Historie. Side 1 av 29 BACHELOR I HISTORIE. STEINAR AAS Studieprogramansvarlig Professor Tlf: E-post:

Transkript

1 NO EN Historie Bachelor i historie gir kunnskap om økonomisk, sosial og politisk utvikling for å øke forståelsen for menneskenes situasjon i fortid og nåtid. Studiet bidrar til å utvikle en reflektert holdning til samfunnsmessige problemer. Bachelor i historie er et treårig studieprogram hvor halvparten av studiet består av historiske emner. De øvrige emnene som skal inngå i graden kan du velge selv eller i samråd med en studieveileder. Gjennom pensum og undervisning i historisk metode skal studentene blant annet lære prinsipper for kildekritikk og øves i evnen til kritisk analyse av historiske kilder. Studiet tar opp emner både fra norsk og nordnorsk, europeisk og utenomeuropeisk historie. Noen kurs tar sikte på å presentere en oversikt over lengre perioder, mens andre går dypere inn på mer avgrensete emner og perioder. Med sin allmenndannende karakter tar studiet opp emner fra politisk historie, økonomisk historie, sosialhistorie, kulturhistorie, kvinnehistorie, samisk historie, demografisk historie m.m. BACHELOR I HISTORIE Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester Høst 2017 Språk Norsk Fakultet Studiested Fakultet for samfunnsvitenskap Bodø Søknadsfrist STEINAR AAS Studieprogramansvarlig Professor Tlf: E-post: steinar.aas@nord.no ASTRID KJÆREFJORD GAUSTAD Studieveileder Rådgiver Tlf: E-post: astrid.k.gaustad@nord.no YRKESMULIGHETER Side 1 av 29

2 Studiet gir kunnskaper og innsikt som vil være anvendelig i mange sammenhenger, som for eksempel undervisning, forvaltning, media, kulturarbeid, reiseliv og velferdssamfunnets ulike yrker. I tillegg mottar vi med glede både gamle... og unge som først og fremst velger å studere historie på grunn av egen interesse og nysgjerrighet på fortiden. De ulike modulene i historie er relevante byggesteiner og støttemoduler for andre bachelorstudier ved universitetet. VIDERE UTDANNING Bachelorgraden i historie gir grunnlag for opptak til Master i historie ved Nord universitet eller ved andre utdanningsinstitusjoner. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 2 av 29

3 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2017 Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap EX150S Vår 2018 Moderne verdenshistorie (etter 1750) HI123S 30 SP 10 SP Obligatoriske emner 110 Studiepoeng Bacheloroppgave 10 Studiepoeng Valgfrie emner - 60 studiepoeng 60 Studiepoeng Eldre europeisk historie (før 1750) HI114S 10 SP Moderne norsk historie (fra 1814) HI118S 10 SP 2. STUDIEÅR Høst 2018 Historisk teori og metode HI122S 10 SP Eldre norsk historie (før 1814) HI109S 10 SP Samenes historie HI222S 10 SP Vår 2019 Moderne norsk byhistorie - med hovedvekt på Nord-Norge HI218S 10 SP Bacheloroppgave HI212S 10 SP Side 3 av 29

4 Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Bachelor i historie går igjennom utviklingen av menneskelige samfunn i Norge og resten av verden, med hovedvekt på Europa, fra starten på historisk tid og fram til i dag. I tillegg får studentene fordype seg i utvalgte emner fra norsk eller internasjonal historie. Studiet inneholder også en komponent som fokuserer på historiefaglig teori og metode. Historiestudiet tar sikte på å bidra til personlig modning og en reflektert holdning til samfunnsmessige og kulturelle spørsmål. Gjennom pensum og undervisning skal studentene lære prinsipper for kildekritikk og øves i evnen til kritisk analyse av historiske kilder. Gjennom bacheloroppgaven får studentene også trening i å arbeide selvstendig med historisk litteratur og kilder.studiet inneholder følgende komponenter: 30 sp. startsemester 50 sp. med historiekurs på 100-nivå og 30 sp med historiekurs på 200-nivå 10 sp med bacheloroppgave 60 stp. valgfrie kurs (kan velges mellom emner ved UiN, ved andre norske institusjoner eller ved utenlandske institusjoner) Komponentene bør tas i denne rekkefølgen, men komponent 3 og 4 kan til en viss grad tas om hverandre. LÆRINGSUTBYTTE Læringsutbytte Kunnskaper: Kandidaten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innen Norgeshistorie og Verdenshistorie med fokus på Europa. Kunnskapene skal dekke hele området fra eldre tid og fram til i dag, men kandidaten skal i tillegg også kjenne utvalgte emner mer i detalj. Ferdigheter: Kandidaten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke konklusjoner i selvstendige skriftlige arbeider som oppfyller formelle krav til akademiske arbeider. Kandidaten skal være i stand til å relatere spesifikke emner til større historiske sammenhenger og utviklingsforløp, og til å foreta egne faglige undersøkelser basert på litteratur og kilder. Generell kompetanse: Kandidaten skal kunne orientere seg i en fagtradisjon, sette seg inn i omfattende faglitteratur, formidle relevante kunnskaper fra litteraturen og argumentere for egne konklusjoner i skriftlige, akademiske arbeider. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. VIDERE UTDANNING Bachelorgraden i historie gir grunnlag for opptak til Master i historie ved Nord universitet eller ved andre utdanningsinstitusjoner. Side 4 av 29

5 UTENLANDSOPPHOLD Studieprogrammet gir mulighet for studieopphold i utlandet, i inntil to semester. Anebfalte utvekslingssemestre er 5 og 6 semester. Fakultetet har samarbeidsavtale med flere utenlandske universiteter og er behjelpelig med kontaktetablering og planlegging av studieoppholdet. Vi kan anbefale følgende partnerinstitusjoner: Memorial University (Canada) Nord universitetet har også en rekke avtaler med andre universiteter som er aktuelle for alle studenter med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Mer om utveksling Det er et krav at studenten har bestått minimum 60 studiepoeng med karakteren C eller bedre ved utreise. KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Hovedsakelig skoleeksamen og hjemmeeksamen. Enkelte kurs har mappeevaluering og muntlig. Bacheloroppgaven er en oppgave med veiledning etter selvvalgt tema + muntlig. AVSLUTTENDE EKSAMEN Bacheloroppgave er nødvendig for å få godkjent graden. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 5 av 29

6 Emnebeskrivelser (9) Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap EX150S Målet for semesteret er todelt: 1. Emnet skal gjøre studenten bedre i stand til å studere og engasjere seg, og legge grunnlaget for kunnskap, fagkompetanse og ferdigheter studenten skal ha med seg i videre studier og som ferdig utdannet. Her vektlegges særlig: Kommunikasjons- og refleksjonskompetanse, Skriftlig og muntlig fremstillingsevne, 2. Emnet skal gi grunnleggende innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i temaer som er sentrale i den forskningen og undervisningen som til en hver tid foregå ved fakultetet. For tiden omfatter dette emner som: Demokrati, makt og deltakelse, Det norske samfunn og verden, Etikk, Kunnskaps-og vitenskapssyn. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. DANNELSESSEMESTER - MENNESKE, SAMFUNN OG VITENSKAP EX150S Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Dannelsessemester et inngår som en obligatorisk del av alle bachelorgrader ved Fakultet for samfunnsvitenskap (UiN), med unntak av Bachelor i nordområdestudier. Emnet inkluderer Examen Philosophicum og Examen Facultatum. Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser. Evalueringene inngår som del av universitetets kvalitetssikringssystem Side 6 av 29

7 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: Kandidaten skal: ha bred kunnskap om vitenskapens tradisjoner, egenart og plass i samfunnet ha grunnleggende kunnskap om vitenskapens rolle i samfunnsutviklingen forstå etiske utfordringer i forskning, faglig formidling og i kunnskapsbasert praksis kunne identifisere standpunkter, argumenter og strukturer i ulike teksttyper ha grunnleggende forståelse av seg selv i kommunikasjon og relasjon med andre Ferdigheter: Kandidaten skal: kunne fremføre faglige synspunkter i debatter kunne strukturere fagstoff, og presentere det i et skriftlig arbeid eller i muntlig form kunne arbeide både selvstendig og i gruppe kunne beherske relevante faglige verktøy og teknikker kunne tenke kritisk vedrørende etiske spørsmål; både om personlige og om studie- og samfunnsrelaterte forhold. kunne reflektere over eget verdi- og menneskesyn Generell kompetanse: Kandidaten skal: kunne forholde seg kritisk til vitenskaplig kunnskapsproduksjon være allment orientert innen samfunnsanalyse, etikk og vitenskapsteori kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer ha innsikt i hva som kjennetegner faglige tekster, og hvordan slike tekster kan påvirke samfunnet kunne bidra til egen og andres faglige utvikling på en selvstendig og reflektert måte FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Første uke(34) er obligatorisk. Tirsdager og torsdager har obligatorisk undervisning gjenneom hele semesteret. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen består av en veksling mellom forelesninger, studentaktivitet, seminarer og gruppearbeid. Utvalgte deler av pensum blir behandlet i forelesninger, men studenten har selv ansvar for å gjennomgå alt pensum. Det forventes at studentene påvirker innholdet i diskusjoner og seminarer ved å bidra med egne innspill og kommentarer. Følgende deler av undervisningen er obligatorisk: Introduksjon Fagseminar Akademisk tekst Obligatorisk undervisning omfatter alltid obligatorisk deltakelse, og i noen tilfeller også obligatorisk arbeid. Detaljert beskrivelse av obligatorisk deltakelse og obligatorisk arbeid foreligger i egen oversikt til emnet. Godkjent obligatorisk oppmøte og obligatorisk arbeid er gyldig kun til og med påfølgende studieår. Vi viser ellers til "Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet". PENSUM Pensum vil bli publisert innen 1. mai i det foregående semesteret. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Studentene må være forberedt på å lese en del av pensumlitteraturen på engelsk. Side 7 av 29

8 Side 8 av 29

9 Moderne verdenshistorie (etter 1750) HI123S Emnet starter med to av moderne histories mest skilsetjande hendingar, den industrielle revolusjonen i Storbritannia frå ca 1750, og den franske revolusjonen mellom Verknadene av desse to historiske hendingane blir også drøfta, og vi viar plass til ein gjennomgang av befolkningseksplosjon og folkeflytting ut over på og 1900-talet, før vi samanliknar det første industrielle gjennombrotet i Storbritannia, med det andre industrielle gjennombrotet mot slutten av 1800-talet, der andre, nye nasjonar kom med i moderniseringsprosessane. Spørsmålet om statsutvikling mellom 1850 og 1918 er også viktig. Her blir særleg tema som nasjonsbygging, nasjonalisme og demokratiutviklinga drøfta og forklart. Eit anna element er imperialismen og forholdet mellom stormaktene frå 1870 til I etterkant av dette blir også bakgrunne for dei to verdskrigane behandla særskilt, og med dei også hovudtrekka i den politiske og økonomiske utvikling i mellomkrigstida, inkludert den russiske revolusjonen, fredsoppgjøret etter første verdskrigen, fascismens og nasjonalsosialismens framvekst og forholdet mellom stormaktene fram til den andre verdskrigen. Siste del av kurset går inn på tema som den kalde krigen mellom 1945 og 1990, og med denne blir også forholdet mellom rike og fattige land studert. Korleis verka den kalde krigen inn på verdsorden og relasjonen mellom nord og sør. Heilt til slutt blir også tida etter den kalde krigen handsama, der særleg tema som europeisk integrasjon og globalisering er i fokus. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MODERNE VERDENSHISTORIE (ETTER 1750) HI123S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for årsstudium og bachelor i historie. Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap KJETIL ANSGAR JAKOBSEN Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: kjetil.jakobsen@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 9 av 29

10 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor Europas økonomiske, sosiale og politiske historie fra år 1750 til årtusenskiftet. Studenten skal ha kunnskaper om sentrale samfunnsmessige og kulturelle institusjoner, og samspillet mellom disse, opp gjennom perioden. Den europeiske utviklingen skal settes i en global kontekst. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning, seminarer med oppgaveløsning. PENSUM Bøker: Merriman, John, A History of Modern Europe from the Renaissance to the present, London, 2010, kapittel 10, 12-14, 16-17, 19, 21-26, 30 (ca 620 sider) Lundestad, Geir: Øst, vest, sør, nord. Hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945, Universitetsforlaget, 2010, s , , (ca 230 sider) ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen Side 10 av 29

11 Eldre europeisk historie (før 1750) HI114S Emnet tar for seg eldre europeisk historie frå antikken og fram til det moderne industrielle gjennombrotet i Storbritannia kring Emnet startar med å skildre antikke byar og imperie, og den politiske, sosiale og økonomiske utviklinga i dei. Det blir også vektlagt å skildre dei antikke bystatane og det romerske imperiets vekst og fall, og overgangen mellom antikken og mellomalderen. Østromerrikets utvikling får ein sentral plass, liksom det arabiske rikets utvikling. Vestkyrkja si utvikling er også sentral, og reformasjonen og motreformasjonen blir behandla som del av denne. Heile tida er demografisk og økonomisk utvikling ein sentral del av framstillinga, og særleg er føydalismen og føydaløkonomiens bakgrunn, karakterdrag og utvikling sentral. Byutvikling og handel er særleg vektlagt og då med vekt på mellomalderen. Den siste fasen fram mot ca tar sikte på å gje innsyn i statsutviklinga i Europa, med særleg vekt på land som Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. ELDRE EUROPEISK HISTORIE (FØR 1750) HI114S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for årsstudium, bachelor og lektorløp i historie. Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk ROLF HARALD STENSLAND Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: rolf.h.stensland@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor Europas økonomiske, sosiale og politiske historie fram til ca Kunnskapene skal omfatte sentrale samfunnsmessige og kulturelle institusjoner, og samspillet mellom disse, opp gjennom perioden. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. Side 11 av 29

12 FORKUNNSKAPSKRAV Nei UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning, seminarer med oppgaveløsning. PENSUM Ravnå, Per-Bjarne: Gresk og romersk politisk historie, Bagge, Sverre: Europa tar form, Cappelen Imsen, Steinar:Europa , Universitetsforlaget John Merriman: Modern Europe from the Renaissance to the Present, London Aschehougs Verdenshistorie, bd. 8, , Oslo ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Studentene må være forberedt på å lese en del av pensumlitteraturen på engelsk. Side 12 av 29

13 Moderne norsk historie (fra 1814) HI118S Emnet startar med Noreg i 1814, og behandlar suksessivt utviklinga på 1800-talet innafor den svensk-norske unionen. Tema knytt til denne unionen er sjølvsagt oppe og tar for seg utviklinga mellom 1814 og 1905, og i tilknyting til dette emnet er embetsmannsstatens framvekst frå , og innføring av parlamentarisme og partipolitikk sentral. Emnet skal dessutan sette ekstra fokus på den demografiske overgangen som førte til folketalsauke på 1800-talet. Det er også det industrielle gjennombrotet frå ca og utover. I samband med dette vil også «hamskiftet» i landbruket stå sentralt. Overgangen til 1900-talet med unionsoppløysing og utvikling innafor partipolitikken får også ein viktig plass. Her kjem også behandlinga av arbeidarrørsla mellom inn. Med denne vil også tema knytt til mellomkrigstidas økonomiske, sosiale og politiske polarisering vere i sentrum, så vel som norsk utanrikspolitikk som sjølvstendig stat etter 1905 og fram til våre dagar. Emnet tar oss også med inn i Arbeiderpartiets "storheitstid" og etterkrigstidas velferdsstat fram mot 1980-talet, og det skal også fokusere på nyliberalisme og «høgrebølgje» etter i 1980-åra. Avslutningsvis skal emnet omhandle dei siste tiåras politiske, økonomiske og sosiale sider knytt til globalisering og liberalisering. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MODERNE NORSK HISTORIE (FRA 1814) HI118S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for årsstudium, bachelor og lektorprogram i historie. Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 13 av 29

14 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor Norges økonomiske, sosiale og politiske historie fra 1814 til ca Kunnskapene skal omfatte sentrale samfunnsmessige og kulturelle institusjoner, og samspillet mellom disse, opp gjennom perioden. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. FORKUNNSKAPSKRAV Åpent for alle studenter. Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende norske regler. UNDERVISNINGSFORM Forelesninger LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og seminarer, heltid. PENSUM Myhre, Jan Eivind: Norsk historie Å byggje ein stat og skape ein nasjon. Det norske samlaget 2015, 2. utgave, 334 s. Stugu, Ola: Norsk historie etter vegen mot velstandslandet. Det Norske Samlaget 2012, 336 s. Helle, Knut, Ståle Dyrvik, Edgar Hovland og Tore Grønlie: Grunnbok i Norges historie. Fra vikingtid til våre dager. Kap. 17 Et mer moderne Norge, og kap. 27 Velferdsstaten - krise eller triumf? Universitetsforlaget Side 14 av 29

15 Historisk teori og metode HI122S Kurset gir ei elementær innføring i historisk teori, metode og historiografi. Målet med kurset er å øve studentane opp til ei kritisk haldning til historiefaget, og å gi dei innsikt i grunnlagsproblema historikaren står overfor når han/ho driv forsking og formidling av historie. Formidlingsdelen tar sikte på å skape refleksjon om historiebruk. Her inngår det ei obligatorisk oppgåve som anten er knytt til historiebruk, museums-/webformidling, minnehistorie eller eit teori-/arkiv- /kjeldestudie. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. HISTORISK TEORI OG METODE HI122S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for årsstudium og bachelor i historie. Høst 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap PER BJARNE RAVNÅ Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: per-bjarne.ravna@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha kunnskaper om og forståelse av grunnleggende teoretiske og metodiske premisser for historiefaget. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte teoretiske og metodiske spørsmål. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i teoretisk orientert faglitteratur, og gjøre rede for teoretiske og metodiske forhold i egne skriftlige arbeider. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt. Side 15 av 29

16 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger PENSUM Bøker: Andresen, A. m.fl.: Å gripe fortida. Innføring i historisk forståing og metode, 2. utgave, Samlaget 2012/2015. Mikkelsen, M. og Pålsrud, K.: Kautokeino-dokumentene. 177 arkivsaker om prosessene i mot 48 flyttsamer fra Kautokeino, Albatross Forlag I kompendium: Kjelstadli, K.: Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget, Universitetsforlaget 1999, ss , Lunden, K.: "Making nonsense of humanities". Er humaniora vitskap?, i Lunden, K.: Dialog med fortida, Det norske samlaget 1985, ss Bugge Amundsen, A. og Brenna, B.: Museer, kritisk museologi og tverrfaglige museumsstudier, i Rogan, B. og Bugge Amundsen A.(red.): Samling og museum. Kapitler av museenes historie, praksis og ideologi. Novus forlag s Pedersen, R.: De norske museene får sin form. Utvikling , i Rogan, B. og Bugge Amundsen A.(red.): Samling og museum. Kapitler av museenes historie, praksis og ideologi. Novus forlag ss Aas, S.: Minnepolitikk i endring - minnekulturen i og rundt Narvik 1940, i Dessingue, A., Knutsen, K. og A.E. Laksfoss Hansen (red.): Flerstemte minner. Hertevig akademisk ss ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen Side 16 av 29

17 Eldre norsk historie (før 1814) HI109S Emnet tar for seg norsk historie frå vikingtid til 1814, og skal særleg legge vekt på demografiske, økonomiske og politiske forhold. Dette emnet vil forsøke å gi forklaringar omkring dei mest sentrale historiske hendingane i perioden, så som demografisk utvikling og næringsutvikling i høgmellomalderen, forklare utviklinga av rikssamlingsprosessen og statsutviklinga i den same perioden, og særleg gje innsyn i innføringa av kristendommen, og kyrkjas utvikling. Krisa i seinmellomalderen står også sentralt og den demografiske utviklinga i samband med denne er også eit tema som blir drøfta særskilt. Krisas følgjer for politikken i den same perioden er også utgangspunkt for studiet i unionsutviklinga og det seinare danske styret av Noreg fram mot Perioden blir sett på særskilt også når det gjeld demografisk og økonomisk utvikling, mens den sosiale utviklinga først blir sett i fokus frå perioden kring 1650 og fram mot Til slutt i emnet vil bakgrunnen for dei politiske hendingane i 1814 bli behandla. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. ELDRE NORSK HISTORIE (FØR 1814) HI109S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for årsstudium/bachelor i historie, lektorprogram i samfunnsfag. Høst 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk ROLF HARALD STENSLAND Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: rolf.h.stensland@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor norsk økonomisk, sosial og politisk historie fram til ca Studenten skal ha kunnskaper om sentrale samfunnsmessige og kulturelle institusjoner, og samspillet mellom disse gjennom periodene. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. Side 17 av 29

18 FORKUNNSKAPSKRAV Ingen UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning, seminarer med oppgaveløsning. PENSUM Pensumlitteratur: Moseng, Ole Georg m. fl.: Norsk historie , Universitetsforlaget Moseng, Ole Georg m. fl.: Norsk historie , Universitetsforlaget Dyrvik, Ståle, Norsk historie , Samlaget ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen Side 18 av 29

19 Samenes historie HI222S Kurset er en introduksjon til samenes historie. Det dekker både eldre og nyere tid, og de ulike geografiske områdene i nord som tradisjonelt har vært samenes bosettingsområde. I et historisk perspektiv har det samiske samfunnet vært sammensatt, med store variasjoner i språk, kultur og næringsvirksomhet. Det har også skjedd store endringer i historiens løp, fra et opprinnelig jakt- og fangstsamfunn, til reindriftssamfunn og fiskerbondesamfunn. Ei linje i studiet vil bli å gå gjennom disse utviklingsforløpene, også med tanke på kronologiske og geografiske ulikheter. Samhandling mellom samene og nabofolkene har alltid vært viktig, og dette aspektet vil også bli fokusert. Det samiske samfunnet har også vært under kontinuerlig påvirkning fra statlige myndigheter, der tiltak som beskatning, fastsetting av nasjonale grenser, misjon og aktiv assimilasjonspolitikk har vært sentrale elementer. Forløp og konsekvenser av denne politikken vil vektlegges. Selv om kurset har en generell karakter, vil det legges noe mer vekt på Nordland enn de øvrige områdene. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. SAMENES HISTORIE HI222S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Valgemne Høst 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studentene skal tilegne seg kunnskap om og ha oversikt over de viktigste utviklingslinjene i samenes historie, herunder de økonomiske og kulturelle forskjellene mellom samiske samfunn fra innland til kyst - og fra nord til sør. Ferdigheter Studentene skal utvikle en grunnleggende forståelse av begrepet etnisitet, og opparbeide seg innsikt i hvordan etnisitet blir til, hvordan den utvikles og vedlikeholdes over tid, og endres i møtet mellom kulturer. Generell kompetanse Studentene skal vise evne til å sette seg inn i avansert forskningslitteratur og ta stilling til komplekse faglige spørsmål. Side 19 av 29

20 FORKUNNSKAPSKRAV Nei UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Det vil bli arrangert fire undervisningssamlinger (normalt fredag og lørdag) med forelesninger og seminardrøftinger. PENSUM ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Dette er et fordypningskurs (200-kurs). Det er en fordel å ha så mange grunnleggende kurs (100-kurs) som mulig i historie eller andre samfunnsvitenskaper. Side 20 av 29

21 Moderne norsk byhistorie - med hovedvekt på Nord-Norge HI218S I løpet av og 1900-tallet ble Norge urbanisert. Norge gikk fra å være et ruralt samfunn der de fleste bodde i spredtbygde strøk, til i dag da de aller fleste bor i byer og tettsteder. Kurset gir en innføring i emnet norsk byhistorie fra 1800 og fram til i dag. Hovedvekten vil bli lagt på nordnorske byer. Det vil bli redegjort for grunnleggende teorier og begreper knyttet til den byhistoriske forskningen. Det vil bli gitt en generell innføring i norsk byhistorie på og 1900-tallet, samt noen utvalgte emner fra nordnorsk byhistorie. Det vil bli lagt mest vekt på tida etter Grunnleggende teorier og begreper fra den byhistoriske forskningen er også en viktig del av kurset. Følgende emner er aktuelle: Generell norsk byhistorie på og 1900-tallet Nordnorsk urbanisering og byutvikling Den moderne byen Bybegreper - endringer i tid og rom Bytypologier Den funksjonelle byen - teorien om sentralsted og nettveksbyen Finnes det en nordnorsk by? Den seinmoderne byen Ingen ut over semesteravgift og utgifter til pensumlitteratur. MODERNE NORSK BYHISTORIE - MED HOVEDVEKT PÅ NORD-NORGE HI218S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Fordypning, bachelornivå Vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap WILHELM JØRN KARLSEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: wilhelm.j.karlsen@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 21 av 29

22 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor norsk byhistorie fra 1850 til årtusenskiftet. Studenten skal ha kunnskaper om sentrale byhistoriske begreper, emner og teorier. Den nasjonale utviklingen skal og sette denne kunnskapen inn i den nasjonale utviklingen inn i en samfunnsmessige og kulturelle kontekst Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og seminarer PENSUM Generelt om norsk og internasjonal byhistorie: Helle, Knut: Innledning i Helle, Knut el al.: Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år (Oslo 2006), s s Myhre, Jan Eivind: Den eksplosive byutviklingen i Helle, Knut el al.: Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år (Oslo 2006), s s Stugu, Ola Svein: Mot et urbanisert land? i Helle, Knut el al.: Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år (Oslo 2006), s s Hohenerg, Paul M og Lynn Hollen Lees: The Making of Urban Europe ( ed. 1995), s.1-13 Side 22 av 29

23 14 s * Gottdiner M & Leslie Budd & Panu Lehtovuori Key Concepts in Urban Studies, second ed. (London s I alt 456 s Utvalgte artikler og bokkapitler Andresen, Astrid Finnes det byer i Nord-Norge i Drivenes et al.: Nordnorsk kulturhistorie bind 2 (Oslo 1994) s Link til bokhylla.no: 8 s Angell, Svein Ivar Norsk byhistorie og dei nasjonale forteljingane i Historisk tidsskrift 3/2012, s s * Balsvik Randi Rønning, Kvinneperspektivet i Vardø bys historie, s i Blikk på lokalhistorie, NLI Link til bokhylla.no: 8 s Side 23 av 29

24 Gulowsen, Jon Nordnorsk og for egen maskin. Verkstedsindustrien i Harstad, (Harstad 1995) s Link: 28 s Hage Ingebjørg: Byplaner og bygninger i gjenreisningsbyene i Hage, Ingebjørg et al.: Arkitektur i Nord-Norge (Bergen 2008) s s * Kaldal, Ingar Veit og gate i Midtbyen i Trondheim (Universitetsforlaget 1997)., s Link til bokhylla.no: 18 s Karlsen, Wilhelm: Nordnorsk urbanisering og byvekst på 1900-tallet i Heimen 2/2013. s s * Karlsen, Wilhelm: Da planleggingen ble politisert. Langsiktig planlegging i nordnorske byer (Tromsø 2008 kap 3 s , samt s Link: 33 s Kjeldstadli. Knut En byidentitet blir til i Myhre, Jan Eyvind og Kjeldstadli, Knut: Oslo spenningenes by (Pax. 1995), s Side 24 av 29

25 Link til bokhylla.no: 7 s Myhre, Jan Eivind Byenes hamskifte. Fra førindustriell til industriell by i Nyere byhistorie i Norden (Universitetet i Tromsø 1992) s Link til bokhylla.no: 13 s Niemi, Einar: Byoppkomsten i Nord-Norge med sideblikk på Nordkalotten, Håløygminne nr. 1, 2000, s s * Nordstrand, Leiv Byer bygget av bedrifter i Fortidsvern 4/ s * Reiersen, Jan Einar: Tettstedet bostedet for de fleste nordlendingene i Drivenes et al.: Nordnorsk kulturhistorie bind 2 (Oslo 1994) s Link til bokhylla.no: 12 s Stugu, Ola Svein: Space and Place in Modern Urban History, i Steinar Supphellen (ed.) The Norwegian Tradition in a European Context. Ap report from the Conference in Urban History in Trondheim (NTNU, Trondheim 1997), Side 25 av 29

26 * Svendsen: Oddvar Industrisamfunnets byplanlegging i Nord-Norge i Hage, Ingebjørg et al.: Arkitektur i Nord-Norge (Bergen 2008) s s * Thomassen, Øyvind Mo i Rana - førestellingar om mønsterbyen ca , s i Leif Alstadhaug (red): Årbok for Rana s * Tjelmeland, Hallvard Det seinmoderne Nord-Norge. Om tenestyting, tettstader og tusseladdar i Drivenes et al.: Nordnorsk kulturhistorie bind 1 (Oslo 1994) s Link til bokhylla.no 38 s Tjelmeland, Hallvard Den seinmoderne byen mellom rurbanisering og globalisering. Eksemplet Tromsø i Håløygminne 2/2000 s s * Aas, Steinar Konstruksjon av byfellesskap og byidentitet. Om identitetsskaping i lokalhistoria i Heimen , s s * I alt 358 s Til sammen: 814 s * = trykkes i eget kompendium Side 26 av 29

27 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det er en fordel å ha så mange grunnleggende kurs (100-kurs) som mulig i historie eller andre samfunnsvitenskaper. PRAKSIS Ingen Side 27 av 29

28 Bacheloroppgave HI212S Bacheloroppgaven i historie er et individuelt og selvstendig skriftlig arbeid der studenten gis en øvelse i å behandle historiske kilder og faglitteratur på en selvstendig måte. Studentene velger selv emne for oppgaven, men emnet skal avklares med faglærer. Med forbehold om veiledningskapasitet. Studentene skal behandle emnet på en mest mulig grundig, systematisk og selvstendig måte. Bacheloroppgaven skal ha et omfang på minimum 10 og maksimum 20 maskinskrevne sider (linjeavstand 1,5, skriftstørrelse 12 pkt.). Tittelside, innholdsfortegnelse, noter og litteraturliste kommer i tillegg. Studentene må følge vanlige regler for bruk av og henvisninger til litteratur og andre hjelpemidler. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. BACHELOROPPGAVE HI212S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk MIRIAM JENSEN TVEIT Emneansvarlig Universitetslektor Tlf: E-post: miriam.tveit@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha utdypende kunnskaper om det valgte emnet bacheloroppgaven omhandler. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å velge ut faglitteratur/historiske kilder knyttet til bacheloroppgavens emne og problemstilling, og anvende litteraturen/kildene for selvstendig historiefaglig argumentasjon. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i avansert forskningslitteratur/historiske kilder og ta selvstendig stilling til komplekse faglige spørsmål og dokumentere dette i et skriftlig arbeid på sider. FORKUNNSKAPSKRAV Forutsetter opptak på bachelor i historie eller lektorutdanning med fordypning i samfunnsfag. Studentene må ha fullført kurs i historie på grunnleggende nivå med et omfang på 60 poeng. Side 28 av 29

29 UNDERVISNINGSFORM Undervisning på campus. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Det vil bli gitt en innledende orientering om retningslinjer for hvordan bacheloroppgaver kan skrives (2 timer informasjon ved semesterstart). Etter at studentene har valgt tema for oppgaven, vil de bli tildelt en veileder. Det er obligatorisk med veiledning under arbeidet med oppgaven. Studentene må ha avklart tema og gjennomført en første veiledning senest en måned etter semesterstart. De skal avtale minst to veiledninger i løpet av kurset og kan ikke regne med veiledning den siste uka før innlevering. Plan for veiledning avtales individuelt med veileder. PENSUM Studentene legger selv til vanlig opp et pensum på ca. 600 sider i forbindelse med arbeidet med oppgaven. Dette pensumet skal framgå av litteraturlista til oppgaven. For hver tittel som blir oppført skal det føres på sidetall, og nederst på lista skal det totale sideantallet oppføres. Pensum skal ikke overlappe pensum fra andre kurs i historie, verken på 100-nivå eller 200-nivå. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Studentene må ha fullført kurs i historie tilsvarende Årsstudium i historie med et omfang på 60 poeng. Side 29 av 29