Norconsult AS Konrad Klausens vei 8, NO-8003 Bodø Pb. 234, NO-8001 Bodø Tel: Fax: Oppdragsnr.
|
|
- Edith Ludvigsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Til: Bodø kommune, Samfunnskontoret Fra: Morten Selnes Dato: Bodø Sysselsettingsanalyse av Bodø i perioden år sett i forhold til Tromsø og Sandnes. INNHOLD: 1 BAKGRUNN GRUNNLAGSMATERIALE DEFINISJON SYSSELSATTE BEGRENSNINGER I MATERIALET SYSSELSETTINGSUTVIKLING I BODØ KOMMUNE SYSSELSETTING ETTER BOSTED SYSSELSETTING ETTER ARBEIDSSTED SYSSELSETTINGSUTVIKLING I TROMSØ KOMMUNE SYSSELSETTING ETTER BOSTED SYSSELSETTING ETTER ARBEIDSSTED SYSSELSETTINGSUTVIKLING I SANDNES KOMMUNE SYSSELSETTING ETTER BOSTED SYSSELSETTING ETTER ARBEIDSSTED PENDLING PENDLING MED BODØ SOM BOSTEDSKOMMUNE PENDLING MED BODØ SOM ARBEIDSSTEDSKOMMUNE MULIGE UTVIKLINGSBANER FOR SYSSELSETTINGEN I BODØ FRAM MOT ÅR EN SAMMENLIGNING MELLOM BYENE BODØ, TROMSØ OG SANDNES MULIGE UTVIKLINGSBANER I BODØ FRAM MOT UTVIKLING GJENNOM NÆRINGSKLYNGER / NÆRINGSCLUSTRE I BODØ Tabell 1. Sysselsettingsutvikling i Bodø kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter bosted Tabell 2. Sysselsettingsutvikling i Bodø kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter arbeidssted Tabell 3. Sysselsettingsutvikling i Tromsø kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter bosted Tabell 4. Sysselsettingsutvikling i Tromsø kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter arbeidssted Tabell 5. Sysselsettingsutvikling i Sandnes kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter bosted Side 1 av 29
2 Tabell 6. Sysselsettingsutvikling i Sandnes kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter arbeidssted Side 2 av 29
3 1 BAKGRUNN I forbindelse med utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel for Bodø kommune Bodø 2030 ønsker Bodø kommune v. Samfunnskontoret å utarbeide en sysselsettingsanalyse som viser utviklingen i sysselsetting fordelt på hovednæringer i Bodø for perioden år Ut fra dette ønsker kommunen at Norconsult skal angi noen mulige utviklingsbaner fram mot år Som sammenligningsgrunnlag har vi valgt Tromsø kommune. Bodø kommune ønsker at vi også skal se utviklingen i forhold til Sandnes kommune i Rogaland. 2 GRUNNLAGSMATERIALE Alt gjengitt statistisk materiale i dette notatet bygger på offentlig statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 2.1 Definisjon sysselsatte Personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka/-dagen, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Sysselsatte er summen av lønnstakere og selvstendig næringsdrivende (eiere). 2.2 Begrensninger i materialet Fra 2006 ble aldersgrensen for å bli regnet som sysselsatte senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Samtidig ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referansetidspunktet. Det er laget nye tall for 2005 etter samme definisjon, mens årgangene før følger gammel definisjon av alder. Sysselsettingsstatistikken ble i 2008 lagt om. Enkelte næringsgrupperinger ble slått sammen mens andre ble splittet. Tall fra perioden og er derfor ikke direkte sammenlignbare. Vi har i den grafiske presentasjonen i denne raporten valgt å presentere næringsgrupperingene i tio hovedbolker; Hovedsakelig offentlig sysselsatte Hovedsakelig privat sysselsatte. Hensikten med denne forenklingen er å gi et oversiktsbilde over hovedtrekk i sysselsettingsutviklingen i tre byer og sammenligne disse med hverandre. For å belyse sysselsettingsutviklingen har vi valgt å angi sysselsetting fordelt på Sysselsetting etter bosted. Dvs antall sysselsatte bosatt i kommunen fordelt på hovednæringer. Størstedelen av disse vil også være sysselsatt i bostedskommunen, men en del utpendlere vil være sysselsatt i andre arbeidsstedskommuner. Sysselsetting etter arbeidssted. Dvs antall sysselsatte med arbeidssted i kommunen. Størstedelen av disse vil også være bosatt i kommunen, men en del (innpendlerne) vil være bosatt i andre kommuner. I kommuner som Bodø og Tromsø vil antallet sysselsatte etter arbeidssted være større enn antallet sysselsatte etter bosted. Dette skyldes at det er flere innpendlere enn utpendlere til disse kommunene, og det er derfor riktig å se sysselsettingen i disse kommunene i sammenheng med nabokommuner (arbeidsmarkedsregionen) Vi har synliggjort pendling til/fra Bodø i eget kapittel (kap 6) Side 3 av 29
4 3 SYSSELSETTINGSUTVIKLING I BODØ KOMMUNE 3.1 Sysselsetting etter bosted Vi viser til tabell 1 (vedlagt) Målt etter bosted har sysselsettingen i Bodø i perioden økt med personer eller 18,1%. Dette er høyere enn den gjennomsnittlige sysselsettingsveksten på landsbasis (13,2%). I år 2011 var det sysselsatte etter bosted i Bodø Sysselsetting etter bosted. Bodø. Periode Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) Hovedsakelig privat virksomhet Kilde: SSB tab og Vi ser av figuren at det i perioden 2007 til 2009 var en nedgang i antall sysselsatte i Bodø. Vi ser også at veksten antallet sysselsatte i privat sektor alt vesentlig har stagnert siden Utviklingen i sysselsettingen i Bodø kan indeksert framstilles slik: Side 4 av 29
5 Axis Title NOTAT 0,3000 Sysselsettingsutvikling i Bodø i perioden Sysselsetting etter bosted. Indekserte tall. År 2000 =0. Kilde SSB og ,2500 0,2000 0,1500 0,1000 Hovedsakelig privat virksomhet i Bodø Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Bodø Sum sysselsetting etter bosted Bodø Landet 0,0500 0, ,0500 Vi ser av denne figuren at det alt vesentlig er veksten i offentlig sektor som har holdt sysselsettingen oppe i Bodø gjennom hele perioden. I privat sektor har veksten i hele perioden og spesielt etter år 2007 ligget omtrent på landsgjennomsnittet. 3.2 Sysselsetting etter arbeidssted Vi viser til tabell 2 (vedlagt) Målt etter arbeidssted har sysselsettingen i Bodø i perioden økt med personer eller 16,6%. Dette er høyere enn den gjennomsnittlige sysselsettingsveksten på landsbasis (13,2%). Sysselsettingsveksten i Bodø målt etter arbeidssted er derved noe lavere enn målt etter bosted. I år 2011 var det sysselsatte etter arbeidssted i Bodø Side 5 av 29
6 Sysselsetting etter arbeidssted. Bodø. Periode Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) Hovedsakelig privat virksomhet Kilde: SSB tab og Vi ser av figuren at det i perioden 2007 til 2010 var en nedgang i antall sysselsatte i Bodø målt etter arbeidssted. Vi ser også at veksten antallet sysselsatte i privat sektor alt vesentlig har stagnert / gått noe ned siden Målt etter arbeidssted utgjør offentlig sektor ca 44,2% i Denne andelen har økt gjennom perioden. Utviklingen i sysselsettingen i Bodø kan indeksert framstilles slik: Side 6 av 29
7 Axis Title NOTAT 0,3000 Sysselsettingsutvikling i Bodø i perioden Sysselsetting etter arbeidssted. Indekserte tall. År 2000 =0. Kilde SSB og ,2500 0,2000 0,1500 0,1000 Hovedsakelig privat virksomhet i Bodø Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Bodø Sum sysselsetting etter arbeidssted Bodø Landet 0,0500 0, ,0500 Vi ser av denne figuren at det alt vesentlig er veksten i offentlig sektor som har holdt sysselsettingen oppe i Bodø gjennom hele perioden. I privat sektor har veksten i hele perioden og spesielt etter år 2007 ligget omtrent på landsgjennomsnittet, og utviklingsbanen har etter 2007 endret karakter. Fram til 2007 var utviklingen i offentlig og privat sektor omtrent parallelle, men etter år 2007 har offentlig og privat sektor fått en sterkt avvikende utviklingsbane. Sammenlignet med utviklingsbanen målt etter bosted, innebærer dette at sysselsatte i privat sektor i økende grad etter år 2007 finner sysselsetting gjennom pendling til andre kommuner Side 7 av 29
8 4 SYSSELSETTINGSUTVIKLING I TROMSØ KOMMUNE 4.1 Sysselsetting etter bosted Vi viser til tabell 3 (vedlagt) Målt etter bosted har sysselsettingen i Tromsø i perioden økt med personer eller 14,2%. Dette er noe høyere enn den gjennomsnittlige sysselsettingsveksten på landsbasis (13,2%). I 2011 var det sysselsatte etter bosted i Tromsø Sysselsetting etter bosted. Tromsø. Periode Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) Hovedsakelig privat virksomhet Kilde: SSB tab og Vi ser av figuren at det i perioden 2008 og 2009 var en nedgang i antall sysselsatte i Tromsø. Vi ser også at veksten i antallet sysselsatte i privat sektor alt vesentlig har stagnert siden Utviklingen i sysselsettingen i Tromsø kan indeksert framstilles slik: Side 8 av 29
9 Prosentvis endring NOTAT 0,2500 Sysselsettingsutvikling i Tromsø i perioden Sysselsetting etter bosted. År 2000=0. Kilde SSB og ,2000 0,1500 0,1000 Hovedsakelig privat virksomhet i Tromsø Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Tromsø Sum sysselsetting etter bosted i Tromsø Landet 0,0500 0, ,0500 Vi ser av denne figuren at det alt vesentlig er veksten i offentlig sektor som har holdt sysselsettingen oppe i Tromsø gjennom hele perioden. Totalt ligger sysselsettingsveksten noe over landsgjennomsnittet gjennom hele perioden. I privat sektor har veksten i hele perioden og spesielt etter år 2008 ligget klart under landsgjennomsnittet. 4.2 Sysselsetting etter arbeidssted Vi viser til tabell 4 (vedlagt) Målt etter arbeidssted har sysselsettingen i Tromsø i perioden økt med personer eller 13,65%. Dette er omtrent likt med den gjennomsnittlige sysselsettingsveksten på landsbasis (13,2%). I 2011 var det totalt sysselsatte etter arbeidssted i Tromsø Side 9 av 29
10 Sysselsetting etter arbeidssted. Tromsø. Periode Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) Hovedsakelig privat virksomhet Kilde: SSB tab og Vi ser av figuren at det i perioden 2008 til 2009 var en nedgang i antall sysselsatte i Tromsø målt etter arbeidssted. Vi ser også at veksten antallet sysselsatte i privat sektor alt vesentlig har stagnert / gått noe ned siden Målt etter arbeidssted utgjør offentlig sektor ca 44,0% av den totale sysselsettingen i Tromsø i Denne andelen har økt gjennom perioden. Utviklingen i sysselsettingen i Tromsø kan indeksert framstilles slik: Side 10 av 29
11 Prosentvis endring NOTAT 0,2500 Sysselsettingsutvikling i Tromsø i perioden Sysselsetting etter arbeidssted. År 2000=0. Kilde SSB og ,2000 0,1500 0,1000 Hovedsakelig privat virksomhet i Tromsø Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Tromsø Sum sysselsetting etter arbeidssted i Tromsø Landet 0,0500 0, ,0500 Vi ser av denne figuren at det alt vesentlig er veksten i offentlig sektor som har holdt sysselsettingen oppe i Tromsø gjennom hele perioden. Sysselsettingsveksten målt etter arbeidssted følger omtrent gjennomsnittveksten på landsbasis. I privat sektor har veksten i hele perioden og spesielt etter år 2007 ligget klart under landsgjennomsnittet, og utviklingsbanen har etter 2008 endret karakter. Etter år 2007 har offentlig og privat sektor fått en sterkt avvikende utviklingsbane. Sammenlignet med utviklingsbanen målt etter bosted, innebærer dette at sysselsatte i privat sektor i økende grad etter år 2007 finner sysselsetting gjennom pendling til andre kommuner Side 11 av 29
12 5 SYSSELSETTINGSUTVIKLING I SANDNES KOMMUNE 5.1 Sysselsetting etter bosted Vi viser til tabell 5 (vedlagt) Målt etter bosted har sysselsettingen i Sandnes i perioden økt med personer eller 34,02%. Dette er mye høyere enn den gjennomsnittlige sysselsettingsveksten på landsbasis (13,2%). I 2011 var det sysselsatte etter bosted i Sandnes kommune Sysselsetting etter bosted. Sandnes. Periode Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) Hovedsakelig privat virksomhet Kilde: SSB tab og Vi ser av figuren at det i perioden 2008 og 2009 var en stagnasjon i antall sysselsatte i Sandnes. Vi ser også at veksten i antallet sysselsatte i privat sektor stagnerte i perioden Utviklingen i sysselsettingen i Sandnes kan indeksert framstilles slik: Side 12 av 29
13 Prosentvis endring NOTAT 0,4000 Sysselsettingsutvikling i Sandnes i perioden Sysselsetting etter bosted. Indekserte tall. År 2000 =0. Kilde SSB og ,3500 0,3000 0,2500 0,2000 0,1500 Hovedsakelig privat virksomhet i Bodø Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Bodø Sum sysselsetting etter bosted Sandnes Landet 0,1000 0,0500 0, ,0500 Vi ser av denne figuren at sysselsettingsveksten i privat og offentlig sektor følger omtrent samme sterke utviklingsbane gjennom hele perioden med unntak av lavkonjunkturperioden omkring 2003 og Totalt ligger sysselsettingsveksten klart over landsgjennomsnittet gjennom hele perioden spesielt etter år 2008 der veksten på landsbasis har flatet noe ut. 5.2 Sysselsetting etter arbeidssted Vi viser til tabell 6 (vedl.) Målt etter arbeidssted har sysselsettingen i Sandnes i perioden økt med personer eller 43,5%. Dette er mye høyere enn den gjennomsnittlige sysselsettingsveksten på landsbasis (13,2%). I 2011 var det sysselsatte etter arbeidssted i Sandnes kommune Side 13 av 29
14 Sysselsetting etter arbeidssted. Sandnes. Periode Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) Hovedsakelig privat virksomhet Kilde: SSB tab og Vi ser av figuren at det har vært jevn vekst gjennom hele perioden. Vi ser også at veksten antallet sysselsatte i privat sektor gikk noe ned i perioden Målt etter arbeidssted utgjør offentlig sektor ca 24,3% av den totale sysselsettingen i Sandnes i Denne andelen har vært stabil gjennom perioden. Utviklingen i sysselsettingen i Sandnes kan indeksert framstilles slik: Side 14 av 29
15 Prosentvis endring NOTAT 0,5000 Sysselsettingsutvikling i Sandnes i perioden Sysselsetting etter arbeidssted. Indekserte tall. År 2000 =0. Kilde SSB og ,4500 0,4000 0,3500 0,3000 0,2500 0,2000 Hovedsakelig privat virksomhet i Bodø Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Bodø Sum sysselsetting etter arbeidssted Sandnes Landet 0,1500 0,1000 0,0500 0, ,0500 Vi ser av denne figuren at sysselsettingsveksten i privat og offentlig sektor følger omtrent samme sterke utviklingsbane gjennom hele perioden med unntak av lavkonjunkturperioden omkring 2002 og Totalt ligger sysselsettingsveksten klart over landsgjennomsnittet gjennom hele perioden spesielt etter år 2008 der veksten på landsbasis har flatet noe ut Side 15 av 29
16 6 PENDLING En pendler er en sysselsatt person som krysser minst en kommunegrense mellom bostadskommune og arbeidsstedskommune. Det som kompliserer dette bildet er sk ambulerende virksomhet (i hovedsak byggog anleggsvirksomheten) og lønnstakere på korttidsopphold. Ut fra en skattemessig vurdering beregnes arbeidsgiveravgift ut fra den sysselsattes arbeidsstedsadresse. En del næringer driver sk. ambulerende virksomhet (spesielt bygg- og anleggsbransjen), og det kan være omplisert å beregne hva som til enhver tid er den sysselsattes arbeidssted. Lønnstakere på korttidsopphold omfatter personer bosatt i utlandet som forventes å oppholde seg under seks måneder i landet, og derfor ikke blir registrert som bosatt i Norge. Dette gjelder blant annet personer som pendler til arbeidet i Norge for lengre eller kortere perioder av gangen. Selv om en person er i Norge på korttidsopphold, kan han eller hun altså arbeide i Norge i flere år. Dette gjelder for eksempel personer bosatt i Sverige som daglig pendler til arbeid i Norge. Antallet lønnstakere på korttidsopphold har økt sterkt i Norge siden 2010 Vi viser til vedlagte tabell 7 og 8 som viser henholdsvis Bodø som bostedskommune og en oversikt over viktige arbeidsstedskommuner for sysselsatte bosatt i Bodø. Bodø som arbeidskommune og en oversikt over viktige bostedskommuner for sysselsatte som arbeider i Bodø. Hensikten med disse to tabellene er å gi en oversikt over de viktigste kommunene med pendlerfunksjoner i forhold til Bodø. Tabellene fanger ikke opp alle pendlerbevegelsene. Det vil fortsatt være en del kommuner med spredt pendling som ikke fanges opp, og det vil være noe innen ambulerende virksomhet og korttidsopphold som heller ikke fanges opp her. 6.1 Pendling med Bodø som bostedskommune De viktigste arbeidsstedskommunene for sysselsatte bosatt i Bodø og som har sin arbeidsplass utenfor Bodø kommune er i 2011; Oslo (407) Trondheim (193) Tromsø (189) Fauske (169) Bergen (114) Kontinentalsokkelen (106) Antallet pendlere til Oslo er synkende, mens antallet pendlere til Fauske øker mest. I dagens diskusjon om mulig pendling mellom Bodø hovedflystasjon og Ørland hovedflystasjon, viser denne oversikten at antallet pendlere i gjennom hele perioden har vært sporadisk. Summen av pendlere fra Bodø til alle kommuner i Saltenregionen (inklusive Tysfjord) er 400 i år Utenom Bodø viser denne oversikten at antallet pendlere med bosted i Bodø er svakt økende (206 pendlere). Dette er i underkant av 0,1% av arbeidsstyrken i Bodø, og ut fra dette kan det ikke sies at pendling har noen stor betydning for utviklingen av arbeidsmarkedet i Bodø Side 16 av 29
17 6.2 Pendling med Bodø som arbeidsstedskommune De viktigste bostedskommunene for sysselsatte med arbeidsted i Bodø og som bor utenfor Bodø kommune er i 2011; Fauske (637) Tromsø (136) Gildeskål (132) Saltdal (129) Trondheim (128) Rana (116) Bergen (114) Oslo (111) Antallet pendlere fra Fauske, Tromsø og Trondheim er økende. Det er flere innpendlere til Bodø enn utpendlere. I dagens diskusjon om mulig pendling mellom Bodø hovedflystasjon og Ørland hovedflystasjon, viser denne oversikten at antallet pendlere i gjennom hele perioden har vært sporadisk. Summen av pendlere inn til Bodø fra alle kommuner i Saltenregionen (inklusive Tysfjord) er i år Utenom Bodø viser denne oversikten at antallet pendlere med bosted i Bodø er svakt økende (166 pendlere). Dette er i underkant av 0,1% av arbeidsstyrken i Bodø, og ut fra dette kan det ikke sies at pendling har noen stor betydning for utviklingen av arbeidsmarkedet i Bodø Side 17 av 29
18 7 MULIGE UTVIKLINGSBANER FOR SYSSELSETTINGEN I BODØ FRAM MOT ÅR En sammenligning mellom byene Bodø, Tromsø og Sandnes. Strukturmessig og utviklingsmessig følger Tromsø og Bodø hverandre i hovedtrekk, mens Sandnes avviker sterkt i forhold til disse to byene. Målt i antall sysselsatte er Tromsø og Sandnes omtrent jevnstore, men utviklingen i gjennom de siste 11 år har vært avvikende på flere viktige områder. Selv om Bodø og Tromsø må regnes blant de sterkeste «lokomotivene» i Nord-Norge, er veksten i disse to byene svak sammenlignet med Sandnes. De viktigste forskjellene synes å være; I sum: Tromsø og Bodø har en sterk offentlig sektor (ca 44% av den totale sysselsettingen), mens Sandnes har en offentlig sysselsettingsandel på ca 24% Sandnes har mange sysselsatte innen næringsgruppene industri og utvinning (ca sysselsatte) og disse næringsgruppene er i vekst. Bodø og Tromsø har få sysselsatte innen utvinning og relativt få innen industri. Sysselsetting innen industri er nedadgående. Sandnes har en sysselsettingsvekst innen privat og offentlig sektor som er omtrent «synkrone». I Bodø og i Tromsø er det veksten i offentlig sektor som opprettholder sysselsettingen. Veksten i privat sektor avviker negativt fra denne utviklingsbanen i Tromsø og i Bodø. Sandnes utnytter fordelene av å ligge i en sterk Olje/gassregion. Det gjør ikke Tromsø og Bodø. 7.2 Mulige utviklingsbaner i Bodø fram mot 2030 Bodø har en relativt sterk offentlig sektor som i hovedsak skyldes; Helsesektoren Forsvaret Det må forventes en økning i helse- omsorgssektoren som følge av at antallet og andelen personer i aldersgruppene 67+ vil være de aldersgruppene som vil vokse sterkest i perspektiv Etter Stortingets vedtak om nedleggelse av Bodø hovedflystasjon, må det forventes et nedtrekk på ca 600 arbeidsplasser i forbindelse med dette vedtaket. På den andre siden vil vedtaket om å legge Luftforsvarets Øverste Ledelse til Bodø (Reitan) og en forsterking av FOH-Reitan innebære en økning på ca 200 arbeidsplasser. Mange viktige funksjoner og bedrifter relatert til forsvaret er i bevegelse, og det er vanskelig å fastslå hvordan dette vil endelig slå ut sysselsettingsmessig for Bodø. Vi har kartlagt 75 bedrifter i Bodø som leverer luftfartsrelaterte varer og tjenester til Bodø Lufthavn / Bodø hovedflystasjon. Det er ikke foretatt en konsekvensanalyse for hva som sysselsettingsmessig vil skje med disse bedriftene som følge av omstillingsprosessen i Luftforsvaret. Videre er det en åpen situasjon omkring kontrollsentralstrukturen nasjonalt og i Europa. Det er planlagt en større utbygging ved Universitetet i Nordland. I sum ligger vekstmulighetene innen offentlig sektor i hovedsak innen: Helse og omsorg Side 18 av 29
19 Universitetsutviklingen Luftfart / sikkerhet / beredskap. Privat næringsliv i Bodø har i stor grad vært relatert til utviklingen innen offentlig sektor. Etter år 2007 synes det som om denne relasjonen har blitt mer uklar. Privat sektor i Bodø er relativt sett sterke innen sektorene Varehandel Bygg og anlegg Reiseliv / overnatting / servering Transport (Widerøe, SB m.fl.) Tjenesteyting Når det gjelder varehandel, har sysselsettingsveksten stagnert I de senere årene, og Fauske har gått forbi Bodø målt etter dagligvarehandel pr innbygger. Veksten innen privat sektor i Bodø er konjunkturavhengig og «organisk» i den forstand at Bodø mangler en næring som «booster» utviklingen. Det er i første rekke på dette området at forskjellen på Bodø og Sandnes blir tydelige. Pendlingsmulighetene og potensialet for vekst gjennom pendling er begrenset. 7.3 Utvikling gjennom næringsklynger / næringsclustre i Bodø En næringsklynge (cluster) kan forstås som en en klynge av bedrifter innen samme næring som kan realisere stordriftsfordeler gjennom positive gevinster. Samlet og individuell produktivitet kan dermed økes ved at bedrifter i klyngen bidrar til kostnadsbesparelser eller foretar investeringer som kommer andre i næringsklyngen til gode. Begrepet ble popularisert av økonomen Michael Porter i boken The Competitive Advantage of Nations fra Utenom offentlig sektor har vi tidligere kartlagt to slike klynger i Bodø: Luftfart / beredskap, og Kultur. Luftfart / beredskapsklyngen i Bodø består av nasjonale institusjoner som Flymuseet, Luftfartstilsynet, Forsvarets Operative Hovedkvarter, Hovedflystasjonen, Hovedredningssentralen, Avinor Bodø Lufthavn, Avinor kontrollsentral samt Widerøes Flyveselskap AS, Bodø VGS Flyfag samt ca 75 bedrifter i Bodø og omegn som leverer luftfartsrelaterte varer og tjenester til Luftfarten. Dette er en av de sterkeste næringsklyngene vi har i Bodø, og ut fra Porter s teorier vil det i denne næringsklyngen ligge de sterkeste utviklingsmulighetene for flere bedrifter / mer sysselsetting. Luftfart / beredskapsclusteret er nærmere beskrevet i «Strategiplan; Bodø Norges luftfartshovedstad Kulturclusteret er nærmere beskrevet i; Bodø Norges kulturkommune 2011 Kultur i Bodø Ringvirkningsanalyse Side 19 av 29
20 Bodø har utviklet et kulturcluster som består av et bredt kulturtilbud og institusjoner / bedrifter som leverer tjenester til dette kulturtilbudet. Kulturtilbudet ivaretas av institusjoner, frivillige organisasjoner og bedrifter / stiftelser. Dette tilbudet er i stadig utvikling. Kulturtilbudet omfatter leverandører (lyd, lys, arrangørteknisk, servering mv) som har kompetanse til å levere til store arrangement. Innen lydteknisk produksjon har Bodø en anerkjent høy kompetanse. Bodø har utviklet et kulturtilbud med aktører på et regionalt / nasjonalt nivå. Enkelte aktører /aktiviteter er i ferd med å utvikle et internasjonalt nivå. Bodø har utviklet merkevarer innen kultursektoren som FK Bodø/Glimt, Sinus, Bodø Håndballklubb, Bodø Sinfonietta, Nordland Musikkfestuke, Parkenfestivalen og Kjerringøy handelssted. I Bodø er det utviklet et aktivt publikum. Et kulturcluster i Bodø kan illustreres slik: Overnatting, hotell Sponsorer Reise, transport Restaurant, mat, servering Kompetanse Off. administrasjon Festivaler, konferanser, kulturarrangører Scene, lyd, lys, PA, rigging Publikum Artister, utøvere, amatører Scener (SINUS, Rock café mv) Frivillige organisasjoner Frivillige hjelpere / dugnad Med etableringen av Stormen fra 2014 vil man i Bodø få etablert en ny arena som kan åpen for nye utviklingsbaner innen kultur Side 20 av 29
21 Bodø, Morten Selnes Side 21 av 29
22 Tabell 1. Sysselsettingsutvikling i Bodø kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter bosted. Tabellen er sammensatt av tabell SSB for perioden , og tabell SSB for perioden Tallene før 2008 er derved ikke direkte sammenlingnbare med tallene etter 2008 grunnet endringer i næringskodene.. Næring (SN2007) / År Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Sum sysselsatte i Bodø etter bosted Endring Endring % Hovedsakelig privat virksomhet ,63 Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) ,85 Sum sysselsetting etter bosted Bodø ,10 Landet , Side 22 av 29
23 Tabell 2. Sysselsettingsutvikling i Bodø kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter arbeidssted. Tabellen er sammensatt av tabell SSB for perioden , og tabell SSB for perioden Tallene før 2008 er derved ikke direkte sammenlingnbare med tallene etter 2008 grunnet endringer i næringskodene. Næring (SN2007) / År Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Sum sysselsatte i Bodø etter arbeidssted Endring Endring % Hovedsakelig privat virksomhet ,55 Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) ,83 Sum sysselsetting etter arbeidssted Bodø ,57 Landet , Side 23 av 29
24 Tabell 3. Sysselsettingsutvikling i Tromsø kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter bosted. Tabellen er sammensatt av tabell SSB for perioden , og tabell SSB for perioden Tallene før 2008 er derved ikke direkte sammenlingnbare med tallene etter 2008 grunnet endringer i næringskodene.. Næring (SN2007) / År Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Sum sysselsatte i Tromsø etter bosted Endring Endring % Hovedsakelig privat virksomhet ,83 Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) ,84 Sum sysselsetting etter bosted Tromsø ,82 Landet , Side 24 av 29
25 Tabell 4. Sysselsettingsutvikling i Tromsø kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter arbeidssted. Tabellen er sammensatt av tabell SSB for perioden , og tabell SSB for perioden Tallene før 2008 er derved ikke direkte sammenlingnbare med tallene etter 2008 grunnet endringer i næringskodene.. Næring (SN2007) / År Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Sum sysselsatte i Tromsø etter arbeidssted Endring Endring % Hovedsakelig privat virksomhet ,65 Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) ,32 Sum sysselsetting etter arbeidssted Tromsø ,65 Landet , Side 25 av 29
26 Tabell 5. Sysselsettingsutvikling i Sandnes kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter bosted. Tabellen er sammensatt av tabell SSB for perioden , og tabell SSB for perioden Tallene før 2008 er derved ikke direkte sammenlingnbare med tallene etter 2008 grunnet endringer i næringskodene.. Næring (SN2007) / År Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Sum sysselsatte i Sandnes etter bosted Endring Endring % Hovedsakelig privat virksomhet ,99 Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) ,89 Sum sysselsetting etter bosted Sandnes ,02 Landet , Side 26 av 29
27 Tabell 6. Sysselsettingsutvikling i Sandnes kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter arbeidssted. Tabellen er sammensatt av tabell SSB for perioden , og tabell SSB for perioden Tallene før 2008 er derved ikke direkte sammenlingnbare med tallene etter 2008 grunnet endringer i næringskodene.. Næring (SN2007) / År Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Sum sysselsatte i Sandnes etter arbeidssted Endring Endring % Hovedsakelig privat virksomhet ,68 Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) ,88 Sum sysselsetting etter arbeidssted Sandnes ,48 Landet , Side 27 av 29
28 Tabell 7. Pendlingsstrømmer med Bodø som bostedskommune. Arbeidsstedskommune Bostedskommune Ny Endring Endring % 0136 Rygge 1804 Bodø Oslo kommune , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Ørland , Steinkjer , Bodø , Narvik , Alstahaug , Vefsn , Rana , Meløy , Gildeskål , Beiarn , Saltdal , Fauske , Skjerstad (t.o.m. 2004) , Sørfold , Steigen , Hábmer Hamarøy , Divtasvuodna Tysfjord , Vestvågøy , Vågan , Sortland , Harstad (t.o.m. 2012) , Tromsø , Vardø , Vadsø Hammerfest , Alta , Sokkelen sør for 62 N , Sokkelen nord for 62 N Sum ,94 Kilde: SSB, tab Side 28 av 29
29 Tabell 8. Pendlingsstrømmer med Bodø som arbeidsstedskommune. Arbeidsstedskommune Bostedskommune Ny Endring Endring % 1804 Bodø 0136 Rygge , Oslo kommune , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Ørland Steinkjer , Bodø , Narvik , Alstahaug , Vefsn , Rana , Meløy , Gildeskål , Beiarn , Saltdal , Fauske , Skjerstad (t.o.m. 2004) , Sørfold , Steigen , Hábmer Hamarøy , Divtasvuodna Tysfjord , Vestvågøy , Vågan , Sortland , Harstad (t.o.m. 2012) , Tromsø , Vardø , Vadsø , Hammerfest , Alta ,56 Sum , Side 29 av 29
Møte med Sortland Næringsforening Handelsanalysen
Møte med Sortland Næringsforening 06.09.2018. Handelsanalysen Oppgaven Vi skal utarbeide en trafikkanalyse med fokus på situasjonen i Vesterålsgata. Vi skal utarbeide en handelsanalyse med fokus på byen
DetaljerKort om forutsetninger for framskrivingene
Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere
DetaljerArbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland
Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000
DetaljerVedlegg 6: Grunnleggende statistikk
Kommuneplan for Rennesøy 2018-2030 Samfunnsdelen Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk 1. Innbyggere og befolkningsvekst Pr. 2. kvartal 2017 bodde det 4872 mennesker i Rennesøy kommune. Av dem er 2523 menn
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerBefolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015
Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Tema Befolkningsanalyse Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Næringsanalyse Utviklingstrekk
DetaljerOslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19
Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter
DetaljerNorconsult AS Konrad Klausens vei 8, NO-8003 Bodø Pb. 234, NO-8001 Bodø Tel: +47 75 40 45 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.
Til: Bodø Næringsforum / Næringsforeningen i Tromsø og Omegn Fra: Morten Selnes Dato: 2013-10-16 Sysselsettingsutvikling og befolkningsutvikling i Bodø og Tromsø i perioden år 2000-2013 sett i forhold
DetaljerLegemeldt sykefravær etter næring. Kvartal
Om statistikken Næring Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Avtalte dagsverk Beskriver bedriftens hovedsakelige virksomhet NACE-fordeling. Standardgruppering fra SSB på to siffer SN-2007 innført fra
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerLegemeldt sykefravær etter næring. Kvartal
Om statistikken Næring Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Avtalte dagsverk Beskriver bedriftens hovedsakelige virksomhet NACE-fordeling. Standardgruppering fra SSB på to siffer SN-2007 innført fra
DetaljerLegemeldt sykefravær etter næring. Kvartal
Om statistikken Næring Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Avtalte dagsverk Beskriver bedriftens hovedsakelige virksomhet NACE-fordeling. Standardgruppering fra SSB på to siffer SN-2007 innført fra
DetaljerNæringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø
Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten
DetaljerKort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert
DetaljerEt regionalt arbeidsliv i endring
Et regionalt arbeidsliv i endring Innspillsmøte om kompetansereformen lære hele livet 10 september 2018 / Truls Nordahl Fylker. Sysselsettingsandel av befolkningen. 15 74 år. 4. kvartal 2017. 72 70 68
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 5,5 4,8 4,7 4,4 4,4 1101 Eigersund 6,0 5,4 4,8 4,7 5,0 1102 Sandnes 5,6 5,0 5,0 4,4 4,5 1103 Stavanger 5,1 4,4 4,2 4,2 4,1 1106 Haugesund 6,4 5,5 5,4 4,9 4,8
DetaljerBedriftsundersøkelsen Østfold. 27. april 2017 // NAV Østfold
Bedriftsundersøkelsen 2017 Østfold 27. april 2017 // NAV Østfold Bedriftsundersøkelsen 2017 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV «Bedrift» i NAVs undersøkelsen defineres som en offentlig eller
DetaljerMai Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus
Mai 2015 Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2015 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 71 prosent, 846 bedrifter Belyser
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,6 6,6 6,6 6,6 6,9 4,4 2002 Vardø 6,8 5,1 7,2 5,4 7,6 40,3 2003 Vadsø 6,2 7,4 5,7 5,3 5,7 8,4 2004 Hammerfest 7,9 7,5 6,5 6,7 7,3 7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,2 6,7 6,3 6,4 6,7 4,2 2002 Vardø 7,1 6,2 6,0 5,6 7,6 35,3 2003 Vadsø 5,8 6,5 5,8 4,6 5,9 29,4 2004 Hammerfest 7,4 7,1 6,2 7,0 6,5-7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino
DetaljerNæringstall fra
Næringstall fra 01.01.2018 Befolkning, sysselsatte, arbeidsplasser og pendling. Bedrifter, handel og verdiskaping ASKER KOMMUNE 2 3 Krabat AS Bedriften startet fordi en av gründerne hadde et funksjonshemmet
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. prosent siste kvartal 7,2 7,0 6,5 7,1 6,9-3,0 2002 Vardø 6,2 6,9 6,3 6,3 7,4 18,1 2003 Vadsø 5,9 6,3 6,0 5,9 6,1 3,9 2004 Hammerfest 6,8 7,9
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken Bosted Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Tapte dagsverk Avtalte dagsverk Næring Den sykmeldtes/ personens bostedskommune ifølge folkeregisteret.
DetaljerUtviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre
DetaljerStatistikk. Folkemengde totalt
Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere
DetaljerSalten regionråd. Mulighetsstudier for Salten
Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side
DetaljerTrekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø
Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og
DetaljerAntallet i ordinære arbeidsmarkedstiltak er økt med 11,5 % sammenlignet med i fjor.
Prognose for arbeidsmarkedet i Troms 2018 1 Innhold 1. Sammendrag... 3 1.1 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet... 6 2.1 Historikk... 6 2.1.1 Næringer med nedgang i antall
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerOMSTILLINGSPROGRAMMET I VESTRE TOTEN FORMANNSKAPET 4. FEBRUAR 2013
OMSTILLINGSPROGRAMMET I VESTRE TOTEN FORMANNSKAPET 4. FEBRUAR 2013 Bakgrunn Vestre Toten kommune søkte i 2009 Oppland Fylkeskommune om omstillingsstatus på bakgrunn av: Bortfall av ca 550 arbeidsplasser
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Nordland m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
Detaljer3 Sysselsetting i STN-området
3 Sysselsetting i STN-området Gunnar Claus, Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk, Statistisk sentralbyrå, Oslo Sammendrag Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken fra 4. kvartal 202 viser at sysselsettingen
DetaljerJuni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus
Juni 2016 Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2016 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 72 prosent, 976 bedrifter Belyser
DetaljerBedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0
Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?
DetaljerArbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer
Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet
DetaljerARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD
Erfaringsseminar 2017 Askim, Sarpsborg, Moss ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD 31.5, 7. og 8.6.2017 Hege Aatangen Arbeidsmarkedet i Norge Arbeidsledigheten er i dag 2,6 %, bruttoledigheten er 3,3 % 93 100 mennesker
DetaljerFigur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.
Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene
DetaljerUTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER
UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige
DetaljerNAV i Sør- og Nord-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2016 viser: Trøndersk optimisme
NAV i Sør- og Nord-Trøndelag Bedriftsundersøkelsen 201 viser: Trøndersk optimisme Agenda Hovedfunnene Sysselsetting i Trøndelag Pendling Forventninger etter næring Forventning etter regioner Rekrutteringsproblemer
DetaljerHovedtall om sykefraværet. Akershus. Kvartal
Om statistikken Dato for oppdatert per: 20.09.2017 Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Tapte dagsverk Avtalte dagsverk Endringsprosent Sykefraværstilfelle Kommune Alder Yrke Næring Sektor Diagnose
DetaljerStatistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder
Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...
DetaljerUtvikling i sykefraværet, 2. kvartal 2013
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Utvikling i sykefraværet, 2013 Skrevet av Helene Ytteborg (helene.ytteborg@nav.no), 19.09.2013 Utvikling i sykefraværet I andre var det
DetaljerÅrsrapport Fond for næringsutvikling. Side 1 av 7
Årsrapport 2017 Fond for næringsutvikling Side 1 av 7 Årsrapport - fond for næringsutvikling 2017 Næringslivet i Meldal Næringslivet i Meldal er mangfoldig og har noen forholdsvis store bedrifter: Simpro
DetaljerBedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015
for NAV Finnmark 2015 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Om NAVs bedriftsundersøkelse... 4 3. Sysselsettingen det kommende året... 5 3.1 Sysselsettingsbarometer... 5 3.2 Forventninger til sysselsettingen...
DetaljerChristoffer Berge. Statistisk sentralbyrå
Sysselsatte på korttidsopphold Christoffer Berge 29.11.07 Statistisk sentralbyrå Arbeidsinnvandrere på korttidsopphold Hvem er de? Hvordan fanges de opp i statistikken? Tilknytning til Norge Selvstendig
Detaljer3.3 Handel og næringsutvikling
Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort
DetaljerULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012
ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.
DetaljerNAV Sør-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2015
NAV Sør-Trøndelag Bedriftsundersøkelsen 2015 Innhold Arbeidsmarkedet våren 2015 Utvikling over tid Sysselsettingsforventninger Arbeidsmarkedsregioner Næringer Rekrutteringsproblem Arbeidsmarkedsregioner
DetaljerAttraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard
Attraktivitet i Nordland 21. April 215, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard Hvorfor flytter det folk til et sted? Hvorfor flytter det folk til et sted? Arbeidsplasser Andre forhold
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal. O3 Oslo 4,5 4,5 4,2 4,2 4,2 0,6 Frogner 3,4 3,5 3,2 3,1 3,2 3,7 St. Hanshaugen 3,5 3,5 3,0 3,1 3,2 4,5 Sagene
DetaljerNæringsanalyse Drangedal
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerStatistikk 2016/2017 og Regionale planer
Statistikk 2016/2017 og Regionale planer Wibeke Børresen Gropen, Teamleder plan og miljø Oppland fylkeskommune Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting
DetaljerHvem flytter til Norge og hva jobber de med?
NOKUT-fagkonferanse januar 2013 Hvem flytter til Norge og hva jobber de med? Helge Næsheim 1 Landbakgrunn EU-land i Øst-Europa PIGS (Portugal, Italia, Hellas, Spania) Utvalgte arabiske land (Tunis, Libya,
DetaljerBransjefordeling i Stange
Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2
DetaljerKompensasjonsordning i Bodø tre pilarer som vil bidra til økt privat sysselsetting
Bodø, 11. april 2014 Til: Finansdepartementet v/finansminister Siv Jensen Finansdepartementet v/statssekretær Jørgen Næsje Kopi: Kommunal- og moderniseringsminister v/jan Tore Sanner Næringsminister v/monica
DetaljerBedriftsundersøkelsen for 2015 i Oppland
Bedriftsundersøkelsen for 2015 i Oppland NAVs samfunnsoppdrag Vår oppgave er å bistå personer på veien til arbeid, samt å hjelpe virksomhetene med å rekruttere arbeidskraft For å lykkes med dette er det
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. prosent siste kvartal -prosent 6,8 7,3 6,5 7,0 6,5-8,1 1901 Harstad 6,7 7,3 6,7 1902 Tromsø 6,4 6,9 6,3 6,7 6,2-7,3 1903 Harstad 6,8 6,8-0,4
DetaljerArbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1
Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter
DetaljerVedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk
2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i
DetaljerFylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer
Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer Wibeke Børresen Gropen 8.12.17 Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting og næringsutvikling Muligheter
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Endrings -prosent 4,5 4,5 4,7 4,8 5,0 4,4 1101 Eigersund 4,9 4,8 5,1 5,1 5,3 2,9 1102 Sandnes 4,6 4,7 4,8 4,8 5,2 7,2 1103 Stavanger 4,1 4,2 4,3 4,5 4,7 5,3 1106
DetaljerPrognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030
Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen
DetaljerResultater Bedriftsundersøkelsen 2016
Resultater Bedriftsundersøkelsen 2016 1. SAMMENDRAG Et sammendrag av resultatene fra årets bedriftsundersøkelse viser for Vest-Agder følgende: Hovedtrekk: - 19 prosent av bedriftene forventer oppgang i
DetaljerSTATUSDEL. Vedlegg til strategisk næringsplan
STATUSDEL Vedlegg til strategisk næringsplan 1 Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling... 4 1.1 Befolkningsutvikling 2000-2016... 4 1.2 Befolkningssammensetning...
DetaljerVågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene
Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerMedlemsundersøkelsen Oppdragsgiver: Ranaregionen Næringsforening
Medlemsundersøkelsen Oppdragsgiver: Ranaregionen Næringsforening Fakta om utvalg og metode Formål med undersøkelsen Dette er en årlig medlemsundersøkelse gjennomført blant Ranaregionen Næringsforenings
DetaljerNAV forventer økt sysselsetting i flere næringer i 2019, men vil trekke fram følgende:
Prognose for arbeidsmarkedet i Troms 2019 1 Innhold 1. Sammendrag...3 1.1 Vurdering av fjorårets anslag...4 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...5 2.1 Historikk...5 2.1.1 Næringer med nedgang i antall
DetaljerNordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.
1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel
Detaljer0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001
Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49
DetaljerMELØY UTVIKLING KF INDEX MELØY 2018
MELØY UTVIKLING KF 1 INNHOLD Nyetableringer... side 3 Sysselsetting... side 4-9 -pendling -arbeidsledighet -sysselsetting i Industriparken -sysselsetting fordelt på næringer Bransjevis omsetning/driftsmarginer
DetaljerKvinner og økonomi. PM Økonomi og Styring, mars 2018
og økonomi PM Økonomi og Styring, mars 2018 Det er noen forskjeller på kvinner og menn også når det kommer til økonomi. Med denne rapporten bruker vi vår egen kundeinnsikt til å vise hvordan menn og kvinner
DetaljerNAV Sør-Trøndelag, 27. mai Bedriftsundersøkelsen 2014
NAV Sør-Trøndelag, 27. mai 2014 Bedriftsundersøkelsen 2014 Innhold Arbeidsmarkedet våren 2014 Utvikling over tid Sysselsettingsforventninger Arbeidsmarkedsregioner Næringer Rekrutteringsproblem Arbeidsmarkedsregioner
DetaljerTromsøstatistikk. Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD
Tromsøstatistikk Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD 1. Sysselsetting 2008-2015... 2 2. Sysselsatte etter næring, prosentvis fordeling 2015... 5 3. Sysselsatte etter næring 2008-2015...
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerSammendrag. Om fylkesprognoser.no
Sammendrag Troms hadde 8622 sysselsatte i 211. Prognosene anslår at antall sysselsatte vil holde seg stabilt fram mot 23 mens den ikke yrkesaktive delen av befolkningen vil øke med vel 1. i samme periode.
DetaljerNAV Rogaland sin prognose over sysselsetting og arbeidsledighet. Prognose over sysselsetting og arbeidsledighet for 2017 og 2018
Prognose over sysselsetting og arbeidsledighet for 2017 og 2018 NAV Rogaland, desember 2017 1 Innhold 1.0 Intro og oppsummering 3 1.1 1.2 2.0 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 Intro Oppsummering av prognosen Kort om
DetaljerSå mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen
Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data
Detaljer// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015
// Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...
DetaljerFigur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.
Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Moderat
DetaljerHallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard
Hallingtinget 26.10.2012 Hallingdal sentralt i Sør-Norge Fv50 Rv52 Rv7 Flå Transportkorridor 5 Konsetptvalutgreiing (KVU) for Ringeriksbanen er skrinnlagt. Ei vidareføring av KVU-arbeidet for Ringeriksbanen
Detaljer// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016
// Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...
DetaljerIII NAVs BEDRIFTSUNDERSØKELSE 2016 NAV I TRØNDELAG, FELLES BEDRIFTSUNDERSØKELSE FOR TRØNDELAGSFYLKENE
III NAVs BEDRIFTSUNDERSØKELSE 2016 NAV I TRØNDELAG, FELLES BEDRIFTSUNDERSØKELSE FOR TRØNDELAGSFYLKENE OM BEDRIFTSUNDERSØKELSEN ANALYSEDESIGN BEDRIFTENE ARBEIDSMARKEDSREGIONER FUNN OG RESULTATER FORVENTNINGER
DetaljerBedriftsundersøkelse Troms 2016
Bedriftsundersøkelse Troms 201 Foto: Yngve Olsen Sæbbe Innhold: Forord... 2 Om NAVs bedriftsundersøkelse... 3 Sammendrag... 3 Sysselsettingen det kommende året... Bransjenes forventninger om sysselsetting...
DetaljerBodø og Tromsø 28. januar 2014
Nordland Troms Finnmark Bodø og Tromsø 28. januar 2014 KMD v/kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner FD v/finansminister Siv Jensen NFD v/ Næringsminister Monica Mæland UD v/utenriksminister
DetaljerFigur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004
Sykefraværsstatistikk 4. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Uendret
DetaljerBedriftsundersøkelsen 2015 Østfold
Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes
DetaljerFolke- og boligtelling 2001
Folke- og boligtelling 2001 0806 Skien Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 578 1. des. 1910... 25 777 1.
DetaljerHelseatlas for Nord-Norge
Helseatlas for Nord-Norge Kartlegging av folkehelse og påvirkningsfaktorer Erik R. Sund, Helse Nord RHF erik.reidar.sund@skde.no Oversikt over presentasjonen a) Kort om helseatlasprosjektet b) Folkehelse
DetaljerPrognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2017
Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2017 Innhold 1. Sammendrag... 2 1.1 Vurdering av fjorårets anslag... 4 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet... 5 2.1 Historikk... 5 2.1.1 Næringer med nedgang i antall
Detaljer1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.
Folke- og boligtelling 200 03 Stavanger Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 3 337. des. 90... 43 602. feb. 80...
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om
DetaljerTrekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø
Arbeidstilsynet Kompass Tema nr.7 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Oslo i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 7 2016 Trekk ved sysselsetting
DetaljerLofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerFremtidens kompetansebehov
Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015
DetaljerFrafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten
Frafall - tall og tolkning Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - finnes det systematiske forskjeller mellom kommunene? Beskrivelse (Kommunehelsa) Frafallet
DetaljerRegional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Detaljer1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.
Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 2 309. des. 90... 3 053. feb. 80... 2 574. des. 920...
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
Detaljer