samfunnsvitenskap Søknadsfrist

Transkript

1 NO EN Historie-årsstudium Hvorfor ser verden ut slik den gjør i dag? Hva har formet det norske samfunnet til å bli ett av verdens beste samfunn å leve i? Hvordan levde menneskene i Roma for 2000 år siden? Eller i Paris for 200 år siden? Årsstudiet gir kunnskap om den historiske bakgrunnen for samfunnsfenomener både i fortid og samtid og gir kunnskap om lokale forhold så vel som regionale, nasjonale og globale. ÅRSSTUDIUM I HISTORIE Studiepoeng 60,0 Type studium Årsstudium Startsemester Høst 2015 Språk Norsk Fakultet Studiested Fakultet for samfunnsvitenskap Bodø Søknadsfrist Studieprogramansvarlig Studieveileder YRKESMULIGHETER Historie er relevant for både lærere, kulturarbeidere, journalister og personer som arbeider innenfor offentlig forvaltning, reiseliv, museer, arkiver osv. VIDERE UTDANNING Studenter som har startet på årsstudiet kan senere søke overgang til bachelor i historie. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 1 av 16

2 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2015 Historisk teori og metode HI122S 10 SP Obligatoriske emner 60 Studiepoeng Eldre norsk historie (før 1814) HI109S 10 SP Fascisme og nasjonalsosialisme i mellomkrigstida HI210S 10 SP Vår 2016 Moderne norsk historie (fra 1814) HI118S 10 SP Moderne verdenshistorie (etter 1750) HI123S 10 SP Eldre europeisk historie (før 1750) HI114S 10 SP Side 2 av 16

3 Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Årsstudium i historie gir en bred gjennomgang av utviklingen av menneskelige samfunn i Norge og Europa, fra starten på historisk tid og fram til i dag. Studiet inneholder også en komponent som fokuserer på historiefaglig teori og metode. Historiestudiet tar sikte på å bidra til personlig modning og en reflektert holdning til samfunnsmessige og kulturelle spørsmål. Gjennom pensum og undervisning skal studentene blant annet lære prinsipper for kildekritikk og øves i evnen til kritisk analyse av historiske kilder. Studiet utgjør det første året av bachelorstudiet i historie, og studentene kan gå videre med flere kurs i historiepå 200-nivå og ta en bachelorgrad i historie. Studiet er delt opp i fem grunnleggende kurs (100-kurs) på 10 sp hver, og ett fordypningskurs (200-kurs) på 10 sp. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: Kandidaten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innen norsk og europeisk historie fra eldre tid og fram til i dag. Ferdigheter: Kandidaten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke konklusjoner i selvstendige skriftlige arbeider. Generell kompetanse: Kandidaten skal kunne sette seg inn i omfattende faglitteratur, formidle relevante kunnskaper fra litteraturen og argumentere VIDERE UTDANNING Studenter som har startet på årsstudiet kan senere søke overgang til bachelor i historie. KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Eksamensbestemmelser finnes i "Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN)" samt "Retningslinjer for eksamenskandidater ved UiN". Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Avhengig av kurs er eksamensformen skoleeksamen, eller skoleeksamen i kombinasjon med hjemmeeksamen. AVSLUTTENDE EKSAMEN Ingen PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 3 av 16

4 AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER 'Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN)' og lokale reglement og retningslinjer på administrer-dine-studier/loverforskrifter-retningslinjer/ Side 4 av 16

5 Emnebeskrivelser (6) Historisk teori og metode HI122S Kurset gir ei elementær innføring i historisk teori, metode og historiografi. Målet med kurset er å øve studentane opp til ei kritisk haldning til historiefaget, og å gi dei innsikt i grunnlagsproblema historikaren står overfor når han/ho driv forsking og formidling av historie. Formidlingsdelen tar sikte på å skape refleksjon om historiebruk. Her inngår det ei obligatorisk oppgåve som anten er knytt til historiebruk, museums-/webformidling, minnehistorie eller eit teori-/arkiv- /kjeldestudie. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. HISTORISK TEORI OG METODE HI122S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for årsstudium og bachelor i historie. Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Søknadsfrist :00:00 PER BJARNE RAVNÅ Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: per-bjarne.ravna@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha kunnskaper om og forståelse av grunnleggende teoretiske og metodiske premisser for historiefaget. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte teoretiske og metodiske spørsmål. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i teoretisk orientert faglitteratur, og gjøre rede for teoretiske og metodiske forhold i egne skriftlige arbeider. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen Side 5 av 16

6 UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger PENSUM Bøker: Andresen, A. m.fl.: Å gripe fortida. Innføring i historisk forståing og metode, 2. utgave, Samlaget 2012/2015. Mikkelsen, M. og Pålsrud, K.: Kautokeino-dokumentene. 177 arkivsaker om prosessene i mot 48 flyttsamer fra Kautokeino, Albatross Forlag I kompendium: Kjelstadli, K.: Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget, Universitetsforlaget 1999, ss , Lunden, K.: "Making nonsense of humanities". Er humaniora vitskap?, i Lunden, K.: Dialog med fortida, Det norske samlaget 1985, ss Bugge Amundsen, A. og Brenna, B.: Museer, kritisk museologi og tverrfaglige museumsstudier, i Rogan, B. og Bugge Amundsen A.(red.): Samling og museum. Kapitler av museenes historie, praksis og ideologi. Novus forlag s Pedersen, R.: De norske museene får sin form. Utvikling , i Rogan, B. og Bugge Amundsen A.(red.): Samling og museum. Kapitler av museenes historie, praksis og ideologi. Novus forlag ss Aas, S.: Minnepolitikk i endring - minnekulturen i og rundt Narvik 1940, i Dessingue, A., Knutsen, K. og A.E. Laksfoss Hansen (red.): Flerstemte minner. Hertevig akademisk ss ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2011 høst, siste gang 2017 høst). OVERLAPPENDE EMNER HI119S Historisk metode med fordypingsemner - 10 studiepoeng. HI113S Historisk metode med fordypningsemner - 10 studiepoeng. Side 6 av 16

7 Eldre norsk historie (før 1814) HI109S Emnet tar for seg norsk historie frå vikingtid til 1814, og skal særleg legge vekt på demografiske, økonomiske og politiske forhold. Dette emnet vil forsøke å gi forklaringar omkring dei mest sentrale historiske hendingane i perioden, så som demografisk utvikling og næringsutvikling i høgmellomalderen, forklare utviklinga av rikssamlingsprosessen og statsutviklinga i den same perioden, og særleg gje innsyn i innføringa av kristendommen, og kyrkjas utvikling. Krisa i seinmellomalderen står også sentralt og den demografiske utviklinga i samband med denne er også eit tema som blir drøfta særskilt. Krisas følgjer for politikken i den same perioden er også utgangspunkt for studiet i unionsutviklinga og det seinare danske styret av Noreg fram mot Perioden blir sett på særskilt også når det gjeld demografisk og økonomisk utvikling, mens den sosiale utviklinga først blir sett i fokus frå perioden kring 1650 og fram mot Til slutt i emnet vil bakgrunnen for dei politiske hendingane i 1814 bli behandla. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. ELDRE NORSK HISTORIE (FØR 1814) HI109S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for årsstudium/bachelor i historie, lektorprogram i samfunnsfag. Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist :00:00 ROLF HARALD STENSLAND Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: rolf.h.stensland@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor norsk økonomisk, sosial og politisk historie fram til ca Studenten skal ha kunnskaper om sentrale samfunnsmessige og kulturelle institusjoner, og samspillet mellom disse gjennom periodene. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. Side 7 av 16

8 FORKUNNSKAPSKRAV Ingen UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning, seminarer med oppgaveløsning. PENSUM Moseng, Ole Georg et al: Norsk historie I, fra , Universitetsforlaget 2007, pp (405 sider) Moseng, Ole Georg et al: Norsk historie , Universitetsforlaget 2003, pp (195 sider) Dyrvik, Ståle, Norsk historie , Det norske Samlaget 1999, pp.11-58, (228 sider) Ca. 820 sider. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2011 høst, siste gang 2017 høst). Hjemmeeksamen - ca 8 sider maksimalt 10 sider, 1 Uker. Teller 40/100 av karakteren (første gang 2011 høst, siste gang 2017 høst). Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2011 høst, siste gang 2017 høst). OVERLAPPENDE EMNER HI109LS Eldre norsk historie (før 1814) - 10 studiepoeng. HI109NS Eldre norsk historie (før 1814) - 10 studiepoeng. HI110S-001 Europeisk og norsk historie til ca studiepoeng. HI110S-002 Europeisk og norsk historie til ca studiepoeng. Side 8 av 16

9 Fascisme og nasjonalsosialisme i mellomkrigstida HI210S Kurset gir en relativt grundig innføring i den fascistiske og nasjonalsosialistiske bevegelse i Europa i mellomkrigstida, med hovedvekt på fascismen i Italia og nasjonalsosialismen i Tyskland. Det legges vekt på å drøfte forutsetningene for veksten i disse bevegelsene, det ideologiske innholdet og de fascistiske regimenes politikk i praksis, etter at de vant makten i Italia og Tyskland. Det er også et mål å vise hvordan ulike forskere har forskjellige perspektiver på sentrale punkter innenfor dette emnet. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. FASCISME OG NASJONALSOSIALISME I MELLOMKRIGSTIDA HI210S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Valgbart Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist :00:00 STEINAR AAS Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: steinar.aas@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha kunnskaper om utviklingen av fascismen i Italia og nasjonalsosialismen i Tyskland i mellomkrigstida, og behandlingen av disse emnene i sentral forskningslitteratur. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å presentere og drøfte ulike sider ved fascismen og nasjonalsosialismen i egne skriftlige areider. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i avansert forskningslitteratur og ta stilling til komplekse faglige spørsmål. FORKUNNSKAPSKRAV Dette er et fordypningskurs (200-kurs). Det er en fordel å ha så mange grunnleggende kurs (100-kurs) som mulig i historie eller andre samfunnsvitenskaper. Deler av pensumlitteraturen er på engelsk. Side 9 av 16

10 UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger PENSUM Bøker: Stackelberg, R., Hitler's Germany: Origins, Interpretations, Legacies, Routledge 1999, 260 sider. Rees, L., Nazistene, Schibsted 2006, s og , 146 sider. Paxton, R.O., Anatomy of Fascism, Allen Lane 2004, s , , 159 sider. Dahl, O., Fra konsens til katastrofe, Universitetsforlaget 1996, 110 sider. Mark Robson: Italy: The rise of fascism , Hodder & Stoughton, London Kompendium: Olesen, Sørensen og Østergård, Fascismen i Italien, Aarhus Universitetsforlag 1986, s , 35 sider Hobson, R., Slutten på den tyske Sonderweg?, Historisk Tidsskrift 1989, s , 30 sider Kocka, J.: German History before Hitler: The Debate about the German Sonderweg. Journal of Contemporary History, Vol. 23, No sider. Sørensen, Ø., Historikerstrid i skyggen av Det tredje rike, Historisk Tidsskrift 1987, s , 5 sider. Browning, C.R., Ordinary Men - Reserve Battalion 101 and the Final Solution in Poland, Harper Perennial 1998, s , etterord 33 sider. Williamson, D.G., The Age of the Dictators, Pearson 2007, s , , 45 sider. Artikler i Fronter Roberto Cantalupo: Fascism in Italian History, Foreign Affairs, Vol. 4, No 1 (Oct., 1925), pp Giovanni Gentile: The Philosophic Basis of Fascism, Foreign Affairs, Vol. 6, No 2 (Jan., 1928), pp Ræstad, Arnold: Italiensk fascime. Indtryk og studier. Kristiania ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2010 høst, siste gang 2018 vår). Side 10 av 16

11 Moderne norsk historie (fra 1814) HI118S Emnet startar med Noreg i 1814, og behandlar suksessivt utviklinga på 1800-talet innafor den svensk-norske unionen. Tema knytt til denne unionen er sjølvsagt oppe og tar for seg utviklinga mellom 1814 og 1905, og i tilknyting til dette emnet er embetsmannsstatens framvekst frå , og innføring av parlamentarisme og partipolitikk sentral. Emnet skal dessutan sette ekstra fokus på den demografiske overgangen som førte til folketalsauke på 1800-talet. Det er også det industrielle gjennombrotet frå ca og utover. I samband med dette vil også «hamskiftet» i landbruket stå sentralt. Overgangen til 1900-talet med unionsoppløysing og utvikling innafor partipolitikken får også ein viktig plass. Her kjem også behandlinga av arbeidarrørsla mellom inn. Med denne vil også tema knytt til mellomkrigstidas økonomiske, sosiale og politiske polarisering vere i sentrum, så vel som norsk utanrikspolitikk som sjølvstendig stat etter 1905 og fram til våre dagar. Emnet tar oss også med inn i Arbeiderpartiets "storheitstid" og etterkrigstidas velferdsstat fram mot 1980-talet, og det skal også fokusere på nyliberalisme og «høgrebølgje» etter i 1980-åra. Avslutningsvis skal emnet omhandle dei siste tiåras politiske, økonomiske og sosiale sider knytt til globalisering og liberalisering. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MODERNE NORSK HISTORIE (FRA 1814) HI118S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for årsstudium, bachelor og lektorprogram i historie. Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Søknadsfrist :00:00 KJETIL ANSGAR JAKOBSEN Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: kjetil.jakobsen@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 11 av 16

12 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor Norges økonomiske, sosiale og politiske historie fra 1814 til ca Kunnskapene skal omfatte sentrale samfunnsmessige og kulturelle institusjoner, og samspillet mellom disse, opp gjennom perioden. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. FORKUNNSKAPSKRAV Åpent for alle studenter. Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende norske regler. UNDERVISNINGSFORM Forelesninger LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og seminarer, heltid. PENSUM Myhre, Jan Eivind: Norsk historie Å byggje ein stat og skape ein nasjon. Det norske samlaget 2015, 2. utgave, 334 s. Stugu, Ola: Norsk historie etter vegen mot velstandslandet. Det Norske Samlaget 2012, 336 s. Helle, Knut, Ståle Dyrvik, Edgar Hovland og Tore Grønlie: Grunnbok i Norges historie. Fra vikingtid til våre dager. Kap. 17 Et mer moderne Norge, og kap. 27 Velferdsstaten - krise eller triumf? Universitetsforlaget VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2011 høst, siste gang 2015 høst). OVERLAPPENDE EMNER HI118NS Moderne norsk historie (fra 1814) - 10 studiepoeng. HI118NS Moderne norsk historie (fra 1814) - 10 studiepoeng. HI105S-001 Moderne norsk historie (etter 1780) - 8 studiepoeng. HI105S-002 Moderne norsk historie (etter 1780) - 2 studiepoeng. Side 12 av 16

13 Moderne verdenshistorie (etter 1750) HI123S Emnet starter med to av moderne histories mest skilsetjande hendingar, den industrielle revolusjonen i Storbritannia frå ca 1750, og den franske revolusjonen mellom Verknadene av desse to historiske hendingane blir også drøfta, og vi viar plass til ein gjennomgang av befolkningseksplosjon og folkeflytting ut over på og 1900-talet, før vi samanliknar det første industrielle gjennombrotet i Storbritannia, med det andre industrielle gjennombrotet mot slutten av 1800-talet, der andre, nye nasjonar kom med i moderniseringsprosessane. Spørsmålet om statsutvikling mellom 1850 og 1918 er også viktig. Her blir særleg tema som nasjonsbygging, nasjonalisme og demokratiutviklinga drøfta og forklart. Eit anna element er imperialismen og forholdet mellom stormaktene frå 1870 til I etterkant av dette blir også bakgrunne for dei to verdskrigane behandla særskilt, og med dei også hovudtrekka i den politiske og økonomiske utvikling i mellomkrigstida, inkludert den russiske revolusjonen, fredsoppgjøret etter første verdskrigen, fascismens og nasjonalsosialismens framvekst og forholdet mellom stormaktene fram til den andre verdskrigen. Siste del av kurset går inn på tema som den kalde krigen mellom 1945 og 1990, og med denne blir også forholdet mellom rike og fattige land studert. Korleis verka den kalde krigen inn på verdsorden og relasjonen mellom nord og sør. Heilt til slutt blir også tida etter den kalde krigen handsama, der særleg tema som europeisk integrasjon og globalisering er i fokus. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MODERNE VERDENSHISTORIE (ETTER 1750) HI123S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for årsstudium og bachelor i historie. Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Søknadsfrist :00:00 WILHELM JØRN KARLSEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: wilhelm.j.karlsen@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 13 av 16

14 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor Europas økonomiske, sosiale og politiske historie fra år 1750 til årtusenskiftet. Studenten skal ha kunnskaper om sentrale samfunnsmessige og kulturelle institusjoner, og samspillet mellom disse, opp gjennom perioden. Den europeiske utviklingen skal settes i en global kontekst. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning, seminarer med oppgaveløsning. PENSUM Merriman, John, A History of Modern Europe from the Renaissance to the present, London, 2010, kapittel 10, 12-14, 16-17, 19, 21-26, 30 (ca 620 sider) Lundestad, Geir: Øst, vest, sør, nord. Hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945, Universitetsforlaget, 2010, s , , (ca 230 sider) ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2012 vår, siste gang 2017 vår). Hjemmeeksamen - maksimalt 12 sider, 1 Uker. Teller 40/100 av karakteren (første gang 2012 vår, siste gang 2017 vår). Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2012 vår, siste gang 2017 vår). OVERLAPPENDE EMNER HI117S Moderne verdenshistorie (etter 1750) - 10 studiepoeng. HI117NS Moderne verdenshistorie - 10 studiepoeng. HI117NS Moderne verdenshistorie - 10 studiepoeng. HI123NS Moderne verdenshistorie (etter 1750) - 10 studiepoeng. HI123LS Moderne verdenshistorie (etter 1750) - 10 studiepoeng. HI112S-002 Moderne verdenshistorie - 7 studiepoeng. HI112S-001 Moderne verdenshistorie - 3 studiepoeng. Side 14 av 16

15 Eldre europeisk historie (før 1750) HI114S Emnet tar for seg eldre europeisk historie frå antikken og fram til det moderne industrielle gjennombrotet i Storbritannia kring Emnet startar med å skildre antikke byar og imperie, og den politiske, sosiale og økonomiske utviklinga i dei. Det blir også vektlagt å skildre dei antikke bystatane og det romerske imperiets vekst og fall, og overgangen mellom antikken og mellomalderen. Østromerrikets utvikling får ein sentral plass, liksom det arabiske rikets utvikling. Vestkyrkja si utvikling er også sentral, og reformasjonen og motreformasjonen blir behandla som del av denne. Heile tida er demografisk og økonomisk utvikling ein sentral del av framstillinga, og særleg er føydalismen og føydaløkonomiens bakgrunn, karakterdrag og utvikling sentral. Byutvikling og handel er særleg vektlagt og då med vekt på mellomalderen. Den siste fasen fram mot ca tar sikte på å gje innsyn i statsutviklinga i Europa, med særleg vekt på land som Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. ELDRE EUROPEISK HISTORIE (FØR 1750) HI114S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for årsstudium, bachelor og lektorløp i historie. Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist :00:00 ROLF HARALD STENSLAND Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: rolf.h.stensland@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor Europas økonomiske, sosiale og politiske historie fram til ca Kunnskapene skal omfatte sentrale samfunnsmessige og kulturelle institusjoner, og samspillet mellom disse, opp gjennom perioden. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. Side 15 av 16

16 FORKUNNSKAPSKRAV Nei UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning, seminarer med oppgaveløsning. PENSUM Ravnå, Per-Bjarne: Gresk og romersk politisk historie, 2006 (ca.180 s.) Bagge, Sverre: Europa tar form, Cappelen 2004, s (ca. 300 s.) Imsen, Steinar: Europa , Universitetsforlaget 2000, s , , (ca. 140 s.) John Merriman: Modern Europe from the Renaissance to the Present, London 2004, s.3-46, , , ( ca. 234 s.) Akseptabel støttelitteratur: Aschehougs Verdenshistorie, bd. 8, , Oslo 2000, s , , (ca. 200 s.) ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Studentene må være forberedt på å lese en del av pensumlitteraturen på engelsk. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2011 vår). OVERLAPPENDE EMNER HI114NS Eldre europeisk historie (før 1750) - 10 studiepoeng. HI114NS Eldre europeisk historie (før 1750) - 10 studiepoeng. HI110S-001 Europeisk og norsk historie til ca studiepoeng. HI110S-002 Europeisk og norsk historie til ca studiepoeng. HI114LS Eldre europeisk historie (før 1750) - 10 studiepoeng. Side 16 av 16