Menneske-Teknologi- Organisasjon (MTO) forskning i endring nye muligheter innen luftfart og jernbane.

Transkript

1 Menneske-Teknologi- Organisasjon (MTO) forskning i endring nye muligheter innen luftfart og jernbane. IFE akademiet 2016 Terje Johnsen (terje.johnsen@ife.no) Adelingssjef Programareteknologi

2 Leer i en tid med endring og utfordring men gir også nye muligheter 2 Bilder: Internett

3 Del 1: Bakgrunn "Det grønne skiftet" Forsar Jernbane Petroleum Luftfart Kjernekraft Maritimt MTO kompetanse Sikkerhet i fokus på alle områder

4 Hor er i på Institutt for energiteknikk (IFE) i dag? 4

5 OECD Halden Reactor Project (HRP) Største forskningsprosjekt med base i Norge Etablert i 1958 Ca. 20 medlemsland og mer enn 100 organisasjoner Tre års programperioder Nåærende: Eksperimentale program HBWR, HAMMLAB, VR-lab, Framtidslab 5

6 Sikkerhet Menneske-Teknologi-Organisation Nøkkeltall 2015 Omsetning100 MNOK 70 ansatte 6

7 Industrial Psychology ~25 staff Systems & Interface Design ~20 staff Software Engineering ~25 staff Menneske-Teknolgi-Organisasjon 7

8 MTO forskningen fokuserer på sikker drift a komplekse tekniske systemer Beho for denne forskningen fordi drift a nukleære anlegg, olje og gassinstallasjoner, transport systemer il innebære en risiko for hendelser eller ulykker 8 J. Kalem

9 Alorlige ulykker skjer... 9

10 Begrepet Menneske-Teknologi-Organisasjon Ulykker skyldes ofte kombinasjoner a menneskelige feil, tekniske feil og/eller organisatoriske forhold For å bedre sikkerheten i komplekse systemer er det nødendig å forstå samspillet mellom operatører og tekniske systemer sett i en organisatorisk sammenheng Dette er årt fokus MTO 10 J. Kalem

11 Eksempel 1: CREATE, et erktøy for kontrollromsdesign og ealuering 11 M. N. Louka

12 Utikle et konseptuelt design en iterati prosess Identifisere beho for brukersenterert design Forstå og spesifisere bruksområder Ealuere design mot kra Systemet tilfredsstiller bruker- og organisatoriske kra Spesifisere bruker- og organisatoriske kra HVRC CREATE Produsere løsninger for design Fra ISO Human-Centred design processes for interactie systems M. N. Louka

13 Automatisk design ealuering: Konsollhøyder og inkler HRP CrDesign 13 M. N. Louka

14 Automatisk design ealuering: Manøreringsplass for operatører HRP CrDesign 14 M. N. Louka

15 Virtuell layout a Tårnet på Rygge Flystasjon 15 T. Winger, L. Hauge

16 Del 2: Nye MTO muligheter innen luftfart 16

17 Flysikring (Air Traffic Management - ATM) 17

18 Air Traffic Management (ATM) Kontroll og styring a lufttrafikken Omfatter mennesker, prosedyrer og utstyr på bakken og i luften Utstyr Kontrollsentre, kontrolltårn Kommunikasjon, naigasjon og oeråkingsutstyr på flyplasser, under luftrommet (CNS) Flysikring er det norske begrepet for ATM 18

19 Dagens ATM-aktiitet i Norge Interesseorganisasjonen ATM Norge omfatter de fleste releante bedrifter og Ainor IFE har styreplass Ainor er utpekt som leerandør a undereis- og terminaltjenester i norsk luftrom Omsetning ATM NOK 2,8 milliarder 120 årserk FoU 90% eksport for leerandørindustrien 19

20 Spesielle nasjonale rammebetingelser Geografi Klima Topografi Mange regionale flyplasser (kostnadskreende infrastruktur) Forholdsis liten trafikk 20

21 Fjernstyrte tårn en a flere satsninger fra Ainor 21

22 Fjernstyrte tårn - et marked i startfasen Kongsberg Defence Systems har sammen med Indra Naia AS fått kontrakt i konkurranse med to utenlandske tilbydere Stort beho for forskningstjenester IFE har leert forskningsprosjekt for Ainor IFE har erfaring fra integrerte operasjoner i nordsjøen Forskning på området gir også Ainor og og norsk industri fortrinn i utlandet 22

23 ATM forskningslab i Halden Edda systems og IFE (Oslofjordfondet) 23

24 Blikksporing (Eye tracking) ideo 24 M. Hildebrandt, C. Raspotnig

25 STRATEGISK INSTITUTTSATSNING 2016 Pågående og ferdige prosjekter: ALMAR (Oslofjordfondet -10mill) Remote TWR Center (Ainor 3 mill) ETT: EyeTracking for Training (forprosjekt) STATCO (Oslofjordfondet 8 mill (ETT)) Mulige prosjekter: SafeT (T2025 NFR 7.5 mill) Assurance Case ATM (T2025 NFR 6 mill) Allianser: Treningssenter Fornebu Integra, SkyGuide, Edda Systems og Ainor ATM Norge (styreplass) Indra Naia, Ainor, Jotron, Acams, Thales, Edda Systems, Saab og Sintef. Rammeatale FoU Ainor (mulig 2016) Aktiiteter: ATM-Lab (simulator) Kompetansebygging Netterksbygging IFE + Eyetracking 25 Rygge TWR Create 3D-model J. E. Simensen

26 Eksempel 2: Risiko og pålitelighet (RID) Safety Demonstration Arguing the safety ATCOs Operational Procedures Safety argumentation of the equipment Safety and security Combine assessments Hazard and failure Adapting new techniques Combining with traditional techniques Equipment Hardware Man Machine Interface Software

27 Eksempel 3: Informasjonsgrafikk påirker sikkerhet og systemytelse Netterk: Komplekst teknisk system Display: Representasjon a det fysiske systemet Operatør: Forståelse gjennom grafikk 27 Dybdeforståelse a teknisk system Begrensninger, persepsjonspsykologi Forskningsbasert rasjonale for grafikk Ene til å utikle industriell grafikk A.O. Braseth

28 ALMAR prosjektet: IFE + Edda systems Forentet økning i kommersielle flyninger mill 6% % Sikkerhet og effektiitet utfordret ATAG; IATA; Statista Flightradar 24, 4/ A.O. Braseth

29 Tre kategorier a alorlige ulykker ( ) Kontrollert flyning inn i terreng (CFIT) tap a situasjonsforståelse problemet som aldri forsant ; sel med aansert elektronikk og sensorer i flyene Vil gi mer oppmerksomhet her! IATA, 2015 Sumwalt, 2014 A.O. Braseth

30 Flysikring og eksterne barrierer 30

31 Andre utfordringer innen flysikring: anskelige ærforhold God skjermgrafikk kan redusere risiko Flyeledere kan omdirigere flyene til alternatie ruter Forskningsområder Informasjon om innhold: ha skal ises (storm, ind os)? Visuell grafikk: presentasjonsuttrykk (symboler, tekst, fager)? 31 A.O. Braseth

32 Samarbeid med NTNU på ærgrafikk 32 A.O. Braseth

33 Studentoppgaer med uniersiteter og høgskoler (f.eks. NTNU, HIØ) Under åpningssermonien til Høgskolen i Østfold ble Laurbærprisen utdelt for beste Bachelorprosjekt2013 foran 2500 nye studenter Programareteknologi (SE) 33

34 TESTDELTAKER: Utstyrt med et par kraftige briller koblet til en smarttelefon ia en kabel deltok artikkelforfatteren i utprøing a eye tracker i operati posisjon. IFE i media edrørende ATM FOTO: PATRIK MØLLER JOHANSEN Flygelederen Dec. 14 Ser hor øyet ser Eye tracking noe for lufttrafikktjenesten? OPERATIV TEST Tekst: ANDERS FORSETH T idlig i juli ble jeg bedt a opplæringsadelingen ed Røyken om å delta på et forsøk på bruk a eye tracking -utstyr i lufttrafikktjenesten. Initiatitager for testen ar Institutt for Energiteknikk (IFE). IFE er en internasjonal forskningsstiftelse for energi- og nukleærteknologi. Stiftelsens hoedformål er på ideelt og samfunnsnyttig grunnlag å drie forskning og utikling innenfor energi- og petroleumssektoren. IFE iaretar også nukleærteknologiske oppgaer for Norge. I den sammenheng bruker IFE eye tracking for å analysere hordan operatører ed atomreaktorer skanner sine sjekklister og arbeidsposisjoner både ed normal og nødsituasjoner. Ainor hadde urdert det dithen at det ar best å gjøre testen i operati posisjon, da simulatoren ed Oslo ATCC ikke simulerer iktige støtife-akademiet 2016 tesystemer som A-SMGCS, VCS og informasjonssystemet RANDIS, og at mitt blikk ikke ille flyte på samme måte kunne ite om utstyret jeg skulle bruke ille påirke min ene til å utføre jobben min, ble man enig om at man skulle benytte en OJTI som bisitter under testen for å iareta flysikkerheten. På testdagen ble jeg lært opp på utstyret og ha det kan brukes til, så el som ha IFE kan gjøre med data som samles inn. Når det ar gjort, og jeg hadde fått på meg utstyret par kraftige briller koblet til en smarttelefon ia en kabel og dette ar kalibrert til mine øyne, bar turen inn til kontrollrommet for to økter i to forskjellige sektorer ed Oslo TMA. I posisjonen. Hordan ar det så å jobbe med utstyret på meg? Vel, på kort sikt påirket det ikke arbeidet mitt i særlig grad, bortsett fra at det ar uant å jobbe med briller for meg. Siden brillene bygger en del ut fra ansiktet for å kunne følge øyets beegelser, skaper de en blindsone mellom øynene. Dette gjorde at jeg mistet litt a synsfeltet når jeg skulle se til siden, for eksempel mot RANDIS eller FDD-display. Dette fordi ett øye måtte se på ters a den brede broen på brillene. Jeg ble til dels ant til dette, men det ar en irritasjonsfaktor. Brillene påirket ikke ellers arbeidet. Mot slutten a øktene, som totalt omfattet ca. en time kjente jeg at Dataanalyse. Ha sitter man da igjen med a data etter en økt med slikt utstyr på seg? Kort sagt tar brillene opp data i form a ideo og indikasjon på hor blikket til enher tid hiler. Brillene tar også opp lyd. Video filen er i seg sel interessant å se, da systemet grafisk iser hor man ser, og dette er en enkel måte å se resultatet på. IFE tilbyr også etterarbeid og dataanalyse a innsamlet data, og kan leere forskjellige produkter som på her sin måte iser hor man ser, og hor lenge. Her kan man se ikke bare hor man ser, men hor lenge. Videre kan man se hor lenge øynene hiler på hert sted, og sågar også sekens i skanning a arbeidsposisjonen. For å gjøre denne analysen benytter man ett bilde som er tatt a arbeidsposisjonen som en referanse. Veien idere? Resultatet ar faktisk relatit nær forentet for min del. Som flygeleder ed radarsektor på en innflygingskontroll ar det ikke rart at NATCON SDD ar hoedfokus. Videre ser jeg mest på AMAN og A-SMGCS. Flight progress board (FPB) får lite fokus iser det seg. Det ar interessant at jeg så mindre på A-SMGCS når jeg jobbet Director (som kun har ankomster) enn da 34 jobbet TMA West+East jeg sammenslått, som jo håndterer aganger fra Gardermoen. Ha skal man da bruke

35 Del 3: Nye muligheter innen jernbane Bilde: nsb.no 35

36 Store inesteringer i jernbane i Norge Beho for ny kunnskapsutikling og et nasjonal teknologisk skifte IKT-systemer Material-teknologi Regjerningen har eksempelis beilget For ,1 mrd. for planlegging For 2016 Nye anlegg - 8,7 mrd. NOK Drift & edlikehold - ca. 12 mrd. NOK Adeling Programareteknologi (SE)

37 Særnorske forhold Nasjonale rammebetingelser Geografi Klima Topografi Vanskelig å bygge ut jernbane Forholdsis liten trafikk ( Utenfor Inter City-trianglet) Store lokale inesteringer Follobanen Østfoldbanen Nytt signalsystem på østre linje Mulighet for lokale aktører og klynger (Foto: Tryge Kleien, Jernbaneerket) 37 Kilde: Nor Rail

38 Nor Rail Initiati for å posisjonerer norsk industri mot jernbane I dag går kontrakter til utenlandske firmaer og man bygger lite kompetanse i Norge IFE deltar i styringskomite Ønsker en styreposisjon Søker om ARENA status 38

39 IFEs planer for jernbane 2016 Etablere Jernbane Innsats Gruppe (JIG) Plass i styret Nor Rail Kartlegge potensial for år IKT risiko- og sikkerhetskompetanse Etablere rammeatale med Jernbaneerket Søknader mot Forskningsrådet og andre finansieringskilder

40 IFEs planer planer for jernbane Vurdere søknad Senter for forskningsdreet innoasjon (SFI), et. sammen med Sintef Ta industrioppdrag innen jernbane Utikle FoU-kompetanse innen jernbane IFE bør ære foretrukket FoU-partner Høste fruktene a år satsning innen luftfart

41 Har leert det første prosjektet 3D modell a konsept for trafikkstyringssentral 41 4 NB! Illustrasjonsbilde L. Hauge, S. Sarshar, T. Winger

42 Oppsummering "Det grønne skiftet" Forsar Jernbane Petroleum Luftfart Kjernekraft Maritimt MTO kompetanse Sikkerhet i fokus på alle områder

43 Takk for oppmerksomheten! Takk til Alf Oe Braseth, Link Hauge, Michael Hildebrandt, Jon Kalem, Michael Louka, Christian Raspotnig, John Eidar Simensen, flere ATM Norge, Nor Rail, flere 43