MØTEINNKALLING. 08:30 11:30 Oppstartsmøte ved Rita Roaldsen ang. Boligsosial handlingsplan SAKLISTE

Transkript

1 GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskap Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: Tid: etter PLA Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling 08:30 11:30 Oppstartsmøte ved Rita Roaldsen ang. Boligsosial handlingsplan SAKLISTE Saksnr. Tittel 67/12 GODKJENNING AV FSK'S MØTEPROTOKOLL AV DEN /12 REFERATSAKER TIL FORMANNSKAPETS MØTE /12 PREMISSER FOR TILDELING AV DISPONIBLE MASSER TIL AKTØRER 70/12 ØKONOMIMELDING III /12 VALD NR.17 INDRE NORDSIDA 72/12 SØKNAD OM LÅN - GRATANGEN BOLIGSTIFTELSE 73/12 ØKONOMISK STØTTE TIL ARCTIC RACE OF NORWAY 74/12 INVITASJON TIL Å DELTA I EUROPARÅDETS ARBEID MED INNOVASJON OG GODT STYRESETT PÅ LOKALT NIVÅ. 75/12 DEN NASJONALE FRIVILLIGHETSPRISEN /12 INVITASJON TIL Å DELTA I PROGRAMMET"SAMAN OM EIN BETRE KOMMUNE" 77/12 REGIONAL PLANSTRATEGI FOR TROMS /12 OMSTILLINGSPROSJEKT - OPPNEVNING AV STYRINGSGRUPPE OG MANDAT

2 79/12 KOMITÉ - ETABLERING AV OPPVEKSTSENTER 80/12 SØKNAD OM FRITAK FRA BOPLIKTEN PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 61 BNR 1 81/12 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM 42/11, 14, 15, 37, 38, 54, 64, OG 169 Gratangen, Ronny Grindstein ordfører

3 Sak 67/12 GODKJENNING AV FSK'S MØTEPROTOKOLL AV DEN Saksbehandler: André Selnes Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/813 67/12 Formannskap Møteprotokollen av den godkjennes. Som vedlegg til saken følger: Vedl. Gratangen kommune, André Selnes kontormedarbeider Side 3 av 23

4 Sak 68/12 REFERATSAKER TIL FORMANNSKAPETS MØTE Saksbehandler: André Selnes Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/814 68/12 Formannskap Referatsakene tas til orientering. Som vedlegg til saken følger: - Referatsak fra Ofoten regionråd Høyhastighets bredbåndsnett i hele Troms alternative utbyggingsmodeller - Melding om politisk vedtak oppreisningsordning til tidligere barnevernsbarn svar til Gratangen kommune - Svar på søknad om tilskudd til samordnet turistinformasjon i Bjerkvik fra Harstad kommune - Melding om politisk vedtak fra Salangen kommune samarbeid Sjøvegan videregående skole - Kommunale næringsfonds tildeling for 2012 Gratangen kommune - Utsatt høringsfrist: forslag til endring i valgloven - Høring Sametingsvalget endringer i forskrift om valg til Sametinget Gratangen kommune, André Selnes kontormedarbeider Side 4 av 23

5 Sak 69/12 PREMISSER FOR TILDELING AV DISPONIBLE MASSER TIL AKTØRER Saksbehandler: Johan Harald Gamnes Arkiv: K53 Arkivsaksnr.: 11/207 12/11 Formannskap /11 Kommunestyre /12 Kommunestyre /12 Formannskap Saken legges frem i møtet. Gratangen kommune, Johan Harald Gamnes Ingeniør Side 5 av 23

6 Sak 70/12 ØKONOMIMELDING III 2012 Saksbehandler: Karl Fredrik Normann Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/800 70/12 Formannskap Saken legges frem i møtet. Gratangen kommune, Karl Fredrik Normann enhetsleder/rådgiver Side 6 av 23

7 Sak 71/12 VALD NR.17 INDRE NORDSIDA Saksbehandler: Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 11/1240 1/12 Viltnemnda /12 Formannskap Formannskapet henstiller grunneierne til å ta saken til jordskifteretten. I 2011 ble vald nr. 17 Fjordbotn/Kvernmo og vald nr. 11 Årstein/Åkenes slått sammen til et vald. Valdet fikk navnet Indre- Nordsida, men beholdt valdnummeret 17. Valdet strekker seg fra og med Kvernmo til og med Åkenes. Valdet har et tellende areal på dekar. Det var 2 grunneiere på Fjordbotn og 1 på Kvernmo som ikke skrev under på sammenslåingen. Disse eiendommene skar ikke valdet av eller at de lå nært en av ytterkantene til valdet, og hadde ikke betydning at det kunne tildeles 6 dyr på valdet. I brev fra Dag Kvernmo av , så trekker han eiendommen sin gnr. 48 bnr. 4,8,9 og 10 ut av valdsammenslåingen. Dette medfører at han skjærer av deler av andre eiendommer på Kvernmo fra å være med i valdsammenslåingen. Totalt tellende areal utgjør Areal ikke med i sammenslåingen pr Areal med i sammenslåingen pr dekar 1800 dekar dekar For elgjakta 2011 ble det brukt et minsteareal på 5920 dekar på valdet for å felle en elg dekar x 6 dyr = dekar. I brev av underskrevet av Kurt Jan Kvernmo og Jens Roald Jenssen ber de kommunen om hjelp for å løse utfordringen jaktfeltet Kvernmo og vald nr. 17 er blitt gjenstand for. Det de ber om er att kommunen skal tvangssammenslå de eiendommene som ikke er med i sammenslåingen inn igjen i valdet i henholdt til viltlovens 37. Som vedlegg til saken følger: Vedl. Diverse vedlegg. Gratangen kommune, Side 7 av 23

8 Sak 72/12 SØKNAD OM LÅN - GRATANGEN BOLIGSTIFTELSE Saksbehandler: Arkiv: 252 Arkivsaksnr.: 12/789 72/12 Formannskap Gratangen kommune kan ikke gi tilsagn om kommunalt lån til Gratangen Boligstiftelse, fordi Kommunelovens 50 setter begrensninger i form av næringsvirksomhetens gevinstsiktemål. Gratangen Boligstiftelse søker om kr ,- i lån til flerbrukshus prosjektet. Beløpet skal benyttes til dekning av egenkapital til eiendomsselskapet som skal stå for prosjektet med å bygge flerbrukshus i samarbeid med Astafjord Vekst og Boligplan. Et slikt innskudd i eiendomsselskapet vil føre til at Boligstiftelsen får en sentral posisjon i eiendomsselskapet. De ønsker et rente- og avdragsfri ordning inntil bygget er ferdigstilt og tatt i bruk. De ønsker videre en 5 års-periode med rentefritak. Ved at kommunen innvilger disse vilkår mener de at de vil få gode vilkår for å lykkes med økonomien i prosjektet. De mener også at prosjektet vil gi overskudd allerede fra første hele driftsår. Kommunelovens 50. Låneopptak pkt 6. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for videre utlån. Det kan også tas opp lån til forskuttering når det er gjort avtale om full refusjon. Vilkårene er at mottakere ikke driver næringsvirksomhet og at midlene skal nyttes til investeringer. I forarbeidene legges det vekt på at virksomheten har et uttrykkelig gevinstsiktemål. Det kan sies at Boligstiftelsen har et uttrykkelig gevinstsiktemål med investeringen i eiendomsselskapet, og bestemmelsen vil derfor være gjeldende her. Kommunelovens 51. Garantier og pantsetting for andres økonomiske forpliktelser. Pkt. 2. Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv. I forarbeidene legges det vekt på at virksomheten har et forretningsmessig formål med sikte på økonomisk gevinst. I slike tilfeller vil garantier være avskåret selv om vedkommende bedriftsetableringer kan få en positiv innvirkning på sysselsettingen i kommunen/fylkeskommunen. Bestemmelsen vil derfor være gjeldende her. Kommunelovens 50 og 51 gir ikke Gratangen kommune anledning til å gi lån eller kommunal garanti til Gratangen Boligstiftelse. Gratangen kommune har heller ikke tilstrekkelig midler på kommunens næringsfond til å kunne gi støtte. Vedlegg: Søknad om lån til flerbrukshusprosjektet Regnskap Gratangen Boligstiftelse Prosjektplan Side 8 av 23

9 Sak 72/12 Gratangen kommune, Side 9 av 23

10 Sak 73/12 ØKONOMISK STØTTE TIL ARCTIC RACE OF NORWAY Saksbehandler: Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 12/644 73/12 Formannskap Gratangen kommune ser positivt på arrangementet, men kan dessverre ikke gi økonomisk støtte til Artic Race of Norway i forbindelse med sykkelarrangementet i Dette skyldes kommunens stramme økonomi, og at alle ekstra utgifter må vurderes nøye. Bakgrunn: Kjetil Fjellheim har kommet med forslag til formannskapet om at Gratangen kommune skal bevilge kr ,- til Artic Race of Norway. Det argumenteres med at Artic Race har et samarbeid med Tour de France, og gir årlig reklame i 190 tv-kanaler. Artic Race er et sykkelløp som skal ha to etapper i Nordland, to etapper i Troms og en etappe i Finnmark. Ti byer eller områder har ønske om å få være med fra 25. juni neste år. Det foreligger innspill til traseer knyttet til Hammerfest, Alta, Tromsø, Senja, Harstad, Narvik, Lofoten, Vesterålen, Bodø og Mo i Rana. Målet er at alle skal få en etappe til sitt område over et visst tidsrom. Den store finansielle utfordringen oppstod da regjeringen sa nei til statsgaranti. Samarbeidspartneren til Artic Race of Norway krever en garanti på 60 millioner, for å gi grønt lys. Produksjonsselskapet ASO, verdens største arrangør av idrettsarrangementer, skal stå for den tekniske gjennomføringen av rittet og tv-bilder til 200 land verden over. Fristen for å få garantien er 1. september. Lykkes man formaliseres avtalen mellom ASO og Artic Race of Norway AS eid av Tour de Andørja AS, som ligger under Ytre Andørja IL. Etter uttalelser fra daglig leder Knut-Erik Dybdal har han godt håp om å lykkes med å få i orden garantien på kr. 60. mill innen 1. september. De siste tallene en har sett er fra 8. august der ca. en fjerdedel av garantibeløpet er på plass. Det er så langt tre kommuner som har bevilget midler til løpet. Harstad med kr ,-, Tromsø med kr ,- og Ibestad med kr ,-. Det foreligger ikke søknad fra Artic Race of Norway, til Gratangen kommune om midler til arrangementet, men en henvendelse fra Kjetil Fjellheim til ordfører gjennom mail av 4. juli, der han foreslår at formannskapet bevilger midler til prosjektet. Som vedlegg til saken følger: Mail av 4. juni Gratangen kommune, Rådmann Side 10 av 23

11 Sak 74/12 INVITASJON TIL Å DELTA I EUROPARÅDETS ARBEID MED INNOVASJON OG GODT STYRESETT PÅ LOKALT NIVÅ. Saksbehandler: Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 12/771 74/12 Formannskap Gratangen kommune tilslutter seg KS demokratiundersøkelse når tilbudet foreligger kommunen. KS og Kommunal- og regiondepartementet samarbeider om å implementere Europarådets strategi for innovasjon og godt lokalt styresett, og har invitert kommuner til å delta i dette arbeidet. KS inviterte alle landets kommuner våren 2009 til å være med å teste ut et verktøy for lokaldemokratiutvikling som grunnlag for opprettelse av en lokaldemokratidatabase. Det ble sendt ut nye invitasjoner våren 2012 til de 85 kommunene som gjennomførte lokaldemokratiundersøkelsen i Gratangen kommune har ikke gjennomført lokaldemokratiundersøkelsen, og må derfor foreta demokratiundersøkelsen for å kunne gå videre i arbeidet med å implementere Europarådets strategi. KS har som mål å etablere lokaldemokratiundersøkelse som et fast tilbud for alle landets kommuner. Det er naturlig at muligheten til å gjennomføre en slik undersøkelse gis en gang i løpet av en valgperiode. Resultatet vil gi en diagnose på hvordan innbyggerne og folkevalgte oppfatter lokaldemokratiet, samspill mellom folkevalgte innbyggere, mellom folkevalgte og administrasjonen og det kommunen leverer av resultater. Dette vil igjen gi et bilde på hvor det eventuelt vil være behov for utvikling av demokratiet i kommunen. Vedlegg. Brev av 13. mars 2012 fra Kommunal- og regiondep. Gratangen kommune, Side 11 av 23

12 Sak 75/12 DEN NASJONALE FRIVILLIGHETSPRISEN 2012 Saksbehandler: Arkiv: F08 Arkivsaksnr.: 12/655 75/12 Formannskap Gratangen kommune starter nominasjonsarbeidet på kandidater til Den nasjonale Frivillighetsprisen Gratangen formannskap oppretter følgende gruppe som prioriterer innkomne forslag til Frivillighetsprisen. Denne gruppen består av ordfører, kulturkonsulent og leder Gratangen frivillighetssentral Forslag på kandidat fra Gratangen kommune sendes innen fristen til Norsk Frivillighet. Frivillighet Norge deler årlig ut Frivillighetsprisen til en ildsjel som har gjort en spesiell innsats. Prisen skal gis til en initiativrik person, lokal forening eller grupper, som har utmerket seg med frivillig innsats, engasjement og pågangsmot til beste for den enkelte og for samfunnet. For å få forslag på kandidater er det lagt ut informasjon på kommunens hjemmesider der befolkningen i kommunen oppfordres til å komme med begrunnede forslag på kandidater. Det skal kåres en vinner i alle fylkene, deretter vil en nasjonal jury plukke ut fem mellomrundekandidater. Deretter vil disse profileres gjennom TV2. Seerne vil i løpet av november få anledning til å stemme frem 3 finalister. Vinneren vil bli kåret den 3. desember. Fristen på innsendte forslag er satt til 12. september Frist for nominering er 15. september Det foreslås derfor at det settes ned en komité som foretar utvelgelse av innkomne forslag. Vedlegg: Brev av 27/6-12. Gratangen kommune, Side 12 av 23

13 Sak 76/12 INVITASJON TIL Å DELTA I PROGRAMMET"SAMAN OM EIN BETRE KOMMUNE" Saksbehandler: Arkiv: 001 Arkivsaksnr.: 12/659 76/12 Formannskap Rådmannen får fullmakt til å utforme søknad om deltagelse i Kommunal og Regionaldepartementets sitt prosjekt Saman om ein betre kommune. KRD sammen med KS og fagorganisasjonene i LO kommune, Unio, YS kommune og akademikerne, inviterer kommunene til å delta i utviklingsprogrammet Saman om ein betre kommune. Innenfor rammen av samarbeidet vil KRD støtte opp om tidsavgrensa og lokalt initierte prosjekt på tema sykefravær, kompetanse og rekruttering, heltids-/deltidsproblematikk og omdøme. Et av hovedmålene med programmet er at det skal føre til nasjonal fornying. Programmet skal systematisere kunnskap fra de lokale tiltakene som da igjen skal spres til andre norske kommuner. Som deltakere i programmet vil vi styrke kommunen sitt utviklingsarbeid med å få: Tilgang på god kompetanse og ressursmiljø Være med å utvikle ny kunnskap Økonomisk støtte til gjennomføring av prosjektarbeid Et faglig samarbeid med andre kommuner. Forventninger til kommunen: Sikre god lokal forankring av arbeidet bland folkevalgte, administrative ledere, medarbeidere og tillitsvalgte. Bidra til erfaringsutveksling og synliggjøring av resultatet fra prosjektet. Egeninnsats. Det administrative ansvaret er lagt til KRD, som i samarbeid med de sentrale partene vil koordinere arbeidet i programmet. Bistand til kommunene skal i stor grad være tilpasset kommunens sine behov. Kommunene vil få støtte i form av faglig rettledning fra ressursmiljø som programmet skal knytte til seg, fellessamlinger, deltagelse i nettverk, digitale samarbeidsarenaer, kunnskap fra forsknings- og utredningsarbeid og støtte til formidlingsarbeid. Utvelging av kommuner: Følgende vil være vektlagt: Sterk motivasjon for utviklingsarbeid, tydelige mål og konkrete tiltak for arbeidet med et eller flere av hovedtemaene i programmet og Dokumentert systematisk og godt utviklingsarbeid over tid. Side 13 av 23

14 Sak 76/12 Programmet går frem til 2015, og ble startet i andre halvår 2011, med 56 kommuner. Nå skal flere kommuner inviteres til å delta, med en søknadsfrist pr. 30. september Invitasjonen ble behandlet på ledermøte den 22. august 2012, og da ble det enighet om at kommunen skulle søke om å delta i programmet. Som vedlegg til saken følger: Brev av 4 juli 2012 fra KRD Gratangen kommune, Side 14 av 23

15 Sak 77/12 REGIONAL PLANSTRATEGI FOR TROMS Saksbehandler: Arkiv: 120 L00 Arkivsaksnr.: 12/629 77/12 Formannskap Grunnlaget for Regional planstrategi for Troms ble sendt ut i slutten av juni med frist for innspill vi har nå mottatt brev fra Troms fylkeskommune der fristen er utvidet og satt til 1. oktober Vedlegg: Regional planstrategi for Troms Høringsutkast. Gratangen kommune, Side 15 av 23

16 Sak 78/12 OMSTILLINGSPROSJEKT - OPPNEVNING AV STYRINGSGRUPPE OG MANDAT Saksbehandler: Linda Flaaten-Stokkan Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 12/435 47/12 Formannskap /12 Utviklingsfondet /12 Formannskap Styringsgruppen for Gratangens kommunes omstillingsprosjekt består av følgende personer Styringsgruppens mandat: Utarbeide søknad om statur som omstillingskommune, og tilskudd til finansiering av hovedprosjekt for omstilling. I møtet i Utviklingsfondet den , sak 1/12, ble det vedtatt at det skulle søkes Troms fylkeskommune om midler til et omstillingsprosjekt og status som omstilingskommune. Det ble bevilget kr ,- til et forprosjekt fra kommunens næringsfond. Det ble også vedtatt at det skulle settes i gang et forprosjekt som skal avklare og prioritere nødvendige betingelser og mobilisere nødvendige ressurser. For å kunne oppnå målsettingen i forprosjektet må det opprettes en prosjektgruppe bestående av 2 fra næringslivet, 2 politiske representanter og 2 deltagere fra administrasjonen. Gruppen bør ha en leder og eventuelt en nestleder. Sekretariatet bør legges til kommunens administrasjon. I tillegg må styringsgruppen ha et tydelig mandat. Gratangen kommune, Linda Flaaten-Stokkan konsulent Side 16 av 23

17 Sak 79/12 KOMITÉ - ETABLERING AV OPPVEKSTSENTER Saksbehandler: Yvonne Kvernmo Arkiv: A00 Arkivsaksnr.: 12/802 79/12 Formannskap Det vises til kommunestyrets vedtak i sak 54/12 Oppvekstsenter i Ytre Gratangen, og det oppnevnes en plankomité bestående av følgende:.. Det vises til Kommunestyrets møte sak 54/12 Oppvekstsenter i Ytre Gratangen hvor følgende vedtak ble fattet; Gratangen kommune starter en prosess med å etablere et oppvekstsenter i Ytre Gratangen. Formannskapet får i oppdrag å sette ned en plankomité. Gratangen kommune, Yvonne Kvernmo rådgiver personal Side 17 av 23

18 Sak 80/12 SØKNAD OM FRITAK FRA BOPLIKTEN PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 61 BNR 1 Saksbehandler: Torbjørn Johnsen Arkiv: G/BNR 61/1 Arkivsaksnr.: 12/384 80/12 Formannskap Gratangen kommune godkjenner Peggy Tollefsens søknad om fritak fra boplikten ved erverv foreldreeiendommen gnr 61 bnr 1 i Gratangen. Jfr. konsesjonslovens 11. Det er lagt vekt på at boligen ikke er tjenlig som helårsbolig, og at søker er oppvokst på eiendommen og vil ivareta den. Det settes følgende vilkår: Jordbruksarealet skal drives. Jfr. jordlovens.8. Dette kan oppfylles med skriftlig avtale ved utleie. Skogen skal drives i samråd med skogoppsynet. Det må ikke legges hindringer i veien for eventuelt bygging av felles skogsvei i området. Søker Peggy Tollefsen, Glimmervegen 1, 5516 HAUGESUND Søknaden er dater , mottatt samme dag. Søknad om fritak fra boplikten ved erverv av landbrukseiendommen gnr 61 bnr 1 i Gratangen. Eiendommen ligger i grenda Foldvik, etter bilveg om lag 6 km fra Årsteinbrua mot Hilleshamn, på sørsiden av Gratangsfjorden. Den er bebygd, med bolighus, byggeår 1750, 11/2 etasje. Den er i dårlig stand, og er ikke bebolig etter dagens standard. Den er registrert i sefrak, og søker har oppgitt byggeåret til I tillegg står det en låve og et stabbur i dårlig stand. Det har ikke vært selvstendig drift på flere tiår. Driveplikten oppfylles ved skriftlig utleie av den dyrkbare jorda til Bjørn Andor Hanssen. Eiendommen har vært bebodd de siste årene av søkers mor. Den er ikke bebodd i dag. Arealene fordeler seg på 8 teiger hvorav en er innmarksteig i følge gårdskart. Arealene er beregnet slik: 8 daa fulldyrka jord 9 daa innmarksbeite 227 daa produktiv skogsmark 66 daa annet areal Utmarksteigene ligger spredt i Foldvik utmark, og det går kjørevei gjennom noe av noe av teigene, men for det meste ligger skogen i veiløst terreng. Det følger jakt og beiterett med ervervet. Side 18 av 23

19 Sak 80/12 Eier er oppvokst på eiendommen og overtar fra sine foreldre. Hun vurderer og tilflytte eiendommen når hun blir pensjonist.. Den vil bli brukt som fritidseiendom. Omsøkte eiendom gir ikke grunnlag for selvstandig drift. I landbrukssammenheng har eiendommen begrenset interesse på grunn av topografi og størrelse. Ut fra de stedlige forhold er det vel tvilsomt om det i framtiden vil bli tatt opp selvstendig drift av eiendommen. Det mest nærliggende er at deler av dyrka jorda leies ut til bruk i drift og at skogen drives i samsvar med skogoppsynet i kommunen. I grenda Foldvik er det ingen bruk i drift, men deler av den dyrkbare jorda leies ut til andre gårdbrukere utenom grenda. De fleste gårdbrukerne i kommunen har behov for å styrke jordgrunnlaget både i forhold til dyrkbart areal, dyrka jord og beiteareal. Teknisk/næringskontoret synes det er svært uheldig at betydelig arealressurser eies av personer bosatt utenom kommunen, og hvor eiendommer med boliger blir brukt kun til fritidsboliger i aktive grender som Foldvik. I kommunen har vi små eiendommer som ikke gir grunnlag for selvstendig drift uten sammenføyninger eller leie av betydelig jord areal. Slik eiendommen står i dag, er det boligen, den dyrkbare jorda og beitearealet som er av interesse, og ervervet. Dette ut fra forskjellig utgangspunkt for den enkelte som kan ha interesse for kjøp av eiendommer i Foldvik i dag. I tillegg kommer kjøpere som ønsker kjøp til fritidsformål. I grenda Foldvik er det gitt fritak fra boplikten på flere landbrukseiendommer og det selges boliger til boligformål i området. Kapittel 1. Formål og virkemidler 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1.framtidige generasjoners behov. 2.landbruksnæringen. 3.behovet for utbyggingsgrunn. 4.hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5.hensynet til bosettingen.. 7. (nedsatt konsesjonsgrense for bebygd eiendom) For eiendom som omfattes av unntaket i 4 første ledd nr. 2 eller 4, kan Kongen ved forskrift sette konsesjonsfriheten etter 4 første ledd nr. 2 eller 4 og 5 første ledd nr. 1 ut av kraft for: 1.bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig, 2.eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter Side 19 av 23

20 Sak 80/12 plan- og bygningsloven er regulert til boligformål, 3.ubebygd tomt som er regulert til boligformål. Er det ikke fastsatt i forskrift etter første ledd at konsesjonsfriheten etter 5 første ledd nr. 1 er satt ut av kraft, gjelder konsesjonsfriheten for nærstående etter 5 første ledd nr. 1 bare dersom eieren har hatt tinglyst hjemmel til eiendommen de siste 5 årene forut for overdragelsen. Til denne eiertiden regnes også den tid andre som faller inn under 5 første ledd nr. 1 i forhold til erververen har eid eiendommen. Dør eieren før 5-årsfristen er ute, gjelder konsesjonsfriheten etter 5 første ledd nr. 1 fullt ut. Konsesjonsplikt etter forskrift gitt i medhold av første ledd, gjelder ikke når erververen forplikter seg til at eiendommen skal brukes til helårsbolig i den tiden han eier eiendommen, enten av ham selv eller andre. En eiendom er i bruk som helårsbolig etter tredje ledd når erververen eller andre har tatt eiendommen i bruk som sin reelle bolig, jf. 6. Fristen for bosetting etter tredje ledd er ett år regnet fra ervervet. Forskrifter etter første ledd kan bare fastsettes etter anmodning fra kommunen, og så langt det anses nødvendig for å hindre at eiendommer som bør brukes til helårsbolig blir brukt til fritidsformål. 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1.om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2.om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3.om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4.om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5.om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. 11. (vilkår for konsesjon) Side 20 av 23

21 Sak 80/12 Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier I omsøkte tilfelle tilrådes det fritak fra boplikten, det er lagt vekt på at søker er oppvokst på eiendommen, og vil ivareta den, og at boligen er i dårlig stand. Driveplikten ivaretas med utleie, og skogen skal drives i samråd med skogoppsynet.. Eiendommen har begrenset med areal for selvstendig drift. Som vedlegg til saken følger: - Søknad - Kart Gratangen kommune, Torbjørn Johnsen fagkonsulent Side 21 av 23

22 Sak 81/12 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM 42/11, 14, 15, 37, 38, 54, 64, OG 169 Saksbehandler: Torbjørn Johnsen Arkiv: G/BNR 42/11 Arkivsaksnr.: 12/237 81/12 Formannskap Fradeling av jordleieavtale ved Skuppha friluft v/bjørn Erik Fagerlirøen, tilhørende gnr. 42 bnr. 11, 14, 54, 64, 37, 38, og 15 i Fjordbotn i Gratangen, for bortleie på 40 år med rett til forlengelse godkjennes. Jfr.. jordloven 12. Skuppha orgnr , v/ Bjørn Erik Fagerlirøen innvilges konsesjon for leie av areal til løype for tur, ski og sykling, tilhørende gnr. 42 bnr. 11, 14, 54, 64, 37, 38, og 15 i Gratangen på 40 år med rett til forlengelse iht. leieavtalen, jf. konsesjonsloven av 28.nov Skuppha v/bjørn-erik Fagerlirøen, Kalmerryggen, 9470 GRATANGEN planlegger å bygge en turvei i dalen rundt skolen i Fjordbotn. På sommerstid skal den brukes til tur og sykling. Vinterstid til ski. Veien er for det meste lagt til tidligere stier/veier og opparbeide løyper som er godkjent tidligere hvor Gratangen kommune v/gratangsbotn skole var utbygger. Det er inngått leieavtaler med grunneiere om leie av grunn til lysløpe/sykkel/tursti. Avtalen til sammen innbefatter ca 3500 meter vei med bredde på 6 meter. Avtaletid er 40 år med rett til forlengelse, med henvisning til leieavtalen. Det er ikke oppgitt leiesum. Turveien er ment for å heve folks fysiske aktivitet, derfor er det ingen økonomiske kostnader for bruk. Den skal være en lavterskel som gir anledning til å bevege seg og gi mulighet for sosialt samvær. De har tenkt å sette opp gapahuker og grillbu i tilknytting, som kan fungere som møteplasser. Arealet er lagt utenom dyrka eller dyrkbart areal og vil skåne skog i mest mulig grad. Skjæring vil i noen grad bli opp til 1, 5 meter. Det søkes med fullmakt jf. Pkt 4 om fradeling av omsøkte jordleie og konsesjon med bakgrunn i konsesjonslovens av 28.november Gnr 42 bnr 11 Tove Hansen GRATANGEN Gnr 42 bnr 14 May Granstrøm, pb LONGYEARBYEN Gnr 42 bnr 54 Nils Petter Sørli, 9470 GRATANGEN Gnr 42 bnr 64 Ingebjørg Eilifsen, 9470 GRATANGEN Gnr 42 bnr 37 Anne-Marit og Kyrre Eilertsen, 9470 GRATANGEN Gnr 42 bnr 38 Inga Fredriksen, 9470 GRATANGEN Gnr 42 bnr 15 May E. Pedersen og Rune Sæther, 9470 GRATANGEN For å sikre en noenlunde likebehandling i henhold til lovverket, behandles sakene som ordinære fradelings- og konsesjonssaker, og hvor kun spørsmål og vurderinger etter disse lovene blir behandlet vedr. selve fallrettighetene gjengitt i leieavtalene. Avtalt leietid er over 10 år. Omsøkte bortleie kommer derfor inn under delingsforbudet i jordloven, jf. 12 første ledd: Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan Side 22 av 23

23 Sak 81/12 samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar isameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren(utleigaren). Leietaker(Utbygger) må i tillegg ha konsesjon etter konsesjonsloven av 28.november 2003 nr. 98. Avtalt leietid er over 10 år. Utbygger søker i den forbindelse konsesjon, jf. konsesjonsloven av 28.nov.2003, nr 98, 3 første ledd: Lovens regler om konsesjon gjelder også stiftelse og overdragelse av leierett og annen lignende bruksrett over fast eiendom med mindre retten er stiftet for en tid av høyst 10 år, uten adgang for brukeren til å kreve kontraktstiden forlenget ut over dette tidsrom. Det samme gjelderfor andre rettigheter over fast eiendom som innebærer at eierens adgang til å rå over eiendommen eller til å få det økonomiske utbyttet av den blir vesentlig innskrenket. Stiftelse og overdragelse av utbyggings-kontrakter av enhver art, herunder avtaler om fortrinnsrett til å foreta utbygging,medfører konsesjonsplikt uten hensyn til varighet. Kommunen er delings og konsesjonsmyndighet. Søknadene avgjøres av Hovedutvalget for Teknisk-, miljø og næring Saken har ikke vært på høring. Vurdering Begrepet eigedom i jordloven 12 omfatter også rettigheter som jordleie. Bortleie av en slik rett (for lengre tid enn 10 år) kommer derfor inn under delingsforbudet i loven. Vilkårene for å samtykke til deling er enten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller at deling er forsvarlig ut fra den avkastning eiendommen kan gi. Vilkårene for fradeling innebærer en garanti for at landbrukseiendommer ikke får redusert eller mister sitt ressursgrunnlag på en uheldig måte. Prosjektet kan medføre noen drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Men dette kan løses i forhold til avtaler. En av utleierne driver landbruk i området. Planlagt utbygging vil innebære investeringer, og det søkes om tilskudd fra Fylkeskommunen. For kunne få disse midlene stilles det krav om tinglyste avtaler som er på mer en 30 år. Konsesjon er nødvendig for å få tinglyst slike leieavtaler. Det er ellers ingen kjente forhold i leieavtalen eller opplysninger rundt konsesjonssøker i denne saken som tilsier at søknaden bør avslås. Søknadene om fradeling og konsesjon bør derfor innvilges. Som vedlegg til saken følger: Vedl. - Kart og søknad Gratangen kommune, Torbjørn Johnsen fagkonsulent Side 23 av 23