Hva gjør IFE med det historiske atomavfallet?

Transkript

1 Ha gjør IFE med det historiske atomafallet? Peter Bennett Prosjektleder Ole Reistad Sikkerhetssjef Presentasjon 10. februar 2016 Kjeller

2 Ha er iktig å ite om det historiske afallet? Ha er historisk afall? Ha består det a? Hor finnes det nå? Ha er mellomlagring? Deponering? Hem har ansar for å ta hånd om dette? Ha skjer nå? Afallstønner i det kombinerte lager og deponi i Himdalen 2

3 Ha er en brenselsyklus?

4 Definisjoner ha er mellomlagring/ ha er deponering? Sluttlagring Ubegrenset tid Brenselet ikke tas ut Ikke nødendig med oeråking etter stenging Mellomlagring Begrenset tid ( år) Brenselet transporteres etterpå til deponi for sluttlagring Anlegget «dries» og oeråkes KLDRA Himdalen Det senske deponikonseptet for brukt brensel 4

5 Brensel i IFEs reaktorer (Brenselsta) (Brensel) Haldenreaktoren ( )/ JEEP I ( ) Metallisk uran brensel med aluminiumskapsling Metallisk uran og aluminium kan reagere med ann, danne hydrogen gass og/eller uranhydrid (ustabilt (pyrofort)) Haldenreaktoren (etter 1962) Urandioksid brensel med zircaloykapsling Begge materialer er stabile mot ann Kapsling (metall rør) JEEP II Urandioksid brensel med aluminiumskapsling

6 Mengde brukt brensel i Norge Totalt ca 16 tonn 10 tonn lagres i Halden 6 tonn lagres på Kjeller Vokser med ca. 100 kg. i året ¼ (a totalen) regnes som lagringsbestandig Dagens brensel i Haldenreaktoren ¾ a brenselet regnes å ha dårlig lagringsbestandighet («ustabil») Tidlig (førsteladning) Haldenreaktoren-brensel (ingen tilekst, historisk brensel) JEEP I (Kjeller) (ingen tilekst, historisk brensel) JEEP II-brensel (Kjeller) IFEs reaktorer ca. 100 kg. i året brukt brensel I tillegg hert år, her fra Haldenreaktoren

7 Lagring og deponering a brukt brensel i Norge ansar/ nasjonale strategier Fundamentet for all håndtering a brukt brensel er nasjonale strategier for mellomlagring og deponering IFE har ansar for sikkerheten for alt lagret brukt brensel på IFE Konsesjon under atomenergiloen Fornyet regelmessig etter at loen kom i 1972 IFEs brenselslagre med konsesjon fra , ny søknad under utforming Statens stråleern fører kontroll med sikkerheten Ansarlige myndigheter utformer nasjonale strategier Strandenutalget Teknisk utalg (for ustabilt brensel) 2014

8 Lagring og deponering a brukt brensel i Norge nasjonale strategier 2010: Teknisk utalg Brensel må uansett stabiliseres før mellomlagring/deponering Metallisk uran og aluminium kan reagerer med ann/ pyrofor produkter (selantennelige produkter)/ hydrogengass Langtids mellomlagring med utsatt beslutning representerer ikke en sluttløsning Behandling i Norge ikke anbefalt Anbefalte opparbeiding i utenlands Russland (Mayak) Frankrike (AREVA NC, Cap La Hague, Normandie) 2014 KonseptValgUtredning (KVU) Send alt brukt brensel i Norge til opparbeiding (siden noe brensel MÅ til opparbeiding) Mars 2016 Ny urdering kommer (gjennomgang a KVU) 8

9 Ha er opparbeiding? Reprosessering? Gjeninning? Brenselet løses i syre, de ulike komponentene separeres - 3 hoedprodukter: Uran (ca 20 tonn) Lage nytt brensel for fransk kjernekraft (oerdragelse) Lagringsbeholder for forglasset afall Plutonium (1.5 kg) Lage nytt brensel for fransk kjernekraft eller kanskje returneres (il forutsette fysisk sikring) Lagringsrom for beholdere a forglasset afall Forglasset afall (< 50 liter) Inneholder det meste (>90%) a radioaktiiteten, returneres til Norge (først etter ca. 25 år), egnet til lagring og deponering

10 IFEs oppfølging a nasjonale utalg: Videre undersøkelser a brensel Etter anbefalinger fra Strandenutalget startet IFE i 2012 opp med undersøkelser: a 1 brenselssta fra JEEP I s første brenselsladning fra 1951 og 5 staer fra Haldenreaktorens første brenselsladning fra

11 IFEs oppfølging a nasjonale utalg: Videre undersøkelser a brensel: Halden Tørrlager i Halden

12 IFEs oppfølging a nasjonale utalg: Videre undersøkelser a brensel: Halden 5 elementer i tørrlager undersøkt De fem elementene fra HBWR har tett kapsling og ingen tegn på korrosjon.

13 IFEs oppfølging a nasjonale utalg: Videre undersøkelser a brensel: Kjeller 1 brenselssta Det ene elementet hadde tegn på skader/ korrosjon

14 IFEs oppfølging a nasjonale utalg: Videre undersøkelser a brensel: Kjeller 1 brenselssta Defekter (blemmer) skyldes uranhydrid innen staen

15 IFEs oppfølging a nasjonale utalg: Videre undersøkelser a brensel: Kjeller Informasjon til lokalmiljø Informere Statens stråleern/ lokale og sentrale myndigheter Åpne møter/ lokal informasjon: 18. april februar 2014

16 Pågående inspeksjoner: metodikk og beredskapstiltak Eget garderobeanlegg bygget inntil JEEP I stabrønn Ingen tiltak gjennomføres uten at de kan reerseres: Få ledige posisjoner Ikke eget undersøkelsesanlegg for denne typen brensel ed IFE Funnene i JEEP I stabrønn medfører intensiert oeråkning og registrering a status og utikling. Beho for en nasjonal strategi for brukt brensel 16

17 IFEs oppfølging a nasjonale utalg: Videre undersøkelser a brensel: Kjeller JEEP I stabrønn

18 IFEs oppfølging a nasjonale utalg: Videre undersøkelser a brensel: Kjeller Undersøkelser a lagerposisjoner Gjennomføring a gassmålinger Løfte brenselssylinder Skru a lokk Sette på pose for gassoppsamling Måle innholdet a hydrogen i posen Registrere og systematisere informasjon om beholdere/ brensel Beegelighet/ funksjonalitet Fukt/ korrosjon

19 IFEs oppfølging a nasjonale utalg: Videre undersøkelser a brensel: Kjeller Undersøkelser a lagerposisjoner Obserasjoner også inne i lagringsbeholdere indikerer at det er fukt tilstede Fukt identifisert under lokk inne i lagerbeholdere/ i lagringsposisjonene Foreløpig hypotese er at dette er kondens (lager uten temperatur-kontroll), idere undersøkelser nødendig

20 IFEs oppfølging a nasjonale utalg: Videre undersøkelser a brensel: Kjeller Undersøkelser a lagerposisjoner Flere lagringsbeholdere indikerer at det er fukt tilstede/ korrosjon obserert. Andre posisjoner er uten fukt

21 Historisk brensel idere arbeid Det er sannsynlig at de defektene som er synlige i dag, oppsto tidlig og at utiklingen går sakte eller har stoppet opp. Det urderes som lite sannsynlig at det il oppstå reaksjoner i det lagrete brenslet som kan medføre utslipp til luft og ann. Den oerordnete risikoen for hendelser er la Ingen umiddelbare idere sikkerhetsurderinger knyttet til lagring i Halden nødendig. Ytterligere kartlegging basert på nylige funn er nødendig for å forstå hordan brenslet fortsatt kan lagres på Kjeller. 21

22 Historisk brensel idere arbeid Ytterligere sikkerhetsurderinger nødendig Tett dialog mot sikkerhetsmyndigheter (Statens stråleern) Tett dialog mot Nærings- og fiskeridepartementet gjennomføres fra IFEs side: Regjeringsbeslutning å etablere og følge opp en strategi for håndtering a brukt brensel i Norge Ansar og organisering håndtering a brukt brensel/ afall? Stortinget tatt initiati til beilgning på 10 MNOK for oppfølging a historisk brensel Nasjonale strategi og tiltak nødendig: Mars 2016? 22

23 Beho for nytt lager for brukt brensel etter 2024 Ikke kapasitet i Halden for mer brensel etter 2025 uten ombygning Dagens lagre er ikke egnet til langtids-mellomlagring ( år) Et ny mellomlager (som anbefalt a Strandenutalget) il gi trygg lagring inntil sluttdeponi etableres 23

24 Ha gjør IFE med det historiske atomafallet? Peter Bennett Prosjektleder Institutt for energiteknikk Ole Reistad Sikkerhetssjef Presentasjon 10. februar 2016 Kjeller