Historie årstudium, nettbasert

Transkript

1 NO EN Historie årstudium, nettbasert Hvorfor ser verden ut slik den gjør i dag? Hva har formet det norske samfunnet til å bli ett av verdens beste samfunn å leve i? Hvordan levde menneskene i Roma for 2000 år siden? Eller i Paris for 200 år siden? Nettstudiet gir kunnskap om den historiske bakgrunnen for samfunnsfenomener både i fortid og samtid og gir kunnskap om lokale forhold så vel som regionale, nasjonale og globale. Studiet er lik årsstudiet, men undervisning, progresjon og eksamen er forskjellig. NETTBASERT STUDIUM I HISTORIE, 60 SP Studiepoeng 60,0 Type studium Årsstudium Startsemester Høst 2016 Språk Norsk Fakultet Studiested Fakultet for samfunnsvitenskap Nettbasert, Bodø Søknadsfrist STEINAR AAS Studieprogramansvarlig Professor Tlf: E-post: steinar.aas@nord.no ASTRID KJÆREFJORD GAUSTAD Studieveileder Rådgiver Tlf: E-post: astrid.k.gaustad@nord.no YRKESMULIGHETER Historie er relevant for både lærere, kulturarbeidere, journalister og personer som arbeider innenfor offentlig forvaltning, reiseliv, museer, arkiver osv. VIDERE UTDANNING Nettbasert studium i historie kan bygges ut til en bachelorgrad i historie. Hele eller deler av dette studiet kan også brukes som byggesteiner innenfor en rekke andre bachelorgrader. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 1 av 23

2 Side 2 av 23

3 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2016 Eldre norsk historie (før 1814) HI109NS 10 SP Obligatoriske Emner 60 Studiepoeng Eldre europeisk historie (før 1750) HI114NS 10 SP Vår 2017 Moderne verdenshistorie (etter 1750) HI123NS 10 SP Moderne norsk byhistorie - med hovedvekt på Nord-Norge HI218NS 10 SP 2. STUDIEÅR Høst 2017 Moderne norsk historie (fra 1814) HI118NS 10 SP Historisk metode med fordypningsemner HI119NS 10 SP Side 3 av 23

4 Studieplan NETTBASERT STUDIUM I HISTORIE, 60 SP Historiefaget bidrar til å øke forståelsen for menneskenes situasjon under skiftende samfunnsforhold. Gjennom kunnskaper og innsikt om menneskelige samfunn i ulike områder og til ulike tider, kan man også forstå nåtidens samfunn bedre. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. BESKRIVELSE AV STUDIET Det nettbaserte årsstudiet i historie gir en bred gjennomgang av utviklingen av menneskelige samfunn i Norge og Europa, fra starten på historisk tid og fram til i dag. Studiet inneholder også en komponent som fokuserer på historiefaglig teori og metode. Historiestudiet tar sikte på å bidra til personlig modning og en reflektert holdning til samfunnsmessige og kulturelle spørsmål. Gjennom pensum og undervisning skal studentene blant annet lære prinsipper for kildekritikk og øves i evnen til kritisk analyse av historiske kilder. Studiet utgjør det første året av bachelorstudiet i historie, og studentene kan gå videre med flere kurs i historie på 200-nivå og ta en bachelorgrad i historie. Studiet er oppbygd med seks forskjellige kurs med to kurs i semesteret. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: Kandidaten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innen norsk og europeisk historie fra eldre tid og fram til i dag. Ferdigheter: Kandidaten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke konklusjoner i selvstendige skriftlige arbeider. Generell kompetanse: Kandidaten skal kunne sette seg inn i omfattende faglitteratur, formidle relevante kunnskaper fra litteraturen og argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Mappeevaluering. Ekstern sensur. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Side 4 av 23

5 PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 5 av 23

6 Emnebeskrivelser (6) Eldre norsk historie (før 1814) HI109NS Emnet tar for seg norsk historie frå vikingtid til 1814, og skal særleg legge vekt på demografiske, økonomiske og politiske forhold. Dette emnet vil forsøke å gi forklaringar omkring dei mest sentrale historiske hendingane i perioden, så som demografisk utvikling og næringsutvikling i høgmellomalderen, forklare utviklinga av rikssamlingsprosessen og statsutviklinga i den same perioden, og særleg gje innsyn i innføringa av kristendommen, og kyrkjas utvikling. Krisa i seinmellomalderen står også sentralt og den demografiske utviklinga i samband med denne er også eit tema som blir drøfta særskilt. Krisas følgjer for politikken i den same perioden er også utgangspunkt for studiet i unionsutviklinga og det seinare danske styret av Noreg fram mot Perioden blir sett på særskilt også når det gjeld demografisk og økonomisk utvikling, mens den sosiale utviklinga først blir sett i fokus frå perioden kring 1650 og fram mot Til slutt i emnet vil bakgrunnen for dei politiske hendingane i 1814 bli behandla. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. ELDRE NORSK HISTORIE (FØR 1814) HI109NS Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist :00:00 PER-BJARNE RAVNÅ Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: per-bjarne.ravna@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor norsk økonomisk, sosial og politisk historie fram til ca Kunnskapene skal omfatte sentrale samfunnsmessige og kulturelle institusjoner, og samspillet mellom disse gjennom periodene. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 6 av 23

7 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Studentene må være forberedt på å lese en del av pensumlitteraturen på engelsk. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur: Moseng, Ole Georg m. fl.: Norsk historie , Universitetsforlaget Moseng, Ole Georg m. fl.: Norsk historie , Universitetsforlaget Dyrvik, Ståle, Norsk historie , Samlaget UNDERVISNINGSFORM Nettbasert. PC med internettforbindelse og webkamera er nødvendig utstyr. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Mappeevaluering. Mappen omfatter to oppgaver. Karakter: bokstavkarakterer A-F. Deltakelse i tre av fire nettbaserte kollokvier er obligatorisk. VURDERINGSORDNING Mappe - to oppgaver og kommentarer på medstudenters oppgaver (første gang 2016 høst). Obligatorisk deltakelse - nettbaserte kollokviegrupper, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst). OVERLAPPENDE EMNER HI109S Eldre norsk historie (før 1814) - 10 studiepoeng. HI109LS Eldre norsk historie (før 1814) - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 7 av 23

8 Eldre europeisk historie (før 1750) HI114NS Emnet tar for seg eldre europeisk historie frå antikken og fram til det moderne industrielle gjennombrotet i Storbritannia kring Emnet startar med å skildre antikke byar og imperie, og den politiske, sosiale og økonomiske utviklinga i dei. Det blir også vektlagt å skildre dei antikke bystatane og det romerske imperiets vekst og fall, og overgangen mellom antikken og mellomalderen. Østromerrikets utvikling får ein sentral plass, liksom det arabiske rikets utvikling. Vestkyrkja si utvikling er også sentral, og reformasjonen og motreformasjonen blir behandla som del av denne. Heile tida er demografisk og økonomisk utvikling ein sentral del av framstillinga, og særleg er føydalismen og føydaløkonomiens bakgrunn, karakterdrag og utvikling sentral. Byutvikling og handel er særleg vektlagt og då med vekt på mellomalderen. Den siste fasen fram mot ca tar sikte på å gje innsyn i statsutviklinga i Europa, med særleg vekt på land som Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. ELDRE EUROPEISK HISTORIE (FØR 1750) HI114NS Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for nettstudiet i historie. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist :00:00 MIRIAM TVEIT Emneansvarlig Universitetslektor Tlf: E-post: miriam.tveit@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor Europas økonomiske, sosiale og politiske historie fram til ca Kunnskapene skal omfatte sentrale samfunnsmessige og kulturelle institusjoner, og samspillet mellom disse, opp gjennom perioden. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 8 av 23

9 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Studentene må være forberedt på å lese en del av pensumlitteraturen på engelsk. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Bøker: Ravnå, Per-Bjarne: Gresk og romersk politisk historie, 2006 (ca.180 s.) Bagge, Sverre: Europa tar form, Cappelen 2004, s (304 s.) Imsen, Steinar: Europa , Universitetsforlaget 2000, s.19-30, 53-87, , (92 s.) John Merriman: Modern Europe from the Renaissance to the Present, London 2004, s.18-45, og , (208 s.) Alle bøker og kompendier kan bestilles på Akademika, Universitetet i Nordland, 8049 Bodø, tlf: eller fax eller e- postadr:bodo@akademika.no. UNDERVISNINGSFORM Nettbasert LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Mappeevaluering. Mappen omfatter to oppgaver. Karakter: bokstavkarakterer A-F. Deltakelse i tre av fire nettbaserte kollokvier er obligatorisk. VURDERINGSORDNING Mappe - to oppgaver og kommentarer på medstudenters oppgaver (første gang 2016 høst). Obligatorisk deltakelse - nettbaserte kollokviegrupper, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst). OVERLAPPENDE EMNER HI114S Eldre europeisk historie (før 1750) - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 9 av 23

10 Moderne verdenshistorie (etter 1750) HI123NS Emnet starter med to av moderne histories mest skilsetjande hendingar, den industrielle revolusjonen i Storbritannia frå ca 1750, og den franske revolusjonen mellom Verknadene av desse to historiske hendingane blir også drøfta, og vi viar plass til ein gjennomgang av befolkningseksplosjon og folkeflytting ut over på og 1900-talet, før vi samanliknar det første industrielle gjennombrotet i Storbritannia, med det andre industrielle gjennombrotet mot slutten av 1800-talet, der andre, nye nasjonar kom med i moderniseringsprosessane. Spørsmålet om statsutvikling mellom 1850 og 1918 er også viktig. Her blir særleg tema som nasjonsbygging, nasjonalisme og demokratiutviklinga drøfta og forklart. Eit anna element er imperialismen og forholdet mellom stormaktene frå 1870 til I etterkant av dette blir også bakgrunne for dei to verdskrigane behandla særskilt, og med dei også hovudtrekka i den politiske og økonomiske utvikling i mellomkrigstida, inkludert den russiske revolusjonen, fredsoppgjøret etter første verdskrigen, fascismens og nasjonalsosialismens framvekst og forholdet mellom stormaktene fram til den andre verdskrigen. Siste del av kurset går inn på tema som den kalde krigen mellom 1945 og 1990, og med denne blir også forholdet mellom rike og fattige land studert. Korleis verka den kalde krigen inn på verdsorden og relasjonen mellom nord og sør. Heilt til slutt blir også tida etter den kalde krigen handsama, der særleg tema som europeisk integrasjon og globalisering er i fokus. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MODERNE VERDENSHISTORIE (ETTER 1750) HI123NS Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk på nettstudiet i historie, valgemne for andre. Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap WILHELM JØRN KARLSEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: wilhelm.j.karlsen@nord.no Side 10 av 23

11 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor Europas økonomiske, sosiale og politiske historie fra år 1750 til årtusenskiftet. Kunnskapene skal omfatte sentrale samfunnsmessige og kulturelle institusjoner, og samspillet mellom disse, opp gjennom perioden. Den europeiske utviklingen skal settes i en global kontekst. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Studentene må være forberedt på å lese en del av pensumlitteraturen på engelsk. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Bøker: Merriman, John, A History of Modern Europe from the Renaissance to the present, London, 2010, kapittel 10, 12-14, 16-17, 19, 21-26, 30 (ca 620 sider) Lundestad, Geir: Øst, vest, sør, nord. Hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945, Universitetsforlaget, 2010, s , , (ca 230 sider) UNDERVISNINGSFORM Nettbasert LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Mappeevaluering. Mappen omfatter to oppgaver. Karakter: bokstavkarakterer A-F. Deltakelse i tre av fire nettbaserte kollokvier er obligatorisk. VURDERINGSORDNING Mappe - to oppgaver og kommentarer til medstudenters oppgaver (første gang 2016 vår). Obligatorisk deltakelse - på nettbaserte kollokviegrupper, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 vår). OVERLAPPENDE EMNER HI123S Moderne verdenshistorie (etter 1750) - 10 studiepoeng. HI117NS Moderne verdenshistorie - 10 studiepoeng. HI117S Moderne verdenshistorie (etter 1750) - 10 studiepoeng. HI123LS Moderne verdenshistorie (etter 1750) - 10 studiepoeng. Side 11 av 23

12 EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 12 av 23

13 Moderne norsk byhistorie - med hovedvekt på Nord-Norge HI218NS I løpet av og 1900-tallet ble Norge urbanisert. Norge gikk fra å være et ruralt samfunn der de fleste bodde i spredtbygde strøk, til i dag da de aller fleste bor i byer og tettsteder. Kurset gir en innføring i emnet norsk byhistorie fra 1800 og fram til i dag. Hovedvekten vil bli lagt på nordnorske byer. Det vil bli redegjort for grunnleggende teorier og begreper knyttet til den byhistoriske forskningen. Det vil bli gitt en generell innføring i norsk byhistorie på og 1900-tallet, samt noen utvalgte emner fra nordnorsk byhistorie. Det vil bli lagt mest vekt på tida etter Grunnleggende teorier og begreper fra den byhistoriske forskningen er også en viktig del av kurset. Følgende emner er aktuelle: Generell norsk byhistorie på og 1900-tallet Nordnorsk urbanisering og byutvikling Den moderne byen Bybegreper endringer i tid og rom Bytypologier Den funksjonelle byen teorien om sentralsted og nettveksbyen Finnes det en nordnorsk by? Den seinmoderne byen Ingen ut over semesteravgift og utgifter til pensumlitteratur. MODERNE NORSK BYHISTORIE - MED HOVEDVEKT PÅ NORD-NORGE HI218NS Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Fordypning, bachelornivå Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor norsk byhistorie fra 1850 til årtusenskiftet. Studenten skal ha kunnskaper om sentrale byhistoriske begreper, emner og teorier. Den nasjonale utviklingen skal og sette denne kunnskapen inn i den nasjonale utviklingen inn i en samfunnsmessige og kulturelle kontekst Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 13 av 23

14 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det er en fordel å ha så mange grunnleggende kurs (100-kurs) som mulig i historie eller andre samfunnsvitenskaper. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Generelt om norsk og internasjonal byhistorie: Helle, Knut: Innledning i Helle, Knut el al.: Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år (Oslo 2006), s s Myhre, Jan Eivind: Den eksplosive byutviklingen i Helle, Knut el al.: Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år (Oslo 2006), s s Stugu, Ola Svein: Mot et urbanisert land? i Helle, Knut el al.: Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år (Oslo 2006), s s Hohenerg, Paul M og Lynn Hollen Lees: The Making of Urban Europe ( ed. 1995), s s * Gottdiner M & Leslie Budd & Panu Lehtovuori Key Concepts in Urban Studies, second ed. (London s I alt 456 s Utvalgte artikler og bokkapitler Side 14 av 23

15 Andresen, Astrid Finnes det byer i Nord-Norge i Drivenes et al.: Nordnorsk kulturhistorie bind 2 (Oslo 1994) s Link til bokhylla.no: 8 s Angell, Svein Ivar Norsk byhistorie og dei nasjonale forteljingane i Historisk tidsskrift 3/2012, s s * Balsvik Randi Rønning, Kvinneperspektivet i Vardø bys historie, s i Blikk på lokalhistorie, NLI Link til bokhylla.no: 8 s Gulowsen, Jon Nordnorsk og for egen maskin. Verkstedsindustrien i Harstad, (Harstad 1995) s Link: 28 s Hage Ingebjørg: Byplaner og bygninger i gjenreisningsbyene i Hage, Ingebjørg et al.: Arkitektur i Nord-Norge (Bergen 2008) s s * Kaldal, Ingar Side 15 av 23

16 Veit og gate i Midtbyen i Trondheim (Universitetsforlaget 1997)., s Link til bokhylla.no: 18 s Karlsen, Wilhelm: Nordnorsk urbanisering og byvekst på 1900-tallet i Heimen 2/2013. s s * Karlsen, Wilhelm: Da planleggingen ble politisert. Langsiktig planlegging i nordnorske byer (Tromsø 2008 kap 3 s , samt s Link: 33 s Kjeldstadli. Knut En byidentitet blir til i Myhre, Jan Eyvind og Kjeldstadli, Knut: Oslo spenningenes by (Pax. 1995), s Link til bokhylla.no: 7 s Myhre, Jan Eivind Byenes hamskifte. Fra førindustriell til industriell by i Nyere byhistorie i Norden (Universitetet i Tromsø 1992) s Link til bokhylla.no: 13 s Side 16 av 23

17 Niemi, Einar: Byoppkomsten i Nord-Norge med sideblikk på Nordkalotten, Håløygminne nr. 1, 2000, s s * Nordstrand, Leiv Byer bygget av bedrifter i Fortidsvern 4/ s * Reiersen, Jan Einar: Tettstedet bostedet for de fleste nordlendingene i Drivenes et al.: Nordnorsk kulturhistorie bind 2 (Oslo 1994) s Link til bokhylla.no: 12 s Stugu, Ola Svein: Space and Place in Modern Urban History, i Steinar Supphellen (ed.) The Norwegian Tradition in a European Context. Ap report from the Conference in Urban History in Trondheim (NTNU, Trondheim 1997), * Svendsen: Oddvar Industrisamfunnets byplanlegging i Nord-Norge i Hage, Ingebjørg et al.: Arkitektur i Nord-Norge (Bergen 2008) s s * Thomassen, Øyvind Mo i Rana - førestellingar om mønsterbyen ca , s i Leif Alstadhaug (red): Årbok for Rana s * Tjelmeland, Hallvard Det seinmoderne Nord-Norge. Om tenestyting, tettstader og tusseladdar i Drivenes et al.: Nordnorsk kulturhistorie bind 1 (Oslo 1994) s Side 17 av 23

18 Link til bokhylla.no 38 s Tjelmeland, Hallvard Den seinmoderne byen mellom rurbanisering og globalisering. Eksemplet Tromsø i Håløygminne 2/2000 s s * Aas, Steinar Konstruksjon av byfellesskap og byidentitet. Om identitetsskaping i lokalhistoria i Heimen , s s * I alt 358 s Til sammen: 814 s * = trykkes i eget kompendium UNDERVISNINGSFORM Nettbasert. PC med internettforbindelse og webkamera er nødvendig utstyr LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Mappe 2 egne oppgaver, teller 100/100 av karakteren. Deltakelse i tre av fire nettbaserte kollokviegrupperer obligatorisk. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2017 vår). Mappe - 2 egne oppgaver + kommentarer til medstudenters oppgaver, teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 vår). Obligatorisk deltakelse - deltakelse i 3 av 4 nettbaserte kollokvier, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 vår). PRAKSIS Ingen OVERLAPPENDE EMNER HI218S Moderne norsk byhistorie - med hovedvekt på Nord-Norge - 10 studiepoeng. Side 18 av 23

19 EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 19 av 23

20 Moderne norsk historie (fra 1814) HI118NS Emnet startar med Noreg i 1814, og behandlar suksessivt utviklinga på 1800-talet innafor den svensk-norske unionen. Tema knytt til denne unionen er sjølvsagt oppe og tar for seg utviklinga mellom 1814 og 1905, og i tilknyting til dette emnet er embetsmannsstatens framvekst frå , og innføring av parlamentarisme og partipolitikk sentral. Emnet skal dessutan sette ekstra fokus på den demografiske overgangen som førte til folketalsauke på 1800-talet. Det er også det industrielle gjennombrotet frå ca og utover. I samband med dette vil også «hamskiftet» i landbruket stå sentralt. Overgangen til 1900-talet med unionsoppløysing og utvikling innafor partipolitikken får også ein viktig plass. Her kjem også behandlinga av arbeidarrørsla mellom inn. Med denne vil også tema knytt til mellomkrigstidas økonomiske, sosiale og politiske polarisering vere i sentrum, så vel som norsk utanrikspolitikk som sjølvstendig stat etter 1905 og fram til våre dagar. Emnet tar oss også med inn i Arbeiderpartiets "storheitstid" og etterkrigstidas velferdsstat fram mot 1980-talet, og det skal også fokusere på nyliberalisme og «høgrebølgje» etter i 1980-åra. Avslutningsvis skal emnet omhandle dei siste tiåras politiske, økonomiske og sosiale sider knytt til globalisering og liberalisering. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MODERNE NORSK HISTORIE (FRA 1814) HI118NS Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for årsstudiet i historie. Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk STEINAR AAS Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: steinar.aas@nord.no Søknadsfrist LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor Norges økonomiske, sosiale og politiske historie fra 1814 til ca Kunnskapene skal omfatte sentrale samfunnsmessige og kulturelle institusjoner, og samspillet mellom disse, opp gjennom perioden. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. Side 20 av 23

21 FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Myhre, Jan Eivind: Norsk historie Å byggje ein stat og skape ein nasjon. Det norske samlaget 2015, 2. utgave, 334 s. Stugu, Ola: Norsk historie etter vegen mot velstandslandet. Det Norske Samlaget 2012, 336 s. Helle, Knut, Ståle Dyrvik, Edgar Hovland og Tore Grønlie: Grunnbok i Norges historie. Fra vikingtid til våre dager. Kap. 17 Et mer moderne Norge, og kap. 27 Velferdsstaten - krise eller triumf? Universitetsforlaget UNDERVISNINGSFORM Nettbasert LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Mappeevaluering. Mappen omfatter to oppgaver. Karakter: bokstavkarakterer A-F. Deltakelse i tre av fire nettbaserte kollokvier er obligatorisk. VURDERINGSORDNING Mappe - to oppgaver (første gang 2015 høst). Obligatorisk deltakelse, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). OVERLAPPENDE EMNER HI118S Moderne norsk historie (fra 1814) - 10 studiepoeng. HI118LS Moderne norsk historie (fra 1814) - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 21 av 23

22 Historisk metode med fordypningsemner HI119NS Kurset gir ei elementær innføring i historisk teori, metode og historiografi. Målet med kurset er å øve studentane opp til ei kritisk haldning til historiefaget, og å gi dei innsikt i grunnlagsproblema historikaren står overfor når han/ho driv forsking og formidling av historie. Formidlingsdelen tar sikte på å skape refleksjon om historiebruk. Her inngår det ei obligatorisk oppgåve som anten er knytt til historiebruk, museums-/webformidling, minnehistorie eller eit teori-/arkiv- /kjeldestudie. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. HISTORISK METODE MED FORDYPNINGSEMNER HI119NS Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk PER-BJARNE RAVNÅ Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: per-bjarne.ravna@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha kunnskaper om og forståelse av grunnleggende teoretiske og metodiske premisser for historiefaget. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte teoretiske og metodiske spørsmål. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i teoretisk orientert faglitteratur, og gjøre rede for teoretiske og metodiske forhold i egne skriftlige arbeider. FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER N/A Side 22 av 23

23 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Bøker: Andresen, A. m.fl.: Å gripe fortida. Innføring i historisk forståing og metode, 2. utgave, Samlaget 2012/2015. Mikkelsen, M. og Pålsrud, K.: Kautokeino-dokumentene. 177 arkivsaker om prosessene i mot 48 flyttsamer fra Kautokeino, Albatross Forlag I kompendium: Dørum, Knut: Byen blir sentrum. Bodøs historie bind 2, , ss Kjelstadli, Knut: Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget, Universitetsforlaget 2000, s , , Lunden, K.: Making nonsense of humanities. Er humaniora vitskap?, i Lunden, K.: Dialog med fortida, Det norske samlaget 1985, ss Bugge Amundsen, A. og Brenna, B.: Museer, kritisk museologi og tverrfaglige museumsstudier, i Rogan, B. og Bugge Amundsen A.(red.): Samling og museum. Kapitler av museenes historie, praksis og ideologi. Novus forlag ss Pedersen, R.: De norske museene får sin form. Utvikling , i Rogan, B. og Bugge Amundsen A.(red.): Samling og museum. Kapitler av museenes historie, praksis og ideologi. Novus forlag ss Aas, S.: Minnepolitikk i endring minnekulturen i og rundt Narvik 1940, i Dessingue, A., Knutsen, K. og A.E. Laksfoss Hansen (red.): Flerstemte minner. Hertevig akademisk ss UNDERVISNINGSFORM Nettbasert LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Mappeevaluering. Mappen omfatter to oppgaver. Karakter: bokstavkarakterer A-F. Deltakelse i tre av fire nettbaserte kollokvier er obligatorisk. VURDERINGSORDNING Mappe (første gang 2015 høst). Obligatorisk deltakelse, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). OVERLAPPENDE EMNER HI119S Historisk metode med fordypingsemner - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 23 av 23