Høyringsutkast. Naustdal Kommune PLANPROGRAM FOR REVISJON AV KOMMUNEPLANEN SIN AREALDEL 2009

Transkript

1 Høyringsutkast Naustdal Kommune PLANPROGRAM FOR REVISJON AV KOMMUNEPLANEN SIN AREALDEL 2009 Mars 2009

2 Innhald 1 INNLEIING KVIFOR PLANPROGRAM KONSEKVENSAR PROBLEMSTILLINGAR OG NAUDSYNTE UTGREIINGAR UTBYGGING OG VERN HEILSKAPTANKEN I AREALBRUKEN SENTRUMSUTVIKLING OG BUSETJINGSMØNSTER BYGGJEOMRÅDE LANDBRUKS-, NATUR-, OG FRILUFTSOMRÅDE OMRÅDE FOR RÅSTOFFUTVINNING BANDLAGDE OMRÅDE SJØ OG VASSDRAG VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET RETNINGSLINER GENERELT OG UTBYGGINGSAVTALER SAMFUNNSTRYGGLEIK PLANPROSESS MEDVERKNAD OG INFORMASJON OPPSUMMERING PLANPROGRAM...7 Naustdal kommune Side 2 av 101

3 1 Innleiing 1.1 Kvifor planprogram Gjeldande arealplanar i Naustdal er frå Det har dei siste åra vore mangel på byggeklare areal på grunn av bl.a. motsegner til ulike reguleringsplanforslag og manglande trafikksikring/utbetring av vegar. Dette gjeld mellom anna byggjeområda under Kletten og i Mallasvika og på Sæla. Kommunestyret og administrasjonen 1 har hausten 2008 brukt planressursar for å kome i posisjon for utvikling, trass i at kommuneøkonomien er svak. Det er utarbeida ein planstrategi for utvikling av ein samla samfunnsdel av kommuneplanen. Naustdal ynskjer å samle dei delplanar som framleis er relevante, i lag med naudsynte nye delutgreiingar, i ein felles samfunnsplan. Samfunnsplanen skal samlast under felles mål/visjon, som skal vere grunnlaget for kva arealbruk ein legg opp til i arealplanen. Planstrategien peikar også på at det er naudsynt med oppdatering av arealdelen for heile kommunen og særskilt Sentrum og Vevring (ved ev. utbygging av Engebø). Intensjonen er vidare at samfunnsplanen skal leggast til grunn for korleis Naustdal skal disponere areala gjennom revisjon av arealplanen. Arealdelen av ein kommuneplan skal alltid handsamast etter forskrift om konsekvensutgreiing, 2 og i dette ligg kravet om utarbeiding av planprogram som første fase i planarbeidet. Programmet skal mellom anna gjere greie for føremål, sentrale tema, viktige strategiar og kva utgreiingar som skal gjerast. Planprogrammet skal vedtakast av kommunestyret etter at det har vore på høyring, og det skal vere styrande for planarbeidet. Det er gjort ein tematisk gjennomgang av formelle tema i arealplanen, med naudsynt klargjering av: Tilhøve som skal vurderast i planforslaget med konsekvensutgreiing Kva alternativ som skal vurderast Naudsynte utgreiingar 1.2 Konsekvensar I sjølve planarbeidet skal det gjennomførast ei konsekvensutgreiing av ei rekke tiltak (jf. Forskrift om konsekvensutredning 8, 3. ledd), som skal ta for seg direkte og indirekte konsekvensar av framlegg til ny arealbruk, bandlegging og endra føresegner. Utgreiingstema i konsekvensutgreiinga er: Miljø og naturressursar: Friluftsliv og rekreasjon, kulturminne og kulturlandskap, naturverdiar og biologisk mangfald, primærnæring Samfunn: Areal og transport, barn og unge, grunneigarinteresser, infrastruktur og offentlege tenester, næringsutvikling og sysselsetjing, universell utforming og samfunnstryggleik. Utgreiinga vil basere seg på kjent og tilgjengeleg kunnskap. Avbøtande tiltak og alternativ arealbruk vert vurdert der det er relevant. Planprogrammet er i realiteten ei vurdering av kvifor og korleis rulleringa skal skje. Eit sentralt formål er også omsynet til demokratiet ved at innbyggarar og regionale styresmakter skal kunne uttale seg til korleis kommunen vil gjere rulleringa. 1 Norconsult AS v/planleggar Arne Kringlen har utarbeida dokumenta og vore med i prosessen i perioden fram til februar/mars Miljøverndepartementet 2005: Forskrift om konsekvensutredninger. Naustdal kommune Side 3 av 101

4 2 Problemstillingar og naudsynte utgreiingar Under følgjer ein gjennomgang av aktuelle plantema for revisjonen av arealplanen. 2.1 Utbygging og vern heilskaptanken i arealbruken Naustdal sitt slagord dei siste to åra har vore unntakstilstand og utvikling. Tenestetilbodet er redusert til eit minimum for å betale ned underskotet, samstundes som ein ynskjer å kome i posisjon for ny utvikling. Staten kjem med ujamne mellomrom med reformer og tiltakspakkar som gjev kommunen høve til å investere. Areal og struktur for skule, barnehage og andre institusjonar bør vere avklart på førehand, om ein skal vere rask nok til å nytte midlane. Om eit prosjekt som gruvedrift i Engebøfjellet vert vedteken og realisert, må byggjeområda for dei som skal arbeide der vere avklart. Marginane i kommuneøkonomien er små og kvart lite steg framover må være i riktig retning. Naustdal har ikkje råd til å investere i bygningar og infrastruktur som ikkje er framtidsretta og tilpassa ei realistisk utvikling. For å kome i posisjon for ny utvikling, må planverket vere oppdatert. I samband med vurdering av framtidig busetjingsmønster ynskjer kommunen å vurdere tre ulike scenario: 1. Stabilt sideleie: Utviklinga følgjer Statistisk sentralbyrå sine prognoser og dette medfører ein svak folketalsnedgang frå 2700 i år til underkant av 2500 i Forsiktig framover: Naustdal tek ein større del av folkeveksten i Sunnfjord ved å utvikle gode kommunale tenester, endringskompetanse og gode byggeområde. Folketalet veks årleg med ca 1% (+30 personar) til ca 3000 i Full fart framover: scenario 2 + full utbygging på Engebøprosjektet gjev samla ein årleg vekst i folketalet på ca 2% (60 årleg) ca 3500 i I utgangspunktet vil kommunen uavhenging av kor stor folkeveksten blir, styre storparten av busetjinga til Sentrum og Sæla. Ein vil også legge til rette for busetjing i andre delar av kommunen. Konsekvensane av å styre utbygginga slik må utgreiast for samfunn, miljø og 2.2 Sentrumsutvikling og busetjingsmønster Naustdal sentrum er i smeltedigelen. Heile kommunen er avhengig av eit sterkt og attraktivt sentrum. Mange ynskjer å etablere seg i sentrum for å kunne utnytte den sentrale plasseringa mellom Førde og Florø. Naustdal er eit av få sentrum som ikkje har bygd ned og stengt igjen strandsona si mot fjorden. Kommunen har fått utarbeidd ein visjon for arealbruken i Sentrum og Sæla i Innspel til kommunedelplanen utarbeida av Nordplan datert 3.des Med den følgjer også eit framlegg til konkret arealbruk i Sentrum og på Sæla, med fortetting, grøne soner, gangdrag og område som ikkje bør byggjast på. Kommunen vurderer å endre arealbruken i Sentrum ut frå dette innspelet og prioriterer arbeidet med kommunedelplan for Sentrum/Sæla Konsekvensane av denne arealbruken for samfunn, miljø og naturressursar må utgreiast. Avbøtande tiltak og alternativ arealbruk vert vurdert der det er relevant. For området i Dalen ynskjer kommunen å vurdere spreidd utbygging og utviding av eksisterande byggjeområde, for å oppretthalde folketalet og kanskje få til ein auke. Ein ynskjer også å vurdere bygging av fritidsbustader i dette området. Sjå også tema LNF. Konsekvensane av denne arealbruken for samfunn, miljø og naturressursar utgreiast. Avbøtande tiltak og alternativ arealbruk Området frå Sæla og utover til og med Helle er aktuelt for forsiktig fortetting av bustader i grendene og fritidsbustader, slik at folketalet kan stabiliserast og kanskje aukast noko også i dette området. Sjå også tema Naustdal kommune Side 4 av 101

5 LNF. Konsekvensane av denne arealbruken for samfunn, miljø og naturressursar må utgreiast. Avbøtande tiltak og alternativ arealbruk naturressursar, også med ei vurdering av alternativ plassering og storleik. Avbøtande tiltak og alternativ arealbruk For Vevring treng ein å gå inn i ein kommunedelplanprosess. Ut frå analyser av folketalsutvikling og struktur må kommunen gå meir aktivt inn i utvikling av Redalen/Vevring. Sentrale utfordringar er utbyggingsområde for bustader, næring/industri, men retning for planarbeidet avheng av gruvedrift/ikkje gruvedrift i Engebøfjellet. Aktuelle tema er spreidd utbygging eller fortetting kring eit sentrum. Det må setjast i gang ein prosess med lokalbefolkninga i området for å få oversikt over lokale problemstillingar og ynskjemål. Vidare må konsekvensane av ein større folkevekst vurderast for samfunn, miljø og 2.3 Byggjeområde Kommunen vil utgreie behovet for bustadområde, offentlege areal og næringsareal for dei tre scenarioa nemnt ovanfor. Det er aktuelt å utvide eksisterande byggjeområde for bustader og offentleg areal, og å ta ut av planen områder som ikkje lenger er aktuelle for utbygging. Dette gjeld heile kommunen. Kommunen vil foreslå områder, basert på ei analyse av kva som er tenleg arealbruk og kva areal næringar og utbyggarar etterspør. Arealbruken bør sjåast i ein regional samanheng. Når det gjeld område for fritidsbustader ynskjer ein innspel på attraktive område med høve til vegtilkomst. Kommunen vil også på eige initiativ foreslå aktuelle område basert på ei analyse av kva som er ein tenleg arealbruk og kva marknaden etterspør. Kommunen vil også utvikle nokre enkle køyrereglar for byggeskikk og innarbeide dei i føresegner og retningsliner til planen. Det er ynskjeleg med innspel på kva som bør prioriterast når det gjeld byggeskikk. For alle nye byggjeområde skal det utførast konsekvensvurdering for samfunn, miljø og 2.4 Landbruks-, natur-, og friluftsområde Plankartet vert oppdatert til dagens situasjon for føremålet Vidare må følgjande utgreiast: 1. Retningsliner for dispensasjon 2. Bygging på stølar. 3. Tiltak nær Nausta 4. Utmarksbasert næringsutvikling 5. Motorferdsel i utmark 6. Jordvernstrategi Konsekvensane av aktuelle endringar frå gjeldande plan skal vurderast for samfunn, miljø og naturressursar. Avbøtande tiltak og alternativ arealbruk vert vurdert der det er relevant. 2.5 Område for råstoffutvinning Dei to områda Engebøfjellet og Jubrauta er inne i planen. Det er aktuelt å oppdatere Engebøfjellet dersom reguleringsplanen kjem med ny arealbruk. Ei eiga konsekvensutgreiing er under utarbeiding. Vidare er det aktuelt å vurdere eiga føresegn om reguleringsplankrav ved masseuttak av ein viss storleik. 2.6 Bandlagde område Plankartet vert oppdatert til dagens situasjon for føremålet. Aktuelle oppdateringar er: Myrreservata Tuvemyra og kleppstølsmyrane Verneområde edellauvskog Landskapsverneområde Naustdal /Gjengedal Grønøyra naturreservat Desse områda fell utanfor kravet til konsekvensutgreiing. For landskapsvernområdet Naustdal/Gjengedal drøftast det mogeleg samarbeid om forvaltning av område og fondsmidlar mellom kommunane Gloppen, Jølster, Førde og Naustdal. Naustdal kommune Side 5 av 101

6 For eventuelle nye områda må det gjerast ei konsekvensvurdering for samfunn, miljø og 2.7 Sjø og vassdrag Plankartet vert oppdatert til dagens situasjon for føremålet. Sjødelen vert inkludert i arealdelen. Aktuell endring er etablering av strandsoneplan For eventuelle nye områda må det gjerast ei konsekvensvurdering for samfunn, miljø og 2.9 Retningsliner generelt og utbyggingsavtaler Kommunen vil vurdere å utvikle eksisterande retningsliner på generelt grunnlag og å lage retningsliner for utbyggingsavtaler, for å sikre opparbeiding av infrastruktur som har sakleg samanheng med utbygginga Samfunnstryggleik I samband med planrevisjonen vert det utført ROS analyse av nye byggjeområde eller tiltak som ikkje er ein del av tidlegare planar eller som får endra bruk etter revisjonen. 2.8 Viktige ledd i kommunikasjonssystemet Plankartet vert oppdatert til dagens situasjon for føremålet. Rv. 611 Naustdal sentrum Sæla Gangbru over Nausta mellom sørsida og sentrum ROS analysen vert konsentrert kring uønska hendingar, og alternativ arealbruk/avbøtande tiltak skal vurderast der det er aktuelt. For eventuelle nye områda må det gjerast ei konsekvensvurdering for samfunn, miljø og Naustdal kommune Side 6 av 101

7 3 Planprosess 3.1 Medverknad og informasjon I samband med høyring av planprogrammet vert det annonsert i avisene og halde eit folkemøte. Det vert også lagt opp til eit eige møte med sentrale grunneigarar i Naustdal og aktuelle utbyggarar i regionen. Når planprogrammet er vedteke kan planarbeidet starte. Administrasjonen gjer planarbeidet i samsvar med planprogrammet, med ei politisk styringsgruppe som administrasjonen rapporterer til med jamne mellomrom. Administrasjonen står fritt til å organisere sit eige arbeid og vurdere behovet for innleige av ekstra ressursar om naudsynt. Undervegs vert det dialog med fagavdelingar hos fylkesmannen og fylkeskommunen. Det vert også lagt opp til eigne møte med særskilte interessegrupper etter kvart som aktuelle tema kjem på dagsorden. Dette er særskilt aktuelt i Sentrum og Vevring-Redalen som kanskje vil oppleve dei største endringane. Dette vil det verte informert om ved redaksjonell omtale i aviser og K-posten. I høyringsperioden kjem kommunen også til å presentere planprogrammet i det regionale planforumet. Planprogrammet vert revidert etter høyringa og lagt fram til vedtak i kommunestyret. På bakgrunn av innspel frå møter og skriftlege innspel, utarbeider administrasjonen eit framlegg til endeleg plan som vert lagt fram til kommunestyret for endeleg vedtak. Revidert arealplan vert lagt fram for handsaming i kommunestyret før utsending på første gangs høyring. I denne høyringa er det aktuelt med eigne folkemøte i Dalen, Sentrum og Fjorden. FRAMDRIFTSPLAN 2009 Aktivitet jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Planprogram utarbeiding Politisk handsaming Planprogram høyring Oppfølging etter høyring. KS vedtek programmet Planrevisjon KPL Pol handsaming KPL Høyring KPL FRAMDRIFTSPLAN 2010 Aktivitet jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Oppfølging etter høyring Politisk slutthandsaming Naustdal kommune Side 7 av 101

8 4 Oppsummering planprogram Planprogrammet er i realiteten ei vurdering av kvifor og korleis revisjon av arealplanen skal skje. Eit sentralt formål er også omsynet til demokratiet ved at innbyggarar og regionale styresmakter skal kunne uttale seg til korleis kommunen vil gjere rulleringa. Det er gjort ein tematisk gjennomgang av formelle tema i arealplanen, med naudsynt klargjering av: Tilhøve som skal vurderast i planforslaget med konsekvensutgreiing Kva alternativ som skal vurderast Naudsynte utgreiingar Felles for alle tema er at konsekvensane av all ny arealbruk vert utgreidd for samfunn, miljø og Under følgjer ein gjennomgang av aktuelle plantema for kommuneplanrevisjonen. Utbygging og vern heilskapstanken i arealbruken I samband med vurdering av framtidig busetjingsmønster ynskjer kommunen å vurder tre ulike scenario: 1. Stabilt sideleie: Utviklinga følgjer Statistisk sentralbyrå sine prognoser og dette medfører ein svak folketalsnedgang frå 2700 i år til underkant av 2500 i Forsiktig framover: Naustdal tek ein større del av folkeveksten i Sunnfjord ved å utvikle gode kommunale tenester, endringskompetanse og gode byggeområde. Folketalet veks årleg med ca 1% (+30 personar) til ca 3000 i Full fart framover: scenario 2 + full utbygging på Engebøprosjektet gjev samla ein årleg vekst i folketalet på ca 2% (60 årleg) ca 3500 i Sentrumsutvikling og busetjingsmønster Sentrum/Sæla. Sterk Folkevekst og endring av arealbruken i sentrum og Sæla i samsvar med Innspel til kommunedelplanen utarbeida av Nordplan datert 3.des Dalen. Stabilisering/litt folketalsauke. Spreidd utbygging, utviding av eksisterande bustadområde, fritidsbustader. Fjorden. Liten folketalsnedgang eller kan vi snu utviklinga? Her skal det utarbeidast ein planberedskap uansett Engebøutbygging eller ikkje, i samråd med lokalbefolkninga. Spreidd utbygging, samling i eit sentrum og fritidsbustader. Byggjeområde Arealbehov for dei tre ulike scenario for utvikling Utviding/fjerning av eksisterande byggjeområde Nye attraktive byggjeområde for bustad, næring og fritidsbustad. Enkle køyrereglar for byggeskikk Landbruk-, natur- og friluftsområde Spreidd utbygging eller bygging etter enkeltsøknader og dispensasjon Retningsliner for dispensasjon Bygging på stølane Tiltak nær Nausta Utmarksbasert næringsutvikling Motorferdsel i utmark Jordvernstrategi Område for råstoffutvinning Oppdatering av Engebøfjellet dersom, dersom reguleringsplanen kjem med ny arealbruk. eiga føresegn om reguleringsplankrav ved masseuttak av ein viss storleik. I utgangspunktet vil kommunen uavhenging av kor stor folkeveksten blir, styre storparten av nybygginga til Sentrum og Sæla, men ein vil også legge til rette for noko nybygging i andre delar av kommunen. Naustdal kommune Side 8 av 101

9 Bandlagde område Myrreservata Tuvemyra og kleppstølsmyrane Verneområde edellauvskog Landskapsverneområde Naustdal /Gjengedal Grønøyra naturreservat Sjø og vassdrag Sjødelen vert slått saman med arealdelen Strandsona Viktige ledd i kommunikasjonssystemet Oppdatering i høve rv 611 Sentrum Sæla Gangbru over Nausta mellom sørsida og sentrum Samfunnstryggleik Ros analyse av ny arealbruk Planprosess og medverknad I samband med høyringa av planprogrammet vert det halde eit folkemøte for alle og eit eige møte med sentrale grunneigarar og utbyggarar. Det vert også halde møte med regionale styresmakter i fylkeskommunen sitt planforum. Under sjølve planarbeidet etter at planprogrammet er vedteke, vert det lagt opp til eigne møte med aktuelle interessegrupper. Når første utkast til plan vert sendt på høyring er det aktuelt med nye folkemøte som ein del av høyringa. På bakgrunn av innspel frå møter og skriftlege innspel, utarbeider administrasjonen eit framlegg til endeleg plan som vert lagt fram til kommunestyret for endeleg vedtak. Naustdal kommune Side 9 av 101

10