Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl

2 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL Referatsaker VEDTAK /13 12/11849 Rullering av handlingsprogram for fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer /13 12/6315 Søknad om prosjektmidler - Høyhastighetstog Oslo - Trondheim gjennom Østerdalen /13 12/9799 Forslag til reguleringsplan -Nytt besøkssenter ved Prøysenstua, Ringsaker kommune Uttalelse ved offentlig høring /13 12/1190 Oppfølging av ladeinfrastrukturutredning: Bidrag til etablering av hurtigladere på Rudshøgda og i Kongsvinger /13 12/11701 Oppdragsavtale for 2013 for Energirådet Innlandet AS /13 12/3005 Avtaleverk mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen /13 13/273 Fordeling av statlig tilskudd til friluftsliv. Friluftslivstiltak (post 74) og tiltak i statlig sikrede områder (post

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte /13 13/764 Søknad om tilskudd til drift div. organisasjoner 1120

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte R E F E R E R E S F R A J O U R N A L Dato: Utvalg: FRAD Avd.: FD Reg.nr. Regdato Avd/Sek/Sbh Emnekode Navn Innhold 13/ FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

5 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Jorunn Elise Gunnestad SAK 62/13 Rullering av handlingsprogram for fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar å sette i gang rullering av handlingsprogrammet i tråd med Plan- og bygningslovens Endelig forslag til handlingsprogram legges fram for behandling i fylkestinget i desember 2013 med virkning fra Trykte vedlegg: - Intern evaluering av handlingsprogram - resultater Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

6 Sak 62/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Rullering av handlingsprogram for fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer Med utgangspunkt i plan- og bygningslovens bestemmelser i paragraf 8-1 om årlig rullering av handlingsprogrammet til regionale planer, vil fylkesrådet sette i gang rulleringen av handlingsprogrammet til fylkesdelplanen for vern og bruk av kulturminner og kulturminner. En vesentlig del av programpunktene i eksisterende handlingsprogram er gjennomført, mens noen er blitt mindre relevante eller har endrete forutsetninger nå. På bakgrunn av dette og endringer i statlige føringer, må handlingsprogrammet revideres for at det skal være et godt, operativt verktøy i forhold til dagens utfordringer og problemstillinger. Fylkesrådet ønsker at fylkesdelplanen skal ha en så god forankring i kommunene som mulig. Ved revidering av handlingsprogrammet er det viktig at kommunenes prioriterte satsningsområder og behov for et konkret verktøy i sitt daglige arbeid blir godt ivaretatt. Derfor legger fylkesrådet til grunn at handlingsprogrammet skal omfatte konkrete programpunkter som det kan rapporteres om resultater av ved årlig evaluering. Fylkesrådet mener at koblingen av rulleringsarbeidet til satsningen på lokale kulturminneregistreringer og kommunale kulturminneplaner ivaretar behovet for tett samarbeid med kommunene og bred forankring av handlingsprogrammet (jfr fylkesrådssak 0020/13). Fylkesrådet vil invitere kommunene til samarbeid om rulleringen gjennom regionrådene. Videre forutsetter fylkesrådet at kommunene og aktuelle lag, foreninger og museer blir involvert i prosessen underveis i arbeidet med programmet, samt regional stat. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

7 Sak 62/13 S A K S U T R E D N I N G: Rullering av handlingsprogram for fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer Innledning «Kulturminner for Hedmarks framtid» - fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer, ble vedtatt av fylkestinget i 2005 og departementene i Plan- og bygningsloven (PBL) krever årlige rulleringer av handlingsprogram til regionale planer (jfr PBL 8-1 fjerde ledd). Handlingsprogrammet til fylkesdelplanen er så langt ikke blitt rullert. Fylkesdelplanen er vedtatt etter gammel plan- og bygningslov. Imidlertid er det flere forhold som tilsier at handlingsprogrammet likevel bør rulleres årlig i tråd med ny PBL. Flere av punktene i handlingsprogrammet er blitt gjennomført, og noen har endrete forutsetninger, mens det samtidig er kommet til nye behov og utfordringer. Videre er satsningen på lokale kulturminneregistreringer og kommunale kulturminneplaner i gang (jfr sak 12/12539, fylkesrådssak 0020/13). De vil tilføre ny kunnskap om fylkets kulturhistorie og legge grunnlag for nye innspill til handlingsprogrammet. Utredning Evaluering Kulturminneavdelingen har evaluert virkningen av handlingsprogrammet til fylkesdelplanen siden En oversikt over status på satsningsområdene og resultater fra oppfølgingen ligger vedlagt. Generelt Programmet har virket godt i forhold til satsninger som krever medfinansiering fra andre instanser. Vedtaket av planen gir et konkret grunnlag for prioriteringer, som forplikter flere myndigheter og instanser. Forankring i handlingsprogrammet bidrar til å utløse eksterne midler både til store prosjekter og til mindre tiltak. Det er i så måte svært viktig i forhold til nasjonale myndigheter, som legger vekt på hva fylkesdelplanen sier om prioritering av tema og innsatsområder. Det gir også føringer til fordeling av Regionale utviklingsmidler. Flere samarbeidsprosjekter med kommunene er blitt initiert og gjennomført med forankring i planens handlingsprogram, og mange kommuner har søkt om midler på grunnlag av det. Videre bidrar planen med handlingsprogram til å utløse tilskudd til enkelttiltak, som prosjekttilskudd fra ulike instanser til istandsetting av verneverdige bygninger. Det gagner derfor så vel grunneiere som forvaltningsinstanser som bruker planen i sitt daglige virke. For fylkeskommunen har fylkesdelplanen og handlingsprogrammet har en grunnleggende betydning for den daglige saksbehandlingen, og særlig stor betydning i utviklingsrettet prosjektarbeid, tilskuddssaker og samarbeidsprosjekter. Et hovedpoeng i evalueringen er dermed at handlingsprogrammet har fungert godt som forankring for prosjekter og saker som ivaretar og fremmer kulturminneverdiene, og for samarbeid med kommuner, museer og lag og foreninger om kulturminnerelaterte satsninger.

8 Sak 62/13 Resultater og programpunktenes virkning Handlingsprogrammet inneholder både spesifikke og mer generelle punkter. Det tok opp i seg konkrete satsninger som var under planlegging, og overordnete utfordringer som er uavhengige av dagsaktuelle problemstillinger og dermed vil ha kontinuerlig gyldighet. Samtidig ligger det konkrete forslag til tiltak i sjølve plandokumentet. Oppfølgingen av planen siden 2005 har medført at mange tiltakspunkter både i plandokumentet og handlingsprogrammet er gjennomført. Av 28 programpunkter er beskrevne tiltak utført på 19 av dem. Bare et par av punktene er fulgt opp i så liten grad at det ikke kan rapporteres om noen konkrete resultater eller framgang. Nesten halvparten av punktene er karakterisert som «løpende punkt», noe som betyr at de handler om oppgaver som forutsetter kontinuerlig oppfølging. Det dreier seg hovedsakelig om registrering, skjøtsel og istandsetting, som er behov som hele tida vil være der sjøl om man stadig gjennomfører nye tiltak, ettersom mengden kulturminner og kulturmiljøer er stort og ikke endelig avgrenset. Disse kan det rapporteres om resultater fra, men uten at punktene kan kvitteres ut som ferdigstilte. Én konklusjon fra evalueringen er at det er viktig å knytte konkrete resultatmål og programpunkter til de utfordringene som har generell og varig karakter, slik at man kan utforme tiltak og måle framgang årlig på grunnlag av programmet. Den type forslag til tiltak som er beskrevet under tema i plandokumentet, bør av samme grunn vurderes innarbeidet i programmet. Av punktene i handlingsprogrammet, er det ikke mange som er utdaterte. Imidlertid er det noen få som nå har en ubrukelig formulering med tanke på oppfølging og rapportering fordi forutsetningene er endret. Dette gjelder særlig punkter i kapittel H, om data i Arealis og GAB, og om opplæring i tilknytning til økt delegering av kulturminneforvaltning til kommunene. Siden 2005, er Askeladden blitt videreutviklet som kulturminnedatabase og utfordringene om ajourføring og kvalitetssikring av kulturminneregistreringer er nå primært knyttet til denne. Arealis og GAB er blitt erstattet av nye løsninger. Delegeringen til kommunene ble lagt på is, og punktet om oppfølgingen av den utgår dermed. Bakgrunnen for og formålet med punktene kan imidlertid ha gyldighet fortsatt. I forbindelse med rulleringen bør derfor ferdigstilte og utdaterte punkter kvitteres ut og eventuelt vurderes erstattet med nye som svarer til de utfordringene som det gjeldende kapitlet handler om. Innhold i og forutsetninger for rulleringsprosessen Arbeidet med å utforme fylkesdelplanen for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer var en tidkrevende og bred prosess. Fylkesdirektøren ser det derfor som hensiktsmessig å vente ennå noen år med full revidering av planen. Dette også på grunn av at prosessene med nasjonal fredningsstrategi og kommunale kulturminneplaner kun er i startgropa ennå. I tillegg pågår arbeid med en ny stortingsmelding for kulturminnefeltet. Når disse plan- og strategiarbeidene er kommet lenger eller er ferdigstilte, vil det være et større behov og tydeligere grunnlag for å revidere planen. For å få et godt handlingsprogram med relevante og formålstjenlige innsatspunkter, er det avgjørende at prosessen med rulleringen er god. Erfaringene med planarbeidet fram til 2005 og evalueringen av handlingsprogrammet tilsier at følgende nivåer og parter bør involveres:

9 Sak 62/13 Regionrådene, gjennom invitasjon til å drøfte den enkeltes region sine særtrekk og problemstillinger knyttet til kulturminner og kulturmiljøer. Kommunene, og herunder gjennom - invitasjon til å oppdatere de kommunevise innspillene til planen og presentere sine resultater på området. - oppdatert informasjon om øvrige prosesser, satsninger og prosjekter som kan ha relevans for kommunenes kulturminnearbeid, og - drøfting av aktuelle problemstillinger gjennom seminarer og regionvise møter. Regionmusea gjennom bl.a. drøfting av aktuelle satsninger, samarbeidsprosjekter og innsatsbehov på kulturvernfeltet, og for å hente faglige innspill. Regional stat, særlig fylkesmannens landbruksavdeling, som fylkeskommunen har et nært samarbeid med om kulturlandskap, verneverdige bygninger i landbrukets kulturlandskap, skjøtselsprosjekter, Regionalt Miljøprogram, med mer. Ulike enheter og avdelinger i fylkeskommunen med tanke på intern forankring. Disse punktene sammenfaller i stor grad med de prosessene som det legges opp til i samarbeidet med et utvalg kommuner om satsningen på å styrke den kommunale kulturminnekompetansen (jfr sak 12/12539, fylkesrådssak 0020/13). Dette samarbeidet forutsetter tett dialog med kommunene og gjensidig oppdatering av kunnskapsgrunnlaget, samt medvirkning fra lag, foreninger og museer. I tillegg til nært samarbeid med deltakerkommunene, er det naturlig å invitere alle kommuner og aktuelle høringsinstanser til innspillsrunder og høringsrunder. Imidlertid vil også rullering av handlingsprogrammet kreve tid og ressurser. Koblingen til arbeidet med kommunale kulturminneregistreringer og kulturminneplaner vil dessuten medføre behov for mer tid til bearbeiding når prosessen med kommunene samtidig skal omfatte handlingsprogrammet. Det kan derfor bli nødvendig å sette av midler til rulleringsarbeidet. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet ser behov for å rullere handlingsprogrammet til fylkesdelplanen med grunnlag i planog bygningslovens 8-1 om rullering av regionale planers handlingsprogrammer. Endringer i lovverk, statlige føringer og i status på kulturminnefeltet i Hedmark tilsier at en del av innholdet i fylkesdelplanen ikke lenger er oppdatert i forhold til dagens situasjon. Imidlertid mener fylkesrådet at en full revidering av plandokumentet vil være for omfattende å igangsette nå. Det er primært handlingsprogrammet som trenger en rullering. Dette er viktig for at prosjekter og satsninger som er aktuelle nå kan forankres i fylkesdelplanen. Fylkesrådet er fornøyd med de resultatene og framgangen som er beskrevet i evalueringen, og ser at det dermed er på tide å utvikle handlingsprogrammet som grunnlag for å bringe satsningene videre og løse nye utfordringer. Med oppdaterte programpunkter og nye forslag til tiltak i handlingsprogrammet, vil fylkesdelplanen kunne fortsette å fungere godt som grunnlag for satsninger og prioriteringer på kulturminnefeltet. Fylkesrådet ønsker at fylkesdelplanen skal ha en så god forankring i kommunene som mulig. Revideringen av handlingsprogrammet bør ivareta kommunenes prioriterte satsningsområder og

10 Sak 62/13 behov for et konkret verktøy i sitt daglige virke. Fylkesrådet har tro på at koblingen av rulleringsarbeidet til satsningen på lokale kulturminneregistreringer og kommunale kulturminneplaner i stor grad vil sørge for dette; Den vil bidra til en bred forankring og til forslag om konkrete innsatspunkter i handlingsprogrammet på grunnlag av kjennskap til lokale forhold. Fylkesrådet vil invitere kommunene til samarbeid om rulleringen gjennom regionrådene. Fylkesrådet vurderer det som nødvendig å avsette tid til rulleringen for å oppnå en god nok prosess, og at det dermed er realistisk med endelig vedtak først mot slutten av året. Handlingsprogrammet legges fram for fylkestinget i desember.

11 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Rune Hoff SAK 63/13 Søknad om prosjektmidler - Høyhastighetstog Oslo - Trondheim gjennom Østerdalen Saksnr.: Utvalg Møtedato 170/12 Fylkesrådet /13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet viser til fylkestingets vedtak i sak 48/12 og fylkesrådets vedtak i sak 170/12 om at utbygging av IC-området og kraftig opprusting av andre banestrekninger i Innlandet prioriteres de nærmeste årene fremfor videre planlegging og utbygging av høyhastighetsbane Oslo-Trondheim. Fylkesrådet mener at arbeidet med å elektrifisere Røros- og Solørbanen er viktig for blant annet å kunne få nyttet banestrekningene som alternativ framføringsbane for godstransport mellom Østlandsområdet og Trondheim. Videre prosjektarbeid for å få dette til er, etter fylkesrådets vurdering forenlig med Samarbeidsprogram for Fylkesrådet bevilger jernbaneforum Røros-Solørbanen et tilskudd på kr ,- for 2013 fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar , tjeneste 6510, til gjennomføring av prosjektet. Eventuelt tilskudd for neste år vurderes etter ny søknad. Generelle vilkår som gjelder for prosjektet vil fremgå av tilsagnsbrevet. Det forutsettes at andre bidragsytere gir tilskudd til utredningsarbeidet relativt sett i samme omfang som for 2012, slik at det blir fullfinansiert. Trykte vedlegg: - Søknad om ytterligere tilskudd til prosjektet «Høyfartstog Trondheim Oslo gjennom Østerdalen» - Status handlingsplan Handlingsplan 2013 styrets forslag - Årsregnskap 2012

12 Sak 63/13 Utrykte vedlegg: - Utvikling av Røros og Solørbanen, rapport av Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

13 Sak 63/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Søknad om prosjektmidler - Høyhastighetstog Oslo - Trondheim gjennom Østerdalen Fylkesrådet mener at det er viktig å ha fokus på arbeidet med å få til en utbygging og elektrifisering av Solør- og Rørosbanen slik at banestrekningene kan fremstå som en alternativ transportåre til Dovrebanen. En utbygging og elektrifisering av Solør- og Rørosbanen vil kunne bidra til en stor økning i kapasiteten for godsframføring mellom Østlandet og Trondheim og således bedre konkurranseevnen til norske bedrifter og bidra til å oppfylle samfunnets miljømål. Fylkesrådet mener at en utbygging og elektrifisering av Solør- og Rørosbanen også vil gi grunnlag for en avlastning av bane- og veginfrastruktur i Oslo-området ved at gods kan kjøres utenom Oslo, da en slik utbygging vil gjøre det mulig å kjøre gods mellom Trondheim og Sverige / kontinentet direkte over Røros, Solør og Kongsvinger. Fylkesrådet tilrår at det gis samme tilskudd som i 2012 på kr som brukes til arbeide med å utrede forskjellige finansieringsformer for utbygging og elektrifisering av Solør- og Rørosbanen, slik at disse banestrekningene kan fremstå som alternativ banestrekning til Dovrebanen for å sikre kapasitetsøkning og robusthet i jernbanesystemet og å bidra til å oppfylle samfunnets miljømål. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

14 Sak 63/13 S A K S U T R E D N I N G: Søknad om prosjektmidler - Høyhastighetstog Oslo - Trondheim gjennom Østerdalen Innledning Fylkesrådet vedtok i sak 196/10 å bevilge kr ,- i tilskudd til «høyhastighetstog Trondheim-Oslo gjennom Østerdalen». Finansieringen skjedde ved midler fra Samarbeidsprogram for Hedmark fylke. Prosjektet hadde en totalramme på kr ,- pr år og prosjektet var forutsatt å ha tre års varighet. Eventuelle midler de neste tre årene skulle vurderes årlig. I fylkesrådets vedtak sak 170/12 viser Fylkesrådet til vedtak i sak 48/12 om at utbygging av IC området og kraftig opprusting av andre banestrekninger i Innlandet prioriteres de nærmeste årene fremfor videre planlegging og utbygging av høyhastighetsbane Oslo-Trondheim og bevilget Jernbaneforum Røros- og Solørbanen et tilskudd på kr til arbeidet med å få utbygget og elektrifisert Røros- og Solørbanen. Årsrapport fra Jernbaneforum Røros- og Solørbanen for 2012 viser til at det er utført en utredning av Civitas som er overlevert samferdselsdepartementet og at denne underbygger grunnlaget for utbygging og elektrifisering av Røros- og Solørbanen. Prosjektplan for 2013 har som mål og utrede forskjellige finansieringsformer som underbygger mulighetene for å få bygd ut og elektrifisert Røros- og Solørbanen til en fullverdig godsbane. Utredning Selv om prosjektet fortsatt heter «Høyfartstog Trondheim Oslo gjennom Østerdalen», har prosjektet full fokus på å arbeide for elektrifisering av Røros- og Solørbanen, i hovedsak med tanke på godstrafikken. Grunnen til at prosjektet fortsatt heter «Høyfartstog Trondheim-Oslo gjennom Østerdalen» er at det ønskes en kontinuitet i prosjektnavn. Styringsgruppa for prosjektet vedtok allerede i april 2012 en justert handlingsplan for prosjektet som er i tråd med Fylkesrådets synspunkter og vurderinger i sak 170/12. Med utgangspunkt i beslutningene blant annet i Hedmark fylkeskommune behandlet styringsgruppa i september 2012 et forslag til justert budsjett for 2012 og Det er lagt til grunn for dette budsjettet at Regionrådet for Fjellregionen, Tynset kommune og Næringsforum i Fjellregionen ikke vil kreve tilbakebetalt deler av midlene som allerede er utbetalt for at prosjektet skal ha likviditet for å kunne drive arbeidet. Budsjettet for 2013 er tilpasset den nye situasjonen. Det er nå full fokus på å arbeide for elektrifisering av Røros- og Solørbanen, ikke minst med tanke på godstransporten. En rapport som underbygger behovet for utbygging og elektrifisering ble i 2012 overlevert Samferdselsdepartementet og følges nå opp. Denne rapporten peker på at en utbygging og elektrifisering av Røros- og Solørbanen vil:

15 Sak 63/13 Øke godstrafikken mellom Østlandet og Midtnorge/Nordland. Utbyggingen av ICstrekningen mellom Eidsvoll og Lillehammer vil kunne føre til mange driftsavbrudd i de kommende år og føre til et ustabilt godstilbud som igjen vil føre til at godskundene vil velge bil i stadig større omfang. En tredobling av kapasiteten for godstrafikk mellom Nordland/Midtnorge og Østlandet og dermed oppfylle Jernbaneverkets langsiktige mål. Dette vil bedre konkurranseevnene til norske bedrifter og bidra til å oppfylle samfunnets og bedriftenes miljømål- og forpliktelser. Gi grunnlag for avlastning av bane- og veginfrastruktur i Oslo-området ved at gods kan kjøres utenom Oslo. Det vil bli mulig å frakte gods til og fra Sverige og kontinentet over Kongsvinger og Solør og videre nordover. Gi grunnlag for en videre utvikling av Innlandet ved at tømmertransportene blir billigere og tømmeravvirkingen derved blir mer konkurransedyktig. Gi grunnlag for et raskere, bedre og mer robust persontogtilbud Fylkesrådets drøfting Søknad om prosjektmidler - Høyhastighetstog Oslo - Trondheim gjennom Østerdalen Fylkesrådet mener at det er viktig å ha fokus på arbeidet med å få til en utbygging og elektrifisering av Solør- og Rørosbanen slik at banestrekningene kan fremstå som en alternativ transportåre til Dovrebanen. En utbygging og elektrifisering av Solør- og Rørosbanen vil kunne bidra til en stor økning i kapasiteten for godsframføring mellom Østlandet og Trondheim og således bedre konkurranseevnen til norske bedrifter og bidra til å oppfylle samfunnets miljømål. Fylkesrådet mener at en utbygging og elektrifisering av Solør- og Rørosbanen også vil gi grunnlag for en avlastning av bane- og veginfrastruktur i Oslo-området ved at gods kan kjøres utenom Oslo, da en slik utbygging vil gjøre det mulig å kjøre gods mellom Trondheim og Sverige / kontinentet direkte over Røros, Solør og Kongsvinger. Fylkesrådet tilrår at det gis samme tilskudd som i 2012 på kr som brukes til arbeide med å utrede forskjellige finansieringsformer for utbygging og elektrifisering av Solør- og Rørosbanen, slik at disse banestrekningene kan fremstå som alternativ banestrekning til Dovrebanen for å sikre kapasitetsøkning og robusthet i jernbanesystemet og å bidra til å oppfylle samfunnets miljømål.

16 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Tore Lahn SAK 64/13 Forslag til reguleringsplan -Nytt besøkssenter ved Prøysenstua, Ringsaker kommune Uttalelse ved offentlig høring Saksnr.: Utvalg Møtedato 64/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet er positiv til planene om nytt besøkssenter ved Prøysenstua. Reguleringsplanforslaget legger opp til en god balanse og samspill mellom tilrettelegging for formidling og opplevelse på den ene sida, og bevaring av kulturminner og kulturlandskap på den andre. 2. Fylkesrådet mener det er akseptabelt med en snuplass for biler og busser, med p-plasser for funksjonshemmede, så nære som 50 m fra skigarden rundt Prøysen, men det forutsettes at denne løsningen godtas av alle som adkomstveg for funksjonshememde. Dersom det skal holdes åpent som en mulighet for noen grupper av de besøkende å kjøre på Prestvegen helt fram til besøkssenteret eller Prøysenstua, kan, og må, snuplassen trekkes lenger unna Prøysenstua. 3. Fylkesrådet forutsetter at nybygg kommer utafor grensa på 50 m sør for Prøysen, som er foreslått som buffersone i den pågående fredningen. 2. setning i bestemmelse må utgå, da den ikke er forenlig med fredning. I bestemmelse om boliger, bør størrelse også inngå som ett av kriteriene for tilpassing. Rådet mener det bør legges til rette for bevaring og formidling også av tufter og andre spor etter andre husmannsplasser i området, som er funnet ved arkeologisk registrering.

17 Sak 64/13 Trykte vedlegg: - Notat om Prestvegen over Rudshøgda Utrykte vedlegg: - Uttalelse ved planoppstart - Arkeologisk rapport Hamar, Aasa Gjestvang Fylkesrådets nestleder

18 Sak 64/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Forslag til reguleringsplan -Nytt besøkssenter ved Prøysenstua, Ringsaker kommune Uttalelse ved offentlig høring Fylkesrådet er positiv til planene om nytt besøkssenter ved Prøysenstua, som kan gi nye muligheter for formidling om Prøysen, hans forfatterskap og kulturminnene knyttet til stedet. En ser at det tilstrebes en god balanse og samspill mellom tilrettelegging for formidling og opplevelse på den ene sida, og bevaring av kulturminner og kulturlandskap på den andre. Det er et godt og grunnleggende prinsipp for universell utforming at alle kan benytte samme adkomstveg. Når adkomstveg med parkering og snuplass nå foreslås på nordsida, dvs nedafor Prøysenstua, må nærmeste kjørbare punkt legges nokså nær husmannsplassen. Fylkesrådet mener det er akseptabelt med en snuplass for biler og busser, med p-plasser for funksjonshemmede, så nære som 50 m fra skigarden rundt Prøysen. En slik løsning forplikter i den forstand at den må være helt avklart som en akseptert og endelig løsning for alle besøkende. Dersom det skal holdes åpent som en mulighet for noen grupper av de besøkende å kjøre på Prestvegen helt fram til besøkssenteret eller Prøysenstua, kan, og må, snuplassen trekkes lenger unna Prøysenstua. Prøysenstua er under fredning, med en foreslått buffersone på 50 m sørover fra stua. Det er i tråd med de planene for plassering av besøkssenteret som har vært vist og drøftet så langt. Det må forutsettes at nybygget kommer utafor denne grensa. Det har i planlegginga vært en god dialog mellom kommunen og Hedmark fylkeskommune, som forutsettes videreført i prosjekteringsarbeidet for nybygget. Det kan komme opp spørsmål om endringer i den verneverdige bygningsmassen i form av tilbakeføring til tidligere tilstand, men det er ingen automatikk i at det kan tillates. Denne problematikken vil bli ivaretatt i fredningsbestemmelsene, og bør utgå fra reguleringsbestemmelse Ettersom området med arealformål bolig ikke er underlagt noen hensynssone, er det viktig at bestemmelsene til arealformålet i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til de historiske omgivelsene. I bestemmelse om boliger, bør størrelse også inngå som ett av kriteriene for tilpassing. Det er interessant at det ved arkeologisk registrering er funnet rester etter enda en husmannsplass lengst øst i planområdet, nær stedet der ny adkomstveg krysser Prestvegen. Den nye vegen må legges i sikker avstand fra tuftene, og det bør legges til rette for bevaring og formidling av disse. Dette kan bli et sted der de gamle husmannsplassene Prøysen, Kusvea, Vest-Prøysa, og denne husmannstuften og kanskje flere - kan bli gjenstand for en samlet oppmerksomhet som husmannsmiljø, og der de enkelte plasser, i ulik tilstand i dag, kan både undersøkes og formidles for er større publikum som besøker Prøysenstua, Pilegrimsvegen og det nye besøkssenteret. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

19 Sak 64/13 S A K S U T R E D N I N G: Forslag til reguleringsplan -Nytt besøkssenter ved Prøysenstua, Ringsaker kommune Uttalelse ved offentlig høring Innledning Reguleringsplanen skal tilrettelegge for nytt besøkssenter ved Prøysenhuset, og skal erstatte det nåværende Prøysenhuset på Rudshøgda. Det vil kunne gi nye muligheter til å formidle både Alf Prøysens forfatterskap, og kulturminnet Prøysenstua med Prestvegen, som var hans barndomshjem og oppvekstmiljø, og som står som en av de bærende søyler for hans forfatterskap. Prøysen og Prestvegen er kulturminner av nasjonal verdi, og deler av planområdet er nå under fredning etter Kulturminneloven. Prestvegen har en spesiell historie som gammel ferdselsveg, som har vært livsnerven i et stort, sammenhengende husmannsmiljø. Den er samtidig en del av Pilegrimsleden. I planleggingsarbeidet er Hedmark fylkeskommune ved kulturminneavdelingen tatt med på råd, og det har vært en god dialog, med en felles forståelse for hvilke verdier som må tas vare på. Utredning Et hovedgrep i planen er at alle nye tiltak, det vil si nybygg, adkomstveg og parkering, skal legges utenom, og avskjermet fra, kulturminnene. Samtidig må det være korte nok avstander til at publikumstrafikken kan foregå uten unødige hindringer, også for mennesker med nedsatt bevegelighet. Det er et godt prinsipp for universell utforming at det ikke legges opp til særløsninger for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Konkret er det planlagt for et nybygg like sør for Prøysen, og en adkomstveg parallelt med Prestvegen, på nordsida av denne, med parkering og snuplass så nær at stigning og avstand blir akseptabel. Både med hensyn til kulturminnene og til universell utforming ville en adkomst fra sør vært å foretrekke, men vi forstår at det var vanskelig å løse det uten at det kom i konflikt med landbruksinteresser, og aksepterer den løsningen som nå er foreslått. En fordel med denne er at det kan være en fin opplevelse å ankomme gående via Prestvegen, med kontakt med kulturlandskapet og husmannsplassen, før en kommer til det nye besøkssenteret. Reguleringsplanen viser et byggeområde for nytt besøkssenter sør for Prestvegen og Prøysen. De to boligeiendommene har formål som bolig. Prestvegen og nye trafikkområder er ett arealformål, og her har Prestvegen fått markering som hensynssone for vern av kulturmiljø, med tilhørende bestemmelser som skal sikre dette. Det resterende av reguleringsområdet er landbruks-, natur og friluftsformål, med underformål vern av kulturminner og kulturmiljø, og omfatter foruten husmannsplassen Prøysen jordet nordafor Prøysen og et skogsbelte langs nordsida av Prestvegen østover.

20 Sak 64/13 Arkeologisk registrering med tanke på automatisk fredete kulturminner ble foretatt høsten 2012 etter forespørsel fra Ringsaker kommune. Registreringen ble foretatt innenfor et betydelig større areal enn planforslaget omfatter. Dette fordi planområdet ikke var endelig avklart på det tidspunktet. Det ble påvist ett automatisk fredet kulturminne innenfor det opprinnelige planområdet. Dette er ei tjæremile. I tillegg ble det påvist tre lokaliteter bestående av gamle dyrkingsspor og ei hustuft innenfor det opprinnelige planområdet. Dyrkingssporene og hustufta er spor etter dyrking i området f.o.m tallet opp til tallet. Disse kulturminnene er fra etterreformatorisk tid og er dermed ikke automatisk fredet. Tjæremila og to av lokalitetene med dyrkingsspor ligger utenfor planområdet som nå er fremmet, mens den tredje lokaliteten bestående av dyrkingsspor og hustuft ligger innenfor. Denne lokaliteten tolkes som spor etter en tidligere husmannsplass. De synlige sporene består av hustuft med kjeller, en åkerteig og ei rydningsrøys. Beliggenheten tett inntil Prestvegen gjør området lett tilgjengelig. Varslingsplikt etter kulturminneloven 8, andre ledd, er tatt inn under planens fellesbestemmelser. Forholdet til eventuelle ikke registrerte kulturminner anses dermed som ivaretatt gjennom planen. Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 anses som oppfylt. I arealet som er avsatt som byggeområde er det ikke avsatt noen byggegrense mot Prøysen. I fredningsvarselet for Prøysen og Prestvegen, er sørgrense for planlagt fredning etter Kml. 19 (buffersone) ca 50 m sør for Prøysenstua. Det samsvarer bra med de foreløpige skissene for bygget, og med hva som ble utpekt som passende byggegrense under befaring med arkitektene o. fl. 16.januar i år. Bestemmelsene til 1.2 Tjenesteyting (besøkssenter/formidlingssenter/museum) pålegger dessuten en vegetasjonsskjerm mellom besøkssenter og Prøysen, og den vil kreve en såpass bred sone for å være robust nok. Bestemmelsene sikrer også at det blir tatt behørig hensyn til kulturminnene, bl.a. ved at kulturminnemyndigheten skal involveres i planleggingen av bygget. Området som faller inn under bestemmelsenes punkt 3 Landbruks-, natur- og friluftsareal gjelder områdene med særlig kulturminneverdi, dvs hele husmannsplassen, hele sørsida av Prestvegen, samt jordet nedafor Prøysen, med steinrøysene. En sentral del av dette er nå foreslått til fredning. Det er i reguleringsplanforslaget lagt inn bestemmelser til dette arealformålet som sikrer bevaring på linje med hensynssone for bevaring. Hele Prestvegen mellom krysset vest for Rudsland og svingen vest for Prøysen er avsatt som hensynssone for bevaring av kulturmiljø. Bestemmelsene for denne er tilfredsstillende. Husmannsplass-tuftene som ble avdekket ved arkeologisk registrering er interessante som en historisk del av husmannsmiljøet langs Prestvegen. Denne funnlokaliteten bør kunne bevares og tilrettelegges for formidling. Fylkesrådets drøfting Reguleringsplan for nytt besøkssenter ved Prøysenstua handler om kombinasjonen av vern av kulturminner og tilrettelegging for opplevelse av de samme. Det at flest mulig skal kunne oppleve kulturminnene, er en av de viktigste grunnene til at vi vil ta vare på dem. Likevel fins det et skjæringspunkt der tilrettelegginga kan gå på bekostning av opplevelsesverdien. Denne planen

21 Sak 64/13 handler om å finne et forsvarlig balansepunkt, og i dette arbeidet har Hedmark fylkeskommune vært invitert inn i en god dialog med kommunen. Av de premisser vi har lagt til grunn, er at husmannsplassen Prøysen fortsatt skal ha sin integritet i landskapet, og at Prestvegen skal bevares mest mulig uendret. Det første innebærer at et nybygg må være tilstrekkelig tilbaketrukket og nøytralt i forhold til kulturminnene. Det andre at vegen ikke oppgraderes til adkomstveg for kjørende, men fortsatt oppleves som en historisk veg, uten forstyrrende biltrafikk. For begge gjelder at bestemmelsene for tilstøtende område begrenser nye tiltak som kan forstyrre kulturminnene. Fordi det er et viktig prinsipp for universell utforming at alle kan bruke samme adkomstveg, vil Fylkesrådet kunne godta at det legges adkomst for biler og busser, med snuplass, så nære som 50 m fra skigarden rundt Prøysen. En alternativ løsning ville være å tillate kjøring helt fram på Prestvegen for funksjonshemmede. Den foreslåtte løsningen må være forankret i en allmenn aksept også fra de funksjonshemmedes organisasjoner, fordi en eventuell åpning av Prestvegen for slik kjøring gjør det mulig å trekke snuplassen lengre unna kulturminnene. Det at vernebestemmelsene er knyttet til arealformål, og ikke til hensynsone, gjør at boligeiendommene (1.3) ikke omfattes av samme vernehensyn. Det kan være rimelig ut fra en likebehandling ift andre nærliggende boligeiendommer. Fylkesrådet mener allikevel at bestemmelsene for boligeiendommene må presiseres noe mer når det gjelder utforming og utnyttelse, og også nevne størrelse eller målestokk som viktige kriterier for tilpasning til områdets karakter. I pkt.3 gis det generell åpning for at antikvariske bygninger kan tilbakeføres til tidligere tilstand. Det kan være aktuelt å gjøre nettopp det, men det bør ikke settes som en generell tillatelse, fordi det i hvert tilfelle må godkjennes av kulturminnemyndigheten. Fylkesrådet mener derfor at andre setning i bør utgå. For øvrig er bestemmelsene etter rådets oppfatning gode og hensiktsmessige. Det er laget gode rekkefølgebestemmelser, som sikrer at uteområder blir opparbeidet sammen med resten av anlegget. Fylkesrådet mener det fins gode muligheter for å utvikle og tilrettelegge for formidling også av de andre husmannsplassene langs Prestvegen, slik at Prøysenstua i større grad kan sees i en bygningsmiljømessig og sosialhistorisk sammenheng. Det gjelder ikke minst Kusvea, som det er planer om å restaurere, men også tuftene etter enda en plass lengst øst i planområdet, som ble registrert av våre arkeologer i forbindelse med reguleringsplanen. Fylkesrådet ser at det i prosessen har vært en god dialog mellom kommunen og kulturminnemyndigheten. Vi legger til grunn at den vil fortsette også i den videre prosessen med planlegging, prosjektering og bygging av nytt besøkssenter. Dette kan gi helt nye muligheter for opplevelse og formidling ikke bare av Alf Prøysen og hans forfatterskap, men også av husmannsplassen Prøysen og Prestvegen, som nasjonale kulturminner.

22 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng SAK 65/13 Oppfølging av ladeinfrastrukturutredning: Bidrag til etablering av hurtigladere på Rudshøgda og i Kongsvinger Saksnr.: Utvalg Møtedato 65/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune sammen med Eidsiva Vekst og lokale aktører i kommunene sørger for at det etableres to hurtigladere for ladbare biler, en på Rudshøgda og en i Kongsvinger. 2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr ,- inkl. mva til etablering av de to hurtigladerne fra ansvar og tjeneste 4031, partnerskapsmidlene for Gjenstående beløp på budsjettposten er da ,- Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

23 Sak 65/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Oppfølging av ladeinfrastrukturutredning: Bidrag til etablering av hurtigladere på Rudshøgda og i Kongsvinger Fylkesrådet viser til at tilrettelegging for og stimulering til innføring av lavutslipps- og nullutslippskjøretøy som elbiler og ladbare hybridbiler er en viktig del av arbeidet med å redusere transportutslipp i Hedmark. Transnova vil delfinansiere to hurtigladere, en på Rudshøgda og en i Kongsvinger. Hedmark fylkeskommune vil sammen med Eidsiva Vekst og andre lokale aktører i Ringsaker og Kongsvinger kommune sørge for etablering av de to hurtigladerne på Rudshøgda og i Kongsvinger. For å dekke fylkeskommunens bidrag til etableringene vil fylkesrådet sette av inntil kr ,- fra partnerskapsmidlene for Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

24 Sak 65/13 S A K S U T R E D N I N G: Oppfølging av ladeinfrastrukturutredning: bidrag til etablering av hurtigladere på Rudshøgda og i Kongsvinger Innledning Hedmark fylkeskommune satser på elbiler og ladeinfrastruktur som ett viktig bidrag for å redusere transportutslippene i Hedmark. I februar 2013 fikk Eidsiva Vekst tilsagn på støttemidler (delfinansiering) fra Transnova for etablering av hurtigladere for ladbare biler på Rudshøgda og i Kongsvinger. Lokale støttespillere er nødvendig for realiseringen av prosjektet. I saksutredningen beskrives først kort planene om to hurtiglader i hhv. Ringsaker (Rudshøgda) og Kongsvinger. Dernest vurderes fylkeskommunens deltakelse i etableringene av hurtigladerne i lys av fylkets politikk på området og ladeinfrastrukturutredningen som Hedmark fylkeskommune har fått utarbeidet sammen med Akershus, Oppland og Østfold fylkeskommuner. Utredning Hurtigladere på Rudshøgda og i Kongsvinger I februar 2013 ga Transnova Eidsiva Vekst tilsagn på støttemidler for etablering av hurtigladere på Rudshøgda og i Kongsvinger. Involvering av lokale aktører både offentlig og private var en betingelse for tilsagnet. I tillegg til Eidsiva Vekst vil Hedmark fylkeskommune, Ringsaker kommune og Coop (grunneier) være aktuelle aktører for bidrag til etablering av hurtigladeren på Rudshøgda. Eidsiva Vekst, Hedmark fylkeskommune og Kongsvinger kommune er aktuelle for bidrag til etablering av hurtigladeren i Kongsvinger. Transnova vil da dekke kostnaden til selve hurtigladerne med inntil kr ,-, mens kostnader til kabling og montering dekkes av de fire og tre bidragsyterne på hhv. Rudshøgda og i Kongsvinger (kr ,- eks. mva. hver). Eventuelle kostnader utover dette vil bli dekket av Eidsiva Vekst. Lokalisering av hurtigladerne er gjort med henblikk på ladeinfrastrukturutredningens beskrivelse av hensiktsmessige ladesteder. Fylkeskommunens satsing på elektrifisering av veitransport og vurdering av bidrag til etablering av to hurtigladere i Ringsaker og Kongsvinger Hedmark fylkes energi- og klimaplan er ambisiøs med en målsetting om klimanøytralitet innen Transportsektoren står for over halvparten av fylkets klimagassutslipp, og sektorens utslipp øker. Utslippsreduserende tiltak i transportsektoren er derfor svært viktig. God planlegging er viktig slik at det kan velges løsninger som reduserer transportarbeidet. Det er videre viktig med et skifte fra privatbilisme til mer miljøvennlige transportformer som tog og buss, gang- og sykkel. Hva gjelder vare- og godstransport er det ønskelig med et skifte fra varebil og lastebil til tog. Sentralt på dette punktet er blant annet at Fylkeskommunen tilbyr et godt busstilbud gjennom Hedmark trafikk. Selv med disse tilnærmingene vil privatbilisme i et langstrakt

25 Sak 65/13 fylke som Hedmark også i fremtiden være sentralt, derfor er det viktig å stimulere og legge til rette for renere kjøretøy. Hedmark fylke har en betydelig fornybar energiproduksjon og også store uutnyttede ressurser, herunder et betydelig vannkraft- og vindpotensial. Elbiler og ladbare hybridbiler på 100 % fornybar strøm er meget gode klimatiltak. Slike biler gir også bedre luftkvalitet og mindre støy. Dette er bakgrunnen for at fylkeskommunen anser det som viktig å satse på elektrifisering av veitransport. Fylkeskommunen startet med å lease elbiler og bygge ut normalladestasjoner (16 A) ved egen virksomhet. Fylkeskommunen fulgte opp satsingen og sørget for at en av Norges første og innlandets første hurtiglader for elbil (og ladbare hybrider) ble etablert 23. august 2011 på Maxi Hamar. Høsten 2012 ble Hedmarks andre hurtiglader etablert på Terningen Arena i Elverum. Begge etableringer var mulig 1 med betydelig støtte fra Transnova og i samfinansiering med Eidsiva (som koordinator) og andre lokale samarbeidspartnere. Tilgjengelighet for hurtiglading er viktig for å få fart på elbilsalget. Elbileiere vil ha trygghet for at de ikke går tom for strøm når de kjører, og tilgang til hurtigladere bidrar til å redusere rekkeviddefrykten. Hurtiglading tar min., mot 6-8 t. ved normalladning. Hedmark fylkeskommune fikk utarbeidet sammen med Østfold, Akershus og Oppland fylkeskommuner en utredning 2 av hensiktsmessig infrastruktur (normal- og hurtiglading) for ladbare biler i fylkene. Utredningen som er nasjonalt nybrottsarbeid var ferdig i mai Utredningen viser hensiktsmessig lokalisering av ladestasjoner langs hovedveiene i fylket vårt. Hurtigladeren som er etablert i Elverum passer godt med utredningen, det gjør for så vidt også hurtigladeren på Hamar, som kan brukes av alle i Hamar by. Utredningen anbefaler nå i en første fase etablering av nye hurtigladere langs E6, og to steder Rudshøgda i Ringsaker og Skavenbakken i Stange identifiseres som egnede. Grunnet forsinkelser i planene om veikro/veiserviceanlegg i Stange (der lader er tenkt etablert) vurderes det som hensiktsmessig å vente litt med hurtigladeren i Stange. Utredningen anbefaler hurtigladere på strekningen mellom Flisa, Kongsvinger, Elverum og Trysil i en andre utbyggingsfase. Kongsvinger kommune har imidlertid vist interesse for å bidra til etablering av hurtiglader nå. Lokalitet ved Esso-stasjonen i Kongsvinger. Kongsvinger er Hedmarks tredje største by, og det synes dermed naturlig at en hurtiglader etableres der når der nå er etablert lader i Hamar og Elverum. Fylkeskommunen anser samarbeid som viktig når det skal etableres fremtidsrettede løsninger for miljøet. Fylkeskommunen har også gode erfaringer fra samarbeidet om etablering av hurtigladere på Hamar og i Elverum. I Kongsvinger er kommunen positiv 3 til samarbeid om etablering av en hurtiglader, det samme er Eidsiva Vekst. På samme måte er Ringsaker kommune, grunneier Coop og Eidsiva Vekst positive til å samarbeide om å få etablert en hurtiglader på Rudshøgda. De ulike aktørene er med dette villig til å bidra med inntil ,- for å få etablert to nye hurtigladere i fylket. Eventuelle utgifter ut over denne summen vil bli dekket av Eidsiva Vekst. Basert på ovennevnte er det fylkesrådets vurdering at fylkeskommunen bør bidrar til etableringen av hurtigladerne på Rudshøgda og i Kongsvinger, og derav bevilge inntil kr ,- (inkl. mva.) for formålet. 1 Hurtigladere er kostbare; selve laderen inkl. etablering og oppkopling koster om lag ,-. 2 Det er Civitas (med støtte fra Stavn) som i nært samarbeid med fylkeskommunene har gjennomført utredningen. 3 Grunneieren Esso synes positive til å stille grunn til disposisjon, men antagelig ikke delfinansiere etableringen av laderen. Det er også andre alternativer til lokalisering.

26 Sak 65/13 Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet anser det som positivt at det etableres to hurtigladere for ladbare biler hhv. På Rudshøgda og i Kongsvinger. Transportsektoren står for over halvparten av fylkets klimagassutslipp og sektorens utslipp er økende. Tiltak i transportsektoren er derfor svært viktig. Selv om vi vil gjennom god planlegging søke å redusere transportarbeidet og arbeide for en overgang til kollektive transportløsninger, vil privatbilisme i et langstrakt fylke som Hedmark også i fremtiden være sentralt. Dette er bakgrunnen for at Fylkesrådet mener det er viktig å stimulere og legge til rette for null- og lavutslippskjøretøy som ladbare biler. Hurtigladere på Rudshøgda og i Kongsvinger synes hensiktsmessig og passer godt med fylkeskommunens øvrige engasjement innen elektrifisering av veitransporten, herunder fylkets ladeinfrastrukturutredning. Fylkeskommunen anser samarbeid som viktig og begge stedene ønsker Eidsiva Vekst og lokale partnere og bidra til i fellesskap med fylkeskommunen å realisere hurtigladerne. Transnova vil delfinansiere hurtigladeren. Med dette som bakgrunn er Fylkesrådet positiv til å bidra til etableringen av hurtigladerne, og konkluderer med følgende: 1. Hedmark fylkeskommune vil sammen med Eidsiva Vekst og lokale aktører i kommunene sørge for at det etableres to hurtigladere for ladbare biler, en på Rudshøgda og en i Kongsvinger. 2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr (inkl. mva.) til etablering av hurtigladerne.

27 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold SAK 66/13 Oppdragsavtale for 2013 for Energirådet Innlandet AS Saksnr.: Utvalg Møtedato 285/12 Fylkesrådet /13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune vedtok i sak 12/ å yte årlig økonomisk bidrag til Energiråd Innlandet AS i perioden Fylkesrådet bevilget i tråd med dette inntil kr for 2013, men med forutsetning om positivt budsjettvedtak for Fylkesrådet vedtok videre å fastlegge egen oppdragsavtale for anvendelse av tilskuddet. Budsjettvedtaket er nå formelt bekreftet og oppdragsavtalen ferdig utformet og avklart med energirådet. Fylkesrådet vedtar mot ovennevnte grunnlag vedlagte oppdragsavtale med Energiråd Innlandet AS som gjeldende for Trykte vedlegg: - Oppdragsavtale med Energiråd Innlandet AS for Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

28 Sak 66/13 FYLKESRÅDETS VURDERING, DRØFTING OG KONKLUSJON: Oppdragsavtale for Energirådet Innlandet AS for 2013 Fylkesrådet mener at HFK må oppfylle sine forpliktelser om å drive selskapet videre i minst fem år etter prosjektperioden med EU-støtte. Dette innebærer å yte årlige økonomiske bidrag til Energiråd Innlandet AS i perioden Fylkesrådet ønsker ikke å binde fylkeskommunen til ytterligere økonomiske bidrag ut over denne perioden. Fylkesrådet mener derfor at selskapet må benytte denne perioden til å finne sin fremtidige finansielle plattform. Fylkesrådet har tidligere bevilget inntil kr til Energiråd Innlandet AS for 2013 og fastlegger med dette den endelige oppdragsavtalen for anvendelse av tilskuddet. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

29 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Brede Kristen Myhre SAK 67/13 Avtaleverk mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen 2013 Saksnr.: Utvalg Møtedato 67/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar vedlagte rammeavtale og leveranseavtale for 2013 mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen Region øst om forvaltning av fylkeskommunens vegansvar. Trykte vedlegg: - Rammeavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen Region øst datert Leveranseavtale 2013 mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen Region øst datert Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

30 Sak 67/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Avtaleverk mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen 2013 Fylkesrådet er av den oppfatning at fremlagte rammeavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen Region øst er hensiktsmessig for å regulere forholdet og synliggjøre ansvars- og arbeidsdelingen mellom partene. Leveranseavtalen for 2013 er basert på vedtatt Økonomiplan / Årsbudsjett 2013 FT Sak 95/12 og handlingsprogram for fylkesvegnettet FT Sak 75/09 Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

31 Sak 67/13 K O R T U T G A V E Avtaleverk mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen 2013 Hedmark fylkeskommune (HFK) og Statens vegvesen Region øst (SVRØ) har i forbindelse med årsskiftet foretatt en gjennomgang av eksisterende avtaleverk. Dette arbeidet har resultert i noen mindre endringer i rammeavtalen. Kjøp av kraft til vegformål er nå innarbeidet i avtalen og det er også gjort henvisning til FT Sak 52/11 om fullt økonomisk resultatansvar. Det er også foretatt en rullering av leveranseavtalen i tråd med vedtatt Økonomiplan /Årsbudsjett 2013.

32 Sak 67/13 S A K S U T R E D N I N G: Avtaleverk mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen 2013 Innledning Hedmark fylkeskommune (HFK) og Statens vegvesen Region øst (SVRØ) har i forbindelse med årsskiftet foretatt en gjennomgang av eksisterende avtaleverk. Dette arbeidet har resultert i noen mindre endringer i rammeavtalen. Kjøp av kraft til vegformål er nå inn-arbeidet i avtalen og det er også gjort henvisning til FT Sak 52/11 om fullt økonomisk resultatansvar. Det er også foretatt en rullering av leveranseavtalen i tråd med vedtatt Økonomiplan /Årsbudsjett Utredning Avtaleverket mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene ble utarbeidet av en egen kontaktgruppe med representanter fra ledelsen i Statens vegvesen og fylkesrådmanns-kollegiet i KS i Arbeidet resulterte i et sett med maler som senere er tilpasset og benyttet lokalt i fylkene. Rammeavtale og leveranseavtale Vedlagte rammeavtale danner basis for samarbeidet mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen Region øst om fylkeskommunens vegansvar. I tillegg til den flerårige rammeavtalen er det også utarbeidet en ettårig leveranseavtale, som inneholder oversikt over de ressurser som stilles til rådighet og hvilke tiltak/prosjekter som skal gjennomføres i Leveranseavtalen er et administrativt dokument som følger opp politiske vedtak som er nedfelt i handlingsprogram og årsbudsjett. Rammeavtalen Avtalen gir en beskrivelse av ansvarsforhold og hvilke oppgaver som tilligger partene. Dette skal sikre et positivt og konstruktivt samarbeid. HFK er ansvarlig for å sikre at verdiene og funksjonene som ligger i fylkesvegnettet forvaltes i henhold til overordnet målsetning. HFK har også ansvar for å initiere administrative og politiske prosesser og å utarbeide og vedta ulike plandokumenter. SVRØ har ansvar for forvaltning, utbygging, vedlikehold og drift av fylkesvegnettet innenfor rammer fastsatt av HFK. Saksbehandlingen skal være basert på sams vegadministrasjon (jfr. pkt. 5.1). SVRØ skal delta i og være veg- og trafikk-faglig initiativtaker i administrative og politiske prosesser. Rammeavtalen gir oversikt over hvilke fullmakter som er delegert SVRØ til å styre innenfor gjeldende økonomiske rammer i leveranseavtalen. Avtalen omhandler også krav til oppfølging og rapportering. Hovedprinsippet her er at det legges opp til samme ordning som gjelder for fylkeskommunens øvrige virksomheter. Rammeavtalen skal gjelde til den erstattes av en ny avtale, men det forutsettes en årlig evaluering.