiviteter. Kombinert med overbudsjetteringen har dette gitt VRI et underskudd som vi har tatt med oss over i VRI2 periode Langtidsbudsjettet viser at ved nullvekst vil VRI gå i balanse i I tillegg til Forskningsrådets bevilgning til samhandlingsprosjektene kommer regional finansiering på ca. 43 mill. kroner og egeninnsats fra bedriftene på kr. 47 mill. kroner. Nøkkeltall, 2011 VRI har i 2011 finansiert 30 prosjekter som fordeler seg slik: - 15 regionale VRI-satsinger som involverer hele landet og inkluderer 15 samhandlingsprosjekt og 15 innovasjons- og organisasjonsfaglige forskningsprosjekter. Av den totale bevilgningen på 44,0 millioner kroner fra Forskningsrådet gikk 35,1 mill. kroner (80 %) til samhandlingsaktivitetene og 9,0 mill. kroner (20 %) til innovasjonsforskningen. -Prosjektledere: 29 prosjektledere totalt, hvorav 11 kvinner Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer VRI er i 2011 inne i sitt første år av den andre perioden. VRIs tiårige periode er delt inn i tre; , og VRI-sekretariatet har i 2011 oppsummert første VRI-periode gjennom utarbeidelse av en statusrapport som kommenteres nærmere under. VRI arbeider mot hovedmålet om å utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i regionene, og fremme forskningsbasert innovasjon i norsk nærings- og arbeidsliv gjennom arbeid utfra tre strategier. 3

4 Betydelig arbeid med bedriftsnettverk og enkeltbedrifter VRI stimulerer til samhandling og økt kunnskapsflyt mellom bedrifter, forskningsmiljøer og offentlige aktører gjennom bruk av virkemidler som kompetansemegling, personmobilitet, ulike former for dialog og bred medvirkning og egenutviklede virkemidler. Som tallene nedenfor viser har det også i 2011 vært høy aktivitet både i forhold til enkeltbedrifter og bedriftsnettverk i hele landet har imidlertid vært et år som i mange regioner har vært preget av oppstart av nytt prosjekt og arbeid fram mot godkjenning og oppstart. Samtidig har et nytt system for godkjenning av tildeling av midler til bedrifter blitt implementert og dette har også påvirket arbeidet. Til sammen har dette påvirket aktiviteten, men vi forventer klar økning i aktiviteten igjen i Totalt har VRI i 2011 bidratt i 74 nettverk med til sammen 1390 bedrifter. Bidraget til nettverksarbeidet er mangfoldig og inkluderer blant annet Nettverksutvikling og oppstart av nettverk Fasilitering, dialogarbeid og prosesskompetanse som hjelper nettverkene å fungere bedre Kobling til regionale, nasjonale og internasjonale FoU-miljøer Forskning på prosessene som foregår, for kunnskapsutvikling og overføring Som vi kommenterer under er mye av nettverksarbeidet rettet mot eksisterende Arena/NCE-prosjekter og utvikling av bedriftsnettverk som kan få slik status. Totalt har VRI i 2011 bidratt overfor 767 enkeltbedrifter med aktiviteter som kompetansemegling, personmobilitet, dialogarbeid, foresightprosesser etc. (1026 i 2010). Tallene for regional egeninnsats viser svært høyt bedriftsengasjement, både fra enkeltbedrifter og nettverkene, med timer tilsvarende mer enn 47,3 mill. kroner i egeninnsats fra bedriftene (39 % av totalt faktisk finansiering). Sentralt for måloppnåelse på området samhandling og økt kunnskapsflyt er også VRI-satsingene i seg selv, der ulike aktører møtes og samarbeider om den regionale satsingen. VRI har vært sentralt i utviklingen av regionale FoU-strategier, opprettelsen av regionale forskningsfond og har bidratt til å sette forskning og mobilisering til forskning på dagsorden politisk i fylkeskommunene. Det er svært gledelig at flere regioner velger å gå inn med langt mer enn de 25 % som er påkrevd i regional egenfinansiering 1. Samarbeidet mellom Forskningsrådet og fylkeskommunene er i 2011 styrket ved at Forskningsrådet inviteres til møter i regionsjefkollegiet og næringssjefkollegiet fylkeskommunene har. Det har i 2011 vært ett dialogmøte mellom Forskningsrådet og regionsjefkollegiet og ett mellom Forskningsrådet og næringssjefkollegiet. Dette blir sentrale dialogarenaer også framover. Mobilisering til regionale, nasjonale og internasjonale finansieringsordninger VRI mobiliserer og bidrar til økt kvalitet på forskningsbaserte utviklingsprosjekter i bedrifter, nettverk og regioner gjennom arbeid med virkemidlene nevnt over. Ikke minst er kompetansemegling et populært og sentralt virkemiddel, enten i sin opprinnelige form eller i en av mange varianter som regionene arbeider med. I de eksperimenterende formene er særlig vektleggingen av arbeid gjennom nettverk tydelig. Innføringen av nytt system for godkjenning av tildeling av midler til bedrifter har satt på dagsorden en diskusjon om FoU-nivået på forprosjektene som vil bli fortsatt i Som det framgår av tallene under har man i 2011 som tidligere år mobilisert primært til regionale finansieringsordninger som Regionale Forskningsfond og Innovasjon Norges virkemidler. Dette er naturlig når man henvender seg til bedrifter som i større eller mindre grad er nye for forskningsverdenen. Totalt har VRI-arbeidet i 2011 bidratt til at det ble sendt (minst) 67 søknader til regionale finansieringsordninger, 33 til nasjonale og 5 til internasjonale. For regionale ordninger er tallene litt høyere enn i 2010 (67 vs 51), noe vi som i fjor tolker som et resultat av innføringen av de regionale forskningsfondene. Tallene er også høyere for nasjonale søknader (33 vs 22), hvilket er svært positivt. Mobilisering til søknader til internasjonale ordninger er lavt sammenlignet med 2010 (5 vs 14), noe som sannsynligvis skyldes at det har vært et oppstartsår og slik mobilisering er tidkrevende. 1 Forskningsrådet finansierer inntil 50 % av en regional VRI-satsing. Av den resterende parten må minst 25 % være egenfinansiering og inntil 25 % kan være egeninnsats. 4

5 VRI Rogaland oppsummerer dette arbeidet slik: «Et økende antall bedrifter har etter hvert kommet i kontakt med VRI-systemet. Når vi i forbindelse med overgangen til VRI2 har engasjert nye kompetansemeglere, har vi bevisst valgt å gi meglingsoppdrag til virksomheter som har en sentral posisjon i forhold til næringsutvikling, bedriftsetablering, innovasjon og verdiskaping. På den måten har vi fått et større nedslagsfelt, samtidig som flere har fått førstehandskjennskap til VRI. Dermed har vi økt sjansen for a lykkes med prosjektene og få videreført disse. Kompetansemeglerne i VRI Rogaland skal også bidra til at det blir fremmet søknader til NFRs ulike programmer. I 2011 bidro meglerne i søknadsprosessen til 1 prosjekt til Havbruksprogrammet, 2 til Renergi, 2 til Skattefunn, 2 til MAROFF og 1 til Petromaks. Seks av disse åtte søknadene gikk gjennom og utløste til sammen ca. 45 millioner kroner.» Forskningsrådet sender hvert år en spørreundersøkelse til deltagende bedrifter og denne viser at deltagelse i VRI har bidratt til SkatteFUNN-midler hos 28 % av 36 bedrifter som har besvart dette spørsmålet, kontakt med Innovasjon Norge hos 56 % og kjennskap til andre programmer i Forskningsrådet hos over 64 %. VRI fungerer altså som en viktig formidlingskanal av muligheter for bedrifter hos nasjonale virkemiddelaktører. Spørreundersøkelsen er i år sendt til 145 bedrifter som har deltatt i VRI siste år i så stor grad av regionene mener de er klare for å motta undersøkelsen. Den viser at arbeidet er av stor betydning for de involverte bedriftene. Bedriftene har enten deltatt sentralt i VRI-virkemidler sammen med andre aktører gjennom f.eks. dialogvirkemidler, de har deltatt i personmobilitet eller de har gjennomført små forskerprosjekt, eller forprosjekter til slike, hvor de samarbeider med FoU-miljø om løsninger av mindre FoU-oppgaver. Disse prosjektene skal løse utfordringer som krever ny kunnskap for å utvikle nye produkter, prosesser eller tjenester for markedet, eller være et forprosjekt for et slikt prosjekt. Bevilgningen fra VRI har vært på inntil kr som skal ha utgjort maksimalt 50 % av prosjektkostnadene. Svarprosenten på undersøkelsen var 27,6 % (40 av de 145 bedriftene svarte). Resultatene viser at på tross av små økonomiske midler, har deltagelsen i VRI bidratt til økt kunnskap på sentrale områder som hvordan forskningsresultater kan nyttiggjøres, hva FoU-miljø kan bidra med, innovasjon, utvikling av nettverk, økt kunnskap om medarbeidernes involvering i FoU-arbeid og viktigheten av å satse på FoU. Prosjektene har bidratt til økt samarbeid med både bedrifter og FoU-miljøer i fylket, nasjonalt og til dels internasjonalt. 64 % har etablert nytt samarbeid med universiteter, høgskoler eller forskningsinstitutter i fylket, 60 % med institusjoner i Norge for øvrig og 10 % med institusjoner i utlandet. 56 % mener prosjektet har forbedret bedriftens konkurranseevne. Hva har bedriftene fått ut av deltagelsen i VRI? 56 % av bedriftene i undersøkelsen svarer at VRI-prosjektet har bidratt til forbedret konkurranseevne, 57 % svarer at det har bidratt til forbedring av eksisterende produkter, 36 % svarer utvikling av nye produksjonsprosesser/arbeidsformer, 33 % svarer utvikling av nye produkter/tjenester som er introdusert i markedet, 46 % svarer effektivisering/forbedring av eksisterende produksjonsprosesser/arbeidsformer, 39 % svarer forbedret lønnsomhet, 41 % svarer salg til nye kunder/kundegrupper, 23 % svarer kostnadsreduksjoner for bedriften og 10 % svarer økt eksport. FoU er langsiktig arbeid, og hele 32 % av bedriftene forventer ytterligere resultater av prosjektet. Se også resultatindikatorene på s.8 Innovasjonsfaglig forskning og forskerskolen VRI gjennomfører innovasjonsfaglig forskning med regionalt fokus og nasjonal og internasjonal relevans i form av 15 innovasjonsfaglige forskningsprosjekter. Forskningsprosjektene i VRI2 ser nødvendighetene av å konsentrere forskningen om samhandlingen og vi ser at samtlige 5

6 innovasjonsforskningsprosjekter i VRI2 i større grad enn i VRI1 vektlegger at samhandlingsprosjektet i den aktuelle regionen skal oppleve forskningsprosjektene som relevante, i hele prosjektperioden. De fleste søkerne bygget på sine prosjekter fra VRI1, mens noen skiftet forskningstema. Forskningsmiljøene knyttet til VRI har forskjellige former for internasjonalt samarbeid og internasjonale koplinger. Et svært viktig resultat for norsk innovasjonsforskning er at VRI i 2011 har utlyst midler til og fått på plass en nasjonal forskerskole i innovasjon. Norwegian Research School in Innovation (NORSI) skal ha to hovedretninger: Program in Innovation Management and Innovation Strategy (PIMS) og Program in Innovation and Growth (PING). Henholdsvis NTNU og BI blir hovedansvarlig institusjon og det blir oppstart med studenter i august Felles utfordringer VRI arbeider aktivt med de tre felles utfordringene, både regionalt og nasjonalt. Læring, kommunikasjon og formidling er helt sentrale oppgaver for det nasjonale programsekretariatet. Det gjennomføres et betydelig antall læringsarenaer og kurs i løpet av året. Disse arenaene er helt sentrale for et eksperimenterende program som VRI, som kontinuerlig videreutvikles. Arenaene bringer menneskene i de ulike regionene sammen og vi ser stadig flere eksempler på både kortvarige og mer permanente samarbeid mellom regioner. Dette er svært positivt. Kommunikasjons- og informasjonsarbeid er en sentral del av VRIs virksomhet og har fått et økende fokus de senere år. VRI er et program det kan være utfordrende å forstå før man kjenner det godt og det setter høye krav til kommunikasjonsvirksomheten. Slikt arbeid som utføres i VRI er også svært personavhengig og avhengig av den kommunikasjonen man bidrar til mellom deltagerne og interessentene og bevissthet rundt dette er sentralt for å oppnå et godt resultat. Arbeidet med kommunikasjons- og informasjonsarbeid har vært sentralt i 2011, men det er enda behov for ytterligere styrking. Mangfoldsarbeidet i VRI har så langt primært vært fokusert rundt å oppnå kjønnsbalanse, spesifisert som minst 40 % kvinner på alle nivå og i alle aktiviteter og prosesser i programmet (gender mainstreaming). Gledelig resultat i 2011 er at vi for første gang har nådd dette målet blant sentrale personer i de regionale VRI-satsingene. I arbeidet med bedriftene er det fremdeles en vei igjen å gå, men flere av både forsknings- og samhandlingsprosjektene i VRI jobber aktivt med dette. Økt bevissthet, bedret kunnskapsgrunnlag og konkrete erfaringer som så kan spres og arbeides videre med vil på sikt bringe oss videre også her. Internasjonalisering har fra nasjonalt hold blitt satt på dagsorden langt tydeligere enn tidligere gjennom lansering av piloten EU-VRI. Formålet med EU-VRI pilot er å vinne erfaringer med å bruke VRIprogrammet som verktøy for å mobilisere bedrifter til EUs 7 rammeprogram for FoU (7RP). Piloten er forankret i Forskningsrådets internasjonale strategi og adresserer målet om «Styrking av næringslivets konkurranseevne». De regionale VRI-satsingene har i 2011 bidratt til at det er sendt 5 søknader til internasjonale program. Dette er lavere enn i 2010 (14), noe som sannsynligvis skyldes at det for mange regioner har vært et oppstartsår og denne typen aktiviteter tar tid. VRI-regionene har i større eller mindre grad fokus på internasjonale aspekter, både gjennom samhandlingsaktivitetene og forskningen, noe som kommenteres nærmere under. VRI er Forskningsrådets eneste program som aktivt adresserer hele landet og den regional- og distriktspolitiske relevansen er høy. Det er ved utgangen av 2011 igjen VRI-satsinger i hele landet, noe som er helt sentralt for mobilisering av nye aktører til forskning generelt og regionale forskningsfond spesielt. Av involverte enkeltbedrifter er 42 % plassert innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Prosentandelen for enkeltbedrifter er høyere enn i 2010 (39 %), men lavere enn 2009 (48 %). Disse tallene gir imidlertid bare en indikasjon, da en stor del av arbeidet går utover enkeltbedrifter og dermed ikke fanges opp, blant annet arbeidet i de 74 bedriftsnettverkene. Forholdet mellom VRI og relaterte program Det er samarbeid mellom VRI og RFF og VRI og Arena og NCE både nasjonalt og regionalt. Tallene på antall prosjekter VRI mobiliserer til regionale finansieringsordninger kan tyde på at det mobiliseres godt 6

7 til regionale forskningsfond. Samtidig hadde de fleste av siste rundes Arenasøknader forbindelse til VRI og de som ikke hadde det nådde ikke opp i konkurranse fordi de var for umodne. Følgeevalueringen av Regionale forskningsfond understreker potensialet i samspillet mellom VRI og Arena i en bredt definert innovasjonspolitikk. Nordområderelevant forskning skjer i VRI både i de innovasjonsfaglige forskningsprosjektene som gjennomføres i de tre nordligste fylkene og ved at VRI arbeider i forhold til programmene Forskningsløft Nord og ARKTEK. Det er i Nordland samarbeid mellom reiselivsnæring (Arena Innovative Opplevelser), forskning (Opplevelser i Nord) og forvaltning (VRI/Nfk) som legger til rette for kunnskapsutvikling i et tett samarbeid med næring. Disse punktene er utdypet og de konkrete aktivitetene i 2011 både nasjonalt og regionalt er omtalt videre i rapporten. Faglige utfordringer Det er problematisk at 2011 har blitt et mellomår som for flere regioner i stor grad er brukt til å heve kvaliteten på søknadene og komme i gang med prosjektene igjen. Regionalt utviklingsarbeid er krevende, det er svært mange aktører involvert i alle fylker og satsingen trenger både fart og engasjement for å få stor effekt. At det er relativt beskjedne midler tilgjengelig fra nasjonalt hold og man i tillegg får slike opphold er da uheldig. Samtidig har det vært svært viktig for Forskningsrådet at søknadene må være overbevisende og kvalitativt gode for at de skal kunne få nasjonal støtte. Det blir svært sentralt i 2012 å ha fullt fokus på kjernevirksomheten i VRI; samhandling, mobilisering og innovasjonsforskning, samtidig som vi skal tenke framover gjennom midtveisevaluering og strategiprosess mot VRI 3. Resultatindikatorer, 2011 Involverte bedrifter: 767 enkeltbedrifter og 74 nettverk med 1390 bedrifter involvert, dvs. totalt 2157 bedrifter. Av disse er minst 432 aktører nye samarbeidspartnere i 2011 Prosjekter igangsatt ved hjelp av de ulike virkemidlene i VRI: Kompetansemeglingsprosjekter: 356 Mobilitetsprosjekter: 146 Forprosjekter: 144. Disse kommer i tillegg til kompetansemeglingsprosjektene I tillegg er det igangsatt 15 foresightprosesser og 273 dialog- og brede medvirkningsprosjekter på ulike måter i både enkeltbedrifter, nettverk og regioner. Andre prosjekter: 46 Søknader til regionale finansieringsordninger (inkluder Innovasjon Norge): (minst) 67 Søknader til nasjonale finansieringsordninger: 33 Søknader til internasjonale finansieringsordninger: 5 til internasjonale. Enkeltbedrifter i det distriktspolitiske virkeområdet: Utenfor virkeområdet: 381 (58 %) Sone II: 26 (4 %) Sone III: 150 (23 %) Sone IV: 99 (15 %) I tillegg kommer de 74 bedriftsnettverkene. 7

8 Deltagende FoU-institusjoner: Som tidligere er 26 høgskoler med i VRI, bare 7 vitenskapelige høgskoler er ikke involvert. Dette inkluderer for eksempel politihøgskolen og musikkhøgskolen, som er mindre relevante. Alle universitetene er med, i større eller mindre grad, og alle FOKUS-instituttene er med. Resultater fra bedriftsundersøkelsen 2011: VRI gjennomfører årlig en nettbasert spørreundersøkelse blant bedrifter som har vært involvert i VRI og som regionene mener kan delta. Svarprosent i 2011 var på 28 % (40 av 145). Besvarelsene viser at alle de som har svart så er 100 % fornøyd med å ha deltatt i VRI og 82 % har blitt mer positive til FoU-samarbeid og 47 % av prosjektene ville ikke blitt gjennomført uten VRI. Hva var målet med VRI-prosjektet bedriftene deltok i? 77 % av de som har besvart spørreundersøkelsen oppgir at fokus i prosjektet var på å utvikle nye produkter/tjenester, 45 % at målet var å forbedre kvaliteten på eksisterende produkter, 52 % at det var å styrke bedriftens samarbeid med andre bedrifter, 70 % at det var å styrke bedriftens samarbeid med FoU-institusjoner, 20 % at det var å effektivisere produksjonsprosessen, 32 % at det var å prøve ut nye markeder, 10 % at det var å styrke samarbeidet internt i bedriften, 12 % at det var å styrke organiseringen/ledelsen av bedriften, 7 % at det var å gjennomføre foresightprosesser og 20 % svarer annet. Resultatene viser at på tross av små økonomiske midler, har deltagelsen i VRI bidratt til økt kunnskap på sentrale områder som hvordan forskningsresultater kan nyttiggjøres (økt i stor eller noen grad hos 72 %), hva FoU-miljø kan bidra med (økt i stor eller noen grad hos 92 %), innovasjon (økt i stor eller noen grad hos 85 %), utvikling av nettverk (økt i stor eller noen grad hos 80 %), økt kunnskap om medarbeidernes involvering i FoU-arbeid (økt i stor eller noen grad hos 75 %) og viktigheten av å satse på FoU (økt i stor eller noen grad hos 92 %), Prosjektene har bidratt til økt samarbeid med både bedrifter og FoU-miljøer i fylket, nasjonalt og til dels internasjonalt. 64 % har etablert nytt samarbeid med universiteter, høgskoler eller forskningsinstitutter i fylket, 60 % med institusjoner i Norge for øvrig og 10 % med institusjoner i utlandet. 56 % mener prosjektet har forbedret bedriftens konkurranseevne. Tellekanter 2011 Publisert artikkel i periodika og serier 16 Publisert artikkel i antologi 7 Publiserte monografier Antall Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 239 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, 29 utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 77 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 6 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 18 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 17 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 15 Søkte patenter 6 Inngåtte lisensieringskontrakter 1 8

9 Nye foretak som følge av prosjektet 4 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 30 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi 22 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder 15 Tellekantene vist her hentes inn fra alle programmer i Forskningsrådet og er ikke utarbeidet spesielt for VRI. VRI handler om det langsiktige arbeidet med å gjøre bedriftene bedre i stand til å ta i bruk forskning og samarbeide med FoU-miljøer, noe som i liten grad fanges opp gjennom denne typen tellekanter. Tallene viser imidlertid at mange av bedriftene som er involvert i VRI oppnår direkte resultater gjennom arbeidet, noe også spørreundersøkelsen indikerer og som er positivt. Oversikten viser høy formidlingsaktivitet, ikke minst i populærvitenskapelige fora og på konferanser. Antall publiserte artikler reflekterer at 2011 er første år med nye forskerprosjekter i VRI 2. Viktigste aktiviteter i 2011 Aktivitetene i VRI skjer først og fremst i de regionale VRI-satsingen og aktiviteten her i 2011 beskrives kort under. Forskningsrådet understøtter, styrker og kvalitetssikrer dette arbeidet på ulike måter. Utarbeidelse av statusrapport fra VRI 1 På bakgrunn av sluttrapportene fra de regionale satsingene, supplert med regionenes årsrapporter, egne årsrapporter, forskningspublikasjoner fra de regionale prosjektene, evaluering av Regionale forskningsfond, questbackundersøkelser og oppsummeringer fra VRIs nasjonale og regionale læringsarenaer har VRI-sekretariatet utarbeidet en statusrapport for VRI 1. Forskningsrådet har fokusert på måloppnåelse i denne rapporten og lagt vekt på informasjonen vi har som peker i retning av at VRI når de mål som er satt. En kritisk vurdering av både helheten og de enkelte aspekter ved programmet blir en sentral del av den eksterne midtveisevalueringen som vil gjennomføres av Oxford Research AS i Rapporten viser at det er gjort et stort og betydelig arbeid i forhold til å nå målene i VRI. Det er ikke mulig å entydig oppnå målene i VRI, men regionenes rapporter viser klare tegn på at man beveger seg i riktig retning. Det vil si at VRI fremmer kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskaping, mobiliserer bedrifter til forskning, øker samhandlingen mellom forskning, næringsliv og det offentlige og styrker arbeidet gjennom nytenkende og regionalt relevant innovasjonsforskning. I rapporten understøtter vi vår forståelse av dette gjennom oppsummerende beskrivelser og eksempler fra enkeltregioner. Eierskapet og drivkraften til VRI er stor i mange regioner, og bidrar til en mer helhetlig koordinering av det regionale virkemiddelapparatet. Flere fylker legger mer midler inn i VRI enn påkrevd, og forventningene til resultatene øker. VRI har i løpet av første programperiode styrket det regionale samarbeidet, involvert i underkant av 2000 bedrifter i FoU-arbeid, og bidratt til søknader til regionale, nasjonale og internasjonale program. VRI-programmet har bidratt til at både dialogen mellom FoUmiljøer og næringsliv, og fylkeskommunenes dialog med FoU-miljøene er styrket. VRI har bidratt til å sette forskning på den politiske dagsorden regionalt, har spilt sentrale roller i utviklingen av regionale FoU-strategier og har lagt viktig grunnlag for og spilt en sentral rolle i etableringen av Regionale Forskningsfond. Derfor sier May-Britt Nordli, tidligere direktør i KS og programstyreleder for VRI, at «VRI er virkeliggjøringen av det regionale partnerskapet». For VRI-sekretariatet har arbeidet med statusrapporten vært en meget nyttig prosess, ved å systematisere informasjon om hvordan VRI1 har fungert nasjonalt og i regionene, og hvordan måloppnåelsen har vært. Statusrapporten vil gi nyttig bakgrunnsmateriale for midtveisevalueringen som settes i gang i mars 2012, og for VRI-sekretariatets arbeid med å videreutvikle VRI-programmet mot en tredje periode fra Utlysning av midtveisevaluering 9

10 Formålet med evalueringen er få konkrete vurderinger av i hvilken grad oppfyller programmets intensjoner, programmets resultatoppnåelse og programmets effektivitet. Evalueringen skal være grunnlag for videre utvikling og forbedring av programmet. På bakgrunn av datainnsamling og analyser skal evalueringen gi innsikt og råd for å forbedre programmets utforming og drift. Evalueringen skal danne grunnlag for en læringsprosess for de som arbeider med programmet både i Forskningsrådet, i det nasjonale programstyret og i regionene. Midtveisevalueringen skal ha følgende hovedfokus: VRI som program Overordnet vurdering av hvordan VRI som program, dvs programmets mål, strategier og virkemidler, er formålstjenlige redskaper for å nå målsetningene om styrket regional FoU og forskningsbasert innovasjon. Regionaliseringen, fylkeskommunens rolle i de regionale satsingene, forholdet til andre nåværende virkemidler i den nasjonale og regionale virkemiddelporteføljen og tidligere regionale programmer i Forskningsrådet er her sentrale temaer. Vurdering av VRIs resultater og nytte i forhold til målsetningene om å utvikle kunnskap og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i regionene, og fremme forskningsbasert innovasjon i norsk nærings- og arbeidsliv. Elementene i VRI Vurdering av forskningsprosjektenes relevans og kvalitet. Vurdering av virkemidlene for samhandling sin evne til å skape samhandling mellom kunnskapsorganisasjoner og bedrifter og mobilisere flere bedrifter til forskningsbasert innovasjon Vurdering av synergi mellom forskningsprosjektene og samhandlingsprosjektene Vurdering av organiseringen av samhandlingsprosjektene som virkemiddel for å styrke de regionale innovasjonssystemene Vurdering av programmets håndtering av de tre felles utfordringene læring, kommunikasjon og formidling; mangfold (med fokus på kjønnsbalanse); og internasjonalisering Effektiviteten i VRI Vurdering av hvor effektivt VRI er organisert og drevet. Evalueringen skal vurdere programmets organisering og ressursbruk på administrasjon Vurdering av Forskningsrådets roller i programmet og gi innspill til hvordan denne kan utvikles videre. Vurdering av tildelingsprosessene i VRI med anbefalinger for neste tildelingsrunde. Råd om veien videre Evalueringen skal gi råd om veien videre for VRI Kvalitetssikring, drift og videreutvikling Programplanen for VRI understreker at Forskningsrådet har hovedansvar for kvalitetssikring, drift og videreutvikling av VRI. Forskningsrådet skal kvalitetssikre programmet gjennom søknadsvurdering, oppdatering og oppfølging av kontrakter og VRI-håndboken, rapportering, evaluering og generell oppfølging av de regionale VRI-satsingene. Forskningsrådet kan styre og instruere de regionale VRIsatsingene i tråd med kontrakten og nasjonalt og internasjonalt regelverk. Samtidig skal Forskningsrådet bistå de regionale VRI-satsingene slik at de kan oppnå best mulige resultater. Forskningsrådet skal utvikle egne strategier for og bistå regionene i å håndtere de felles utfordringene i VRI. Hovedfokus i VRI-sekretariatet i Forskningsrådet vinteren 2010 og våren 2011 var knyttet til oppstart og kontraktarbeid for de 9 regionene som fikk innvilget sine satsinger i november 2010 og oppfølging av de seks regionene i søknadsprosessen fram til ny frist 13. april. VRI-sekretariatet har til dels jobbet tett med regionene for å bidra til best mulig grunnlag for satsingene fram mot Dette proaktive 10

11 arbeidet utfordrer Forskningsrådets rolle som forvalter av FoU-midler, men har vært nødvendig i forhold til videre utvikling av VRI og har blitt berømmet av VRIs programstyre. To av søkerne som fikk avslag i november 2011 klagde på avslaget. Ingen av klagene fikk medhold i Forskningsrådets eksterne klageutvalg. Høsten 2011 har sekretariatet bistått regionene i deres oppstart og arbeid, alt etter når de kom i gang. Tildeling av forprosjektmidler har vært en juridisk utfordring som i VRI 2 er søkt løst ved at Forskningsrådet regionale medarbeidere gjør endelig vedtak for bevilgning av midlene og sikrer at bevilgningene er innenfor EØS statsstøtteregelverket. Overgang til nye rutiner har tatt tid flere steder og dette har påvirket det operative arbeidet i forhold til bedriftene. Samtidig har prosessen gitt og gir videre en bevisstgjøring i forhold til hva VRI-midlene skal bidra til og hvordan de ideelt sett bør benyttes for å virkelig mobilisere til forskningsbasert innovasjon. VRI Agder formulerer det slik: «I Samhandlingsprosjektet opplever vi at innføringen av statsstøtteregelverket med tilhørende rutiner ikke er tilstrekkelig på plass i første halvår fra VRI-sekretariatets hold. Dette har medført merbruk av administrativ tid og til dels forsinkelse i igangsetting av Samhandlingsprosjekter. ( ) Likevel oppleves denne ekstra kvalitetssikringen som kvalitetshevende ift. gjennomføringen i VRI Agder.» Innovasjonsforskningen Den innovasjons- og organisasjonsfaglig forskningen har hele tiden vært en sentral del av VRIprogrammet. Intensjonen er at forskningsprosjektene skal utvikle innsikt som gir viktige bidrag til samhandlingsaktiviteter og utviklingsstrategier. Innovasjonsforskningsprosjektene er drevet hovedsakelig av samfunnsforskere. Samhandlingsprosjektene skal være tett koplet til innovasjonsprosjektene i VRI, og ha nytte av resultatene av forskningsprosjektene, blant annet i form av tilbakemeldinger som kan brukes til å justere og utvikle samhandlingsaktivitetene. I VRI 2 er forskningstemaene definert i programplanen 1) Forutsetninger for innovasjonsfremmende regional samhandling, 2) Den nordiske samarbeidsmodellen. For å kunne svare på hvor mye og hvordan VRI virker, er det i større grad enn i VRI1 tydelig at forskningsprosjektene ser nødvendighetene av å konsentrere forskningen om samhandlingen. De fleste søkerne bygget på sine prosjekter fra VRI1, mens noen skiftet forskningstema. VRI Oslo Akershus valgte å knytte til seg et annet forskningsmiljø i VRI2 enn i VRI1. Noen forskningstema fra VRI1 har falt bort, som for eksempel VRI Troms og VRI Nordlands forskning på klyngerelaterte tema. VRIsekretariatet har oppfordret forskningsmiljøene til større samarbeid, både innad i og på tvers av regionene, noe flere regioner har tatt til følge. VRI Vestfold og VRI Buskerud valgte å skrive en felles forskningssøknad om virkemiddelbruk og innovasjon i regionale bedriftsnettverk, mens de tre nordligste VRI-regionenes forskningsmiljøer skal samarbeide om den delen av sine forskningsprosjekter som omhandler kjønn i innovasjonsprosesser (se under). I Telemark samarbeider Arbeidsforskningsinstituttet og Telemarksforskning om forskning på regional innovasjon fra lokale bedrifter til regional samhandling. I VRI1 jobbet alle regionene med å få til en god informasjonsflyt mellom samhandlings- og forskningsprosjektene, og for å integrere relevansforståelsen av forskningsprosjektene i samhandlingsprosjektet. Ved utløp av VRI1-perioden var disse atskillig bedre integrert enn ved oppstart av VRI. Dette blir tydelig nå vi ser at samtlige innovasjonsforskningsprosjekter i VRI2 i større grad enn i VRI1 vektlegger at samhandlingsprosjektet i den aktuelle regionen skal oppleve forskningsprosjektene som relevante, i hele prosjektperioden. Kunnskapsoverføringen mellom samhandlings- og forskningsprosjektene skal skje løpende, og i flere regioner vil forskerne organisere spesifikke tiltak innenfor læringsaktivitetene i samhandlingsprosjektet. Nå er det en selvfølge at forskere deltar på samhandlingsprosjektenes fellessamlinger og læringsarenaer. What is regional in regional clusters? Artikkel fra VRI forskningsprosjekt i Agder Arne Isaksen og James Karlsen publiseres i tidsskriftet Industri and Innovation i februar Artikkelen baseres på analyser av oljeleverandørbedrifter i Agder. Det skilles her mellom to ulike regionale kunnskapskilder som kan stimulere bedrifters innovasjonsaktivitet: 1) samarbeid med andre aktører i Agder og 2) den åpne, regionale kunnskapsallmenningen som ikke krever formelt samarbeid med andre aktører. Det regionale nettverket (punkt 1) får ofte mindre betydningen i en mer global økonomi, som har ledet flere til å nedtone betydningen av regionale 11

12 forhold for bedrifters innovasjonsevne. I denne artikkelen argumenteres det for at dette er en for rask slutning, basert på at betydningen av kunnskapsallmenningen (punkt 2) ikke er tatt hensyn til. Artikkelen viser at flyt av kunnskap i denne «allmenningen» via det regionale arbeidsmarkedet og uformelt samarbeid er viktig, spesielt for de tradisjonelle, erfaringsbaserte bedriftene. «PALU -Utvikling og praktisering av den norske samarbeidsmodellen» Rapport fra forskningsprosjektet i Trøndelag VRI Trøndelag publiserte i 2011 rapporten PALU Utvikling og praktisering av den norske samarbeidsmodellen (Øyum m.fl 2010), med tilhørende pressekonferanse holdt hos Sandvik Teeness ASA og med flere medieomtaler og gjennomføring av foredrag knyttet til hovedfunnet i forskningsprosjektet. Helt siden forskningsprosjektene BU 2000 og VS 2010 har forskergruppen ved SINTEF Teknologi og samfunn, Gruppe Arbeidsforskning hatt empiri på at det eksisterer en del industrivirksomheter hvor ledelsen og de tillitsvalgte har et mer utstrakt og strategisk samarbeid om bedriftsutvikling enn del lov- og avtaleverket legger til grunn. Denne praksisen for tillitsvalgtes medvirkning har ikke vært identifisert, konseptualisert og analysert inn i det eksisterende medvirkningssystemet og lov- og avtaleverket i norsk arbeidsliv, men gjennom arbeidet i PALU har vi både påvist og konkretisert en tredje dimensjon i den norske samarbeidsmodellen, en samarbeidsform vi har kalt det utvidete representative partssamarbeidet, og vi har bevist empirisk at det i praksis er mulig å få til den tredje samarbeidsformen. Således har vi både påvist og bevist en organisatorisk innovasjon. Se også (vritrondelag.no) og (nho.no). Forskningsmiljøene knyttet til VRI har forskjellige former for internasjonalt samarbeid og internasjonale koplinger, og her gis noen eksempler på dette. Samtlige forskningsmiljøer har ambisjoner om at VRI-forskningen skal publiseres i internasjonale tidsskrifter og bøker, i tillegg til publisering i nasjonale kanaler. Det er omfattende deltakelse på internasjonale konferanser og seminarer, og hovedtyngden av forskningsprosjektene har internasjonalt samarbeid ved å delta i internasjonale nettverk eller å ha tilknyttet seg internasjonale forskere. Noen forskningsprosjekter tar utgangspunkt i litteratur-reviews rundt regionale innovasjonssystemer i andre land, og gjør dermed direkte eller indirekte komparative studier. VRI Agder sitt forskningsmiljø har forskere med bredt internasjonalt nettverk. VRI Telemarks forskningsprosjekt har knyttet til seg en internasjonal forskningsgruppe for å sikre at prosjektet både forskningsmessig og utviklingsstrategisk ligger på et høyt nivå også i internasjonal sammenheng. VRI Vestfold og VRI Buskeruds felles forskningsprosjekt har forskere som skal ha gjesteforskningsopphold på Stanford University i USA. VRI Troms har en intensjonsavtale om samarbeid med Tallin University of Technology, som har fokusert på klyngeutvikling innenfor bioteknologinæringen i Estland, og nettopp innovasjon i bioteknologinæringen er i fokus i VRI Troms, selv om det klyngerelaterte er tonet ned i forskningsprosjektet. VRI Nordland skal gjøre en nordisk komparativ analyse i sitt forskningsprosjekt, gjennom samarbeid mellom regionalforskningsmiljøene i Bodø, Universitet i Umeå og Universitetet i Vasa. VRI Innlandet vil videreutvikle sitt internasjonale samarbeid fra VRI1 med forskere i Finland, og utvikle samarbeid med østerrikske forskere. PEMABO.net er et internasjonalt nettverk utviklet under VRI1 og finansiert av VRI, og det vil også fremover være en kanal og et forum for internasjonale kontakter og diskusjoner med relevans for VRI Innlandets forskning. Norwegian Research School in Innovation (NORSI) Ved utgangen av 2010 ble det utlyst midler til en ny nasjonal forskerskole for innovasjon. Utlysningen fulgte Forskningsrådets format for forskerskoler, hvor det kreves samarbeid mellom minst fire institusjoner, hvorav én utenfor Norge. Målet med forskerskolen er å gi en sterkere felles plattform for kandidater innenfor innovasjonsfeltet. Dette vil styrke flerfaglighet og samarbeid på tvers av disipliner. Det er et mål å styrke kommunikasjonen og samarbeidet mellom relativt små og spredte forsknings- og undervisningsmiljøer på feltet, og bidra til sterkere kobling mot internasjonalt ledende miljøer. Planene om forskerskolen ble godt mottatt innenfor innovasjonsfagfeltet, og det ble gjort et omfattende mobiliseringsarbeid i de norske søkermiljøene. I april 2011 kom det inn to søknader fra sterke miljøer. Det eksterne evalueringspanelet så styrker og svakheter i begge søknadene, og at de var komplementære. Evalueringspanelet anbefalte at søkerne slo seg sammen og laget én søknad, og VRIs programstyre fulgte denne anbefalingen, noe som ble formidlet til søkerne. Mot slutten av 2011 ble det levert inn søknad fra de to opprinnelige søkermiljøene, med totalt ti høyere FoU-institusjoner: Handelshøyskolen BI, NTNU, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Nordland, Universitetet i 12

13 Stavanger, Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo, Norges handelshøyskole, CIRCLE ved Universitetet i Lund i Sverige, og Copenhagen Business School. Det er én forskerskole Norwegian Research School in Innovation (NORSI) - med to hovedretninger: Program in Innovation Management and Innovation Strategy (PIMS) og Program in Innovation and Growth (PING), med henholdsvis NTNU og BI som hovedansvarlig institusjon. NORSI er finansiert i første omgang i fire år, fra januar 2012, og det er oppstart med studenter i august Felles utfordringer Som vi har vært inne på over står arbeid innenfor de tre definerte felles utfordringene sentralt og aktiviteten på disse områdene i 2011 kommenteres nærmere her. Nasjonale læringsarenaer De nå godt etablerte nasjonale læringsarenaene er svært nyttige møteplasser for erfaringsutveksling mellom VRI-regionene, og det har også i 2011 vært et høyt aktivitetsnivå på denne fronten med godt oppmøte. Det opereres med flere typer læringsarenaer: storsamlinger for alle aktørgrupper i VRI, egne prosjektledersamlinger, forskersamlinger, skrivesamlinger for forskerne, konferanser, kurs og spesifikke nettverkssamlinger. Årets storsamling ble arrangert i Trondheim over to dager i september. Samlingen hadde deltakelse fra både prosjektledere i samhandlingsprosjekter og forskningsprosjekter, delprosjektledere, kompetansemeglere, høgskoler, styringsgruppemedlemmer, fylkeskommuner og departementer. Ca. 130 personer deltok. Programmet hadde bl.a. fokus på hvordan vi får resultater innenfor de ulike bransjene i VRI, RFF, Arena og NCE, smart regional innovasjonspolitikk, samt hvordan vi bruker det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget i VRI, RFF, Arena/NCE og regional utvikling. Samlingen tiltrakk seg to høyt profilerte utenlandske forskere som foredro. Tidligere tilbakemeldinger viser at de faglige resultatene fra forskningsprosjektene må vektlegges på de sentrale samlingene slik at de blir kjent og kan brukes av samhandlingsprosjektene. Dette ble hensyntatt i programmet på denne storsamlingen. Det har vært holdt to prosjektledersamlinger for samhandlingsprosjektene, i hhv. Bergen i mars og Oslo i november. Fokus var hhv. rettet mot nye retningslinjer for bedriftstildelinger ifm. implementeringen av statsstøtteregelverket, og erfaringsutveksling rundt forskjellige tema, presentasjon av et forskningsprosjekt, samt temaet Kommunikasjon, der Mediepartner AS gav gode kommunikasjonsråd. Beklageligvis måtte vi kansellere den berammede forskersamlingen i mai i Ålesund, pga. liten interesse blant forskerne. Heldigvis kunne samtlige foredragsholdere til denne samlingen delta på storsamling i Trondheim i september, og holdt sine presentasjoner der. Tilbakemeldinger via questback i etterkant av samlingene viser at deltakerne stort sett er fornøyde med form og innhold. Vi så allerede i 2010 noen felles trekk ved tilbakemeldingene, som vi har hatt fokus på å forbedre i Dette går bl.a. på delingen av regions spesifikke erfaringer, og derav læring på tvers av regionene. Et nytt grep i 2011 er at vi har holdt samlinger rygg-til-rygg med Regionale forskningsfonds (RFF) læringsarenaer. Heri ligger også en utfordring ift. hva som er generelt og nyttig for "alle" og hva som må tas opp av temaer som er spesielt tilpasset forsker- eller samhandlingsprosjekter og RFF I februar ble det avholdt en erfaringskonferanse i Oslo, der et knippe resultater fra den første VRIperioden ( ) ble presentert. På konferansen deltok bl.a. fylkeskommunene, våre finansierende departement, VRIs programstyre, Innovasjon Norge og SIVA. Tilbakemeldingene var at dette var nyttig, men målgruppen må spisses for fremtidige erfaringsseminar av denne typen. Vi har avholdt tre kurs i VRI i Det første; kurs for de regionale styringsgruppene, er et tilbud til de regionale VRI-styrene. Kurset fasiliteres av Anne-Britt Ruderaas fra Maximite as. Flere regioner har gjennomført dette kurset, og tilbakemeldingene er til dels svært positive. Dette tilbudet vedvarer i Dernest ble det holdt kurs i forskningskommunikasjon i Oslo 14. mars, sammen med RFFs sekretariatsledere. Kurset ble fasilitert av Forskningsrådets kommunikasjonsavdeling. Ca 15. personer deltok. Del to av dette kurset, som skulle være mer behovsprøvet og tematisk spisset, med regionale cases, ble avholdt på prosjektledersamling i november. 13

14 13-14 april ble det holdt kurs for potensielle og aktive kompetansemeglere. Kurset ble holdt i Tromsø av Anne-Guri Kåsene fra Telemarksforskning, og Leif Estensen fra Sintef, som begge er erfarne kompetansemeglere, og som bl.a. var sentrale i utarbeidelsen av VRIs kompetansemeglerhåndbok. Ca. 15 personer deltok, og det vil arrangeres et tilsvarende kurs i Oslo ila. våren HSS-konferansen (Høgskole og Samfunn i Samspill) ble avholdt i Ålesund 4-5 mai. Tema for konferansen var Lokal skaperkraft i møte med kunnskapsøkonomien. Konferansen samlet ca 60 deltakere og var et samarbeids- og samfinansieringsprosjekt mellom Innovasjon Norge, Forskningsrådet, høgskolen i Ålesund og Møre og Romsdal fylkeskommune. Et nytt initiativ ble tatt i form av et dialogmøte med styringsgruppelederne for de regionale VRIsatsingene. Denne ble holdt i desember i Oslo, og samlet ca. 12 deltakere. Målet med samlingen var å styrke dialogen mellom styringsgruppelederne, og med styringsgruppelederne og Forskningsrådet. Fasilitator var Anne-Britt Ruderaas fra Maximite as. Deltakerne var godt fornøyde med initiativet, og ønsket en videreføring av den konstruktive dialogen på strategisk nivå også i Da vil også det nasjonale programstyret involveres i disse arenaene. Internasjonalt samarbeid: Piloten EU-VRI VRI har i 2011 som alle programmer i Forskningsrådet utarbeidet en handlingsplan for internasjonalt samarbeid forankret i Forskningsrådets internasjonale strategi. Hovedgrepet i handlingsplanen for VRI er at VRI-sekretariatet initierer pilotprosjektet «EU-VRI» i Piloten adresserer spesielt målet «Styrking av næringslivets konkurranseevne». Formålet med EU-VRI pilot er å vinne erfaringer med å bruke VRI-programmet som verktøy for å mobilisere bedrifter til EUs 7 rammeprogram for FoU (7RP). VRIs kompetansemeglere vil, gjennom spesiell kursing fra Forskningsrådet, få en grunn-innføring i muligheter for internasjonalt samarbeid gjennom EUs rammeprogram. I 2012 er de to VRI-regionene Trøndelag og Telemark invitert til å delta i prosjektet som pilotregion. Erfaringene fra piloten vil danne grunnlag for en bredere satsing fra januar 2014, som en integrert del av VRI 3 ( ). Dette EU- VRI hovedprosjekt vil primært bygge på mulighetene i EU-programmet Horizon 2020 som starter samtidig. Regionale eksempler på internasjonalt samarbeid: VRI Hordaland deltar i EU/Leonardoprosjektet REBASING. Dette er et italiensk initiativ der Kompetansemegling drøftes innen et bredt europeisk partnerskap, med mål om blant annet å kunne standardisere oppgaver og kompetansebehov for slik å koble Kompetansemegling som verktøy inn mot EU sine opplæringsprogram. Telemark: Internasjonalisering er et viktig aspekt for VRI Telemark. Aktøren Norner Innovation har, gjennom å benytte forskningsbasert kompetansemegling som verktøy, koblet bedrifter og prosjekter mot EUs spesifikke virkemiddel Research for the benefit of SMEs innen særprogrammet Capacities i FP7. Programmet Research for the benefit of SMEs retter seg mot innovative SMB er med behov for ekstern FoU for å løse felles eller komplementære teknologiske utfordringer. Det har i perioden også vært fokusert på å kommunisere koblingen av VRIs forskningsbaserte kompetansemegling mot EUs programmer, samt øke bedrifters kunnskap om EU-forskning og det regionale og nasjonale virkemiddelapparat. Flere FoU-prosjekter, som er blitt meglet gjennom Norner Innovation, er blitt funnet støtteverdige i Brussel. Dette arbeidet utgjør en sentral bakgrunn for den nasjonale piloten EU- VRI. Møre og Romsdal: Alle høgskolene og Møreforskings avdelinger har etablerte internasjonale kontakter og deltar i ulike internasjonale nettverk. VRI brukes til å videreutvikle det internasjonale samarbeidet med noen spesifikke institusjoner og fagområder. På maritim side har høgskolen i Ålesund, i samarbeid med NCE og VRI, tatt initiativ til å utvikle et FoU-samarbeid med maritime aktører og FoUinstitusjoner i Russland og i Brasil. For Høgskolen i Ålesunds del er det viktig også å kunne knytte seg til verdensledende fagkompetanse innenfor maritim sektor sett i lys av det store kompetanse- og utdanningsbehovet som næringen nå etterlyser. 14

15 Høgskolen og Møreforsking i Molde har på sin side videreutviklet sitt forskningsbaserte samarbeid med Centre for International Manufacturing ved University of Cambridge. Det er bl.a. brukt fagfolk fra Cambridge i et VRI forprosjekt om konkurransedyktige verdikjeder ved to betydningsfulle bedrifter i maritim klynge, Ulsteingruppen og Brunvoll. De innovasjonsfaglige forskningsprosjektenes internasjonale fokus er kommentert over. Kommunikasjons- og formidlingstiltak fra VRI-sekretariatet: Temaet kommunikasjon har hatt mye oppmerksomhet og vært langt oppe på VRIs agenda også i 2011, både i VRIs teammøter internt og i programstyrets møter. Strategiprosessen for VRI-sekretariatet med Susanne Ringdal, kommunikasjonsrådgiver i Forskningsrådet, som prosessansvarlig ble gjennomført i , og planarbeidet og implementeringen har foregått i Målet er at alle VRI-medarbeidere skal tenke kommunikasjon og formidling i sin hverdag. Aktiviteter i 2011: Forskningsrådets to regionalavdelinger inngikk i 2011 en ett-årig avtale med byrået Mediepartner, primært om skrivehjelp/journalistiske tjenester. Avtalen kan forlenges med ett år. Kommunikasjonskurs for VRI-regionenes prosjektledere ble avholdt 18.november, og kursholder var Mediepartner. Prosjektlederne fikk et 4-timers kurs i medieforståelse og hvordan tenke mediesaker og innsalg. Et oppfølgingskurs er planlagt våren Nettsider: VRI har egne nettsider Her legges det ut nyheter fra VRIsatsingene, informasjon om arrangementer, referanser til VRI-publikasjoner, relevante utlysninger etc. I tillegg finnes her all viktig informasjon og dokumenter som programplan, VRI-håndboka, Kompetansemeglingshåndboka, kontaktinformasjon både regionalt og nasjonalt. Nyhetsbrev: Administrasjonen publiserte 13 nyhetsbrev i Disse inneholdt nyheter fra regionene og annen informasjon fra VRIs nettsider. Noen av VRI-regionene har i tillegg sine egne nyhetsbrev og/eller benytter sosiale medier som Twitter og Facebook. VRIs nyhetsbrev sendes til 664 abonnenter og er dermed Forskningsrådets 6.største nyhetsbrev. Resultater fra forskningsprosjektene i VRI: Det er påbegynt et arbeid med å samle resultatene fra forskningsprosjektene i VRI. Materiale finnes på VRIs nettsider under menypunktet Innovasjonsforskning. Faktaark for VRI-regionene: Samtlige 15 regioner har fått oppdatert sine faktaark etter at VRI gikk over i sin nye fase 2 i Det er også startet et arbeid med å lage egne faktaark for alle forskningsprosjektene i VRI i perioden Arbeidet forventes ferdigstilt i februar VRIs kommunikasjonspris ble etablert i 2010 og deles hver høst ut til den regionen som har utmerket seg med godt kommunikasjonsarbeid. I 2011 gikk prisen for andre gang til Trøndelag: VRIs kommunikasjonspris er ikke bare en ærefull utmerkelse. Prisen omfatter også et beløp på kr 15000,- til bruk på valgfri konferanse eller kompetansehevende tiltak. Vinneren får sjansen til å dele denne kunnskapen med alle på en samling. Kandidaten/regionen som får prisen i år (2011) er særlig flinke til jevnlig å presentere interessant og variert nyhetsstoff fra sin VRIsatsing. Juryen har særlig lagt vekt på kvalitet, regularitet og tematisk mangfold i nyhetsproduksjonen. Det er både bredde og spiss og nyhetene dreier seg om alt fra møteplasser, tekniske nyvinninger, om organisatoriske grep, om hva som kan oppnås ved å bruke virkemidlene i VRI på en «klassisk» måte og hva som kan oppnås ved å bruke virkemidlene på en ny og eksperimentell måte, der det måtte passe. Det skrives om prosesser i samhandlingen og om initiativ og 15

16 samarbeidsprosjekter på tvers av fylkesgrenser. Nyhetsbrevet tikker inn i innboksene hver fredag morgen kl Vinneren av årets kommunikasjonspris, i år som i fjor, er VRI TRØNDELAG GRATULERER! VRIs storsamlingen i Trondheim 21. og 22. september 2011: Disse artiklene ble produsert av Mediepartner: - Skreddersydd innovasjon fungerer best etter professor Arne Isaksen ved UiA og hans foredrag. Forskningsmetoder underkjenner utkantene etter Peter de Souzas foredrag. Han er forsker ved Høgskolen i Hedmark. Innovasjon på resept etter Evira Uyarras foredrag. Hun er forsker ved Manchester Institute of Innovation Research. Etterlyser innovasjonsentreprenørene etter den finske samfunnsforskeren Markku Sotarautas foredrag. Han er professor ved Universitetet i Tampere i Finland. For snever Innovasjonsforskning (etter Olav Bardalens foredrag (Innovasjon Norge)) Fem på VRI-storsamlingen (enqéte) Rekord-deltakelse på VRI-samling Ved hjelp av midler fra VRI-personmobilitet har studenter fra NTNU bidratt til å formidle forskningsresultater ved det nasjonale sjøfuglsenteret. Studentene som til daglig studerer ved Department of Product Design har gjennom obligatoriske oppgaver gitt innspill på hvordan utstillingen ved hjelp av ny teknologi kan formidle resultater av den sjøfuglforskningen som foregår. Senteret er så langt svært fornøyd med resultatene og vil bruke innspillene til å skape en moderne og kommersielt interessant utstilling. Også NTNU som har hatt det faglige ansvaret for prosjektet er fornøyd med samarbeidet noe som materialiseres i at oppgavene ble gitt karakteren A. Mangfold: Kjønnsbalansen i VRI Med bakgrunn i Regjeringens Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner har det fra 2008 vært økt fokus på kjønnsbalanse i VRI. Regjeringen har som mål at minst 40 % av nye entreprenører skal være kvinner innen 2013, mens KRD har et tilleggsmål på at minst 40 % av alle de næringsrettede midlene som KRD bevilger, skal nå kvinner. Fra KRD er det i perioden bevilget 6,5 mill. kroner årlig til arbeid med å bidra til å nå dette målet i VRI. Midlene er delt ut som en generell budsjettøkning til alle VRI-regionene ut fra tankegangen om at det må arbeides på alle nivå, innen alle innsatsområder og med alle virkemidler for å bedre kjønnsbalansen i programmet (gender mainstreaming). Alle regioner har utarbeidet handlingsplaner og må rapportere på kvinnedeltakelse, samt beskrive hva som gjøres på området både innen samhandlingsprosjektene og i forskningsprosjektene. Resultater og måltall for de regionale VRI-satsingene: I alt deltar nesten 500 personer i VRI-prosjekt på styringsgruppe- og prosjektledelsesnivå (delprosjektledere og forskningsledelse inkludert, tabell 1). Totalt for samhandlings- og forskningsprosjektene er andelen kvinner totalt 40 prosent - mot 34 prosent i 2008, men tallet varierer fra region til region med flest kvinner i Troms (60 prosent) og færrest i Østfold (32 prosent). VRIprogrammets nasjonal målsetning om deltakelse av minst 40 % kvinner på styringsnivå, er derfor nådd. Vi ser at det har skjedd til dels store endringer i flere regioner fra 2008 til 2011 (tabell 2). I Troms har andelen kvinner økt fra 42 til 60 %, Innlandet har økt fra 25 til 42 %, mens Telemark har økt sin kvinneandel fra 26 % i 2008 til 35 % i Dersom man tar med alle prosjektmedarbeidere i delprosjekt B og C i Telemark, øker kvinneandelen ytterligere med 4 % (til 39 %). Buskerud hadde svært høye måltall for kvinneandelen på hele 75 % (2009). Det ble påpekt i 2009-rapporteringen at man kanskje burde satse på å få med flere menn i Buskerud, og det kan synes som man har fulgt opp det. De fleste VRI-satsingene har jobbet bevisst med å øke kvinneandelen på styringsnivå ved å skifte ut styringsgruppe-medlemmer. Flere regioner kunne imidlertid gjøre en enda større innsats på styringsnivå: 16

17 det er fortsatt (sammenliknet med 2010) bare 6 av 15 VRI-regioner som har nådd målet om minst 40 % kvinner. Når man tar med prosjektledelse- og grupper, øker andelen som har nådd målet (9 av 15) så vidt. Styringsgruppe samhandling samhandling Fylke/region Kvinner Menn I alt % kvinner Kvinner Menn I alt Tabell 1: Kjønnsbalansen i VRI Prosjektledelse/prosjektgrupper Prosjektledelse/projektgrupper forskningsprosjekt % kvinner Kvinner Menn I alt % kvinner Kvinner I alt Totalt VRI % kvinner Innlandet Oslo/Akershus Østfold Vestfold Buskerud Telemark* Agder Rogaland Hordaland Sogn&Fj Møre&Roms Trøndelag Nordland Troms Finnmark *Telemark oppgir i tillegg prosjektmedarbeidere i delprosjekt B-C: 25 kvinner og 35 menn: 42% kvinner Prosentandel kvinner Fylke/region Innlandet Oslo/Akershus Østfold Vestfold Buskerud Telemark Agder Rogaland Hordaland Sogn&Fj Møre&Roms Trøndelag Nordland Troms Finnmark Norge Tabell 2: Kjønnsbalansen i VRI per sammenliknet med tallene for 2008, 2009 og Samhandlings- og forskningsprosjekt Historien fra Telemark Høgskolen i Telemark arbeider aktivt med å rekruttere flere jenter til ingeniørutdanning. Sammen med Prosessindustriens Landsforening i Telemark (PILOT) har det vært arrangert en Jentedag med omvisning på laboratoriene og orientering om videre muligheter. Tiltaket var rettet mot jenter på yrkesfaglig studieretning og lærlinger. Tilbakemeldingene fra deltakerne har vært gode, og det planlegges en ny jentedag i februar Forskningsprosjektet vil eksplisitt adressere kjønnsdimensjonen ved innovasjonsprosesser som del av et nasjonalt samarbeidsprosjekt. Forskning på kjønn og innovasjon samordnes i forskningsprosjektene i Nordland, Troms og Finnmark og Telemark, og har som problemstilling å se på hvor og på hvilken måte kjønn har betydning i innovasjonsprosessene. Kvinnerepresentasjon på nasjonalt nivå På nasjonalt programledelsesnivå var kvinnerepresentasjonen svært høy: i 2011 var 6 av 7 (86 %) programmedarbeidere kvinner. Kvinnedeltakelsen i programstyret var 50 %. Forskningsprosjektet VRI Nordland, Troms, Finnmark og Telemark Deler av forskningsprosjektene i Finnmark, Troms, Nordland og Telemark omhandler betydningen av kjønn i innovasjonsprosesser. Den rådende forståelsen av innovasjon innebærer at visse bransjer og type av bedrifter anses som innovative, mens andre ikke gjør det. For eksempel er det først i det siste at en har begynt å studere innovasjon i den mer kvinnedominerte tjenestesektoren. Innovasjon er m.a.o. 17

18 knyttet til visse bransjer og viss kompetanse og det følger i stor grad kjønnsdelingen i det norske utdannings- og arbeidsmarkedet. Et sett av institusjonaliserte regler gjelder kjønning av arbeid. I prosjektet vil forskerne trekke inn en analyse av kjønning av seleksjonsprosesser i bedrifter som fører frem til innovasjoner. I næringsklyngene som skal studeres, vil betydningen av kjønn fremstå i forhold til hvilke posisjoner og oppgaver menn og kvinner har i organisasjonen. Kjønning bygger på ikkeformaliserte regler og taus kunnskap som er formet av tradisjoner og rutiner. Dermed vil dynamikken som genererer dette mønstret ofte bli utematisert eller forklart ved forestillinger om naturligheten som ofte knyttes til den kjønnsmessige arbeidsdelingen. I prosjektet ønsker man å gå bak denne naturligheten og se hvordan betydningen av kjønn kommer til uttrykk i hvordan innovasjon foregår. Dermed vil vi også kunne få innsikt i mekanismer som påvirker hvilke ressurser og hvilken kompetanse som tillegges vekt innovasjonsprosesser, og hva slags kunnskap og kompetanse som blir produsert i slike prosesser. Det har blant annet vært et felles forskningsseminar som ble finansiert av Nordlandsforskning og NORUT Alta. Den amerikanske forskeren Rebecca Gill hadde et seminar i Bodø 13.juli Videre har Elisabet Ljunggren hatt en poster presentasjon: Gender and Innovation findings from a Norwegian study, på European Gender Summit november 2011 i Brussel. VRI-analyse av kjønnsubalanse i Agder Det ble i 2010 tatt et initiativ i bedriftsnettverkene NODE og Eyde i Agder for å se på problemstillinger knyttet til kjønnsubalansen (NEW - NODE Eyde Women). Det er svært liten andel kvinner i disse bedriftene. I 2011 finansierte VRI en analyse for å få opp kunnskapsgrunnlaget om kvinnene som arbeider i bedriften. Funnene er spennende og det er et første steg på veien for å se på om det er tiltak som vil kunne gi en effekt på å rekruttere og beholde kvinner i disse mannsdominerte bedriftene. Det er Agderforsking som gjennomførte analysen sammen med kvinnerepresentanter fra bedriftene i de to nettverkene. Les mer om NEW: og New Facts: Nettverk og samarbeid mellom VRI-regioner Graden av samarbeid mellom VRI-regioner er økende, både innenfor forskningsprosjektene og samhandlingsprosjektene. I tillegg til regionale initiativ søker det nasjonale programsekretariatet å understøtte denne typen virksomhet. Dette er i 2011 gjort gjennom læringsarenaene, at midler er gjort tilgjengelig for nettverksaktiviteter mellom regioner, og understøttelse av noen nettverk. I forhold til læringsarenaene kan spesielt nevnes at det ble avholdt bransjespesifikke parallellsesjoner på storsamlingen som ble godt forberedt fra regionene og var svært vellykkede. Matnettverket som har eksistert tidligere år, har hatt lite aktivitet dette året, men det er likevel mobilisert mange bedrifter innen mat og naturbruk gjennom aktiv bruk av ulike VRI-verktøy. I 2011 er det gjennomført i alt 28 kompetansemeglinger som har ført til forprosjekt. I tillegg er det gjennomført 2 forprosjekt i Nordland (En analyse av grønt reiseliv i Nordland basert på spørreundersøkelser og et forprosjekt for et matnettverk på Helgeland Et himmelsk sidesprang om muligheter og begrensninger for servering av nordnorsk mat), 1 studentmobilitetsprosjekt i Rogaland (Bioforsk Vest Særheim i samarbeid med produsenter av smaksagurk) og 3 dialogkonferanser/ strategikonferanser (2 i Rogaland 18