KOMMUNE MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 KOMMUNE DØNNA Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Dønnamann Møtedato: Tid: kl MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/14 14/3 FRIKJØPSORDNING FOR TILLITSVALGTE I UTDANNINGSFORBUNDET, SKOLENES LANDSFORBUND OG SYKEPLEIERFORBUNDET. 6/14 13/868 PENSJONSORDNING - VALG AV NY LEVERANDØR. 7/14 14/60 OPPHØR AV BAKVAKTSORDNING 8/14 14/42 BRUK AV AVSETNING. 9/14 13/42 LØKTA OPPVEKSTSENTER - ANSKAFFELSE AV NY GRESSKLIPPER.SLUTTSAK. 10/14 11/203 KYSTPLAN HELGELAND - HØRING AV PLANPROGRAM. 11/14 14/54 REGIONAL BOLIGPOLITISK PLAN - DELTAGELSE FRA DØNNA KOMMUNE. 12/14 13/440 STØTTE FRA NÆRINGSFONDET - SØKNAD FRA VANDVE KYSTFERIE AS.

2 13/14 14/56 STØTTE FRA NÆRINGSFONDET - SØKNAD FRA TBN VISPRO AS. 14/14 13/672 STØTTE FRA NÆRINGSFONDET - SØKNAD FRA DØNNA BEITELAG. 15/14 13/137 PROSJEKT - UT I ØYAN 16/14 12/244 KOMMUNIKASJON 17/14 13/651 HELGELAND HAVBRUKSSTASJON AS - AREALENDRING LOKALITET BOLLHAUGEN, NY BEHANDLING 18/14 13/706 SØKNAD OM REGULERING TIL HYTTEFORMÅL I LNF-SONE 1, GNR. 11/81 SILDVIKA - NORDØYVÅGEN 19/14 13/730 SØKNAD OM BRUKSENDRING GNR 20/4 FRA HYTTE TIL BOLIGFORMÅL 20/14 13/763 ULOVLIGHETSOPPFØLGING ETTER INSPEKJONSTILSYN PÅ GNR. 29/33 21/14 12/923 ULOVLIGHETSOPPFØLGING JFR. PBL. KAP.32 - NAUST GNR. 36/7 BRUKT TIL SJØHUS/HYTTE. 22/14 13/336 NY SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK OG DISPENSASJON - UTFYLLING AV MOLO - GNR 32/11 23/14 13/755 TILTAKSSTRATEGI FOR KULTURLANDSKAP OG MILJØ SAMT TILTAKSSTRATEGI FOR SKOG OG KLIMA /14 13/9 REVIDERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSER FORSLAG TIL PLANPROGRAM

3 25/14 14/38 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE /14 14/35 LOKAL MARKERING AV GRUNNLOVSJUBILEET /14 14/ KALVER - SØKNAD OM TILVIRKNINGSBEVILLING Dønna, Anne Sofie S. Mathisen Ordfører Tore Westin Rådmann

4 Sak 5/14 FRIKJØPSORDNING FOR TILLITSVALGTE I UTDANNINGSFORBUNDET, SKOLENES LANDSFORBUND OG SYKEPLEIERFORBUNDET. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 403 Arkivsaksnr.: 14/3 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/14 Administrasjonsutvalget /14 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar med virkning f.o.m å endre frikjøpsordningen for HTV i Utdanningsforbundet til frikjøp i tråd med bestemmelsene i Hovedavtalens 3-3 c). Kommunestyret vedtar at Utdanningsforbundet skal ha 3 plasstillitsvalgte, ved Dønna barne- og ungdomsskole, Løkta oppvekstsenter og Dønna barnehage og at HTV velges blant disse. 2. Kommunestyret vedtar med virkning f.o.m å endre frikjøpsordningen for tillitsvalgt i Skolenes Landsforbund til frikjøp i tråd med bestemmelsene i Hovedavtalens 3-3 c). Kommunestyret godkjenner omforent forslag om at Skolenes Landsforbund skal ha plasstillitsvalgt ved Dønna barne- og ungdomsskole og at denne ivaretar ansatte ved andre driftsenheter i kommunen samt mot kommunenivå. 3. Kommunestyret vedtar med virkning f.o.m å innvilge Sykepleierforbundet frikjøpsordning for sin tillitsvalgt i tråd med bestemmelsene i Hoved-avtalens 3-3 c). Kommunestyret godkjenner omforent forslag om at Sykepleierforbundet skal ha plasstillitsvalgt ved Dønna omsorgssenter/hjemmetjenesten og at denne ivaretar ansatte ved andre driftsenheter i kommunen samt mot kommunenivå. 4. Kommunestyret gir rådmannen de nødvendige fullmakter til å regulere drifts-budsjettet for 2014 i tråd med dette. Bakgrunn: I henhold til gjeldende hovedavtale skal partene lokalt drøfte behovet for antall tillitsvalgte og frikjøpsressurser. Slike drøftinger er gjennomført med Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Sykepleierforbundet og med bakgrunn i drøftingsprotokollene fremmes det sak for politisk behandling. Saksutredning: Arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene har sommer/høst 2013 gjennomført en evaluering av tillitsvalgtordningen. Dagens ordning kan i hovedtrekk gjengis slik: Side 4 av 73

5 Sak 5/14 Fagforbundet: Dette forbundet har 101 medlemmer, fordelt med 57 innen omsorgstjenestene, 19 innenfor skole/barnehagesektor og 25 medlemmer innen teknisk/brann og kommuneadm. Fagforbundet har 3 plasstillitsvalgte, ved sykehjem/hjemmetjenesten, innenfor skole/barne-hage og for kommunehus/teknisk/renhold. Den ene av de plasstillitsvalgte er hovedtillits-valgt. Fagforbundet er gjennom vedtak i kommunestyresak 13/13 tildelt frikjøp tilsvarende 36,3 % stilling. Frikjøpet er fordelt mellom HTV og plasstillitsvalgte etter ønske fra Fagforbundet. Frikjøpet har en årskostnad på ca. kr (lønn inkl. sosiale kostnader). Utdanningsforbundet: Dette forbundet har 39 medlemmer, fordelt med 22 medlemmer ved Dønna barne- og ungdomsskole, 7 medlemmer ved Løkta oppvekstsenter, 6 medlemmer i Dønna barnehage og 4 medlemmer i voksenopplæring/kommuneadm. Utdanningsforbundet har 6 tillitsvalgte i form av leder, hovedtillitsvalgt (HTV) og 4 plasstillitsvalgte (DBU, Løkta oppvekstsenter, Dønna barnehage og voksenopplæringen). For tiden er leder også plasstillitsvalgt ved DBU. Utdanningsforbundet har et frikjøp på til sammen 35,846 % stilling. Leder er frikjøpt i 20 % stilling og dette frikjøpet betales av Utdanningsforbundet. HTV er frikjøpt tilsvarende 12 % stilling og plasstillitsvalgt ved DBU er frikjøpt tilsvarende 3,846 % stilling. Dagens frikjøpsordning har en kommunal årskostnad på ca. kr Skolenes Landsforbund: Dette forbundet har 5 medlemmer, fordelt med 3 medlemmer ved Dønna barne- og ungdomsskole og 2 medlemmer innen voksenopplæring/hjemmetjenesten. Skolenes Landsforbund har 2 tillitsvalgte, plasstillitsvalgt ved DBU samt HTV (?). Skolenes Landsforbund har et frikjøp på til sammen 3,846 % stilling, dette for plasstillitsvalgt ved DBU. Dagens frikjøpsordning har en kommunal årskostnad på ca. kr Sykepleierforbundet: Dette forbundet har 12 medlemmer, fordelt med 10 medlemmer ved DOS/hjemmetjenesten og 2 medlemmer på kommunehuset. Sykepleierforbundet har 2 tillitsvalgte, en for DOS og en for hjemmetjenesten. Sykepleierforbundet har ingen frikjøpsordning. Hovedavtalens bestemmelser. Hovedavtalens del B 3-3 omhandler tillitsvalgtordningen, herunder struktur og frikjøp og fra denne hitsettes følgende: a) Tillitsvalgtordningen må utformes slik at det gir både tillitsvalgte, medlemmene de representerer og arbeidsgiver forutsigbarhet. Likeledes må det tas hensyn til antall medlemmer og tariffavtalens omfang. Tillitsvalgtstrukturen skal tilpasses kommunens/fylkeskommunens geografiske spredning samt styrings- og organisasjonsstruktur. Med utgangspunkt i bestemmelsene i 3-3 og basert på lokale forhold, skal partene lokalt drøfte behovet for antall tillitsvalgte og frikjøpsressurser, herunder mulighet til ytterligere ressurser for organisasjoner med flere medlemmer enn angitt i 3-3 c) (1) eller (2). b) Det er avgjørende for suksess og effektivitet at det etableres ordninger som gir de berørte aktører trygghet for nåværende og fremtidig situasjon, slik at innsats og evner stimuleres best mulig. På bakgrunn av en slik erkjennelse følger det at ordningene må være mest mulig inkluderende, slik at de ansatte gjennom sine tillitsvalgte blir gitt informasjon så tidlig som mulig og så omfattende som Side 5 av 73

6 Sak 5/14 mulig. Det må også være trygghet for at informasjon gis begge veier. Videre må de ansattes interesser ivaretas gjennom deres tillitsvalgte med ordninger for samarbeid i prosesser. Ordninger for medbestemmelse skal sikre at de tillitsvalgte får ta del i beslutninger som berører de ansattes forhold og bidrar til å forplikte de ansatte og deres tillitsvalgte i utviklingen av virksomheten. Ordningene forutstter at tillitsvalgte med helt eller delvis frikjøp benytter denne tiden til tillitsvalgtarbeid etter Hovedavtalen og overfor medlemmer ansatt i kommunen/fylkeskommunen. c) Dersom partene lokalt ikke kommer til enighet om frikjøpsordning for tillitsvalgte, baseres frikjøpsomfang på drøftingsgrunnlaget i 3-3 a) og etter følgende minimumstildeling: (1) Hver organisasjon får tildelt en heltids tillitsvalgtressurs når de representerer 375 medlemmer, (2) Eller 275 medlemmer og disse arbeider innen de fleste arbeidsområder og er fordelt på minst 15 fag-/yrkesgrupper. Organisasjoner med færre medlemmer enn angitt i punktene (1) og (2), kan få tildelt ressurser i forholdet mellom medlemstallet og hhv. 375 (1) eller 275 (2). Ut fra lokale forhold, jfr. 3-3 a), drøfter de lokale parter tildeling av ytterligere ressurser for organisasjoner med flere medlemmer enn angitt i punkt (1) og (2). Organisasjoner med flere medlemmer enn angitt i (1) og (2) får tildelt 1 ekstra heltids tillitsvalgtressurs når de representerer ytterligere 475 medlemmer, deretter ytterligere 575 medlemmer. (3) Organisasjonene innenen en forhandlingssammenslutning kan lokalt velge å ha fellestillitsvalgt. Velges denne ordningen, tildeles en heltids tillitsvalgtressurs når de representerer 200 medlemmer. Forhandlingssammenslutninger med færre medlemmer enn 200, kan få tildelt ressurser i forhold mellom medlemstallet og 200. Arbeidstakerorganisasjonen/forhandlingssammenslutningen fordeler sine tildelte frikjøpsressurser etter drøftinger med arbeidsgiver. Det skal i den forbindelse tas hensyn til medlemsstokkens sammensetning, tariffavtalens omfang, kommunens/fylkeskommunens organisering og geografi. d) Den enkelte arbeidstakerorganisasjon har rett til å velge/utpeke en hovedtillitsvalgt i hver kommune/ fylkeskommune, jfr. dog 2-3. e) Ut over ordningen etter 3-3 d) har de enkelte arbeidstakerorganisasjone rett til tillitsvalgte i forhold til kommunens/fylkeskommunens styrings- og organisasjonsstruktur. De lokale parter skal drøfte behovet for antall tillitsvalgte med utgangspunkt i denne avtalen. f) Forhandlingssammenslutning som ønsker det, kan ha felles tillitsvalgtordning. g) Valg av tillitsvalgte etter denne avtale må meddeles skriftlig til arbeidsgiver. En tillitsvalgts rettigheter og plikter inntrer når melding er mottatt av arbeidsgiver. h) Arbeidstakerorganisasjoner med minst 30 medlemmer i vedkommende kommune/fylkeskommune har rett til å velge et utvalg av tillitsvalgte. Utvalg av tillitsvalgte bør som hovedregel bestå av tre medlemmer. Utvalget kan etter avtale med arbeidsgiver holde sine møter i arbeidstiden, uten trekk i lønn. Med bakgrunn i ovenfornevnte har rådmannen gjennomført drøftinger med Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Sykepleierforbundet for å forsøke å komme fram til enighet om organisering av tillitsvalgtordningen og frikjøpsordninger. Det har vært gjennomført tre drøftingsmøter med Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund og ett drøftingsmøte med Sykepleierforbundet, jfr. saksmappevedlegg. Vurdering: Frikjøpsordningen for tillitsvalgte i Fagforbundet er ikke vurdert denne gang, dette da den ble vurdert gjennom drøftingsmøte den og fastsatt gjennom vedtak fattet i K.sak 13/13 i kommunestyremøte den I henhold til 3-4 i Hovedavtalen har tillitsvalgte rett til tjenestefri for å utføre sine oppgaver. Tilligvalgtes rettigheter og plikter er opplistet i Hovedavtalens 3-2. Etter rådmannens mening er en omforent ordning med frikjøp mer forutsigbart både for tillitsvalgt og arbeidsgiver og rådmannen har derfor i sine drøftinger bestrebet å finne løsninger Side 6 av 73

7 Sak 5/14 på antall tillitsvalgte fra den enkelte organisasjon og omfang på frikjøp som oppleves rettferdig for alle organisasjonene og som er hensiktsmessig. Rådmannen vil med bakgrunn i gjennomførte evaluering av tillitsvalgtordningen i kommunen, Hovedavtalens bestemmelser og gjennomførte drøftinger skissere følgende løsning for det enkelte forbund: Utdanningsforbundet. Utdanningsforbundet ønsker å beholde dagens frikjøpsordning med 12 % frikjøp HTV og 3,846 % frikjøp plasstillitsvalgt DBU. Rådmannen kan ikke anbefale dette og vil tilrå at HTV innvilges frikjøpsordning i tråd med bestemmelsene i Hovedavtalens 3-3 c), d.v.s at dersom Utdanningsforbundet har 39 medlemmer så vil de få frikjøp tilsvarende 10,4 % stilling (100*39/375). Rådmannen tilrår at dette gjøres gjeldende f.o.m og at endelig frikjøpsressurs beregnes ut ifra medlemstallet denne dato. Ny årskostnad vil bli ca. kr , dette innebærer en årlig besparelse på kr Videre rår rådmannen til at kommunestyret vedtar en tillitsvalgtordning med plasstillitsvalgt ved DBU, ved Løkta oppvekstsenter og ved Dønna barnehage og at HTV velges blant en av disse. Utdanningsforbundet er uenig i dette da de ønsker ytterligere en plasstillitsvalgt for Dønna voksenopplæring og kommuneadministrasjonen og som samtidig er HTV. Frikjøp av leder i Utdanningsforbundet i 20 % videreføres, denne er finansiert av forbundet. Skolenes Landsforbund. Skolenes Landsforbund ønsker å beholde dagens frikjøpsordning med frikjøp tilsvarende 3,846 % stilling. Rådmannen kan ikke anbefale dette og vil tilrå at tillitsvalgt innvilges frikjøpsordning i tråd med bestemmelsene i Hovedavtalens 3-3 c), d.v.s. at dersom Skolenes Landsforbund har 5 medlemmer så vil de få frikjøp tilsvarende 1,3 % stilling (100*5/375). Rådmannen tilrår at dette gjøres gjeldende f.o.m og at endelig frikjøpsressurs beregnes ut fra medlemstallet denne dato. Ny årskostnad vil bli ca. kr , dette innebærer en årlig besparelse på kr Videre rår rådmannen kommunestyret til å godkjenne en ordning med at SL har en plasstillitsvalgt ved DBU som også ivaretar medlem med annet arbeidssted samt mot kommunenivå. Dette er akseptert av SL. Sykepleierforbundet. Rådmannen tilrår at også dette forbundet tilståes frikjøp i tråd med bestemmelsene i Hovedavtalens 3-3 c), d.v.s. at dersom Sykepleierforbundet har 12 medlemmer så vil de få frikjøp tilsvarende 3,2 % (100*12/375). Rådmannen tilrår at dette gjøres gjeldende f.o.m og at endelig frikjøpsressurs beregnes ut ifra medlemstallet denne dato. Ny årskostnad vil bli ca. kr Videre rår rådmannen kommunestyret skal ha en plasstillitsvalgt ved DOS/Hjemmetjenesten som også ivaretar medlemmer med annet arbeidsted i kommunen samt opp mot kommunenivå. Den tillitsvalgte skal ha en vara. Dette er akseptert av Sykepleierforbundet. Side 7 av 73

8 Sak 5/14 Saksmappevedlegg: 1. Protokoll fra drøftingsmøte med Utdanningsforbundet. 2. Protokoll fra drøftingsmøte med Utdanningsforbundet. 3. Protokoll fra drøftingsmøte med Utdanningsforbundet. 4. Protokoll fra drøftingsmøte med Skolenes Landsforbund. 5. Protokoll fra drøftingsmøte med Skolenes Landsforbund. 6. Protokoll fra drøftingsmøte med Skolenes Landsforbund. Protokoll fra drøftingsmøte med Sykepleierforbundet. Side 8 av 73

9 Sak 6/14 PENSJONSORDNING - VALG AV NY LEVERANDØR. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X02 Arkivsaksnr.: 13/868 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/14 Formannskapet / Kommunestyret 4/14 Administrasjonsutvalget Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning at DNB Livforsikring ASA avvikler sin satsning på offentlig tjenstepensjonsprodukter og at dette medfører at kommunen må finne ny leverandør. Kommunestyret gir rådmannen de nødvendige fullmakter til å inngå avtale med ny leverandør f.o.m slik at kommunens ansatte er sikret avtalefesta pensjonsordning. Bakgrunn: DNB Livsforsikring som i dag er hovedleverandør av pensjonsordning for kommunalt ansatte i Dønna kommune har i varslet om at selskapet vil avvikle sin satsning på å levere offentlige tjenestepensjonsprodukter. Saksutredning: DNB Liv har i brev datert varslet kommunen om at selskapet vil avvikle sin satsning på offentlige tjenestepensjonsprodukter. Brevet er sålydende: DNB Livsforsikring ASA avvikler sin satsning på offentlige tjenestepensjonsprodukter. DNB Livsforsikring ASA besluttet i styremøte 5. juni 2013 en avvikling av vårt forretningsområde for offentlig tjenestepensjonsprodukter. Beslutningen omfatter alle forsikrede offentlige pensjonsløsninger for både kommuner og foretak. Endelig beslutning om avvikling fattes av representantskapet 19. juni Bakgrunn for beslutningen er de stadig strammere krav og reguleringer i bank- og forsikringsbransjen i kombinasjon med den krevende konkurransesituasjonen innenfor offentlige tjenestepensjonsprodukter. Etter mange års arbeid er det fortsatt ikke anbudsplikt innen offentlig tjenestepensjon, dette gjør at det sterkt voksende offentlige tjenestepensjonsmarkedet bare i begrenset grad er tilgjengelig for private aktører. Med slike rammebetingelser er det krevende å oppnå lønnsom drift, og derfor har vi nå besluttet å ikke videreføre satsningen på offentlige tjenestepensjonsprodukter. Medlemmene av pensjonsordningen, enten de er aktive eller pensjonister skal ikke merke noe til avviklingen. DNB Livforsikring ASA er opptatt av å ivareta våre kunder og gode leveranser også i den gjenværende tiden av kundeforholdet innen offentlig pensjon, og vi vil gjøre vårt ytterste for å gjøre overgangen til ny leverandør så smidig som mulig. Kommunens kundeansvarlige vil ta kontakt i nær framtid for å avtale møte om videre prosess for avvvikling av den offentlige tjenestepensjonsavtalen med DNB Livforsikring ASA. Dere kan selvfølgelig også kontakte oss ved behov for umiddelbare avklaringer. Vi håper du som mottaker av denne informasjonen vil informere personer i egen organisasjon som bør ha kjennskap til beslutningen. Dette brevet ble referert for formannskapet i møte den Rådmannen har i ettertid vært i telefonisk kontakt med vår kontaktperson i DNB Liv samt med KLP som aktuell ny leverandør. Side 9 av 73

10 Sak 6/14 KLP har i mail av d.å. bekreftet at de har registrert at Dønna kommune ønsker å flytte sin pensjonsordning til KLP pr Rådmannen har muntlig avtalt med KLP v/salgsleder Jannicke Hauge at man medio april vil starte opp arbeidet med overføring av pensjonsordningen. I vedtatt årsbudsjett for 2014 er det i investeringsbudsjettet lagt inn kr som bevilgning til anslått egenkapitalinnbetaling til ny leverandør av offentlig tjenestepensjon. Dette som en del av oppfølgingen av at kommunen må skifte leverandør. Vurdering: I og med at både DNB Liv og Storebrand har besluttet å avvikle sin satsning på å levere offentlige tjenestepensjonsprodukter er det trolig for tiden kun en aktuell leverandør, nemlig KLP. De kommunene som gikk over fra DNB Liv og Storebrand til KLP pr behøvde ikke anbudsutlysning, men kun velge ut fra mottatt tilbud fra KLP. Hvorvidt det blir samme ordning også for de som skal over pr forventes avklart av rette myndighetsinstans i løpet av vinteren. Rådmannen har drøftet saken med kommunens tillitsvalgte den og at det er enighet om at rådmannen utarbeider saksframlegg til kommunestyret vedrørende skifte av leverandør og at kommunestyret gir de nødvendige fullmakter slik at skifte av leverandør kan skje som planlagt pr Rådmannen rår kommunestyret til å gi rådmannen de nødvendige fullmakter til å inngå avtale med ny leverandør (KLP?) slik at de ansatte er sikra avtalefesta pensjonsordning hos ny leverandør f.o.m Saksmappevedlegg: 1. Skriv av fra DNB Livforsikring om avvikling. 2. Skriv av fra KLP. Drøftingsprotokoll datert Side 10 av 73

11 Sak 7/14 OPPHØR AV BAKVAKTSORDNING Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 403 Arkivsaksnr.: 14/60 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/14 Administrasjonsutvalget /14 Formannskapet / Kommunestyret 3/14 Eldrerådet Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar til etterretning at bakvaktsordningen for sykepleiere ved Dønna omsorgssenter opphører med virkning f.o.m. den 3. mars 2014, og trygghetsalarmene betjenes på annen måte fra samme dato. Bakgrunn: I forbindelse med budsjettprosessen og kommunestyrets vedtatte budsjett for 2014 er det lagt opp til at bakvaktsordningen på sykehjemmet opphører. Bakvaktsordningen har blant annet sikret muligheten til å rykke ut på trygghetsalarmer. Vurdering: Bakgrunnen for at man har måttet ha en bakvaktsordning er at man ikke har hatt heldøgnsdekning av sykepleiere ved Dønna omsorgssenter. Nå er sykepleierdekningen bedre, og man legger opp til at man nå skal ha en normalordning med sykepleiere i aktiv vakt til en hver tid. Dette fører til ca 30% innsparing i stillingsressurs. Det vil likevel være nødvendig med bakvakt i de tilfeller der det ikke er sykepleier på aktiv vakt. Iverksettelsesdatoen for den nye turnusen blir 3. mars, på grunn av behovet for sykepleiere. Når bakvaktsordningen faller bort har man en utfordring i å betjene trygghetsalarmene. Dette på grunn av at det ikke er noen som kan rykke ut fra sykehjemmet på sein kveld/natt. Resten av døgnet er dekket av hjemmetjenesten. Antallet utrykninger på natt har vært svært begrenset. Trygghetsalarmordningen blir lagt om slik at det ikke brukes bakvaktsordning. Trygghetsalarmen vil da bestå i rådgivning/veiledning pr telefon, og formidling til pårørende eller til ambulanse dersom det er behov. Dersom noen ikke har pårørende, vil man forsøke å komme til en annen ordning. Hjemmetjenesten er i gang med dette arbeidet. Vedlegg: Ingen Side 11 av 73

12 Sak 8/14 BRUK AV AVSETNING. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/42 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/14 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at avsetning i 2010 til budne driftsfond på kr skal inntektsføres i kommunens årsbudsjett for 2014 og benyttes til å balansere dette årsbudsjettet. Bakgrunn: I forbindelse med sitt arbeid med årsbudsjett for 2014 og økonomiplan for perioden vedtok kommunestyret å benytte en avsetning i balansen på kr til å balansere årsbudsjettet for Dette må behandles som enkeltsak. Saksutredning: Kommunestyret behandlet i møte den spørsmålet om avvikling av ordningen med fakturagebyr og fattet da under sak 11/11 vedtak om å avvikle praksisen med å kreve fakturagebyr på kommunale fakturaer fra og med I kommunens regnskap for 2010 ble det under ansvarsområde 8006 Renter m.v. avsatt kr til bundne fond. Bakgrunn for avsetningen var at kommunen forventet eventuelle krav om tilbakebetaling av feilaktig innkrevde fakturagebyr. Disse midlene står fortsatt ubrukt og det er disse som er lagt inn i det vedtatte årsbudsjett for Vurdering: Rådmannen tilrår at kommunestyret fatter nødvendig vedtak om å bruke avsetning til bunde driftsfond på kr , avsatt i 2010, til å balansere årsbudsjettet for Dette er innarbeidet i vedtatt årsbudsjett for Saksmappevedlegg: Utskrift av kommunestyrets saksprotokoll i sak 11/11 Avvikling av ordningen med fakturagebyr. Side 12 av 73

13 Sak 9/14 LØKTA OPPVEKSTSENTER - ANSKAFFELSE AV NY GRESSKLIPPER.SLUTTSAK. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/42 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet /13 Kommunestyret /14 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar til etterretning at anskaffelse av ny gressklipper m.m. ved Løkta oppvekstsenter er gjennomført til en totalkostnad på kr Bakgrunn: Kommunestyret godkjente i møte den at det kun anskaffes ny gressklipper ved Løkta oppvekstsenter og bevilget penger i investeringsbudsjettet for I henhold til gjeldende økonomireglement skal det utarbeides sluttsak for alle investeringsprosjekter og denne skal legges fram for kommunestyret senest ett år etter at prosjektet er gjennomført. Saksutredning: Kommunestyret behandlet anskaffelse av ny gressklipper m.m. i møte den og fattet da slikt vedtak under sak 22/13: Kommunestyret godkjenner at det anskaffes ny gressklipper og gresstrimmer ved Løkta oppvekstsenter innenfor en kostnadsramme på kr inkl. mva og at utgiften inndekkes gjennom bevilgning avsatt på ansvarsområde 2620 Løkta oppvekstsenter i kommunens investeringsbudsjett for Rådmannen v/rektor gis fullmakt til å forestå anskaffelsen. Kommunestyrets vedtak ble fulgt opp av rådmannen v/rektor som i mai anskaffet 1 stk. Jonsered 2218 FA 4x4 gressklipper med 103 cm klippebredde og 1 stk. Honda UMK 434 UE trimmer til en samlet kostnad på kr Foreløpig regnskap for 2013 viser ett total forbruk på kr inkl. mva på anskaffelsen ved Løkta oppvekstsenter. Vurdering: Rådmannen stadfester at investeringsprosjektet er gjennomført og avsluttet innenfor vedtatt økonomisk ramme og at nytt og hensiktsmessig utstyr er anskaffet. Vedlegg: Side 13 av 73

14 Sak 10/14 KYSTPLAN HELGELAND - HØRING AV PLANPROGRAM. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U43 Arkivsaksnr.: 11/203 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/11 Plan- og utviklingsstyret /11 Kommunestyret /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /14 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet i Dønna kommune vedtar å legge planprogrammet for «Kystplan Helgeland» ut til høring. Høringsfristen settes til Bakgrunn: Dønna kommunestyre gjorde følgende vedtak i sak 103/13; 1. Dønna kommunestyre vedtar deltagelse i interkommunalt samarbeid om arealplan i sjø. 2. Dønna kommunestyre slutter seg delvis til forslag til Kystplan Helgeland, gjennom å bidra med informasjon til arbeidet, benytte innsamlet og oppdatert informasjon og framstilte temakart. Deretter tas dette med inn i arbeidet med egen kommuneplan, som utarbeides felles for land- og sjøarealene. 3. Dønna kommunestyre ber om at prosessen endres med bakgrunn i punkt 2. Forslag til planprogram endres, slik at det blir en prosessplan. Arbeidsgruppa bes komme tilbake med en konkretisering av prosessen, omfang av forventet bidrag fra kommunene, oppdatering av mandat, mål og framdrift. Saksutredning: I etterkant av vedtaket har det vært flere møter og samtaler mellom prosjektet «Kystplan Helgeland» og de deltagende kommunene. Gjennom denne prosessen er det utviklet enighet om at det utarbeidede planprogrammet skal sendes ut på høring. Videre at det er den enkelte kommune som vedtar sin egen arealplan for kystsonen. Vurdering: Uten en høring av planprogrammet faller den eksterne finansieringen av prosjektet bort og dermed også de økonomiske forutsetningene for å planarbeidet. Ved at det er presisert fra både styringsgruppe og administrativ prosjektledelse at det ikke skal vedtas en interkommunal plan, men at hver kommune på selvstendig grunnlag vedtar sin egen plan, ser ikke administrasjonen betenkeligheter ved å legge planprogrammet ut til høring. Dønna kommune vil, som i andre planprosesser, være planmyndighet. Det vil også innebære at kystplan kan inngå som en del av kommuneplanens arealdel. Vedlegg: Side 14 av 73

15 Sak 11/14 REGIONAL BOLIGPOLITISK PLAN - DELTAGELSE FRA DØNNA KOMMUNE. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: L71 Arkivsaksnr.: 14/54 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/14 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at kommunen skal delta i «Regional boligpolitisk plan», ett prosjekt i regi av Helgeland Regionråd. Deltagelsen forutsetter at Nordland fylkeskommune bidrar med det forutsatte beløp. Kommunestyret vedtar at Dønna kommune sin representant i prosjektgruppen er.. Bakgrunn: Nordland fylkeskommune sin visjon for målområdet «Livskvalitet» er; «Et aktivt liv og et inkluderende samfunn». En strategi for målområdet er «Bidra til en boligpolitikk som ivaretar befolkningen, næringslivet og spesielle gruppers behov». Tiltaket er at det skal utarbeides et boligprogram for Nordland. Helgeland Regionråd gjorde i sin sak 71/13 «Utarbeidelse av felles «Regional boligpolitiskplan»» følgende vedtak; Helgeland regionråd oversender saken til kommunene og ber om at de som ønsker å delta i utarbeidelsen av felles regional boligpolitisk handlingsplan legger saken frem for kommunestyret for avgjørelse innen kort tid. Kommunestyret må også oppnevne kommunens planrepresentant til prosjektgruppen Helgeland tar ansvar for samordning og administrering av planarbeidet Det er viktig at de kommuner som ikke ønsker å delta melder tilbake om dette snares mulig. Nordland fylkeskommune bad om synspunkter på hvordan fylkeskommunen på en hensiktsmessig måte kan bidra til å stimulere og styrke den boligpolitiske planlegging og tilrettelegging i kommunene. Helgeland Regionråd meldte tilbake, iht til vedtak i regionrådet, at fylkeskommunen kunne bidra med utarbeidelsen av en regional bolig politiskhandlingsplan. Nordland fylkeskommune har gitt mottatt positiv tilbakemelding fra regionrådet, og den enkelte medlemskommune i Helgeland Regionråd må nå tas stilling til om de ønsker å delta i arbeidet med utarbeidelse av regional bolig politiskplan. Saksutredning: Regjeringen fastsetter de nasjonale boligpolitiske målene, setter juridiske og økonomiske rammevilkår og gir støtte til kompetansetiltak. Stortinget vedtar de årlige budsjettene for de økonomiske virkemidlene. Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for å gjennomføre den nasjonale boligpolitikken, med Husbanken som det viktigste redskapet. Det Side 15 av 73

16 Sak 11/14 er imidlertid kommunene som står for den praktiske gjennomføringen, og denne kan variere ut fra lokale forhold. Boligpolitikk handler om å legge til rette for at også personer og husstander med svak økonomi og særskilte boligbehov skal ha et godt sted å bo. Økonomiske lån og støtteordninger, lovregulering og kompetanse er de sentrale virkemidlene. Alle skal kunne bo trygt og godt. Boligpolitikk handler om å legge til rette for at personer og husstander med svak økonomi og særskilte boligbehov skal ha et godt sted å bo. Økonomiske lån og støtteordninger, lovregulering og kompetanse er de sentrale virkemidlene. Hovedstrategien for boligpolitikken har vært å legge til rette for at boligmarkedet skal fungere best mulig. Ved å legge til rette for en økonomisk politikk som bidrar til lave renter og høy sysselsetting, vil flest mulig være selvhjulpen i boligmarkedet. Statens viktigste virkemidler for å tilrettelegge for et velfungerende boligmarked er lover og regler, organisering, kunnskap og kommunikasjon. De økonomiske virkemidlene, som forvaltes av Husbanken, skal rettes mot tiltak for å korrigere markedet. På den måten skal også vanskeligstilte husholdninger sikres boliger. Det har også vært et mål å øke antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger. Bolig, helse og arbeid er tre grunnleggende elementer i velferdspolitikken. Virkemidlene i boligpolitikken skal også støtte opp under regjeringens samlede innsats for å bekjempe fattigdom. Boligpolitikk er en del av den generelle velferdspolitikken. Boligpolitikken i en kommune kan være et uklart felt preget av sektorisering - der flere instanser har delansvar. For brukerne kan organiseringen virke utydelig og uoversiktlig. Oppsplitting av ansvaret kan medføre at oppgavene blir fragmenterte og personavhengige. En god plan for de overordnede rammene for kommunestrukturen og utviklingen av helhetlige områder innebærer blant annet dimensjonering og lokalisering av type bolig- og næringsbebyggelse ut fra langsiktige behov, samt tydeligere definering av de ulike områdenes rolle og funksjon i lokalsamfunnet. Dette omfatter bl.a. utbyggingstetthet, hvilke type tjenester og kvaliteter det skal satses på innenfor de ulike områdene, samordning av tjenester, grad av universell utforming mm. Dette vil være avgjørende både for å kunne oppnå mer felles, målrettet kommunal ressursbruk, og helhetlig planlegging av bolig- og næringsutvikling - sett i sammenheng med utvikling av fysisk infrastruktur og tjenestetilbud. I dette ligger også muligheten til utvikling av gode bomiljø i et forebyggende perspektiv. Gjennom arbeidet med bedre kommunikasjon på Helgeland er et av målene som er utviklet utvidelse av BA regionen. Det kan være en fordel for boligpolitikken og gjennomføringen i kommunene at kommunene arbeider i lag i utarbeidelsen av boligpolitiskplan. Kommunene er ansvarlig for gjennomføring av en helhetlig, lokalt tilpasset boligpolitikk. Husbankens rolle er å legge til rette for at kommunene har mulighet og kompetanse til å ivareta sitt ansvar på best mulig måte. Husbanken er regjeringens gjennomfører av boligpolitikken. Felles målsetting er forebygging og bekjempelse av fattigdom og bostedsløshet ved økt boligsosial aktivitet og kompetanse i kommunene. Dette er et av hovedelementene i Husbankens strategiske plattform, samt en føring i tildelingsbrevet fra Kommunal- og regionaldepartementet. Side 16 av 73

17 Sak 11/14 Helgeland Regionråd har erfaringer når det gjelder utarbeidelse av felles planer og enkeltplaner i kommunene. Deler av modellen/metoden som ble brukt i arbeidet med energi- og klima planene, kan også brukes i arbeidet med regional boligpolitiskplan. Det finnes lite av fellesplanarbeid når det gjelder boligpolitiskplaner så vi vil legge til grunn same prinsipp som i arbeidet med energi- og klimaplanene. Det ble i 2001 utarbeidet kommunale boligpolitiske handlingsplaner gjennom regionrådet. Nordland Fylkeskommune har signalisert at de vil bidra i arbeidet med utarbeidelse av regional boligpolitiskplan. Helgeland Regionråd kan ta ansvar for samordning og administrering av planarbeidet. Det vil bli utarbeidet en handlings- og tidsplan for arbeidet med finansieringsplan. Herøy kommune har en oppdatert plan for tilflytting som omfatter bolig. Vurdering: Helgeland Regionråd har utviklet en prosjektplan for arbeidet med å utvikle en regional boligpolitisk plan. Prosjektmålet er at det skal utarbeides en regional boligpolitisk plan og at også legges til rette for et delprogram for hver kommune som deltar i planarbeidet. Dønna kommune har ikke en slik plan i dag, selv om behovet har vært nevnt ved noen anledninger. Forankringen til kommunalt nivå skjer ved at det etableres en prosjektgruppe bestående av kommunenes planrepresentanter. Disse representantene får ansvar for å etablere kommunale grupper, som kan gi innspill i planprosessen. I følge fremdriftsplanen, så skal planene komme opp til politisk behandling innen februar Kostnadsrammen er på ,-, hvorav Nordland fylkeskommune finansierer 50 %. Kommunenes bidrag er deltagelse i arbeidet (arbeidsinnsats) og reiser. I prosjektbudsjettet er denne innsatsen samlet, for alle deltagende kommuner, satt til ,-. Deltar 6 av regionrådets 7 kommuner (Herøy kommune har en oppdatert plan om tilflytning som omfatter bolig), så tilsier beløpet en overkommelig arbeidsinnsats. De resterende ,-, for a prosjektet skal være fullfinansiert, bidrar Helgeland Regionråd med. Vedlegg: Side 17 av 73

18 Sak 12/14 STØTTE FRA NÆRINGSFONDET - SØKNAD FRA VANDVE KYSTFERIE AS. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 223 U Arkivsaksnr.: 13/440 Saksnr.: Utvalg Møtedato 82/13 Formannskapet /14 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar å bevilge til sammen kr ,- til «Vandve Kystferie». Bevilgningen belastes kommunens næringsfond, og gis 50 % som tilskudd (50 000,-) og 50 % som lån (50 000,-). Bevilgningen er gitt i forhold til bedriftens investeringer i servicehus og fire båter tilknytt til utleie av leiligheter i bedriften. Bevilgningen gis med de vanlige forutsetningene for slike tildelinger i Dønna kommune sitt næringsfond. Bakgrunn: Vandve Kystferie as er 100 % eid av Arnt Andersen og utvikler sin virksomhet i Vandve, basert på utleie av rorbuleiligheter og fiskebåter. Hovedproduktet, pr. i dag, er fisketurisme. Vandve Kystferie as skal sette opp et servicehus (for sløying av fisk, tørking av klær osv.) for sine gjester. Bedriften skal også investere i 4, 19 fots båter, med påhengsmotor (60 HK) og plotter. Totalkostnaden er beregnet til ,-. Det er i søknaden ikke angitt hvor stor andel av kostnaden de søker om tilskudd fra Dønna kommune sitt næringsfond til. Saksutredning: Formannskapet i Dønna kommune fattet i sak 82/13 ( ) følgende vedtak; «Formannskapet i Dønna kommune bevilger til sammen ,- til Vandve Kystferie. Bevilgningen belastes kommunens næringsfond, og gis som 50 % tilskudd (39 750,-) og 50 % lån (39 750,-). Bevilgninger er gitt i forhold til bedriftens investeringer i flytekai og aluminiumsbåter begge knyttet til utleie av leiligheter i bedriften. Bevilgningen gis med de vanlige forutsetningene for slike tildelinger Dønna kommune sitt næringsfond.» Tiltaket er gjennomført og bevilgningen er utbetalt. Tilbakemeldinger fra Vandve Kystferie indikerer at produktet, de har utviklet, blir godt mottatt. Bookingen for 2014 ser lovende ut, og det er spesielt kunder fra kontinentet som gjør bestillinger. Tiltakene det nå søkes om midler til er nødvendige for å stå frem med ett fullverdig produkt. Side 18 av 73

19 Sak 12/14 Vurdering: Vandve Kystferie as er ennå tidlig i sin utviklingsfase. Sommeren 2013 var en oppstartsperiode, og det er først kommende sommer at de får en fullverdig sesong inkludert muligheten til å bruke vinter og vår som bookingperiode. Bedriften har knyttet til seg agenter i Europa, som er med på å profilere tilbudet i miljø hvor fisketurisme er prioritert. I første fase ble det investert ,- i anlegget (da er ikke ett utall timer med egeninnsats regnet med). Med de investeringene som gjøres nå, er anlegget ferdig utviklet uten at det betyr at det ikke vil bli foretatt nye investeringer i årene fremover. Men anlegget har fått en utforming som gjør at det tilfredsstiller de krav som stilles til ett slikt anlegg. Utfordringen nå er å sikre en lengst mulig sesong og høyest mulig beleggsprosent, noe bedriften selv er meget klar over. I forrige fase, hvor Dønna kommune bidro med ,- over næringsfondet, fikk Vandve Kystferie også ,- fra Innovasjon Norge. De investeringene som skal foretas nå, er ikke berettiget til støtte her i fra. Kommunens næringsfond er en relativt grunn brønn, og kan ikke komme opp i prosentandeler og beløp i samme størrelsesorden som Innovasjon Norge. Uansett, så vil ett økonomisk bidrag være kjærkomment for de fleste bedrifter, ikke minst som avlastning av likviditeten. Så er også situasjonen for Vandve Kystferie. Administrasjonen foreslår at formannskapet bevilger ,- til denne utviklingsfasen av Vandve Kystferie noe som tilsvarer 11,6 % av de samlede kostnadene (eks. mva). Bidraget deles, som vanlig når bidraget når slike beløp, likt mellom tilskudd og lån. Vedlegg: Side 19 av 73

20 Sak 13/14 STØTTE FRA NÆRINGSFONDET - SØKNAD FRA TBN VISPRO AS. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 14/56 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/14 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar å bevilge kr ,- til TBN VisPro as, knyttet til etableringen av bedriften og produktutvikling. Beløpet fordeles likt mellom lån og tilskudd, og belastes og kommunens næringsfond. Før utbetalinger kan finne sted, så skal TBN VisPro as være registrert i Brønnøysundregistrene. For øvrig gjelder vanlige vilkår for tildeling av midler fra Dønna kommune sitt næringsfond. Bakgrunn: TBN VisPro as er et selskap under stiftelse. Bedriften skal utvikle ett visualiserer opplæringsog «bli kjent»-system til store og kompliserte fartøy, rigger og flytende anlegg. Det er etablert kontakt med en sannsynlig første kunde, knyttet til å introdusere produktet på et forholdsvis enkelt fartøy. Dette vil gi TBN VisPro anledning til å utvikle og opparbeide erfaring og kompetanse. En nødvendighet med tanke på å kunne levere tilsvarende produkt til store, komplekse fartøy og anlegg. Prosjektet er kostnadsberegnet til ,-, og det søkes om ,- (40 %) i etableringsstøtte fra Dønna kommune sitt næringsfond. De resterende 60 % er egenfinansiering. Eiere av TBN VisPro vil være Ah Consult AS (25 %), Industridata Splide (25 %) og Skagemo Maritime Consultancy AS (50 %). Saksutredning: Administrasjonen har diskutert med initiativtakerne om dette er ett prosjekt som kan oversendes til Innovasjon Norge. På grunn av tidshorisonten i prosjektet, med levering til første kunde , er ikke dette relevant. Det kan, ved en senere anledning, være aktuelt å søke Innovasjon Norge om et bedriftsutviklingsprosjekt. Behovet for produktet som skal utvikles har en formell og en praktisk side. Den formelle er at service- og arbeidsbåter (som anses som et stort, fremtidig marked for produktet) nå sorterer under Sjøfartsdirektoratet. En endring som medfører nye krav til planlagt vedlikehold, opplæring og oppfølging. På den praktiske siden ligger tidsbruk og kvalitet i eksisterende prosesser ved ansvarsbytte på fartøy og anlegg. En «bli kjent runde» opptar mye arbeidstid, og det er krevende (kanskje bort i mot umulig) for den nyankomne å gjøre seg kjent med forhold som plassering av sikkerhetsutstyr, mønstringsstasjoner og alarmer. Ved at den som skal overta ansvaret har fått opplæring, via nettbrett eller PC, på forhånd så vil kvaliteten på prosessene rundt overtakelsen bli vesentlig høyere, og sikkerheten tilsvarende økt. Side 20 av 73

21 Sak 13/14 I oppstarts- og utviklingsfasen vil det være en person engasjert i % stilling. Denne personen vil være stasjonert i Dønna. Det vil også kunne være behov for å kjøpe inn tjenester fra andre selskap i kommunen. Når ordretilgangen øker, så vil behovet være minimum to ansatte. To personer er minimumsbemanningen for å kunne levere stabilt. Vurdering: TBN VisPro kombinerer maritim erfaring med teknologikunnskap og visualisering. Dialogen med testkunden har kommet godt i gang, og administrasjonen oppfatter som meget sannsynlig at denne kontrakten blir en realitet gitt at bedriften kommer i gang. Lykkes bedriften tilføres næringslivet i Dønna arbeidsplasser som krever høy kompetanse, og som passer inn i de maritime næringene som er i kommunen allerede. Potensielle kunder, spesielt innen havbruksnæringen, finnes både regionalt og nasjonalt. I beregningen av tilskudd fra næringsfondet, så er standardkostnader ved etablering utelatt, sammen med tilpasninger av kontor og firmaprofilering/markedsføring. Investeringer i datautstyr er også holdt utenom. Til sammen ,- er grunnlaget som det beregnes 30 % bidrag fra næringsfondet fra. Totalt blir næringsfondet belastet med ,-, som fordeles likt mellom tilskudd og lån. Vedlegg: Side 21 av 73

22 Sak 14/14 STØTTE FRA NÆRINGSFONDET - SØKNAD FRA DØNNA BEITELAG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 13/672 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/14 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar å avslå søknaden fra Dønna Beitelag om økonomisk bidrag til innkjøp av fartøy for å frakte sau til sommerbeiter. Finansieringen fra Fylkesmannen i Nordland tilsvarer ca. 70 % av kostandene knyttet til kjøp av fartøyet Bakgrunn: Dønna Beitelag har søkt om midler til innkjøp av et fartøy for å frakte sau til sommerbeiter på Skorpa, Lille Lauvøy, Slapøya, Vandve, Grimsøya og Havstein. Hemnes Mekaniske Verksted A/S kan levere fartøyet for ,-. Finansieringen vil være ,- fra Nordland fylkeskommune, ,- (omsøkt) fra Dønna kommune sitt næringsfond og ,- i egenkapital. Saksutredning: De senere årene har beiteaktiviteten på øyer i Dønna kommune økt. Beitelaget har drevet et aktivt arbeid med å få på plass avtaler om beiting og gjerding av beitene. Ved å ha sau beitende på øyene kombineres landskapspleie og dyrehold på en god måte. Minimumsfaktoren i dag er frakting av dyr til/fra beiteområdene. Innkjøp av saufraktfartøy vil fjerne denne hindringen. Fartøyet som er aktuelt har kapasitet til 70 vinterfôrete sau den samme kapasiteten som beitelagets dyrehenger. Beitelaget har i dag 8 medlemmer. Blant medlemmene er det både hel-.og deltidsbønder. Vurdering: Fartøyet vil ikke skape noen nye arbeidsplasser. Kanskje kan det være med og sikre at eksisterende arbeidsplasser i landbruket blir bevart. Hovedeffekten vil være at håndteringen av dyrene vil bli enklere og mer effektiv, og vil gjøre det attraktivt å ta i bruk nye områder til beite. Det er i finansieringen av tiltaket ikke tatt med inntekter fra fraktoppdrag (for eksempel frakt av bygningsmateriale) for andre. Det synlige resultatet av beitingen er at gjengroingen holdes i sjakk, slik at det åpne kystlandskapet fortsatt er en attraksjon. Dog er dette ett forhold som ikke gir tyngde i forhold til bruk av næringsfondet. I forhold til rammene for bruk av Dønna kommune sitt næringsfond er søknaden i en gråsone. Det gis mulighet for å gi lån og tilskudd til primærnæringer, eksemplifisert med «Kjøp av fiskefartøy, utstyr til fiske og landbruksrelaterte investeringer. Inntil 30 % kan gis i lån/tilskudd til slike formål. Side 22 av 73

23 Sak 14/14 Finansieringen fra Fylkesmannen i Nordland tilsvarer ca. 70 % av kostandene knyttet til kjøp av fartøyet. I forhold til andre søknader om støtte fra næringsfondet, er dette en meget høy grad av ekstern finansiering før et eventuelt bidrag fra næringsfondet blir lagt inn. Fylkesmannen har også bidratt til finansiering av gjerding, kve og motor til oppsynsbåt. Administrasjonen ser ikke at tilskudd eller lån fra næringsfondet vil ha noen grunnleggende betydning for om tiltaket blir iverksatt eller ikke ,- fordelt på lagets 8 medlemmer blir 7 500,- pr. medlem. Når det i tillegg ikke vil være en direkte sysselsettingseffekt av tiltaket, så anbefaler administrasjonen at søknaden avslås. Vedlegg: Side 23 av 73

24 Sak 15/14 PROSJEKT - UT I ØYAN Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/13 Formannskapet /13 Kommunestyret /14 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Rammene, som beskrevet i saksutredningen, for prosjektplanen godkjennes. 2. Dønna kommune går inn som eier i Ut i Øyan AS (gjelder også dersom selskapet får et annet navn) 3. Det bevilges inntil kr ,- for tegning av aksjer i selskapet. Kostnaden dekkes gjennom inntekt fra salg av aksje i Helgelandsbase Eiendom as. Det forutsettes at Herøy kommune går inn med tilsvarende beløp. 4. Det bevilges inntil kr ,- som støtte til drift/markedsføring i Kostnaden belastes næringsfondet i Dønna kommune. Det forutsettes at Herøy kommune går inn med tilsvarende beløp. 5. I oppbyggingsfasen, inntil 2 år, tilbyr Dønna og Herøy kommuner en administrativ ressurs på inntil 20 % stilling for å ivareta ledelsen av selskapet. Dønna og Herøy kommuner deler på denne oppgaven eller kostnadsdekningen. En prioritert oppgave skal være å søke om eksterne midler. Det forutsettes at selskapet etter hvert etablerer egen administrasjon. 6. Etter en evaluering av turistinformasjonen i 2014 vil framtidig organisering og bruk av midler til turistinformasjon bli vurdert. 7. Saken legges fram med likelydende innstilling i begge kommuner. Gjennomføring forutsetter at begge kommuner gjør likelydende vedtak. Bakgrunn: Det ble i kommunestyresak 29/13 vedtatt at kommunene Dønna og Herøy i fellesskap overtar eierskap til prosjektet «Ut i Øyan» fra HALD IKS. Vedtak 29/13 (der også tilsvarende også ble fattet i Herøy kommune): Herøy og Dønna i fellesskap overtar eierskap til prosjektet «Ut i Øyan» fra HALD IKS. Det etableres en styringsgruppe for prosjektet bestående av næringssjefene i Herøy og Dønna kommuner, to representanter fra reiselivsnæringen (en fra hver kommune) og en representant fra Kystriksveien Reiseliv AS. Styringsgruppen får i oppgave å utvikle en prosjektplan, som legges fram til politisk godkjenning. Formannskapet får delegert ansvar til å følge prosjektet videre. Næringssjefene konstituerer styringsgruppene. Styringsgruppen, som består av; Trond Olsen, Jens Carlsen, Frode Lindberg, Stig Nerås og Tor Henning Jørgensen, har utarbeidet strategiplan for videreutvikling og drift av reiselivssatsingen «Ut i Øyan». I arbeidet med utvikling av strategien er det i tillegg til fire styremøter holdt to felles møter der hele næringen i begge kommuner ble invitert. Side 24 av 73

25 Sak 15/14 Saksutredning: Forslag fra styringsgruppen til plan og strategi for Ut i Øyan: Organisering og strategi 1. Det etableres et aksjeselskap «Ut i Øyan AS» som eies av næringslivet og kommunene Dønna og Herøy. - Det forutsettes at næringslivet skal ha aksjemajoritet i selskapet. - Næringslivet (primært reiselivsnæringen) som ønsker å være eiere av selskapet forutsettes deltar aktivt i utviklingsarbeid og blir inkludert i markedsarbeidet som selskapet utfører. Disse tegner A-aksjer. - Øvrig næringsliv tegner B-aksjer 2. Utvikling av vertskapsfunksjonen i Dønna og Herøy.. - Reiselivsbedrifter som ønsker å delta i Ut i Øyan (som eier eller samarbeidspartner) skal forplikte seg til å kunne utføre vertskapsoppgaven på en god måte. Dette innebærer å ha god kjennskap til opplevelsesmulighetene i Dønna og Herøy. En skal kunne gi positiv informasjon om hverandre, kunne informere om hva som skjer av aktiviteter, ha oversikt over og kunne gi informasjon åpningstider, om ledige overnattingsmuligheter, reiseruter, m.m. Side 25 av 73

26 Sak 15/14 - For at man skal lykkes med dette vil det blir jobbet med kompetansehevende tiltak som gjør at dette kan skje i praksis. Tiltakene settes i gang i mars 2014 og skal være gjennomført til sesongstart samme år. - Gjennom å stille krav til hverandre og utvikle kjennskap og kunnskap om hverandre ønsker vi også å utforme en form for synliggjøring av dette. Dette kan være en planket, flagg eller annet som signaliserer at du nå har kommet til en «Ut i Øyan bedrift». Informasjon som en del av vertskapsrollen til utvalgte bedrifter. (NB! bildene over bedrifter er kun brukt som eksempler på hvordan dette kan se ut) 3. Markedsplan - Det utarbeides en årlig plan for markedstiltak. Dette skal sikre en kontinuerlig drift av markedsføringen og primært være rettet mot Internett og sosiale media. - «Ut i Øyan AS» etablerer en egen facebookside. - «Ut i Øyan AS» skal være aktiv på sosiale medier som Instagram, Pinterest og Flickr. Her skal man primært distribuere bilder og korte historier. - Målet med all virksomhet på sosiale media er å drive trafikk inn til hjemmesiden og selge reiselivsproduktene. - Det er viktig å ha en markedsplan og å drive et kontinuerlig arbeid gjennom hele året. Kystriksveien er villig til eventuelt å påta seg oppgaver som markedsavdeling i «Ut i Øyan AS» 4. Kommunale, økonomiske bidrag. - Punktene 2 og 3 omhandler turistinformasjon. Dønna kommune har i en årrekke betalt for at ulike bedrifter (i 2013 Øya Bistro, i årene tidligere Dønna ASVO) har utført Side 26 av 73