Hvordan få tilbakemelding om kompetansebehov?

Transkript

1 Hvordan få tilbakemelding om kompetansebehov? Spørreundersøkelse LCC og livsløpsplanlegging Sendt på epost til 299 LCCkontakter i tidsrom komplette svar mottatt pr kl 09.30, dvs 32% respons Resultatene presentert på LCC Forums seminar og årsmøte

2 Antall Hva slags type virksomhet arbeider du i? byggherre forvalter av eiendom leietaker av lokaler entreprenør eller annen utførende aktør arkitekt rådgivende ingeniør annen rådgiver innen FM og FS Jeg/vi arbeider i annen offentlig myndighet eller akademia Jeg er ingen av de ovenstående 2

3 Hvem er eier av din virksomhet? Statlig etat Statlig eiet foretak (f eks HF) Statlig heleiet aksjeselskap (AS) Statlig deleiet akseselskap (AS) Fylkeskommunal enhet/etat Fylkeskommunalt foretak (FKF) Kommunal etat/enhet Kommunalt foretak (KF) Privat foretak (KS, AS) Annet 3

4 Pliktig til å følge Lov om offentlige anskaffelser (LOA)? Ja Nei Vet ikke 4

5 Antall Hvem har etter din vurdering avgjørende innvirkning på fastsettelsen av de økonomiske rammene ved store anskaffelser innen bygg/eiendom? Stortinget ved bevilninger over statsbudsjettet Styret i vår virksomhet Overordnet myndighet f eks representert ved departement/etatsledelse ("byråkratiet") Politisk valgte organer (sentrale eller lokale, f eks fylkes-/kommunestyre) Ledelsen i min organisasjon, f.eks administerende direktør, virksomhetsleder eller rådmann Tilknyttede eksterne rådgivere i prosjektet (arkitekt, rådgivende ingeniør etc) Min avdeling, ved å presentere et godt beslutningsunderlag for overordnet ledelse/organ Jeg selv har en avgjørende innvirkning gjennom mitt arbeid 5

6 35 Livsløpsplanlegging og levesykluskostnader (LCC) Helt uenig-stemmer ikke Delvis uenig Verken enig eller uenig Devis enig - stemmer delvis Helt enig - stemmer 5 0 Vi fastsetter ambisjonsnivået i prosjektet ut fra en total vurdering av livsløpskostnader Vi forholder oss til minimumskravene i offentlige lover og regler, og har ingen ambisjoner ut over dette Vi har en uttalt politikk på investeringer som tilsier å vektlegge miljø- og energieffektivitet ut over minstekrav Vi foretar vurdering av alternative av delkonsepter og løsninger ut fra en livsløpsvurdering Vi etterlever kravene i LOA om å ta hensyn til LCC, UU og miljøkonsekvenser på en god måte 6

7 35 Livsløpsplanlegging og levesykluskostnader (LCC) Helt uenig-stemmer ikke Delvis uenig Verken enig eller uenig Devis enig - stemmer delvis Helt enig - stemmer 5 0 Vi savner gode verktøy for å kunne foreta bedømninger av LCC Det er liten fokus på LCC som et beslutningsverktøy Det er alt for svak kunnskap om LCC i vår organisasjon Våre rådgivere og samarbeidspartnere bidrar i liten grad til å presentere alternativer basert på LCC Det er ikke noe vedtak om å benytte LCC i forbindelse med større anskaffelser i bygg/eiendom 7

8 Kommentarer (1): til LCC-vurderinger. Vår organisasjon har stor fokus på LCC, men kanskje ikke den beste forutsetning for gjennomføring. Ingen fokus på LCC, noe fokus på miljø og UU. Maler for LCC-analyse utviklet av Statsbygg i excel er OK verktøy. Manglende hensyn til LCC fra myndigheter - kun styrt av årlige bevilgninger ingen langsiktighet. ' uten betydning for årets budsjett Prosjektene er satt av myndighetene og som der med gir liten (eller ingen) handlefrihet hverken i forhold til LCC eller miljø (siden disse ofte representere en noe høyere initialkostnad). For å få tilskudd til en studentbolig kan ikke totalkostnaden pr. boenhet overskride ,-, inkludert miljøtiltak og investeringer som gir en lavere livsløpskostnad. Dermed må billigste investering så godt som alltid velges uansett om dette gir dårlig energi/miljø profil og er ugunstig med tanke på LCC vurderinger. 8

9 Kommentarer (2): Vi bygger ikke, altså er noen spørsmål ikke relevante Som arkitekt og rådgiver spiller vi inn spørsmålet dersom byggherren ikke kommer med noe krav., og avhengig av respektive byggherres bevissthet omkring LCC. Litt vanskelig å svare på dette som LCC-rådgiver da vi stort sett gjør LCC for andre. Mange spørsmål for ledelsen hos bestiller som ikke er kjent i organisasjonen. Vi har fått i gang en forståelse rundt LCC som slik at LCC blir en del av prosjektbeslutningen. Benytter ikke konkrete LCC-modeller i utstrakt grad. Men vurderinger av LCC forhold gjøres og bidrar til fastsettelse av riktige kvaliteter. Vi bygger for det meste i tråd med det våre kunder ønsker. Vi kan tilby kompetanse og løsninger som ivaretar et lenger perspektiv. 9

10 Kjennskap til/bruk av organisasjoner, verktøy, metoder i LCC Dette kjenner jeg/vi meget godt til og bruker regelmessig Våre rådgivere bruker dette aktivt i våre prosjekter Har hørt om dette, men bruker det ikke Vet ikke hva de DIFIs portal for anskaffelser innen BAE, som ligger på LCC Forum, nettverk for økt kompetanse innen LCC og livsløpsplanlegging DIFIs verktøy tidliglcc 3 Fritt tilgjengelig vertøy for LCCvurderinger (Statsbygg m.fl); 10

11 Kommentarer vedr kompetansebehov (1) Et bedre offentlig tilgjengelig verktøy enn LCCWeb hadde vært bra. Det er ikke veldig brukervennlig. I Norge frontes LCC av de store virksomhetene Statsbygg og Forsvarsbygg som metodikk for å estimere husleie. Skal man klare å få kommunene rundt om i landet til å kreve fremlegging av alternativsvurderinger/ livsløpskostnadsvurderinger må man fokusere mer på LCC-som beslutningsstøtte ifm valg av konsepter og utbyggingsstrategier. Skulle gjerne ha deltatt på seminaret, men er forhindret Dette er et tema som vi må forklare overordnede omtrent hver gang vi starter et nytt prosjekt. Markedsføringen av dette bør komme inn til rådmannen eller kommunalsjefsnivå. Og det må henvises til lovteksten. Ellers blir det bare lagt bort. Bestillere og rådgivere bør ta det inn som kriterier v anskaffelser. LCA er av mer betydning Behov for et godt LCC verktøy som drar nytte av database med erfaringstall, og samtidig også bygger opp nye erfaringstall etter hvert som den brukes. Det er behov for opplæring i byggbransjen, særlig innen utførende virksomhet. I kommunal virksomhet må kompetanse økes, særlig i små kommuner, og kontraksformularer med byggeledelse/prosjekterende må oppdateres (inneholde krav om levering av LCC-analyse, alternativsvurderinger og "som bygget"). Stort behov: 1) at det kan settes krav metoder finnes (men bevissthet og fagkunnskap er for lav ) 2) at man kan sjekke at dette karvet blir oppfylt (ikke bare tomme løfter) 3) at konsekvensene blir synliggjort idag det er for lett å skyve på "alle er enige at dette er viktig - men det haster ikke..." Det er svært mye ugjordt her. For å lykkes, må vi snu fokus bort fra å beregne samlede kostnader og fokusere mer på bruk av LCC for alternativsvalg Det er nok behov for opplæring i LCCberegninger, og anvendelsesområdene. Ja det er behov. Men det burde være obligatoriske kurs i å være byggherre for kommunalsjefer og rådmenn i kommunesktoren. I tillegg burde det være obligatorisk byggherrekurs for politikere som skal ta avgjørelser vedr FDV eller utbygging av nyprosjekter. Samme burde også gjelde de som bestemmer inntektsnivået til kommunene i Norge og det er riskpolitikerne. FDV og LCC må være like viktig dagsorden som internkontrollforskriften!! 11

12 Kommentarer vedr kompetansebehov (2) Som statlig etat som stor innkjøper av rådgivningstjenester så burde bransjen i større grad nytte seg av standardiserte verktøy for analyser. Gir ofte ulike svar på like løsninger, avhengig av rådgiver. Gir lite troverdighet og ekstra 3 kontroll Jeg jobber med flere prosjekter for industri der de utvikler deklarasjoner med miljøinformasjon (EPD, Carbon footprint etc), offentlige innkjøpere vet ikke hvordan de skal benytte informasjonen, i forbindelse med LCC burde dere også ha fokusert på LCA, LCA-info bør kobles til LCC, Om ønskelig kan vi bidra til utvikling av opplæring, kontakt evt [email protected] Mange rådgivere har forskjellige standarder de bruker i beregning av LCC. Det skaper problem bl a for å kunne bruke dette på riktig måte i anbudskonkurranser. Vi etterlyser derfor en eller flere standardmodeller som ikke er alfor kompliserte som er godkjente og aksepterte av bransjen og som kan brukes i anbudskonkurranser dvs grunnlag for beregning av LCC kostnader. Må forankres i overordnet myndighet dvs kunnskapsdepartementet - I akademia er vanligvis alle administrative pålegg om tiltak og nye ordninger glemt etter 4 år ( nyvalg av ledelse). Den "bærende" holdningen er at vi skal på ingen måte være noe "fyrtårn" - det koster. Dette er svært synd - jeg mener vi som høgskole har et helt spesielt samfunnsansvar med å bringe ideen og kunnskapen om LCC videre. Dere får stå på - dette er viktig! Ola Stort behov hos de fleste Jeg ønsker mer kunnskap om LCC-beregninger i praksis. Både hvordan man utfører bergningene og årsakene til at LCC er så viktig i beslutningsprosesser. Ønsker flere kurs og seminarer, men veldig bra at seminaret 15/ kommer ut på film! Kommentar til det første spørsmålet: Vi er også entreprenør, men kun mulig å legge inn 2 svaralternativer. Bevisstgjøring av byggherrer er nødvendig for å gi økt fokus på LCC. 12

13 Kommentarer vedr kompetansebehov (3) Kommentar til det første spørsmålet: Vi er også entreprenør, men kun mulig å legge inn 2 svaralternativer. Bevisstgjøring av byggherrer er nødvendig for å gi økt fokus på LCC. Ser behov for opplæring og ønsker kurs innenfor LCC planlegging og gjennomføring. Utfordringen slik jeg ser det er å finne gode nøkkeltall og benchmarking. Kan det arrangeres et seminar med fokus og eksempler på praktisk bruk av LCC i prosjekter, eks. via lccweb. Kan LCC implementeres i eksisterende bygg for å kunne underbygge fremtidige behov og synliggjøre de faktiske FDVU kostnader. Samarbeidsfora mellom kommuner med fokus på daglige utfordringer innen FDVU og dertil også LCC. Ellers er utfordringen kunnskapsformidling og riktig forståelse hos administrasjon og politikere. vi savner verktøy, som er gode. det er derfor med litt harelabb man utfører LCC-beregninger i dag, fordi prosessene er tidskrevende, hvis de skal ha noe substans.. generelt lite kunnskap om LCC, gjør også sitt. Bruk av LCC i anskaffelser, valg av løsninger og FM for undervisningsbygg (barne/ungdom og videregående skoler) - kommunale foretak. Det er behov for bedre erfarings-tilbakeføring til prosjektene i egen organisasjon. Behov for å se sammenheng mellom drifts-organisasjon, driftsform, kompetanse og kapasitet og kravene som stilles til kvaliteter i bygg. Flere kurs, flere praktiske eksempler. Det er behov for større komp hos en rekke bestillere. Verktøyet må i noe større grad fange opp kontraktsformer og markedshensyn. Tror det er et stort behov for å demonstrere hvordan LCC og livsløpsplanlegging kan brukes som et kommunikasjonsverktøy for å påvirke beslutningene, særlig i det offentlige. Stort behov for kunnskap om dette i kommunene Det bør etableres enkle beslutningskriterier som ivaretar dette. Det er enkle tall som er de egentlige beslutningskriteriene. 13