samfunnsvitenskap Søknadsfrist

Transkript

1 NO EN Historie Hvorfor ser verden ut slik den gjør i dag? Hva har formet det norske samfunnet til å bli ett av verdens beste samfunn å leve i? Hvordan levde menneskene i Roma for 2000 år siden? Eller i Paris for 200 år siden? Årsstudiet gir kunnskap om den historiske bakgrunnen for samfunnsfenomener både i fortid og samtid og gir kunnskap om lokale forhold så vel som regionale, nasjonale og globale. ÅRSSTUDIUM I HISTORIE Studiepoeng 60,0 Type studium Årsstudium Startsemester Høst 2016 Språk Norsk Fakultet Studiested Fakultet for samfunnsvitenskap Bodø Søknadsfrist STEINAR AAS Studieprogramansvarlig Professor Tlf: E-post: steinar.aas@nord.no ASTRID KJÆREFJORD GAUSTAD Studieveileder Rådgiver Tlf: E-post: astrid.k.gaustad@nord.no YRKESMULIGHETER Historie er relevant for både lærere, kulturarbeidere, journalister og personer som arbeider innenfor offentlig forvaltning, reiseliv, museer, arkiver osv. VIDERE UTDANNING Studenter som har startet på årsstudiet kan senere søke overgang til bachelor i historie. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 1 av 18

2 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2016 Historisk teori og metode HI122S 10 SP Obligatoriske emner 60 Studiepoeng Eldre norsk historie (før 1814) HI109S 10 SP Epidemienes verdenshistorie HI221S 10 SP Vår 2017 Moderne norsk historie (fra 1814) HI118S 10 SP Moderne verdenshistorie (etter 1750) HI123S 10 SP Eldre europeisk historie (før 1750) HI114S 10 SP Side 2 av 18

3 Studieplan ÅRSSTUDIUM I HISTORIE Historiefaget bidrar til å øke forståelsen for menneskenes situasjon under skiftende samfunnsforhold. Gjennom kunnskaper og innsikt om menneskelige samfunn i ulike områder og til ulike tider, kan man også forstå nåtidens samfunn bedre. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. BESKRIVELSE AV STUDIET Årsstudium i historie gir en bred gjennomgang av utviklingen av menneskelige samfunn i Norge og Europa, fra starten på historisk tid og fram til i dag. Studiet inneholder også en komponent som fokuserer på historiefaglig teori og metode. Historiestudiet tar sikte på å bidra til personlig modning og en reflektert holdning til samfunnsmessige og kulturelle spørsmål. Gjennom pensum og undervisning skal studentene blant annet lære prinsipper for kildekritikk og øves i evnen til kritisk analyse av historiske kilder. Studiet utgjør det første året av bachelorstudiet i historie, og studentene kan gå videre med flere kurs i historiepå 200-nivå og ta en bachelorgrad i historie. Studiet er delt opp i fem grunnleggende kurs (100-kurs) på 10 sp hver, og ett fordypningskurs (200-kurs) på 10 sp. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: Kandidaten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innen norsk og europeisk historie fra eldre tid og fram til i dag. Ferdigheter: Kandidaten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke konklusjoner i selvstendige skriftlige arbeider. Generell kompetanse: Kandidaten skal kunne sette seg inn i omfattende faglitteratur, formidle relevante kunnskaper fra litteraturen og argumentere EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Avhengig av kurs er eksamensformen skoleeksamen, eller skoleeksamen i kombinasjon med hjemmeeksamen. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. AVSLUTTENDE EKSAMEN Ingen Side 3 av 18

4 REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 4 av 18

5 Emnebeskrivelser (6) Historisk teori og metode HI122S Kurset gir ei elementær innføring i historisk teori, metode og historiografi. Målet med kurset er å øve studentane opp til ei kritisk haldning til historiefaget, og å gi dei innsikt i grunnlagsproblema historikaren står overfor når han/ho driv forsking og formidling av historie. Formidlingsdelen tar sikte på å skape refleksjon om historiebruk. Her inngår det ei obligatorisk oppgåve som anten er knytt til historiebruk, museums-/webformidling, minnehistorie eller eit teori-/arkiv- /kjeldestudie. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. HISTORISK TEORI OG METODE HI122S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for årsstudium og bachelor i historie. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Søknadsfrist :00:00 PER-BJARNE RAVNÅ Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: per-bjarne.ravna@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha kunnskaper om og forståelse av grunnleggende teoretiske og metodiske premisser for historiefaget. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte teoretiske og metodiske spørsmål. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i teoretisk orientert faglitteratur, og gjøre rede for teoretiske og metodiske forhold i egne skriftlige arbeider. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen Side 5 av 18

6 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Bøker: Andresen, A. m.fl.: Å gripe fortida. Innføring i historisk forståing og metode, 2. utgave, Samlaget 2012/2015. Mikkelsen, M. og Pålsrud, K.: Kautokeino-dokumentene. 177 arkivsaker om prosessene i mot 48 flyttsamer fra Kautokeino, Albatross Forlag I kompendium: Kjelstadli, K.: Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget, Universitetsforlaget 1999, ss , Lunden, K.: "Making nonsense of humanities". Er humaniora vitskap?, i Lunden, K.: Dialog med fortida, Det norske samlaget 1985, ss Bugge Amundsen, A. og Brenna, B.: Museer, kritisk museologi og tverrfaglige museumsstudier, i Rogan, B. og Bugge Amundsen A.(red.): Samling og museum. Kapitler av museenes historie, praksis og ideologi. Novus forlag s Pedersen, R.: De norske museene får sin form. Utvikling , i Rogan, B. og Bugge Amundsen A.(red.): Samling og museum. Kapitler av museenes historie, praksis og ideologi. Novus forlag ss Aas, S.: Minnepolitikk i endring - minnekulturen i og rundt Narvik 1940, i Dessingue, A., Knutsen, K. og A.E. Laksfoss Hansen (red.): Flerstemte minner. Hertevig akademisk ss UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2011 høst, siste gang 2017 høst). OVERLAPPENDE EMNER HI119S Historisk metode med fordypingsemner - 10 studiepoeng. HI113S Historisk metode med fordypningsemner - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 6 av 18

7 Eldre norsk historie (før 1814) HI109S Emnet tar for seg norsk historie frå vikingtid til 1814, og skal særleg legge vekt på demografiske, økonomiske og politiske forhold. Dette emnet vil forsøke å gi forklaringar omkring dei mest sentrale historiske hendingane i perioden, så som demografisk utvikling og næringsutvikling i høgmellomalderen, forklare utviklinga av rikssamlingsprosessen og statsutviklinga i den same perioden, og særleg gje innsyn i innføringa av kristendommen, og kyrkjas utvikling. Krisa i seinmellomalderen står også sentralt og den demografiske utviklinga i samband med denne er også eit tema som blir drøfta særskilt. Krisas følgjer for politikken i den same perioden er også utgangspunkt for studiet i unionsutviklinga og det seinare danske styret av Noreg fram mot Perioden blir sett på særskilt også når det gjeld demografisk og økonomisk utvikling, mens den sosiale utviklinga først blir sett i fokus frå perioden kring 1650 og fram mot Til slutt i emnet vil bakgrunnen for dei politiske hendingane i 1814 bli behandla. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. ELDRE NORSK HISTORIE (FØR 1814) HI109S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for årsstudium/bachelor i historie, lektorprogram i samfunnsfag. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist :00:00 ROLF HARALD STENSLAND Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: rolf.h.stensland@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor norsk økonomisk, sosial og politisk historie fram til ca Studenten skal ha kunnskaper om sentrale samfunnsmessige og kulturelle institusjoner, og samspillet mellom disse gjennom periodene. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen Side 7 av 18

8 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur: Moseng, Ole Georg m. fl.: Norsk historie , Universitetsforlaget Moseng, Ole Georg m. fl.: Norsk historie , Universitetsforlaget Dyrvik, Ståle, Norsk historie , Samlaget UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning, seminarer med oppgaveløsning. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2011 høst, siste gang 2017 høst). Hjemmeeksamen - ca 8 sider maksimalt 10 sider, 1 Uker. Teller 40/100 av karakteren (første gang 2011 høst, siste gang 2017 høst). Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2011 høst, siste gang 2017 høst). OVERLAPPENDE EMNER HI109LS Eldre norsk historie (før 1814) - 10 studiepoeng. HI109NS Eldre norsk historie (før 1814) - 10 studiepoeng. HI110S-001 Europeisk og norsk historie til ca studiepoeng. HI110S-002 Europeisk og norsk historie til ca studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 8 av 18

9 Epidemienes verdenshistorie HI221S Dette kurset gir en introduksjon til epidemienes verdenshistorie. Det omfatter en periode fra antikken til moderne tider, med et tyngdepunkt rundt forståelsen av pestepidemier fra Svartedauden i 1349 til Den tredje pandemien rundt Et sentralt tema er epidemienes betydning for samfunnsutviklingen. Et annet er de skiftende oppfatninger av sykdommer, og endringene i måten folk og statsmakter forholdt seg til dem. Et tredje er de problemene historikere møter i studiet av fortidas sykdom: at fortidas mennesker hadde andre former for sykdomsforståelser enn våre. Emnet gir innblikk i både kulturhistoriske, sosialhistoriske og medisinhistoriske perspektiver. Blant feltene som blir berørt er: Hva har de store epidemiene betydd, og hvordan har vi forholdt oss til dem? Epidemienes verdenshistorie - oversikt og lange linjer Holdninger til epidemier og forståelse av sykdom Pestens mange ansikter Hvorfor opphørte pestepidemiene? Forståelsen av moderne pest Den revisjonistiske vendingen: Var Svartedauden ikke pest likevel? Epidemiene som forsvant: Radesyke og svettsott, var de konstruksjoner? Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. EPIDEMIENES VERDENSHISTORIE HI221S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Valgbart Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist :00:00 OLE GEORG MOSENG Emneansvarlig Professor II E-post: ole.g.moseng@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha oversikt over vesentlige sammenhenger mellom sykdom og samfunn gjennom en lang historisk periode. Studenten skal ha grunnleggende kunnskap om endringer i sykdomsforståelse og hvordan historikere møter fortidas oppfatninger av epidemier. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å følge og vurdere historiefaglige framstillinger og debatter om sammenhengene mellom sykdom og samfunn, og om hvordan forståelsen av epidemier og virkningen av dem har endret seg gjennom tidene. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i avansert forskningslitteratur og ta stilling til komplekse faglige spørsmål knyttet til et avgrenset tema. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen Side 9 av 18

10 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER En relativt stor del av pensumlitteraturen vil være på engelsk. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensum: Litteratur merket med BOK må kjøpes (Akademika vil bestille etter behov). Litteratur merket med *) finnes i kompendier som kan kjøpes hos Akademika. Litteratur merket med #) finnes i PDF-kopi på Fronter. Artikler som også er tilgjengelige på nett, er markert med interaktiv lenke. 1. Oversikter 1.1. BOK Mark Harrison, Disease and the Modern World, Cambridge sider 1.2. *) Ladurie, Emmanuel LeRoy, A Concept: The Unification of the Globe by Disease (Fourteenth to Seventeeth Centuries, i: LeRoi Ladurie, The Mind and Method of the Historian, Brighton 1981: sider 1.3. *) Cunningham, Andrew, Transforming plague The laboratory and the identity of infectious disease, i: Andrew Cunningham og Perry Williams, The laboratory revolution in medicine, Cambridge 1992: sider 2. Kopper, kolera og spanskesjuken: Hver tid sin epidemi? 2.1. *) Tryland, Morten, Kopper og koppevirus år siden første vaksinasjon i Norge, Tidsskrift for den Norske Legeforening 2001: ( 5 sider 2.2. *) Sköld, Peter, From Inoculation to Vaccination: Smallpox in Sweden in the Eighteenth and Nineteenth Centuries, Population Studies 50, 1996: sider 2.3. #) Moseng, Ole Georg, Den tvetydige kampen mot koppene, i: Moseng, Ansvaret for undersåttenes helse, Oslo 2003: sider 2.4. *) Baldwin, Peter, Preventive variations, i: Baldwin, Contagion and the State in Europe , Cambridge 1999: sider 2.5. #) Moseng, Ole Georg, Kolera og karantene: sykdomsforståelse i endring, i: Moseng, Ansvaret for undersåttenes helse, Oslo 2003: sider 2.6. BOK Blom, Ida, Feberens ville rose Tre omsorgssystemer i tuberkulosearbeidet , Bergen sider 2.7. *) Mamelund, Svenn-Erik, Diffusjon av influensa i Norge under spanskesyken , Norsk Epidemiologi 8, 1998: sider 2.8. *) Aas, Steinar, Spanskesjuka den siste store pandemien, Årbok for Museum Nord-Ofoten 2010: sider 3. Pestens mange ansikter 3.1. *) Little, Lester K., Life and afterlife of the first plague pandemic, i: Little, Plague and the End of Antiquity, Cambridge 2007: sider 3.2. *) McCormick, Michael, Rats, Communications, and Plague: Toward an Ecological History, Journal of Interdisciplinary History XXXIV, 2003: sider 3.3. *) Frandsen, Karl-Erik, Introduction; Reflections and 12 contentions, i: Frandsen, The Last Plague in the Baltic Region, København 2010: 11-13, sider 3.4. *) Moseng, Ole Georg, Climate, ecology and plague: the second and the third pandemic reconsidered, i: Lars Bisgaard og Leif Søndergaard (red.), Living with the Black Death, Odense 2009: sider Side 10 av 18

11 4. Hvorfor opphørte pestepidemiene? 4.1. *) Appleby, Andrew B., The Disappearance of Plague: A Continuing Puzzle, The Economic History Review, 2. ser, XXXIII, 1980: sider 4.2. *) Slack, Paul, The Disappearance of Plague: An Alternative View, Economic History Review, 2. ser, XXXIV, 1981: sider 5. Epidemiene som forsvant? Medisinhistoriens utfordringer 5.1. *) Longrigg, James, The Great Plague of Athens, History of Science XVIII, 1980: sider 5.2. *) Kiple, Kenneth F. og Kriemhild Coneè Ornelas, Sweating sickness: an English mystery, i: Kenneth F. Kiple, Plague, Pox & Pestilence, London 1997: sider 5.3. *) Lie, Anne Kveim, 1. Introduksjon, i: Kveim Lie, Radesykens tilblivelse, Oslo 2008: sider 5.4. *) Bjorvatn, Bjarne og Arthur Danielsen, Radesyken - en norsk tragedie, Tidsskrift for Den norske legeforening 24, 2003: ( 2 sider 5.5. *) Lie, Anne Kveim, Tanker om radesyken i Norge - «Den hentærer sine Offere langsomt», Tidsskrift for Den norske legeforening 24, 2003: ( 3 sider 6. Noen kildeeksempler 6.1. *) Italia på 1300-tallet: Gabriele de 'Mussi og Giovanni Boccaccio om pesten, i: Horrox, Rosemary, The Black Death, Manchester og New York 1994: *) Roma på 1650-tallet og moderne, medisinsk lærebok på 1980-tallet, i: Cipolla, Carlo.. M., Fighting the Plague in Seventeenth Century Italy, Madison 1981: sider SUM sider UNDERVISNINGSFORM Undervisning på campus. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen vil delvis foregå som seminarer, med ønske om aktiv deltakelse fra studentenes side. Studentene vil regelmessig få i oppgave å innlede om emner og å kommentere innledninger. En blanding av forelesninger, seminarer og diskusjoner vil gi studentene et aktivt forhold til tema og lærestoff. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2012 vår, siste gang 2016 høst). OVERLAPPENDE EMNER HI221NS Epidemienes verdenshistorie - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 11 av 18

12 Moderne norsk historie (fra 1814) HI118S Emnet startar med Noreg i 1814, og behandlar suksessivt utviklinga på 1800-talet innafor den svensk-norske unionen. Tema knytt til denne unionen er sjølvsagt oppe og tar for seg utviklinga mellom 1814 og 1905, og i tilknyting til dette emnet er embetsmannsstatens framvekst frå , og innføring av parlamentarisme og partipolitikk sentral. Emnet skal dessutan sette ekstra fokus på den demografiske overgangen som førte til folketalsauke på 1800-talet. Det er også det industrielle gjennombrotet frå ca og utover. I samband med dette vil også «hamskiftet» i landbruket stå sentralt. Overgangen til 1900-talet med unionsoppløysing og utvikling innafor partipolitikken får også ein viktig plass. Her kjem også behandlinga av arbeidarrørsla mellom inn. Med denne vil også tema knytt til mellomkrigstidas økonomiske, sosiale og politiske polarisering vere i sentrum, så vel som norsk utanrikspolitikk som sjølvstendig stat etter 1905 og fram til våre dagar. Emnet tar oss også med inn i Arbeiderpartiets "storheitstid" og etterkrigstidas velferdsstat fram mot 1980-talet, og det skal også fokusere på nyliberalisme og «høgrebølgje» etter i 1980-åra. Avslutningsvis skal emnet omhandle dei siste tiåras politiske, økonomiske og sosiale sider knytt til globalisering og liberalisering. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MODERNE NORSK HISTORIE (FRA 1814) HI118S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for årsstudium, bachelor og lektorprogram i historie. Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Side 12 av 18

13 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor Norges økonomiske, sosiale og politiske historie fra 1814 til ca Kunnskapene skal omfatte sentrale samfunnsmessige og kulturelle institusjoner, og samspillet mellom disse, opp gjennom perioden. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. FORKUNNSKAPSKRAV Åpent for alle studenter. Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende norske regler. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Myhre, Jan Eivind: Norsk historie Å byggje ein stat og skape ein nasjon. Det norske samlaget 2015, 2. utgave, 334 s. Stugu, Ola: Norsk historie etter vegen mot velstandslandet. Det Norske Samlaget 2012, 336 s. Helle, Knut, Ståle Dyrvik, Edgar Hovland og Tore Grønlie: Grunnbok i Norges historie. Fra vikingtid til våre dager. Kap. 17 Et mer moderne Norge, og kap. 27 Velferdsstaten - krise eller triumf? Universitetsforlaget UNDERVISNINGSFORM Forelesninger LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og seminarer, heltid. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2011 høst). OVERLAPPENDE EMNER HI118NS Moderne norsk historie (fra 1814) - 10 studiepoeng. HI118NS Moderne norsk historie (fra 1814) - 10 studiepoeng. HI105S-001 Moderne norsk historie (etter 1780) - 8 studiepoeng. HI105S-002 Moderne norsk historie (etter 1780) - 2 studiepoeng. HI118LS Moderne norsk historie (fra 1814) - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 13 av 18

14 Moderne verdenshistorie (etter 1750) HI123S Emnet starter med to av moderne histories mest skilsetjande hendingar, den industrielle revolusjonen i Storbritannia frå ca 1750, og den franske revolusjonen mellom Verknadene av desse to historiske hendingane blir også drøfta, og vi viar plass til ein gjennomgang av befolkningseksplosjon og folkeflytting ut over på og 1900-talet, før vi samanliknar det første industrielle gjennombrotet i Storbritannia, med det andre industrielle gjennombrotet mot slutten av 1800-talet, der andre, nye nasjonar kom med i moderniseringsprosessane. Spørsmålet om statsutvikling mellom 1850 og 1918 er også viktig. Her blir særleg tema som nasjonsbygging, nasjonalisme og demokratiutviklinga drøfta og forklart. Eit anna element er imperialismen og forholdet mellom stormaktene frå 1870 til I etterkant av dette blir også bakgrunne for dei to verdskrigane behandla særskilt, og med dei også hovudtrekka i den politiske og økonomiske utvikling i mellomkrigstida, inkludert den russiske revolusjonen, fredsoppgjøret etter første verdskrigen, fascismens og nasjonalsosialismens framvekst og forholdet mellom stormaktene fram til den andre verdskrigen. Siste del av kurset går inn på tema som den kalde krigen mellom 1945 og 1990, og med denne blir også forholdet mellom rike og fattige land studert. Korleis verka den kalde krigen inn på verdsorden og relasjonen mellom nord og sør. Heilt til slutt blir også tida etter den kalde krigen handsama, der særleg tema som europeisk integrasjon og globalisering er i fokus. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MODERNE VERDENSHISTORIE (ETTER 1750) HI123S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for årsstudium og bachelor i historie. Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Side 14 av 18

15 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor Europas økonomiske, sosiale og politiske historie fra år 1750 til årtusenskiftet. Studenten skal ha kunnskaper om sentrale samfunnsmessige og kulturelle institusjoner, og samspillet mellom disse, opp gjennom perioden. Den europeiske utviklingen skal settes i en global kontekst. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Bøker: Merriman, John, A History of Modern Europe from the Renaissance to the present, London, 2010, kapittel 10, 12-14, 16-17, 19, 21-26, 30 (ca 620 sider) Lundestad, Geir: Øst, vest, sør, nord. Hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945, Universitetsforlaget, 2010, s , , (ca 230 sider) UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning, seminarer med oppgaveløsning. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2012 vår, siste gang 2017 vår). Hjemmeeksamen - maksimalt 12 sider, 1 Uker. Teller 40/100 av karakteren (første gang 2012 vår, siste gang 2017 vår). Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2012 vår, siste gang 2017 vår). OVERLAPPENDE EMNER HI117S Moderne verdenshistorie (etter 1750) - 10 studiepoeng. HI117NS Moderne verdenshistorie - 10 studiepoeng. HI117NS Moderne verdenshistorie - 10 studiepoeng. HI123NS Moderne verdenshistorie (etter 1750) - 10 studiepoeng. HI123LS Moderne verdenshistorie (etter 1750) - 10 studiepoeng. HI112S-002 Moderne verdenshistorie - 7 studiepoeng. HI112S-001 Moderne verdenshistorie - 3 studiepoeng. Side 15 av 18

16 EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 16 av 18

17 Eldre europeisk historie (før 1750) HI114S Emnet tar for seg eldre europeisk historie frå antikken og fram til det moderne industrielle gjennombrotet i Storbritannia kring Emnet startar med å skildre antikke byar og imperie, og den politiske, sosiale og økonomiske utviklinga i dei. Det blir også vektlagt å skildre dei antikke bystatane og det romerske imperiets vekst og fall, og overgangen mellom antikken og mellomalderen. Østromerrikets utvikling får ein sentral plass, liksom det arabiske rikets utvikling. Vestkyrkja si utvikling er også sentral, og reformasjonen og motreformasjonen blir behandla som del av denne. Heile tida er demografisk og økonomisk utvikling ein sentral del av framstillinga, og særleg er føydalismen og føydaløkonomiens bakgrunn, karakterdrag og utvikling sentral. Byutvikling og handel er særleg vektlagt og då med vekt på mellomalderen. Den siste fasen fram mot ca tar sikte på å gje innsyn i statsutviklinga i Europa, med særleg vekt på land som Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. ELDRE EUROPEISK HISTORIE (FØR 1750) HI114S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for årsstudium, bachelor og lektorløp i historie. Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk ROLF HARALD STENSLAND Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: rolf.h.stensland@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor Europas økonomiske, sosiale og politiske historie fram til ca Kunnskapene skal omfatte sentrale samfunnsmessige og kulturelle institusjoner, og samspillet mellom disse, opp gjennom perioden. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. FORKUNNSKAPSKRAV Nei Side 17 av 18

18 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Studentene må være forberedt på å lese en del av pensumlitteraturen på engelsk. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Ravnå, Per-Bjarne: Gresk og romersk politisk historie, Bagge, Sverre: Europa tar form, Cappelen Imsen, Steinar:Europa , Universitetsforlaget John Merriman: Modern Europe from the Renaissance to the Present, London Aschehougs Verdenshistorie, bd. 8, , Oslo UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning, seminarer med oppgaveløsning. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2011 vår). OVERLAPPENDE EMNER HI114NS Eldre europeisk historie (før 1750) - 10 studiepoeng. HI114NS Eldre europeisk historie (før 1750) - 10 studiepoeng. HI110S-001 Europeisk og norsk historie til ca studiepoeng. HI110S-002 Europeisk og norsk historie til ca studiepoeng. HI114LS Eldre europeisk historie (før 1750) - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 18 av 18