Kvalifikasjon, læringsutbytte og kvalitetssikring. NOKUT-konferansen 2011 Jon Haakstad, NOKUT

Transkript

1 Kvalifikasjon, læringsutbytte og kvalitetssikring NOKUT-konferansen 2011 Jon Haakstad, NOKUT

2 Kvalifikasjonsrammeverket: Bologna: - Lesbare og overførbare kvalifikasjonsdefinisjoner - Målsetting om europeisk høgre utdanning som både pålitelig og «eksellent» forutsetter «garanterte» læringsresultat Læringsutbytte og læringsparadigme : - Ta utgangspunkt i det lærte i stedet for i undervisninga - Læringsresultatet blir målet for god utdanning - Da må også kvalitetssikring og evaluering ta utgangspunkt i læringsresultatet eller læringsutbytte? - Men hvordan identifiserer og vurderer vi det? 2

3 Læringsutbytte: Epistemologisk utfordring Et endeløst fleksibelt fenomen: - Det er i utgangspunktet individuelt: Hver student har «sitt» - Det «finnes» kun mentalt og abstrakt - Det beror like mye på studenten som læringsprogrammet - Det kan være dypt og «internalisert» eller «grunt» og «flyktig» Hvordan vurderer vi det? - Som et komplekst «forskningsobjekt» (jfr. AHELO) - Som et målbart og handterlig objekt Altså: Hvor «reduksjonistiske» kan vi være? - Hvor mye må vi vite for at begrepet skal ha verdi? 3

4 Å vurdere læringsutbytte Taktisk - Vurdere innsatsfaktorene (Antagelse: God input gir god og tilsiktet læring) - Vurdere vurderingspraksis (f. eks. re-sensur ) Indirekte - Spørreundersøkelser og referansegrupper Direkte - Resultater fra prøve og eksamensformer - Kunnskapsprøver / nasjonale prøver - Dybdeintervju med kandidater 4

5 Læringsutbytteorientert vurdering av utdanning: Hva kan det innebære? Fare: Keiserens nye klær Kun et begrepsskifte Nye læringsutbyttebeskrivelser er ikke nok! Planlagt læringsutbytte er ikke det samme som læringsutbytte. Læringsutbytteorientert vurdering forutsetter at en vet eller har sikre antagelser om faktisk læringsresultat. Trenger vi da direkte metoder for «sikker» kunnskap? Hva er realistisk og hensiktsmessig? 5

6 Kvalitetssikring er mer enn kontroll Direkte metoder er langt på vei urealistiske Indirekte metoder forblir de viktigste! Utviklingsorientering: Den eneste måten å rette opp svakheter i programmet og forbedre læring (= kvaliteten?) på, er å forstå sammenhengene mellom innsatsfaktorene og læringsutbytte. 6

7 Didaktisk vending i kvalitetsarbeidet? Hvis vi ikke kan støtte oss på direkte metoder for å vurdere læringsutbytte, hva bør da skje? Vi må skaffe oss sikrere antagelser om læring ved indirekte metoder. Det kan bety: - Et endret hierarki av innsatsfaktorer - Mer fokusert didaktisk arbeid med sammenhengene mellom programmet som komposisjon: (Dets sammensetning, sekvens og valg av undervisnings- og læringsmåter, sett opp mot ønskede læringsmål.) 7

8 Hva kan en didaktisk vending i kvalitetsarbeidet innebære? - Økt fokus på korrespondanse mellom kvalifikasjon, læringsmål og programinnhold - Økt fokus på korrespondanse mellom læringsmål og eksamensformater og oppgaver - Økt fokus på korrespondanse mellom læringsmetoder og læringsmål - Bruk av diagnostiske tester og formativ vurdering - Økt fokus på hvordan generiske kunnskaper og ferdigheter øves og prøves i programmet 8

9 Kvalitetssikring: Metode og prosess En prosess som ser bakover: Fra læringsresultater til årsaker. (I stedet for å tenke fra innsatser til antatt læring.) En annerledes type prosess: Mer investigerende Mer kvalitative og analyserende prosesser Didaktisk vending betyr at det er faglærerne (og faglige ledere) har en helt sentral rolle! Hva da med studentenes evalueringer? En prosess som er mer fokusert og slankere? Eller: To-delte kvalitetssikringssystemer? 9

10 Hvilke ambisjoner skal vi ha for KS-systemene? Skal de virkelig være forbedringsorientert? - Det kan synes som et paradoks at: - Ingen vil ha kontrollsystemer. Alle vil ha utviklingsorienterte systemer; - Alle lager kontrolldominerte systemer Forbedringssystemer er mer krevende enn kontrollsystemer Hvor stort er egentlig behovet for kontroll? NOKUTs rolle 10