Miljø- og Brukerbasert Vannføring (M i. ): en multikriteriemetode med konsekvenskurver

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljø- og Brukerbasert Vannføring (M i. ): en multikriteriemetode med konsekvenskurver"

Transkript

1 Miljø- og Brukerbasert Vannføring (M i ): en multikriteriemetode med konsekvenskurver Av David N. Barton, Dag Berge og Jens Kristian Tingvold David N. Barton er Ph.D i økonomi og forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), Dag Berge er seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Jens Kristian Tingvold er avdelingssjef for vassdragsdriften i Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB). Sammendrag Multikriterieanalyse forbedrer dokumentasjonen av ekspertskjønn når konsesjonsvilkår som minstevannføring skal vurderes i forhold til miljø- og brukerinteresser. Avveininger mellom ulike interesser bygger på såkalte konsekvenskurver som beskriver virkningene av mange ulike reguleringsscenarier samtidig. Konsekvenskurvene oppsummerer på en oversiktelig måte usikkerhet i skjønnet. Multikriterieanalyse gjør samvekting av disse kurvene raskt, og betydningen av faglig usikkerhet kan vurderes på en etterprøvbar måte. Visualisering av konsekvenser på miljø- og brukerinteresser i form av kurver gjør det også lettere å engasjere lokalekspertise i konsekvensutredninger og å sammenligne deres skjønn med faglig ekspertise. I denne artikkelen argumenterer vi for at en multikriteriemetode for MBV med konsekvenskurver bør gi gevinster med liten ekstra kostnad ift dagens vurdering av nye konsesjoner og vilkårsrevideringer, spesielt i forhold til strukturert brukerdeltagelse og etterprøv bart ekspertskjønn. Summary Pressure-impact multiple criteria environmental flow analysis (PIMCEFA) improves the documentation of expert judgement in the establishment of environmental flow in connection with hydropower regulations. Trade-offs between river flow regimes, water levels and user interests can be explored using pressure-impact curves based on a pooling of multiple expert judgements. Pressureimpact curves can quantify uncertainty across different experts. Graphical visualisation of impact curves also opens up the possibility of including layman or stakeholder judgements in the analysis. 41

2 Weighting procedures in multi-criteria analysis offer a number of possibilities to explore the consequences of giving priority to specific experts and/or water user interests. In this paper we argue that PIM- CEFA can be a useful complement, at little extra cost, to the established approach to determining streamflow criteria for hydropower concessions in Norway. Innledning I denne artikkelen illustrerer vi anvendelsen av multikriterieanalyse (MKA) på fastsettelsen av miljøbasert vann føring, ved hjelp av konsekvenskurver. Motivasjonen for utvikling av metoden var et forsøk på å forbedre skjønnsbaserte vurderinger av vannkraftkonsesjoner og vilkårsrevideringer i Norge. Artik kelen er basert på et teknisk sammendrag (Barton et al. 2009) fra EU prosjektet STRIVER, koordinert av NIVA og Bioforsk ( Vi beskriver kort hvordan konsekvenskurver lages og vurderes sammen i et MKA-dataverktøy for å finne den optimale avveiningen mellom ulike miljøog brukerinteresser. I mangel av et bedre norsk navn på metoden har vi holdt oss til den kjente forkortelsen for miljøbasert vannføring M i, men der indeksene(i) skal antyde at det dreier seg om flere miljø- og brukerinteresser som hver især kan vektes innenfor en multikriterie-metode. På engelsk kalte vi metoden for pressure-impact multi-criteria environmental flow analysis, eller PIM- CEFA, som er en faglig dekkende beskrivelse, men ikke har noen god oversettelse på norsk. Vi har oversatt pressure-impact curves med konsekvenskurver i resten av artikkelen. Mer enn 200 metoder for å vurdere miljøbasert vannføring (MBV) er beskrevet i faglitteraturen(berge og andre 2008; Halleraker and Harby 2006). MBV metodene er en blanding av subjektivt ekspertskjønn og datadrevet matematisk modellering: 1. Hydrologiske metoder MBV fastsettes som prosent av naturlig vannføring 2. Hydrauliske metoder inkluderer også elve-morfologi og vannstander, men uten kobling til biologi. 3. Habitat-simuleringsmetoder funksjonelle sammenhenger mellom fysiske endringer og elvebiologi. 4. Holistiske metoder inkluderer vannføringsbehov til økologiske elementer så vel som til brukerinteresser 5. Hybrid tilnærming et rammeverk knytter ulike metoder og modeller (1-4) sammen for å finne frem til optimale vannføringer med hensyn til integrerte miljøkonsekvenser MBV med multikriterieanalyse og konsekvenskurver er en holistisk metode (4), med optimalisering som mål (5), tilpasset situasjoner der ekspertskjønn er hovedgrunnlaget. Beskrivelsen i dette sammendraget er basert på den første utprøvingen av metoden i Øyeren, og delvis Høyegga, i Glommas nedbørfelt, figur 1. Konsekvenskurvene ble laget og vurdert av eksperter i to møter avholdt i desember 2007 og januar 2008, som en del av EU prosjektet STRIVER. I etterkant har GLB 42

3 supplert denne informasjonen med en vurdering av vannkraftproduksjon under ulike vannstands-scenarier i Øyeren. Artikkelen er disponert på følgende måte. Vi motiverer først behovet for en slik metode. Så gir vi en oversikt over de ulike trinnene i M i -metoden ved hjelp av to flytdiagrammer, fulgt av detaljerte eksempler på data og analyse under hvert av trinnene. Figur 1. Glomma og Lågens nedbørfelt. M i ble først utprøvet i Glommas elvedelta i Øyeren (markert i rødt i kartet) som ett av flere fokusområder i nedbørfeltet der ulike metoder for integrert nedbørfeltsforvaltning er utprøvet i regi av EU-prosjektet STRIVER. Bilde: Berge et al (2002). M i dekker et behov for innledende konsekvensutredning (KU) av vassdragsreguleringer og kraftutbygginger som i stor grad er basert på ekspertskjønn (IUCN 2003), samt internasjonale erfaringer man har trukket av anvendelse av multikriterieanalyse innen KU: En generisk metode som er fleksibel nok til å kunne tilpasses ulike vannforekomster og tiltaksvurderinger Bedre dokumentasjon av ekspertskjønn på miljøkonsekvenser over et spekter av hydrologiske regimer En kvantitativ metode som fungerer selv i sammenhenger med lite data En metode der vurderingene av optimal vannføring kan oppdateres kostnadseffektivt etter hvert som ny informasjon blir tilgjengelig En oversikt over hovedtrinnene i M i vises i figur 2 og figur 3: 1. Identifisere relevante vannføringeller vannstandsalternativer som skal vurderes ifbm regulerings-scenarier. Scenariene, som skal vurderes, fore- 43

4 slås av interessenter (regulant, myndigheter, brukerinteresser) 2. Identifisere ulike miljøaspekter og brukerinteresser som kan påvirkes av de ulike regulerings-scenariene, samt konsekvensindikatorer for disse (ekspertpanel). 3. Tegne optimale vannførings-/vannstandskurver over året for hvert miljøaspekt og brukerinteresse. Anvendes som en referansetilstand for tegning av konsekvenskurver (ekspert panel). 4. Identifisere kritiske perioder og strekninger for hvert miljøaspekt og brukerinteresse (ekspertpanel). 5. Håndtegne konsekvenskurver for hvert miljøaspekt og brukerinteresse, der konsekvens illustreres fra opti mal tilstand til maksimal skade (ekspertpanel). 6. Input av håndtegnede konsekvenskurver i MKA programvare; generere en konsekvensmatrise for alle vannføringer over alle miljøaspekter og brukerinteresser (konsulent). 7. Anvende MKA programvare for å identifisere uvektet optimale vannførings-/vannstandsnivåer for hver kritiske periode og strekning identifisert under (4) (konsulent). 8. Interessenter diskuterer relativ verdi av ulike konsekvenser og følsomhetsanlayse av ulike vektinger av konsekvenser med MKA programvare (konsulent). Figur 2. MBV metodeoversikt I: Flerbrukeranalysen. 44

5 9. Kraftprodusent beregner produksjon ved ulike vannføringsalternativer 10. Interessenter og myndigheter vurderer avveininger mellom kostnader/gevinster for kraftproduksjon mot optimale miljø- og flerbrukerhensyn identifisert under (7-8). Vi foreslår også en rollefordeling mellom, kraftprodusent, interessenter, eksperter og konsulent. I denne forenklede fremstillingen er det viktig å påpeke at eksperter også kan og bør inkludere personer som har lokalkunnskap i kraft av å være brukere. Man bør imidlertid klargjøre rollen som ekspert og interessent for deltagerne. I fortsettelsen beskriver vi særegenheter ved de ulike metodetrinnene. Figur 3. MBV metodeoversikt II: Kostnadsvurdering. Trinn 1: Identifisere relevante vannførings- eller vann standsalternativer som skal vurderes ifbm reguleringsscenarier I tilfellet Øyeren ønsket vi å validere metoden ved å vurdere de samme reguleringsalternativene som ble vurdert i Miljøfaglige Undersøkelser i Øyeren (Berge og andre, 2002). Reguleringsscenarier kan hentes fra søknaden om vilkårsrevisjon eller konsesjon. M i metodens bruk av konsekvenskurver åpner imidlertid for å vurdere et bredere sett med scenarier enn de som opprinne- 45

6 lig er foreslått. Dette gir større rom for å identifisere kompromisser mellom interesser. Trinn 2: Identifisere relevante vannførings- eller vannstandsalternativer som skal vurderes ifbm regulerings-scenarier I vårt eksempel ble alternative vannstandsnivåer som skulle vurderes foreslått av ekspertpanelet. Miljøaspekter og brukerinteresser som ble vurdert i uttesting på Øyeren var: Miljø: Fisk Fugl Vannplanter Brukere: Fritidsbåt Jordbruk Vannkraft Denne listen med konsekvenser er påvirket av tilgjengeligheten av fageksperter på kort varsel i vårt eksempel. Listen av konsekvenser og tilhørende indikatorer er derfor ikke så omfattende som den hadde vært i en konsesjonsvurdering. Trinn 3 & 4: Tegne optimale vannstandskurver og identifisere kritiske perioder I eksemplet fra Øyeren var slike kurver allerede utarbeidet av Berge og andre (2002), figur 4. Optimale vannstandskurver angir vannstander over året som reflekterer den best mulige situasjonen for hver miljø- og brukerinteresse. Disse kurvene hjelper med fastsettelsen maksimums- og minimumsvannstander som konsekvenskurvene skal tegnes mellom. I Øyeren valgte ekspertene på dette grunnlaget å utarbeide konsekvenskurver for to forskjellige kritiske perioder: april-mai juli-september Figur 4. Identifisere kritiske perioder basert på optimal vannstandskurver. Rektangler viser mulige valg av kritiske perioder. Kilde: basert på Berge og andre (2002). Noen rammer for vurdering av konsekvenskurvene måtte fastsettes. Det ble foreslått å vurdere konsekvenser av bestemte vannføringer gjennom ett år med en horisont på 5 år for å rette ekspertenes oppmerksomhet også mot konsekvenser over flere år, gjennom for eksempel populasjonsdynamikk. I praksis kommenterte ekspertene at de fleste konsekvensene var års-spesifikke. Konsekvens-indikatorer kan være spesifikke for den kritiske perioden som er til vurdering. Figur 5 viser indikatorene som ble brukt for perioden april-mai. Merk at vann- 46

7 planter (makrofytter) ikke vurderes i den perioden da den ligger utenfor vekstsesongen. Figur 5 viser også noen særegenheter med MKA-metode som bruker i M i. Figur 5. Hierarki av konsekvensindikatorer identifiser av ekspertene. Organisering av kriterier i et hierarki er praktisk, men man må være bevisst på at kriterier høyere opp i hierarkiet har tendens til å få større vekt. Det er mulig å håndtere uenighet mellom eksperter ved å bruke individuelle kriterier for ulike ekspertskjønn (for eksempel expert 1 og expert 2 i figur 5). I prinsippet vektes denne uenigheten likt, men MKA programvare gjør det mulig også å vekte betydningen av ulike ekspertskjønn. Figur 5 viser også at separate kriterier må lages for stigende og synkende deler av konsekvenskurven, slik at også kurver med topper og kløfter kan håndteres av dematematiske algoritmene som samvekter konsekvensene i programvaren. Et eksempel er båtliv ( boating figur 5) som har en optimal topp ved meters vannstand. Trinn 5 & 6: Konsekvenskurver og input til konsekvensmatrise i MKA programvare Figur 6 viser en enkel lineær konsekvenskurve, der vannstand er gitt på horisontal akse og konsekvens på vertikal akse. Ingen konsekvens i forhold til en optimal tilstand gis en score på 1 eller 100 %. Fullstendig tap av miljø- eller brukerinteressen gis en score på 0 %. Merk at 47

8 konsekvenskurven må tegnes for all vannstandnivåer mellom disse to punktene. En konsekvenskurve beskriver på denne måten vannstandsnisjene der den økologiske eller brukerinteressen finnes. Figur 6. En lineær konsekvenskurve. I Øyeren brukte vi vannstandsendring som pressure indikator fordi dette var lett tilgjengelig og mulig for ekspertene å vurdere. Å konvertere vannføring/vannstand til vanndekket areal vil gjøre ekspertvurderingene bedre for de fleste økologiske konsekvensene. Det krever noen ytterligere forberedelser av ekspertpanel møtene (innhenting av bunnprofiler i kritiske strekninger, evt. flyfoto og planimetri ved ulike vannføringer). Figur 7 viser et håndtegnet eksempel på en konsekvenskurve som ble laget i ett av ekspertpanelmøtene. Konsekvensene av ulike vannstander i april-mai for brushane kan ifølge 3 ulike eksperter illustreres ved forskjellige konsekvenskurver som sammen viser usikkerhet i ekspertskjønn. Denne usikkerheten tas med videre i MKA-vurderingen av optimal vannstand. Ved at usikkerheten synliggjøres kan man lettere finne en omforenet ekspertvurdering av konsekvens, evt. redusere usikkerheten med mer data og/eller spesialiserte modeller dersom det gjør det umulig å finne en optimal kombinasjon av interesser. Figur 7. Ekspertvurderingen nedtegnes som en konsekvenskurve. Ekspertuenighet illustreres ved ulike kurver (eksempel brushane ). Figur 8 viser hvordan en håndtegnet konsekvenskurve formatteres i multikriterie-programvaren DEFINITE (Janssen og Van Herwijnen 2006). Konsekvenskurven konverterer effekten av vannstander til en skala mellom 0 og 1. Disse standardiserte konsekvenstallene vises i tabellen nederst i figuren, og er det som inngår i konsekvensmatrisen. Det fines flere ulike måter å vurdere usikkerhet på i MKA programvaren DE- FINITE De er illustrert nærmere i Barton og Berge (2008). Uansett tilnærming er det viktig at forutsetningene for konsekvenskurvene er beskrevet i et standardrapporteringsformat og kan etterprøves av tredjeparter. Konsekvenskurvene oppsumerer på mange måter individuelle eksperters samlede erfaring. For å få eksperter til å delta i prosessen vil det være hensiktsmessig at hver konsekvenskurve med tilhørende dokumentasjon publiseres i notat eller rapportform og gjøres lett tilgjengelig (f.eks. på en KU-webside). 48

9 Figur 8. En konsekvenskurve for brushane (april-mai) formattert i MKA programvaren DEFINITE. Trinn 7: Anvende MKA programvare for å identifisere optimale vannstandsnivåer for hver kritiske periode og strekning Figur 9 viser en sammenstilling av optimal vannstandskurver utarbeidet av Berge og andre (2002)(øverst) og resultatene av multikriterieanalysen av konsekvenskurvene for to kritiske perioder (nederst). En høy indeksverdi (på en skala fra 0-1) viser de vannføringene som er best tilpasset for flest miljø- og brukerinteresser. For perioden medio april til medio mai ser man tydelig to ulike topper i MKA-scoren på hhv. rundt 2.5 m og 4.8 m. Når man ser tilbake på konsekvenskurvene er det tydelig at dette er en oppsummering av interessekonflikten mellom interessene for fugl og jordbruk (lav vannstand om våren) versus båtliv og fisk (høy vannstand). I denne analysen har vi holdt vannkraftinteressen utenfor fordi den kommer inn i de neste trinnene ved en avveining av kraftkostnader mot andre interesser. MKA samveiing med konsekvenskurver gir ikke ny informasjon i forhold til hvilke interesser liker hhv. høy og lav vannstand. Det som er nytt i forhold til tidligere studier er at den gir muligheten for å avveie disse interessene mot hverandre og kraftkostnader over alle alternative vann stander (evt. vannføringer). Den hjelper også interessentene å se kritiske perioder og strekninger der det er 49

10 reell interessekonflikt. Dette er nyttig når man skal vurdere behov for avbøtingstiltak og evt. kompensasjoner i de neste trinnene i metoden. Ønsker man større presisjon i vurderingene er det mulig å splitte kritiske perioder og strekninger i kortere intervaller. Større presisjon vil kreve mer input fra de ulike ekspertene ved at separate konsekvenskurver må utarbeides. Riktig presisjonsnivå i forhold til behov og disponible ressurser kan justeres ved å gjenta trinn 2-7 i en ny runde med ekspertpanelet. Figur 9. Multi-kriterie optimale vannstandskurver viser sterke interessekonflikter for kritisk periode medio april medio mai, men ikke for juli september (vannstander langs horisontal akse, samlet MKA-score langs høyre akse). Trinn 8: Diskusjon om relativ verdi av ulike konsekvenser og følsomhetsanlayse av ulike vektinger i MKA Figur 5 viste et kriterie-hierarki der hvert av kriteriene kunne gis en relativ vekt. Metodeforkortelsen minner oss på at det nye i forhold til miljøbasert vannføring er at de ulike miljøinteressene (Mi) og brukerinteressene (Bi) er eksplisitt vurdert med separate konsekvenskurver, og at de kan (men ikke må) sammenlignes med hver sin relative vekt (Vi): i M i 50

11 MKA-metoden gjør en vektet summering (S) over alle interessene (i) for å produsere en score for de ulike vannstands- eller vannføringsalternativene. Her er det viktig å understreke at det er interessentene og ikke ekspertene som skal bestemme om miljø- og brukerinteresser evt. skal vektes ulikt. Det er også mulig å gjøre følsomhetsanalyser på hva ulike vekter mellom interessene ville ha å si for optimal vannstand. Ekspertene har imidlertid også en begrenset oppgave i forbindelse med vekting innbyrdes i hvert enkelt miljø- og brukerkriterie. Av figur 5 går det frem at noen interesser beskrives ved flere kriterier: for indikatoren bird har vi to fuglearter (brushane og krikkand), samt ulike ekspertvurderinger for brushane. Presisjon i MKA kan økes ved at ulike indikatorarter gis ulik vekt (for eksempel basert på populasjonsstørrelse, rødlistestatus). Noen ekspertvurderinger kan også tillegges mer vekt enn andre eller være gjenstand for en følsomhetsanalyse. Fordelen med en MKA programvare er at alle disse vurderingene kan gjøres live sammen med ekspert- og interessentpaneler. Trinn 9: Kraftprodusent beregner produksjon ved ulike vannføringsalternativer Figur 10 viser en sammenligning av optimal vannstand fra multikriterieanalysen og tapt kraftproduksjon i GWh (beregnet av kraftprodusent GLB). Vurderingen av tapt GWh tar utgangspunkt i reduserte reguleringsmuligheter ved at vannstanden i relativt stor grad blir låst på forskjellige vannstander. I eksemplet om våren mister man reguleringsmuligheten bare én gang hvert år, mens ellers (særlig om høsten) kan man regne med flere hendelser. I tilfellet Øyeren har GLB vurdert tapt produksjonspotensial ved denne reduserte fleksibiliteten, samt effekten over flere kraftverk knyttet til Øyeren (Solbergfoss og Bingsfoss). I grove trekk viser forskjellen mellom optimal vannstand for fugl og jordbruk versus båtliv og fisk et krafttap på om lag 30 GWh eller ca 10 millioner kroner (30-35 øre/kwh). Figur 10. Vurdering av kostnader ved tapt kraftproduksjon mot optimal vannstand for andre interesser. 51

12 Trinn 10: Interessenter og myndigheter vurderer endringer i kraftproduksjon mot optimale miljø- og flerbrukerhensyn Sammenstillingen av optimal vannstand ulike interesser og kraftkostnader gjør det lettere å vurdere vinn-vinn -situasjoner der konsekvenser for andre interessenter kan avbøtes eller kompenseres økonomisk. Figur 11 viser et eksempel på en brukerinteresse der det bare er en bestemt vannstandsendring som får konsekvenser. Det kan tenkes at dette kan avbøtes med tekniske tiltak, og hvis ikke at det ligger et potensial i tilleggskraft som kan produseres for å gi fullgod økonomisk kompensasjon. Figur 11. Konsekvenskurvene viser de vannstandsendringer som har stor konsekvens og kanskje krever avbøtende tiltak eller kompensasjon. For andre endringer kan kanskje kostnader ved tapt kraftproduksjon unngås med minimal konsekvens for brukerinteressen. Det vil ofte ikke være mulig å finne avbøtende tiltak eller kompensasjon som løser interessekonflikter i reguleringssaker. Men utarbeidelsen av konsekvenskurver og sammenligning på tvers av interesser med MKA-metode vil være en hjelp til raskere å identifisere hvor man skal rette oppmerksomheten for å løse interessekonflikter. Hva har vi lært: videre metodeutprøving Prinsippene i M i er blitt utprøvd på Øyeren og delvis Høyegga i Glommas nedbørfelt (Berge og andre 2008). Vi har demonstrert at metoden fungerer teknisk og at den er forståelig for fagpersoner som har deltatt i ekspertpanel og forvaltning som har deltatt i styringsgrupper. En rekke metodiske erfaringer er oppsummert i Barton og Berge (2008) og de viktigste gjengis her: En god avgrensning av vurderingene er nødvendig for etterprøvbarheten av konsekvenskurvene mht. kritisk lokaliteter kritiske tidsperioder aktuelt variasjonsområde i vannføring (eller vannstand eller vanndekket areal) Multikriterieanalyse bruker konsekvensindikatorer og som sådan er den avhengig av nøkkelindikatorer for å beskrive miljøinteresser (for eksempel nøkkelarter). Denne forenklingen bør suppleres dersom økosystemfunksjoner for eksempel gjør en konsekvens avhengig av en annen. Enkle lineære korrelasjoner mellom konsekvenser kan tas høyde for i en MKA. Det kan være nødvendig i slike tilfeller å supplere ekspertvurderingene med for eksempel habitat-modellering. 52

13 På samme måte vil år til år avhengighet i og mellom biota i elven gjøre konsekvenskurver korrelerte. Konsekvenskurvene vurderes ut fra gjennomsnittsvannføringer i kritiske perioder. Metoden tar ikke høyde for at variasjon i vannføring i seg selv innenfor eller mellom perioder kan ha en økosystemfunksjon i seg selv. Dynamiske habitatmodeller vil måtte supplere eller erstatte konsekvenskurver der kritiske perioder ikke kan identifiseres fordi vurderingen må integreres over et helt år. For alle disse økologiske fenomenene tror vi imidlertid at en første-ordens - vurdering av kritiske perioder og strekninger vil avdekke de vesentligste interessekonflikter. Det er likevel en fare ved å tro at multikriteriemetoden er altomfattende. Den er bare så god som den ekspertisen som tilkalles og datatilfanget de bruker i sin vurdering. M i er også avhengig av god grunnlagsdokumentasjon for å kunne tegne konsekvenskurver: spesielt er det viktig at hydrologisk og hydraulisk vurdering av sammenhengen mellom vannføring vannstand vanndekket areal er tilgjengelig på forhånd. Figur 12. Vanndekket areal ved Koppang, Glomma i april. Foto: Per Rønningen. M i gir en struktur for å vurdere ekspertskjønn, interessenters verdier og økonomiske kostnader innenfor et metodisk rammeverk. For at den skal tas i bruk vil det avhenge av en reell integrasjon av metoden i eksisterende KU og vilkårsrevideringer. For at M i skal være troverdig må det settes av tid til både ekspert- og interessentpaneler i KU- og høringsprosessen. Praktiske måter å publisere ekspertskjønnet som ligger i konsekvenskurvene må også utprøves, slik at eksperter føler at deres kunnskap ikke misbrukes, og andre berørte interesser har mulighet til etterprøving. Dette er per i dag de største metodiske utfordringene for at M i skal tas i bruk. Takk STRIVER: Strategy and methodology for improved IWRM - An integrated interdisciplinary assessment in four twinning 53

14 river basins ( ) støttet av European Commission Sixth Framework Programme (FP6). SUSTDEV II.3.6: Twinning European/third countries river basins. Contract number: Referanser Barton, D.N., Berge, D. og Tingvold, J.K Miljø- og Brukerbasert Vannføring: multikriteriemetode med konsekvenskurver. STRIVER Technical Brief No. 8 MBV.pdf Barton, D.N. and Berge, D Pressure- Impact Multi-Criteria Environmental Flow Analysis in the Glomma River. STRIVER Technical Brief No kvina.niva.no/striver/portals/0/documents/striver_tb6.pdf Berge, D., D.K. Nhung, P.T.T.Hoang, D.N. Barton, I. Nesheim (2008) The use of Environmental Flow in IWRM, with reference to the hydropower regulated Glomma River in Norway and Sesan River in Vietnam/Cambodia. STRIVER Deliverable D8.1. Berge, D. og andre (2002) Miljøfaglige undersøkelser i Øyeren Hovedrapport. Fylkesmannen i Akershus. Halleraker, J.H., and A. Harby (2006) International methods for deciding environmental flow which of these are applicable in Norway? NVE Miljøbasert vannføring, Report , 69 pp. ISBN IUCN (2003) Flow. The essentials of environmental flows. The World Conservation Union. Janssen, R. & Herwijnen, M. v. 2007, DEFINITE 3.1. A system to support decisions on a finite set of alternatives (Software package and user manual) Institute for Environmental Studies (IVM), Vrije Universiteit, Amsterdam. 54

Miljø- og Brukerbasert Vannføring: multikriteriemetode

Miljø- og Brukerbasert Vannføring: multikriteriemetode STRIVER TEKNISK SAMMENDRAG Bedre strategi og metode for integrert nedbørfeltsforvaltning - komparativ og integrert flerfaglig vurdering i fire nedbørfelt TB No. 8 M i B i V i Miljø- og Brukerbasert Vannføring:

Detaljer

Strategies and recommendations for river basin management in Glomma

Strategies and recommendations for river basin management in Glomma DELIVERABLE D10.1 Strategies and recommendations for river basin management in Glomma Upper photo: Lake Øyeren delta. Photo: Fjellager Widerøe. Lower photo: Mountains in Glomma basin. Photo: GLB STRIVER

Detaljer

Glomma som case i EU-prosjektet STRIVER

Glomma som case i EU-prosjektet STRIVER Integrert vannforvaltning (IWRM), vannkraft og andre påvirkninger - Glomma som case i EU-prosjektet STRIVER, NIVA 11. mars 2010 1 Integrert vannforvaltning IWRM STRIVER prosjektet STRIVER og Glomma Nytte

Detaljer

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak for regulerende økosystemtjenester (Ecomanage)

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak for regulerende økosystemtjenester (Ecomanage) Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak for regulerende økosystemtjenester (Ecomanage) David N. Barton, NINA I samarbeid med Svein Haugland, Agder Energi Ana Adeva Bustos, Hans-Petter Fjeldstad,

Detaljer

EcoManage. Forbedret metodikk for utvikling og forvaltning av energi- og vannressurser. Brukermøte november 2015

EcoManage. Forbedret metodikk for utvikling og forvaltning av energi- og vannressurser. Brukermøte november 2015 Kronikk fra EcoManage i Aftenposten 14. september 2015 EcoManage Forbedret metodikk for utvikling og forvaltning av energi- og vannressurser Brukermøte november 2015 www.cedren.no/projects/ecomanage "I

Detaljer

Multikriterieanalyse av sedimenttiltak med innbyggerpanel og interessenter utprøving i Bergen Havn

Multikriterieanalyse av sedimenttiltak med innbyggerpanel og interessenter utprøving i Bergen Havn Notat Multikriterieanalyse av sedimenttiltak med innbyggerpanel og interessenter utprøving i Bergen Havn Multikriterieanalyse er brukt av Sediment og Samfunn prosjektet som en formidlingsprosess om konsekvenser,

Detaljer

Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et

Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et manøvreringsreglement som tilfredsstiller alle brukerinteressene

Detaljer

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak - en oversikt over pågående arbeid i Ecomanage Prosjektet NVE 21.01.2015 David N. Barton, NINA Ana Adeva Bustos, Berit Köhler, Vilde Fluge Lillesund, Dagmar

Detaljer

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU Tor Haakon Bakken SINTEF Energi og NTNU Plan for lynforedrag Energi-indikatorer Vannforbruk Sammenligning stort, smått og vind Multi-kriterieanalyse Sammenligning mellom prosjekter og teknologier Verktøy

Detaljer

Dervo, Børre Kommentarer til FM i Hedmark sine vurderinger av utredningene av fisketurisme og fisk/bunndyr.

Dervo, Børre Kommentarer til FM i Hedmark sine vurderinger av utredningene av fisketurisme og fisk/bunndyr. Taugbøl, Trond Fra: Museth, Jon Sendt: 22. oktober 2013 11:45 Til: Taugbøl, Trond Kopi: Dervo, Børre Emne: Kommentarer til FM i Hedmark sine vurderinger av utredningene av fisketurisme

Detaljer

Vilkårsrevisjoner i regulerte vassdrag: Hvordan kan naturvern bedre forenes med økonomiske interesser?

Vilkårsrevisjoner i regulerte vassdrag: Hvordan kan naturvern bedre forenes med økonomiske interesser? Vilkårsrevisjoner i regulerte vassdrag: Hvordan kan naturvern bedre forenes med økonomiske interesser? Audun Ruud - NINA basert på funn i SusWater prosjektet - CEDREN Vilkårsrevisjoner 430 konsesjoner

Detaljer

SusWater prosjektet. NVE m.m. den 19. januar 2016

SusWater prosjektet. NVE m.m. den 19. januar 2016 Intro til SusWater prosjektet ved Audun Ruud, NINA/SINTEF Energi for NVE m.m. den 19. januar 2016 To av CEDREN sine tematiske fokusområder: Miljødesign av vannkraft Hvordan forene miljø- og energipolitiske

Detaljer

Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa

Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa Vannkraft og vilkårsrevisjoner 18.01.2017 Odd Henning Stuen Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver Nedbørfelt over 17 000 km

Detaljer

Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april Jon Arne Eie Miljøseksjonen

Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april Jon Arne Eie Miljøseksjonen Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april 2013 Jon Arne Eie Miljøseksjonen Hva er miljøbasert vannføring? Definisjon: Vannføring som tar hensyn til: Økosystemet Brukerinteresser Framtidige ressursgrunnlag

Detaljer

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-

Detaljer

Miljømål for vatn med fysisk påverknad

Miljømål for vatn med fysisk påverknad Miljømål for vatn med fysisk påverknad Anja Skiple Ibrekk, NVE Tor Simon Pedersen, NVE Steinar Sandøy, DN Jo H. Halleraker, DN EBL seminar om Vassdragsdrift og miljøforhold Stavanger, 25.-26. oktober 2007

Detaljer

Hvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det?

Hvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det? Hvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det? Steinar Sandøy, Jo H. Halleraker og Roy Langåker, Direktoratet for naturforvaltning Konklusjonar Vi har mye kunnskap om samanhengen

Detaljer

Beslutningsstøtte for samlet vurdering av flerbruksinteresser i vilkårsrevisjoner

Beslutningsstøtte for samlet vurdering av flerbruksinteresser i vilkårsrevisjoner Informasjon om arbeid i AP 4 Beslutningsstøtte for samlet vurdering av flerbruksinteresser i vilkårsrevisjoner Berit Köhler Øystein Aas, Audun Ruud, David Barton SusWater brukermøte, Gardermoen, 5.12.2017

Detaljer

EcoManage Improved development and management of energy and water resources

EcoManage Improved development and management of energy and water resources EcoManage Improved development and management of energy and water resources www.cedren.no/projects/ecomanage.aspx EcoManage Hovedmål Teste, evaluere and tilpasse nye konsepter og indikatorer > Verktøy

Detaljer

Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning. Torbjørn Forseth & Atle Harby

Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning. Torbjørn Forseth & Atle Harby Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning Torbjørn Forseth & Atle Harby Norge i endring. Vannkraftens pionertid vi bygger landet Miljø var ikke et tema Den store vannkraftepoken vi bygger velferd Miljøbevegelsen

Detaljer

Erfaringer fra gjennomførte vilkårsrevisjoner & behov for bedre beslutningsstøtte

Erfaringer fra gjennomførte vilkårsrevisjoner & behov for bedre beslutningsstøtte Erfaringer fra gjennomførte vilkårsrevisjoner & behov for bedre beslutningsstøtte Informasjon om arbeid i Suswater WP 4 Berit Köhler David Barton, Audun Ruud, Øystein Aas Målsetting WP 4 Videreutvikle

Detaljer

Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering?

Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering? Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering? Atle Harby, SINTEF Energiforskning 1 Vannføring og miljøforhold miljøforhold vannføring 2 Foto: Arne Jensen, NINA 3 4 5 Vannføring og miljøforhold

Detaljer

Miljøforvaltningens oppfølging

Miljøforvaltningens oppfølging Miljøforvaltningens oppfølging vannforskriften vannkraft Anders Iversen, seniorrådgiver DN Innhold Vannforskriften Vedtatte planer iverksatt i 2012. Nye planer vedtas i 2015. Forventninger til FM. Vannkraft

Detaljer

Håndbok forslag til innhold

Håndbok forslag til innhold Intro WP5 Håndbok forslag til innhold Kartlegging av brukerinteresser Karakterisering av vassdrag Bruk av indikatorer For fysiske og økologiske forhold For brukerinteresser Verdivurderinger Monetære Ikke-monetære

Detaljer

Saksframlegg. Svar på høring - revisjonsdokument for regulering av Savalen - Fundinmagasinet og for delvis overføring av Glomma til Rendalen

Saksframlegg. Svar på høring - revisjonsdokument for regulering av Savalen - Fundinmagasinet og for delvis overføring av Glomma til Rendalen Sektor for samfunnsutvikling / Landbruk Vår ref.: 2017/1194-4475/2019 Saksbehandler: Jesper Engel Arkiv: S05 Dato: 09.05.2019 Saksframlegg Svar på høring - revisjonsdokument for regulering av Savalen -

Detaljer

Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster

Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster Fagsamling om klassifisering og miljømål Oslo, 12. juni 2008 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhald i presentasjonen Definisjon av SMVF SMVF eller naturlig? Forskjell

Detaljer

Hvordan ledere bør tenke når det gjelder risiko, risikoanalyse og risikostyring. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Hvordan ledere bør tenke når det gjelder risiko, risikoanalyse og risikostyring. Terje Aven Universitetet i Stavanger Hvordan ledere bør tenke når det gjelder risiko, risikoanalyse og risikostyring Terje Aven Universitetet i Stavanger 9. november 2015 De er mer eller mindre kjente, forstått, synlige,. Hvordan skal vi

Detaljer

Kanskje et kjempeløft for vannmiljøet, men et kjempeløft for planlegging?

Kanskje et kjempeløft for vannmiljøet, men et kjempeløft for planlegging? Kanskje et kjempeløft for vannmiljøet, men et kjempeløft for planlegging? ved Audun Ruud, Norsk Institutt for Naturforskning - NINA på Frokostseminar i CIENS: Vannforvaltning i endring, fredag 1.12 2017

Detaljer

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning johh@dirnat.no Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål

Detaljer

Fornybarpolitikken hvor går veien videre? Hvordan fastsette miljømål i regulerte vassdrag?

Fornybarpolitikken hvor går veien videre? Hvordan fastsette miljømål i regulerte vassdrag? Fornybarpolitikken hvor går veien videre? Hvordan fastsette miljømål i regulerte vassdrag? ved Audun Ruud, SINTEF Energi/CEDREN I møte med Sogn og Fjordane vannregion 18. 11 2014 Etter 7 års arbeid med

Detaljer

Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli Laksefiske i Altaelva Foto: Roy M. Langåker

Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli Laksefiske i Altaelva Foto: Roy M. Langåker Bardu/Altevann Foto: Jo H. Halleraker Aurland Foto: Jo H. Halleraker Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli Laksefiske i Altaelva Foto: Roy M. Langåker Vesentlig påvirkning i vassdrag Data fra

Detaljer

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/5477 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SØKNAD OM FORNYET REGULERINGSKONSESJON OG REVISJON AV VILKÅR FOR MESNAVASSDRAGET Saksbehandler: Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes Arkiv: S05 Saksnr.:

Detaljer

Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hurdalssjøen

Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hurdalssjøen Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hurdalssjøen Velkommen. Bakgrunnen for miljøundersøkelsene. Miljøtilstanden for plantene i sjøen. Kaffepause. Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i sjøen. Orientering

Detaljer

Monitoring water sources.

Monitoring water sources. Monitoring water sources. Generell Informasjon Versjon 2 Url http://com.mercell.com/permalink/38336681.aspx Ekstern anbuds ID 223314-2013 Konkurranse type: Tildeling Dokument type Kontraktstildeling Prosedyre

Detaljer

Gir tiltakene et bedre vannmiljø? Nasjonal høringskonferanse Trondheim oktober 2014

Gir tiltakene et bedre vannmiljø? Nasjonal høringskonferanse Trondheim oktober 2014 Gir tiltakene et bedre vannmiljø? Nasjonal høringskonferanse Trondheim 28.-29. oktober 2014 Tine Larsen, advokat for Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) og medlem av nasjonal referansegruppe

Detaljer

STRIVER og vannforvaltningssforskriften i Hunnselva. Haakon Thaulow, NIVA Line J. Barkved, NIVA David Barton. NIVA Gjøvik, 22 mars 2008

STRIVER og vannforvaltningssforskriften i Hunnselva. Haakon Thaulow, NIVA Line J. Barkved, NIVA David Barton. NIVA Gjøvik, 22 mars 2008 STRIVER og vannforvaltningssforskriften i Hunnselva Haakon Thaulow, NIVA Line J. Barkved, NIVA David Barton. NIVA Gjøvik, 22 mars 2008 Hva er og hva skal STRIVER gjøre? FoU prosjekt for å utvikle bedre

Detaljer

GRUNNVANNSUTTAK VED STEINSHAUGEN OG FORHOLD TIL NASJONALT LAKSEVASSDRAG

GRUNNVANNSUTTAK VED STEINSHAUGEN OG FORHOLD TIL NASJONALT LAKSEVASSDRAG Orkdal Kommune GRUNNVANNSUTTAK VED STEINSHAUGEN OG FORHOLD TIL NASJONALT LAKSEVASSDRAG Utgave: 1. Dato: 2016-02-09 Side 2 av 7 Oppdragsgiver: Orkdal Kommune Oppdrag: 530465-01 Supplerende grunnvannsundersøkelser

Detaljer

Sediment og samfunn involvering av interessenter

Sediment og samfunn involvering av interessenter Sediment og samfunn involvering av interessenter Amy M.P Oen Norges Geotekniske Institutt Bilde: David Barton (NINA) Klimauken i Bergen 9. 13. mai 2012 Bilde: Halvar Pettersen (Tromsø havn) Når skjer

Detaljer

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN Centre for environmental design of renewable energy CEDREN 1 Regionale muligheter og... utfordringer står i kø! Teknologiske og miljømessige utfordringer og muligheter ved balansekraft Michael M. Belsnes

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Oppsummering siste rapport fra IPCC Hvilke endringer ventes globalt? Hvilke endringer ventes i Norge? og småkraftverk

Detaljer

Risk and Decision Systems for Critical Infrastructure (DECRIS

Risk and Decision Systems for Critical Infrastructure (DECRIS DECRIS: Risk and Decisions Systems for Critical Infrastructures Risk and Decision Systems for Critical Infrastructure (DECRIS Presentasjon av prosjektet på SAMRISK konferanse, 14. oktober 2010 Jørn Vatn

Detaljer

Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon

Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? EBL seminar, Narvik, 1. 2. september 2009 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhold

Detaljer

Håndtering av forurensede sedimenter og involvering av interessenter

Håndtering av forurensede sedimenter og involvering av interessenter Håndtering av forurensede sedimenter og involvering av interessenter Av Magnus Sparrevik, Amy M.P. Oen, David Barton, Udaya Sekhar Nagothu, Gerald Jan Ellen, Gijs Breedveld, Jens Skei and Adriaan Slob

Detaljer

REVISJON AV REGULERING AV SAVALEN, FUNDINMAGASINET MV. OG FOR DELVIS OVERFØRING AV GLOMMA TIL RENDALEN HØRINGSUTTALELSE FRA RENDALEN KOMMUNE

REVISJON AV REGULERING AV SAVALEN, FUNDINMAGASINET MV. OG FOR DELVIS OVERFØRING AV GLOMMA TIL RENDALEN HØRINGSUTTALELSE FRA RENDALEN KOMMUNE REVISJON AV REGULERING AV SAVALEN, FUNDINMAGASINET MV. OG FOR DELVIS OVERFØRING AV GLOMMA TIL RENDALEN HØRINGSUTTALELSE FRA RENDALEN KOMMUNE Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 19/170 Saksbehandler: Øyvind Fredriksson

Detaljer

Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted. Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening

Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted. Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening Innhold Brukseierforeningenes rolle i vassdragene Reguleringenes verdi Trusler mot reguleringene

Detaljer

NOTAT KU Åseralprosjektene

NOTAT KU Åseralprosjektene NOTAT Notat nr.: Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Aleksander Andersen AEP Kopi til: Olav Brunvatne AEP Fra: Jan-Petter Magnell Sweco Korttidsvariasjoner i vannstander og vannføringer på lakseførende

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

EcoManage Improved development and management of energy and water resources

EcoManage Improved development and management of energy and water resources EcoManage Improved development and management of energy and water resources www.cedren.no/projects/ecomanage.aspx EcoManage Hovedmål Teste, evaluere and tilpasse nye konsepter og indikatorer > Verktøy

Detaljer

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene Hvordan balansere miljøforbedringer og kraftproduksjon? Rune Flatby NVE Gardermoen 11.09.2014 Vannkraft i Norge litt

Detaljer

Forvaltning av energi og miljø - uforenlig med dagens system?

Forvaltning av energi og miljø - uforenlig med dagens system? Forvaltning av energi og miljø - uforenlig med dagens system? Audun Ruud SINTEF Energi/Norsk Institutt for Naturforskning - NINA på CEDRENs avslutningsseminar 25.oktober 2016 Stortinget legger føringer

Detaljer

Intro til. SusWater prosjektet ved Audun Ruud, SINTEF Energi/NINA

Intro til. SusWater prosjektet ved Audun Ruud, SINTEF Energi/NINA Intro til SusWater prosjektet ved Audun Ruud, SINTEF Energi/NINA Men krever også nye, mer omforente politiske grep! Fra GOVREP: Hvordan har norsk vannkraftpolitikk fungert? Grad av koordinering har

Detaljer

ev j s on av konsesj ilkå onsvilkår Eilif Brodtkorb- NVE

ev j s on av konsesj ilkå onsvilkår Eilif Brodtkorb- NVE R i j k j ilkå Revisjon av konsesjonsvilkår Eilif Brodtkorb- NVE Status pr. idag NVE har satt i gang eller mottatt krav om revisjon i en rekke vassdrag: Hol, Tokke/Vinje, Aura, Røssåga, Altevatn, Rana,

Detaljer

Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag - Forventninger til endelige planer Jo Halvard Halleraker. Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli

Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag - Forventninger til endelige planer Jo Halvard Halleraker. Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag - Forventninger til endelige planer Jo Halvard Halleraker Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli Hovedfokus vannforskriften i regulerte vassdrag Sikre

Detaljer

Svar på høring - revisjonsdokument for regulering av Savalen - Fundinmagasinet og for delvis overføring av Glomma til Rendalen

Svar på høring - revisjonsdokument for regulering av Savalen - Fundinmagasinet og for delvis overføring av Glomma til Rendalen NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE) Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Dato: 18.06.2019 Sektor for samfunnsutvikling / Landbruk Vår ref: 2017/1194-5735/2019 Saksbehandler: Jesper Engel Deres ref:

Detaljer

SusWater brukermøte 5/

SusWater brukermøte 5/ SusWater brukermøte 5/12 2017 10:00 Velkommen og status for SusWater 10:30 Faglige funn 11:30 Lunsj 12:30 Faglige funn fortsetter 13:00 Hva kan SusWater levere? Håndbok - sluttprodukter Karakterisering

Detaljer

Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma -

Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma - Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma - Trond Taugbøl Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) Øvre Otta DA Oppland Energi Produksjon AS AS Eidefoss

Detaljer

Møte Arbeidsgruppe FMBA

Møte Arbeidsgruppe FMBA Møte Arbeidsgruppe FMBA Beslutningsstøtte for vedlikehold og rehabilitering innen vannkraft 2002-04-15 1 Møteplan! 1: Innledning! 2: "Runde rundt bordet" - kort presentasjon! 3: Bakgrunnen for AG! om prosjektet

Detaljer

Konsesjonens manøvreringsreglement ble sist endret ved kgl. res. av

Konsesjonens manøvreringsreglement ble sist endret ved kgl. res. av Glommens og Laagens Brukseierforening Postboks 1209, 2605 LILLEHAMMER Vår dato: 07.04.2017 Vår ref.: 201505046-25 Arkiv: 315 / 002.Z Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: George Nicholas Nelson 22959217/genn@nve.no

Detaljer

Nasjonal gjennomgang og prioritering av vannkraftkonsesjoner

Nasjonal gjennomgang og prioritering av vannkraftkonsesjoner Nasjonal gjennomgang og prioritering av vannkraftkonsesjoner Anja Skiple Ibrekk Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner, Fornebu, 14. oktober 2013 Prioritere vassdrag der krafttap er aktuelt ved

Detaljer

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Hva er en vilkårsrevisjon? Vilkår fastsettes når det gis konsesjon for tiltak i vassdrag. Vilkårene regulerer forholdet mellom

Detaljer

Miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer (effektkjøring)

Miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer (effektkjøring) Miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer (effektkjøring) Atle Harby, SINTEF Energi Jo Vegar Arnekleiv (LFI), Torbjørn Forseth (NINA), Jan Heggenes (LFI), Svein Jakob Saltveit (LFI), Stefan Schmutz

Detaljer

Vannkraft og miljø i Europa - eksempler fra et utvalg land. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Vannkraft og miljø i Europa - eksempler fra et utvalg land. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning Vannkraft og miljø i Europa - eksempler fra et utvalg land Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning Foredrag oedagbasert på Nordisk prosjekt, harmonisering av vanndirektivet i Norden Workshop

Detaljer

Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019

Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019 Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019 Oppsummering av forskning har lang tradisjon 12th century: knowledge syntheses in field of philosophy 17th century: statistical

Detaljer

Vannforvaltning som regional samordning

Vannforvaltning som regional samordning Vannforvaltning som regional samordning Komplisert samordning Nasjonal høringskonferanse for helhetlig vannmiljøpolitikk Komplisert samordning for helhetlig vannmiljøpolitikk Trondheim 28. 29. oktober

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Flermåls beslutningsanalyse

Flermåls beslutningsanalyse Optimalt vedlikehold av vannkraftverk Flermåls beslutningsanalyse Dag Eirik Nordgård 2002-11-06 1 Innhold! Introduksjon! Bakgrunn og motivasjon! Overordna tankegang bak flermåls beslutningsanalyse! AHP-metodikken!

Detaljer

Modernisering av kraftstasjoner Flermåls beslutningsanalyse

Modernisering av kraftstasjoner Flermåls beslutningsanalyse Modernisering av kraftstasjoner Flermåls beslutningsanalyse Dag Eirik Nordgård Dag.E.Nordgard@sintef.no 2003-01-09 1 Innhold Introduksjon: Hvorfor? Bakgrunn og motivasjon Overordna tankegang bak flermåls

Detaljer

Drangedal everk KF Avd. Produksjon

Drangedal everk KF Avd. Produksjon Drangedal everk KF Avd. Produksjon Norges Vassdrags og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 13/00160-6 13.06.2017 Revisjonssak for Suvdøla i Nissedal og Drangedal

Detaljer

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) 1 EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) The major objective of the ExFlood project is to define and analyze measures to combat negative impact of extreme

Detaljer

NVEs rolle, fysiske påvirkninger og miljøtiltak. Høringskonferanse Tromsø 08.mai 2019 Ingrid Haug NVE

NVEs rolle, fysiske påvirkninger og miljøtiltak. Høringskonferanse Tromsø 08.mai 2019 Ingrid Haug NVE NVEs rolle, fysiske påvirkninger og miljøtiltak Høringskonferanse Tromsø 08.mai 2019 Ingrid Haug NVE Innhold NVEs rolle i vanndirektivet Fysiske inngrep som påvirker miljøtilstanden Virkemidler for tiltak

Detaljer

Svar - Høring av revisjonsdokument for regulering av Savalen - Fundinmagasinet mv. og for delvis overføring av Glomma til Rendalen

Svar - Høring av revisjonsdokument for regulering av Savalen - Fundinmagasinet mv. og for delvis overføring av Glomma til Rendalen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Hamar, 30.04.2019 Deres ref: 15/5046 Vår ref: Sak. nr. 19/390-2 Saksbeh. Arne Magnus Hekne Tlf. 91148643 Svar - Høring av revisjonsdokument

Detaljer

Hvorfor produserer kraftverket mindre enn planlagt? Utfordringer ved fastsettelse av det hydrologiske grunnlaget for småkraftverk.

Hvorfor produserer kraftverket mindre enn planlagt? Utfordringer ved fastsettelse av det hydrologiske grunnlaget for småkraftverk. Hvorfor produserer kraftverket mindre enn planlagt? Utfordringer ved fastsettelse av det hydrologiske grunnlaget for småkraftverk. Geir Helge Kiplesund Faglig leder Hydrologi Bakgrunn Betydelig utbygging

Detaljer

KONGELIG RESOLUSJON. Olje- og energidepartementet Statsråd: Terje Søviknes Saksnr.: 16/376 Dato:

KONGELIG RESOLUSJON. Olje- og energidepartementet Statsråd: Terje Søviknes Saksnr.: 16/376 Dato: KONGELIG RESOLUSJON Olje- og energidepartementet Ref.nr.: Statsråd: Terje Søviknes Saksnr.: 16/376 Dato: 02.03.2018 Klage på avslag på søknad om bygging av Øystese kraftverk, Kvam Herad 1. Bakgrunn Øystese

Detaljer

Miljømål og unntak Omforente miljømål for planperioden

Miljømål og unntak Omforente miljømål for planperioden Miljømål og unntak Omforente miljømål for planperioden 2016-2021 Anders Iversen (Miljødirektoratet) 15. oktober 2013 Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Miljømål og unntak - oversikt

Detaljer

LVKs syn på Vinstrasaken. EBL Kompetanse Vassdragsdrift og miljøforhold Narvik 1. september 2009 Advokatfullmektig Tine Larsen

LVKs syn på Vinstrasaken. EBL Kompetanse Vassdragsdrift og miljøforhold Narvik 1. september 2009 Advokatfullmektig Tine Larsen LVKs syn på Vinstrasaken EBL Kompetanse Vassdragsdrift og miljøforhold Narvik 1. september 2009 Advokatfullmektig Tine Larsen tl@lundogco.no Stiftet i 1978 Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK)

Detaljer

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannforskriften og vannkraft Målkonflikt synliggjort og håndteres Nasjonale føringer SMVF-Veiledning Bedre samordning

Detaljer

NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene. Rune Flatby

NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene. Rune Flatby NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene Rune Flatby Fakta om vannregionen Skriv inn forfatter seksjon 12 vannområder + grensevassdragene 9 fylker (5 i vannregion) 101 kommuner 2369 vannforekomster Står

Detaljer

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms Vi viser til høringsdokumentet Forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen,

Detaljer

Revision of hydropower licenses - prioritisation of rivers for environmental improvement Nordic WFD Conference Reykjavik 27.

Revision of hydropower licenses - prioritisation of rivers for environmental improvement Nordic WFD Conference Reykjavik 27. Revision of hydropower licenses - prioritisation of rivers for environmental improvement Nordic WFD Conference Reykjavik 27. September 2012 Jan Sørensen, Senior Engineer (NVE) Revision of licenses 420

Detaljer

Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA

Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA Magnus Sparrevik, PhD (Norges Geotekniske Institutt) Miljøringen temamøte 21 mars MILJØRINGEN Jevons Paradox William Stanley

Detaljer

1. Explain the language model, what are the weaknesses and strengths of this model?

1. Explain the language model, what are the weaknesses and strengths of this model? Øving 2 Task 1 Language Model 1. Explain the language model, what are the weaknesses and strengths of this model? En language model er en model som brukes til å forenkle spørringer etter ord i dokumenter.

Detaljer

Eidsiva Vannkraft AS - Løpet kraftverk - Installasjon av nytt løpehjul - vurdering av konsesjonsplikt

Eidsiva Vannkraft AS - Løpet kraftverk - Installasjon av nytt løpehjul - vurdering av konsesjonsplikt Eidsiva Vannkraft AS Postboks 1098 2605 LILLEHAMMER Vår dato: 21.09.2016 Vår ref.: 201502257-3 Arkiv: 311 / 002.JZ Deres dato: Deres ref.: 200600119/11/006 Saksbehandler: Heidi Kannick hka@nve.no Eidsiva

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

1 Nye krav til minstevannføring

1 Nye krav til minstevannføring Notat Til: Medlemskommuner i LVK Fra: LVKs sekretariat Dato: 6. oktober 2014 ØKT MINSTEVANNFØRING OG VERTSKOMMUNENES INNTEKTER Det er fra enkelte vertskommuner og kraftselskap reist spørsmål om i hvilken

Detaljer

Søknad om ny 3-års prøveperiode for heving av overvann ved Rånåsfoss kraftst asjon, Sørum kommune i Akershus

Søknad om ny 3-års prøveperiode for heving av overvann ved Rånåsfoss kraftst asjon, Sørum kommune i Akershus Akershus Energi Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo Glomma Kraftproduksjon AS Pausvegen 6 1927 Rånåsfoss Tlf. 63 82 33 00 Deres ref. : 200706144-14 ktv/inh og 201103559-4

Detaljer

Hovedresultater og metodikk. Jan Sørensen prosjektleder, NVE Jo Halvard Halleraker prosjektkoordinator i Miljødirektoratet

Hovedresultater og metodikk. Jan Sørensen prosjektleder, NVE Jo Halvard Halleraker prosjektkoordinator i Miljødirektoratet Hovedresultater og metodikk Jan Sørensen prosjektleder, NVE Jo Halvard Halleraker prosjektkoordinator i Miljødirektoratet Laksefiske i Altaelva Foto: Roy M. Langåker Bardu/Altevann Foto: Jo H. Halleraker

Detaljer

Forholdet mellom forvaltningsplan og vilkårsrevisjon

Forholdet mellom forvaltningsplan og vilkårsrevisjon Forholdet mellom forvaltningsplan og vilkårsrevisjon Hvor bør lista ligge for kost-nytte vurderinger av tiltak i regulerte vassdrag? Jan Sørensen Sogndal, 18.11.2014 Felles formål Forbedre miljøforholdene!

Detaljer

CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket

CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket Introduksjon Hensikt Gjennomgang av de ulike elementene i CSM hvordan disse håndteres hos oss våre tolkninger diskusjon

Detaljer

Kraftproduksjon og betydningen av de ulike elementer av innspill fra kommunene

Kraftproduksjon og betydningen av de ulike elementer av innspill fra kommunene Bilag 8 Notat TIL: FRA: KOPI VÅR REF: DERES REF: Øyvind Eidsgård Kristian Grimstvedt Magne Wraa, Tone Gammelsæter Kristian Grimstvedt POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Storgt. 159

Detaljer

Et planfaglig skråblikk på hva som skjedde med vannkraft i vannforvaltningsplanene

Et planfaglig skråblikk på hva som skjedde med vannkraft i vannforvaltningsplanene Et planfaglig skråblikk på hva som skjedde med vannkraft i vannforvaltningsplanene ved Audun Ruud, Norsk Institutt for Naturforskning på Regional vannkonferanse for vannregion Agder, 18.10 2017 Struktur:

Detaljer

Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn

Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn EnviPEAK Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn Tor Haakon Bakken SINTEF Energi / CEDREN Hva skal jeg snakke om? 1. Hva er effektkjøring og hva er miljø? 2. Virkninger på fisk 3. Utvikling av metoder

Detaljer

Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning

Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning Ann Kristin Schartau, Børre Dervo, Gunnar Halvorsen, Oddvar Hanssen, Marit Mjelde, Graciela Rusch, Torbjørn Østdahl Vassdragsseminaret

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

Marianne Borge 30. mai 2017

Marianne Borge 30. mai 2017 Kommisjonens rapport vedrørende «shortcomings» i SmPC og PIL og forslag til forbedringer for å møte pasientens og helsepersonellets behov Marianne Borge 30. mai 2017 Bakgrunn Article 59(4) Directive 2001/83/EC

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato:

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Vannregion Hordaland Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen Deres ref.: Vår ref.: 11466864 Dato: 19.12.2014 HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL PLAN FOR VANNREGION HORDALAND Vi viser til vannforvaltningsplan

Detaljer

Kommentarer og oppsummering

Kommentarer og oppsummering Kommentarer og oppsummering Konferanse for fremtidens vannforvaltning SFT, 14.april 2009 Haakon Thaulow, CIENS/NIVA Kunnskapsbasert vannforvaltning Rensing Oslofjorden og Mjøsa FN ECE konvensjoner om Sur

Detaljer

Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.

Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann. Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann Juni 2007 Bent C. Braskerud, NVE Innhold i presentasjonen Hva er sterkt modifiserte

Detaljer

Vanndirektivet hjemme og ute

Vanndirektivet hjemme og ute Vanndirektivet hjemme og ute Miljøkrav til den regulerbare vannkraften Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen EUs vanndirektiv norsk vannforskrift Helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk

Detaljer