Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Formannskapet Innkalling til møte i Formannskapet Møtestad: Dato: Formannskapet, Rådhuset, Kl.13:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar Side 1

2 Orienteringssak Vestnes Energi AS info v/styreleiar Saksliste Saksnr Innhald Lukka PS 95/2013 PS 96/2013 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte PS 97/2013 Næringsprisen frå Vestnes kommune for 2013 PS 98/2013 Kulturprisen frå Vestnes kommune for 2013 PS 99/2013 PS 100/2013 Foreldrebetaling i barnehagane Avtale om levering av fjernvarme frå Vestnes Bioenergi AS PS 101/2013 Startlån - opptak av nytt lån i Husbanken 2014 PS 102/2013 Driftsbudsjett 2014 PS 103/2013 Investeringsbudsjett 2014 PS 104/2013 Økonomiplan Side 2

3 PS 95/2013 Godkjenning av innkalling PS 96/2013 Godkjenning av protokoll frå siste møte Side 3

4 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 2013/1260 Saksbehandlar: Odd Jarle Talberg Dato: Næringsprisen frå Vestnes kommune for 2013 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2013 Administrasjonssjefen si innstilling Næringsprisen frå Vestnes kommune for 2013 blir tildelt. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Vestnes kommunestyre godkjende oppretting av ein årleg næringspris i 2004 og delegerte oppfølgingsansvar og vedtaksmynde til Vestnes formannskap. Vedtektene ligg ved saka. Vurdering: Desse har tidligare fått Vestnes kommune sin næringspris: 2004: Villa Leppefisk, Johan Andreassen og Bjørn-Vegard Løvik. 2005: Sigbjørn Akselvoll. 2006: Kjell Tore Daugstad 2007: Sivertsens Fargehandel as 2008: Eva Langstein 2009: Jan Malme 2010: Hilda Aaram 2011: Aas Mek. Verksted as 2012: Vik Elektro as Næringsprisen for 2013 har no vore kunngjort på kommunen sin nettstad og i lokale media. Innkomne kandidatforslag innan fristen, vil bli omdelt i møtet for vurdering. Denne delen av saksbehandlinga blir handtert som B-sak, der namn på kandidatar som ikkje nådde opp, heller ikkje vil bli kunngjort av kommunen. Ordføraren søkjer umiddelbart kontakt med prisvinnar for å melde frå og gratulere. Pristildelingsvedtak og grunngjeving frå forslagstillar(ar) blir kunngjort gjennom ei pressemelding etter møtet. Det har vore tradisjon å overrekke næringsprisen i det siste kommunestyremøtet før jul, i same Side 4

5 møtet som kulturprisen blir overrekt. Ordførar og adm.sjef i samarbeid med Vestnes Næringsforum, avtalar detaljane kring overrekkinga. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Vedtekter for Næringsprisen frå Vestnes kommune Side 5

6 VEDTEKTER FOR NÆRINGSPRISEN FRÅ VESTNES KOMMUNE NAMN Namnet på prisen er Næringsprisen frå Vestnes kommune. FØREMÅL Føremålet med prisen er å fokusere på næringsutvikling og kunne gje ros til bedrifter og einskildpersonar som etablerer, utviklar og tryggjer arbeidsplassar og aktivitet innan industri, handel, landbruk, reiseliv og anna næringsverksemd i Vestnes kommune. ORGANISERING Vedtak som gjeld næringsprisen og næringsprisutdelinga er delegert til Vestnes formannskap. STORLEIK Prisen fastsettast av kommunestyret og består pr. dato av ein næringsprisdiplom og ein statuett. KVEN SOM KAN FÅ PRISEN Næringsprisen kan gjevast til bedrifter og einskildpersonar eller grupperingar av personar/ bedrifter som har vist særleg evne og vilje til å etablere og/eller trygge arbeidsplassar og aktivitet i Vestnes kommune. KVEN SOM IKKJE KAN FÅ PRISEN Næringsprisen kan ikkje gjevast til offentlege institusjonar eller organisasjonar som i hovudsak finansierer arbeidet sitt med offentlege midlar. Næringsprisen kan heller ikkje tildelast personar som er engasjert av det offentlege for å drive med næringsarbeid. KUNNGJERING Vestnes formannskap syter for å gjere prisutdelinga kjent og fastset frist for kandidatframlegg. FRAMLEGG PÅ KANDIDATAR Framlegg på kandidatar kan fremjast av einskildpersonar, bedrifter eller organisasjonar. Framlegg skal vere skriftlege og med grunngjeving. Berre kandidatframlegg som kjem fram i utlysingsåret blir vurdert. VEDTAK I VESTNES FORMANNSKAP Vestnes formannskap gjer kvart år vedtak om næringsprisen skal utdelast og kven som skal få prisen. I tilfelle prisdeling skal det avgjerast kor stor del kvar kandidat skal få. Prismottakar må ha eit fleirtal av røystene bak seg ev. ved omval mellom dei som har fått mest stemmer. Avrøystinga mellom kandidatane skal ikkje offentleggjerast. Det skal ikkje knytast særlege vilkår til korleis mottakaren skal nytte prisen. GRUNNGJEVING Vestnes formannskap skal grunngje vedtaket om tildeling av næringsprisen og offentleggjere årets prismottakar og tilhøyrande forslagstillar(ar.) Side 6

7 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 076 Arkivsaksnr.: 2013/1282 Saksbehandlar: Odd Jarle Talberg Dato: Kulturprisen frå Vestnes kommune for 2013 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2013 Administrasjonssjefen si innstilling Kulturprisen for 2013 frå Vestnes kommune blir tildelt SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Kulturprisen for 2013 har no vore lyst ut på nettstaden og i lokale media. Kopi av gjeldande vedtekter ligg ved saka. Frå og med 1986, har desse mottatt Vestnes kommune sin kulturpris: Petter L. Rypdal, Lars J. Bjermeland, Tomrefjord Hagelag, Birger Lilleheim, Richard Powell og Lindsay Winfield- Chislett, Tresfjord Røde kors, Tresfjord Bondekvinnelag, Birger Ødegård, Birger Stenhjem, Henry Vike, Anny Gjerde, Anders Inge Nerås, Vestnes Musikklag, Olav P Hjelvik og Dåm og Drag, Vestnes Varfjell IL, Tresfjord UL, Fiksdal Mannskor og Nils H. Gjelsten, Arnljot Løvik; Alf Johan Hustad, Vestnes Teaterlag, Tomrefjord Songlag, Arild Hustad, Lilly Longva, Tomrefjord IL-Skigruppa, Per Einar Tomren, Vestnes Musikkverksted, Per Bjørn Ellingseter Vurdering: Pristildelinga er no delegert til formannskapet, som dermed kvart år avgjer prisutdelinga. Innkome forslag innan fristen, blir lagt fram i møtet. I tildelingsmøtet blir kandidatforslaga delt ut for vurdering, og denne delen av saksbehandlinga blir gjennomført som B-sak. Kven andre enn prisvinnar(en) som er lansert som kandidatar, blir halde unntatt off. frå kommunen si side. Pristildelingsvedtak og grunngjeving(ar) frå forslagstillar(ar) skal kunngjerast etter møtet. Utvalsleiaren søkjer umiddelbart kontakt med prisvinnar, for å gi melding og gratulere. Det har vore vanleg å overrekke kulturprisen i det siste kommunestyremøtet før jul. Etter møtet blir pristildelinga kunngjort gjennom at administrasjonssjefen sender ut ei pressemelding. Ordførar og administrasjonssjef samarbeider om vidare oppfølging av saka. Side 7

8 Særutskrift til: Vedlegg: 1 Vedtekter for Kulturprisen frå Vestnes kommune Side 8

9 VEDTEKTER FOR KULTURPRISEN FRÅ VESTNES KOMMUNE Vedtektene bygger på kultursak 134/85, 77/99 og er seinare revidert. Namn Namnet på prisen er "Kulturprisen frå Vestnes kommune." Føremål Føremålet med prisen er å hjelpe fram kulturarbeidet i Vestnes kommune. Organisering Vedtak om og utdeling av prisen er lagt til Vestnes formannskap Storleik Prisen skal vere ein pengesum (kr ) og ein diplom. Storleiken av kulturprisen blir fastsett for kvar valperiode. Kven som kan få prisen Kulturprisen kan gjevast til einskildpersonar eller grupper av personar og til lag og organisasjonar som høyrer heime i kommunen og som har vist vedvarande evne og vilje til å yte aktiv kulturinnsats utover det vanlege. I tilfelle kulturarbeidet til vedkomande kjem eller har komme, særleg Vestnes kommune til gode, kan prisen også tildelast kandidatar som ikkje er busette i kommunen. Kven som ikkje kan få prisen Kulturprisen kan ikkje gjevast til offentlege institusjonar eller til landsomfattande organisasjonar som i hovudsak finansierer arbeidet sitt med offentlege midlar. Kulturprisen kan heller ikkje tildelast personar som er tilsette av det offentlege for å drive med kulturarbeid eller kulturvern. Kunngjering Vestnes kommune syter for å gjere prisutdelinga kjent og fastset frist for kandidatframlegg. Fristen skal kunngjerast i lokalpressa. Framlegg på kandidatar Framlegg på kandidatar kan fremjast av einskildpersonar eller lag og foreiningar. Framlegget skal vere skriftleg og med ei rimeleg grunngjeving for framlegget. Berre kandidatframlegg som kjem fram i utlysingsåret blir behandla. Evt. tidligare kandidatframlegg som ikkje nådde opp, må fremjast på nytt. Kommunen skal ikkje offentleggjere kandidatar som ikkje nådde opp. Vedtak Vestnes formannskap gjer kvart år vedtak om kulturprisen skal utdelast og kven som skal få prisen. I tilfelle prisdeling skal det avgjerast kor stor del kvar kandidat skal få. Prismottakar må ha eit fleirtal av røystene bak seg. Avrøystinga mellom kandidatane skal ikkje offentleggjerast. Det skal ikkje knytast særlege vilkår til korleis mottakaren skal nytte kulturprisen. Grunngjeving Vestnes formannskap kunngjer vedtaket om tildeling av kulturprisen og offentleggjer både prismottakar og tilhøyrande forslagstillar(ar.) Side 9

10 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 2013/738 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Foreldrebetaling i barnehagane Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2013 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommunestyre vedtek følgjande foreldrebetaling i barnehagane gjeldande frå februar 2014: Foreldrebetaling Heil plass Halv plass dagar dagar dagar Betaling for 11 månader pr. år. Det er lik betaling for barn under og over 3 år. Søskenmoderasjon med 30% for barn nr 2 og 50% for barn nr 3 og evt. påfølgjande barn SAKSUTGREIING: Bakgrunn: I regjering Solberg sitt framlegg til statsbudsjett for 2014 er det føreslått at maksimalprisen for plass i barnehage skal aukast frå kr 2.330,- til kr 2.405,- pr. mnd. Så langt ein har sett er det i forhandlingane med dei Venstre og Krf ikkje føreslått endring av dette. Stortinget skal sjølvsagt gjere det endelege vedtaket. Vurdering: Administrasjonssjefen rår til at vi følgjer opp dette og bruker maksimalprisen på foreldrebetalinga også her i kommunen slik vi har gjort tidlegare. Side 10

11 Det vert då føreslått følgjande endring: Sats i dag Ny sats Heil plass Halv plass dagar dagar dagar Skulle stortinget fastsette anna maksimalsats når dei vedtek statsbudsjett for 2014 føreset administrasjonssjefen at vi korrigerer i.h.t. det. Foreslår at auken vert gjeldande frå februar, då får foreldra 2 månaders varsling på endringa. Auken vil gje ei meirinntekt på rundt kr ,-. Særutskrift til: Side 11

12 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 2012/1612 Saksbehandlar: Geir Hole Dato: Avtale om levering av fjernvarme frå Vestnes Bioenergi AS Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2013 Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes Formannskap godkjenner ei vidareføring av forrige avtale, med revideringar, datert mellom Vestnes Bioenergi AS (VB) og Vestnes Kommune (VK) på levering av fjernvarme. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Vestnes kommunestyre har tidlegare, i KST sak 59/2012 og KST sak 88/2012, gjort vedtak om at biobrenselanlegget på Myra skal overførast til eige aksjeselskap som skal eige og drifte anlegget. Namnet på selskapet er Vestnes Bioenergi AS. Anlegget vart taksert og verdien sett til 10,3 mill. kr. I tillegg vart det utskilt eigen tomt på området til anlegget. Som godtgjersle for anlegget fekk Vestnes kommune aksjar i VEAS tilsvarande takstsummen. Drifta vart formelt overteke av det nye selskapet Det vart i den forbindelse laga ein avtale om levering av fjernvarme, som går ut ved årsskiftet 2013/2014. Leveringsavtale: Det vart framforhandla ein avtale mellom VEAS, på vegne av Vestnes Bioenergi AS, og Vestnes kommune om levering av fjernvarme. Denne avtalen vart godkjent i FSK sak 16/2013 den Den avtalen er gjeldande ut 2013 og skal ifølge pkt 24. i avtalen, reforhandlast i god tid før utløp. VK har i den forbindelse forslag til følgjande endringar/vidareføringar: 1. Prisen blir som før, kr. 0,72 pr. kwh + mva. 2. Montering av varmevekslere og energimålere utsettes etter nærmere avtale. 3. Ellers berre mindre endringar, markert med gult. Side 12

13 Grunngjeving: 1. Prisen på pellets har, i følge Energirapporten nr. 10 og 33/2013, gått ned frå 35,9 øre/kwh til 35,1 øre/kwh. Prisane er oppgitt for austlandsområdet, men ein må tru at prisutviklinga er den same for heile landet. Ser derfor ingen grunn til at prisen skal aukast. 2. Det vil medføre ein ekstrakostnad for VK på ca. 1 mill. kr. for oppfølgjande arbeid på sekundærnettet, når VB skal sette inn varmevekslarar. Det er søkt om midlar på Investeringsbudsjettet for 2014, til dette. Arbeidet med innsetting av varmevekslarar må derfor utsettast til kommunestyret har bevilga midlar på investeringsbudsjettet for Eit moment er også årstida. Mange av bygga til VK har ikkje anna varmekilde for oppvarming og tappevannsvarming, enn fjernvarme. Ei avstenging pga. vedlikehald/oppgradering i 1-2 dagar vinterstid vil då kunne føre til ulempe for dei som bur og/eller bruker bygga. I hht. pkt. 22 i gjeldande leveringsavtale, kan VK hindre avstenging av fjernvarmen om det kan vere sannsynlig at det vil medføre fare for liv og helse. 3. Omfattar berre mindre endringar. Markert med gul farge i forslag til ny avtale. Vurdering: Administrasjonssjefen rår til at avtalen foreslått av VK vert godkjent. Særutskrift til: Vestnes Energi AS Vedlegg: 1 Gjeldande avtale om levering av fjernvarme, datert Forslag til ny avtale utarbeidd av Vestnes kommune 3 Utdrag frå Energirapporten Nr. 10/ Udrag frå Energirapporten Nr. 33/2013 Side 13

14 Avtale om levering av fjernvarme mellom Vestnes Bioenergi AS ( ) - som leverandør - heretter kalt VB og Vestnes kommune som kunde - heretter kalt VK Denne avtalen definerer Vestnes Bioenergi sine generelle leveringsbetingelser for levering av fjernvarme, samt de spesifikke betingelsene mellom VB som leverandør og VK som kunde. 1. Definisjoner Fjernvarmesystemet omfatter; Varmesentral, Fjernvarmenettet og Kundesentral. Varmesentral betyr enhet der sirkulerende varmtvann produseres. Fjernvarmenettet (tilhører VB) betyr hovedledningsnettet og avgreningsrør fra hovedledningsnettet og fram til og med varmeveksler hos VK i Kundesentral. Der kundesentral enda ikke er etablert vil første avstegning hos VK være grensesnittet mellom VB og VK sin eiendom. Kundesentralen omfatter rommet med varmeveksler og nødvendig utstyr for regulering og måling av fjernvarme. VB skal ha tilgang til dette rommet. (e ) Varmeveksler betyr innretning som overfører varme fra Fjernvarmenettet til Sekundærnett hos kunden. 2. Leveringsområde og produksjonsmengde Fjernvarme er termisk vannbåret varmeenergi, levert via varmeveksler hos kunden. Leveringssteder er som følger: Gartneriet Oppigarden Mariebo Myratun Hjelpepleierskolen Bakketun Steinrøysa Myra Kulturbygg Furulia Kariplassen Hjertebo/Stokkhaugen Strandbo Ressurssenteret Brunt Hybelhus Rødt Hybelhus Solstua Ivartun Gult Adm. Bygg Helland BHG Nedre Helland BHG Øvre Vestneshallen Helland Skule Kommunehus/Sjukeheim Aktivitetssenteret Senior Plaza Vestnes Brann- og Ambulansestasjon Snøsmelteanlegg Kjøpmannsgata Side 14

15 Arsvolumet for produsert mengde er beregnet til ca. 6 GWh pr. år. Maksimalt effektuttak er begrenset til 900 kw. 3. Leveringsbetingelser gjeldende fra NVE sin veileder 3/2011 "Rammer for utbygging og drift av fiernvarme" legges til grunn så langt den passer. I tilfelle motstrid, gjelder denne avtalen foran veilederen. Leveringsplikt: BA har plikt til å skaffe tilknyttede abonnenter fjernvarme. Plikten til å skaffe fjernvarme faller bort i tilfelle krig, streik, lockout, eller andre plutselige og uforutsette hendinger som medfører at levering vil bli umulig eller urimelig byrdefullt. Leveringen av fj emvarme kan avbrytes når det er fare for personskade eller skade på eiendom eller når det er nødvendig for reparasjon og vedlikehold. VB plikter å treffe midlertidig tiltak for i størst mulig utstrekning å avbøte skader og ulemper ved stans i leveringene når dette er mulig. Temperatur på fjernvarmen skal minst være 80 C levert fra varmesentralen. Prising: Prisen for fjernvarme skal baseres på oppsett driftsbudsjett for VB ved overtaking(kopi vedlagt) og ut frå målt produksjon i 2012 på 5,964 GWh (energilogger skal kontrolleres). Basert på dette tallmaterialet vil prisen for produsert energi på anlegget på Myra utgjøre kr. 0,72 eks. mva. pr. kwh. KWh prisen framkommer ved at en deler antatt produksjonsvolum (5,964 GWh på sum driftskostnader i budsjettet (kr ). (Grunnlaget for faktura som skal belastes VK vil være som følger: Produsert ant kwh x pris (kr. 0,72) minus fakturert verdi private kunder Avtale for 2014 og evt videre, skal forhandles i god tid før årsskiftet 2013/2014. Det er på tidspunkt for undertegning av denne avtalen relativt stor usikkerhet rundt riktigheten av målt produksjonsvolum, samt reelle driftskostnader for anlegget. Partene er derfor enige om at en vil bruke 2013 som et "erfaringsår" for å skape større trygghet rundt disse faktorene. Som et ledd i dette arbeidet, påtar VB seg for egen regning å installere varmevekslere og energimålere i de kundesentralene der dette mangler, samt å foreta kontroll og evt. utskifting av eksiterende energimålesystem. De erfaringene en gjør seg i 2013, skal være med å danne grunnlaget for framtidig avtale etter Fra 2014 skal avregnet energimengde ta utgangspunkt i levert energi målt på VK sine anlegg/bygg. Side 15

16 4 Nye bygg For nye bygg tas det kontakt med VB før prosjektering starter. Forespørsel til VB skal foreligge senest samtidig med byggetillatelse. 5 Ny abonnement ved eksisterende tilkobling Eksisterende forpliktelser/avtaler som VK har med private kunder skal videreføres av VB eller eventuelt reforhandles av VB mot kunden. Ved salg og kjøp av eiendom med et eksisterende anlegg og kundeforhold til VB skal dette meldes VB. Ny eier trer inn i selgers kundeforhold og leveringsavtale med VB på uendrede vilkår. Selger plikter å orientere kjøper om at kundeforholdet og etablerte grunnrettigheter for VB medfølger ved kjøp av eiendommen Selger er ansvarlig for eventuelt tap VB påføres dersom denne plikten ikke overholdes. Eiendomsrett Varmesentralen og Fjernvarmenettet er VB sin eiendom ut fra tidligere avtalt oppgjørsmåte. Sekundærnettet og Sentralvarmeanlegget eies av VK. Deler av fjernvarmenettet går gjennom eksisterende bygg for så å forsyne andre bygg videre på nettet. I disse tilfeller har VB eiendoms- og vedlikeholdsansvar for dette innvendige nettet. Dette gjelder følgende bygg: Kjøkkenbygget Ivartun Mariebo Steinrøysa Oppigarden Bakketun Myra kulturbygg Vestnes Brann- og Ambulansestasjon Vedlikeholdsplikt på VB sin eiendom. BA har drifts- og vedlikeholdsansvar for Varmesentralen og Fjernvarmenettet. VB skal uten ugrunnet opphold utbedre alle skader eller feil på egen del av Fjernvarmesystemet Ekstra energiutgifter/lekasje på sekundærnettet er kunden sitt ansvar. VB kan for å avverge eller begrense skade foreta oppgraving av rørtraseen uten forhåndsvarsel. Slike inngrep skal skje til minst mulig skade og ulempe for VK/grunneier. Berørte areal skal settes i stand tilsvarende stand som før arbeidene startet. VB er ikke erstatningspliktig ved tapt leveranse for VK når dette er en konsekvens av nødvendige vedlikeholdsarbeider eller reparasjoner. 8 Vedlikehold av kundens eiendom Drift og vedlikehold av Sekundærnettet forestås og bekostes av kunden. Informasjonsplikt Grunneier/VK og VB plikter uten ugrunnet opphold å melde fra om mulige feil ved Fjernvarmenettet. Endringsarbeider som følge av offentlige krav Hvis det som følge av påbud fra offentlig myndighet er nødvendig med flytting, forandring eller fjerning av noen del av Fjernvarmesystemet, vil tiltakene bli utført for anleggseiers regning. Generelle arbeider i nærheten av fjernvarmenettet Generelle arbeider i nærheten av Fjernvarmenettet skal varsles og avklares med VB før arbeidene starter. Dette omfatter graving, oppfylling eller annen endring av terrenget, sprengning, veibygging eller andre arbeider som kan skade eller på annen måte ha betydning for Fjernvarmenettet. Underretning om slike arbeider må skje så tidlig at nødvendige tiltak kan iverksettes. Side 16

17 Egenproduksjon av varme Dersom VB ønsker å motta produksjon fra kommunens egne anlegg, skal det utformes en egen avtale om dette. En tar sikte på å kartlegge behov og utarbeide en slik avtale i løpet av Krav til kundens materiell, utstyr og apparater Kundens materiell, utstyr og apparater skal være utstyrt med nødvendig sikkerhetsutstyr som sikrer det mot å utsettes for høyere trykk og temperatur enn hva det er godkj ent for. VB er fri for ethvert ansvar som følge av mangel eller feil ved kundens anlegg, utstyr og apparater, med mindre VB har utført arbeid på kundens anlegg og utvist uaktsomhet ved utførelsen. Adgang til Fjernvarmenettet VB skal ha adgang til rom for Kundesentral for bl.a. å kunne gjennomføre måleravlesning, utføre vedlikehold og eventuelle reparasjoner, stenging og frakobling. VB skal motta nøkkel snarest råd etter kontraktinngåelse. Plassering og valg av energimåler (inkl. kommunikasjon) VB fastsetter plassering, størrelse og type av energimålere i kundesentral. Slike apparater eies, monteres og vedlikeholdes VB. VB fastsetter hvilken type målere som skal installeres der det mangler målere i dag. 16 Ansvar for skader VK skal sørge for at forsegling på energimåleren ikke blir brutt, og er ansvarlig for skade som påføres måleren. Fjerning av forsegling på energimåleren kan medføre erstatnings- og straffeansvar. VK plikter uten ugrunnet opphold å melde fra til VB om feil eller skade på energimåleren og er ansvarlig for de merkostnader unnlatt varsel medfører. 17 Kontroll av energimåler VB kan for egen kostnad foreta kontroll av energimåler. VK kan etter skriftlig bestilling til VB kreve å få energimåleren kontrollert av en uavhengig tredjepart. Er den samlede feilvisning mindre enn +/- fem prosent på telleverket, vanmnåler og føler, har VB rett til å kreve kostnaden ved kontrollen dekket av VK. Feil ved tariffapparat. Etteroppgjør Hvis et tariffapparat ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruket, eller hvis tariffapparatet ikke har virket, beregnes forbruket på grunnlag av VK sitt tidligere normale forbruk i en tilsvarende periode. Hvis VK kan dokumentere at forbruket i angjeldende periode har vært mindre, eller VB kan dokumentere at forbruket har vært større, legges dette til grunn. Er slik beregning ikke mulig, foretas en skjønnsmessig beregning etter pkt 19. tredje avsnitt. VK blir belastet eller godskrevet det beløpet som svarer til differansen mellom det antatte forbruket og det målte forbruket. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling kan likevel ikke kreves ved en feilvisning som er mindre enn +/- fem prosent eller for lenue tidsrom enn tre år. Måleravlesning. Fakturering og betaling Avlesning av tariffapparat foretas normalt av VB. VB skal gis adgang til å gjennomføre avlesning selv om VK selv ikke er tilstede. VB kan pålegge VK å lese av måleren og underrette om avlesningsresultatet. Selvavlesningen kan kontrolleres ved stikkprøver. Ved unnlatt underretning fastsetter VB et skjønnsmessig forbruk basert på gjennomsnittsforbruket for et tilsvarende anlegg. Hvis det virkelige forbruket viser seg å være større eller mindre enn det skjønnsmessig fastsatte, skal avregning skje etter pkt. 18. Hvis VK grovt uaktsomt eller forsettlig har oppgitt et lavere måleresultat enn det korrekte, kan VB kreve etterbetaling for inntil 10 år. Fakturering og betaling Side 17

18 Fakturering skjer månedlig, og på basis av avlest og beregnet produksjon jf. Pkt.3 og de til enhver tid gjeldende tariffer. Betaling skal skje senest på den forfallsdag som er angitt på fakturaen. 21. Feil ved avregning på faktura VK skal godskrives og tilbakebetales beløp som urettmessig er fakturert og betalt som følge av feil ved kobling av måler, feil ved måleravlesning, feil utregning av forbruk og andre feil som er begått av VB. Etterbetaling kan kreves hvis det viser seg at VK har betalt for lite. 22. Stansing og avstengning Fjernvarmeleveringen kan stanses og VK sitt anlegg kan avstenges og kobles fra dersom: Det tilsies av hensyn til nødvendig ettersyn, vedlikehold, utbedringer, endringer og utvidelse av fjernvarmesystemet samt tilknyttede anlegg og anleggsdeler. anlegget anses som farlig og kan volde skade. Før anlegget kobles fra skal det oversendes særskilt varsel til VK om når avstengning vil finne sted. Varsel skal gis innen rimelig tid og skal oversendes VK minst 14 dager før avstengning foretas. Stengning ihht. denne bestemmelsen skal heller ikke skje hvis VK har sannsynliggjort at dette vil medføre fare for liv og helse. 23. Energikilde. (bør kanskje stå ein plass lenger oppe). Det er utarbeidd Energi- og klimaplan for Vestnes kommune, der kommunen tek sikte på å oppfylle nasjonale mål innafor energieffektivisering, produksjon av fornybar energi og reduksjon av klimagassutslepp. For å kunne nå denne målsettinga er det svært viktig at varmesentralen i størst mulig grad går på energikilde basert på fornybar energi. VB skal kunne dokumentere dette. 24. Varighet Denne avtale er inngått for Det skal forhandles om ny avtale i god tid før denne avtale utløper. 25. Gyldighet Denne avtale forutsetter godkjenning fra Vestnes Formannskap og styret i Vestnes Bioenergi AS. Vestnes Vestnes Bioenergi AS Vestnes kommune Side 18

19 Avtale om levering av fjernvarme mellom Vestnes Bioenergi AS ( ) - som leverandør - heretter kalt VB og Vestnes kommune som kunde - heretter kalt VK Denne avtalen definerer Vestnes Bioenergi sine generelle leveringsbetingelser for levering av fjernvarme, samt de spesifikke betingelsene mellom VB som leverandør og VK som kunde. 1. Definisjoner Fjernvarmesystemet omfatter; Varmesentral, Fjernvarmenettet og Kundesentral. Varmesentral betyr enhet der sirkulerende varmtvann produseres. Fjernvarmenettet (tilhører VB) betyr hovedledningsnettet og avgreningsrør fra hovedledningsnettet og fram til og med varmeveksler hos VK i Kundesentral. Der kundesentral enda ikke er etablert vil første avstegning hos VK være grensesnittet mellom VB og VK sin eiendom. Kundesentralen omfatter rommet med varmeveksler og nødvendig utstyr for regulering og måling av fjernvarme. VB skal ha tilgang til dette rommet. Varmeveksler betyr innretning som overfører varme fra Fjernvarmenettet til Sekundærnett hos kunden. 2. Leveringsområde og produksjonsmengde Fjernvarme er termisk vannbåret varmeenergi, levert via varmeveksler hos kunden. Leveringssteder er som følger: Gartneriet Oppigarden Mariebo Myratun Hjelpepleierskolen Bakketun Steinrøysa Myra Kulturbygg Furulia Kariplassen Hjertebo/Stokkhaugen (slettes) Strandbo Ressurssenteret Brunt Hybelhus Rødt Hybelhus Solstua Ivartun Gult Adm. Bygg Helland BHG Nedre Helland BHG Øvre Vestneshallen Helland Skule Kommunehus/Sjukeheim Aktivitetssenteret Senior Plaza Vestnes Brann- og Ambulansestasjon Snøsmelteanlegg Kjøpmannsgata Årsvolumet for produsert mengde er beregnet til ca. 6 GWh pr. år. Maksimalt effektuttak er begrenset til 2370 kw. 3. Leveringsbetingelser gjeldende fra NVE sin veileder 3/2011 "Rammer for utbygging og drift av fjernvarme" legges til grunn så langt den passer. I tilfelle motstrid, gjelder denne avtalen foran veilederen. Leveringsplikt: BA har plikt til å skaffe tilknyttede abonnenter fjernvarme. Plikten til å skaffe fjernvarme faller bort i tilfelle krig, streik, lockout, eller andre plutselige og uforutsette hendinger som medfører at levering vil bli umulig eller urimelig byrdefullt. Leveringen av fjernvarme kan avbrytes når det er fare for personskade eller skade på eiendom eller når det er nødvendig for reparasjon og vedlikehold. Side 19

20 VB plikter å treffe midlertidig tiltak for i størst mulig utstrekning å avbøte skader og ulemper ved stans i leveringene når dette er mulig. Temperatur på fjernvarmen skal minst være 80 C levert fra varmesentralen. Prising: Prisen for fjernvarme skal baseres på oppsett driftsbudsjett for VB. Pris settes til kr. 0,72 kwh eks. mva. Grunnlaget for faktura som skal belastes VK vil være som følger: Produsert ant kwh x pris (kr. 0,72) minus fakturert verdi private kunder Avtale for 2015 og evt videre, skal forhandles i god tid før årsskiftet 2014/2015. Det er på tidspunkt for undertegning av denne avtalen relativt stor usikkerhet rundt riktigheten av målt produksjonsvolum, samt reelle driftskostnader for anlegget. Partene er derfor enige om at en vil bruke 2013 som et "erfaringsår" for å skape større trygghet rundt disse faktorene. Som et ledd i dette arbeidet, påtar VB seg for egen regning å installere varmevekslere og energimålere i de kundesentralene der dette mangler, samt å foreta kontroll og evt. utskifting av eksisterende energimålesystem. De erfaringene en gjør seg i 2013/2014, skal være med å danne grunnlaget for framtidig avtale etter Etter nærmere avtale, skal avregnet energimengde ta utgangspunkt i levert energi målt på VK sine anlegg/bygg. 4. Nye bygg For nye bygg tas det kontakt med VB før prosjektering starter. Forespørsel til VB skal foreligge senest samtidig med byggetillatelse. 5. Ny abonnement ved eksisterende tilkobling Eksisterende forpliktelser/avtaler som VK har med private kunder skal videreføres av VB eller eventuelt reforhandles av VB mot kunden. Ved salg og kjøp av eiendom med et eksisterende anlegg og kundeforhold til VB skal dette meldes VB. Ny eier trer inn i selgers kundeforhold og leveringsavtale med VB på uendrede vilkår. Selger plikter å orientere kjøper om at kundeforholdet og etablerte grunnrettigheter for VB medfølger ved kjøp av eiendommen Selger er ansvarlig for eventuelt tap VB påføres dersom denne plikten ikke overholdes. 6. Eiendomsrett Varmesentralen og Fjernvarmenettet er VB sin eiendom ut fra tidligere avtalt oppgjørsmåte. Sekundærnettet eies av VK. Deler av fjernvarmenettet går gjennom eksisterende bygg for så å forsyne andre bygg videre på nettet. I disse tilfeller har VB eiendoms- og vedlikeholdsansvar for dette innvendige nettet. Dette gjelder følgende bygg: Kjøkkenbygget Ivartun Mariebo Steinrøysa Oppigarden Bakketun Myra kulturbygg Vestnes Brann- og Ambulansestasjon Side 20

21 7. Vedlikeholdsplikt på VB sin eiendom. BA har drifts- og vedlikeholdsansvar for Varmesentralen og Fjernvarmenettet. VB skal uten ugrunnet opphold utbedre alle skader eller feil på egen del av Fjernvarmesystemet Ekstra energiutgifter/lekasje på sekundærnettet er kunden sitt ansvar. VB kan for å avverge eller begrense skade foreta oppgraving av rørtraseen uten forhåndsvarsel. Slike inngrep skal skje til minst mulig skade og ulempe for VK/grunneier. Berørte areal skal settes i stand tilsvarende stand som før arbeidene startet. VB er ikke erstatningspliktig ved tapt leveranse for VK når dette er en konsekvens av nødvendige vedlikeholdsarbeider eller reparasjoner. 8. Vedlikehold av kundens eiendom Drift og vedlikehold av Sekundærnettet forestås og bekostes av kunden. 9. Informasjonsplikt Grunneier/VK og VB plikter uten ugrunnet opphold å melde fra om mulige feil ved Fjernvarmenettet. 10. Endringsarbeider som følge av offentlige krav Hvis det som følge av påbud fra offentlig myndighet er nødvendig med flytting, forandring eller fjerning av noen del av Fjernvarmesystemet, vil tiltakene bli utført for anleggseiers regning. 11. Generelle arbeider i nærheten av fjernvarmenettet Generelle arbeider i nærheten av Fjernvarmenettet skal varsles og avklares med VB før arbeidene starter. Dette omfatter graving, oppfylling eller annen endring av terrenget, sprengning, veibygging eller andre arbeider som kan skade eller på annen måte ha betydning for Fjernvarmenettet. Underretning om slike arbeider må skje så tidlig at nødvendige tiltak kan iverksettes. 12. Egenproduksjon av varme Dersom VB ønsker å motta produksjon fra kommunens egne anlegg, skal det utformes en egen avtale om dette. En tar sikte på å kartlegge behov og utarbeide en slik avtale i løpet av Krav til kundens materiell, utstyr og apparater Kundens materiell, utstyr og apparater skal være utstyrt med nødvendig sikkerhetsutstyr som sikrer det mot å utsettes for høyere trykk og temperatur enn hva det er godkjent for. VB er fri for ethvert ansvar som følge av mangel eller feil ved kundens anlegg, utstyr og apparater, med mindre VB har utført arbeid på kundens anlegg og utvist uaktsomhet ved utførelsen. 14. Adgang til Fjernvarmenettet VB skal ha adgang til rom for Kundesentral for bl.a. å kunne gjennomføre måleravlesning, utføre vedlikehold og eventuelle reparasjoner, stenging og frakobling. VB skal motta nøkkel snarest råd etter kontraktinngåelse. 15. Plassering og valg av energimåler (inkl. kommunikasjon) VB fastsetter plassering, størrelse og type av energimålere i kundesentral. Slike apparater eies, monteres og vedlikeholdes VB. VB fastsetter hvilken type målere som skal installeres der det mangler målere i dag. 16. Ansvar for skader VK skal sørge for at forsegling på energimåleren ikke blir brutt, og er ansvarlig for skade som påføres måleren. Fjerning av forsegling på energimåleren kan medføre erstatnings- og straffeansvar. VK plikter uten ugrunnet opphold å melde fra til VB om feil eller skade på energimåleren og er ansvarlig for de merkostnader unnlatt varsel medfører. 17. Kontroll av energimåler VB kan for egen kostnad foreta kontroll av energimåler. VK kan etter skriftlig bestilling til VB kreve å få energimåleren kontrollert av en uavhengig tredjepart. Side 21

22 Er den samlede feilvisning mindre enn +/- fem prosent på telleverket, vanmnåler og føler, har VB rett til å kreve kostnaden ved kontrollen dekket av VK. 18. Feil ved tariffapparat. Etteroppgjør Hvis et tariffapparat ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruket, eller hvis tariffapparatet ikke har virket, beregnes forbruket på grunnlag av VK sitt tidligere normale forbruk i en tilsvarende periode. Hvis VK kan dokumentere at forbruket i angjeldende periode har vært mindre, eller VB kan dokumentere at forbruket har vært større, legges dette til grunn. Er slik beregning ikke mulig, foretas en skjønnsmessig beregning etter pkt 19. tredje avsnitt. VK blir belastet eller godskrevet det beløpet som svarer til differansen mellom det antatte forbruket og det målte forbruket. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling kan likevel ikke kreves ved en feilvisning som er mindre enn +/- fem prosent eller for lenue tidsrom enn tre år. 19. Måleravlesning. Fakturering og betaling Avlesning av tariffapparat foretas normalt av VB. VB skal gis adgang til å gjennomføre avlesning selv om VK selv ikke er tilstede. VB kan pålegge VK å lese av måleren og underrette om avlesningsresultatet. Selvavlesningen kan kontrolleres ved stikkprøver. Ved unnlatt underretning fastsetter VB et skjønnsmessig forbruk basert på gjennomsnittsforbruket for et tilsvarende anlegg. Hvis det virkelige forbruket viser seg å være større eller mindre enn det skjønnsmessig fastsatte, skal avregning skje etter pkt. 18. Hvis VK grovt uaktsomt eller forsettlig har oppgitt et lavere måleresultat enn det korrekte, kan VB kreve etterbetaling for inntil 10 år. 20. Fakturering og betaling Fakturering skjer månedlig, og på basis av avlest og beregnet produksjon jf. Pkt.3 og de til enhver tid gjeldende tariffer. Betaling skal skje senest på den forfallsdag som er angitt på fakturaen. 21. Feil ved avregning på faktura VK skal godskrives og tilbakebetales beløp som urettmessig er fakturert og betalt som følge av feil ved kobling av måler, feil ved måleravlesning, feil utregning av forbruk og andre feil som er begått av VB. Etterbetaling kan kreves hvis det viser seg at VK har betalt for lite. 22. Stansing og avstengning Fjernvarmeleveringen kan stanses og VK sitt anlegg kan avstenges og kobles fra dersom: Det tilsies av hensyn til nødvendig ettersyn, vedlikehold, utbedringer, endringer og utvidelse av fjernvarmesystemet samt tilknyttede anlegg og anleggsdeler. anlegget anses som farlig og kan volde skade. Før anlegget kobles fra skal det oversendes særskilt varsel til VK om når avstengning vil finne sted. Varsel skal gis innen rimelig tid og skal oversendes VK minst 14 dager før avstengning foretas. Stengning ihht. denne bestemmelsen skal heller ikke skje hvis VK har sannsynliggjort at dette vil medføre fare for liv og helse. 23. Energikilde Det er utarbeidd Energi- og klimaplan for Vestnes kommune, der kommunen tek sikte på å oppfylle nasjonale mål innafor energieffektivisering, produksjon av fornybar energi og reduksjon av klimagassutslepp. For å kunne nå denne målsettinga er det svært viktig at varmesentralen i størst mulig grad går på energikilde basert på fornybar energi. VB skal kunne dokumentere dette. 24. Varighet Denne avtale er inngått for Det skal forhandles om ny avtale i god tid før denne avtale utløper. 25. Gyldighet Denne avtale forutsetter godkjenning fra Vestnes Formannskap og styret i Vestnes Bioenergi AS. Side 22

23 Vestnes.. Vestnes Bioenergi AS Vestnes kommune.... Side 23

24

25

26 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 2009/1562 Saksbehandlar: Hilde Rekdal Dato: Startlån - opptak av nytt lån i Husbanken 2014 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2013 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommune søkjer om eit startlån på kr 5,0 mill. i Husbanken til vidareutlån. Ordføraren får fullmakt til å godkjenne lånevilkåra og underteikne lånedokumenta. SAKSUTGREIING: Startlån skal bidra til å skaffe og sikre eigna bustadar for unge og vanskelegstilte på bustadmarknaden. Lånet skal vere eit finansieringstilbod for bustadtiltak som vanlegvis ikkje vert gjeve lån i ordinære kredittinstitusjonar. Målgruppa er unge i etableringsfasen, barnefamiliar, einslege, funksjonshemma, flyktningar, personar med opphaldsløyve på humanitært grunnlag eller andre økonomisk vanskelegstilte. Bustaden skal vere nøktern og eigna for husstanden, og det er eit vilkår at lånetakar har tilfredsstillande beteningsevne. I Vestnes kommune vert startlån nytta i samfinansiering med banklån og då som toppfinansiering, dvs. som erstatning for manglande eigenkapital og til dekning av omkostningar ved bustadkjøpet. Vilkåra for startlån vil følgje vilkåra som til kvar tid gjeld for lån i Husbanken. Det er i statsbudsjettet varsla ei auke på 0,5 prosentpoeng i renta frå Husbanken, denne auken vil tre i kraft frå 1. mars Ved vidareutlån vert rentesatsen pålagt 0,25% margin for å dekke kommunen sine kostnadar. Side 26

27 Bakgrunn: Disponible midlar i 2013 var kr 11,5 mill. Låneopptak i Husbanken utgjer kr 10,0 mill og unytta midlar frå 2012 var kr 1,5 mill. Av desse midlane er kr 4,8 mill. allereie utbetalt og 2,3 mill. skal utbetalast, eller er gitt tilsegn til. Restsummen, kr 4,4 mill., er disponibel pr. i dag. Inntrykket er at startlånordninga er meir kjend blant innbyggjarane i kommunen og at bankane bruker det meir aktivt mot sine kundar. Det har vore ein jamn auke i etterspurnaden av startlån i kommunen. I 2013 er det gjort 31 vedtak og snittutbetalinga pr. lån ligg på ca kr Den største søkargruppa er førstegongsbustadetablerarar. Det er eit eige tildelingsutval i kommunen som vurderer sakene. I juni sende Kommunal- og regionaldepartementet ut på høyring forslag om ny forskrift om startlån. I høyringsutkastet foreslår departementet at startlånet skal rettast tydelegare mot dei med langvarige bustad- og finansieringsproblem på bustadsmarknaden. Departementet kan ikkje seie når dette forslaget er ferdig behandla, eller når det vil tre i kraft. Det er derfor vanskeleg å seie om dette vil påverke utlånet av startlån i framtida. Vurdering: Det har vore politisk semje om at kommunen skal kunne tilby startlån til innbyggjarane. Med same utvikling som no vil lånebehovet være ca kr 5,0 mill. Administrasjonssjefen rår derfor til at det vert søkt om nye kr 5,0 mill. i startlån. Administrasjonssjefen gjer likevel merksam på risiko. Kommunen har tapsrisiko for dei første 25% av startlånet sin restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisiko for dei siste 75%. Særutskrift til: Side 27

28 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 2013/738 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Driftsbudsjett 2014 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2013 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommunestyre vedtek driftsbudsjett for 2014 ned følgjande hovudtal (alle tal i 1000 kr): Inntekter Driftsinntekter eksterne Budsjett 2014 Skatt Rammeoverføring Vertskommunetilskott Momskompensasjon 0 Ressurskr. brukarar Eigedomsskatt Komp eldreutb/skule m.m Driftsinntekter Finansinntekter Kalkulatoriske renter Avkastning "kraftfondet" Utbytte VEAS Renteinntekter 0 Finansinntekter Sum eksterne inntekter Side 28

29 Utgifter Budsjett Sektor 2014 Politisk verksemd Sentraladm./serv.kt./fellesutg Grunnskule Barnehagar Kulturskulen, almen kultur og fritid Barne- og ungdomstenestene Helse, omsorg, velferd Bu- og habiliteringstenesta Eigedomsdrift Tekniske tenester Kjøp tenester Tremek Sum driftsutgifter Renter og avdrag Lønsoppgjer Sum totale utgifter Vestnes kommunestyre skriv ut eigedomsskatt etter 2 og 3 i Eigedomsskattelova. 3. I medhald av eigedomsskattelova 3 bokstav a skriv Vestnes kommunestyre ut eigedomsskatt for 2014 på alle faste eigedommar i heile kommunen. 4. Skattesatsen vert sett til 2,0 promille for alle eigedommar jfr. Eigedomsskattelova 11, 1. ledd og Det vert ikkje botnfrådrag for bustaddelen i bustadar og fritidsbustadar jfr. Eigedomsskattelova 11, 2. ledd. 6. Det vert 3 betalingsterminar jfr. Eigedomsskattelova Ved taksering og utskriving av eigedomsskatt nyttar Vestnes kommune gjeldande Eigedomsskattevedtekter med revideringar vedteke av Vestnes kommunestyre. 8. Vestnes kommunestyre fritek etter 7 i Eigedomsskattelova: a. Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagne kommunen, fylke eller staten. b. Eigedom som har historisk verde SAKSUTGREIING: Side 29

30 1. Innleiing Administrasjonssjefen legg med denne saka fram budsjettframlegg for Budsjettprosessen har vore nokolunde slik: Vi starta budsjettarbeidet med at administrasjonssjefen i formannskapsmøte , sak FSK 60/13, la fram ei skisse til korleis budsjettarbeidet kunne være i år. Formannskapet støtta dette. I same møte, sak FSK 61/13, vedtok formannskapet førebelse rammer for sektorane og rammer for inntektene i Utvida kommunestyremøte 3.september Vestnes kommune deltek i Effektiviseringsnettverk for Robek-kommunar. Dei som leiar nettverket møtte kommunestyret og alle leiarar i kommunen og kom m.a. med innspel på kva område vår kommune har drift som har eit meirforbruk i forhold til statens berekningar. Det var spesielt innan - barnehage, - skule - pleie- og omsorg alle dei store sektorane våre. Resten av september og oktober arbeidde administrasjonen med å utarbeide budsjettframlegg innanfor dei rammene formannskapet hadde sett. Kommunestyremøte 24.oktober - dialogmøte i forkant av ordinært kommunestyre. Administrasjonssjefen si leiargruppe, driftsleiarar og einskilde fagansvarlege møtte kommunestyret. Kommunestyret hadde på førehand fått utsendt skriftlege konsekvensvurderingar på sektorvis om budsjettsituasjonen, tiltak som må gjennomførast for å holde budsjettramma og evt. nye tiltak ein bør gjennomføre. I møtet vart det gitt munnleg presentasjon frå kvar sektor og kommunestyre fekk stille spørsmål. Dialogmøtet skal danne grunnlag for vidare politisk arbeid med budsjett og økonomiplan. 25. november behandlar formannskapet administrasjonssjefens framlegg til budsjett, og kjem med innstilling til kommunestyret. 12. desember vedtek kommunestyret budsjett for Førebelse budsjettrammer Formannskapet sette rammer Reduksjon statsbudsjett Reduksjon 4,5 mill. kr 2,6 mill. kr 7,1 mill. kr Når framlegg til statsbudsjettet vart lagt fram viste det seg at overføringane vart 2,6 mill. kr lavare enn rekna med når formannskapet i august behandla førebelse rammer for sektorane. Årsak til dette var nedgang i barnetal og eldre over 90 år. I tillegg er det kostnader som har auka og vi får nye kostnader vi ikkje har hatt før. Vi må difor redusere 2013 driftsnivået meir enn 7,1 mill. kr. Side 30

31 Framlegg til statsbudsjett 2014 Det er den avgåtte regjeringa til Stoltenberg som la fram første framlegg til statsbudsjett. Det er og dette som danner grunnlag for det budsjettframlegget administrasjonssjefen no legg fram. Den nye regjeringa til Solberg la fram sitt korrigerte framlegg 8. november. Av føreslåtte endringar som har virkning for kommunen nemner ein m.a.: Reduksjon i rammeoverføringa, og tilsvarande auke i nytt øyremerka tilskott til rusarbeid Redusert eigenandel for ufrivillig langtidsopphald i dobbeltrom på institusjon Kulturskuletilbud i skule eller SFO tida vert avvikla Frukt og grønt i skulen vert avvikla Opptrapping mot to barnehageopptak og reelt redusert maksimalpris i barnehagane er føreslått tatt vekk I tillegg er det fleire endringar som kan få konsekvens for kommunedrifta, dette får vi komme tilbake til etter kvart. Ingen av tiltaka vil, etter det administrasjonssjefen ser i dag, gje store endringar frå det som var signalisert i Stoltenbergregjeringa. Framlegg til statsbudsjett skal til behandling i Stortinget. Sidan det no ikkje er ei fleirtalsregjering må vi kanskje forvente at det også vert endringar frå det Solberg regjeringa har føreslått når Stortinget gjer sitt endelege vedtak. Administrasjonssjefen vil difor ikkje innarbeide dei føreslåtte endringane no. Vil kome tilbake med evt. endringar etter nyttår eller i rekneskapsrapport pr. 1. kvartal Side 31

32 2. Hovudoversikt Rekneskap Budsjett Budsjett Driftsinntekter Finansinntekter Sum eksterne inntekter Driftsutgifter, netto Renter og avdrag Avsatt lønsoppgjer Sum utgifter Etter fleire år med reduksjonar og sparetiltak er det vanskeleg å finne nye tiltak som er realistisk, gjev økonomisk utteljing og som er politisk akseptable å godta. I nokre år har vi saldert budsjettframlegga ved å redusere alle sektorar med ein viss prosent. I praksis er slike sparetiltak nesten umogeleg å klare. I budsjettframlegget for 2014 det det innarbeidd lite slike generelle reduksjonar. Reduksjonar som er gjort går på konkrete tiltak. Av reduksjonar som er innarbeidd i budsjettet nemner ein m.a. - nedlegging av ei avdeling på Ivartun, reduksjon på 6 institusjonsplassar - ikkje utbygging av den 8. avdelinga ved Helland barnehage slik som lagt opp til når formannskapet sette rammer i august. I staden må barnehagane ta inn 1 2 barn meir pr. avdeling utan å få auke personalressurs. - reduksjon i heimetenestene, m.a. gå frå 3 til 2 nattevakter. Her skal ein samarbeide med sjukeheimen slik at ein likevel får forsvarleg tilbod. Heimetenestene vil samla redusere med over 6 årsverk - i bu- og habiliteringstenestene er det netto reduksjon på 2 4 årsverk I tillegg føreset vi at det på hausten 2014 kan leggast ned ei bueining til. - pleie- og omsorg er gjort ytterlegare reduksjon på 1,0 mill. kr utan at vi pr. i dag har avklart korleis denne reduksjonen skal takast. - i skule er det ikkje avsatt ressurs til å dekke ekstra assistent til barn som har særlege behov grunna helse/sosiale forhold. Dette må skulane dekke innanfor eksisterande ramme. - reduksjon på 0,35 årsverk i servicekontor - i tillegg vert det holdt vakante stillingar i mange av sektorane Side 32

33 3. - Inntekter Hovudoversikt Rekneskap Budsjett Budsjettframlegg Driftsinntekter eksterne Skatt Rammeoverføring Vertskommunetilskott Momskompensasjon Ressurskr. brukarar Eigedomsskatt Komp eldreutb/skule m.m Driftsinntekter Finnansinntekter Kalkulatoriske renter Avkastning "kraftfondet" Utbytte VEAS Renteinntekter Finansinntekter Sum eksterne inntekter Inntektene aukar med ca. 4,8 %. Det er noko meir enn forventa kostnadsauken neste år, men likevel så lite at det er ikkje rom for mykje aktivitetsauke. Skatt- og rammeoverføring Skatteinntekter og rammeoverføring frå staten må vi sjå ilag då desse vert samordna. Dette grunna at Vestnes kommune har lågare skatteinntekter enn landsgjennomsnittet, og vert rekna som minsteinntektskommune. Dersom skatteinntektene vert mindre enn rekna med får vi kompensert delar av dette ved Auka rammeoverføring, og motsatt dersom skatteinntektene aukar meir enn landsgjennomsnittet. Auken i skatt- og rammeoverføring er 4,2 %. Dette er mindre enn fylkesgjennomsnittet som er 4,2 %. Skatt- og rammeoverføring vart 2,0 mill. kr mindre enn det vi rekna med når rammene vart sett av formannskapet i august. Grunnen til dette er at barn i aldersgruppa 6 15 år gjekk meir ned enn vi hadde rekna med og at antall eldre over 90 år vart redusert. Det skal dekke løns- og prisauke, endring i demografi og anna aktivitetsauke som er føresett i statsbudsjettet eller som kommunen sjølv har vedtatt. Side 33

34 Det vert budsjettert med følgjande inntekter: Statsbudsjett Adm. sjefs framlegg Rammetilskott 157,4 157,0 Skatt 162,3 166,0 Sum 319,7 323,0 Det er budsjettert med 3,3 mill. kr over det som er lagt til grunn i statsbudsjettet. Vertskommunetilskott I statsbudsjett for 2010 vart det vedtatt endring i tilskottsordninga. Det er årleg teljing av brukarar og reduksjon eit år etter. I tillegg vart det innført ein sikringsregel som går på at ingen kommune skal få større årleg reduksjon enn kr 300,- pr innbyggjar i kommunen. For Vestnes kommune betyr det årleg reduksjon på 2,0 mill. kr. Denne omlegginga er svært gunstig for vår kommune. Utan slik sikringsregel hadde vårt tilskott vore 16,0 mill. kr mindre. Rentekompensasjon Stortinget har vedteke fleire ordningar der kommunane får dekka renter og delvis avdrag på lån som er oppteke for å gjennomføre reformer og større tiltak Stortinget har vedteke. Rentekompensasjonen følgjer markedsrenta. I budsjettet har vi brukt 3,5 % rente både på låna våre og på den kompensasjonen vi får. Vert markedsrenta lågare i 2013, vil refusjonane verte mindre, og rentekostnaden vår også tilsvarande mindre. Vi budsjetterer med slik kompensasjon i 2013: 2014 Omsorgsbustadar Kyrkjebygg Skule, ekstra vedlikehald års reform skule Vestnes ressurssenter Avkastning kraftfondet Budsjettert med 6,0 mill. kr i avkastning av kraftfondet. Sum som er plassert der er pr. i dag ca 145,0 mill. kr. Det tilsvarar 4 % avkastning. Vi har ikkje lenger plassering i aksjeprodukt og med den plasseringa vi no har er dette ei realistisk avkastning. Side 34

35 Utbytte VEAS Budsjetterer med 6,0 mill. kr i utbytte. Det er tal som vi har fått oppgitt frå selskapet. Det er forventa eit godt økonomisk resultat i selskapet i 2013 som vil gje ekstra høgt utbytte i 2013 for å gå noko ned att i åra etter. Eigedomsskatt I framlegg til 2013 budsjett føreslo administrasjonssjefen at satsen for eigedomsskatt skulle aukast frå 2,0 til 2,1 promille. Dette tilsvara løns- og prisauke og var såleis ingen reell auke i eigedomsskatten. Dette ville gitt ei meirinntekt på kr ,- Kommunestyret gjekk ikkje inn for dette. Av den grunn vert det ikkje gjort framlegg om å auke satsen for eigedomsskatt i Budsjettert sum tilsvarar det vi får inn i Oppsummering inntekter: Inntektsanslaga er etter administrasjonssjefens vurdering strekt så høgt som mogeleg skal det kunne forsvarast å være realistisk budsjettering. Nedgang i barnetal og antall eldre over 90 år gjer at rammeoverføringane ikkje aukar så mykje som dei elles ville gjort. Det meste av inntektene er gitt i statsbudsjettet, og andre statlege overføringar. Kommunestyret har i utgangspunktet lite påvirkning på inntektene. Unnataket er størrelsen på eigedomsskatten der kommunestyre bestemmer promillesatsen. Side 35

36 Ressurskrevjande brukarar Frå 2004 vart det innført ei ny toppfinansieringsordning slik at kommunar med svært ressurskrevande brukarar skal få dekka meir av sine kostnader. Gjeldande for 2012 var at vi får dekka 80 % av lønskostnader som overstig ca. kr ,-. (Dersom det vert gitt anna tilskott til brukaren vert denne ramma auka tilsvarande) Brukarar over 67 år får vi ikkje dekka noko for. Vi har fått følgjande refusjonar siste åra ,2 mill. kr ,7 mill. kr ,2 mill. kr ,0 mill. kr 2013 (forventa) 19,0 mill. kr 2014 Budsjett 19,0 mill. kr Desse refusjonane har auka mykje siste åra. Det har samanheng med at vi har fått fleire brukarar og dei krev også meir ressurs enn tidlegare. Vi må sjå auken i desse inntektene i samanheng med tilsvarande auke i kostnadane spesielt innan og bu- og habiliteringstenesta dei siste åra. I framlegg til statsbudsjett som vart lagt fram av Stoltenberg regjeringa er det føreslått at tilskottet til ressurskrevjande brukarar skal reduserast frå 80 % til 77,5 %. Også tilbakevirkande kraft for Dette verkar kanskje ikkje så mykje, men det utgjer over kr ,- i tapte inntekter for vår kommune. KS både sentralt og lokalt har reagert sterkt på dette framlegget og vil komme med innspel for å prøve å få det omgjort. Vi kan håpe at den nye regjeringa ikkje gjennomfører dette framlegget. Starter ein først med å svekke ordninga som er så viktig, spesielt for småkommunane, er administrasjonssjefen redd for at det kan føre til ytterlegare reduksjonar seinare år. Side 36

37 4. - Driftsutgifter Driftsutgiftene er utarbeidd med grunnlag i dagens drift, korrigert for løns- og prisauke, politiske signal og sparetiltak ein har måtte lagt inn for å få økonomisk balanse. Driftsbudsjett er fordelt slik: Rekneskap Budsjett Budsjett Sektor Endring Politisk verksemd ,5 Sentraladm./serv.kt./fellesutg ,9 Grunnskule ,2 Barnehagar ,7 Kulturskulen, almen kultur og fritid ,9 Barne- og ungdomstenestene ,9 Helse, omsorg, velferd ,7 Bu- og habiliteringstenesta ,3 Eigedomsdrift Tekniske tenester ,0 Kjøp tenester Tremek ,5 Sum driftsutgifter ,0 Renter og avdrag ,5 Lønsoppgjer Sum totale utgifter ,7 Samla netto budsjett aukar med 16,7 mill. kr eller 3,7 %. Dette tilsvarar om lag løns- og prisauke siste år. Driftsbudsjettet som er fordelt på driftseiningane er på 426,2 mill. kr, ein auke på berre 1,0 % frå Det er mindre enn løns- og prisauken siste år. Det er spesielt Bu- og habiliteringstenestene som har stor reduksjon. Der er det redusert med 6 8 årsverk, og det er i tillegg lagt inn ein ytterlegare forventa reduksjon grunna reduksjon i ant. brukarar innanfor ansvarsreforma. Elles varierer endringane frå sektor til sektor, viser her til meir detaljert informasjon seinare i saka. Renteutgiftene aukar i 2014, då fastrenta vi har aukar frå 3,5 % til 4,6 % frå I tillegg er det avsatt 10,0 mill. kr til lønsauke i Side 37

38 Sektorane sin andel av budsjettet er som følgjer: Budsjett Andel Sektor 2014 i % Politisk verksemd ,2 Sentraladm./serv.kt./fellesutg ,9 Grunnskule ,6 Barnehagar ,7 Kulturskulen, almen kultur og fritid ,0 Barne- og ungdomstenestene ,8 Helse, omsorg, velferd ,4 Bu- og habiliteringstenesta ,0 Eigedomsdrift ,2 Tekniske tenester ,5 Kjøp tenester Tremek ,6 Sum driftsutgifter Prosentandel 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Politisk verksemd Sentraladm./serv.kt./fellesutg Driftsutgifter 2014 Grunnskule Barnehagar Kulturskulen, almen kultur og fritid Barne- og ungdomstenestene Helse, omsorg, velferd Bu- og habiliteringstenesta Ei gedomsdrift Tekniske tenester Kjøp tenester Tr emek Helse, omsorg og velferd er den største sektoren med vel 31 % av budsjettramma tett fulgt av Bu- og habiliteringstenesta med knapt 25 %. Desse sektorane er det vi kan seie er helse- og sosialsektoren og dei bruker 56 % av budsjettet. At dei bruker så stor del har sjølvsagt også samanheng med at vi er vertskommune. Grunnskuledrift og barnehage er dei andre store sektorane, til saman over 25 %. Dei store sektorane som er nemnt ovanfor disponerer nesten 82 % av budsjettramma. Resten av sektorane er små i denne samanheng. Dette er også grunnen til at når vi må redusere driftsrammene så er det alltid helse- og omsorg, skule og barnehage som vert nemnt først. Det er her størstedelen av budsjettet ligg og skal ein redusere må desse sektorane ta det meste. Side 38

39 Avsatt til lønsoppggjer Det er budsjettert med lønsregulativ gjeldande pr , lønsoverheng for dei fleste gruppene er såleis medrekna i budsjetta til driftseiningane. Unnatak er lønstillegg i 2013 for arbeidstakarar i kap 5 (hovudsak ingeniørar) alle driftsleiarar og leiargruppa Desse forhandlingane var ikkje avslutta når budsjettframlegget vart utarbeidd, og må difor dekkast av avsatt sum til lønsoppgjer (sjå nedanfor). Det utgjer anslagsvis 1,0 mill. kr. Lønsoverheng frå 2012 til 2013 var iflg KS ca. 2,8 %. Dette var unormalt mykje og hadde samanheng med at det var eit rimeleg høgt lønstillegg i 2012 og ein del av dette med virkning først seint på året. Lønsoppgjer 2013 var eit mellomoppgjer og med stort overheng vart det relativt små tillegg i I 2014 er det hovudoppgjer og det gjev til vanleg høgre tillegg, det er også litt lønsoverheng frå i år. Sjølv om det er lita prisstigning så reknar administrasjonssjefen med at det vert relativt høge lønstillegg i Det er avsatt 10,0 mill. kr til å dekke ekstra lønskostnader som ikkje er innarbeidd i sektorane sine budsjett. Dette skal dekke rest lønsoppgjer for 2013 og i tillegg lønstillegg i Avsatt sum kan dekke eit tillegg på 3,8 % frå Avsatt sum er nok i underkant av det som er realistisk å forvente at lønstillegga i 2014 vert. Renter og avdrag Innleiing Renter og avdrag utgjer ein vesentleg del av kommunen sine utgifter. Renta har variert mykje siste 10 åra, og før vi gjekk inn på fastrenteavtale på delar av låna våre endra kommunen sine renteutgifter seg i takt med dette. Nemner at vi i 2005 betalte 7,3 mill. kr i renter, og i ,5 mill. kr. Det meste av auken skuldast auke i rentesatsen. For å motverke desse store svingingane inngjekk vi i mars 2009 fast rente på 250 mill. kr av låna våre, tid 5 år. Avtalen vart forlenga våren 2011, og vi har no fastrente fram til Rentesats Rentevilkåra er som følgjer: Fram til ,52 % Frå ,6 % Resten av låna har flytande rente. Side 39

40 Lånegjeld Lånegjelda pr var 399,8 mill. kr. Lånegjelda var kr ,- pr. innbyggar. Det er under fylkesgjennomsnittet, kr ,-, men godt over landsgjennomsnitt som er kr ,-. Tidlegare hadde vi lånegjeld langt over fylkesgjennomsnittet, men grunna fleire år med etter høva låge investeringar har dette no endra seg. Sum budsjetterte renter og avdrag Rekneskap Budsjett Budsjett Renter Avdrag Sum Samla vert det budsjettert med 32,0 mill. kr i renter og avdrag. Dette er ein auke på 2,5 mill. kr frå årets budsjett. Dette har direkte samanheng med at rentesatsen på fastrentelåna våre aukar. Gjennomsnittleg avdragstid er ca. 27 år, maksimalt av det vi kan ha. Vi får dekka renter og delvis avdrag for ca. 65,0 mill. kr av lånegjelda vår. Det er kompensasjon for ymse statlege tiltakspakkar innan eldreomsorg, skule, kyrkje. I tillegg gjeld om lag same sum låneopptak til kloakkutbygging, utleigehus m.m. der gebyr og husleigeinntekter dekker kapitalkostnadane. Side 40

41 Pensjonspremie Premieavvik For ein del år tilbake vart det vedtatt ny forskrift for føring av pensjonspremie. Tanken var at pensjonskostnadane skulle utjamnast og ikkje bli så stor skilnadar frå år til år. Stikkord her er premieavvik. I praksis skulle ein i år med høg pensjonspremie kunne overføre noko av premien til fordeling dei neste 15 år (10 år frå 2013) premieavvik. Størrelsen på premieavviket varierer svært mykje frå år til år. Siste åra har har netto premieavvik vore som følgjer: 2008 kr , kr 78, kr , kr 531, kr , kr , Prognose kr ,- Dette er kostnader som er påløpt og betalt, men ikkje utgiftsført i kommunerekneskapen. Vi skyv problema føre oss og utsett utgiftsføringa til seinare år. Tanken med denne ordninga var kanskje god, men den har slett ikkje fungert slik som tenkt. I praksis har den ført til at store pensjonskostnader som kommunane har betalt, enno ikkje er utgiftsført i kommunerekneskapen. Det er utsett til seinare år. Vestnes kommune hadde bokført i balanserekneskapen eit premieavvik på 45,3 mill. kr. Ved utgangen av 2013 vil vi ha over 50,0 mill. kr i premieavvik. Dette er pensjonspremie som vi har betalt men enno ikkje utgiftsført. Dette må utgiftsførast i åra som kjem i tillegg til årleg pensjonspremie. Pensjonskostnaden kjem til å auke kraftig i åra framover. Dette vert ei økonomisk svært stor ekstrabelastning. I tillegg til at dette vert ein stor ekstra kostnad i kommande år, er det også belastning for likviditeten til kommunen. Vi har måtte ta opp kassekreditt for å dekke innbetaling av premieavviket. Ved inngangen til 2013 hadde vi 55,8 mill. kr i kassekreditt. Pensjonspremie 2014 Det er budsjettert med at at det vert utgiftsført 15 % pensjonspremie. Det er forventa at pensjonskostnaden (det vi utgiftsfører) vil auke med 12 % i 2014 Side 41

42 5.0 - Kommentarar til sektorane sine budsjett 5.1 Politisk styring Regnskap Budsjett Budsjettframlegg Utgifter Inntekter Netto Ordførar Politiske styringsorgan Politisk støttefunksjon Overformynderiet Kommunalt næringsfond Tiltaksarbeid Reiselivsretta verksemd Beredskap Kontrollutval og Revisjon Politisk styring Overformynderiet er overført til Fylkesmannen frå Tilskott til Vestnes næringsforum har ikkje vore justert for løns- og prisauke, foreslått at det skjer no. Tilskottet aukar frå kr ,- til kr ,-. Kontrollutvalgsekretæriatet for Romsdal utvidar frå 1 til 2 årsverk. Dette aukar vår andel av kostnaden frå ,- i 2013 til vel kr ,- i Sentraladministrasjonen Her vert budsjettert utgiftene til sentraladministrasjon, servicekontor og fellesutgifter. Sistnemnde er for ein stor del kostnader som gjeld heile kommunen også til driftseiningane utanfor kommunehuset, m.a. mykje datautgifter, telefon. Regnskap Budsjett Budsjettframlegg Utgifter Inntekter Netto Administrasjonssjefen Plansaksbehandling Rekneskap Skatt Løn Personal IKT Plan og bygning Planlegging utbyggingsomr Folkehelsekoordinator Landbruksoppgåver Kommunalt viltfond Servicekontor Asylsøkere Sentraladministrasjonen Fellesutgifter Utgifter hovudtillitsvalt Hovudverneombud Bedriftshelseteneste Lærlingar IKT-ROR samarbeid IKT felles drift Fellesutgifter Sum Side 42

43 Årsverk Endring Ansvar Ordførar, varaordf ,2 1,2 1,2 0,2 Administrasjonssjef 7,1 6,5 6,5 7,2 6,2 6,2-0,9 Plansakbehandling 0,88 0,6 0,6 0,5 1,5 1,5 0,62 Rekneskap Løn 2 2 1,5 1,5 1,5 1,5-0,5 Personal IKT Plan- og bygning 1,4 1,2 1,4 2,2 2,8 2,8 1,4 Landbruk 1,6 1,6 1,6 1, ,4 20,98 19,9 19,6 21,2 22,2 22,2 1,22 Bemanninga på byggjesakbehandling, planlegging og landbruk vart auka i løpet av Stilling som kommunalsjef/fagsjef for helse, pleie- og omsorg I administrasjonen er det i dag kommunalsjef for skule og fagansvarleg for barnehage. Det er ikkje eiga stilling som har ansvar for helse, pleie- og omsorg. Dette er den største sektoren i kommunen og også her det kanskje vil skje størst driftsendringar i kommande år. Administrasjonssjefen ser eit sterkt behov for å ha eigen kommunalsjef/fagsjef for dette området og vil i løpet av våren 2014 legge fram eiga sak om dette. Driftsleiarane innanfor helse- og omsorg har også sterkt understreka behovet for slik stilling, seinast i dialogmøte med kommunestyret. Innan denne sektoren vil det vere eit aukande behov for å tenkje strategi i forhold til interkommunalt samarbeid. Samhandlingsreforma stiller krav som det mest sannsynleg vil vere vanskeleg for ei kommune på Vestnes sin storleik å makte åleine. Side 43

44 5.3 Grunnskule Regnskap Budsjett Budsjettframlegg Utgifter Inntekter Netto Fiksdal skule Tomrefjord skule Helland skule Tresfjord skule Fellesutgifter grunnskulen Tøndergård skule Sum undervisning Netto budsjettramme aukar med nesten 0,9 mill. kr, eller 1,2 %. Dette er noko mindre enn lønsauken. Grunnen til det er at elevtalet går ned. Korrigert for nedgang i barnetal så ligg budsjettet for grunnskulen på same nivå som budsjett for i år. Men det er verdt å merke seg at grunnskulen, i alle fall eit par av dei, ser ut til å ha vanskar med å halde budsjettrammene i år. Budsjett 2014 er nok difor lågare enn forventa forbruk i Budsjettet til skulane er svært stramt, og etter administrasjonssjefens vurdering, på grensa til det ein kan hevde er realistisk. Nokon av driftsleiarane peikar også i sine kommentarar at ein ikkje vil klare å holde tildelt budsjett. Det er ikkje avsatt midlar til å dekke ekstraressurs for assistentar til barn med særlege behov grunna helse/sosiale forhold. Dette er ei klar innstramming i forhold til tidlegare år når det har vore avsatt slik ressurs tilsvarande 1,5-2 årsverk. Skulane må no dekke det innafor eksisterande budsjett. Ut over det er det ikkje gjort større endringar enn for Viser elles til dokument som vart utsendt til kommunestyre til dialogmøte 24. oktober 2013, der det er kommentert nærare kva konsekvens tildelt budsjettramme kan få på skulane. Administrasjonssjefen vil understreke at det er svært vanskeleg å få til budsjett for grunnskulen som er realistisk innanfor dei rammene som er sett. Det vert og stilt spørsmål ved om budsjettet gjev rom for ei drift som er fagleg forsvarleg, og det gjev lite rom for nyutvikling. Barnetal i grunnskulen vil gå ytterlegare ned i kommande år. Om nokre få tal er elevtalet under 750, fordelt på 5 skular. Budsjettrammene må også reduserast dersom ein ikkje skal ta frå andre sektorar. For å få både fagleg og økonomisk rammer for grunnskuledrifta som er forsvarlege bør skulestrukturen snarast vurderast på ny. Alternativet er at dei økonomiske rammene må aukast mykje. Dette er ei politisk prioritering ein må gjere i god tid før vi startar med budsjettarbeidet for Side 44

45 Det er og ei utfordring for grunnskulen å møte den aukande elevgruppa med framandspråklege elevar. I Vestnes er det ei stor arbeidsinnvandring samanlikna med andre kommunar i Romsdals- regionen. Helland og Tomrefjord skule mottek dei fleste av desse elevane. Kommunen får ikkje eigne økonomiske overføringar for denne elevgruppa. Det er berre elevar på asylmottaket kommunen får ekstra overføringar for i dag. Utbygging av nye bustadfelt i sentrum av kommunen vil vere med å auke behovet for ei snarleg utbygging av Helland skule. Det er derfor viktig at ein no kjem i gong med planlegginga av arbeidet med å utvide Helland skule. Rammetimar Når vi fordeler budsjett på skulane vert det rekna ut kor mange rammetimar kvar skule skal ha, og budsjett til løn fordelt etter det. I snitt reknar vi med at kvar rammetime kostar kr ,-pr. år. I snitt vert det lærartimar neste år. Til samanlikning kan ein nemne at det skuleåret 2006/2007 var lærartimar. Det er ein reduksjon på rundt 20 lærarårsverk. Negangen skuldast nok både redusert elevtal, men også generelt strammare budsjett. Dei minste skulane har mest lærartimar pr. elev. Lønskostnaden utgjer største delen av utgiftene på skulane. Kostnad pr. elev vert då også størst på dei minste skulane. Rammetimane 2014 er fordelt slik: Antall timar Andel Elevtimar ,0 Spesialundervisning ,7 Framanspråkleg 38 2,2 Tidsressurspott 50 2,9 Administrasjon 139 8,2 Seniortiltak over 55 år 67 3,9 Sum rammetimar ,0 Av tildelte rammetimar går vel 230 til spesialundervisning, dvs. over 13,7 %. 67 timar vert brukt til seniortiltak for lærarar over 55 år, kostnad minst 1,6 mill. kr. Elevar og klassetal Elevtal Snitt elevtal Fiksdal 47,5 39,5 41,1 47,5 Tomrefjord 269,8 258,5 247,1 238,3 Helland 374,7 377,6 392,3 389,3 Tresfjord 124,2 81,5 45,4 42,1 Sum 816,2 757,1 725,9 717,2 I tillegg har Vike montessorriskule ca 50 elevar. Vi skal ikkje så mange år tilbake for at det var over 1000 elevar i grunnskulen i Vestnes. Dei siste åra har elevtalet minka kvart år, og det vil også fortsette dei kommande år. Årsak til nedgangen er at fødselskulla har minka mykje. Side 45

46 Klassetal Snitt klassetal Fiksdal ,4 Tomrefjord 15 12,6 11,4 11,4 Helland 20 19,4 19,4 19 Tresfjord 7 5,3 4 3,6 Sum 45 40,3 37,8 37,4 Klassetalet har gått ned kvart år, og har sjølvsagt samanheng med at elevtalet er redusert, men og at ungdomsskuleelevane frå Tresfjord no går på Helland. Snitt elevtalet pr. klasse har også auka frå om lag 18 elevar til 19 elevar. Gruppestørrelsen i Vestnes-skulane er om lag som snittet i Møre og Romsdal og litt mindre enn landsgjennomsnitt. Lærarårsverk Lærarar Snitt timetal Endring Fiksdal 155,9 126,4 135,8 146,8 11,0 Tomrefjord 689,2 572,6 555,0 551,7-3,3 Helland 894,9 820,8 857,4 853,7-3,7 Tresfjord 372,9 255,5 165,1 146,6-18,5 Sum 2112,9 1775,3 1713,3 1698,8-14,5 Timetalet i grunnskulen har gått ned kvart år og då også ant. lærarårsverk i grunnskulen, sjølv om timetalet på nokre klassetrinn er auka som følgje av sentrale vedtak. Det har si årsak i redusert elevtal og vedtekne sparetiltak. Elevkostnadar m.m. Netto Snitt Snitt Snitt Elevar Lærartimar Kostnad Skule budsjett elevar lærarar lærartimar pr. lærar pr. elev pr. elev Fiksdal ,5 5,64 146,8 8,4 3, Tomrefjord ,3 22,92 551,7 10,4 2, Helland ,3 35,26 853,7 11,0 2, Tresfjord ,1 5,6 146,6 7,5 3, ,2 69, ,8 10,3 2, Dei største skulane har lågast kostnad pr. elev. Mykje av årsaka til at Tresfjord har ein såpass høgre kostnad pr. elev enn Fiksdal grunnast at intern husleige for Tresfjord skule (ny og stor skule) er langt høgre enn for Fiksdal. Side 46

47 Spesialundervisning Tildeling av timar til spesialundervisning utgjer 13,7 % av total timeforbruk. Dette er mykje. Fordelinga er som følgjer på skulane: Ramme- Spesialundervisning tildeling timar i % Fiksdal 147 7,3 5,0 Tomrefjord ,7 15,9 Helland ,5 14,5 Tresfjord ,8 9, ,3 13,7 Målsettinga bør være å få redusert andel spesialundervisning. Ein større andel av rammetimane bør kunne brukast i den ordinære undervisninga som alle elevar kan få del i. Det vert arbeidd med dette, m.a. i eit samarbeidprosjekt med Rauma kommune. Skal ein få til dette bør vi, etter administrasjonssjefens vurdering, få til ei ordning der skulane får beholde timane ein får frigjort dersom spesialundervisninga går ned og bruke dei til å styrke den ordinære tilpassa undervisninga. Felleskostnader for grunnskulen Det er budsjettert med knapt 7,0 mill. kr til fellesutgifter. Dei største postane er: Refusjon til andre kommunar/skular m.a. for ekstra assistent (fosterheimselevar) kr ,- Skuleskyss kr ,- 1 plass ved Tøndergård skule kr ,- Det er ikkje avsatt midlar til å dekke ekstraressurs for assistentar til barn med særlege behov grunna helse/sosiale forhold, slik det har vore gjort tidlegare år. Side 47

48 5.4 Barnehage Regnskap Budsjett Budsjettframlegg Utgifter Inntekter Netto Tomrefjord barnehage Tresfjord barnehage Helland barnehage Fiksdal barnehage Gardstunet barnehage Skorgen barnehage Tilskot private barnehagar Assist. m.m. i barnehage Sum barnehagedrift I 2011 skjedde det ei stor omlegging i finansering av barnehager. Statstilskott som tidlegare vart gitt som øyremerka tilskott til både kommunale og private barnehagane, og inntektsført i rekneskapen til barnehagane, er no lagt inn i rammeoverføringane. Dei private barnehagane får no driftstilskott frå kommunen. Tilskottet skal tilsvare det kommunen brukar på sine eigne barnehagar. Skorgen barnehage vart kommunal barnehage frå Antall Antall barn Kommunale barnehagar plassar under 3 år Over 3 år - Tomrefjord barnehage Tresfjord barnehage Helland barnehage Fiksdal barnehage Gardstunet Skorgen barnehage Sum kommunale barnehageplassar Private barnehagar - Tryggheim barnehage Vike barnehage Sum private barnehageplassar Sum barnehageplassar i kommunen Barn under 3 år tel 2 plassar, ikkje alle barn har full plass. - Det er 314 barn i barnehagane, av desse 245 i kommunale barnehagar og 69 i private. - Av barna er 218 over 3 år og 96 under 3år. Det er ein liten nedgang i barn over 3 år samanlikna med året før. Side 48

49 To barnehageopptak I Stoltenberg regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett for 2014 vart det signalisert ei gradvis opptrapping mot to barnehageopptak i året. For barnehageåret 2014/2015 skal alle som er fødd før 1. november i året før ha rett til å få plass mot no 1. september. Det betyr i praksis at ein større andel av 0/1 åringane har rett på plass og behovet for disponible barnehageplassar vil auke noko. Vi kan antyde at ca 10 fleire barn under 3 år vil få rett til barnehageplass, det utgjer 20 plassar (barn under 3 år tel to plassar) eller ei heil avdeling dersom alle søkjer om full plass. Solberg-regjeringa føreslår å ta vekk denne endringa. Dersom stortinget vedtek 2 barnehageopptak i 2014 må vi raskt etter årsskifte ha ei grundig vurdering av behovet for barnehageplassar. Vi vil då også kjenne til fødselstalet i Det kan være aktuelt å klargjere den 8. avdelinga ved Helland barnehage slik at den kan takast i bruk frå hausten Sparetiltak For å ned på tildelt budsjettramme må barnehagane redusere utgiftene i 2014 med ca. 1,0 mill. kr. Administrasjonssjefen har overfor driftsleiarane i barnehagane peikt på følgjande aktuelle tiltak for å få til dette: 1. Redusere bemanninga i kvar avdeling, frå 3 til 2,8 årsverk. Dersom vi reknar utifrå 17 avdelingar i dei kommunale barnehagane, utgjer dette 3,4 årsverk. Tilsvarar 1,5 mill. kr på årsbasis. Med effekt frå 2. halvår vil vi kunne spare 0,7 årsverk i Barnehagane tek inn fleire barn i avdelingane utan å auke bemanning. Med ein auke på 1 2 barn pr. avdeling vil vi få plass til alle utan å ta i bruk ny avdeling ved Helland barnehage. Slepp då å legge det inn i budsjettet slik som føresett når rammene for barnehagane vart sett. Dette vil gje minst same spareeffekt som punktet ovanfor. 3. Legge ned Tresfjord barnehage. Det er den minste og dyraste barnehagen. Barna her får då tilbod ved dei andre barnehagane. Etter dei signal ein har fått frå driftsleiarane i barnehagane vil dei gå for alternativ 2. Då er føresetnaden frå administrasjonssjefen at alle som har rett på barnehageplass frå hausten 2014 får plass i dei eksisterande barnehagane. Side 49

50 Tresfjord barnehage Når kommunestyret i møte , sak KST 27/13, behandla rapporten frå skulekomiten vedtok kommunestyret i pkt 2 følgjande: Kommunestyret vedtek å starte arbeidet med flytting av barnehagen i Tresfjord til skulebygget omgåande. Skulekomiteen hadde i sin rapport peika på at ei samlokalisering av barnehagen og skulen i Tresfjord til eit oppvekstsenter vil verke positivt på både læringsmiljø og arbeidsmiljø. Vestnes kommune har leigeavtale med Tresfjord Røde Kors gjeldande til Leiga er på kr per år. Det vil med andre ord koste nær kr ,- å kjøpe seg fri frå leigeavtalen dei 3 siste åra. I tillegg vil det komme investeringskostnader for å tilpasse deler av skulebygget og uteområdet til barnehagedrift. Tekniske tenester har kostnadsrekna dette til minst 1,5 mill. kr. Administrasjonssjefen har i framlegg til investeringsbudsjett for 2014 ikkje avsett midlar til å bygge om Tresfjord skule for å ta imot barnehagen. Bakgrunnen for dette er at ein bør ha ein grundig vurdering av barnehagestrukturen i kommunen der ein m.a. ser både på barnetalsutvikling, kvar behovet er størst og økonomi i barnehagedrifta. Med foreståande utviding av fleire byggjefelt i Helland sentrum vil behovet for fleire barnehageplassar truleg være størst der. Tresfjord barnehage er den minste, dyraste pr. plass og pr. i dag ikkje der det er størst press etter å få plass. Administrasjonssjefen vurderer det difor ikkje rett å bruke mykje pengar på flytting av barnehagen no før framtidig struktur er vurdert på nytt. Side 50

51 5.5 Kulturskulen, almen kultur og fritid Regnskap Budsjett Budsjettframlegg Utgifter Inntekter Netto Kyrkjelege formål Bibliotek Frivilligh. Sentralen Kultur - Andre kulturaktivitetar Museer/Kulturminnevern Tomrefjord idrettsbygg Vestneshallen Anlegg og friluftsliv barne- og ungdomsarbeid Vestnes kulturskule Kulturskulen Myra kulturhus Sum kultur,kulturskulen,fritid Vestnes kyrkjelege fellesråd Fellesrådet får i 2013 eit tilskott på kr ,-. Med forventa prisauke vil ei framskriving av dette tilskottet bli ca ,- i Fellesrådet søkjer om kr ,-. Grunngjevinga for at dei søkjer om så stor auke er m.a.: Fått nye faste driftsutgifter som t.d. innbrudds- og brannsikring av kyrkjene Stor og uforutsett auke i pensjonskostnadane Fllesrådet har eit uinndekka underskott på vel kr ,- som dei søkjer om å få dekka. Administrasjonssjefen ser at fellesrådet har fått nye og ekstra driftsutgifter, spesielt alarmsikring av kyrkjene, og vil rå til at ramma vert sett til kr ,-. Når det gjeld auke i pensjonskostnadane, så har nok det samanheng med at Fellesrådet må utgiftsføre heile kravet same året som fakturaen kjem, i motsetning til kommunen der delar av summen blir ført som premieavvik og fordelt på dei neste 10 år. I praksis betyr dette at Fellesrådet dei siste åra har hatt høgre pensjonskostnad enn kommunen, men vil ikkje få same auke som kommunen i kommande år. Administrasjonssjefen vil til neste år vurdere nærare om belastning av pensjonskostnad kan være grunnlag for å dekke delar av opparbeidd underskott. Kulturskulen I statsbudsjett for 2013 vart det vedtatt at kommunane skal gje gratis kulturskuletilbud til alle elevar som ynskjer det, i tilknytning til skule/sfo. Gjeldande frå haust Ramma til kulturskulen vart auka med kr ,- i 2013 og er auka med ytterlegare kr ,- i administrasjonssjefens budsjettframlegg. I Solberg-regjeringa sitt budsjettframlegg er det føreslått at dette tiltaket skal takast vekk og rammeoverføring til kommunane vert redusert for dette. Dersom det vert vedtatt i Stortinget må ein vurdere å redusere ramma til kulturskulen også. Kultur Det er budsjettert med kr ,- i tilskott til museum. Tresfjord museum og Båtbyggjarmuseum får kr ,- kvar, og ,- til regionmusea. Det er avsatt kr ,- til å vidareføre prosjektet heim for ein 50 lapp. Side 51

52 5.6 Barne- og ungdomstenestene Regnskap Budsjett Budsjettframlegg Utgifter Inntekter Netto PPT i Vestnes Administrativ leiing BUT Vaksenopplæring Sal av tenester til Vestnes Spes.ped. tiltak førskule Helsestasjon Jordmorteneste Barnevern m.v Sosiale Tenester barn og ungdom Asylsøkere Busette flyktningar Sum Barne- og ungdomstenester Barne- og ungdomstenestene består av Barneverntenesta, Helsestasjonen, PP-tenesta, Sosiale tenester for barn og vaksenopplæringa. Alle fagområde er stasjonert på Ressurssenteret med unntak av Helsestasjonen som har lokaler i Vestnes sentrum. Vaksenopplæringa er ansvarleg for grunnskuleopplæring og spesialundervisning til vaksne samt opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar. For kvar person som har rett til gratis norskopplæring får kommunen statstilskot. For dei som bur i asylmottaket får tilskot pr asylsøkjar. I tillegg til dei som bur i mottaket vil vi få refusjon for flyktningane som blir busett i Vestnes kommune. I budsjettet for 2014 er PPT lagt på same driftsnivå som før noe som er viktig for å oppretthalde tenestene til skulane og barnehagane, samt aktivt tverrfagleg førebyggande arbeid elles. I Stoltenberg regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett er det lagt inn midlar i rammeoverføringane til styrking av førebyggande helsearbeid, for Vestnes kommune sin del utgjer dette kr ,-, og varsla vidare opptrapping i Vi må avvente kva den nye regjeringa legg opp til. Budsjettramma for BUT er ikkje auka for dette, men dei vil sjå på moglege løysingar internt i eininga for å styrkje helsestasjons- og skulehelsetenesta. Innanfor barneverntenesta aukar utgiftene på alle område: tiltak til barn i familien, fosterheimsplasseringar og institusjonsplasseringar. I Vestnes kommune har talet på barn under offentleg omsorgansvar auka vesentleg siste året. Dette bind opp kommunale midlar i mange år fram i tid og reduserer handlingsrommet. For å få eit realistisk eit realistisk budsjett for Barneverntenesta, må ramma aukast i Tenester til asylsøkjarar og tenester til flyktningar har eit budsjett som skal samsvare med dei statlege overføringane. Side 52

53 5.7 Helse, omsorg og velferd Regnskap Budsjett Budsjettframlegg Utgifter Inntekter Netto Helsevern Nav kommune Hellandtunet Sjukeheim/trygdeheim Heimetenestene Fellesutgifter PO Sum helse, omsorg og velferd Dette er ein stor sektor som omfattar institusjonsdrifta, heimetenestene, helsevern og den kommunale delen av NAV. Budsjettal på eit meir detaljert nivå: Helsevern Regnskap Budsjett Budsjettframlegg Utgifter Inntekter Netto - Administrativ leiing Helsevern Vestnes legesenter Kommunale legetenester Fysioterapitenesta NAV - kommune 0 - Sosialkuratortenester Økonomisk sosialhjelp Kommunalt rusarbeid Myra Aktivitetssenter Boligsosialt arbeid Kvalifiseringsprogrammet Prosjekt gjeldsrådgjeving Hellanstunet 0 - Mariebo Oppigarden Ivartun Vestnes sjukeheim 0 - Vestnes sjukeheim Sentralkjøkken Tresfjord trygdeheim Heimetenestene 0 - Rehabiliteringstenesta Fotterapi Heimehjelp Heimesjukepleie Heimevaktmester Dagaktivitet Fellesutgifter pleie- og omsorg Samhandlingsreforma Sparetiltak Sum helse, omsorg og velferd Side 53

54 Norsk Helsenett er «motorvegen» for transport av opplysningar og elektronisk kommunikasjon i Noreg. Dette er eit lukka profesjonsnett for helsesektoren, og eit rammeverk for standardar for elektroniske meldingar og webtenester. Våre kommunale saksbehandlingssystem skal samhandle elektronisk med andre system innan helsenettet, og vi må sikre oss å bygge og drifte vårt system forsvarleg. Vi må gjennomføre opplæring for våre systemansvarlege. Desse må vere med på å legge inn korrekte data, og dessutan vere med å skolere våre andre tilsette. Dette vil kreve ressursar i åra som kjem. Skolering og vidareutvikling må handterast i samarbeid med ROR IKT Det er lagt inn ekstra 0,5 mill. kr i heimetenestene sitt budsjett til å dekke dette. Summen vert dekka ved bruk av bunde drifsfond, midlar til kompetansetiltak i PO som er avsett tidlegare år. Sparetiltak I budsjettet er det m.a. innarbeidd følgjande sparetiltak: Spareeffekt Sektor og tiltak Heimetenestene - effektivisering i heimesjukepleie, meir teknisk utstyr og mindre oppmøte på base med mer 1 årsverk frå 2. halvår Hellandtunet - Nedlegging av 1 avd. på Ivartun frå haust ,6 årsverk innsparing - trekk pasientar For heimetenestene gjeld tiltaka for 2014 og 2015 ei tilleggsinnsparing. Det er allereie i 2013 kutta ca 6 årsverk for å tilpasse drifta til vedteke budsjett. Uspesifisert sparetiltak Etter at budsjettrammene var sett og budsjett for driftseiningane var ferdig utarbeidd vart vi kjent med at overføringane til kommunen vart mindre enn rekna med. Ein del av denne reduksjonen er innarbeidd i budsjettframlegget, men det står att 1,0 mill. kr som vi finne tiltak for seinare. Det kjem vi tilbake til i rekneskapsrapport for 1. kvartal Auka stillingsressurs på Vestnes sjukeheim/tresfjord trygdeheim Kommunen fekk statlege midlar til å prøve ut ulike turnusar innan pleie- og omsorg. Prøveperioden var eit år. Administrasjonssjefen har auka stillingsressursen ved Vestnes sjukeheim og Tresfjord trygdeheim med 2,9 årsverk slik at ein kan fortsette med same drifta som i denne prøveperioden. Bakgrunn for dette er at dette har vore positivt for drifta og personale. Dette gjer at Fleire kan få større stillingsstørrelse Unngå kortvakter Betalt matpause på kveld (slik som dei fleste andre innan PO allereie har) Side 54

55 5.8 Bu- og habiliteringstenestene Regnskap Budsjett Budsjettframlegg Utgifter Inntekter Netto Vestneshaug Brugata Dagtilbud Strandbo Plassen Avlastningtiltak PU over 18 år Myrateigen Kråkvika Solstua Skogly Liaråket Bakketun, nede Bakketun, oppe Kariplassen Furulia Administrasjon Sum bu- og habilitering Sparetiltak Spareeffekt Sektor og tiltak Bu- og habiliteringstenestene - grunna naturleg reduksjon i PU brukarar føreset vi at sektoren kan stenge ei buavdeling frå seinhaust Grunna naturleg reduksjon i antall brukarar innanfor ansvarsreforma har vi i budsjettet føresett at bu- og habiliteringstenestene kan legge ned ei bueining hausten Det er også gjort tilsvarande reduksjon i 2013 og fleire husvære er frigjort. I første omgang vert dei brukt til husvære for flyktningar. Sektoren har redusert 7-9 stillinger i 2013, har også fått nye brukarar slik at det har vore ein netto reduksjon på 2 4 årsverk. Side 55

56 5.9 Eigedomsdrift Dette området omfattar all kommunal bygningsmasse og vaktmesterteneste. Det gjeld PU bustadar, omsorgshusvære, kommunale utleigehusvære, kommunale bygningar som t.d. skular, helseinstitusjonar, kommunehus. Eigedomsdrifta har stor omsetning, ca 35,0 mill. kr. Utgiftene vert dekka av husleigeinntekter både eksterne og interne. Når budsjettframlegget vert utarbeidd er det enno ikkje politisk avklart korleis eigedomsdrifta skal organiserast i framtida. Det vert truleg avklart i kommunestyremøte i desember i år. Av denne grunn er det heller ikkje ferdig utarbeidd detaljbudsjett for eigedomsdrifta. Det vil bli gjort seinare. Administrasjonssjefen føreset at drifta vert innanfor same budsjettramme som i 2013 (netto 1,0 mill. kr). Uansett kva framtidig organisering som vert valt bør løyvingane til vedlikehald av bygningsmassen til kommunen aukast i kommande år. Dette for å unngå at eigedommane vert unødig nedslitt som seinare vil krevje langt meir kostbar og omfattande vedlikehald/renovering. Administrasjonssjefen er likevel klar over at det i økonomisk trange tider er vanskeleg både for administrasjon og politikarane å prioritere ekstra vedlikehald som igjen vil føre til redusjon i den ordinære drifta. Side 56

57 5.10 Tekniske tenester Regnskap Budsjett Budsjettframlegg Utgifter Inntekter Netto Administrasjon Vassforsyning Oppmåling Maskin- og transportutg Drift/vedl. Anlegg Verksted/lagerbygg Avløpsnett Renovasjon, næring Renovasjon, hushaldning Slamtømming Brannvern Feiarvesen Hamnevesen Parkvesen Kommunale vegar Komm. Vegar miljøtiltak (lys) Sum teknisk Detaljbudsjett for tekniske tenester er ikkje helt ferdig når saka vert skreve. Det kan difor verte endringar mellom ansvara, men innanfor total ramma. Teknisk sektor har stor aktivitet, mykje går på avgiftsområde der kostnadane vert dekka av kommunale gebyr. Av denne grunn er netto budsjett ikkje så høgt. Utgiftene til brannvern og kommunale vegar tek største delen av netto budsjettet. Det er avsatt 2,4 mill. kr til vedlikehald av kommunale vegar, om lag det same som i I 2012 brukte vi 2,6 mill. kr. For å holde budsjettramma er ein nok avhengig av ein snøfattig vinter, likevel er ein redd for at denne er underbudsjettert og vert vanskeleg å holde. I administrasjonssjefens budsjettframlegg er det ikkje avsatt midlar til å vinterbrøyte vegen til Kjersemfjellet. Det er også innhenta anbud på denne brøytinga, vi kan antyde ein kostnad på kr ,-. Særutskrift til: Side 57

58 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 2013/1131 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Investeringsbudsjett 2014 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2013 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommunestyre vedtek eit investeringsbudsjett med ei brutto investeringsramme på kr ,-. Følgjande investeringstiltak er prioritert: Løyving Seinare års Eigen løyving finansiering Anna Utbygging Trohaug industriområde Utbygging byggjefelt Barnehagane og skulane, utleikeapparat og sikring Barnehagane, lyddemping Barnehagane, PC og programvare Helland skule, prosjektering PC og programvare, elevar og lærarar i grunnskulen Tomrefjord og Helland skular, utskifting stolar og pulter Tomrefjord idrettsbygg, forprosjekt og tilstandsanalyse Myra kulturhus, ny belysning T - 3, restløyving Fjernvarme/varmevekslarar Gagatelys, utskifting til LED IKT ROR samarbeid IKT, hovuddataanlegget Sjukeheim/ trygdeheim, diverse utstyr Tresfjord trygdeheim, alarm/ringesystem Alarmsystem Senior Plaza Kartlegging og adressering Asfaltering kommunale vegar, generell løyving Brann, ny tankbil til Helland Teknisk sektor, anleggssektor, ny gravemaskin Avløp, renovering og utbygging Side 58

59 Helsestasjonen, nytt fagsystem Parkeringsplass Fiksdal kyrkje Vestnes kyrkjegard, forprosj. For utviding kyrkjesektoren, div investeringsmidlar Restløyving div. prosjekt Diverse friluftstiltak Reguleringsplan sentrum/sjøgata Sum Investeringane vert finansiert slik: Finansiering Sum Låneopptak Momsrefusjon Sal av tomter og næringsareal Statlege tilskott Ordførar får fullmakt til å godkjenne låneopptak, både bank, avdragstid og rentevilkår. 3. Vestnes kommunestyre godkjenner at ubrukte løyvingar i investeringsbudsjett for 2013 vert overført til Det er allereie teke opp lån til finansiering av desse. SAKSUTGREIING: Side 59

60 1. Innleiing Siste åra har vi hatt ei streng vurdering av kva tiltak som vert prioritert i investeringsbudsjettet. Bakgrunn for dette er m.a. at vi har vore på ROBEK lista, og at vi må begrense låneopptak for å unngå auke i renter og avdrag. Låneopptaket siste 3 4 åra har vore noko mindre enn det vi har betalt i avdrag og lånegjelda vår har hatt ein svak nedgang. Administrasjonssjefen legg også opp til at ein ikkje skal auke lånegjelda, dvs. ikkje låneopptak på meir enn ca. 16,0 mill. kr. For ein del år tilbake var Vestnes kommune blant dei kommunane i fylket som hadde høgst lånegjeld pr. innbyggjar. No er vi komme ned under fylkesgjennnomsnittet. Administrasjonssjefen ba driftsleiarane komme med innspel på kva tiltak dei meinte var behov for å ha med i investeringsbudsjettet. Det er sjølvsagt tekniske tenester som melder tilbake om dei fleste og største investeringsbehova. Det gjeld spesielt på tiltak på bygningar og kommunale vegar. For mange av tiltaka kan det være vanskeleg å skilje mellom kva som er investering og vedlikehald. Grunna fleire år med små løyvingar over drifta til vedlikehald har det komme på lista over investeringstiltak. Administrasjonssjefen har ikkje funne rom til å prioritere alle føreslåtte tiltak. I investeringsbudsjettet er det løyvd prosjekteringsmidlar til fleire tiltak som kan føre til store investeringstiltak seinare år, nemner m.a. utbygging Helland skule, Tomrefjord idrettsbygg. I tillegg reknar ein med at sentrumsnemnda snart kjem med planar for Sjøgata, og det skal i 2014 lagast reguleringsplan for ny veg Vestnesbukta Vorpeneset som vil krevje større investering seinare når det skal gjennomførast. Med bakgrunn i dette vil administrasjonssjefen allereie no gje signal om at det truleg vert behov for større investeringar frå 2015 og utover enn det vi har brukt siste åra. 2. Tidlegare unytta løyvingar Ein del av investeringsprosjekta som det er gitt løyving til tidlegare, spesielt i 2013, vert ikkje ferdig i år. Nokre få vert heller ikkje oppstarta i år. I ein del tilfelle er grunnen til dette at planlegginga ikkje er ferdig, og at tekninske tenester ikkje har hatt kapasitet til å prosjektere og planlegge ferdig tiltaka. Men det kan og være at anbuds- og innkjøpsprossessen tek lang tid. Men det er også eit sterkt pressa marked for tida og vanskeleg å skaffe entreprenørar til alle tiltaka så snart ein ynskjer det. Administrasjonssjefen rår difor til at alle tiltak som det er gitt løyving til i 2013 og som ikkje er oppstarta eller ferdig i 2013 vert overført til Det er allereie vedtatt låneopptak til å dekke dette. Side 60

61 3. - Framlegg til investeringstiltak i 2014 Administrasjonssjefen har i si vurdering av kva investeringstiltak ein skal prioritere i 2014 m.a. hatt følgjande vurderingar: Kommunestyret har tidlegare gitt klare signal om at ein skal avgrense investeringane slik at det ikkje fører til større låneopptak enn det ein betaler i avdrag. Administrasjonssjefen har prøvd følgje opp dette. Være forsiktig med å rå til nye store tiltak. Det same gjorde ein også i 2013, dette for å få fullføre dei tiltak ein allereie har i gang. Vil prioritere tiltak som ikkje krev mykje planlegging/prosjektering, unnataket her er dei prosjekta der ein må leige inn ekstern hjelp. Grunna stramme rammer på drifta i fleire år og begrensa investeringar har det samla seg opp eit behov for inventar og utstyrkjøp. Vi starta å ta etter noko av dette og følgjer opp i Administrasjonssjefen har prioritert følgjande tiltak: (tiltaka er ikkje prioritert, nummereringa er kun av praktiske årsaker) Løyving Seinare års Eigen Prosjekt løyving finansiering Anna 1 Utbygging Trohaug industriområde Utbygging byggjefelt Barnehagane og skulane, utleikeapparat og sikring Barnhagane, lyddemping Barnehagane, PC og programvare Helland skule, prosjektering PC og programvare, elevar og lærarar i grunnskulen Tomrefjord og Helland skular, utskifting stolar og pulter Tomrefjord idrettsbygg, forprosjekt og tilstandsanalyse Myra kulturhus, ny belysning T - 3, restløyving Fjernvarme/varmevekslarar Ggatelys, utskifting til LED IKT ROR samarbeid IKT, hovuddataanlegget Sjukeheim/ trygdeheim, diverse utstyr Tresfjord trygdeheim, alarm/ringesystem Alarmsystem Senior Plaza Kartlegging og adressering Asfaltering kommunale vegar, generell løyving Brann, ny tankbil til Helland Teknisk sektor, anleggssektor, ny gravemaskin Avløp, renovering og utbygging Helsestasjonen, nytt fagsystem Parkeringsplass Fiksdal kyrkje Vestnes kyrkjegard, forprosj. For utviding kyrkjesektoren, div investeringsmidlar Restløyving div. prosjekt Diverse friluftstiltak Reguleringsplan sentrum/sjøgata Sum Side 61

62 4. Tiltak som ikkje er prioritert Ynskje om investeringstiltak frå driftsleiarar og andre er høgre enn det administrasjonssjefen har funne rom for å prioritere. Dette for å unngå at låneopptak vert høgre enn avdragsbetaling. Administrasjonssjefen har denne gangen også prøvd prioritere ein del av dei prosjekta som ikkje kostar så mykje, men som nok har stor betydning for dei det gjeld. Av større tiltak som ikkje er prioritert nemner ein: Veg Furland sør, forsterking og asfaltering Kjersemdalen, opprusting og forsterking Gatelys Åsbygda - Vik Fiksdal kyrkje, omlegging av kyrkjetak Nødaggregat, sjukeheim/senior Plaza Sjøgata Bygningsinvesteringar Veg Furland sør, restløyving Det er løyvd 1,5 mill. kr til dette prosjektet i Det er engasjert konsulent som har prosjektert og kostandsrekna arbeidet, kostnadsoverslag 2,7 mill. kr. Arbeidet har vore ute på anbud, og pris held seg innanfor kostnadsoverslaget. Stryk ein restløyving i 2014 må det vurderast om ein skal bruke løyvinga frå 2013 og gjere delar av arbeidet eller vente med alt til seinare år når ein evt. får løyving til å dekke alt. Kjersemdalen, opprusting og forsterking Også her vart det løyvd 1,5 mill. kr i 2013, og same konsulent har prosjektert arbeidet. Her er kostnadsoverslag 4,7 mill. kr. Arbeidet er ute på anbud, også her held ein seg innanfor kostnadsoverslaget. Dette arbeidet kan takast i fleire etappar. Skal vegen haldast vinteråpen bør den opprustast. I utgangspunktet var det tenkt løyving også i 2014 slik at ein kunne få gjort mykje av arbeidet. Alternativet er at ein oppruster det ein kan for løyvinga og så får resten vente til seinare år. Løyvinga i 2013 kan evt. brukast til skogrydding, reinsking av grøfter, stikkrenner og klargjering til seinare opprustingsarbeid Gatelys Åsbygda Vik Det var løyvd 1,2 mill. kr til dette i 2012 budsjettet. Arbeidet er ikkje kome i gang og skal ein gjere arbeidet må det førast opp som ny løyving. Ein har fått pristilbud frå Nordvest Nett AS på 2,2 mill. kr. Dei er eigar av anlegget og betalinga frå kommunen vert rekna som anleggsbidrag og er då utan mva. Fiksdal kyrkje, omlegging av kyrkjetak I 2013 budsjettet var det avsatt 1,0 mill. kr til reperasjon av taka på Fiksdal og Vestnes kyrkjer. Alternativet var at ein tok taket på eine kyrkja dersom løyvinga ikkje rakk til begge. Når ein fekk tilbud på arbeidet visste det seg at kostnaden vart så høg at ein måtte omdisponere alt til Vestnes kyrkje. Har fått godkjent rentekompensasjon til dette, dvs. at staten dekker dei årlege rentekostnadane og kommunen må dekke avdraga. Vestnes kyrkjelege fellesråd søkjer no om midlar til å ta taket på Fiksdal kyrkje. Dette er også eit prosjekt ein kan søkje om å få rentekompenssasjon til. Bygningsmessige investeringar Det er enno ikkje avklart korleis ansvar for eigedomsdrifta skal organiserast. Det er vedtak om oppretting av eit KF som skal overta ansvar for drift av all kommunal bygningsmasse. Administrasjonssjefen rår difor ikkje til større investeringstiltak her då ein vurderer at foretaket må få prioriterer kva som bør gjerast. Side 62

63 Nødaggregat Det må arbeidast meir med dette. Under Dagmar fekk vi eit forvarsel om kva som kan kome av kriser i ekstremver. Vi må kartlegge korleis vi skal løyse situasjonen ved straumstans, og om vi evt bør satse på flyttbare aggregat. Vi vil legge fram eiga sak om dette. 5. Finansiering Samla er det føreslått investeringar for kr ,-. Tiltaka er finansiert slik: Finansiering Sum Låneopptak Momsrefusjon Sal av tomter og næringsareal Statlege tilskott Låneopptaket tilsvarar det vi må betale i avdrag i Kommentarar til investeringane 1. Utbygging av Trohaug industriområde kr ,- Kommunestyret vedtok i møte , sak KST 15/13, å kjøpe inn eit nytt areal på om lag 80 daa på Trohaugen til framtidig næringsareal. Kjøpesum ca. 1,6 mill. kr. Administrasjonen vart og bedt om å legge fram eiga sak om kostnadsoverslag og klargjering av området. Det vil bli gjort seinare. Planlegginga er kommen så langt at det er skissert korleis arealet skal utnyttast med vegar, vatn, kloakk og framføring av el. energi. Det er antyda ein kostnad på 7,5 mill. kr i tillegg eit anleggsbidrag på 1,75 mill. kr til omlegging av høgspentlinja. Fortsatt gjenstår mykje planleggingsarbeid, prosjektering og anbudsinnhenting på arbeidet slik at det truleg ikkje er realistisk å kome i gang med arbeidet før 2. halvår 2014, med ferdiggjering i Vi fører opp 5,0 mill. kr i 2014 og reknar med at det vert behov for same sum i Dette skal i utgangspunktet være sjølvfinansierande ved at ein tek inn att kostnaden når det vert solgt næringsareal. 2. Utbygging av byggjefelt Det vert kjøpt inn ein del areal til bustadfelt i Det er enno uklart kor langt ein kjem med planlegging og kva som evt. vert utbygt og klargjort i Men vi føreslår avsatt 1,0 mill. kr. Det er spesielt Fagerbakken og nokre tomter på Bakneset som er aktuell å klargjere. Utbygginga er sjølvfinansiert ved inntekter frå tomtesal. 3. Barnehagane og skulane, uteleiker og sikring kr ,- Det er komme signal om at ein del av utstyret og leikane på uteplassane ved barnehagane og skulane våre ikkje er godt nok sikra. Side 63

64 For å få oversikt over kva og kor mykje dette gjeld vert det leigd inn ein konsulent som skal vurdere dette og komme med rapport. Det må helt sikkert skiftast ut ein del utstyr og gjerast andre sikringar av områda. Avset kr ,- til dette i 2014 og reknar med same sum i Barnehagane, lyddemping kr ,- Fleire barnehagar har meldt at det er behov for å gjere tiltak for å dempe lydnivået, m.a. har bedriftshelseteneste vore inne og peikt på dette. Så langt vi kjenner til i dag er det ikkje snakk å så omfattande og kostbare tiltak. 5. Barnehagane, PC og programvare kr ,- Etterkvart har det vorte mykje datautstyr i barnehagane også, og det er behov for meir. Det har vore ei stor utvikling på dette området siste åra. No er det også behov for utskifting i tillegg til ny kjøp. Administrasjonssjefen rår til at vi også her prøver å legge inn årleg løyving, eller i alle fall annakvart år, slik at vi kan få regelmessig utskifting av utstyret. 6. Helland skule, prosjektering kr ,- Skulekomiteen la fram sin rapport for kommunestyret i møte , sak KST 27/13. I rapporten har dei m.a. skreve følgjande om Helland skule: Helland skule har svært liten plass. Det var sett av ,- i investeringsbudsjettet for 2012 til planlegging, mellom anna for å sjå på korleis ein kan utnytte arealet i bassengbygget. Dette arbeidet bør gå framover uavhengig av diskusjonen om samlokalisering av ungdomsskulane. Helland skule treng meir areal både til tilsette og elevar sjølv med den ungdomsskulestrukturen vi har i dag. Nedsett arbeidsgruppe og oppvekstutvalet må arbeide vidare med denne saka. Første byggetrinn må handle om å betre arbeidstilhøva for administrasjon og lærarar, og dermed frigjere areal til fleire grupperom i ungdomsstegbygget. Dette kan gjerast med å bygge på ungdomsskulen nordover mot barnestegbygget (sjå vedlagt skisse). Vidare er planane samanbygging av dei to bygga slik at ein mellom anna får til eit felles personalrom for alle tilsette. Svømmebassengarealet bør på sikt nyttast til elevkantine og til eit tidsmessig naturfagrom. Det er også behov for å utvide atealet til SFO. Det var og lagt ved skisse for muleg planløysing. I tillegg til det som er nemnt i rapporten må vi no ta omsyn til at det om kort tid vert laga nytt busstadfelt i Myrateigen med eit stort antall husvære, og også andre plassar i Helland krinsen er det planlagt nye bustadfelt. All erfaring tilseier at det er mest ungdom som byggjer på slike felt og vi må rekne med det kan bli ein relativt stor auke i barnetalet ved Helland skule i åra framover. Det forsterkar berre det skulekomiteen peika på. Med ei såpass stor utbygging må det til grundig planlegging og prosjektering. Det må leigast inn eksterne fagfolk, m.a. arkitekt, for å gjere dette arbeidet. Når det er gjort kan forprosjekt og planar, gjerne i fleire alternativ, leggjast fram for kommunestyret til vedtak. I beste fall kan ein ha planane klar til budsjettbehandling for 2015, men realistisk må vi også bruke delar av 2015 til arbeidet. Foreslår avsatt 1,0 mill. kr i 2014 og truleg same sum i PC og progaramvare, elevar og lærarar i grunnskulen kr ,- Vi har over 300 elevmaskiner i grunnskulen, mange er 10 år eller meir gamle. Normalt reknar vi levetid på 5 7 år. Det bør avsettast ein sum kvart år til utskifting av PC til elev/lærar slik at ein får ei regelmessig utskifting av utstyret. Dei siste åra har vi greidd det. Side 64

65 8. Tomrefjord og Helland skular, utskifting stolar og pultar kr ,- Grunna trange rammer på driftsbudsjetta siste åra har løyvingane til inventar og utstyr på skulane vore redusert. Det har i fleire år vore signalisert behov for å skifte ut m.a. stolar og pultar på dei to store skulane våre. Vi rår til at ein starter med å sette av peng til dette og fordeler det over nokre år. 9. Tomrefjord idrettsbygg, tilstandsanalyse og prosjektering kr ,- Både frå tekniske tenester og driftsstyret ved Tomrefjord idrettsbygg vert det peikt på at det er nødvendig med utbedringstiltak både på bassenget og i hallen. M.a. har ein problem med å få duken i bassenget tett. Det bør også til rehabilitering av garderobene, og grundig kontroll på betongkonstruksjonane. Likeeins er det peika på behov for skifte av golvdekke i hallen. Ein bør ha ei totalvurdering før ein startar med utbedringstiltak. Foreslår avsatt 0,5 mill. kr til å få utarbeidd tilstandsrapport og vurdert kva arbeid som bør gjerast. Det må leigast inn ekstern ekspertise til dette arbeidet. 10. Myra kulturhus, ny belysning kr ,- Gymnastikksalen i Myra kulturhus har fått skråtribuner og er tenkt brukt til møte, kurs og konferansar. Lydanlegg er utbedra, men sjølve lyset i salen er for dårleg slik at ein får ikkje nytte salen slik som tenkt. Dette bør utbedrast. Kostnad antyda til kr ,-, men her er ein enno noko usikker på korleis ein skal gjere det og dermed også nøyaktig kostnad. 11. T 3 restløyving kr ,- Kommunestyret vedtok i møte , sak KST 35/13, at kommunen skulle kjøpe T-3 bygget på Myraområdet frå Helse Møre og Romsdal HF. Bygget skal brukast til arbeids- og dagtilbud for psykisk utviklingshemma, Strandbo som vert brukt til dette i dag kan då stengast. I tillegg til dette vert det avlastingshusvære for yngre heimebuande psykisk utviklingshemma. Kjøpesum 2,0 mill. kr, og så vart det løyvt 1,0 mill. kr til ombygging/renovering og føresett at det vart avsatt 1,0 mill. kr i Fjernvarmeanlegget, kr ,- Vestnes bioenergi AS skal instalere målarar og varmevekslarar i kvart hus det vert levert bioenergi til. Selskapet tek denne kostnaden. Men vi som eigarar får også ein del ombyggingskostnadar. Dette arbeidet må gjerast for at selskapet som leverer bioenergi skal få måle nøyaktig leveranse. Tidlegare når kommunen eigde anlegget var dette ikkje nødvendig, kostnaden vart då fordelt etter areal. 13. Gatelys, utskifting til LED lys kr ,- Gjeld skifte til LED armatur i gatelysa. Det er inngått avtale der skifte skal skje over 2 3 år. Antyda totalkostnad på 3,0 mill. kr. 14. IKT ROR samarbeid kr ,- Kommunestyret vedtaok i møte , sak KST 43/13, og gå inni eit forpliktande langsiktig og strategisk IKT- samarbeid i Romsdal frå I saka vart det også godkjent at Vestnes kommune får etableringskostnader på vel 1,6 mill. kr. Side 65

66 15. IKT, hovudanlegget kr ,- Vi har inngått eit forpliktande IKT samarbeid med andre Romsdalskommunar og det er avsatt investeringsmidlar til dette. Det er enno noko uklart kva investeringskostnadar som skal med i IKT Romsdal, ein del investeringskostnadar må vi truleg dekke i tillegg, m.a. drifte telefonsentral, linje tilknytning mellom kommunehus og ytre einingar. Avset ein sum til å dekke slike kostandar og så vil vi i løpet av 2014 få avklart kva vi må dekke sjølv. 16. Sjukeheim, sentralkjøkken og trygdeheim, div utstyr kr ,- Med trange rammer på driftsbudsjett må ein kjøpe ein del utstyr over investeringsbudsjettet. Det er m.a. behov for varmeskap og arbeidsvogner på sentralkjøkken, oppvaskmaskin og reinhaldsutstyr på trygdeheimen, i tillegg oppgradering av medisinsk utstyr. 17. Tresfjord trygdeheim, nytt pasient alarm/ringesystem kr ,- Alarm/ringesystemet som er på pasientromma er gammalt og ein har i mange år lappa og reparert på det. No er det vanskar med å få reservedelar og driftsleiar melder at det må skiftast no. Sjølv om det ikkje er avklart kor lenge vi skal bruke Tresfjord trygdeheim så vurderer vi likevel at vi no berre må skifte dette anlegget. Ved Ivartun skifta ein alarmsystem i år, kostnad knapt kr ,- pr. rom. Tek utgangspunkt i dette og då må det avsettst 0,5 mill. kr. 18. Senior Plaza, alarmsystem kr ,- I driftsbudsjett for 2014 er det som eit av sparetiltaka innan heimetenestene føresett at ein reduksjon frå 3 til 2 nattevakter. Det betyr at det ikkje til kvar tid er vakt inne på senior plaza slik som tidlegare. For å få til dette må ein ha nytt alarmsystem (tryggheitsalarmar). Antyda kostnad kr ,-, men dette er noko usikkert anslag. Spareeffekten av tiltaket er likevel betydeleg høgre pr. år. 19. Kartlegging og adressering kr ,- Gjeld vidareføring av adresseringsarbeidet i kommunen. I tillegg ajourføring av kart og flyfoto i samarbeid med andre kommunar/e-verk/telenor og Statens kartverk. Nytt prosjekt neste år er å starte arbeidet med å få utarbeidd nytt høgdegrunnlag, her vert innleigd tenester. 20. Asfaltering og opprusting avkommunale vegar kr ,- Seinare år har løyvingane til asfaltering vore etter måten små, dette grunna streng prioritering av investeringstiltak. I tillegg til asfaltering må det til opprusting av stikkrenner, grøfter m.a. før ein kan asfaltere. Føreslått ei generell løyving på 1,5 mill. kr til dette, behovet er nok større men finn ikkje å kunne prioritere meir no. Side 66

67 21. Brannvern, ny tankbil kr ,- Brannsjefen har i fleire år kome med innspel på at det er sterkt behov for å skifte ut fleire brannbilar. Bakgrunnen for dette er at fleire av bilane er gamle, nedslitt og vil nok etterkvart måtte påreknast større reparasjonar skal dei bli EU godkjent. Omsynet til driftssikkerheiten veg også tungt. Både at ein skal være sikker på at dei startar og klarer ei utrykking og sikkerheiten til mannskapet. Brannsjefen prioriterer følgjande tiltak 1. Brannbil i Tomrefjord er den som først bør utskiftast. Her føreslår brannsjefen og kjøpe ny bil til Helland, og den nyaste brannbilen på Helland overført til Tomrefjord. Grunnen til at den nye vert føreslått på Helland er at det er den som vert brukt mest. 2. Ny tankbil på Helland. Den noverande er gammal og det er behov for utskifting 3. Stigebil. Med den utbygginga som er i Helland sentrum no så bør ein også vurdere å kjøpe inn stigebil. Grunna trange rammer for investering har dette ikkje vorte prioritert før i år då det er løyvd 3,9 mill. kr til ny brannbil i Helland. I investeringsbudsjettet for 2013 skreiv administrasjonssjefen at ein startar ein prossess med å skifte ut brannbilane, det må nok gå over fleire år. Det vert no føreslått å fortsette på opprustinga av bilparken i brannvesenet ved å kjøpe ny tankbil til Helland. Det er då snakk om en to-akslet ny bil med firehjulstrekk og automat, med en tankkapasitet på 8500 l, og anlegg med slukkeskum. Noværende bil er ein tidlegare mjølkebil fra 1985, og brannsjefen peikar på at ein ikkje lenger kan garantere for kor lenge denne bilen kan haldast operativ og i beredskap. Det kan kanskje være eit alternativ å kjøpe brukt tankbil. Då må ein være klar på at ein får utstyr som andre har slitt ned og vurdert som modent for utskifting, og vi vil truleg få større reparasjonar i åra framover. Administrasjonssjefen vurderer at ein no kjøper nytt materiell. Ein er då sikrare på å få utstyr som er driftssikkert og held i mange år framover. Truleg mindre årlege vedlikehaldskostnadar og sett over bilen si levetid også eit økonomisk furnuftig val. 22. Teknisk sektor, ny gravemaskin kr ,- Den gravemaskina ein har i dag er 18 år gammal, var kjøpt brukt. Den er slitt og behov for å skiftast. Ein må ha tidsmessig og sikkert utstyr for å kunne få utført god jobb og ikkje minst av omsyn til mannskapet som skal bruke den. 23. Avløp, renovering og utbygging kr ,- Gjeld generell løyving til renovering, utskifting og ny investering innan avløpssektoren. Kapitalkostnad er innarbeidd i kloakkavgiftene. 24. Helsestasjon, nytt fagsystem kr ,- Ved helsestasjonen må ein ha nytt fagsystem. Kostnad kr ,- inkl opplæring. I tillegg må ein ha ny server og programvare. 25. Parkeringsplass ved Fiksdal kyrkje kr ,- Fellesrådet har kome med ynskje om å få bygd fleire parkeringsplassar. Det er behov for meir parkeringsplasser spesielt ved store gravferder. I dag vert busslomme og areal til skulen nytta til parkering og dette skaper også vanskar for trafikkavviklinga. Også driftsleiar ved Fiksdal skule peikar på at dette er eit problem. Både besøkande på det nye idrettsanlegget og i kyrkja kan bruke nye parkeringsplassar. Fått pris på arbeidet, kr ,-. Side 67

68 26. Vestnes kyrkjegard, forprosjekt for utviding kr ,- Vestnes kyrkjelege fellesråd har tidlegare også søkt om midlar til å starte prosjektering av utviding av Vestnes kyrkjegard. Det begynner å bli lite ledige graver og dei peikar på at arbeidet med utviding av kyrkjegarden bør starte i Kyrkjer/kyrkjegardar, div investeringar kr ,- Vestnes kyrkjelege fellesråd søkjer også om kr ,- til fleire ulike mindre investeringstiltak, nemner m.a. fastmerke på kyrkjegardane, etterisolering av korparti i Fiksdal kyrkje, oppgradering av el. anlegg, HC toalett i Vike kyrkje, nye salmebøker. Vi rår til ei løyving på kr ,- og at Vestnes kyrkjelege fellesråd sjølv prioriterer kva arbeid som skal utførast. 28. Restløyving til div. prosjekt kr ,- I ein del prosjekt vert kostanden høgre enn det ein først rekna med, og som det er løyvd midlar til. I 2013 vart det gitt tilleggsløyving til Fiksdal kunstgrasbane og Fiksdal kyrkjegard. For 2014 må det tilleggsløyving til følgjande prosjekt: Prosjekt Sum Steinrøysa/Bakketun, restløyving takarbeid Kjøkkenbygget Myra, restløyving tak vindu og tak Enøk tiltak, saman med ENOVA Energimerking Snuplassar kommunale vegar, Vestnesbukta og Bakneset Avskjerande grøfter Bygdaheim, parkering Sum Diverse friluftstiltak kr ,- Kommunen har fått tilsagn om tilskott til statleg sikring av ein del friluftsareal (parkeringsplassar og turvegar). Det er tiltak som vil bli utført i 2014, evt Kommunen må forskottere kostnaden og får utbetalt tilskottet når arbeidet er utført. Ein reknar ikkje noko kommunal andel av noko størrelse. Prosjekta gjeld: Friluftsparkeringsplass i Kråkvika Turveg og parkering Gjermundnes Parkering og turveg Øvstedal/Rypdal Friluftsparkeringsplass Kjersemfjellet 30. Reguleringsplan Sentrum/Sjøgata kr ,- Det er no utlyst arkitektkonkurranse for nemnde område, kostnaden med det vert finansiert aav tidlegare løyvingar og forventa tilskott frå Møre og Romsdal fylkeskommune. Det må utarbeidast ny reguleringsplan, kostnad stipulert til 0,5 mill. kr. Side 68

69 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 2013/1299 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes og Magne Værholm Dato: Økonomiplan Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2013 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommunestyre vedtek økonomiplan slik han ligg føre som vedlegg til denne saka. 2. Skulekomitèen, som avla sin rapport i juni 2013, får nytt mandat frå kommunestyret, og skal innan utgangen av juni 2014 kome med framlegg til tiltak for å kunne redusere ramma til grunnskulen med 3 mill frå SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Det er kommunelova som pålegg kommunane å utarbeide økonomiplan kvart år. I 44 heiter det : 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. Side 69

70 Vestnes som lokalsamfunn I denne økonomiplanen har vi prøvd å sette fokus på heile lokalsamfunnet, og ikkje berre kommunen si tenesteyting. Dette skal markere at økonomiplanen er kommuneplanen sin handlingsdel. Det er difor viktig at det er samanheng i styringsdokumenta, og at ein i økonomiplanen legg inn tiltak for å møte utfordringane som vert omtala i kommuneplanen sin samfunnsdel. Det å beskrive tiltak i økonomiplanperioden vil også kunne gi ordførar og formannskap legitimitet for arbeid utfrå dei utfordringane som syner seg i lokalsamfunnet. Økonomi: For detaljert gjennomgang av taldelen av økonomiplanen, sjå vedlagt økonomiplandokument. Inntektsdelen av økonomiplanen: For inntektene er det meste gitt i statsbudsjettet og andre statlege overføringar. Inntektsanslaga er difor rimeleg sikre under føresetnad av at den nye regjeringa ikkje gjer større endringar i overføringane/fordeling til kommunane. Inntektene vil gå ned i kommande år. Spesielt nedgang i rammeoverføring og vertskommunetilskott grunna redusert barnetal og ant. vertskommunebrukarar. Også utbytte frå VEAS vert noko redusert i.h.t. det vi kan forvente i Utgiftsdelen av økonomiplanen: Inntektene vil gå ned i komande år. Vi må difor ha ei svært stram drift i planperioden dersom vi skal klare å ha økonomisk balanse. Sjølv med forholdsvis store kutt vil økonomien vere sårbar. Administrasjonssjefen må difor å føreslå reduksjonar frå dagens drift. Grunnskule, helse, pleie- og omsorg utgjer nær 75 % av netto budsjett til kommunen. Framlegg til reduksjonar må difor komme på desse sektorane. For dei andre sektorane er drifta langt på veg bunden av faste kostnadar For å klare nødvendige reduksjonar må det nok skje omfattande endringar i drifta både innan grunnskule og pleie- og omsorg. Både skulestruktur og kor mange institusjonsplassar ein kan ha i drift må vurderast. Klarer vi ikkje slik endring i drifta er alternativet å auke eigedomsskatten for å få balanse i drifta. Budsjett 2014 er identisk med administrasjonssjefens framlegg til driftsbudsjett for Resten av perioden er stort sett ei vidareføring av nivået i 2014, med unnatak av følgjande tiltak: Økonomiske tiltak i økonomiplanperioden: Barnehagar, det er behov for å auke barnehagekapasiteten, spesielt i Helland sentrum. Skal vi ha von om at barnefamiliar flytter tilbake til kommunen og busett seg her må vi kunne tilby barnehageplass. Har auka ramma med 1,6 mill kr frå 2015, det dekker drift av den 8. avdelinga ved Helland barnehage. Den kan gje 18 plasser (9 barn under 3 år). Grunnskule, ein av dei store sektorane våre. Elevtalet går ned og som følgje av dette vert også statlege overføringar redusert. Har redusert budsjettramma til grunnskulesektoren med 2,5 mill. kr i 2015 og ytterlegare 0,6 mill. kr i For å klare dette må ein truleg, etter administrasjonssjefens vurdering, gjere omfattande endringar i skulestrukturen for å effektivisere drifta. Side 70

71 Administrasjonssjefen rår difor til at skulekomiteen, som avla sin rapport til i juni i år, får nytt mandat frå kommunestyret til å vurdere kva tiltak ein må gjennomføre for å redusere ramma med 3,0 mill. kr frå Helse, omsorg og velferd, i framlegg til driftsbudsjett for 2014 er det føreslått å stenge 6 av 12 plassar ved Ivartun. Ivartun er sjukeheim spesielt tilrettelagt for psykisk utviklingshemma, men vert også brukt til ordinære pasientar. Dette vil gje ei innsparing på 1,6 mill. kr på årsbasis, men det vert korkje effektiv eller økonomisk god drift av dei 6 plassane som er att. Sektoren må redusere ytterlegare i kommande år. Administrasjonssjefen rår difor til at heile Ivartun vert lagt ned frå Reduksjon på 6,0 mill. kr. Det er likevel ikkje teke stilling til korleis Ivartun skal nyttast i framtidig helse og omsorg og på lang sikt. For å klare dette må vi budsjettere full drift på kortidsavdelinga på aktivitetsbygget, 2,0 mill. kr ekstra. Netto reduksjon på 4,0 mill. kr. Psykisk utviklingshemma som har behov for institusjonsplass skal då bruke dei ordinære institusjonsplassane vi har i kommunen. Alternativt er dersom det er mange innanfor ansvarsreforma som får behov for sjukeheimsplass at ein bruker Ivartun og legg ned 2 bueiningar i staden. Det vil gje minst same spareeffekt. Bu- og habiliteringstenestene, her er ramma redusert med 2,0 mill. kr, tilsvarande den årlege reduksjonen i vertskommunetilskott. Sektoren vil i kommande år få ansvar for å gje tilbud til fleire nye brukarar. Den reelle reduksjonen er difor større enn netto reduksjonen i ramma. For å klare nemnde reduksjon må ein legge ned bueiningar. Renter og avdrag, fastrenta vår aukar i løpet av 2014 og gjev heilårsverknad i Avdraga vil auke når vi tek opp nye lån. Det er viktig å prøve å begrense låneopptaket, slik vi har gjort siste åra, for å unngå at renter og avdrag aukar mykje. Aukar desse vert det mindre til drift og vi må gjennomføre enno meir reduksjonar. Måling av kvantitet og kvalitet. Økonomivurderingar av drift har ein lei tendens til berre å måle kor mykje økonomiske og personellmessige ressursar som blir brukt innan sektorar og tenesteområde. Vestnes formannskap avgjorde i sak 19/2013 at Vestnes kommune skal delta i KS effektiviseringsnettverk for ROBEK-kommunar. Hovudfokus i dette arbeidet er å gå over frå å styre på pengar til å styre på kvalitet. Side 71

72 Vi skal i langt større grad føreta kvalitetsmålingar som supplement til kvantitetsmålingar. Kvalitet kan målast på følgjande måte: 1. Kor tilfredse er brukarane av tenestene i Vestnes kommune? 2. Objektivt målt kvalitet på tenestene i Vestnes kommune. Statistisk materiale frå KOSTRA og fagsystem (m.a. produktivitet) 3. Kor tilfredse er medarbeidarane i Vestnes kommune? 4. Sjukefråvær/nærvær Vi har forholdsvis gode målingar på når det gjeld pkt 2 og 4, og dette blir rapportert i det politiske styringssystemet. Derimot har vi ikkje tilfredstillande system på brukarundersøkingar og medarbeidarundersøkingar. Administrasjonssjefen har avgjort at vi skal nytte undersøkingane på nettstaden Dette er standardiserte undersøkingar som no over 300 kommunar nyttar. Vi har sett opp følgande plan for gjennomføring av brukarundersøkingar: Tenesteområde Grunnskulen (elev, X X X X X evt foreldre/lærarar) Heimetenesta X X Institusjonstenesta X X Psykisk helse X X Sosiale tenester X X Ergoterapi/fysioter X X Helsestasjon X X Utviklingshemma X X Barnehage X X X SFO X X Barnevern X X Kulturskule X X X Bibliotek X X X Byggesak X X Medarbeidarunders. X X Vi har i denne økonomiplanen sett opp resultatmål for alle tenesteområda der vi i 2013 og 2014 skal gjennomføre brukarundersøkingar. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Økonomiplan Side 72

73 Vestnes kommune Økonomiplan Side 73

74 Innhaldsliste: Side 3 Innleiing Side 4 Kap 1 Styrke ved Vestnes-samfunnet Side 5 Kap 2 Utfordringar ved Vestnes-samfunnet Side 7 Kap 3 Folketalsutvikling Side 19 Kap 4 Økonomi Side 23 Kap 5 Måling av kvalitet i Vestnes kommune Side 24 Kap 6 Vestnes kommune som arbeidsgjevar Side 25 Kap 7 Barnehagane Side 27 Kap 8 Grunnskulen Side 32 Kap 9 Barne- og ungdomstenestene Side 34 Kap 10 Kultur og fritid Side 36 Kap 11 Helse, omsorg og velferd Side 39 Kap 12 Bu- og habiliteringstenestene Side 40 Kap 13 Teknisk sektor 2 Side 74

75 Innleiing Det er kommunelova som pålegg kommunane å utarbeide økonomiplan kvart år. I 44 heiter det : 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. Forhold til kommuneplanen Økonomiplanen er kommuneplanen sin handlingsdel. Det er difor viktig at det er samanheng i styringsdokumenta, og at ein i økonomiplanen legg inn tiltak for å møte utfordringane som vert omtala i kommuneplanen sin samfunnsdel. Hausten 2013 er planprogrammet til kommuneplanen ferdig. Økonomiplanen bygger difor på gjeldande kommuneplan frå 2006 og planprogram frå Visjon Visjon fastsett i kommuneplanen frå 2006: Vestnes midt i blinken - eit samfunn for deg med humør og handlekraft Tiltak i økonomiplanperioden: Ein visjon kan definerast som eit bilete av ein framtidig, ønska tilstand. Midt i blinken kan sjåast som ein reint faktisk geografisk fordel, midt i fylket. Midt i blinken kan også sjåast i meir overført tyding: det er midt i blinken å bu og leve i kommunen. Tenestene våre er midt i blinken og treffsikre i innhald og kvalitet. Visjonen bør gjerast klarare og utdjupast i samfunnsdelen av kommuneplanen. Underteksten eit samfunn for deg med humør og handlekraft har vore lite omtala, og er nok knapt kjent for kommunestyret. Skal denne underteksten vere med, eller er Midt i blinken godt nok? Side 75 3

76 1. Styrke ved Vestnes-samfunnet - Midt i blinken - Geografisk plassering Vestnes har ein god strategisk posisjon. Stamvegtrasèane E136 og E39 går gjennom kommunen, Tresfjordbrua vil stå ferdig i 2015, og fergefri kryssing av Romsdalsfjorden er under planlegging. Denne strategiske plasseringa må vi utnytte i all kommunal planlegging. - Sterkt landbruk Bøndene i Vestnes kommune bidreg til at Vestnes er ei av dei største mjølkeproduserande kommunane i landet. Landbruket er effektivt og nyskapande. I tillegg er Vestnes hestekommunen framfor nokon andre med ca 1 hest pr 10 innbyggarar; altså ca 650 hestar! Likevel må ein merke seg at næringa er pressa og at levedyktige gardsbruk blir færre. - Sterke stabile verksemder Industrien er framleis den næringa som sysselset flest i Vestnes. Kommunen har ekspanderande bedrifter innan skipsindustri med Vard Langsten og Aas Mek. Verksted i spissen. I tillegg er det ein stor underskog av små og mellomstore bedrifter som driv med produksjon og som underentreprenørar, både lokalt og mot bedrifter i omliggande kommunar. TINE si verksemd i Tresfjord er einaste produsent av Port Salut og Ridderost. - Sentrum som handelsstad Vestnes kommune har greidd å halde sentrum samla, og det er stor ekspansjon i utbygging av både handel og bustader. Eit godt og utviklande samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og private har gjort dette mogeleg. Utan private investorar ville ikkje sentrum vore det det er i dag. Sentrum står i dag fram som ein markant handelsstad mellom Molde og Moa. - Lav arbeidsløyse Arbeidsløysa i Vestnes var i september 2013 på 2%, som tilsvarer gjennomsnittet for Møre og Romsdal fylke. For kommunane i fylket sett under eitt ligg Vestnes plassert på øvste halvdel med den prosenten. I Vestnes er det mange utanlandske arbeidstakarar som er innleigd når det godt med arbeid. I perioder der det er mindre å gjere blir desse ofte permitterte, og desse blir då talt med i dei 2 prosentene som statistikken viser. Det reelle talet for ledig lokal arbeidskraft er difor noko lavere enn det statikken viser, så det er riktig å si at det er lav arbeidsløyse i kommunen. - Kultur og frivillig sektor Vestnes kommune har aktive frivillige lag og organisasjonar i alle bygdelag. Her finst eit høgt tal organisasjonar av svært ulikt slag. Dei største laga finn vi innan idrett og musikk. Alle bidreg til lagånd, samhald og trivsel i kommunen. Kanskje er dette noko av grunnen til at Vestnes scora nest høgst av kommunane i fylket på ei landsomfattande trivselsundersøking i Kommunen bidreg til frivilligsektor ved støtte til organisasjonane og satsing på og vidareutvikling av Frivilligsentralen. - Kulturbygda Tresfjord Tresfjord har positivt utmerka seg som kulturbygd med Gapskratt, Tresfjordrevy og Dalaskratt. Kulturbygda Tresfjord bør bli eit varemerke for Vestnes kommune. Side 76 4

77 2. Utfordringar ved Vestnes-samfunnet Midt i blinken motverke faren for Midt i mellom Tresfjordbrua og Møreaksen skaper nye samferdselsmønster, som vil påverke utviklinga i Vestnes. Vestnes har ei geografisk svært gunstig plassering. Imidertid kan ein kome i ein situasjon der kommunen blir midt i mellom byane, og ei kommune som berre er eit område som meir enn noko anna utgjer ein transportetappe og eit gjennomkøyringsområde. Tiltak i økonomiplanperioden: Kommunens strategisk beliggande posisjon Midt i blinken må ha fokus i all planlegging: - Legge til rette for å styrke Vestnes sin rolle som bukommune for arbeidsmarknadane i regionen. - Styrke rolla som vertskommune for næringslivsaktørar som finn vår strategiske plassering attraktiv. - Styrke Helland som strategisk plassert handelssentrum mellom Moa og Molde. Kommuneøkonomien Vestnes kommune har vore ei ROBEK-kommune dei siste åra. Etter i 2012 å ha nedbetalt tidlegare opparbeidd underskot, vart kommunen utmeldt frå registeret i Kommuneøkonomien er likevel ikkje friskmeldt på lang sikt. Det er lite økonomisk handlingsrom og små marginar. Tiltak i økonomiplanperioden Situasjonen må erkjennast av eit samla kommunestyre, og det må føretakast harde politiske prioriteringar for å kunne ha ein berekraftig økonomi. Pensjonsutfordringar utfordringa er todelt a) knytta til vertskommuneoppdraget. Kommunen vil lenge etter at den siste brukar har falle bort måtte betale pensjonsforpliktelser for tidlegare tilsette. Dette blir ei urimeleg belastning og føre til at kommunen har langt høgre pensjonskostnader pr innbyggar enn gjennomsnitt for kommunane i landet. b) knytta til premieavvik: det vart for ein del år tilbake innført ei ordning der kommunane slepp å utgiftsføre heile pensjonspremien det året den er betalt. Dette betyr at vi, som svært mange andre kommunar, skyv framfor oss ei pensjonsbombe. Pr 2013 knapt 80 mill. Tiltak i økonomiplanperioden Vestnes arbeider gjennom vertskommuneforeninga opp mot departementet. I tillegg må det arbeidast politisk via ordførar og formannskap opp mot departementet. Arbeidsgjevaravgift Vestnes kommune og bedriftene i Vestnes betaler høgare arbeidsgjevaravgift enn nabokommunar vi kan samanlikne oss med. Dette ser vi kan ha konkurransevridande effekt ved at verksemder flyttar delar av verksemda til nabokommunane. Tiltak i økonomiplanperioden Det har blitt arbeidd svært mykje frå ordførar si side med dette opp mot fylke, fylkesmann og departement. Dette arbeidet må vidareførast politisk via ordførar og formannskap. I tillegg er samarbeid med næringslivet i kommunen av avgjerande betydning. Side 77 5

78 Interkommunalt samarbeid kommunesamanslåing. Det er fleirtal i Stortinget for kommunesamanslåingar Tiltak i økonomiplanperioden Vestnes kommunestyre må tenke strategisk i komande periode. Det vil vere behov for å vere framoverlent i dei prosessane som står føre. Arbeidsplassar innan tenestene for utviklingshemma vert nedbygt Vestnes kommune overtok etter HVPU-reforma i 1992 ansvaret for 120 utviklingshemma. Pr 2013 er dette talet redusert til 57. Dette har historisk sett vore den største arbeidsplassen for kvinner i Vestnes. Denne blir gradvis nedbygt. Tiltak i økonomiplanperioden: Det må stimulerast til nytenking og nyskaping av arbeidsplassar. Vestnes Næringsforum skal på vegne av næringane og Vestnes kommune arbeide for nyetablering, bygdeutvikling, handel og sentrumsutbygging. Nedgang i barnetalet Barnetalet, dvs talet på barn i grunnskulealder har gått ned i perioden Elevtalet skuleåret 2006/2007 var på 884, medan talet skuleåret 2013/2014 er på 777. Tiltak i økonomiplanperioden: Tiltaka vil vere dei same som for busetting og næringsutvikling. Kommunen må stimulere til bulyst ved etablering av attraktive byggefelt, etablere nok barnehageplassar slik at tilflyttarar kan få barnehageplass utanom ordinære opptak. Busetting i bygdene Elevtalet/barnetalet i bygdene har gått dramatisk ned siste 10 år. Elevtalet i Tresfjord har siste 6 år gått ned frå 139 til 42, Fiksdal frå 53 til 49, og Tomrefjord frå 321 til 244. For Helland har talet auka frå 371 til 393. Tiltak i økonomiplanperioden: Kommunen må stimulere til bulyst ved etablering av attraktive byggefelt. Vidareutvikling av sterkt sentrum Vestnes sentrum framstår som samla. Dette er ein stor fordel for handel og utvikling av sentrum som buområde. Tiltak i økonomiplanperioden: Den store oppgåva i økonomiplanperioden blir arbeid med planane for Sjøgata og dei næraste areala rundt. Dette vil krevje planressursar og økonomiske ressursar. Folkehelse Folkehelseprofilen for Vestnes viser at helsetilstanden til befolkninga stort sett ikkje skiljer seg markant ut frå gjennomsnitt med følgande unntak: - røyking, overvekt, muskel- og skjelettlidingar og psykiske plager Hjerte- og karsjukdom er noko mindre utbreidd enn i landet som eit heile, vurdert etter sjukehusinnleggingar. Tiltak i økonomiplanperioden: Folkehelse skal leggast inn i alle planar i alle sektorar. Dette vil bli gjort frå 2014 for sektorane. Det er lagt opp til større satsing på førebyggande tiltak, m.a. gjennom Frisklivsentral og Frivilligsentral. Side 78 6

79 3. Folketalsutvikling Innbyggjartal pr var Av dette er 46 bebuarar ved Vestnes asylmottak som har fått opphaldløyve i Norge, men enno ikkje fått tildelt bustadkommune. Dette var ein auke på 87 siste året. Det er 216 fleire menn enn kvinner. Innbyggjartal sidan Fram til år 2000 var det ein liten vekst i folketalet, det stoppa opp og nedgang til Etter det har folketalet auka att. Noko av denne auken har samanheng med at det asylmottaket er bebuarar som har fått opphaldsløyve i Norge, men enno ikkj tildelt bustadkommune. Ser ein over ein periode på 10 og 20 år (fram til 2012) har utvikling i folketalet vore som følgjer: Auke i % Siste Siste 10 år 20 år Vestnes kommune 1,8 1,5 Gj. snitt Møre og Romsdal 5,2 7,5 Landsgjennomsnitt 10,2 16,6 Vestnes har hatt ein svært liten auke i folketalet samanlikna med snittet i Møre og Romsdal og landsgjennomsnitt. Nedgang i fødselstal og ikkje minst ei netto utflytting internt i Norge er årsak til år med nedgang i folketal og også årsak til at folketalet ikkje har auka meir. Siste åra har det vore stor innflytting frå utlandet og det er grunnen til at folketalet no aukar litt att. Side 79 7

80 Fødselstal Størrelsen på fødselstalet i ein kommune har stor innverknad på utviklinga i kommunen og det tilbodet kommunen må gje og planlegge for framtida. Først og fremst har det betydning for barnehage, grunnskule, SFO og barne og ungdomstenestene. År Antall * Dette er antal born under 1 år i aktuell år. I all hovudsak samstemmer dette med fødselstalet, men til- og fråflytting kan ha ei mindre påverkning. Fødselstal Oppsummering Åra 1990 og 1991 var dei åra med høgst fødselstal på lenge i kommunen. I mange år etterpå låg fødselstalet på rundt 100 pr. år. I 1998 kom det ein reduksjon, og sidan har fødselstalet hatt eit snitt på under 70, med 2011 som lågast med 54 fødde. Det store kulla frå tidleg på 1990 talet er no gått ut av ungdomsskulen og nye kull på 70 kjem inn. Det fører til at barnetalet i grunnskulen vert redusert frå 1000 elevar til snart under 700 elevar. Dersom fødselstalet auar, noko vi sjølvsagt ynskjer, vil ein ganske umiddelbart merke det på auka behov for barnehageplassar. Side 80 8

81 Innbyggjartal fordelt etter kjønn og alder Årsklasse Menn Kvinner Totalt 0-5 år år år år år år over 90 år Innbyggjartal fordelt på aldersgrupper Menn Kvinner år år år år år år år år år over 90 år Oppsummering I barneskulealder er det om lag likt med jenter og gutar. Frå 16 år ser vi at det vert færre jenter enn gutar. Det kan tyde på at fleire jenter i den alderen flyttar frå kommunen. Fram til om lag 70 år er det fleire menn enn kvinner. I dei elste aldergruppene er det flest kvinner. Det gjenspeglar nok også at det gjennomsnittleg levealder er høgst blant kvinner. I yrkesaktiv alder (20 67 år) er det over 10 % fleire menn enn kvinner. Side 81 9

82 Aldersamansetjing Alderssamansetjinga har hatt følgjande utvikling siden år 2000: År over 80 år. Sum Utvikling i alderssamansetjing over 80 år Oppsummering I aldersgruppene under 15 år har det har vore stor reduksjon. Det som kanskje er like bekymringsfullt er at ant. innbyggjarar i aldergruppa år er mykje redusert. I denne gruppa er det no 1038 menn og 940 kvinner, dvs. nesten 10 % færre kvinner. Reduksjonen her har nok også samanheng med redusert fødselstal i perioden. I aldersgruppene år aukar befolkninga mykje, over 20 % sidan år Dette er ei aldergruppe der flyttinga er liten og vi må rekne med at auken fortsetter i kommande år. Etterkvart vil dette føre til behov for auka helse- og omsorgstenester. Talet på innbyggjarar over 80 år har vore stabilt. Side 82 10

83 Gjennomsnittsalder Utvikling i gjennomsnittsalderen i kommunen gjev viktige signal om helsetilstanden til kommunen. Er snittalderen konstant eller synkande er det eit positivt tegn som viser ein kommune som er i utvikling og som oftast også har auke i innbyggjartal. Aukar snittalderen kan det være tegn på stagnasjon og tilbakegang, det skjer ei forgubbing av befolkninga. Uansett kva retning snittalderen har er det signal som vi må bruke i den langsiktige planlegginga av kommunen sine tenester. Gjennomsnittalder i Vestnes kommune År Oppsummering I 1990 var gjennomsnittsalderen blant alle innbyggjarane i kommunen knapt 38 år. I åra fram til 2013 er den auka med 3,7 år til 41,7 år ved inngangen til Dette er ein auke på 0,16 pr. år. Auken var ikkje så stor på 90 talet, det er først frå år 2000 at gjennomsnittsalderen har vore stor. Frå år 2000 og fram til i dag har den auka med 3,2 år, eller 0,25 pr. år. Dette er mykje. Auken i gjennomsnittsalderen har m.a. samanheng med nedgang i fødselstal/ barnetal og nedgang i den voksne befolkninga under 45 år. Dette er eit alvorleg signal for kommunen si framtid og forhold vi må ta med i den vidare planlegginga av kommunen sine tenester i kommande år. Side 83 11

84 Busetjingsmønster Befolkninga bur spredd i heile kommunen, men likevel med Helland og Tomrefjord som dei klart største bygdene. Folketal er fordelt slik på dei einskilde krinsane: Endring % Skulekrets/ år andel i % Fiksdal/Rekdal ,8 0,3 Tomrefjord ,6 0,4 Øverås ,0-2,4 Helland ,3 8,1 Skorgen ,3-5,4 Tresfjord ,5-10,8 Daugstad ,1-6,9 Vike ,0-2,7 Adr. ikkje oppgitt , ,0 1,5 Innbyggjartal pr ,0 40,0 35,0 30,0 prosent 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Fiksdal/Rekdal Tomrefjord Øverås Helland Skorgen Tresfjord Daugstad Vike Oppsummering Helland krins er den klart største med over 40 % av innbyggjarane i kommunen. Andelen som bur i Helland er aukande. I Helland og Tomrefjord bur over 60 % av innbyggjarane i kommunen. Side 84 12

85 Endring i busetjingsmønster 10,0 Endring i innbyggjartal ,0 0,0 Prosent -5,0 Fiksdal/Rekdal Tomrefjord Øverås Helland Skorgen Tresfjord Daugstad Vike -10,0-15,0 Oppsummering Innbyggjartalet i den vestre del av kommunen, Rekdal, Fiksdal, Tomrefjord og Øverås har vore helt stabilt sidan år Helland krins har auka med 200, eller 8,1 %. Heile auken i innbyggjartal i kommunen sidan år 2000 er komme i Helland krins. Det som er meir spesielt, og negativt, er at heile den austre del av kommunen har nedgang i innbyggjartal. Tresfjord har ein nedgang på nesten 11 %. Dette er mykje på så kort tidsperiode. Vi ser ein klar trend i busettingsmønsteret i kommunen. Helland aukar, stabilt i vestre del av kommunen og ein klar reduksjon i austre del. Det vert spennande å sjå om Tresfjordbrua vil ha noko innverknad på busettingsmønstret og den trenden som har vore siste åra. Side 85 13