Institutt for energiteknikk OECD HALDEN REACTOR PROJECT. Halden- Prosjektet

Transkript

1 Institutt for energiteknikk OECD HALDEN REACTOR PROJECT Halden- Prosjektet

2 HALDENPROSJEKTET -1-

3 HALDENPROSJEKTET Bakgrunn Institutt for energiteknikk (IFE) er en selvstendig stiftelse og det nest største forskningsinstituttet i Norge. IFEs arbeidsområder er hovedsakelig energi og nukleær teknologi. IFE er lokalisert på Kjeller utenfor Oslo og i Halden. Det er rundt 550 ansatte ved Instituttet, omtrent likelig fordelt på Kjeller og Halden. Som en viktig del av virksomheten leder IFE et stort internasjonalt nukleært forskningsprogram kjent som The OECD Halden Reactor Project eller Haldenprosjektet. Prosjektet har ved begynnelsen av år 2006 deltagere fra mer enn 100 nukleære organisasjoner i 18 land. Organisasjonene som deltar i Haldenprosjektet er alle aktive i utformingen av forskningsprogrammene. Deltagerne representerer et komplett tverrsnitt av nukleær teknologi med deltagere både fra sikkerhetsmyndigheter, leverandørindustrien, kraftselskaper og andre forskningsinstitutter. Det første fellesfi nansierte programmet ble avtalt i 1958 og tilsvarende avtaler har siden blitt etablert hvert 3. år. Programmet som startet i 2006 er det 17. i rekken. Alle avtaler er basert på grundig gjennomgang og diskusjoner med Prosjektets deltagere med hensyn på prioriteringer og hovedspørsmål. Den brede deltagelsen, som fører til en deling av kostnader, har gjort IFE i stand til å gjennomføre det internasjonale programmet på en meget kosteffektiv måte. I tillegg til det fellesfi nansierte programmet utfører en rekke deltagerorganisasjoner sine egne forsøk ved Haldenprosjektet for å belyse spesifi kke problemstillinger. Disse såkalte bilaterale programmene er et viktig tillegg til fellesprogrammet og adresserer vanligvis spørsmål av spesiell sikkerhetsmessig interesse for en enkeltdeltager eller for en gruppe av deltagere. Resultater fra forskningsprogrammet blir systematisk rapportert i arbeids rapporter og ved konferanser arrangert av Haldenprosjektet. Seminarer og ad-hoc møter blir holdt for å diskutere spesielle emner, spesielt når nye programmer skal initieres. Gjesteforskere fra medlemsorganisasjonene, såkalte secondees, arbeider ved Prosjektet i 1-3 år. Mer enn 400 gjesteforskere har arbeidet ved Prosjektet siden starten. I dag brukes denne ordningen i stor grad for yngre forskere, noe som også refl ekterer en utdannelsesrolle for Prosjektet i praktisk sikkerhetsforskning. Aktivitetene ved Haldenprosjektet har et årlig omfang på rundt 230 mill. kroner, fordelt omtrent likelig på fellesprogrammet og det bilaterale arbeidet. Ca % av inntektene kommer fra de utenlandske deltagerne, og det norske bidraget til fellesprogrammet utgjør omtrent 15% av totalbudsjettet. -2-

4 Haldenreaktoren, The Halden Boiling Water Reactor (HBWR) er et hovedsenter for eksperimentalaktivitetene. HBWR har utviklet seg til å bli en unik testfasilitet for brensels- og materialforsking. En av hovedgrunnene til suksessen ligger i tilgjengeligheten av egenutviklet instrumentering for å måle forskjellige fysiske parametre under drift. Målsetting Norsk nytteverdi Haldenprosjektet har bygget Halden Man-Machine Laboratory (Hammlab) som har vært i drift siden Hammlab blir nå internasjonalt regnet som en referansefasilitet for human factors studier og kontrollromsteknologi. Et tredje laboratorium ble etablert i Det kalles Halden Virtual Reality Center (HVRC), og her benyttes VRteknologi i kontrollromdesign, vedlikehold, trening og dekommisjoneringsspørsmål. Et nytt laboratoriebygg for HAMMLAB og VR aktivitetene ble tatt i bruk i februar Dette bygget vil sikre plass og fl eksibilitet for realistiske simulator- og VR-baserte eksperimenter for ulike bransjer som kjernekraft, petroleumsvirksomhet, transportsektor og medisin. Haldenprosjektets arbeid har som målsetting å øke sikkerheten ved konstruksjon og drift av reaktoranlegg, annen prosessindustri og andre komplekse systemer. De to hovedarbeidsområdene er Brensels-/Materialforskning og Sikkerhet i MTO-systemer (Menneske-Teknologi-Organisasjon). Begge disse områdene er av sentral betydning for sikker og pålitelig drift av kjernekraftverk både på kort og lang sikt. OECD støtter denne målsettingen og la i 2004 premissene for det videre arbeidet ved Prosjektet i årene fremover (år ) med basis i Prosjektets kvaliteter, infrastruktur og spisskompetanse. Prosjektet bidrar til teknologioverføring på viktige områder for norsk industri, særlig innen energi- og prosessindustri. Det ivaretar myndighetenes behov for nasjonal kompetanse innen reaktorteknologi og representerer det eneste miljøet i landet hvor det arbeides aktivt med reaktorteknologiske fagdisipliner. Det effektive internasjonale samarbeidet danner grunnlaget for IFEs rådgivning til myndighetene blant annet i forbindelse med Norges deltagelse i internasjonale samarbeidsorganer som Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA) og OECDs kjernekraftbyrå. -3-

5 Prosjektets praktiske kompetanse og kontaktnett brukes aktivt fra norsk side for å øke innsyn i og sikkerhet ved reaktorer av russisk type. Ved fi nansiering gjennom Utenriksdepartementets atomhandlingsplan gjennomføres en rekke tiltak ved kjernekraftverket på Kola, inkludert utstyrsleveranser og utstrakt opplæring. I Tsjekkia, Ungarn og Slovakia, som også bruker russiske reaktorer, har Prosjektet installert avanserte overvåkingssystemer, med fi nansiering fra Japan, EU og kraftverkene selv. Med 260 høyt kvalifi serte medarbeidere er Haldenprosjektet det største teknologiske forsknings- og utviklingssenter i Østfoldregionen og den fjerde største arbeidsplass i Halden. Prosjektets virksomhet gir betydelige ringvirkninger i lokalsamfunnet. Samarbeidet med Høgskolen i Østfold er i sterk vekst, blant annet ved at Prosjektets stab og infrastruktur benyttes for videreutvikling av utdanningstilbudet ved Høgskolen, senest ved oppstart av hovedfag i informatikk. Prosjektet har bidratt til en rekke nyetableringer i Halden, inklusive Scandpower i 70-årene, og ved etableringen av HandEL (senere OM-Technology og nå Navita) i Disse to selskaper har i dag til sammen ca. 150 ansatte i Halden. Den foreløpig siste selskapsutviklingen kom i 2005 ved selskapet Wirescan. En viktig grunn til at det norske samfunn bevilger penger til Haldenprosjektet, er en tro på at disse bevilgningene skal skaffe ny innsikt og nye produkter som kan gi høyere verdiskapning og nye arbeidsplasser i norsk industri og næringsliv. Målt ut fra disse kriteriene har MTO-virksomheten i Halden vært en stor suksess. Programvare utviklet i MTO-området inngår i produkter fra en rekke norske systemleverandører (f.eks. Kongsberg Offshore (KOS), Kongsberg Maritime, FMC Kongsberg Metering, Kværner, Siemens, ScP) og er med på å gjøre disse produktene mer konkurransedyktige i et internasjonalt marked. MTOområdets spisskompetanse har vært utslagsgivende for oppstart av helt nye virksomhetsområder i norsk industri som for eksempel Norcontrols (Kongsberg Maritime) industrisimulatorvirksomhet. En annen viktig rolle for et forskningsinstitutt er opplæring av dyktige forskere som kan ta med seg verdifull forskererfaring ut i industrien. Derfor er ett av Norges Forskningsråds suksesskriterier for forskningsinstitutter såkalt forskermobilitet (dvs. avgang av stab fra forskningsinstituttene til industrien). Siden 1990 har MTO-området avgitt over 100 medarbeidere til norsk næringsliv. Mange av disse har gått til lokale bedrifter i Halden (OM Teknologi, Ericsson Radar, Saugbrugsforeningen, ScP) og dermed bidratt til å styrke det lokale næringsliv med svært dyktige medarbeidere. Til tross for denne store avgangen av dyktige medarbeidere og produktportefølje har MTO-området klart nyrekruttering og etablering av helt nye virksomhetsområder med stort framtidspotensiale som f.eks. VR-senteret, nye produktgrupper på områder som har økende fokus i industrien (f.eks. energianalyse og signalvalidering), og fornyelse av eksisterende produkter som reaktorovervåkningssystemet SCORPIO med utgangspunkt i teknologiutvikling og nye metoder. -4-

6 Forskningsrådets vurdering På 90-tallet etablerte IFE, Halden Petro-HAMMLAB som et referansesenter for menneske-maskin forskning innen oljeindustrien i Norge og befestet sin posisjon som det ledende miljøet i Norge på mer generell sikkerhetsproblematikk på det såkalte MTO-området, bl.a. gjennom deltagelse i NFRs forskningsprogram HMS Petroleum og RISIT (Risiko i Transportsektoren). Forskningsrådet nedsatte våren 2000 et bredt sammensatt, internasjonalt utvalg som skulle evaluere Haldenprosjektet. I utvalgets mandat sies det at Prosjektets nytteverdi skal settes opp mot de ulemper en videre drift av reaktoren representerer. Utvalget leverte sin sluttrapport i januar 2001, der det konkluderer med at FoU-arbeidet ved Instituttet i Halden, internasjonalt bedømt, har en meget høy kvalitet og at resultatene som oppnås er relevante og svært nyttige for Haldenprosjektets deltagerorganisasjoner og IFE-Haldens bilaterale kunder. Videre sier utvalget at Haldenprosjektet gir norske myndigheter tilgang til internasjonalt anerkjente eksperter på sikkerhetsaspekter ved kjernekraft og derved kredibilitet i internasjonale organer og internasjonalt samarbeid på dette området. Instituttets kompetanse i Halden har også bidratt til vellykkede norske prosjekter for å øke sikkerheten ved kjernekraftverkene på Kola og ved Leningradverket. Utvalget sier også at IFE har lykkes med å overføre teknologi utviklet ved Haldenprosjektet for den nukleære sektor til annen industri i Norge. I sin konklusjon anbefaler utvalget den norske regjering å støtte videreføring av Haldenprosjektet. I forkant av utvalgets arbeid gjennomførte Møreforsk på oppdrag av Forskningsrådet en kundeundersøkelse av IFEs virksomhet i Halden. Rapporten ble levert i juni I sluttrapporten konkluderer Møreforsk at kundene i mye større grad enn vanlig i Norge er utenlandske og at kundene har gitt IFE en betraktelig høyere score på bidrag til ny kunnskap og teknologi og bidrag til produktutvikling enn i tilsvarende undersøkelser ved andre forskningsinstitusjoner i Norge. Våren 2004 behandlet Forskningsrådet videreføring av Haldenprosjektet etter Som resultat av denne behandlingen anbefalte Forskningsrådet i brev til Nærings- og handelsdepartementet i april 2004 at det ut fra de oppnådde resultater vil være naturlig å starte uforpliktende drøftelser med prosjektets deltagere med det mål å identifi sere og konkretisere det faglige innhold i en helhetlig prosjektplan for perioden Basert på Forskningsrådets anbefaling besluttet Regjeringen å gi Instituttet fullmakt til å starte forhandlinger med partene i Haldenprosjektet om et nytt treårig fellesprogram for perioden Internationalt samarbeid Haldenprosjektets forskningsprogrammer fi nansieres og styres av sikkerhetsmyndigheter og forskningsorganisasjoner i Norge og 17 andre land, inkludert Bulgaria, Russland, Slovakia, Tsjekkia, og Ungarn. Prosjektet betraktes som ett av OECDs mest vellykkede tiltak for styrking av forskningssamarbeid mellom OECD-landene og har alltid hatt denne organisasjonens fulle støtte. -5-

7 Helse, miljø og sikkerhet Haldenprosjektet har eksistert i 47 år, og dets internasjonale profi l er forsterket i de senere år. Antall medlemsland har økt fra 10 til 18 i tidsrommet fra Dette er enestående i internasjonal sammenheng og illustrerer at Prosjektet har hatt evnen til nyorientering og aktualitet overfor industri og myndigheter, både nasjonalt og internasjonalt. Den vedvarende internasjonale satsingen på forskningsmiljøet i Halden må tas til inntekt for at Norge her har et miljø med høy faglig standard og profesjonell evne til markedsføring. Slike kvaliteter er også viktige for utnyttelse av de muligheter som et økende norsk forskningssamarbeid på internasjonalt plan gir. En liste over medlemslandene og de respektive signatarorganisasjoner er vist i et vedlegg. Gjennomføringen av forskningsprogrammet skjer i nært samarbeid med disse hovedorganisasjonene samt med over 100 andre enkeltorganisasjoner i de ulike land. Helse Helsetilstanden ved Haldenprosjektet er meget tilfredsstillende. Det totale sykefraværet har vært gjennomsnittlig 3% de siste 10 årene. I 40 år har det ikke vært noen alvorlige uhell. Den kollektive dose til eget personell har vært tilnærmet konstant i de siste 20 år, med typiske variasjoner mellom 0,3 og 0,5 person-sv. Dette til tross for den omfattende økning av virksomheten i de siste 10 år. Personaldoser har systematisk vært under de gjeldende grenser. Miljø Konsesjonsbetingelser for drift av Haldenreaktoren setter grenser på utslipp. Utslippene fra anlegget har alltid vært godt under de grenser som er gitt, typisk 5 til 20 prosent av det tillatte. (Dette kan gi en dose som tilsvarer mindre enn 0,5% av den naturlige bakgrunnsstråling.) Effektiv dose til individer i utsatt gruppe fra utslipp til luft Effektiv dose til individer i utsatt gruppe fra utslipp til vann 120 1,2 100 Utslippgrense 1 Utslippgrense Effektiv dose ( Sv) Effektiv dose ( Sv) 0,8 0,6 0,4 0, Statistikk over utslipp til luft, Halden Statistikk over utslipp til vann, Halden -6-

8 Sikkerhet Reaktoranlegget i Halden er underlagt kontroll og godkjenning i overensstemmelse med krav fastlagt av tilsynsmyndighetene. Som underlag for de treårige driftstillatelsene blir reaktortanken og primærsystemet regelmessig inspisert av teknisk kontrollorgan. I en slik inspeksjon sommeren 2003 ble det oppdaget sprekkdannelse i noen sveiser i reaktorens underkjølersystem. Sprekkene ble utbedret med anerkjente metoder som er godkjent av sikkerhetsmyndigheter i Norge såvel som i ledende kjernekraftland, i henhold til internasjonale sikkerhetsstandarder. Videre ble en større del av rørsystemet i kjølevannskretsen byttet ut med nye rør. Reparasjonsarbeidene ble inspisert og godkjent av DNV, og etter en trykktest av primærsystemet i slutten av januar 2004 ga Statens strålevern tillatelse til videre drift av Haldenreaktoren. Som en del av de periodiske undersøkelser av reaktortanken blir det utført uavhengige analyser av reaktortankens materialegenskaper både av nasjonale- og internasjonale fagmiljøer, og sveisene blir undersøkt med følsom ultralydteknologi. Disse analysene og undersøkelsene er dokumentert i rapporter fra DNV som konkluderer med at det ikke er påvist forhold som med noen sannsynlighet kan true tankens sikkerhet. Institutt for energiteknikk, som er eier og operatør av reaktoranlegget, søkte i juli 1997 myndighetene om konsesjon for videre drift fram til utgangen av år Som underlag for konsesjonssøknaden ble det foretatt en grundig revisjon og oppdatering av alle sikkerhetsrapportene for reaktoren og anleggene i Halden for øvrig, i forhold til anleggsoppgraderinger og til krav fra tilsynsmyndigheter. Med bakgrunn i de analyser som ble foretatt, samt materialprøving og inspeksjoner gjennomført av uavhengig ekspertise, konkluderte Instituttet i konsesjonssøknaden med at reaktorens tekniske forhold oppfyller alle myndighetskrav til sikker drift. Statens strålevern gjennomgikk konsesjonssøknaden med tilhørende underlagsmateriale, blant annet ved bruk av internasjonal ekspertise. Strålevernet anbefalte, i juni 1999, en forlenget konsesjon for anlegget. Fornyet konsesjon ble gitt den for en periode på 9 år. Brensel som har blitt brukt for å drive reaktoren, lagres ved reaktoranlegget. Volumet av lagret, brukt brensel er omtrent 0,6 m3, dvs. ca. 9,5 tonn, hvorav 6,9 tonn kommer fra de første ladningene av reaktoren (metallisk uran, tidsperiode ). Vekten av uranoksyd lagret i perioden 1962 til 2005 er ca. 2,7 tonn. Tilveksten per år er ca. 65 kg, dvs. 0,7% av det som er lagret. Reaktoren har en størrelse som er mindre enn 1% av en kommersiell reaktor og er gjenstand for kontinuerlig og systematisk vedlikehold. Parallelt med dette analyseres systemer og komponenter i lys av de høye sikkerhetsmessige krav som stilles. Det legges her vekt på dosereduserende tiltak og valg av komponenter som er mest mulig vedlikeholdsfri. -7-

9 Myndigheters vurdering Stortingsmelding No. 22, gir en omfattende og positiv beskrivelse av dette meget unike forskningsprosjektet. Meldingen ble tiltrådt av Stortinget i mars I konklusjonen ble det fremholdt at Det grunnleggende målet for Norges engasjement i Haldenprosjektet er å opprettholde en nasjonal kompetanse i reaktor-teknologi. Prosjektet skal også bidra effektivt til å opprettholde en tilfredsstillende beredskap mot ulykker, overvåke reaktoranlegg i våre nærområder, sikre norsk innfl ytelse i det internasjonale atomsikkerhetsarbeidet og å styrke sikkerheten ved reaktoranlegg i Øst- Europa gjennom samarbeid og kompetanseoverføring knyttet til sikkerhetsteknologi. I tillegg skal prosjektet komme norsk industri til gode. I Stortingsproposisjon nr foreslo Regjeringen at Haldenprosjektet støttes for perioden ut fra den begrunnelse som er angitt i Stortingsmelding nr. 22, , og Stortinget sluttet seg til forslaget. I Stortingsproposisjon nr ga Nærings- og Handelsdepartementet sin støtte til at IFE innledet forhandlinger med sikte på å etablere en ny Haldenavtale for perioden I samarbeid med deltagerorganisasjonene utarbeidet Instituttet i et teknisk rammeprogram for perioden I tråd med Stortingsmelding No. 22 for , Videreføring av Haldenprosjektet, ble Konsekvensutredningsutvalget oppnevnt i november Utvalgets mandat var å vurdere om og hvordan de viktige samfunnsoppgaver som prosjektet ivaretar, kan bevares og videreføres den dagen Haldenreaktoren stenges for godt. Utvalget avga sin innstilling i juni Under forutsetning blant annet av at staten stiller de nødvendige omstillingsmidler til disposisjon, mener utvalget at viktige sider av virksomheten vil kunne videreføres uten drift av reaktoren. Innstillingen ble sendt ut på bred høring i juli I Stortingsproposisjon nr ga regjeringen etter anbefaling fra Norsk Forskningsråd tilslutning til å sluttforhandle Haldenprosjektets avtale for Det internasjonale styret (Halden Board of Management) underskrev den nye 3-årsavtalen for perioden , 3. desember 2005, i Paris. Vedlegg: Halden, februar Økonomioversikt 2. Liste over Prosjektets deltagere -8-

10 ØKONOMIOVERSIKT millioner kroner Finansiering fra utland TOTALOMSETNING IFE - HALDEN MNOK Totalomsetning Norsk statlig bidrag Utvikling av totalomsetning og norsk statlig bidrag til IFE-Haldens virksomhet i perioden

11 HALDEN PROJECT SIGNATORIES AND ASSOCIATED PARTIES Signatarer Assosierte deltagere the Institutt for energiteknikk, Norway, the Belgian Nuclear Research Centre SCK CEN, acting also on behalf of other public or private organisations in Belgium, the Risø National Laboratory in Denmark, the Finnish Ministry of Trade and Industry, the Electricité de France, the Gesellschaft für Anlagen- und Reaktorsicherheit mbh, representing a German group of companies working in agreement with the German Federal Ministry for Economics and Technology, the Japan Atomic Energy Agency, the Korean Atomic Energy Research Institute, the Spanish Centro de Investigaciones Energéticas, Medioambientales y Tecnológicas, representing a group of national and industry organisations in Spain, the Swedish Nuclear Power Inspectorate, the Swiss Federal Nuclear Safety Inspectorate, representing also the Swiss nuclear utilities and the Paul Scherrer Institute, the British Nuclear Fuels plc., representing a group of nuclear research and industry organisations in the United Kingdom, and the United States Nuclear Regulatory Commission, the Bulgarian Nuclear Regulatory Agency, the Czech Nuclear Research Institute, the French Institut de Radioprotection et de Sûreté Nucléaire (IRSN), the Hungarian Academy of Sciences, KFKI Atomic Energy Research Institute, the Russian Research Centre Kurchatov Institute, TVEL Co. the Slovakian VUJE - Nuclear Power Plant Research Institute, and from USA: the Westinghouse Electric Company (WEC-LLC) -10-

12 NOTATER -11-

13 Institutt for energiteknikk OECD HALDEN REACTOR PROJECT OS ALLÉ 13, Postboks 173, NO-1751 HALDEN Sentralbord: Telefax: web: Graphics:Hilary, 2006