Fagplan for norsk 2B - norsk for barnetrinnet (30 studiepoeng)

Transkript

1 Fagplan for norsk 2B - norsk for barnetrinnet (30 studiepoeng) Fagplanen byggjer på rammeplan for allmennlærarutdanning av Siste revisjon godkjent av dekan 18. juni 2009 på fullmakt fra Avdelingsstyret. Innleiing Formålet med norskfaget er å gi studentane høve til å utvikle eit fagleg og didaktisk grunnlag for norskopplæring i grunnskolen. Arbeidet har også eit allmenndannande siktemål. Studiet skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentane sitt eige arbeid med språk og tekstar og didaktisk refleksjon. Der det er naturleg, kan studentane ta del i utviklingsarbeidet til lærarane. Studiet Norsk 2 B (30 studiepoeng) byggjer vidare på Norsk 1 i allmennlærarutdanninga (eller samsvarande kompetanse) og kan veljast av tredje- eller fjerdeårsstudentar, og av eksterne søkjarar. Studiet er retta mot studentar som vil kvalifisere seg for arbeid som norsklærar på barnetrinnet. Studiet er delt i to modular, kvar på 15 studiepoeng: Norsk 2 BLL Levende litteraturhistorier og Norsk 2BLS Utvikling av Literacy. Lese- og skriveopplæring. Her tar vi med ordningar som gjeld begge modulane i studiet. Sjå elles fagplanar for kvar enkelt modul. Krav til opptak Minstekrav for opptak er generell studiekompetanse og 30 studiepoeng i norsk, GLSM eller tilsvarande. Søkjarar med lærarutdanning blir prioritert. Det må søkjast om opptak til kvar modul, men ein kan søkje til begge modulane samtidig. Organisering og arbeidsmåtar Studiet vil bli organisert med forelesingar, gruppearbeid, pararbeid (responsskriving), skriftlege innleveringar og individuell skriftleg og munnleg rettleiing. Samlingar to gonger i veka i om lag 12 veker. Eksamen etter gjennomført studiebolk. IKT står sentralt i studiet både som fagleg emne, som elektronisk læringsstøttesystem (LMS) og som hjelpemiddel i det skriftlege arbeidet, i rettleiing og vurdering. For eksterne studentar vil studiet vere erfaringsbasert ved at det kan knyttast nært opp til undervisning og opplegg på eigen skole. Praksisopplæring For nærare informasjon, sjå plan for praksisopplæring i andre avdeling. Studentar i tredje studieår har seks veker obligatorisk praksisopplæring, av desse er to veker i haustsemesteret (skoleovertaking) og fire veker i vårsemesteret. I fjerde studieår er det ingen praksisopplæring. Internasjonalisering Studieopphald i utlandet i tredje studieår blir normalt lagt til vårsemesteret. Det blir stilt krav om at studentane skal kunne følgje undervisning på utvekslingsstaden i minst eitt av faga dei har i andre avdeling. Det er òg mogeleg for studentar i fjerde studieår å ta eit studieopphald utanlands tilknytta faga dei har i fjerde studieår. Alle studentar kan òg, etter nærare retningsliner, ta sitt praksisopphald i utlandet. Dette kan gjerast i kombinasjon med eit studieopphald eller vere eit reint praksisopphald.

2 Vurdering Det er ulike vurderingsordningar (arbeidskrav og eksamen) knytt til kvar modul (sjå dei enkelte planane). Eksamen etter gjennomført studiebolk: medio desember, medio mai. Vurderingsuttrykket er godkjent/ikkje godkjent for arbeidskrav og graderte karakterar for eksamenar. For vurdering med gradert skala gjeld tabellen nedanfor med kriteria for dei ulike karakterane i skalaen. Arbeidskrav Retten til å avlegge eksamen føreset godkjende arbeidskrav. Sjå avsnittet Vurdering i dei to modulane. Skikkavurdering Arbeidet og innsatsen til studenten blir vurdert i forhold til skikkaheit. I forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning heiter det: Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet Skikkavurderinga gjeld bare for studentar som tar faget som del av grunnutdanninga si. For nærare informasjon om skikkavurdering, sjå nettstaden Arbeid med fagovergripende tema Rammeplan for allmennlærarutdanning av 2003 stiller krav om arbeid med fagovergripande tema som ledd i utvikling av yrkeskompetanse. På Avdeling for lærarutdanning og internasjonale studier organiseres dette som kurs og profesjonsveker i løpet av tredje og fjerde studieår. Sjå Plan for andre avdeling for nærare informasjon. Vurderingskriterium Symbol Nemning Fagspesifikk omtale for eksamen i Norsk 2 A B C D Framifrå Mykje god God Nokså god Arbeidet er ein framifrå prestasjon som klart utmerkar seg. Det vitnar om svært god fagkunnskap, stor grad av sjølvstendig tenking og har svært godt språk. Arbeidet viser svært høgt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar knytt til norskopplæring på barnetrinnet. Arbeidet er ein mykje god prestasjon som ligg over gjennomsnittet. Det vitnar om mykje god fagkunnskap, sjølvstendig tenking og har mykje godt språk. Arbeidet viser høgt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar knytt til norskopplæring på barnetrinnet. Arbeidet er ein jamt god prestasjon som har innslag av sjølvstendig tenking og er tilfredsstillande når det gjeld fagkunnskap og språk. Arbeidet viser eit godt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar knytt til norskopplæring på barnetrinnet. Arbeidet har manglar i fagkunnskap og språk. Arbeidet viser avgrensa fagleg refleksjon rundt problemstillingar knytt til norskopplæring på barnetrinnet. E Tilstrekkeleg Arbeidet har klare manglar i fagkunnskap og språk, men tilfredsstiller minimumskrava. Arbeidet viser svært avgrensa fagleg refleksjon rundt

3 F Ikkje bestått problemstillingar knytt til norskopplæring på barnetrinnet. Arbeidet tilfredsstiller ikkje minimumskrava til fagkunnskap eller språk. Det manglar fagleg refleksjon rundt problemstillingar knytt til norskopplæring på barnetrinnet. Modul 1: Norsk 2 BLL - Levende litteraturhistorier (15 studiepoeng) Å undervise i klassiske fortellinger, barnelitteratur og filmadaptasjoner Innledning Litteraturhistorier, fortellinger fra litteraturhistorien, gir oss mulighet til forståelse av tidligere kunstformer og til innlevelse i menneskers liv gjennom ulike tider. Lesning og samtaler om eldre og nyere litterære tekster kan gi innsikt i verdier og holdninger, fellesmenneskelige og situasjonsbestemte problemer. Samtidig er skjønnlitteratur språklige kunstverk. Det gjelder både barne- og ungdomslitteratur og voksenlitteratur. Gjennom skiftende tider kan en også se litteratur i sammenheng med andre kunstarter som bilde og musikk. Kunnskapsløftets kompetansemål for barnetrinnet inkluderer lesning av lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster og barnelitteratur. Elevene skal kunne samtale og uttrykke tanker om språk og innhold i skjønnlitterære tekster fra ulike tider og kulturer, og de skal kunne bruke erfaringer fra litteraturlesning i sin egen skriving. Et særtrekk ved barnelitteratur er at den er skrevet av voksne for barn og derfor har blitt sett som grenseområde mellom kunst og pedagogikk. Spørsmålet om tilrettelegging, adaptasjon, av litteratur for barn er aktuelt i flere sammenhenger, blant annet når litterære tekster blir overført til andre kunstformer og andre media. Mål Studiets mål er todelt: 1. Studentene skal ha tilegnet seg evne til fagdidaktisk refleksjon over ulike former for adaptasjon og formidling av nyere barnelitteratur og klassiske fortellinger. 2. Studentene skal ha tilegnet seg kompetanse for å planlegge og gjennomføre aktiviteter og undervisningsopplegg som kan gjøre litteraturens historier levende og aktuelle for elever på barnetrinnet. Innhold Barnelitteratur og litteratur lest av og for barn. Eksempler fra norsk, nordisk, europeisk og global litteraturhistorie. Adaptasjon av klassisk litteratur i barnebøker, bildebøker, tegneserier, sang og musikkteater. Fiksjon og film - Filmadaptasjoner av eldre og nyere barnelitteratur. Drøfting av undervisningsopplegg og arbeidsmåter som kan gjøre litteraturhistoriens fortellinger om og for barn levende og aktuelle.

4 Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: Muntlig framlegg gruppevis av et fagdidaktisk begrunnet undervisningsopplegg knyttet til et av forelesningsemnene. Emner og datoer for framlegg avtales ved studiestart. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Avsluttende vurdering Studentene må kunne dokumentere ferdighet både i bokmål og nynorsk. Den ene målformen brukes i fagartikkelen, den andre i eksamensbesvarelsen. Avsluttende vurdering består av følgende to deleksamener: Deleksamen I: Fagartikkel (omlag seks sider) skrives som individuell hjemmeoppgave. Frist for innlevering avtales første undervisningsuke. Veiledning gis underveis. Oppgaven vurderes av intern sensor. Det gis gradert karakter. Fagartikkelen kan inngå som en del av bacheloroppgaven i allmennlærerutdanningen. Deleksamen 2: Individuell skriftlig eksamen (fire timer). Eksamensbesvarelsen skrives på den målformen som ikke ble brukt i fagartikkelen. Eksamen vurderes av ekstern sensor. Det gis gradert karakter. Fagartikkelen teller 40 prosent og individuell skriftlig eksamen 60 prosent av samlet karakter. Begge deleksamener må være bestått for at sluttkarakter skal kunne skrives ut. Karakterskala Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Studenter som ikke består fagartikkelen må skrive ny fagartikkel. Emnet må da godkjennes av faglærer. Studenter som ønsker å forbedre karakteren på fagartikkelen, må velge nytt tema. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på > For studenter.

5 Modul 2: Norsk 2 BLS - Utvikling av literacy på barnetrinnet (15 studiepoeng) Lese og skriveopplæring Innleiing Kunnskapsløftet ser lesing og skriving som grunnleggjande og tverrfagleg kompetanse. Literacy er det internasjonalt brukte omgrepet for slik kompetanse, og dette omgrepet har ikkje fått noko fullgodt alternativ på norsk. Omgrepet står for ein omfattande kompetanse som kan definerast som ei evne til to identify, to understand, to interpret, to create and to communicate (St. meld. 30, side 33). Utvikling av literacy handlar om å gjere elevane i stand til å forstå og tolke og til sjølv å produsere eit breitt spekter av tekstar. Norskfaget har fått eit spesielt ansvar for utvikling av literacy, og denne studiemodulen tar sikte på å kvalifisere til arbeid med å utvikle lese- og skrivekompetanse frå 1. til 7. klasse i den fleirkulturelle skolen. Mål Studentane skal dokumentere utvikling i forhold til læringsmåla i Norsk 1. Etter gjennomført studium skal dette vere oppnådd: studentane skal ha tilegna seg kompetanse for å kunne organisere og drive tilpassa lese- og skriveopplæring på begynnartrinnet etter fagleg grunngitte prinsipp studentane skal ha tileigna seg kompetanse for å kunne drive og organisere tilpassa vidaregåande lese- og skriveopplæring etter fagleg grunngitt prinsipp studentane skal ha tileigna seg innsikt i utfordringar og moglegheiter ved lese- og skriveopplæring i ein fleirkulturell skole studentane skal ha vidareutvikla eigen lese- og skrivekompetanse innanfor eit breitt tekstperspektiv Innhald Innhaldet i studiet skal gje kunnskap om og innsikt i nyare teoriar om lese- og skriveopplæring. Det skal gje høve til å vidareutvikle eigen språk- og tekstkompetanse og kunnskap om elevtekstar i eit utviklingsperspektiv. Sentralt i studiet er drøfting av ulike måtar å leggje til rette skrive- og lesesituasjonar på barnetrinnet for alle elevar, majoritetsspråklege og minoritetsspråklege, gutar og jenter. Tekstomgrepet i studiet er semiotisk definert og omfattar derfor eit variert utval av tekstar, med vekt på bilete- og verbaltekst når det gjeld samansette tekstar. Digitale tekstar er ein sjølvsagt del av tekstutvalet, og IKT blir brukt både som verktøy og som arena for læring, kommunikasjon og informasjonsinnhenting. Studentane kan leggje vekt på ulike delar av barnetrinnet ved sjølvvald pensum og arbeidskrav. Deleemne Utvikling av literacy som ein sentral del av kompetanseutviklinga i Kunnskapsløftet. Testar og prøver som del av nyare skoleutvikling. Kartleggingsprøvene i norsk, PIRLS og nasjonale prøver i lesing. Den første lese- og skriveopplæringa: teoriar og nyare forsking om lese- og skriveutvikling for majoritetsspråklege og minoritetsspråklege, metodar, prinsipp og heilskaplege opplegg. Abcbøker og lesetekstar for begynnaropplæring. Tekstane i skolen i semiotisk og fleirkulturelt perspektiv. Lesemåtar og utvalsprinsipp.

6 Vidareutvikling av lese- og skrivekompetanse (den andre leseopplæringa). Prosessorientert lesing. Forståing. Lesestrategiar. Arbeid med fagtekstar, læreboktekstar som samansette tekstar. Skriving som ein sentral del av literacy-utvikling. Implisitt og eksplisitt sjangerlæring. Sjangerskriving. Forholdet mellom skriveutvikling og respons frå medelevar og frå lærar. Analyse og vurdering av elevtekstar i didaktisk samanheng. IKT og skriveopplæring. Digital skrivemappe. Grammatikk og tekstlingvistikk er basiskunnskap i alle delemna. Vurdering Retten til å avlegge eksamen føreset godkjende arbeidskrav. Arbeidskrav Følgjande arbeidskrav må vere godkjent før studentane kan levere inn vurderingsmappe til eksamen: Munnleg framlegg gruppevis i plenum. Framlegget skal vere knytt til eitt av hovudområda i studiet og innehalde eit faglig grunngitt forslag til eit undervisningsopplegg, alternativt vere ein presentasjon av eit gjennomført undervisningsopplegg med faglig vurdering. Arbeidsmappe. Arbeidsmappa skal innehalde minst fem tekstar. Av desse skal to vere på bokmål, to på nynorsk og ein på valfri målform. Fire av tekstane er knytt til delemna. Ein av tekstane skal vere ein digital samansett tekst. Det blir gitt tilbakemelding på tekstane frå lærar (to tekstar) og medstudentar (to tekstar) ved hjelp av digitale merknader. Ein av tekstane skal også vise progresjon frå eitt utkast til eit anna, og evne til å ta i bruk respons frå faglærar eller medstudent. (Minst to versjonar av teksten i arbeidsmappa.) Den femte av tekstane skal vere ein responstekst til ein medstudent (fritt valt målform). Både responstekst og teksten det er gitt respons til, skal liggje i mappa. Arbeidsmappa skal vere digital. To tekstar og eit refleksjonsnotat skal vurderast i samband med avsluttande vurdering (sjå avsnittet Avsluttande vurdering ). Arbeidskrav skal vere levert/utført innan fastsett(e) frist(ar). Gyldig fråvær dokumentert med til dømes sjukemelding, fritar ikkje for å innfri arbeidskrav. Studentar som på grunn av sjukdom eller annan dokumentert gyldig årsak ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, kan få forlenga frist. I kvart einskilde høve må ein avtale med læraren ny frist for å innfri arbeidskrav. Arbeidskrav blir vurderte til Godkjend eller Ikkje godkjend. Studentar som leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, men som får vurderinga Ikkje godkjend, har høve til minst ein og maksimum to nye innleveringar/utføringar. Studentar må då sjølv avtale ny innlevering og vurdering av arbeidskravet med faglærar. Avsluttande vurdering Digital vurderingsmappe med tre tekstar, to av desse frå arbeidsmappa (delemnetekstane), ein tekst i kvar målform. Den tredje teksten skal vere eit refleksjonsnotat (fritt valt målform). Ekstern sensor tar stikkprøver av vurderingar gjort av intern sensor. Det vert nytta gradert karakter. Ein av eller begge delemnetekstane kan inngå som ein del av bacheloroppgåva i allmennlærarutdanninga. Karakterskala Ved gradert karakter blir det gitt bokstavkarakterar med A som beste og E som dårlegaste karakter på bestått eksamen. Karakteren F blir brukt ved ikkje bestått eksamen. Ny/utsett eksamen

7 Ny/utsett eksamen gjennomføres innan rimeleg tid etter ordinær eksamen. Studentar som ikkje består den digitale vurderingsmappa, kan levere omarbeidd og forbetra versjon til ny/utsett eksamen. Tilsvarande gjeld for studentar som ønskjer å forbetre karakteren. Vilkåra for å gå opp til ny/utsett eksamen er handsama i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studentar er sjølv ansvarlege for å melde seg opp til ny/utsett eksamen. Nærare informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsett eksamen finnes på nettstaden > For studenter. Pensum Modul 1 Levende litteraturhistorier Teoripensum Bøker Andersen, Per Thomas, Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget (58-66, , , , , , , ca. 100 s.) Ganer, Karen Marie og Anne-Kari Skarđhamar, Litteratur, bilde og musikk. Bidrag til tverrfaglig didaktikk. Oslo: Universitetsforlaget (15-33, 45-57, 58-76, , , , , , , ca. 80 s.) Skardhamar, Anne-Kari, Litteraturundervisning. Teori og praksis. Oslo, Universitetsforlaget (ca.100 s.) Et kompendium med disse tekstene: Bache-Wiig, Harald "Norsk barnelitteratur mellom Wonderland og Neverland - Om samspill mellom gammelt og nytt, fremmed og hjemlig i norsk barnelitteratur" i Christensen, Nina og Anna Karlskov Skyggebjerg (red.) På opdagelse i børnelitteraturen. København: Høst & Søn (14 s.) Christensen, Nina, "Én stor familie? Tekstanalysen som udgangspunkt for studier af børnelitteratur" i Mørch-Hansen, Anne og Jana Pohl (red.) Børnelitteratur i tiden. Om danske børne- og ungdomsbøger i 2000'erne. København: Høst & Søn (18 s.) Engelstad, Arne: Kap 2 Filmen forteller I: Engelstad og Tønnessen: Film - en innføring. Cappelen Damm Akademisk 2011, s (43 sider). Tønnessen, Elise Seip: Kap 1 Tekstpraksis i bevegelse I: Tønnessen (red): Sammensatte tekster. Barns tekstpraksis. Universitetsforlaget 2010, s (12 sider). Tønnessen, Elise Seip: På vandring i fortellingenes og kulturens skoger I: Bjorvand og Tønnessen: Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge. Universitetsforlaget s (23 sider). Ommundsen, Åse Marie (2006): All-alder-litteratur; litteratur for alle eller ingen? (i Ewo og Sverdrup (red.): Kartet og terrenget. Linjer og dykk i barne- og ungdomslitteraturen, Omnipax (20 sider) Ommundsen, Åse Marie: På vei mot barnelitteraturens grense? Erlend Loes Kurtby. I: Barnboken nr 1/2010. s (16 sider). Tekstpensum Faglitteratur for barn Én forfatterbiografi for barn Utdrag fra læremiddel eller nettressurs

8 Skjønnlitterære tekster 1 roman 1 skuespill 1 film og 1 kortfilm 1 tegneserie 50 sider lyrikk 50 sider noveller, eventyr og fortellinger 8 barnebøker (romaner og bildebøker) Referanselitteratur Andersen, Per Thomas, Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget Birkeland, Tone, Gunvor Risa og Karin Beate Vold, 2005: Norsk barnelitteraturhistorie. Oslo: Samlaget Havnevik, Ivar, Dikt i Norge. Lyrikkhistorie Oslo: Pax Forlag Lothe, Jakob, Fiksjon og film. Narrativ teori og analyse. Oslo: Universitetsforlaget Lothe, Jakob, Christian Refsum og Unni Solberg, Litteraturvitenskapelig leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget Mjør, Ingeborg, Tone Birkeland og Gunvor Risa Barnelitteratur sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen Det tas forbehold om endring og/eller revidering i pensumlitteraturen. Endringer vil bli gjort i samråd med studentene og under forutsetning av studieleders godkjenning. Modul 2 Literacy og skriveopplæring Teoripensum Bøker Håland, Anne og Ruth Trøite Lorentzen, Skriving og læring og Dialogen om tekst i Håland, Anne og Ruth Trøite Lorentzen, Dialogar om tekst. Praktisk arbeid med elevtekstar i norskfaget. Universitetsforlaget (80 s.) Kulbrandstad, Lise Iversen Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2, 5, 6 og 7 (134 s.) Skjong, Synnøve og Tone Senje Elevfortellinger. Analyse og vurdering. Oslo: Cappelen. Kap. 1 og 4 (35 s.) Artiklar i eit kompendium Bråten, Ivar Leseforståelse- komponenter, vansker og tiltak i Bråten, Ivar (red.) Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. Oslo: Cappelen akademisk forlag (37 s. ) Engen, Liv, Kartlegging av leseferdighet på småskoletrinnet, hvordan, hva og hvorfor. Om bruk og tolking av Kartleggingsprøven i lesing for 2. klasse i Skjong, Synnøve (red.) GLSM. Grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring. Oslo: Det Norske Samlaget (15 s.) Liberg, Caroline, Läromedelstexter i ett andraspråksperspektiv möjligheter och begränsingar i Naucler, Kerstin (red.) Symposium 2000, ett andraspråsperspektiv på lärande. Stockholm: Sigma Förlag (21 s.)

9 Lorentzen, Ruth Trøite, Datamaskin frå 1. trinn i Skjong, Synnøve (red.) GLSM. Grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring. Oslo: Det Norske Samlaget (14 s.) Løvland, Anne, Sammensatte fagtekster en multimodal utfordring? i Maagerød, Eva og Elise Seip Tønnesen, Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget (17 s.) Matre, Synnøve, Dei yngste barna og nynorsken. Om språkutvikling, språkstimulering og tidleg skriving i Nordal, Anne S. (red.) Didaktiske perspektiv på nynorskopplæring. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa (16 s.) Mortensen-Buan, Anne-Beathe, Lesestrategier og metoder. Arbeid med fagtekster i klasserommet i Maagerød, Eva og Elise Seip Tønnesen, Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget (23 s.) Roe, Astrid, Leseprøver og ulike vurderingsmåter i Roe, Astrid, Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget Sjøhelle, Dagrun Kibsgaard, Digital skriving og digitale sjangrar i Lorentzen, Ruth Trøite og Jon Smidt, Å skrive i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget (5 s.) Wiggen, Geirr, Norsk rettskriving. Hva er vanskelig for elevene, og hvilke regler bør kunne revurderes på grunnlag av praktisk-pedagogiske erfaringer? i Jahr, Ernst Håkon og Peter Trudgill (red.) Norm og variasjon utvalgte språkstudier Tromsø: Novus (16 s.) Aasen, Arne Johannes (2010). Multimodal skrivekompetanse. I Smidt, Jon (red.) (2010). Skriving i alle fag innsyn og utspill. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (18 s.) Til saman ca. 700 s. Tekstpensum Bøker Åtte nyare bøker for barn, ikkje eldre enn fem år. Av desse skal det vere med tre fagbøker, ei lærebok for barnetrinnet og ei biletbok. Nynorsk og bokmål skal vere likt representert. Minst to ikkje-europeiske forfattarar skal vere med i utvalet. Elevtekstar Fem elevtekstar frå ulike klassetrinn. Minst to tekstar skrivne av elevar frå språklege minoritetar skal vere med. Minst to av tekstane skal vere fagtekstar. Planar og rettleiingar Utdannings- og forskingsdepartementet, 2006: Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Oppdatert versjon er tilgjengeleg elektronisk på nettsidene til Utdanningsdirektoratet. Utdannings- og forskingsdepartementet, 2006: Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplan i norsk Utdannings- og forskingsdepartementet, 2007: Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Med atterhald om endring/revidering i pensumlitteraturen. Endringar vil bli gjort i samråd med studentane og under føresetnad av godkjenning frå studieleiinga.