Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: , kl 12:30 Sted: Næringsbygget, møterom Newtontoppen, 3. etg. Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Longyearbyen, Kristin Furu Grøtting leder 1

2 Saksliste Utv.saksnr. Tittel PS 16/21 Godkjenning av protokoll fra OKU PS 16/22 Kulturkort for ungdom PS 16/23 Framtidig modell for det totale videregående tilbudet ved Longyearbyen skoles videregående avdeling 2

3 PS 16/21 Godkjenning av protokoll fra OKU

4 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ C30 Roger Zahl Ødegård Kulturkort for ungdom Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 16/ Anbefaling: Oppvekst- og kulturutvalget vedtar at innføring av kulturkort for ungdom f.o.m. 8. trinn t.o.m. 3 v.g. innføres fra Kostnadene dekkes dels av samarbeidspartnerne, og dels av sektoren Oppvekst og kultur. Antatt virkning for Oppvekst og kultur i 2017 er ukjent og dekkes innenfor budsjett. Finansiering fra vurderes etter ett års erfaring og i forbindelse med budsjettbehandlingen høsten Saksopplysninger: I lokalstyremøtet ble det i PS15/16 «Kulturkort for ungdom i Longyearbyen» enstemmig vedtatt at «Oppvekst- og kulturutvalget ber administrasjonen, etter dialog med ungdomsrådet, utrede/forespørre flere aktører om deltakelse i kulturkortet. Saken bes fremmet på nytt høsten 2016, da også med en uttalelse fra ungdomsrådet, og med potensiell innføring av kulturkortet » Det er gjennomført ungdomsrådsmøte der det konkluderes med at innføring av kulturkort for ungdom er positivt, og at det kan bidra til å få ungdom mer ut. Det kom også fram et ønske om at kortet burde kunne gi rabatt på frukt, samt et ønske om rabatt i sportsbutikkene. Ungdomsrådet foreslo også at kortet burde gjelde f.o.m. 8. trinn t.o.m. 3 v.g. Ved innføring av kulturkort for ungdom er det inngått følgende avtaler: - Gratis inngang på Svalbard Museum - Gratis inngang på Galleri Svalbard - Spesialpris på kr 28 for smoothie (moset fersk frukt og fruktjuice) på Rabalder café og bakeri - Spesialpris på kr 35 for smoothie (moset fersk frukt og fruktjuice) på Fruene - Gratis frukt i ungdomsklubben på fredager - Spesialpris på kr 500 på halvårskort i treningsrommet, Svalbardhallen - Spesialpris på kr 500 på halvårskort i svømmehallen, Svalbardhallen Videre vil det bli gitt ca. kr 10 i rabatt pr. kinobillett. Ettersom billettprisene på kino er regulert av filmleieavtalene mellom distribusjonsselskapene og Film og Kino, vil rabatten variere noe fra film til film. Polarjazz og Dark Season Bluesfestival opplyser at det kan være problematisk å la alle konsertene være tilgjengelig for ungdom pga. skjenking og aldersgrenser på de ulike utestedene, og at det i stedet arrangeres særskilte konserter for den målgruppen. Disse festivalene inngår derfor ikke i kulturkortet, men konsertene for ungdom er i hovedsak gratis eller til sterkt rabatterte priser. 4

5 2016/ Side 2 av 2 Arrangementer i regi av Longyearbyen lokalstyre, Kultur og idrett, vil fortsatt bli priset lavt og til dels også være gratis og dermed ikke inngå i kulturkortet. Innholdet i kulturkortet vil kontinuerlig være gjenstand for vurdering og tilbudet komplettert dersom flere ønsker å være med. Informasjon om kulturkortet vil bli publisert på våre hjemmesider, Facebook og på sidene til Ung i Longyearbyen. Kulturkortet vil bli utstedt på grunnlag av klasselister (8. trinn 3 v.g.). Ettersom vi allerede har et kortsystem i Svalbardhallen vil kortene m/foto bli utstedt der. Ordningen med kulturkort for ungdom foreslås evaluert Vurdering: Henvendelsene til næringslivet/institusjoner har stort sett vært positive og vi bedømmer det slik at innholdet i kulturkortet er godt, og at vi i samarbeid med ungdomsrådet fortløpende vil ta initiativ overfor andre aktuelle bidragsytere. Andre vedlegg (ikke vedlagt): 5

6 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ A40 Anne Søvold Vikanes Framtidig modell for det totale videregående tilbudet ved Longyearbyen skoles videregående avdeling Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget Anbefaling: Oppvekst- og kulturutvalget anbefaler at Longyearbyen lokalstyre tilbyr Vg1 Bygg- og anleggsfag også skoleåret 2017/18. Vedtak om framtidig modell som innbefatter det totale videregående tilbudet vedtas høsten 2017 og trer i kraft fra skoleåret 2018/19. Det anbefales å se nærmere på bruk av vekslingsmodeller og ordninger som fleksibilitet i fag- og timefordeling, for å kunne tilby Vg 1 og Vg 2 i en helhetlig sammenheng. Dette både for yrkesfaglig- og studiespesialiserende retning. Det er også ønskelig at skolen prøver ut nettbaserte løsninger i enkeltfag skoleåret 2017/18 for å høste erfaring fra denne undervisningsformen. Saksopplysninger: Politisk bestilling Med utgangspunkt i rapport fra Kreativ Industri våren 2015 har et fremtidig videregående opplæringstilbud vært oppe til politisk drøfting og behandling flere ganger, siste gang under strategikonferansen Høsten 2015 ble det nedsatt en ad hoc-komite som hellet i retning av at skolen bør være en samfunnsutviklende skole der tilbudet på videregående er mer næringsrettet og forutsigbart. I november 2015 vedtok OKU at «elevenes ønske, lokalsamfunnets behov og skolens vurderinger av kvalitet, faglighet og mulighet for egnede lokaler og utstyr skal være grunnlaget for hvilke fag og utdanningsprogram som settes i gang innenfor de gitte rammer og føringer». Et fjerde punkt i vedtaket lød: «Yrkesfaglig tilbud utredes våren 2016 og saken fremmes for oppvekst- og kulturutvalget innen utgangen av september 2016». I april 2016 ble skisse til fremtidig modell behandlet, og OKU anbefalte videre arbeid med modell for yrkesfaglig tilbud fra høsten 2017, der det tas hensyn til innspill fremkommet i møtet. Under strategikonferansen juni 2016 ble det fremmet fire spørsmål til drøfting. Resultatet av drøfting i gruppene var ikke entydige, men en var mellom annet enige om å avvente utredning av et nybygg for yrkesfag. Det ble poengtert at et stabilt og forutsigbart tilbud betyr et tilbud som ligger fast over 4-5 år. Det ble også utrykt et ønske om å se nærmere på nettbasert/digital undervisning i enkelte fag innenfor det totale opplæringstilbudet på Vg. I de politiske bestillingene er det nevnt tre yrkesfag som en mener er mest aktuelle for en fremtidig modell; Bygg- og anleggsfag, Restaurant- og matfag og Service og samferdsel. Nasjonale trender og utredninger 6

7 2016/ Side 2 av 5 Ledelsen ved Longyearbyen skolen følger nøye med på hva som rører seg nasjonalt opp mot våre egne lokale behov. En større nasjonal gjennomgang av yrkesfaglig opplæring i Norge er nylig gjennomført. Utdanningsdirektoratet ga i slutten av september i år sine anbefalinger til Kunnskapsdepartementet etter at flere yrkesfaglige utvalg overleverte sine råd på 300 sider til direktoratet våren Regjeringen vil legge fram sine forslag til endringer våren 2017 og er tydelige på at yrkesutdanningene skal fornyes. Oppsummert kan man lese Utdanningsdirektoratet sine anbefalinger og uttalelser vedrørende Byggog anleggsfag, Restaurant- og matfag og Service og samferdsel slik: Restaurant- og matfag Rekruttering blir fremhevet som den største utfordringen til restaurant- og matfag. Søkningen har hatt en nedadgående tendens de siste ti årene. Det er også dette utdanningsprogrammet som har lavest prosentandel elever som fullfører og består videregående opplæring fem år etter påbegynt opplæring. I 2015 var prosentandelen på 46 prosent. I tillegg er det etter fem år bare 29 prosent av dem som går videre til lære fra Vg2, som har oppnådd fag- og svennebrev (Frøseth & Vibe, 2014). Elevene som søker seg til utdanningsprogrammet, har lavest antall grunnskolepoeng sammenlignet med søkere til andre utdanningsprogrammer. Det er også et utdanningsprogram som har et høyt antall elever med særskilte behov. Bygg- og anleggsfag Man ønsker å beholde dagens inngang til bygg- og anleggsteknikk med et samlet Vg1. Vg1 er et krevende år for skolene og lærerne på grunn av elevene sine ulike forutsetninger og interesser. Læreplanen må derfor ha en mer generell karakter med muligheter for lokal tilpasning. Når det foreslår å beholde et samlet Vg1 bygg- og anleggsteknikk, må Vg2 og programområdene bli mer fagspesifikke. Vg2 Byggteknikk, anbefales splittet i Vg2 Tømrer og Vg2 Betong og mur ut fra målsettingen om å styrke det faglige innholdet i Vg2, og for å lette gjennomføringsmodellen med veksling mellom skole og bedrift (Vg2 og Vg3) slik fageierne ønsker. Tømrerfaget har flest lærekontrakter i utdanningsprogrammet. Vg1 Bygg- og anleggsfag er har omtrent dobbelt så mange elever på landsbasis enn Vg1 Restaurantog matfag. Begge programmene har relativt stabile søkertall fra 2015 til Service og samferdsel Det foreslås at det opprettes et nytt utdanningsprogram for Handel, service og reiseliv. Dette er en ny modell, der elementer fra yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogrammer er kombinert. Et nytt utdanningsprogram skal ivareta praksis i arbeidslivet, samt språk og felles programfag i reiseliv. Ifølge rådet etterspør bransjen mer teoretisk kompetanse og særlig språkkompetanse, i tillegg til kandidater med praktisk erfaring fra servicefunksjoner i bedrifter. Både elever og bransjer virker i stor grad å være orientert mot høyere utdanning. En omgjøring av tilbudet fra yrkesfag til studiekompetanse vil dermed føre til at arbeidslivet i større grad får tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Dagens studieforberedende tilbud dekker imidlertid ikke bransjens krav om praksis. Utdanningsdirektoratet mener altså at elever som velger yrkesfag som en vei til studiekompetanse bør få tilbud om et mer tilrettelagt opplæringsløp. Det er først våren 2017 når endringsforslag legges fram politisk nasjonalt nivå, at man vet hvordan framtidens yrkesfaglige utdanning vil se ut. Digitale muligheter Nettbaserte tilbud Troms fylkeskommune Longyearbyen skole har vært i kontakt med Troms fylkeskommune som har startet opp et prosjekt med tanke på å utarbeide en digital strategi for framtiden. Dette innebærer også hvordan og i hvilken grad fylket skal benytte seg av digitale løsninger. Longyearbyen lokalstyre har en samarbeidsavtale med Troms fylkeskommune vedrørende videregående opplæring. Denne samarbeidsavtalen ønsker 7

8 2016/ Side 3 av 5 skolen å videreutvikle, da man ser det som naturlig å følge arbeidet som skjer i Troms. Arbeidet er helt i startgropen, og det er for tidlig å si hvilket potensiale og muligheter samarbeidet kan gi. Det er etter hvert flere fylkeskommuner som tilbyr såkalte «nettskoler» som er digitale undervisningstilbud organisert på ulike måter. Et viktig skille er hvorvidt tilbudet inkluderer at elevene har elevstatus, i stedet for privatiststatus. Som privatist er eleven nødt til å avlegge eksamen i de fagene han/hun følger, mens en elev følger vanlige trekkordninger som innebærer at en får en standpunktkarakter og kan bli trukket ut til eksamen. Som Troms fylke ser Longyearbyen skoles videregående avdeling det ønskelig å utrede nettbaserte løsninger som innebærer at elevene får elevstatus. Troms fylkeskommune har nylig inngått et samarbeid med Nettskolen i Vestfold, blant annet på grunn av deres gode renommé og måten de driver opplæring på. Nettskolene gir tilbud innenfor ulike fag, men man ser at særlig matematikkfaget og noen språkfag er gjengangere. Nettskolen i Vestfold kan inkludere elever fra Longyearbyen skole så lenge man har en avtale med Troms. En vil først mulighet til å prøve ut fag gjennom dette samarbeidet neste skoleår, 2017/18. Troms starter med dette samarbeidet denne høsten. Nettskolen i Vestfold samarbeider foruten med Troms med nettskolen i Buskerud og delvis med nettskolen i Sør-Trøndelag og Telemark. Nettbaserte tilbud i Finnmark fylkeskommune Longyearbyen skole har tidligere hatt møte med Videregående skole i Finnmark som driver med nettbaserte tilbud. Innenfor yrkesfag kjører de såkalte vekslingsmodeller hvor elever har en uke på skole og en uke i bedrift, noen allerede på Vg1-nivå. De tilbyr fellesfagene norsk, samfunnsfag og engelsk for Vg2 for lærlinger med utvidet opplæring i bedrift (1+3 eller 0+4 år). Da tilbyr de fellesfagene samfunnsfag, norsk og engelsk på yrkesfaglig Vg2-nivå. De tilbyr også flere enkeltfag på ulike nivå både for studiespesialisering og yrkesfaglig løp. Fleksibilitet i fag- og timefordeling Fra høsten 2015 ble det innført en ny ordning for videregående opplæring som gir skoleeier større fleksibilitet i fag- og timefordeling på ulike trinn. Denne ordningen har bidratt til at det utprøves mange spennende modeller rundt i Norges land. Det dreier seg om flere ulike måter å organisere videregående opplæring på, blant annet gjennom ulike former for vekslingsmodeller. I de fleste tilfeller innebærer dette at elever på yrkesfaglige løp blir utplassert i bedrifter mye tidligere, i stedet for å gå to år på skole og så gå to år som lærling. Elevene vil veksle mellom opplæring i bedrift og opplæring i skole i alt fra en ukes intervaller til måneder. Vekslingsmodeller kan innebære at det tegnes lærekontrakt i løpet av eller etter Vg1. Når det gjelder vekslingsmodeller og Troms, så startet de opp med dette først i høst. De ble begeistret da Longyearbyen skole tok kontakt og ønsket mer informasjon om deres modell. Fleksibilitet i fag- og timefordeling gjør det også mulig å kombinere yrkesfaglige løp med fordypning i realfag for elever som med stor sannsynlighet ønsker å ta høyere utdanning på et senere tidspunkt. Det er også mulig å skyve fag ut i tid eller forsere fag (ta faget tidligere enn i et normalløp). Longyearbyen skole forsøker i den grad det er hensiktsmessig å se undervisning i fellesfag (norsk, engelsk, matematikk, naturfag, kroppsøving) for elever på yrkesfag og elever på studiespesialisering i sammenheng. Denne ordningen gir skolen nye muligheter med tanke på hvordan vi legger opp fellesfagene i forhold til i dag. Det er videre mulig å tilby 3-årige løp som i stor grad er yrkesrettede, men samtidig gir elevene studiekompetanse. Dette er en mer yrkesrettet utdanning enn et normalløp innen studiespesialisering ville gitt. Disse elevene kan velge om de ønsker å gå ut i lære etter 3 år eller om de ønsker å ta høyere utdanning. Det kan oppnås ved at de tilbys yrkesrettede fag i stort omfang, i stedet for et andre fremmedspråk og andre valgbare programfag som tradisjonelt tilbys. Som det fremgår av eksemplene over gir den nye ordningen muligheter ikke bare innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram, men også i grensesjiktet mellom de studiespesialiserende og de yrkesfaglige løpene. 8

9 2016/ Side 4 av 5 Erfaringer fra Longyearbyen skoles videregående avdeling: Vg1 Bygg- og anleggsfag, skoleåret 2016/17 Ikke uventet tar det tid å få alt på plass når man starter opp et helt nytt utdanningsprogram for første gang ved Longyearbyen skole. Dette gjelder lokale tilpasninger, organisering, selve lokalet med alt utstyret og tilpasninger for de yrkesrettede fagene. Det er ikke uvanlig at bestilt utstyr er forsinket og man venter i disse dager f eks på nytt avsug som må monteres i lokalet. Videregående avdeling er også helt i startgropen når det gjelder samarbeidet med lokalt næringsliv innen aktuelle fagområder. I disse dager stables det på beina et utplasseringsopplegg knyttet til faget Yrkesfaglig fordypning, som først er aktuelt på vårparten. Da ønsker man å utplassere elevene en dag i uken mesteparten av våren Først et stykke ut på vårparten kan man si noe om erfaringene som er høstet. Enkel kartlegging av årets elever på ungdomstrinnet Midtveis i oktober er det gjort en enkel kartlegging blant elevene på ungdomstrinnet om de på nåværende tidspunkt vet hva de ønsker å velge av videregående opplæring. Viktigst i denne kartleggingen er hva årets 10. trinnselever ser for seg. På tross av et eget fag Utdanningsvalg på hele ungdomstrinnet, viser det seg at en stor del av elevene er usikre på hva de faktisk ønsker å velge av videregående opplæring. I tillegg er mange usikre på om de faktisk skal ta videregående opplæring på Svalbard. Særlig er elevene på 8. trinn usikre, noe som nok ikke er uvanlig på fastlandet heller. 10. trinn Av totalt 14 elever er det 3 som sier de ikke skal ta Vg utdanning i Longyearbyen. 6 elever er usikre på om de blir og av disse er det tre elever som har krysset på bygg- og anleggsfag, men de har også krysset på annet fag (en uspesifisert, en elektro evn naturbruk, en studiespesialisering). To ønsker studiespesialisering og en ønsker Restaurant- og matfag eller elektro. Av de 3 som er sikker på at de vil gå videregående i Longyearbyen, ønsker en helt sikkert bygg- og anleggsfag, en annen mest sannsynlig bygg- og anleggsfag og den tredje ønsker studiespesialisering. 2 elever har ikke svart på undersøkelsen. 9. trinn Det er 5 elever som sier de ikke skal ta videregående utdanning i Longyearbyen. 7 elever er usikre på om de blir og av disse er det ingen som har ønsket bygg- og anleggsfag. Ingen har valgt restaurantog matfag og en er sikker på valget studiespesialisering. Av de 4 som er sikre på at de blir, har tre krysset av for studiespesialisering og en ønsker bygg- og anleggsfag. Resten av elevene har ikke svart på undersøkelsen av ulike årsaker. Ingen av elevene på noen av trinnene har krysset av på service og samferdsel. Vurdering: Helt ferske utredninger nasjonalt og nye ordninger som så vidt er i startgropen, peker i den retning at det er for tidlig å ta en avgjørelse for fire-fem år fremover - på nåværende tidspunkt. Longyearbyen lokalstyre trenger mer tid til å gjøre en kvalitativ god vurdering med tanke på en helhetlig modell for videregående opplæring på Svalbard. Både den grundige nasjonale gjennomgangen av framtidig yrkesfaglig utdanning, samt ordningen med fleksibilitet i fag- og timefordeling, er kjennetegnet ved at det kan være flere ulike løsninger som er aktuelle. Videre er det store muligheter for å tilpasse og organisere opplæringen i forhold til lokale forhold. Dette gjelder samarbeid med lokalt næringsliv og virksomheter, men også hvordan man organiserer selve fagene i perioder og fordeling over ulike år. 9

10 2016/ Side 5 av 5 For å se på muligheten for et yrkesfaglig løp hvor lokalt næringsliv kan rekruttere lærlinger, bør man se nærmere på de mulighetene som finnes ved å se Vg1 og Vg2 yrkesfag i en helhetlig sammenheng. Dersom en avgrenser seg til å kun tilby Vg1, reduserer man mulighetene til å rekruttere til lokalt næringsliv. Nye fleksible modeller kan gjøre det mulig å få til dette, uten at ressursbruken blir uforholdsmessig stor. Longyearbyen skoles videregående avdeling vil tross årlige variasjoner ha et begrenset elevgrunnlag. Dette gjør det utfordrende å sy sammen et tilbud med et akseptabelt kostnadsnivå, samtidig som det skal være pedagogisk forsvarlig og ha god kvalitet. Skolen har vært opptatt av å ikke kun se isolert på yrkesfaglige løp, men se sammenhengen mellom studiespesialisering og yrkesfaglige program. Særlig innenfor fellesfagene kan det være aktuelt å samkjøre elevgrupper og fag. Skolen har også praktisert aldersblandede grupper i flere fag. Å tilby nettbasert undervisning i enkeltfag kan være et godt virkemiddel for å gi et bredere tilbud for elevene, uten at kostnadene blir uforholdsmessig store per elev. Det synes fornuftig at Longyearbyen skole henter erfaring fra Troms fylkeskommune sitt arbeid innenfor nettbasert undervisning og igangsetting av vekslingsmodeller. Det bør utredes nærmere om noen av nettilbudene i Finnmark kan være aktuelle for elever ved Longyearbyen skole, og om deres måte å organisere yrkesfaglige tilbud i tett samarbeid lokalt næringsliv har overføringsverdi til Longyearbyen. Når det gjelder yrkesfaglige program som restaurant- og matfag har det nasjonalt sett vært en sterk nedadgående trend, med en liten oppgang siste år. Rekruttering av elever til faget har vært en stor utfordring nasjonalt og ser ut å gjenspeile seg også hos oss. Heller ikke når det gjelder service og samferdsel er det noen særlig interesse lokalt. Når det gjelder bygg- og anleggsfagene synes det å være en større interesse, også lokalt. Når vi ser på årets 14 elever på 10. trinn kan det ligge an til at fire-fem elever ønsker å velge Vg1 bygg- og anleggsfag, men vi påpeker at noen av disse elevene er usikre. Kartleggingen viser også at en elev på 10. trinn viser interesse for mat- og restaurantfag (samtidig som vedkommende også nevner elektro), men eleven er usikker på om han/hun skal gå videregående i Longyearbyen. For kommende år er det kun bygg- og anleggsfag som synes aktuelt å tilby. Andre vedlegg (ikke vedlagt): 10